// REFERAT // Møtedato: 25.10.2013 // Tilstede: Kirsti Stenersen, Kristine Johansen, Per Jostein Skjager, Terje Heggli, Frode Selbo, Ellen Braarud, Tormod Eriksen, Roy Harbak, Erik Eide, Hilde Hoff, Berit A. Søgård // Forfall: Terje Karlsrud, Elin Gullvåg, Lise Løkkeberg, Tonje Farstad, Birgith Berg // Referent: Berit A. Søgård Referat fra brukerråd 25.oktober 2013 1. Feriereiser, utenlandsturer. NHF ved Elin Gullvaåg har reist noen spørsmål i e-post fra 1608: Fra regelverket - under avsnitt om bil «Det er viktig å merke seg at man ikke får dekket reparasjonsutgifter på spesialutstyr mens man er i utlandet.» Hva gjør man da hvis heisen står, eller det blir problem med gass/brems? Blir man stående med alle utgifter selv, - uansett? Fra svaret ditt: Hvis heisen stopper, blir man stående med utgiftene selv: Ja. Skal det meldes fra hver gang vi drar? Ja, når det er på 1 uke. På f.eks. helgeturer/langhelg er det sjelden man får reparert uansett. Er ikke spesialutstyret på bilen (f.eks. heis) å betrakte som et hjelpemiddel? Du skriver at man på helgeturer/langturer sjelden får det reparert uansett. Realiteten er vel ofte at man må få det reparert for å komme seg hjem. Vi skjønner at man må legge ut/betale der og da, men dette blir da vel refundert på bakgrunn av kvittering? Vi skjønner også at generelle reparasjoner som alle bileiere kan komme ut for blir den enkeltes ansvar. De fleste utfordringene vil sikkert løse seg gjennom den enkeltes reiseforsikring, men også her kan det bli snakk større regninger, nettopp pga. ulike transportbehov for den enkelte, og spesialløsninger i bilen. NAV HJELPEMIDDELSENTRAL SØR-TRØNDELAG // Postadresse: Postboks 2976 Sluppen // 7438 TRONDHEIM Besøksadresse: Brøttemsveien 105 // 7072 HEIMDAL Tel: 73 43 84 00 // Faks: 72 89 80 10 www.nav.no // nav.hjelpemiddelsentral.sor-trondelag@nav.no
Når det står at man «ikke får dekket reparasjonsutgifter på spesialutstyr mens man er i utlandet», kan vel dette nettopp tolkes som at det kan bli refundert i etterkant, - som for andre hjelpemidler? NHF Sør Vest hadde også ferieinformasjon i sitt medlemsblad før sommeren. Her skriver Bente Kaldheim, rådgivning og utredning Hjelpemiddelsentralen, blant annet følgende om hjelpemidler generelt. Skulle uhellet være ute, og du har vært i kontakt med hjelpemiddelsentralen før avreise, kan du selv kontakte et lokalt verksted for å reparere skaden. Du må betale reparasjonen, men du får utgiftene refundert av hjelpemiddelsentralen. Husk kvitteringen. Når du kommer hjem, skal hjelpemiddelet sjekkes av hjelpemiddelsentralen for å sikre at reparasjonen er utført etter norske regler. Et annet spørsmål vedr registrering i forkant av reise til utlandet Her svarer du blant annet: Ja, når det er på 1 uke. Det er ikke gitt at hele kostnaden dekkes om det ikke er meldt inn i forkant. Dette henger sammen med økonomireglement. I tillegg kan det være at bruker bestiller en forholdsvis dyrere løsning enn HMS ville bestilt. Så for å unngå dette, ta kontakt i forkant. Med bakgrunn i at reisevanene for svært mange innbefatter både ovale weekender og uker utenom sommerferie, hadde det vært interessant å vite litt mer om registreringen av reiser med hjelpemidler i utlandet. Hvilke rutiner har HMS Sør-Trøndelag for registrering og ikke minst for sletting av disse opplysningene? Uansett hjelpemidlene er helt nødvendige, både hjemme og på ferie! Det er viktig med god informasjon til brukerne om deres ansvar. Og så håper vi på god kommunikasjon og samhandling med den enkelte når uhellet er ute. Diskusjon fra brukerråd: For bilområdet er regelverket litt ulikt enn for hjelpemidler for øvrig. Hovedintensjonene med å gjøre noen avklaringer er å oppfordre til å ta kontakt for å avklare om det er noe som må sjekkes vedr. hjelpemidlet før en reise for å redusere risiko for skader, og hva man gjør ved evt. behov for reparasjoner. Registrering og sletting av opplysninger: Det blir registrert som alle andre henvendelser. Det blir ikke slettet. Vi har som sentral krav til hvordan vi håndterer og arkiverer opplysninger.
NAV Hjelpemiddelsentral Sør-Trøndelag skal gå gjennom informasjon på feriereiser og utland på NAV.no og lage rutine. 2. Praksis vedr. forbruksmateriell, sykler og datahjelpemidler. Her foreligger det nå følgende avklaring til info: Forbruksmateriell sykler: Sykkel er i utgangspunktet ikke et hjelpemiddel. Det lånes som kjent likevel ut spesialsykler til barn og unge under 26 år, samt spesialsykler som alternativ til rullestol for brukere over 26 år. Spørsmålet er om bruker eller folketrygden har ansvar for innkjøp og skifte av forbruksmateriell som for eks dekk, bremser, wire o.l. Sykkel utlånes i hovedsak til brukere som ikke kan benytte sykler i vanlig handel. Utgifter til forbruksmateriell til sykler er noe brukerne derfor ville hatt i alle tilfeller, om brukerne ikke hadde lånt sykkel av folketrygden. Utgifter til innkjøp og skifte av enkelt forbruksmateriell på sykler, som standard bremser, wire, dekk o.l. dekkes derfor av den enkelte bruker. I den grad det er spesialutstyr eller annet som enten ikke er tilgjengelig i vanlig handel eller som koster uvanlig mye i forhold til vanlige deler, skiftes dette av folketrygden. Dersom bruker har unormalt hyppig utskifting av materiell som en følge av sin funksjonshemming (for eks uvanlig mye bruk av bremser), kan hjelpemiddelsentralen vurdere å dekke dette. Eventuelt kan bruker oppfordres til å søke grunnstønad til dekking av drift av tekniske hjelpemidler. Kjørehansker: Dette kan det søkes om til hjelpemiddelsentralen. Vi kan gi hansker utfra de typene som er fremforhandlet. Datahjelpemidler. Grunnregelen er at det ikke gis standard datautstyr som hjelpemiddel. Imidlertid er det gjort følgende unntak i Rundskriv til ftrl 10-7 punkt 3.4: Standard datautstyr som inngår i en hjelpemiddelløsning som er nødvendig for at medlemmet skal kunne kommunisere, vil fortsatt kunne dekkes. Det er en forutsetning at datautstyret skal benyttes i forbindelse med alternativ supplerende kommunikasjon (ASK) og at det erstatter et dyrere kommunikasjonshjelpemiddel. 3. PC og leselist til punktbrukere Bakgrunn: Henvendelse fra Norges Blindeforbund v/oddvar Øyan: Vi er kjent med at NAV Sør-Trøndelag i regelen avslår støtte til Standard datamaskin i forbindelse med en helhetlig "arbeidsstasjon" til elever i skolen som trenger leselist, skjermleser og annet utstyr for å kunne benytte punktskrift i sitt skolearbeid. Når
skole/hjem selv må skaffe datamaskina fører dette etter vår erfaring til mange uheldige konsekvenser: Ingen har et helhetlig ansvar for at hele arbeidsstasjonen fungerer sammen. Det er tilfeldig hvordan den "skaffede" pc-en er utstyrt med programvare og kapasitet for å samarbeide med skjermleserprogram og annet nødvendig programvare. Det tar lang tid før eleven kommer i gang med dataopplæring etter at vedtak er gjort. Vi er kjent med at det i rundskriv i NAV er åpnet for at NAV kan tilstå en helhetlig løsning i tilfeller der det er en krevende tilpasning. Se nedenfor for sitat fra rundskrivet. Vår erfaring gjennom mange år er at oppsett og tilpasning av en helhetlig dataløsning for en punktskriftbruker er krevende. Det at NAV tar et ansvar for et helhetlig oppsett og sikrer at utstyret fungerer når eleven mottar det er også nødvendig i en skolesituasjon. Vi ber NAV Sør- Trøndelag om å endre dagens praksis slik mange andre hjelpemiddelsentraler allerede har gjort slik at denne elevgruppen får et godt nok hjelpemiddel. Sitat fra NAVs rundskriv 04/13: Etter vedtak i Stortinget er tilskudd til standard datautstyr avviklet fra og med 1. juli 2010. Begrunnelsen er at prisene på datautstyr den siste tiden har gått ned, og at datautstyr er noe som de fleste husholdninger skaffer seg selv. Standard datautstyr kan følgelig ikke lenger anses som et spesielt hjelpemiddel. Barn under skolepliktig alder, skoleelever og personer som har fått innvilget utdanningstiltak fra NAV (tidligere yrkesrettet attføring) kan fortsatt gis utlån av ordinært datautstyr dersom krevende tilpasninger for datautstyret og hjelpemidlene gjør det mest hensiktsmessig å tilstå en totalløsning. I vurderingen av hvorvidt det kan anses å foreligge en krevende tilpasning, er det relevant å se hen til om programvaren(e) og maskinvaren må kommunisere mot hverandre. Dersom programvaren(e) og maskinvaren må kommunisere kontinuerlig for at hjelpemiddelet skal fungere etter hensikten, er dette et moment som kan tale for at det kan være hensiktsmessig å tilstå en totalløsning. Eksempler på løsninger som kan indikere en krevende tilpasning, er et behov for leselist, skjermleser/skjermstyring til syntetisk tale m.m. Vår kommentar: Det må ikke være tvil om at det sentrale for alle parter må være at bruker får en dataløsning som fungerer etter hensikten. Den enkelte fagperson på det aktuelle området må ved søknad om tilpasninger vurdere om tilpasningene er
uproblematiske å montere også på andres datamaskiner. Ved tvilstilfeller bør utlån av datamaskin være innenfor unntaksbestemmelsen. Vi mener at leselist til punktbrukere ikke setter krav til PC-løsninger utover standard løsning. Imidlertid har vi et delansvar for at bruker for en funksjonell løsning til rett tid - sammen med skole/statped og bruke. Diskusjon fra brukerrådet: Vi mener at leselist til punktbrukere ikke setter krav til PC-løsninger utover standard løsning. Det er ikke stort omfang vi snakker om, vi antar mellom 5-7 personer pr år. Vi har hatt dialog med særlig Trondheim kommune om deres ansvar for å skaffe PC. De programmene vi benytter kan brukes til de aller fleste PCèr. Vi ønsker tidlig dialog, sammen med Statped, om å finne en løsning for bruker. Midt-Norge og Nord- Norge har samme praksis som Sør-Trøndelag, og vi ser ikke grunn til å endre dagens praksis. 4. Brukermedvirkning på bilområdet Bakgrunn: Det er nå etablert 5 bilsenter nasjonalt, derav Bilsenter Midt-Norge som er lokalisert ved NAV Hjelpemiddelsentral Sør-Trøndelag. Bilsenteret vårt dekker et geografisk område som innbefatter 6 fylker. Det er en utfordring mht å sikre tilfredsstillende brukermedvirkning. På den bakgrunn har vi mottatt en henvendelse fra NHF og vi har hatt et møte for å diskutere mulige løsninger. Vi anbefaler ikke at det legges til et sentralt brukermedvirkningsråd. Det blir for lite lokalt og relevant. Det bør heller ikke legges til dagens brukerråd som vanskelig kan representere hele området. Samtidig ser vi at det er størst avstand til Sunnmørsregionen i forhold til å kunne komme seg til Trondheim. Vi foreslår å ta initiativ til en brukerkonferanse på Sunnmøre sammen med NHF. Vi lager en tydeligere veileder på nav.no i forhold til krav til gruppe 1 og gruppe 2 bil. Det kan også avholdes videokonferanser for å dekke et større område. Tema for struktur på brukermedvirkning på bilområdet tas også med i de sentrale ledermøtene. 5. Den enkelte representant som ikke kan stille til brukerråd må orientere og innkalle sin vara. 6. Spørsmål: Kan den enkelte søke selv eller må vi gå innom kommunal kontaktperson: a. Det er full adgang til å søke selv. Det er imidlertid ofte nyttig å koble på en fagperson for å sikre at det blir en fullstendig og tilstrekkelig søknad slik at den kan behandles.
Vi bytter ofte hjelpemiddel på gammelt vedtak om det er tilsvarende løsning som må byttes ut. 7. Saker til neste møte: a. Småhjelpemidler: Det som finnes i normal handel, og som ikke dekkes av NAV. b. Vi har ett møte til i 2013, 13.desember. Tema til neste gang: Vi er i gang med virksomhetsplanlegging for neste år. Hvilke områder ser brukerråd at vi bør prioritere, gjøre mer/mindre av, øke kompetanse på e.l. for 2014? Vi ønsker brukerrådets innspill i dette arbeidet. c. Referat fra nettverkssamling i NHF.