Saksframlegg ÅRSOPPGJØRET FOR 2009 Arkivsaksnr.: 10/20386 ::: Sett inn innstillingen under denne linja Forslag til innstilling: 1. Bystyret vedtar å disponere 135 millioner kroner av regnskapsmessig mindreforbruk i 2009 til å dekke resterende del av regnskapsmessig merforbruk fra 2008. 2. Bystyret vedtar å disponere 1,5 millioner kroner av regnskapsmessig mindreforbruk i 2009 til ekstraordinær overføring til Kirkelig fellesråd. Overføringen benyttes til dekning av Kirkelig fellesråds merforbruk i 2009. 3. Bystyret vedtar å avsette 4 millioner kroner av regnskapsmessig mindreforbruk i 2009 til disposisjonsfond. 4. Bystyret godkjenner Trondheim kommunes årsregnskap, inkludert regnskap for lånefondet, for 2009. 5. Bystyret godkjenner rådmannens årsberetning for 2009 (en del av årsrapporten). 6. Bystyret tar rådmannens årsrapport for 2009 til orientering. 7. Bystyret tar rådmannens årsberetning om Trondheim kommunale kraftfond for 2009 til orientering. ::: Sett inn innstillingen over denne linja... Sett inn saksutredningen under denne linja 1 Behandling av årsregnskap og årsberetning for 2009 Kommuneloven gir bestemmelser om kommunens økonomiforvaltning. Årsoppgjørsdokumentene for Trondheim kommune er utarbeidet i henhold til bestemmelsene i kommuneloven, forskrifter til kommuneloven og Trondheim kommunes økonomireglement. Kommunens plikt til å utarbeide årsregnskap og årsberetning følger av kommuneloven 48, nr.1. Årsregnskapet og årsberetningen skal vedtas av kommunestyret senest seks måneder etter regnskapsårets slutt. I henhold til bestemmelsene i, Forskrift om årsregnskap og årsberetning, utarbeider rådmannen årsberetningen, og fremmer denne for bystyret. Årsberetningen skal foreligge til behandling i bystyret samtidig med at årsregnskapet skal behandles. Årsberetningen inngår som en del av kommunens samlede Saksfremlegg - arkivsak 10/20386 1
årsrapport. Årsoppgjøret for Trondheim kommune består av dokumentene: Årsregnskap: Drift-, investerings- og balanseregnskap, regnskap for lånefondet, noter i henhold til god kommunal regnskapsskikk med mer (vedlegg 1). Årsrapport, inkludert årsberetning: Vurderinger av finansielle forhold, kommentarer til regnskapet, en vurdering av vesentlige avvik mellom budsjett og regnskap og en redegjørelse for aktivitet og oppnådde resultater på tjenesteområdene (vedlegg 2). Årsberetning for Trondheim kommunale kraftfond (vedlegg 3). Statusrapport investeringer 3. tertial 2009 (vedlegg 4) Kommunen skal avlegge regnskap innen 15. februar året etter regnskapsåret. Årsberetningen skal avgis av rådmannen uten ugrunnet opphold innen 31. mars året etter regnskapsåret. Årsberetningen skal oversendes kontrollkomiteen før denne avgir uttalelse til årsregnskapet. Revisor skal for hvert regnskapsår avgi revisjonsberetning til bystyret. Revisor skal senest to måneder etter at regnskapet er avlagt oversende kopi av revisjonsberetningen til formannskap og kontrollkomite. Kontrollkomiteen skal avgi uttalelse om årsregnskapet til kommunestyret før årsregnskapet vedtas. Kopi av uttalelsen fra kontrollkomiteen skal være formannskapet i hende før formannskapet avgir innstilling til bystyret. 2 Årsregnskapet for 2009 Driftsregnskapet for 2009 er avlagt med et regnskapsmessig mindreforbruk på 140,5 millioner kroner. I tabell 1 vises vesentlige avvik mellom budsjett og regnskap for 2009. Tabell 1 Regnskapsresultat 2009. Avvikskomponenter. Tall i millioner kroner Regnskapselement Avvik 2009 Tjenesteområdene 86,5 Skatt, statlige tilskudd, eiendomsskatt og momskompensasjon -2,8 Kapitalutgifter, renteinntekter, utbytte og tilskudd kapitalutg. -46,7 Div. inntekter og utgifter, pensjon 45,7 Annet (avsetninger VARFS, overføring investeringer mm.) -27,5 Regnskapsresultat før ekstraordinært uttak fra kraftfond 55,3 Uttak fra kraftfondet utover budsjett 85,2 Regnskapsmessig resultat 140,5 Tjenesteområdenes økonomiske rammer ble redusert i to omganger i 2009. I Formannskapssak 09/09 om implementering av effektiviseringskrav på 65,8 millioner kroner ble det blant annet vedtatt å inndra priskompensasjonen for 2009. I Bystyresak 37/09 om revidert budsjett ble rammene kuttet ytterligere. Til sammen gjorde disse to sakene at tjenesteområdenes rammer ble strammet inn med 66 millioner kroner. Kravene til økonomistyringen på tjenesteområdene ble samtidig skjerpet i 2009. Det ble blant annet innført krav om månedlig økonomirapportering fra enhetene til rådmannen. I lys av dette må et positivt resultat for tjenesteområdene på 86,5 millioner kroner betraktes som svært positivt. Dette medfører blant annet at en rekke enheter får plusset på sine budsjetter i 2010 på bakgrunn av reglementet for påplussing og inntrekk. Saksfremlegg - arkivsak 10/20386 2
Til sammen tilbakeføres 32 millioner kroner i 2010. Tjenesteområdenes forbruk i forhold til budsjett omtales i årsrapporten under hvert enkelt tjenesteområde. Kommunens skatteinntekter, rammeoverføring fra staten og eiendomsskatt ble omtrent som budsjettert. I statsbudsjettet for 2010 vedtok Stortinget en regelendring som medførte lavere inntekter fra tilskuddet for ressurskrevende tjenester allerede i 2009. Men høyere tilskudd til flyktninger medførte at man totalt ikke fikk en større inntektssvikt enn knappe 3 millioner kroner totalt sett på disse frie inntektene. Kapitalutgiftene ble i sum 46,7 mill kr høyere enn budsjettert. Renteutgiftene, fratrukket renteutgifter på VAR-området og rentekompensasjonsområdene, fikk et merforbruk på 39 millioner kroner. Hovedårsaken til dette var at renteutgiftene ikke ble like mye redusert som forventet i forbindelse med revidert budsjett. Også avdragene ble høyere enn budsjettert. I budsjettet er det lagt til grunn minsteavdrag for kommunen, det ble betalt avdrag som overstiger dette med om lag 30 millioner kroner. Årsaken til dette er at man ikke klarte å justere avdragene ned mot det beregnede minsteavdraget. En del av dette veies opp med merinntekter på kommunens likvide midler, byggelån og fra kraftfondet. På kapitlet for diverse inntekter og utgifter budsjetteres i all hovedsak pensjonskostnader, samt feriepenger på sykepengerefusjoner. Pensjonskostnadene ble 26,7 millioner kroner lavere enn budsjettert. Kostnadene for AFP-ordningene ble også noe lavere enn budsjettert. Samlet sett ble pensjonskostnadene om lag 30 millioner kroner lavere enn budsjettert. Feriepenger av sykepengefusjoner blir inntektsført her, og ble 8 millioner kroner høyere enn forventet. Under Annet er bl.a. utbetalingene til erstatninger for tidligere barnevernsbarn regnskapsført. Totale erstatninger ble ved regnskapsavleggelsen 5 millioner kroner lavere enn tidligere avsatte beløp. En presisering av regnskapsforskriften i 2008 gjorde det klart at det ikke var lov til å ha negative selvkostfond stående uoppgjort ved regnskapsslutt. Presiseringen medførte at man i 2009 måtte belaste regnskapet med 30 millioner kroner mer enn budsjettert. Det henvises til punkt tre nedenfor vedrørende omtale av Trondheim kommunale kraftfond. Investeringsregnskapet for 2009 er avlagt i balanse etter at det er disponert 48,3 millioner kroner fra et ubundet investeringsfond. En vesentlig årsak til at det ble behov for å saldere investeringsregnskapet med midler fra et ubundet investeringsfond var lavere inntekter fra salg av eiendom enn budsjettert. Holtermannsveien 1 (TEAB) ble ikke avhendet som forutsatt i 2009. Salget ble først realisert i 2010. Som vedlegg til denne saken følger statusrapport for investeringer etter 3. tertial 2009. I rapporten redegjøres det for økonomisk status og fremdrift for prosjektene innenfor investeringsområdene. Trondheim kommunerevisjon har oppsummert årets regnskapsrevisjon av kommuneregnskapet i rapport 06/2010 R, Revisjonsrapport Trondheim kommunes årsregnskap. Rapporten beskriver forhold som er kommentert i selve revisjonsberetningen og i tillegg rapporteres det om forhold som ikke er omtalt i selve revisjonsberetningen. Sistnevnte er delt i to; pliktig rapportering nummerert brev og andre forhold. Trondheim kommunerevisjon har gitt rådmannen frist til 1. september 2010 for å gi tilbakemelding på rapport 06/2010. Saksfremlegg - arkivsak 10/20386 3
3 Trondheim kommunale kraftfond I 2009 ble resultatet i kraftfondet positivt med 426,1 millioner kroner 1, eller en nominell avkastning på 7,5 prosent. Fondet har gjennom resultatet for 2009 dekket inn underskuddet fra 2008, gitt utbytte i henhold til forutsetningene i Trondheim kommunes driftsbudsjett samt styrket bufferkapitalen i fondet med om lag 40 millioner kroner. I forbindelse med offentliggjøringen av regnskapet for 2009, redegjorde jeg i et eget notat datert 15.2.2010 til formannskapet om et resultat på 450 millioner kroner eller om lag 7,9 prosent for fondet i 2009. Trondheim kommunerevisjon har gjennom sin revisjon av regnskapet for 2009 påpekt en manglende nedjustering i henhold til laveste verdis prinsipp av posten Viking Venture II, fra kostpris på 42,5 millioner kroner til markedsverdi på om lag 21,5 millioner kroner. Jeg har med bakgrunn i revisjonens innvendinger redusert verdien av allokeringen med om lag 21 millioner kroner i 2009, sammenliknet med den foreløpige orienteringen til formannskapet 16.2.2010, med konsekvens tilsvarende mindre avkastning i 2009 og mindre avsetning til bufferkapital i fondet. Det endelige resultatet i TKK for 2009 og disponeringen av dette fremgår av tabell 1 nedenfor. Tabell 2 Resultat og resultatdisponering 2009. Tall i millioner kroner Avkastning 2009 429,3 Overskuddsanvendelse 1) Driftsutgifter KPI-avsetning 2) Tilførsel bykassen Tilførsel til bykassen utover budsjett Tilført bufferkapital 3,2 127,1 173,1 85,2 40,5 Sum disponering 429,3 1) Jf vedtektenes punkt 6.1 2) KPI-avsetning til grunnkapital, bufferkapital, andre fond 2009 var et år preget av god avkastning i aksjemarkedet, et gjennomgående lavt rentenivå og en reduksjon i kredittpåslagene. Uroen i finansmarkedene var mindre fremtredende enn i 2008, men fortsatt med periodevise tilbakeslag. TKKs plasseringer i Obligasjonsforetak III AS og Obligasjonsforetak V AS vurderes fortsatt som meget risikofylte. Disse allokeringene er bokført som anleggsmidler og rapportert som rentebærende obligasjoner fram til årsskiftet 2009/2010. Avkastning for 2009 har tilført kommunens drift 173,1 millioner kroner. Dette i tråd med forutsetningen i budsjettet for 2009. Det er videre tilført bykassen 85,2 millioner kroner utover det som var forutsatt i budsjett 2009. Beløpet samsvarer med nettotapet i kraftfondet i 2008. Dette beløpet inngår som en andel av det totale mindreforbruket i 2009 på 140,5 millioner kroner for Trondheim kommune. Bufferkapitalen er redusert fra 443 millioner kroner i 2007 til 76 millioner kroner i 2009. Dette skyldes en samlet regnskapsmessig nedskrivning av obligasjonsforetakene med 315 millioner kroner over to år og dekning av KPI-avsetning for å beholde realverdien av fondet i underskuddsåret 2008. Av avkastningen i 2009 er vel 40 millioner avsatt til styrking av bufferkapitalen. TKK hadde ved utgangen av 2009 en samlet verdi på 5 835,4 millioner kroner. Tilsvarende verdi ved utgangen av 2008 var på 5 712,3 millioner kroner. 1 Samlet avkastning korrigert for driftsutgifter på til sammen 3,2 millioner kroner, jf. tabell 1 Saksfremlegg - arkivsak 10/20386 4
Det henvises til vedlagte årsberetning for TKK om ytterligere informasjon. 3 Disponering av regnskapsmessig mindreforbruk Rådmannen foreslår at det regnskapsmessige mindreforbruket i 2009 på 140,5 millioner disponeres slik: 1. Inndekning av det resterende regnskapsmessige merforbruket fra 2008 på 135 millioner kroner. 2. Ekstraordinær overføring til Kirkelig fellesråd på 1,5 millioner kroner til dekning av merforbruk i årsregnskapet for 2009 3. Avsetning til disposisjonsfond på 4 millioner kroner. Trondheim kommune hadde et regnskapsmessig merforbruk på 208 millioner kroner i 2008. Det ble opprinnelig lagt til grunn at 73 millioner kroner skulle dekkes inn i 2009, og 135 millioner kroner i 2010. Planen for inndekning i 2009 er fulgt og det er utgiftsført 73 millioner i regnskapet for 2009. Rådmannen mener det er hensiktsmessige å anvende det regnskapsmessige mindreforbruket i 2009 til å dekke inn resterende merforbruk fra 2008. Det er vesentlig at en slik disponering av overskuddet ikke bidrar til økt press i driftsøkonomien, men støtter opp under å trygge en sunn langsiktig økonomisk utvikling i kommunen. Kirkelig fellesråd har i brev til rådmannen gjort rede for den økonomiske situasjonen og søker om ekstraordinær støtte på 1,5 millioner kroner. Kirkelig fellesråd har avlagt et regnskap for 2009 med et merforbruk på kroner 1 483 830. I brevet presiseres det at det reelle resultatet i 2009 var på om lag 2,5 millioner kroner. Deler av dette er delvis dekt gjennom bruk av tidligere års overskudd og bruk av ubundne fondsmidler. Det vises i brevet til flere forhold som har bidratt til at man har havnet i et økonomisk uføre. Det anføres blant annet at: budsjettene for både 2008 og 2009 var ikke realistiske i forhold til inntektsforventninger og utgiftsrealiteter. Konkret vises det til at flyttingen til Munkegata 6 i 2009 har gitt vesentlige merutgifter og at pris- og lønnsveksten ble større i 2009 enn det man fikk kompensert. Søm følge av det negative resultatet i 2009 har Kirkelig fellesråd et likviditetsmessig problem. For å ha tilstrekkelig midler til å dekke de løpende utgifter har de i begynnelsen av 2010 vært avhengig av tilførsel av midler fra kommunen på forskudd. Ut fra rådmannens vurdering er den økonomiske situasjonen i Kirkelig fellesråd alvorlig. Kommunen vil gjennom et ekstraordinært bidrag på 1,5 millioner kroner bidra til at de kortsiktig kommer ut av et økonomisk uføre. Det vesentlige er imidlertid at Kirkelig Fellesråd selv iverksetter nødvendige styringsmessige og strukturelle tiltak for å få orden på økonomien. Søknaden Kirkelig fellesråd har sendt til rådmannen vitner om at denne prosessen er i gang. Rådmannen foreslår at den resterende andelen av mindreforbruket i 2009 på 4 millioner kroner avsettes til disposisjonsfond og at dette bidrar til finansiering og reetablering av etterskuddsmodell for uttak av utbytte fra kraftfondet. Saksfremlegg - arkivsak 10/20386 5
En etterskuddsmodell medfører at avkastningen fra kraftfondet settes av på et disposisjonsfond, og benyttes først året etterpå. Fordelen med denne modellen er at man får mer forutsigbare rammebetingelser for den kommunale tjenesteproduksjonen. Det henvises til saken om regnskapssituasjonen etter 1. tertial 2010, som også behandles av bystyret i juni, for mer utførlig informasjon om etterskuddsmodell for uttak fra kraftfondet. Rådmannen i Trondheim, 12.5.2010 Carl-Jakob Midttun kommunaldirektør Hans Ole Rolfsen rådgiver Elektronisk dokumentert godkjenning uten underskrift Vedlegg: Årsrapport 2009, årsregnskap 2009, årsberetning Trondheim kommunale kraftfond 2009, statusrapport investeringer 3. tertial 2009... Sett inn saksutredningen over denne linja Saksfremlegg - arkivsak 10/20386 6