Alternativ behandling i praksis

Kapittel 7 Alternativ behandling i praksis Dette kapitlet kunne ha blitt til flere bøker, og jeg har vært nødt til å velge noen få tilnærminger for å illustrere hvordan metodene kan brukes i praksis og supplere vanlig behandling innenfor helsevesenets rammer. For mer informasjon viser jeg til til de mange selvhjelpsbøkene på markedet og til bøker om hvordan vanlige komplementære metoder kan brukes. De temaene jeg har valgt ut til dette kapitlet, er de jeg oftest har fått spørsmål om av helsearbeidere, pasienter og pårørende. Jeg har lagt vekt på å gi en grunnforståelse og vise enkelt gjennomførbare tiltak hjelp til selvhjelp. I tillegg får du som har kjøpt boken, tilgang til en jevnlig oppdatert database der jeg samler viten om praktiske, enkle og trygge selvhjelpsmetoder. Du kommer inn i databasen via Fagbokforlagets hjemmesider, www.fagbokforlaget.no/myskja, eller www.livshjelp.no (klikk på ikonet På vei mot en integrert medisin). Bruk koden som står på baksiden av boken. Hvordan styrke vår selvhelbredende evne? Jeg har sett mange kronisk syke lete etter det ene som kan ta bort alle deres plager, enten det er en naturterapeut, et urtepreparat fra et fremmed land, en vaksine utviklet på et kreftsykehus, en omreisende healer eller en ny diett. Det er en forlokkende tanke. Visesangeren Leonard Cohen har uttrykt den i en verselinje: «looking for the card that is so high and wild, he ll never need to deal another» En av mine pasienter, Maren, som lette i alternativmedisinens jungel etter noe som kunne hjelpe mot hennes kroniske utmattelse, sa det slik: Jeg er overbevist om at hvis jeg bare kan finne dette ene som går til roten, som finner sakens kjerne, da vil alle mine plager forsvinne på et øyeblikk. Hun har et poeng: Mye av det vi driver med, både i helsevesenet og i alternative terapimiljøer, er i stor grad symptombehandling. Hvis vi kan finne årsaken til et problem, vil vi ha helt andre muligheter til å helbrede. Likevel vil jeg hevde at de tilfriskningene jeg faktisk har sett ved alternativ behandling gjen-

nom årene, har vært preget av at pasientene gjorde flere riktige valg over tid, snarere enn av et momentant mirakel. Da jeg traff Maren igjen tjue år etter vår første kontakt, hadde hun fortsatt ikke funnet det eneste ene som kunne helbrede. Jeg tenkte at dersom hun hadde villet følge ett selvhelbredelsesprogram, dag for dag gjennom tjue år, ville nok utsiktene til bedring vært større. De som har lyktes i å bedre helsen sin, har som regel gjort noe med kostholdet, med bruken av kroppen, med livsvanene, med arbeidssituasjonen, med de nære relasjonene, med selvbildet, med troen sin. Ofte har de fulgt terapeuter og terapier over tid, etter en indre rød tråd som kan være vanskelig for andre å følge. Én har sluttet i jobben, fulgt de gamle inkaenes helbredelsesritualer, brutt ut av ekteskapet og blitt healer. En annen har fordypet sitt forhold til jobben og familien, lært å ta bedre vare på seg selv og nyte livet. En tredje har sluttet å røyke og begynt å spise grønnsaker. Fellesnevneren er at de reduserer helseskadelige faktorer og foretar helsefremmende valg som varer over tid. La oss derfor se nærmere på noen områder der du kan arbeide med selvhelbredelse. Ernæring som terapi Det er økende holdepunkter for at vi i mange tilfeller kan forebygge sykdom ved å endre ernæringsvanene våre. Et grunnspørsmål for temaet i denne boken er følgende: Er det forskjell på alternativ og konvensjonell ernæringsveiledning? For noen tiår siden var svaret definitivt ja. Helsevesenets interesse for ernæring var generelt lav. De få kostrådene vi lærte i løpet av medisinerstudiet, var basert på kalorier og tilstrekkelig tilførsel av proteiner, fett og karbohydrater. I de alternative miljøene jeg møtte, var det råkost og vegetarianisme som gjaldt den generelle holdningen var preget av skepsis mot alt som ikke var «naturlig». Forskjellene har blitt mindre det siste tiåret. Medisinen har fått større forståelse for den helsemessige betydningen av våre kostholdsvalg, og nyere ernæringsforskning har bekreftet de fleste av helsepåstandene til helsekostprofeter som Bircher-Benner, 1 Vogel, 2 Nolfi 3 og Waerland, 4 samtidig har mange alternative kostholdsretninger har blitt mer liberale overfor inntak av animalsk protein. Nyere kostholdsretninger som Atkins-dietten, 5 steinalderdietten, 6 blodtypedietten 7 og kosthold basert på glykemisk indeks 8 er verken konvensjonelle eller alternative. De bryter med etablert viten og konvensjonelle anbefalinger, men bygger likevel på forskning snarere enn personlige erfaringer, slik den tidligere helsekostbølgen stort sett gjorde. Det er likevel mulig å skissere noen forskjeller:

1. Tilsetningsstoffer. Alternative miljøer er generelt skeptiske til alle syntetiske eller fabrikkframstilte tilsetningsstoffer, 9 mens ernæringsveiledere i helsevesenet har en mer pragmatisk holdning. Det samme gjelder genmanipulert mat: Alternative miljøer avviser lettere slik mat kategorisk. I helsevesenet anbefaler ernæringsveiledere gjerne lettprodukter til diabetikere og overvektige. Alternative ernæringskretser er preget av skepsis til hvordan de kunstige søtningsmidlene oppfører seg i kroppen, og fraråder alle typer kunstige søtstoffer. 2. Gjærbakst. Alternative kretser har generelt vært skeptiske til alt som er laget av hvitt mel og gjær, mens helsevesenet mener at små mengder av dette er noe de fleste bør kunne unne seg. I min egen praksis har jeg lagt merke til at de fleste pasienter som har vært hos naturterapeuter, har fått råd om å unngå hvitt mel, sukker og gjærbakst. Vanlige ernæringsveiledere er generelt mer positivt innstilte til brødmat enn naturterapeuter er. 10 3. Melkeprodukter. I det norske helsevesenet har melkeprodukter vært regnet som en del av sikringskosten. I alternative kretser har anbefalinger om å kutte ut alle melkeprodukter blitt stadig vanligere. Jeg har det siste tiåret merket at så å si alle med mageplager og barn med allergier og andre kroniske plager blir anbefalt å utelate alle melkeprodukter i tillegg til gjærbakst/brødmat. Dietetikere mener at dette blir for drastisk der ikke laktoseintoleranse eller allergi mot kasein er sikkert fastslått, mens mange alternative terapeuter hevder at en slik kostrestriksjon er en forutsetning for å få tilfriskning over tid. 11 4. Animalske proteiner. Vanlige dietetikere tilrår at de fleste bør spise rikelig med fisk og kjøtt i variasjon og i moderate mengder. Alternativmiljøet deler seg til en viss grad i to: vegetarianere og kjøttetere. De fleste vegetarianere jeg har truffet i det alternative miljøet, har en blandet begrunnelse for sitt valg, og ofte spiller etikk og økologi en større rolle enn helse. Kjøtteterene mener at vi er genetisk bestemt til å være jegere, samt at animalske proteiner er de mest høyverdige og derfor knapt kan erstattes av plantekilder. Nylig traff jeg en pasient som hadde vært hos en alternativ terapeut og fått anbefalt å spise en pakke bacon til frokost hver dag for å rette opp blodsukkeret. Et slikt råd ville vært utenkelig i alternative kretser for bare få år siden og er fortsatt en sjeldenhet. 5. Vekt på spesielle matslag. Hvetegress, spirede frø, misosuppe og japanske sjøgrønnsaker har i mange år vært kjennetegn på tilknytning til alternative miljøer. Den dag i dag er «levende føde» basert på spirede frø og korn en hjørnestein i toneangivende alternative helsekurer. 12 I vanlig ernæringsveiledning er anbefalingene av mer generell art, med vekt på balanse mellom ulike matslag. 13 6. Vekt på restriktive dietter. Når det gjelder kostveiledning, forordner alternative terapeuter oftere dietter med restriksjon på en del matvarer, mens dietetikere i helsevesenet legger mer vekt på å finne mat som smaker og skaper nytelse, i tillegg til å være «sunn». Denne forskjellen kommer i min erfaring særlig til syne i kostveiledningen av kreftpasienter. 14

7. Spesialisering på kliniske problemstillinger. Blant alternative behandlere kan vi se en økende tendens til spesialisering innenfor ernæringsveiledning. Noen eksempler på særlig aktuelle problemstillinger er matvareallergi og -intoleranse, tarmfloraforstyrrelser/candidasyndrom og blodsukkerproblemer. I helsevesenet er slik spesialisering mindre vanlig og knyttet til spesielle sykdommer som diabetes og urinsyregikt. 8. Typebaserte dietter: I gamle høykulturers medisin, som den indiske og kinesiske, var dietter basert på ulike konstitusjonstyper en del av behandling og forebyggende medisin. Slike typebaserte dietter har fått et nytt oppsving i alternative kretser de siste tiårene. Dels har urgamle indiske og japanskkinesiske retninger som ayurveda og makrobiotikk fått en renessanse, dels har nyutviklede systemer som blodtypedietten fått stor betydning. Innen vanlige ernæringsfysiologiske fagkretser er det generelt liten forståelse for slike typebaserte kosthold. 9. Utheving av enkelte elementer i kostholdsbalansen. Et eksempel her er blodsukkerbalansen, som er en viktig del av vår appetittregulering og vårt instinkt for føde. Alternative miljøer har vært opptatt av svingende blodsukker fra 1970-tallet. Kostanbefalingene har hele tiden dreid seg om matvarer som i minst mulig grad skaper svingende blodsukker, som animalske proteiner, bønner og linser. De siste årene har disse retningene fått et mer vitenskapelig skjær gjennom innføringen av begrepet glykemisk indeks, et mål som opprinnelig ble utviklet for å hjelpe diabetikere til å vurdere ulike matvarer i kostholdet sitt. Konvensjonell medisinsk forskning er ikke avvisende til teorien, men mener at mange alternative behandlere trekker for sterke og ekstreme konklusjoner med tanke på det daglige kostholdet. 15 10. Vekt på spesielle balanser. Syre base-balansen og pluss minus-balansen (etter den danske ernæringsveilederen Julia Vøldan) er sentrale kompetanseområder for mange alternativt orienterte kostveiledere. 16. Konvensjonell ernæringsveiledning stiller seg avvisende til betydningen av slike balanser i et helsefremmende kosthold. Noen grunnprinsipper for et helsefremmende kosthold er det imidlertid stor grad av enighet om: lokalt dyrkede grønnsaker i variasjon bær, urter, planter og røtter som vokser i det geografiske nærområdet fullkornsprodukter som ris, hirse, spelt, havre og bokhvete i individuelt tilpassede mengder riktig fett (olivenolje og andre uraffinerte oljer, marine oljer) høykvalitets proteiner (nøtter, frø, bønner, linser, fisk, kjøtt, egg i moderasjon og variasjon, ut fra konstitusjon og overbevisning)

sjøgrønnsaker (tang og tare) frukt etter årstid og lokalt dyrket, tørket frukt, honning og malt som søtstoffer melkeprodukter i moderasjon, helst kefir/yoghurt syltede grønnsaker som surkål, umeboshi og pickles urter til krydder og te (stort fagområde i seg selv) Det går an å sette sammen et kosthold som inneholder store mengder «næringsbomber»; supermat som kan bidra til å forebygge sykdom, og som er gunstig å få i seg når sykdom rammer. Eksempler er: spirer av alfalfafrø (spirede frø, rå grønnsaker, rå frukt og frø inneholder levende enzymer, som er viktige for maksimalt næringsopptak og god helse) spirer av mungbønner, mungbønner, gresskarfrø avokado, squash (svært basisk), tomat, brønnkarse, artisjokk, aubergine tang og andre sjøgrønnsaker tomater, stangselleri, reddiker, gulrot, sellerirot, persille, fennikel, paprika hvitløk, løk, vårløk, purre, gressløk asparges, nesle, karse, lakrisrot, pastinakk rødbeter (generelt er alle grønnsaker med gilde farger noe av det beste du kan få i deg, så lenge du tåler det) grønnsaker i korsblomstfamilien, som kål, blomkål, spisskål, rødkål, grønnkål, rosenkål og brokkoli andre bladgrønnsaker, som kruspersille, spinat, salat, rød og grønn salat soyaprodukter, som soyamelk, soyabønner, tofu og røde, gule og grønne linser havrekli, riskli, hirse, bokhvete, kikerter, brun ris, villris, havre valnøtter, mandler, kokosnøtt, solsikkefrø, sesamfrø pærer, granateple, epler, kiwi, aprikoser, ananas, papaya, rød grapefrukt, lime, mango, fersken, druer, svisker

bringebær, blåbær, bjørnebær, solbær, nyper shiitake-sopp, spirulina, sopp, oliven oljer fra fet fisk, som laks (ikke oppdrett), sild og makrell planteoljer, som olivenolje, linfrøolje og rapsolje saue- og viltkjøtt, kylling (obs: levekår), egg (obs: levekår) krydderurter, som rosmarin, timian, oregano, basilikum, karri, paprika, gurkemeie, nellik, kardemomme, kajennepepper, chilipepper, kanel, koriander, spisskarve, ingefær, muskatblomme og pepperkorn kefir og andre melkesyregjærede matslag Hva du bør unngå De følgende er suspekte, potensielt eller faktisk helseskadelige stoffer. Unngå å utsette deg for dem i den grad du kan. tobakksrøyk petrokjemiske forbindelser preserverende nitrater i bacon, pølser og andre ferdigvarer kraftig røkt fisk eller kjøtt fett som har vært oppvarmet til høye temperaturer (150 ºC) mettet fett i store mengder rester av pesticider og insektmidler forkullet kjøtt mugg på nøtter og korn røntgenstråler solbestråling rusmidler

«Fy-mat» Er det mat du ikke bør spise? Er du en «kakemons», kan du sikkert ha mye glede av å unne deg en liten godbit i ny og ne, særlig hvis du sliter med vekttap og redusert matlyst. Vær imidlertid klar over at alle produkter med hvitt mel og hvitt sukker loff, søte kaker, polert ris er matsorter med liten næringsverdi. De tar opp plass i kostholdet ditt som kunne vært brukt til verdifulle næringsstoffer. Hvitt sukker har flere negative virkninger på kroppen, og vi får uansett rikelig med sukkerstoffer i kostholdet dersom vi spiser et variert utvalg frukt. Er du en «søtmons», vil honning og tørkede frukter gi mye av den samme effekten som sukker og samtidig gi deg en rekke næringsstoffer som sukkeret mangler. Generelt er mat i mest mulig naturlig tilstand bedre enn overbehandlet mat og ferdigmat, i og med at vi er usikre på helsevirkningen av en rekke stoffer som brukes i tilberedningen av ferdigmat. Her er en oversikt over mat som bør brukes i mindre mengder, reduseres eller ved medisinsk kosthold utelates helt: raffinert sukker i enhver form raffinert mel som hvitt mel og gjærprodukter pasteuriserte og homogeniserte melkeprodukter, unntatt kefir og yoghurt kunstige søtningsmidler og alt som inneholder slike (lett-leskedrikker) kaffe, svart te, alkohol og andre stimulantia raffinert salt sterke krydderier syntetiske oljer og fettstoffer som margarin frityrstekt mat dypfrossen, mikrobølgeoppvarmet og industrielt framstilt ferdigmat Kosttilskudd Skal, skal ikke Mange opplever forvirring rundt spørsmålet om de skal ta tilskudd eller ikke. Noen mener at vi bør ta vitamin- og mineraltilskudd, uavhengig av om det foreligger definerte mangeltilstander. 17 Andre mener at de færreste trenger det, i og med at vi ikke vet sikket hvor stort vårt daglige behov er, og om vi

får tilført tilstrekkelig vitaminer og mineraler på annet vis. 18 De senere årene har også medisinske fagmiljøer dreid i retning av større aksept av en mulig helsegevinst for kosttilskudd også til friske. 19 Det er mulig å måle nivåene av noen få stoffer som jern og vitamin B12 i kroppen ellers er vi henvist til en skjønnsmessig vurdering. Mange naturmedisinere undersøker mineralbalansen ved hjelp av en håranalyse eller spektralanalyse, urinprøver eller hudprøver. Som oftest blir prøvene sendt til laboratorier i utlandet. Slike prøver er sannsynligvis blitt stadig mer pålitelige, i tråd med vår økende viten om kroppens ernæringstilstand og den teknologiske utviklingen. Men per i dag er de fortsatt ikke kvalitetssikret, de er generelt kostbare, og det er usikkert om de munner ut i kliniske råd som er pålitelige nok. Likevel er det grunn til å håpe at slike undersøkelser av ernæringsstatus blir en del av standardscreeningen av pasienter med en rekke typer plager i nær framtid. Et eksempel på nytteverdien av slik screening finner vi i professor Karl Reichelts screening av peptider i urinen, 20 som gjør det mulig å avdekke tilfeller av psykiske lidelser som skyldes intoleranse for visse mel- eller melkeprodukter (glutenallergi). 21 Det er viktig å poengtere at vitaminer og mineraler slik de naturlig forekommer i mat, er lettere tilgjengelige for kroppen og gir mindre risiko for overdosering eller forgiftning enn syntetiske vitaminer og mineraler. Det er også mulig å legge opp kostholdet slik at du får i deg en rekke matvarer som også kan fungere som tilskudd. Det gjelder for eksempel aloe vera som drikke, hvitløk i alle former, blåbær og nyper, rødbetsaft, gulrotsaft, druesaft, grønn te, gul te (en japansk blanding som fås i helsekostbutikker) og en rekke urter med særlig høyt antioksidantinnhold. Hvis du samtidig sørger for å få i deg fiskeoljer gjennom kost eller som tilskudd og rikelig med bladgrønt, er du godt dekket med tanke på mulige vitamin- og mineralmangler. Det viktigste med en slik tilnærming er at du gjennom denne «kraftmaten» får i deg en rekke mikronæringsstoffer i balansert sammensetning som gir mer enn om du tar noen få vitaminer og mineraler ut av basiskostholdet. Et eksempel på det sistnevnte er bruk av betakaroten fra gulrøtter i kreftbehandling: Mange kreftpasienter har fått betakaroten som tilskudd i kjempedoser. De senere årene har det imidlertid kommet undersøkelser som tyder på at tilskudd av betakaroten i høye doser kan øke risikoen for enkelte kreftformer, samt at det finnes andre stoffer i den samme gruppen karotenoidene som sannsynligvis er mer effektive krefthemmere enn betakaroten. 22 Spørsmålet er likevel om et ekstra inntak kan gi en tilleggsgevinst. Mange kreftleger fraråder inntak av vitaminer og mineraler under aktiv behandling, andre mener at tilskudd av visse vitaminer og mineraler kan være gunstig ved stråling og kjemoterapi. Professor Kedar Prasad har samlet forskningen på dette området og hevder at det er holdepunkter for at inntak av antioksidanter under aktiv kreftbehandling både kan forbedre resultatet av behandlingen og minske risikoen for bivirkninger. 23 Dette understøttes av en studie fra 2007 som viste at tilskudd med blåbær økte virkningen av den vanlig brukte cellegiften 5-FU og reduserte bivirkningene, også på cellene i kroppens forsvarssystem. 24

Kan kosttilskudd påvirke forløpet av sykdommer? Dette er et område det forskes intenst på. Spørsmålet er et av de mest kontroversielle i debatten om KAM, og det mange pasienter og pårørende er aller mest interessert i. Derfor ville det kreve en egen bok å gå skikkelig gjennom alle aktuelle tilskudd samt den dokumentasjon og de erfaringer som finnes. I utgangspunktet skal vi få i oss de næringsstoffene vi trenger, gjennom kosten. Innholdet av mikronæringsstoffer i kosten er imidlertid blitt fattigere i den industrialiserte verden, sannsynligvis på grunn av ensidig drift av jorden. Dermed får vi i oss tilstrekkelig av noen næringsstoffer og mindre av andre. Eksempelvis vet vi at selen er et av de mineralene som har antioksidant virkning og kan virke forebyggende ved flere kreftformer. Innholdet av selen i jordsmonnet varierer betydelig fra region til region, slik at korn som er dyrket i ett geografisk område, kan gi mye selen, mens korn dyrket i selenfattig jordsmonn, kan ha lavere innhold. De skandinaviske landene har selenfattig jord, men vi har trolig klart å opprettholde en god balanse ved å spise mye fisk (rik på selen) opp gjennom tidene. I moderne tid har vi imidlertid fjernet oss mer fra en slik naturlig balanse og må kanskje sørge for økt tilførsel gjennom tilskudd. Noe som taler for bruk av tilskudd, er det reduserte matinntaket som vår stillesittende livsstil fører med seg. Det samlede kaloriinntaket vårt er blitt betraktelig redusert de siste tiårene. En kroppsarbeider kan daglig ta inn opptil 5000 kilokalorier gjennom kosten for å holde vekten, mens en bilkjørende kontorfunksjonær kan ha behov for mindre enn 2500 kilokalorier per dag. En kreftpasient som orker lite og sliter med matlysten, vil kunne ligge enda lavere. I en slik situasjon blir det en utfordring å få i oss de næringsstoffene vi trenger gjennom kosten. Klarer du å få i deg ikke bare de anbefalte «fem om dagen», men «ni om dagen», som er den nye anbefalingen, tar inn høykvalitets proteiner som soya, fjærkre og viltkjøtt og i tillegg får i deg godt fett som olivenolje og fiskeolje, har du sannsynligvis et minimalt behov for tilskudd. Men ved helsesvikt er kroppen din i en nedbrytingsfase der du trenger næringsstoffer som kan sikre at de naturlige biokjemiske prosessene går sin gang. 25 Råd om kosttilskudd Jeg har bedt ernæringseksperten dr. Paul Clayton gi noen råd om kosttilskudd, vel vitende om at dette er et område der både mulighetene og meningene er mange. Dr. Clayton mener det kan være grunnlag for å ta en kombinasjon av følgende tilskudd: 26 1. For å være rimelig sikker på at du får i deg nok mikronæringsstoffer, kan du ta et balansert næringstilskudd som inneholder så mange vitaminer, mineraler og sporstoffer som mulig, i form av et multivitamin-/mineraltilskudd. Flere av disse er kombinert med urteuttrekk som kan øke virkningen. Mange hevder at et daglig tilskudd på minst 1000 mg vitamin C vil gi helsegevinst, men her er det delte meninger. 2. Opptaket av næringsstoffer fra tarmen er også viktig og kan være nedsatt ved kreftsykdom. Probiotika (tilskudd av «de gode tarmbakteriene» i form av kapsler eller probiotisk yoghurt) kan sikre opptaket, men husk å velge et preparat som in-

neholder flere av de ulike bakteriestammene. Aloe vera tatt som innvortes tilskudd har vist evne til å øke opptaket av vitaminer fra tarmen betydelig. For å sikre opptaket kan du ta én eller begge av disse som tilskudd i anbefalte doser. 3. Vår kunnskap om betydningen av antioksidanter for å motvirke sykdom øker fra år til år. Det kan være vanskelig å få i seg tilstrekkelig av de «gode» grønnsakene, særlig ved nedsatt appetitt. Du kan derfor ta et balansert tilskudd av flavonoider, eksempelvis fra blåbær. 4. Det er økende interesse for ulike virkinger av fiskefett for å hindre en rekke sykdomsframkallende prosesser i kroppen. Et omega-3-tilskudd kan være gunstig, ikke bare for hjerte og kar, men også ved kreft. Spesielle dypvannsfisker, som havmus (Chimera monstrosa), inneholder virkestoffer som alkylglyseroler og steroidet skvalamin, som kan stimulere immunsystemets aktivitet. 5. Vårt moderne urbane miljø og bruken av kunstgjødsel gir lett mangel på grønt og kan gi forstyrrelser i kroppens biokjemiske balanse. Tilskudd fra alger, som Spirulina, Sun-Chlorella eller andre tang- og algeprodukter kan bidra til naturlig balansering og avgiftning. Det vil være uenighet om bruken av kosttilskudd i all overskuelig framtid. Disse tilskuddene er trygge og relativt rimelige i bruk, og vi har holdepunkter for at de ikke gir skadelige interaksjoner med vanlig behandling. 27 Av andre spennende naturlige stoffer som muligens kan ha en spesifikk sykdomsbeskyttende effekt, kan jeg nevne kurkumin, et virkestoff i krydderet gurkemeie (fås som tilskudd i helsekostforretninger), og betaglukan, som blant annet utvinnes fra gjær og alger, som utforskes som støttebehandling mot en rekke sykdommer, og som også er kommet i handelen. Som hovedregel vil jeg si: Bruk sunn fornuft og forhold deg til behandlere du har tillit til. «Positiv tenkning» kan sinnets kraft gjøre deg frisk? «D er tankjen, som gjerer da meste.» Ivar Aasen Forskjellige kulturer har utviklet ulike tradisjoner for behandling av sykdom og plager. I vår mer utadvendte og fysisk rettede vestlige kultur er det naturlig at kirurgi og medisiner gjennom tidene har vært de dominerende terapeutiske hjelpemidlene. I andre kulturer har legene vært mer opptatt av tankens kraft og sinnets muligheter, også til å påvirke sykdom. I det gamle India og Kina var det naturlig å supplere urter og massasjeteknikker med mentale øvelser. Ifølge denne tradisjonen er sinnet den skapende delen av oss, der alle muligheter ligger. Det er vi som setter begrensninger. Kroppen har sine egne lover. I India snakker man om karma, i vår kultur snakker vi om gener. Uansett hvilket perspektiv vi har, er kroppen underlagt en del lovmessigheter som er vanskelige å endre. Av og til forekommer spontanhelbredelse av sykdom. Finnes det noe mønster i dette? Det som er rimelig sikkert, er at vi hittil ikke har funnet noe naturmiddel eller noen enkeltstående alternativ be-

handlingsmetode som isolert sett kan helbrede sykdom. Men hva med kombinasjoner av tiltak? Det er én fellesnevner ved de tilfellene av spontan, uventet tilbakegang av sykdom som jeg har observert: Pasientene har brukt et spektrum av støttetiltak, med vekt på bearbeiding av følelser og relasjoner, mental og fysisk trening, kostholdstiltak og behandling hos ulike terapeuter. De har gjort det over tid. Ofte har de prøvd seg fram gjennom ulike terapeuter og terapier for en tid. Men de har ikke vært «shoppere». Når de har funnet noe som passer, har de sagt: «Dette er for meg! Dette vil jeg gå for.» Og de har gått for det, ikke bare i en uke, men uke etter uke, år etter år. Deres mentale innstilling kan ha hatt betydning. Holdningen har vært: «Jeg vil leve, jeg vil bli frisk, jeg vil klare meg. Og jeg er villig til å gi det som kreves.» «Tenk positivt» har blitt et slagord, til dels en klisjé. Jeg har ikke tall på hvor mange bøker og artikler jeg har sett gjennom de siste tiårene som hevder at vi kan fri oss fra psykiske problemer, overvekt, kreft og andre plager hvis vi kan snu negative tanker til positive. Det kan være en kjerne av sannhet her: Sykdom og plager fører med seg endrede tankemønstre. Kroniske smerter skaper for eksempel over tid en endring i bruken av nervebaner og reseptorsystemer, slik at evnen til å tenke konstruktive tanker og lære nytt blir nedsatt. I stedet får vi det som kalles «smertelæring»: Den tiden og de kreftene vi skulle ha brukt til å tenke konstruktivt og lære, brukes i stedet til å sanse smerten. 28 Slik blir negative tanker et nesten automatisk resultat. Det er derfor smertebehandling de senere årene har fokusert mer og mer på mestring og bearbeiding av måten vi tenker på. Likevel er den delen av oss som «bestemmer seg for å tenke positivt», kun en liten del av vår bevissthet. Tankene våre dikteres i realiteten av mange faktorer. Du kan selv konstatere det ved å utsette deg for en rekke stressende oppgaver, samtidig som du hopper over et måltid og verken smaker mat eller drikke på flere timer. Mest sannsynlig blir du irritabel og begynner lett å tenke destruktive tanker om deg selv og omgivelsene dine et eksempel på at biokjemisk ubalanse kan overstyre de forsettene du hadde om å tenke positivt to timer tidligere. Blir sulten avløst av en stor treretters middag, sitter du gjerne igjen med en diffus velvilje til livet og omverdenen, men har vansker med å tenke skjerpede, logiske tanker. Det er magen som styrer tankene. I stedet for å gi allmenne oppfordringer om å tenke positivt kan det derfor være mer fruktbart å se på noen forutsetninger for at tankene skal kunne bidra til å endre liv og helse: 1. Tankekvernen. Hverdagsbevisstheten består av en serie tanker. Noen har anslått at vi produserer 50 000 60 000 tanker per dag eller mer, de fleste av dem uproduktive. Hvis du, midt inne i denne tankestrømmen, slenger på noen «positive tanker» for å få bedre helse, vil det ikke kunne påvirke sinnets retning.

2. Betydningen av et fokus. Hvis du skal tenne opp et bål uten fyrstikker på en solfylt dag, er den letteste måten å få fyr på bålet på, å fokusere solas stråler gjennom et forstørrelsesglass. De spredte strålene gir ikke tilstrekkelig energi til å sette fyr på bålet, men når de samles i et fokus, skapes det en betydelig energiøkning. Slik er det også i tankelivet. Tankene må samles fra sin vanligvis spredte tilstand. 3. Vektorprinsippet. Det er ikke likegyldig hvor du retter oppmerksomheten. Noen klarer lettest å samle tankene om destruktive budskap som «jeg er ikke verdt noe» eller «det nytter ikke uansett». En vektor betegner den retningen du gir tankene. Positive vektorer er for eksempel «jeg vil leve» og «jeg skal lykkes». 4. Fordypning. For at en tanke skal kunne skape endring, må den oppstå i fordypning. Du kan stoppe opp, sette deg ned i stillhet og begynne å reflektere. Tanken er frøet, stillheten er jorden. Jo mer du klarer å stilne hverdagsbevisstheten, desto lettere er det å synke ned til det nivået av sinnet som kan skape endring. 5. Nuet er nøkkelen. De kreftpasientene jeg har snakket med som har erfart at tankene har endret seg, og at denne endringen har bedret helsen deres, bruker lignende uttrykk om nuet: Noen snakker om en intens følelse av nærvær, andre om å være intenst til stede i øyeblikket, på en annen måte enn det de opplevde før sykdommen stilte dem overfor et ultimatum. Nærværet er veien og målet. 29 6. Følelsesstyrke. Tanken må være ledsaget av en intens følelse, slik at kroppen din vet at dette er noe du virkelig føler for og brenner for, noe du virkelig begjærer. 7. Terapeutiske bilder. For de fleste av mine pasienter som har hatt hjelp av visualisering, har fordypningen, nærværet av de dype følelsene, vært ledsaget av klare bilder. De «positive tankene» har ofte vært bilder mer enn tanker i vanlig forstand. 8. Opplevelse av innsikt. En annen fellesnevner har vært følelsen av at brikkene faller på plass, av å få ny innsikt, en aha-opplevelse. Én av pasientene mine sa engang: Jeg fikk en intens følelse av noe som steg i meg liv, ja, jeg kan ikke kalle det noe annet. Og jeg fikk et bilde av meg selv som en grønn kjempe som sto der, leende, med vinden i håret. Og det kom en klar innsikt til meg: «Det her kommer til å gå bra.» 9. Intensjon. Tanken må være tydelig, slik at underbevisstheten lett kan oppfatte den. Vår underbevissthet er avhengig av det den blir servert, og kan ikke argumentere logisk. Hvis du serverer en uklar beskjed, kan ikke underbevisstheten skape endring, men hvis beskjeden er tydelig, kan underbevisstheten arbeide for å virkeliggjøre ordspråket «Det som er vanskelig, gjør vi med én gang. Det som er umulig, tar lengre tid.» Fellesnevneren er en styrket tro, uansett objektet for troen. Dette er også logisk hvis vi ser på hvordan tanker kan skape forandring. En positiv tanke om å bli frisk, som

så utraderes av andre tanker som sår tvil om det samme prosjektet, kan ikke skape endring. Dersom du bestemmer deg for å gå i én retning, men så stadig snur, vil du neppe komme fram. Hvorfor skulle det være annerledes med tankelivet? 10. Tro. Pasienter jeg har hatt kontakt med, har hatt forskjellige former for tro, alt fra en inderlig religiøs holdning, via en mer diffus åndelighet, til erklært ateisme. Likevel har tro vært en fellesnevner. Hos noen har prosessen i forbindelse med sykdommen ført til en sterkere gudstro. Hos andre har troen tatt andre former. Én sa: Sykdommen gjorde meg klar over hvor glad jeg er i livet, og det er blitt min tro. Jeg tror fullt og fast på livet. En annen måte å formulere tro på kom fra en selvusikker pasient: Jeg har alltid holdt meg selv tilbake og manglet tro på meg selv. Da jeg sto så ribbet tilbake med sykdommen og det hele, var det som om jeg møtte meg selv i døra. Og jeg fant faktisk at jeg likte denne personen. Jeg har fått en ny tro på meg selv. Jeg tror jeg skal klare det. Ut fra disse grunnelementene kan vi skissere en tilnærming til å nyttiggjøre seg tankens kraft: Øvelse i å skape positive tanker 1. Avspenning. Finn en behagelig kroppsstilling. Avspenning gjør det lettere å danne positive tankebilder. 2. Åndedrett. La pusten bli roligere og mer avslappet. Et oppjaget åndedrett hindrer fokus av tankelivet. 3. Nullstilling. La kropp og sinn falle til ro. Legg fra deg byrder og bekymringer og synk dypere ned i din indre verden. 4. Logg på. Åpne deg for den uendelige kraften som ligger i ditt eget sinn. Hvis du er religiøs eller har en åndelig tro, kan du påkalle det du tror på, og åpne deg for å få hjelp. 5. Formuler tankene: «Jeg er fri fra smerter, jeg har ubegrenset energi.» Gjenta tanken noen ganger. 6. Bilder. Finn et bilde som ledsager tanken, for eksempel et bilde av deg selv som frisk og smertefri. Det beste er om bildet oppstår spontant i øyeblikket og ikke blir for «villet». 7. Innprenting. Gjenta budskapet flere ganger, slik at det blir prentet inn i underbevisstheten. 8. Avslutning. Lukk døren til dit indre rom og vend langsomt tilbake til hverdagen. Ta med deg en positiv følelse, et forsett om at du vil lykkes med det du har satt deg fore. Indre bilder springer fram av den dypere bevisstheten i oss. En fare ved å legge opp til faste visualiseringer er at vi kan stenge for de spontante bildene som kommer når vi er i kontakt med indre stillhet og dypere følelser. Det forutsetter en vilje til refleksjon, til å prøve å nullstille de vanlige sinnsbevegelsene. Du kan åpne for dette nivået med en øvelse knyttet til musikk.

Øvelse: Fordypning ved hjelp av musikk Bruk et stykke med rolig musikk, for eksempel MusiCure 1 av Niels Eje eller Lyden av lys / Videre av Anders Rogg / Audun Myskja. Finn en avslappet stilling og et dypere, roligere åndedrettsmønster. Prøv å komme i kontakt med din selvhelbredende evne. La den uttrykke seg i et symbol eller et bilde som har mening for deg. Prøv å finne et symbol knyttet til dine dypere følelser, din livsvilje, din trang til å leve. Samle tankene om dette symbolet og kjenn hvordan det samler oppmerksomheten. Av og til kommer det ikke et bilde, bare en følelse. Én pasient jeg var i kontakt med, var av den typen som hadde hundre jern i ilden og alltid stilte opp for andre menneskers behov og krav. Da hun skulle lære seg selvhelbredende meditasjoner under forløpet av brystkreft med usikker prognose, opplevde hun en sorgfornemmelse: «Jeg er så stappfull av forestillinger og forventninger om andres behov, om ting jeg har hørt, om ting jeg bør gjøre. Jeg kan forestille meg behagelige bilder, men det er akkurat som om det bare blir rot i et allerede overfylt rom.» Jeg fikk en innskytelse: «Kanskje du rett og slett trenger å tømme deg? Kanskje ditt symbol er tomheten?» spurte jeg. Da jeg traff henne igjen på gaten for to måneder siden, stoppet hun meg og sa: «Jeg har lyst til å gi deg en klem.» Hun så gjorde, og sa: «Det du sa til meg sist vi møttes, er en av de største gavene jeg har fått. Jeg føler at jeg har fått ryddet til side alle forestillingene, alle forventningene jeg har fylt livet mitt med. Jeg trodde tomheten skulle være skremmende og angstfylt, men tomheten har gitt meg et møte med meg selv. Nå vil jeg leve, ikke for å være høflig, men fordi jeg elsker livet mitt.» Avspenning en viktig ferdighet Avspenning kan finne sted på flere nivåer av sinn og kropp. Jeg har arbeidet mye med avspenning både med enkeltpersoner og i grupper de senere årene, og jeg har funnet at det er noe «alle» har prøvd, men som få mestrer. De fleste kommer sjelden lenger enn til de mest overflatiske lagene. Prøv deg fram og gjør systematiske observasjoner av hva som i særlig grad fungerer for deg. Avspenning har flere varianter eller stadier: Avspenning knyttet til åndedrettet Åndedrettet er kanskje din beste hjelp til avspenning bare du lærer deg å bruke det riktig. Her er en øvelse som kan hjelpe deg på vei.

Finn et behagelig, hardt eller fast underlag og ligg på ryggen med beina litt fra hverandre, ikke i kryss. Armene ligger slapt langs siden, med håndflatene opp. (Ved angst, uttrygghet eller «dårlig jording» kan det være grunnlag for å ha håndflatene vendt ned.) Finn en rolig pusterytme der innpusten går dypt ned i lungene og utpusten tømmer lungene dypt og behagelig, uten at du presser. Etter et par minutter kan innpusten utvides til å fylle både lunger og bekken. På innpust forestiller du deg at du drar inn lys, som en følelse av avspenning, utvidelse og fordypning. På utpust forestiller du deg at du slipper spenninger og bekymringer alt du holder fast i. Prøv å gjøre pusten dypere mens du lar brystkassen utvide seg og senke seg naturlig. La innpusten bli litt lengre, samtidig som den vider seg ut i alle retninger, slik at du får større rom i kropp og sinn. Du lar deg synke lenger inn med innpusten. Vær oppmerksom på pausen mellom inn- og utånding og la så utpusten strømme naturlig ut, som om du gir slipp på noe. La det gjerne bli en ny pause mellom ut- og innånding dersom du klarer det uten å skape press. Kjenn hvordan du for hvert åndedrett skaper et større rom, samtidig som du synker dypere og lenger inn i kropp og sinn. Bruk gjerne musikk til øvelsen. La da musikken være i og rundt det hele, som en naturlig støtte som på én og samme tid drar deg dypere inn i kroppen og frigjør deg fra kroppen. La pusterytmen bygge seg opp naturlig til den går av seg selv. Du lar deg nå synke dypere innover og nedover i kropp og sinn. Kjenn at du synker og smelter ned mot underlaget, som om alt blir mykt og utvider seg. Prøv ikke å slåss mot smerter eller spenninger, men la spenningen eller smerten smelte langsomt. Ta utgangspunkt i åndedrettet ditt. La det langsomt bli dypere og roligere enn vanlig, uten at du presser. Kjenn at innpusten synker lenger og lenger innover og nedover i kroppen, samtidig som den vider deg ut. På utpusten slipper du tanker, spenninger, begrensninger, alt du holder fast i. La hver innpust bli en fordypning, en utvidelse, og gi hver utpust en følelse av å slippe begrensninger. Prøv å finne en rytme der åndedrettet gradvis blir dypere og lettere på samme tid. Kjenn at du vider deg ut i alle retninger, samtidig som kroppen blir gjennomstrømmet av en behagelig varme. Fysisk avspenning Fysisk avspenning gjør bruk av sinnets evne til å fokusere oppmerksomhet på forskjellige kroppsdeler. Du gir deg selv mentale instruksjoner. Metoder som Jacobsons progressive dybdeavspenning eller autogen trening begynner tradisjonelt med at du tar mental kontakt med tærne og føttene, mens du gir mentale instruksjoner som: Du kjenner at denne kroppsdelen føles tung, synker, blir gjennomstrømmet av en behagelig varme, vider seg ut og slipper alle spenninger. Du kjenner at spenningene smelter og renner ut av deg. Du synker langsomt og blir mer og mer rolig og avspent. De samme tre trinnene gjentas for følgende deler av kroppen: knærne, lårene, lendene, baken, genitaliene, bekkenet, buken med magegropen, brystet, skuldrene, korsryggen, brystdelen av ryggen, skuldrenes bakside, hendene, underarmene, albuene, overarmene, skuldrene og nakken, halsen, kjeven, munnområdet, nesen, øynene og øyehulene, pannen, tinning- og øreområdet, bakhodet og kronen. I og med at mange mennesker i dag er preget av spenninger i ansiktet, kjeven, nakken og skuldrene, kan det i noen tilfeller være nyttig å starte ovenfra og gå nedover: Kjeven synker og vider seg ut, den blir myk og behagelig, varm og åpen

Nøkkelen til en dyp avspenning ligger i å finne den riktige rytmen, eller pulsen, i bevegelsen fra kroppsdel til kroppsdel. Det er viktig at instruksjonene blir del av en fordypning, slik at du ikke bruker intellektet. Øvelsene kan med fordel utføres til musikk. Utvidet avspenning Her gjentar du den fysiske avspenningen, men lar deg selv synke dypere. Selv har jeg gjort denne øvelsen i tre trinn: 1. Se for deg leggene med ditt indre blikk, slik du ønsker å se dem, som fullkomne. Få en følelse av at du «synker inn i leggen», slik at bevisstheten smelter inn i kroppen og blir mer kroppslig. 2. Du får en følelse av at vevet «smelter», slik at leggen vider seg ut, blir lysere og varmere. Hos enkelte kan det ta form av en tyngdefornemmelse, som om de synker ned i underlaget. Hos andre kan det gi en følelse av åpning, som å gå inn i et større rom hvor de ikke har begrensninger, og hvor kropp og sinn ikke er spaltet. 3. Du kan gi deg selv indre kommandoer som: «Jeg godtar meg selv, jeg har det godt i kroppen min,» «jeg er nå fri og føler meg totalt avslappet», «jeg blir varm, avspent, søvnig, sovner» og så videre. De samme tre trinnene gjentas for de ulike kroppssegmentene (se over). Vi vet at kroppsbildet (body image) er en viktig del av avspenning. Dersom du aksepterer kroppen din og har et godt forhold til den, er det lettere å oppnå avspenning. Jeg pleier derfor å starte med å skape et indre bilde av hver kroppsdel. Forestill deg at kroppsdelen er fullkommen, slik du ønsker den, slik at kroppen på denne måten blir innlemmet i sinnet og ikke ubevisst avvist. Prøv deretter å la kropp og sinn smelte sammen. Du får en behagelig følelse av å være i kroppsdelen, som om du tar den i besittelse, blir «herre i eget hus». Kjenn deretter at kroppsdelen vider seg ut. Du kan få en behagelig følelse av gjennomstrømning og varme, samtidig som spenninger slipper, og du synker nedover samtidig som du kjenner en utvidelse. Mange får på én og samme en følelse av noe som synker, og noe som løftes. Med trening klarer de fleste ganske lett å få til opplevelsen av å synke, bli gjennomstrømmet, utvidet og løftet på samme tid. Om du blir søvnig, er ikke det noe problem, men et tegn på at du kommer ned i en dypere avspenning. 30 Mental avspenning Overgangen mellom fysisk og mental avspenning er glidende. Mental avspenning er en naturlig videreføring av avspenning med bruk av åndedrettet og fysisk avspenning, og en naturlig bevegelse i retning av meditasjon. Én variant av mental avspenning er å spille rolig musikk i bakgrunnen og la sinnet

naturlig synke innover med musikken, mot dybde og ro. Forestill deg at kropp og sinn vider seg ut, og at du synker, som i en behagelig, myk og dyp hvilestol eller seng. Du kan forsøke å komme inn i et dypt, rolig åndedrett og finne et fokus midt i hodet, som et lysende, rolig punkt. Du lar dette punktet utvide seg i alle retninger, samtidig som du kjenner at du synker nedover og bakover, stille og trygt. Enkelte kursdeltakere har opplevd dette som å gå inn i en dyp stillhet. Én beskrev det som å være «omfavnet av dun». Fantasireise «mitt sted» Også mellom mental avspenning og fantasireiser er det en glidende overgang. Jeg bruker ofte en instruksjon som starter med mental avspenning og går over i fantasireise, eksempelvis på instruksjons- CD-en Videre avspenning: Når du har kommet inn i en dyp avspenning, tillater du deg selv å reise til et sted du forbinder med fred, styrke, påfyll, nye krefter. Det kan være et fantasisted, et sted du ønsker å reise til, eller et sted du er glad i. Det kan være stedet der du vokste opp, hytta, et feriested du er glad i eller et spontant fantasiblide som kommer fram i øyeblikket. Det viktige er at det er et sted du har positive assosiasjoner til, et sted du forbinder med oppladning. Finn de minnene og bildene som appellerer til deg. Ofte er det minner fra stunder da alt virket perfekt. Vær i disse indre bildene og følelsene til du kjenner en naturlig mestring. Vend så langsomt tilbake til normalbevisstheten ved å bli oppmerksom på kroppen din og omgivelsene. Jo dypere du har vært i avspenning, desto viktigere er det å vende gradvis tilbake, ellers kan du være ute av balanse etter avspenningen. Du bør derfor ta deg litt tid til å avslutte kontakten med stedet du har vært på, si farvel og mentalt lukke døren til ditt helbredende sted, samtidig som du gradvis vender tilbake til din normale kontakt med kropp og sinn. Forsøk gjerne å bli mer aktivt oppmerksom på musikken, etter hvert på din egen pust og deretter på din egen kropp. En god måte å vende tilbake til normal kroppsbevissthet på er rolig å strekke på lemmene, vifte med fingre og tær og deretter tøye kroppen forsiktig katten er den store læremesteren på dette feltet. Reis deg langsomt opp, og beveg deg litt rundt til du er sikker på at du er i normal bevissthetstilstand før du tar opp igjen daglige aktiviteter. Musikk og selvinnsikt Bruk av sang og musikk som terapi for ulike pasientgrupper gir ikke bare avspenning. En vel så viktig virkning er at det gir selvinnsikt og åpner for kontakt med nye muligheter. Mange har bedt meg anbefale musikk som egner seg til fordypning og egenutvikling. En slik liste blir uunngåelig subjektiv og preget av egne erfaringer, men her er i alle fall noen musikkstykker som har gitt god respons ved utprøving på både grupper og enkeltpersoner:

Forslag til musikk for avspenning og visualisering Niels Eje: MusiCure 1 4. Gefion records 2000 5. Audun Myskja / Niels Eje: MusiCure avspenning. Aion/Gefion 2005. Audun Myskja: Videre avspenning. Kirkelig kulturverksted 2006. Anders Rogg: Lyden av lys. Kirkelig kulturverksted 2001. Anders Rogg / Audun Myskja: Videre. Kirkelig kulturverksted 2005. Pushkar: Inner Harvest. Fønix musikk 2001. Donal Lunny: Coolfin. Hummingbird Records 2000. Planet Soup: Ellipsis Arts 1995. Shulamit & the Drepung Gomang Buddhist Monks: Vibration. Soulsongs & Drepung Gomang Monastery 2001. Tony O Connor: Mariner. Studio Horizon Productions 1999. Water Sounds from Bhote Kosi. Fønix musikk 1993. Keith Jarrett: Köln Concert. ECM 1975. Polol Vuh: Das Hohelied Salomos. Tempel 1992. Petrucciani, M., Gadd, S. og Jackson, A.: Trio in Tokyo. Blue Note / Dreyfuss 1997. Lau Laursen: Gentle Rain. Quest 1989 / Fønix musikk 1997. Enya: Paint the Sky with Stars. Best of Enya. Warner 1997. Anugama: Shamanic Dream. Nightingale Records 2003. Global meditation: Authentic music from meditative traditions of the world. Ellipsis Arts 1992. She moved through the fair. Fønix musikk 1999. Georgia Kelly: Seapeace/Tarashanti. www.georgiakelly.com Seven metals: Singing bowls of Tibet. Benjamin Iobst 1999. Arve Tellefsen: Pan. Norsk plateproduksjon 1988. Relax with the Classics: Adagio. Lind records 1998. Naxos Blå (klassisk antologi). Naxos 2000. Anne-Sophie Mutter og Herbert von Karajan: Die Großen Violinkonzerte. Polydor International 1982. Ave Maria (samling av korsang). Delta Music 1997.

Biber: The Mystery Sonatas. Virgin Classics Limited 1990. Choir of the Moscow Patriarchate: Russian Chant. Koch International Classics 1995. Bach: Goldberg variations (Glenn Gould, piano). Sony 2003. Bach: Sonaten für Viola da Gamba und Cembalo. J. Savall og T. Koopmann Alia Vox 2000. Vivaldi: Gloria, RV 589. Magnificat, RV 611. Konsert for strykere og spinett, RV 128. Konsert nr 2 for trompet og obo, RV 563. Mozart: Piano Duets. Naxos 1995. Satie: Piano music. Virgin 1990. Rimski-Korsakov: Sheherazade. Borodin: Polovtsian Dances. Beecham, Angel 1997. Gorecki: Symphony # 3. Elektra Nonesuch 1995. Vaughan Williams: Fantasia on a theme by Thomas Tallis. Mariner/Brown, Argo 1972. Palestrina: Tallis Scholars sing Palestrina. Gimell 2005. Fantasireise til musikk 1 Velg musikk som gir sinnet utvidelse og avspenning. Du puster gradvis litt langsommere, litt dypere, litt roligere. Du kjenner at du blir rolig og utvider deg, som om du blir tyngre og større med innpusten og slipper alle tanker og plager med utpusten. Kjenn at du er rolig og gjennomstrømmet av en behagelig varme. La deg synke dypere med hvert åndedrett. Tillat deg å reise i fantasien til ditt eget helbredende sted. Det kan være et sted du ønsker å dra til, et sted i naturen som du er glad i, eller et rent fantasisted. Tillat deg å dra til dette stedet. Vær der og ta inn opplevelser, sansning, velvære, fred og ro, nye krefter. Du er helt fjern fra dine daglige tanker og fra din vanlige bevissthet om deg selv. Ta opp i deg alt det ditt helbredende sted har å gi deg. For å avslutte lar du deg gradvis lede tilbake til dagsbevisstheten. Legg særlig vekt på å avslutte kontakten med opplevelsen, og vend tilbake til vanlig kroppsbevissthet ved forsiktig å strekke på lemmene, puste dypt med spesielt fokus på utpust, tøye grundig og sette eller reise deg langsomt opp. Fantasireise til musikk 2 La musikken spille i bakgrunnen. Bruk den som en støtte til reisen og til de indre bildene som oppstår. Du går på en sti en vårmorgen. Det er dugg i gresset rundt deg. Det har regnet i natt, men regnet har lagt seg og skyene lettet. Luften er frisk og klar.

Du går langs en sti som åpner seg. På den ene siden ligger en vakker innsjø med lett dis over vannet. På den andre siden ser du åkrer med vaiende korn, skoger med friskgrønne nåle- og løvtrær avbrutt av enger med gress og markblomster som nettopp har sprunget ut. Du er lett og klar i sinn og kropp, føler deg sterk og spenstig, rolig og åpen. Stien smalner og blir langsomt brattere oppover en fjellskråning. Der innsjøen har vært, er det nå en sildrende fjellbekk med små fosser av friskt, klart fjellvann. På den andre siden ser du bergrabber, lyng og fjellbjørk. Du kjenner at du har krefter til å fortsette oppover. Du fylles av forventning: I dag skal jeg nå toppen! Svetten renner, og du får en god følelse av å bli sliten etter hvert som du nærmer deg toppen, steg for steg. På toppen har du utsyn over landskapet, med fjell, daler, innsjøer og havet i det fjerne. Alle bekymringer er borte, og du er i en tilstand der problemer og ubesvarte spørsmål får komme fram, løftes og avklares. Du snur deg rundt, og på platået ser du en liten hytte. Du går inn, og i den enkle hytta møter du en vis person som kan gi deg svar på ubesvarte spørsmål, helbrede deg, velsigne deg. Legg fram dine ønsker, bekymringer, håp, sorger, behov og plager. Vit at du vil få hjelp, og at du vil bli tatt vare på. Etter en stund takker du hjelperen og springer nedover fjellsiden, tilbake samme veien som du kom. Du legger alt bak deg, lukker døren til opplevelsen, går over til hverdagen og kommer langsomt tilbake til din normale bevissthet om kroppen og den ytre verden. Tøy langsomt, og vær oppmerksom på pusten. Denne ledede fantasireisen er bare én av utallige varianter. Prøv deg fram vi har ingen dokumentasjon på eller erfaring med at det finnes én «riktig» måte å bygge opp fantasireiser eller bruke terapeutiske indre bilder på. Det viktigste er at bildene springer ut av de dypere lag i sinnet og uttrykker dine behov og innerste følelser. Selv er jeg tilbakeholden med å bruke ledede fantasireiser som forteller deltakerne hvilke indre bilder de skal få. Vi har en naturlig evne til å danne spontane bilder. De terapeutiske bildene er som oftest individuelle og melder seg etter indre lover som intellektet ikke kan overskue. Kanskje kan motforestillingene mine mot ledede fantasireiser best uttrykkes av responsen jeg fikk fra en tannlege da jeg holdt en liten impromptu samlingsstund med avspenning til musikk under et miniseminar på Den norske tannlegeforenings landsmøte: Jeg var så glad for at du lot oss få danne våre egne indre bilder. Jeg har vært med på noe lignende én gang før. Da fikk jeg beskjed om at jeg skulle sitte på stranden på en sydhavsøy Hva i alle dager skulle jeg på en sydhavsøy å gjøre? Jeg ble bare irritert. Mange av pasientene mine har hatt særlig utbytte av en enkel visualisering knyttet til pusterytmen og musikkens rytme: Du finner en rolig pusterytme. Du spenner av i muskulaturen, fra kroppsdel til kroppsdel. Når du er helt avspent, forestiller du deg at du er på et helbredende sted der du har alt du trenger for å bli frisk. Du kan forestille deg at du er et sted i naturen med behagelig temperatur, vakre synsinntrykk og behagelige følelser.