Velferd i klemme: Produktivitetsveksten faller og behovene øker



Like dokumenter
OVERGANGEN TIL EN KUNNSKAPSØKONOMI: HVA ER UTFORDRINGEN FOR UTDANNING OG FORSKNING I NORGE? KJELL G. SALVANES

Mer effektive læringsprosesser i forvaltningen bedre beslutningsgrunnlag for politikk

Utfordringsbildet frokostseminar om offentlig sektor. Jørn Rattsø Presentasjon 9. november Produktivitetskommisjonen

Ved et vendepunkt: Fra ressursøkonomi til kunnskapsøkonomi. Presentasjon Econa konferanse om innovasjon og transformasjon. 12.

Ved et vendepunkt: Fra ressursøkonomi til kunnskapsøkonomi. Jørn Rattsø. 11. februar 2016

Hvordan få opp produktivitetsveksten? Jørn Rattsø. Oppstartseminaret ISØ, 18. august 2016

Produktivitetskommisjonen. Erik Storm 9. mars Produktivitetskommisjonen

Produktivitetsutfordringer Jørn Rattsø. Norsk Industri Presentasjon 5. november Produktivitetskommisjonen

Svakere produktivitetsvekst i Norge etter 2005

Produktivitet-grunnlag for vekst og velferd. Lean forum Norge 26. mars Produktivitetskommisjonen

Utfordringer for norsk økonomi

Ved et vendepunkt: Fra ressursøkonomi til kunnskapsøkonomi. Presentasjon NBBL Autorisasjonskurset 2016 Simen Vier Simensen. 1.

Fremtidens offentlige sektor - hvordan ser den ut

Hva tror ekspertene om framtidas kommuneøkonomi?

Næringslivets bidrag til verdiskapingen: Hvorfor, hva og hvordan Kommunalbankens Årskonferanse

Produktivitet grunnlag for vekst og velferd. Presentasjon 10. september 2015 Siri Hatlen. Produktivitetskommisjonen

Vekst og fordeling i norsk økonomi

Norsk økonomi, petroleumsvirksomheten og øvrige konkurranseutsatte næringer Analyse for NOU 2013:13, kap. 5

Globalisering det er nå det begynner!

Hvor viktig er produktivitet for økonomisk vekst og offentlige finanser?

Fremtidsbilde på kompetansebehov i arbeidslivet

Ny kvardag krev nye kommunar: Om organisering av velferdsstaten. NHO Sogn og Fjordane Næringsdagane, mai 2015 Jørn Rattsø, NTNU

Slik får du tilgang til friske forskningsmillioner Østfoldkonferansen 2010 Tom Skyrud Forskningsrådet og Håkon Johnsen Østfold fylkeskommune

Verdiskapning i landbruksbasert matproduksjon

De økonomiske utsiktene globalt, nasjonalt og lokalt

Eksporten viktig for alle

Pengepolitikken og trekk ved den økonomiske utviklingen

Produktivitet og offentlige beslutningsprosesser. Partnerforum Presentasjon 27. mai Produktivitetskommisjonen

Norsk økonomi i en turbulent tid. Elisabeth Holvik Sjeføkonom

Utfordringene i offentlig sektor Kommisjonsleder Jørn Rattsø

Side 1 av 6. Arr: Årskonferanse Forskningsløft i nord, Dato: 3.mai kl Sted: Narvik

Konjunkturbarometer For Sør- og Vestlandet

Nasjonale og næringsmessige konsekvenser av nedgangen i oljeinntekter og investeringer. Ådne Cappelen Forskningsavdelingen Statistisk sentralbyrå

Ved et vendepunkt: Fra ressursøkonomi til kunnskapsøkonomi. Akademikernes Inntektspolitiske Konferanse. 11. februar 2016

Sysselsetting, yrkesdeltakelse og arbeidsledighet i en del OECD-land

Ille var det verre før var det nå

Høyere utdanning hva nå? Forskningspolitisk seminar Steinar Stjernø

Kommunereform: Næringsutvikling, utdanningsvekst og urbanisering

Lav inflasjon. Sterk økonomisk vekst

Næringspolitikk for vekst og nyskaping

Arbeidsmarkedet i Sør-Trøndelag - utvikling og utfordringer

Den økonomiske situasjonen Per Richard Johansen, Srategikonferanse Hordaland, 24/1-12

Norsk økonomi Utfordringer og muligheter. UMB Marianne Marthinsen Medlem av finanskomitèen (AP)

Må vi alle jobbe mer eller kan vi jobbe mindre?

ET SMARTERE HELSE-NORGE: OM VELFERDSTEKNOLOGI OG ELDREBØLGENS KONSEKVENSER FOR OMSORGEN I KOMMUNE-NORGE

NAVs omverdensanalyse 2019 Samfunnstrender og konsekvenser for NAV mot 2030

Produktivitet i høyere utdanning Produktivitetskommisjonens foreløpige diagnose Jørn Rattsø

Pensjonskonferanse Sandefjord Mathilde Fasting

Forskningsrådets regionale policy, mål og ambisjoner. Anne Kjersti Fahlvik, dr.philos Divisjonsdirektør innovasjon

Norsk økonomi rammevilkårene og utsiktene på mellomlang sikt

Befolkning og sysselsetting i Lofoten og Vesterålen med og uten petroleumsvirksomhet

Utsikter for norsk økonomi

Pengepolitikken og utsiktene for norsk økonomi

Energi og innovasjon - nye arbeidsplasser og verdiskapning. Erik Skjelbred

Produktivitetsutfordringer for fremtidens velferd. Særlige utfordringer i offentlig sektor? Jørn Rattsø, NTNU

Handlingsplan - DA Bodø Utviklingsprogram

FORSLAG TIL BUDSJETT 2008 / ØKONOMIPLAN KAP. C UTVIKLINGSTREKK

Økonomisk utsyn over året 2014 og utsiktene framover Økonomiske analyser 1/2015

Produktivitet og urbanisering. Jørn Rattsø

For egen maskin. Anne Espelien Partner Menon Business Economics

Scenarier for høyere utdanning. Norgesuniversitetet Steinar Stjernø

Framtidens kommuner - Med ansvar for egen utvikling

1. Den økonomiske situasjonen generelt i Sandnes kommune

Samspill mellom by og omland som kilde til økonomisk vekst

Norsk næringspolitikk mer enn en langdryg diskusjon om verktøykasser?

Perspektivmeldingen og velferdens bærekraft. 3. september 2013 Statssekretær Hilde Singsaas

FRANKRIKE I EUROKRISENs MIDTE - Litt om økonomi og arbeidsliv som bakgrunn for presidentvalget

Den økonomiske situasjonen i forkant av lønnsoppgjøret 2018

Plassering av den norske helsesektoren i tid og rom

Lokalisering av fellesenhet for lønn og regnskap i politiet

Konkurranseevne, lønnsdannelse og kronekurs

Levedyktig og bærekraftig dette trenger vi i fremtiden

Om attraktivitetens betydning for by- og stedsutviklingen i Vestfold og Østfold

Hvilke rekrutteringskanaler benytter bedriftene?

Utviklingen av et kunnskapsbasert næringsliv

Risør bystyre, 18. februar 2016

Verdiskapingen i landbruket i Rogaland

Eierskifte. Frode Berge, statssekretær Nærings- og handelsdepartementet

Følgende personer har vært bidragsytere til notatet:

UTVIKLINGSTREKK OG RAMMEBETINGELSER

Finansiell støtte til forskning og innovasjon. Kjell Røang, Seniorrådgiver Forskningsrådet

Bergen våg å bygg by!

Remix det nye arbeidslivet. Hvordan skal næringslivet i Trøndelag møte utfordringene og mulighetene som det nye arbeidslivet gir oss?

Akademia og næringslivet konkurrenter eller felles interesser? Carla Botten-Verboven

Ekspertutvalg for grønn konkurransekraft

Trenger vi et nærings- og handelsdepartement?

Disposisjon. «Hva særpreger våre regioner mht FoU/mangel på FoU?

Pengepolitikken og perspektiver for norsk økonomi

Næringslivets forventninger til kommunene. Edel Storelvmo Regiondirektør NHO Nordland

Ny nedtur, nå? Neppe ute, og neppe (for ille) her. Bergen, 20. november Harald Magnus Andreassen

Områdegjennomgang for øremerkede tilskudd til kommunesektoren. Eivind Glemmestad

Forskningsrådet er aktør også for regional omstilling og videreutvikling

Hva vil vi med det regionale Norge?

NORGE ETTER OLJEN INNLANDETS MULIGHETER?

Nye innbyggere nye utfordringer

Foto: Jo Michael. En region i endring. Logistikkdagen november 2014

Makroøkonomiske utsikter i lys av oljeprisfallet

Flyktningkrisen utfordringer og muligheter. Christine Meyer

Kommunereformen prosessen i Sør-Trøndelag

Produktivitet grunnlag for vekst og velferd. Presentasjon 10. februar Produktivitetskommisjonen

Transkript:

Velferd i klemme: Produktivitetsveksten faller og behovene øker Kommuneøkonomikonferansen 2016 Jørn Rattsø 1

Kommunene må gi svar på nasjonens utfordringer Hva er utfordringsbildet? Lav produktivitetsvekst, fornyelse etter oljevekst, aldring av befolkning, manglende bærekraft i offentlig økonomi, regional ubalanse (Oslo), utenforskapet på arbeidmarkedet, klima Hva er svarene? Innovasjon og teknologi i tjenestene, mindre overføringsavhengighet (mer skatt), nye oppgaver innen helsepolitikk (eldre, rus), integrere grunnskole og videregående, bedre byorganisering, sterkere utviklingsaktør 2

Produktivitetsvekst de lange linjer Gjennomsnittlig vekst i timeverksproduktivitet. Glattet. 1891-2012 i prosent Kilde: Bergeaud, Cette og Lecat (2014)

Svakere norsk produktivitetsvekst Timeverksproduktivitet, markedsrettet virksomhet Fastlands-Norge. Prosent 4

Lav produktivitetsvekst etter 2005 har vært maskert av høy oljepris 900 800 700 600 500 400 300 200 100 0 Disponibel realinntekt og produksjonsinntekt per innbygger Disponibel inntekt tillagt endring i utenlandsformue Disponibel inntekt Produksjonsinntekt i alt som følge av volumvekst fra 1970 Produksjonsinntekt, olje- og gass, som følge av volumvekst fra 1975 Produksjonsinntekt, utenom olje og gass, som følge av volumvekst fra 1970 1970 1975 1980 1985 1990 1995 2000 2005 2010 900 800 700 600 500 400 300 200 100 0 Kilde: Statistisk sentralbyrå. 5

Trendveksten er nå under 1% Årlig vekst i arbeidsproduktivitet Kilde: OECD. 6

Lav produktivitetsvekst i mange tjenestenæringer Utvikling i arbeidsproduktivitet i k- og s-sektor. Indeks 1995=100 Kilde: Statistisk sentralbyrå

Produktivitetsvekst Et lite land må utnytte internasjonal teknologiutvikling Hva bestemmer evnen til slik adopsjon? Grunnleggende forutsetninger er kunnskap, infrastruktur og rammebetingelser næringsliv Kobling til det internasjonale, åpenhet i økonomi og kompleksitet i eksport Innovasjon, omstilling, kreativ destruksjon 8

Fra ressursorientert økonomi til mer kunnskapsbasert næringsliv Norge Sverige Fisk Maskiner Elektronikk Biler Metaller Olje Kjemisk Plast Treforedling Kilde: Harvard Economic Complexity Index. 9

Vi er ved et vendepunkt 1. Olje- og gassnæringen gir mindre vekstbidrag 2. Fondsoppbyggingen avtar, gradvis mindre handlefrihet i offentlige budsjetter 3. Eldre befolkning, mindre sysselsetting og større helse/ omsorgsbehov Fra ressursøkonomi til kunnskapsøkonomi 10

Hvorfor kan vi ikke fortsette som før? Scenarioer med videreføring av siste 10-års produktivitetstilvekst, lav sysselsettingsvekst og sterk vekst i helse og omsorg: Vi er ved et vendepunkt. Stagnasjon i privat verdiskapning per innbygger Store offentlige underskudd noe fram i tid Høyere produktivitetsvekst i offentlig sektor kritisk for bærekraft i offentlige finanser 11

Inntektsveksten drives av produktivitetsveksten 1200 BNP per innbygger for ulik produktivitetsvekst, 1 000 2010-kroner 1200 1000 1000 800 800 600 600 400 200 0 Høy AP privat, lav AP offentlig Lav AP privat, høy AP offentlig Høy AP privat, høy AP offentlig Lav AP privat, lav AP offentlig (referansebane) 2015 2025 2035 2045 2055 400 200 0 Kilde: Holmøy og Strøm (2016). 12

Økt ressursbruk i helse/ omsorg på bekostning av privat forbruk Forholdet mellom privat og offentlig sektor Kilde: Holmøy og Strøm (2016). 13

Må de unge betale dobbelt så mye skatt som foreldrene? Skatt i prosent av husholdningsinntekt. Lav og høy arbeidsproduktivitet (AP) Kilde: Holmøy og Strøm (2016). 14

Diagnose Norge plasserer seg middels i OECD på viktige vekstparametre (innovasjon, nyetablering, utdanning, forskning), ikke godt nok for topp inntektsnivå over tid Liten kompleksitet, lite bedriftsspesifikk (immateriell) kunnskapskapital, lite privat eierskap Lite investering i digital infrastruktur og teknologiutnyttelse

Innovasjon og investering i immateriell kapital 2014 rangering i EUs Innovation Union Scoreboard Fordeling av investeringer i immateriell kapital Innovasjonsledere Innovasjonsfølgere Moderate innovatører Beskjedne innovatører 16

Rikets tilstand for utdanning Vi har lav fullføringsgrad i videregående skole Andel med master- eller doktorgrad. Andel av befolkningen (30-34 år) Vi har ikke spesielt høyt utdanningsnivå Avlagt grad i løpet av 10 år Kvalitetsreformen Vi har lav gradsgjennomføring i høyere utdanning Gjennomsnittlig studiepoeng (2014) var 45,5 17

Vi skiller oss ut med lite «tunge» fag Andel uteksaminerte med matematikk-, naturfag- og teknologiutdanning av alle uteksaminerte 18

Stor spredning i kvalitet på forskningsmiljøer, få verdensledende 350 300 250 200 150 100 50 0 Antall forskningsmiljøer i forhold til klassifisering av akademisk kvalitet 1/1-2 2/2-3 3/3-4 4/4-5 5 Universiteter/universitetssykehus Høyskoler Institutter 5=Excellent: International front position 4=Very good: High degree of originality, international publications, high productivity, very relevant to the field internationally. 3=Good: The standard normally to be expected. 2=Fair: Acceptable quality, modest international profile, much routine work, no original contributions to the field. 1=Weak: Quality below good standards, meagre publication profile, no original research, little relevance to problem solving. Kilder:, basert på Forskningsrådets fagevalueringer. 19

Utenforskapet, for mange i arbeidsdyktig alder uten arbeid 20

Stor arbeidsinnvandring og nå mange flere flyktninger A. Sysselsatte personer etter bostatus. Akkumulert vekst fra 2004 (4. kvartal hvert år). 1000 personer B. Søknader om asyl til Norge 1 21

Offentlig sektor utfordring Finansiering med stagnerende fondstilførsel og aldring av befolkning Produktivitetsvekst for å øke tilbud og begrense ressursøkning Fastlåste strukturer Manglende kreativ destruksjon Sen teknologiutvikling Overlesset med mål og gode hensikter 22

Offentlig sysselsetting er høy Kilde: OECD. 23

Sterk byråkrativekst 170 160 150 140 130 120 110 100 90 80 Privat og offentlig sysselsetting. Indeks. 1994=100 Offentlig forvaltning Privat sektor Departementene Direktoratenes sentralenheter 1994 1996 1998 2000 2002 2004 2006 2008 2010 2012 2014 170 160 150 140 130 120 110 100 90 80 24

Altfor høye kostnader ved offentlige innkjøp 5,0 4,5 4,0 3,5 3,0 2,5 2,0 1,5 1,0 0,5 0,0 Administrative kostnader ved innkjøp. Totalkostnad i prosent av samlet innkjøpt beløp 5,0 4,5 4,0 3,5 3,0 2,5 2,0 1,5 1,0 0,5 0,0 25

Faktiske timer og overtidstimer Prioriterte oppdrag (rød linje) Rigide vakt- og turnusordninger hemmer produktiviteten Behov for 1 og tilgjengelighet av politi, hele landet, 2011 1 Antall prioriterte politioppdrag Kilde: 22. juli-kommisjonen.

Muligheter og utfordringer Et teknologisk paradigmeskifte på IKT-området Makter offentlig sektor å gripe mulighetene raskt nok, eller går vi glipp av store gevinster for innbyggerne og staten? Digitalisering betyr omstilling - nye jobber og bedre tjenester for innbyggerne 27

Utfordring kommunesektor Overføringsavhengig og overstyrt av statlige sektorer Behov eldreomsorg og kvalitet skole Mer rasjonell organisering, avlasting av helsevesen (eldre, rus) og kobling grunnskole videregående skole Regional avvikling og avmakt Innelåste byer, kompetanse og kapasitet som ikke utnyttes 28

Komplisert regionstruktur Statlig organ Oslo Akershus Østfold Hedemark Oppland B- rud Vestf old T- mark A- Agder V- Agder R- land H- land S & F M & R S- Trø N- Trø N- land Troms F- mark NAV NAV NAV NAV NAV NAV NAV NAV NAV NAV NAV NAV NAV NAV NAV NAV NAV NAV NAV NAV F-mann FM FM FM FM FM FM FM FM FM FM FM FM FM FM FM FM FM Kartverket Oslo, A-hus, B-rud H-mark, O-land V-fold, T-mark Agder R- land H-land, S&F M& R S- Trø N- Trø N- land Troms F- mark Arbeidstilsynet Oslo A-hus og Ø-fold Indre Østland Sør-Norge Vestlandet Midt-Norge Nord-Norge Mattilsynet Region 1 Region 2 Region 3 Region 4 Region 5 Toll Oslo og A-hus Øst Sør Vest Midt Nord IMDI Øst Indre Øst Øst Sør Vest Midt Nord Skatteetaten Øst Sør Vest Midt Nord Vegvesenet Øst Sør Vest Midt Nord Helseregion Sør-Øst Vest Midt Nord Kilde: NIVI. 29

Store forskjeller i tjenestetilbudet i kommunene 30

Byvekst Det er byene, ikke nasjonalstatene, som er nøkkelen til framtidas økonomi De 20 største byregionene har tatt 85% av befolkningsveksten 2000-2014 Hele landet fra 4.478 mill til 5.109 mill De 20 byregionene har økt med 538 Oslo 127, Bergen 70, Stavanger/Sandnes 55, Trondheim 41, Lillestrøm 41, Drammen 28, Asker/Bærum 26

Verdiskaping per innbygger Kilde: SSB og Menon

Kompetanse Andel med lang høyere utdanning 2014

Endring i utdanningsnivå (%-poeng) 1980-2013 Utdanningsnivå (prosentandel av befolkningen 16 år og over med høyere utdanning) i BA-regioner i 1980 og vekst i utdanningsnivå 1980-2013 Utsira Sogndal Karasjok Kautokeino Tromsø Bergen Kongsberg Oslo Stavanger/Sandnes Nesna Sauda Verøy Utdanningsnivå (%) i 1980

Samspill kommune næringsliv Utnytte næringsliv for å gjøre tjenestene bedre konkurranseutsetting, kommunale innkjøp, utviklingskontrakter Kommune/ NAV kan bidra til å mobilisere næringsliv for arbeidstagere med svake forutsetninger (funksjonshemming, rus, innvandring) Regional utviklingsaktør planlegging, samferdsel, utbyggingsmønster, kompetanse rekruttering, nettverk 35

Illustrert ved «all-in»-byen Stavanger Sildefiske og seilskuter «Hermetikkhovedstaden» «Oljehovedstaden» Omstilling fra ca 1880 Omstilling fra ca 1960 Hva nå? 2016 Ensidig industri (sild og seilskip) tålte ikke møte med ny industri og samferdsel Omstilling gjennom jernbanebygging, jordbruk, skipsbygging og hermetikkeksport Ensidig industri (hermetikk) falt sammen pga lav etterspørsel Omstilling drevet av olje-/gasseventyret Ensidig industri (olje/gass) preget av lave priser Omstillingsbehov (i tillegg til olje/gass)