Prosjekt rehabilitering. Presentasjon av anbefalinger fra arbeidsgruppe og videre behandling av anbefalingene

Like dokumenter
Prosjektmandat for Rehabilitering i Nord

Barn (<18 år), pasienter/brukere med habiliteringsbehov og psykiatriske og/eller rusrelaterte diagnoser er ikke inkludert i dette prosjektet.

Rehabilitering i Nord-Norge

Rehabilitering i Nord-Norge

Vår ref. Deres ref. Arkivkode Saksbehandler Dato 2009/ Reidar Tessem, /2010

Føringer på rehabiliteringsfeltet. Grete Dagsvik Kristiansand kommune

Rehabilitering i Nord-Norge

Nasjonal konferanse om rehabilitering og habilitering

PASIENTPERSPEKTIVET. Hvilke er rehabilieringspasientenes forventninger? Knut Magne Ellingsen styreleder i FFO

Ansvars- og oppgavefordeling på rehabiliteringsområdet

Utfordringer og muligheter med samhandling og rehabilitering sett fra spesialisthelsetjenesten

Slik har vi gjort det i sykehusområdet Sørlandet. Områdeplan for rehabilitering

L S: S : H i H sto t ri r kk

Delavtale f) mellom Xx kommune og Sykehuset i Vestfold Helseforetak (SiV HF)

Rehabiliteringstjenestene til voksne pasienter med nyervervet hjerneskade/ hodeskade og påfølgende behov for rehabilitering

Tjenesteavtale nr 2. mellom. Vardø kommune. Helse Finnmark HF

Samarbeidsavtale om behandlingsforløp for rehabilitering

Veileder for rehabilitering og habilitering, individuell plan og koordinator inkludert læring og mestring. Oktober 2015

Veileder om habilitering, rehabilitering, individuell plan og koordinator, samt andre sentrale føringer for rehabiliteringsfeltet

Felles anbefalt forslag Salten. Tjenesteavtale nr 2. mellom. XX kommune XX HF

Versjon: 6.0. Prosjektrapport. Rehabilitering i Midt-Norge

Overføring av oppgaver innen rehabilitering fra spesialisthelsetjenesten til kommunene; muligheten for å lykkes med oppgaveoverføring

Privat i offentlig sektor Nasjonal gjennomgang av private rehabiliteringsinstitusjoners

Styret Helse Sør-Øst RHF 2. februar 2017

Avtale om samhandling mellom Dønna kommune og Helgelandssykehuset HF. Tjenesteavtale 2

Ansvar og oppgavefordeling bydeler og spesialisthelsetjenesten

Status for Samhandlingsreformen - med vekt på helsefremmende og forebyggende arbeid

Erfaringskonferanse koordinerte tjenester

Tema: Rehabilitering

Utviklingsprosjekt: Pasientforløp for nysyke psykosepasienter over 18 år i St Olavs Hospital HF. Nasjonalt topplederprogram. Solveig Klæbo Reitan

"Videreutvikling og ny organisering av psykisk helsevern og tverrfaglig spesialisert rusbehandling (TSB)" - 5 delprosjekter

Veileder for rehabilitering og habilitering, individuell plan og koordinator inkludert læring og mestring

Rehabiliteringstilsynet 2015/2016; Avvik, funn og tiltak. Tor Åm Samhandlingsdirektør

Veileder om rehabilitering, habilitering, individuell plan og koordinator inkludert læring og mestring

Tjenesteavtale 2 Koordinerte tjenester

Samarbeid om utskriving av pasienter med behov for somatiske helsetjenester

10 viktige anbefalinger du bør kjenne til

Områdeplan rehabilitering. Vestre Viken helseområde

Avtale om samhandling mellom Herøy kommune og Helgelandssykehuset HF. Tjenesteavtale 2

Gode og likeverdige helsetjenester samspillet mellom sykehus og kommuner

Habiliterings- og rehabiliteringstilbud I Helse Nord. Knut Tjeldnes, seniorrådgiver

Avklaring av ansvars- og oppgavefordeling mellom kommuner og spesialisthelsetjenesten på rehabiliteringsområdet

MØTEPLASSEN Nettverk for koordinerende enhet (KE) i Helse Fonna foretaksområde Merete Røthing

Hva skal skje på rehabiliteringsfeltet de neste 4 år? Oppsummering av svar fra partiene på spørsmålene fra Rehabiliteringsløftet

Helsefremmingsplanen i Kristiansand kommune. Plan for folkehelse, forebygging og rehabilitering

U2035/strategi: Om delplaner

Rehabilitering først. Nasjonal konferanse om rehabilitering og habilitering 19. og 20. mai 2016 Alf Johnsen Kommuneoverlege i Askim

Vi har i det foregående foredraget hørt om sentrale føringer og. forventninger til helseforetakenes oppfølging av det utvetydige kravet om

KOORDINERENDE ENHET FOR RE-/HABILITERING AHUS

"7"1,111::) s "N og kornamnene

Anskaffelse rehabilitering

Veileder om rehabilitering, habilitering, individuell plan og koordinator

Avtalen skal bidra til effektiv ressursutnyttelse av helsetjenester både i kommunen og spesialisthelsetjenesten.

Statusrapport hjernehelse. Divisjonsdirektør Johan Torgersen Oslo, 9. februar 2017

Pakker og penger? Avdelingsdirektør Gitte Huus, Helsedirektoratet. NBUP lederkonferanse Molde, oktober 2016

Oppsummering fra møter med DPSene Våren 2009

SAMHANDLING I REHABILITERING. Hilde Sørli Spesialfysioterapeut Sykehuset Buskerud HF

Nasjonal strategi for habilitering og rehabilitering Status og utfordringer

Tjenestavtale 2. 1 Parter. 2 Formål. 3 Virkeområde

Hvordan lykkes med koordinatorrollen i sykehus og i kommunen

Status for Samhandlingsreformen og vegen videre.. Åpning Valdres lokalmedisinske senter Fagernes 16. januar 2015

Organisasjonsendring Avdeling for Fysikalsk medisin og rehabilitering, Sykehuset Innlandet HF

BEHANDLINGSLINJE MUSKELDYSTROFIER

Etablering av rehabiliteringsenhet SØ

«Rettighetsvurdering av henvisninger til rehabilitering i spesialisthelsetjenesten»

Samhandling kommune spesialisthelsetjeneste; Hva viser evalueringene etter 4 år?

Fra opprør til samhandling - Presentasjon av K8-samarbeidet

Rehabilitering i Nord-Norge

Habilitering og rehabilitering. Av seniorrådgiver Eilin Reinaas Fylkesmannen i Møre og Romsdal og Runa Bakke, Volda kommune

Rapporten tar utgangspunkt i forstudiets syv punkter i mandatet :

Strategiarbeidet i Helse Midt-Norge

Finansiering Kommuner Helsedirektoratet Fylkesmannen. Prosjekt FYRTÅRN Psykisk helse og rus Samhandlingsmodeller På tvers

Velferdsteknologi i Trondheim kommune

Prosjektmandat. Områdeplan rehabilitering i Vestre Viken helseområde

Disposisjon. Føringer og lovgrunnlag koordinering på tjenestenivå Nasjonale krav og føringer

HELSE MIDT-NORGE RHF

Opptrappingsplaner psykisk helse og rus. Direktør Bjørn-Inge Larsen

Dokumentet er i hovedsak utarbeidet av saksbehandlerne Berit Bjørkelid og Anette Askildsen, og enhetsleder Anne Grethe Tørressen, høsten 2014.

Forskrift om habilitering og rehabilitering, individuell plan og koordinator

Retningslinjer for samhandling mellom kommunene i Sør- Trøndelag og St. Olavs Hospital, divisjon Psykisk Helsevern

Housing first - Helse Vest

Helhetlige lærings- og mestringstilbud - føringer, samarbeid og oppgave- og ansvarsdeling

Veien videre for å oppnå et styrket rehabiliteringstilbud? Rehabiliteringskonferansen Jan Grund 6 august 2013

Unicare Fram AS Beskrivelse av delytelse R

Helse Sør-Øst - gode og likeverdige helsetjenester til alle

Utfordringer innen Tverrfaglig spesialisert behandling av rusmiddelavhengighet

2 REHABILITERINGOGHABILITERING,LÆRINGOGMESTRING

Bedre samhandling med koordinert rehabilitering

Samhandlingsreformen konsekvenser, utfordringer og muligheter. Sigrunn Gjønnes, seniorrådgiver Avd minoritetshelse og rehabilitering

Hvordan tilrettelegge helsetjenester for den akutt syke eldre pasient?

Koordinerende enhet for rehabilitering og habilitering (KE) Status per 12. november 2013

Samarbeidsavtale mellom St. Olavs Hospital HF og N kommune

Samarbeid med private

Frisklivs- og mestringssenter

Felles overordnet strategi Dato: April Versjon 1.0

Innspill til Statsbudsjettet 2015

Strategi 2020 Strategi strategi for utvikling av tjenestetilbudet i Helse Midt-Norge Adm. direktør si innstilling:

Samhandlingsstrategi med handlingsplan for pasienter med. rus- og psykiske helseplager

Pasientforløp kols - presentasjon

Samhandling kommune spesialisthelsetjeneste Anita Østheim, Hamar kommune

Transkript:

Prosjekt rehabilitering Presentasjon av anbefalinger fra arbeidsgruppe og videre behandling av anbefalingene

Hvorfor prosjekt rehabilitering? Rehabilitering som fagfelt Ansvarsforholdene mellom nivåene er uklart definert og fagfeltet er utydelig finansiert Helsepolitisk er dette løftet fram som et område som trenger en opptrappingsplan Det vil sannsynligvis komme som en del av St.meld. om kommunehelsetjenesten som nå er annonsert

Hvorfor prosjekt rehabilitering? Rapporten fra arbeidsgruppen må sees på som et grunnlagsarbeid både inn mot denne meldingen og som et «veikart» for hvilke oppgaver som det vil være naturlig å arbeide med i et samarbeid Rapporten har lagt størst vekt på oppgaver i grensesonen mellom nivåene, og mindre på det vi omtaler som «høyspesialisert rehabilitering»

Styringsgruppen Svanhild Jenssen, Helse Midt-Norge Ingeborg Laugsand, KS Nord-Trøndelag Stig Holmstrøm, KS Møre og Romsdal Karin Størseth, KS Sørtrøndelag Karl Arne Remvik, Helse M&R Gisle Meyer, St.Olav Tore Andersen, Helse NT Bjørn Bratvik, Regionalt brukerutvalg Eilin Reinaas, Regionalt brukerutvalg Ellen Wøhni, repr tillitsvalgte

Prosjektmandat 1. at kommunene og spesialisthelsetjenesten i Midt-Norge avklarer ansvars- og oppgavedeling innen rehabiliteringsområdet 2. avklaring av hvilke oppgaver de private institusjonene bør ha på vegne av hhv kommunene og spesialisthelsetjenesten 3. utforming av anbefalinger til rehabiliteringsfaglig kompetanse i kommuner og spesialisthelsetjenesten 4. avklaring av behov for døgn- og dagplasser og ambulerende virksomhet i spesialisthelsetjenesten 5. avklaring av behov for institusjonsbasert rehabilitering og ambulerende virksomhet i kommunene 6. identifisere brukergrupper med udekkede rehabiliteringsbehov og utarbeide forslag til tiltak 7. tiltak for å fremme optimal samhandling mellom kommuner, spesialisthelsetjeneste, private aktører og brukerorganisasjoner

Prosjektgruppen Magne Rø, St.Olav Oddrun Linge, kommunene i ST Steinar Gjærde, Helse M&R Håvard Overå, kommunene i M&R Nancy Haugan, Helse NT Åshild Nymo, kommunene i NT Reidar Tessem, HMN Jan Emil Standal, Muritunet/Virke Siri Skumlien, LHL helse (Røros) Sigrun Antonsen, FFO Anne Berit Berge, NHF Dagfinn Thorsvik, prosjektleder

Arbeidsmetodikk i prosjektet: Styringsgruppe og prosjektgruppe med lik representasjon fra kommuner og helseforetak. Styringsgruppen med strategisk kompetanse, arbeidsgruppen har fagkompetanse 4 regionale konferanser Prosjektrapport med anbefalinger Mer enn 400 fagfolk, brukere, ledere og politikere har vært involvert i prosjektet, blant annet gjennom deltagelse i regionale rehabiliteringskonferanser i de tre fylkene.

Hovedfokus i arbeidet Mennesker som får en varig eller midlertidig nedsatt funksjonsevne som følge av sykdom eller skade trenger rehabilitering for å oppnå bedre funksjon, mestre dagliglivet og delta aktivt sosialt og i samfunnet. God rehabilitering kommer hele samfunnet til nytte fordi flere kommer tilbake i arbeid og aktivitet, og færre vil ha behov for varig hjelp i form av sykehjemsplass og andre pleie- og omsorgstjenester i kommunen

Anbefalingene Prosjektrapporten konkluderer med 80 begrunnede anbefalinger, fordelt på 8 kategorier, alt etter hvilken instans anbefalingene angår mest Rapporten er et veikart for utvikling og styrking av tilbudet innen rehabilitering i Midt-Norge. Et fortsatt tett samarbeid mellom kommunene og spesialisthelsetjenesten blir viktig for å lykkes. Slik kan vi også bli en positiv kraft for utvikling av nasjonal politikk på området

Bakgrunn for valg om videre behandling av anbefalingene Det er ikke hensiktsmessig og trolig ikke mulig å komme med anbefalinger som trekker opp klare grenser mellom kommunens og spesialisthelsetjenestens ansvar Utfordringene med å følge opp anbefalingene er å skape dialog mellom kommuner og helseforetak som har til hensikt å utvikle ansvaret og tjenestene sammen i stedet for å diskutere hva den andre «part» burde ta ansvar for.

Kategorier anbefalinger Anbefalinger som angår kommunene Anbefalinger som angår helseforetakene Anbefalinger som angår rehabiliteringsinstitusjoner utenfor sykehus Anbefalinger som angår brukergrupper med udekkede behov Anbefalinger som angår brukermedvirkning Anbefalinger som angår samhandling Anbefalinger som angår forskning og fagutvikling Anbefalinger som angår regionale og nasjonale politiske organer og helsemyndigheter

Videre behandling av prosjektrapporten Offentliggjøring av rapporten Pressemelding Nyhetssak på våre hjemmesider Orienteringer om rapporten og viderebehandling av rapporten Tillitsvalgte AU 4. april Regionalt brukerutvalg 7. april Direktørmøte 9. april Styremøte 10. april

Videre behandling fortsatt Brev til helseforetakene Om anbefalinger som gjelder helseforetakene. Vi ber om at anbefalingene danner grunnlaget for det videre arbeidet i helseforetaket med rehabiliteringstjenester til befolkningen Sak til samarbeidsutvalgene Vi ber om at samarbeidsutvalgene vurderer behov for høring i kommunene og hvordan planen skal gjøres kjent i kommunene Vi ber om at prosjektrapporten danner grunnlaget for videreutvikling av avtaler mellom helseforetak og kommuner om rehabilitering KS vurderer å sende rapporten til høring Sende rapporten til HOD og Direktoratet Rapporten gjøres kjent i kommunene av KS Sende rapporten til private rehabiliteringsinstitusjoner

Anbefalinger som angår kommunene Kommunene må ha en fleksibel organisering av rehabilitering som kan tilpasses skiftende behov og som gjør det mulig å skreddersy tilbud til individuelle behov. Anbefalinger om krav til kompetanse. Fastlegenes rolle Tverrfaglig oppsøkende/ambulant rehabilitering må være et reelt tilbud i alle kommuner. Anbefalinger om organisering, kapasitet og kompetanse innen døgnrehabilitering Anbefalinger om koordinerende enhet, krav til kompetanse og hvordan denne tjenesten skal gjøres kjent for innbyggere og samarbeidspartnere. Anbefalinger om videreutvikling av tjenesten

Anbefalinger som angår helseforetakene Anbefalinger om kapasitet, organisering og kompetanse i den spesialiserte rehabiliteringstjenesten og samarbeid mellom helseforetak og rehabiliteringsinstitusjoner Anbefalinger om tjenesten i Møre og Romsdal HF

Anbefalinger som angår helseforetakene Kvalitet, ressursbruk, kodepraksis og bruk av rehabiliteringsplan må sikres i alle kliniske avdelinger som har pasienter som trenger rehabilitering. Anbefalinger om ambulante team/tjenester. Anbefalinger om rehabilitering må inngå som del av standardiserte pasientforløp. Anbefalinger om koordinerte tjenester på system og individ nivå Anbefalinger om systemer og rutiner som sikrer at rehabiliteringsbehov blir vurdert, registrert og fulgt opp. Anbefalinger om krav til koordinerende enhet.

Anbefalinger som angår rehabiliteringsinstitusjoner utenfor sykehus Anbefalinger om samarbeid ved offentlig innkjøp av rehabiliteringstjenester fra private Anbefalinger om forutsigbarhet, innhold og varighet ved kjøp av tjenester fra de private rehabiliteringsinstitusjonene Anbefalinger om samarbeid om pasientforløp

Anbefalinger som angår brukergrupper med udekkede behov Kommunenes rehabiliteringstilbud må omfatte personer med kroniske sykdommer hvor tiltakene kan være på tvers av diagnosegrupper. Alle kommuner må ha rehabiliteringsopplegg for eldre med nedsatt/fallende funksjon, enten i form av hverdagsrehabilitering, dagtilbud eller opphold i en kommunal rehabiliteringsinstitusjon. Mange pasienter med somatiske sykdommer sliter også med psykiske lidelser og /eller rusavhengighet. Kommunene må derfor samordne psykisk helsevern og rusomsorg med de øvrige rehabiliteringstjenestene, særlig gjelder dette i kommunene. Ungdom og unge voksne med funksjonshemming har behov for særskilte miljøer for rehabilitering. Kommunene må sørge for slike tilbud i egen kommune, eller i samarbeid med andre kommuner eller en rehabiliteringsinstitusjon.

Anbefalinger som angår brukergrupper med udekkede behov Kommunenes rehabiliteringstilbud må omfatte personer med kroniske sykdommer hvor tiltakene kan være på tvers av diagnosegrupper. Alle kommuner må ha rehabiliteringsopplegg for eldre med nedsatt/fallende funksjon, enten i form av hverdagsrehabilitering, dagtilbud eller opphold i en kommunal rehabiliteringsinstitusjon. Mange pasienter med somatiske sykdommer sliter også med psykiske lidelser og /eller rusavhengighet. Kommunene må derfor samordne psykisk helsevern og rusomsorg med de øvrige rehabiliteringstjenestene, særlig gjelder dette i kommunene. Ungdom og unge voksne med funksjonshemming har behov for særskilte miljøer for rehabilitering. Kommunene må sørge for slike tilbud i egen kommune, eller i samarbeid med andre kommuner eller en rehabiliteringsinstitusjon.

Anbefalinger som angår brukergrupper med udekkede behov Mange pasienter med somatiske sykdommer sliter også med psykiske lidelser og /eller rusavhengighet. Kommunene må derfor samordne psykisk helsevern og rusomsorg med de øvrige rehabiliteringstjenestene, særlig gjelder dette i kommunene. Ungdom og unge voksne med funksjonshemming har behov for særskilte miljøer for rehabilitering. Kommunene må sørge for slike tilbud i egen kommune, eller i samarbeid med andre kommuner eller en rehabiliteringsinstitusjon. Rehabiliteringstilbudet til mennesker med kronisk lungesykdom er utilstrekkelig. Helseforetak og kommuner bør sammen kartlegge behov og iverksette pasientforløp og rehabiliteringstiltak. Kommunene må sørge for å ha tilgang til ergoterapeut/logoped som rehabiliteringstilbud for mennesker med senfølger etter hjerneslag. Rehabiliteringsansvaret for mennesker med smertetilstander og sammensatte lidelser er hovedsakelig et kommunalt ansvar, men i et nært samarbeid med spesialisthelsetjenestens smerteklinikk.

Anbefalinger som angår brukermedvirkning Brukerorganisasjoner skal delta aktivt i utvikling av rehabiliteringstjenesten både i helseforetak og kommune Pårørende og andre nærpersoner må i større grad enn i dag verdsettes som ressurs og kompetansekilde både av kommunene og helseforetaket. Det må satses vesentlig mer på opplæring og avlasting av pårørende og nærpersoner for at denne ressursen fortsatt skal være et betydelig bidrag. Kommunene må etablere godt samarbeid med frivillige organisasjoner for å utnytte den kompetanse og kapasitet disse har til å støtte opp under det offentlige rehabiliteringsarbeidet.

Anbefalinger som angår samhandling Anbefalinger til arbeidet med å utvikle samarbeidsavtalene Anbefalinger om utveksling av kompetanse knyttet til lærings- og mestringstilbud. Anbefalinger om sammenhengende pasientforløp på system og individnivå Anbefalinger om møteplasser i hvert helseforetaksområde med likeverdig deltagelse fra brukere, kommuner og spesialisthelsetjenesten og at dette skal forankres i samarbeidsavtalene Anbefalinger om kartlegging av behov for tekniske hjelpemidler etter opphold slik at utstyret kan komme på plass så tidlig som mulig og senest på utskrivningstidspunktet. Brukerne må sikres opplæring i bruken av tekniske hjelpemidler.

Anbefalinger som angår forskning og fagutvikling Anbefaling om mer forskning innen rehabilitering, særlig gjelder dette forskning på effektene av ulike tiltak, både på individ- og systemnivå. Anbefaling program for slik forskning i regionen, med deltagelse fra NTNU, høyskolene, kommunene, de private rehabiliteringsinstitusjonene og helseforetakene. Anbefaling om St. Olavs Hospital må som universitetssykehus-avdeling ta et særskilt ansvar for å initiere og styrke forskning og fagutvikling innen rehabilitering i regionen. Det må opprettes et professorat i fysikalsk medisin og rehabilitering ved NTNU.

Anbefalinger som angår regionale og nasjonale politiske organer og helsemyndigheter Anbefalinger om Budsjettering av rehabiliteringstjenester i helseforetakene Finansieringsordningene må innrettes slik at ambulante team, poliklinisk, gruppebasert rehabilitering og samhandling stimuleres. Nasjonal løsning/mal for en elektronisk basert individuell plan. Helse Midt-Norge RHF må etablere et rehabiliteringsledernettverk med representasjon fra sykehus, private rehabiliteringsinstitusjoner, kommuner og brukere. Kommunene må arbeide for å få bedre registrering av rehabiliteringsbehov i fagsystemene gjennom KS og andre kanaler inn mot sentrale myndigheter. Bruk av teknologi/innovasjon Samhandlingsmidler for å understøtte utvikling av samhandling mellom kommuner og helseforetak