Senter for livslang læring (SELL)

Senter for livslang læring (SELL) Handlingsplan 2016 pr 1.2.2016 Strategisk del 6 9 Senter for livslang læring SELL Visjo Livsla g læri g ko peta se so setter spor Hoved ål SELL skal være e se tral og foretrukket aktør regio alt og asjo alt, so utvikler og tilbyder av læri gsfre e de, fleksible og releva te ko peta setilbud. Tje este- og produkto råder SELL har 5 tje este og produkto råder so tilbys til ålgruppa - Åp e kurs og studier - Skreddersydde kurs og studier på oppdrag for virkso heter - Ko fera ser og se i arer - Digitale læri gsressurser - Forsk i g og utvikli g FoU i e fleksibel læri g for voks e Målgruppe Voks e so ø sker ko peta seutvikli g i ko bi asjo ed arbeid i e sektore e «Sosial og velferd», «Skole og oppvekst», «Reiseliv, opplevelses æri g og idrett» «Ledelse og i ovasjo». Ko peta setiltake e skreddersys for ålgruppe, regio alt og asjo alt, og tilbys pri ært for oppdragsgivere so ø sker ko peta sehevi g for si e a satte, seku dært for e keltperso er. Pedagogisk plattfor SELL tilrettelegger for at de lære de ka delta i fleksible utda i gsløp ed vekt på prosess og dialog k yttet til arbeidslivs ære og releva te læri gsaktiviteter. Ra ebeti gelse SELL er e oppdragse het so fullfi a sierer virkso hete gje o - Studie- og kursavgifter fra e keltstude ter - Oppdragsi tekter fra ekster e offe tlige og private oppdragsgivere - Bidragsi tekter fra virke iddelapparatet 1

Virksomhetsmål med tiltak for Høgskolen i Lillehammer Handlingsplan for SELL rullering 2016, utkast 25.1.2016/ SELL MVR 1.2.16 Sektormål 1 Høy kvalitet i utdanning og forskning Virksomhetsmål 1.1 Høgskolen skal ha en bærekraftig studieportefølje (BA, MA, PHD og EVU) med hovedvekt på satsingsområdene oppvekst, innovasjon, audiovisuelle medier og idrett. Utdanningstilbudene skal ha høy kvalitet, være forskningsbaserte og preget av internasjonale perspektiver. Tiltak a) Sørge for kvalitet i studieprogrammene gjennom forskningsbasert undervisning og god sammenheng mellom læringsutbyttebeskrivelser, undervisnings- og eksamensformer. b) Tydeliggjøre forventningene til studentenes arbeidsinnsats c) Det skal legges bedre til rette for internasjonal mobilitet og utvikles obligatoriske emner på engelsk som del av gradsstudiene ved HiL. Mål SELL: SELL har i 2016 utviklet og tilrettelagt for forskningsbaserte og praksisrettede EVUtilbud som er fleksible og tilpasset behovet i arbeidslivet gjennom: i. Etterutdanning (kurs og konferanser uten studiepoeng) ii. Videreutdanning (studier med studiepoeng) Tilbudene har en pedagogisk tilnærming som fremmer aktiv deltakelse, refleksjon over egen og organisasjonens praksis. Tiltak, SELL skal: a) Overfor EVU-studentene tydeliggjøre forventningene til arbeidsinnsats b) Utvikle EVU tilbud innen idrett i samarbeid med avdelingene c) Videreutvikle EVU porteføljen innen innovasjon og oppvekst i samarbeid med avdelingene d) Bidra til å beskrive EVU i studiekvalitetsrapporten e) Utvikle og tilrettelegge for studentaktive læringsformer som fremmer individuell og organisatorisk læring og som øker kvaliteten i EVU-tilbudene Virksomhetsmål 1.2 Høgskolen skal prioritere sitt forsknings og utviklingsarbeid (FoU) i tilknytning til fagområder med master- og ph.d.-utdanninger og med sikte på å øke andelen av eksternfinansierte forskningsprosjekter fra NFR og EU Tiltak 2

a) Etablere forskningsgrupper på alle avdelinger og ved aktuelle forskningsområder, også på tvers av avdelinger. b) Tilpasse incentivordningene for forskning slik at de stimulerer målet om mer forskningssamarbeid. c) Stimulere til flere søknader til EUs forskningsprogrammer og NFR. Mål SELL: SELL har ila 2016 SELL styrket høgskolens posisjon som en nasjonalt ledende aktør gjennom FoU knyttet til fleksibel læring for voksne. Tiltak, SELL skal: a) Etablere forskningsgruppe innen fleksibel læring for voksen i samarbeid med relevante fagmiljø b) Videreutvikle samarbeidet med Result- UiT Norges Arktiske Universitetet c) Bidra til minimum en forskningssøknad (til NFR/EU) d) Søke Erasmus+ som oppfølging av EU prosjektet LIBE e) Publisere artikler innen fagområdet fleksibel læring for voksne Styringsparameter 1. Gjennomføring av bachelor- og masterstudier: Andel bachelorkandidater i et kull som gjennomfører på normert tid (DBH) Andel masterkandidater i et kull som gjennomfører på normert tid (DBH) 2. Gjennomføring av ph.d.-utdanningen: Andel ph.d.-kandidater som gjennomfører innen seks år (DBH) 3. Studentenes studieinnsats og tilfredshet Faglig tidsbruk (timer) per uke blant heltidsstudenter (Studiebarometeret) Skår på hvordan studentene oppfatter studiekvaliteten (Studiebarometeret) 4. Vitenskapelig publisering: Antall publikasjonspoeng per faglig årsverk (DBH) 5. EU-samarbeid: Verdien av Horisont 2020-kontrakter per FoU-årsverk (Forskingsrådet/NIFU) Andel utreisende utvekslingsstudenter på Erasmus+ av totalt antall studenter (DBH) 3

Sektormål 2 Forskning og utdanning for velferd, verdiskaping og omstilling Virksomhetsmål 2.1 Høgskolens studieprogrammer skal være preget av relevante innovasjons- og entreprenørskapsperspektiver og være i samhandling med arbeidslivet. Tiltak a) Styrke samarbeidet med arbeidslivet, bl.a. gjennom RSA og samarbeidsorganer på avdelingsnivå. b) Utvikle innovasjonsperspektiver i høgskolens utdannings- og forskningsvirksomhet. c) Stimulere studentene til utvikling av entreprenørielle perspektiver i sine studier. Mål SELL: SELL er ila 2016 en brobygger og kontaktpunkt mellom arbeidsliv og høgskolens fagmiljøer. SELL har ila 2016 arbeidet aktivt med akkvisisjon i samarbeid med høgskolens fagmiljøer og arbeidslivet for å tilby utdanningstilbud som bidrar til kunnskapsutvikling i et nasjonalt og regional perspektiv. Tiltak, SELL skal: a) Ha en aktiv rolle ifm etableringen av RSA og HiL s systematiske arbeid med arbeidslivet. b) Synliggjøre SELLs kompetanse slik at «innovasjon og organisatorisk læring» blir en del av det helhetlige tilbudet til arbeidslivet, gjennom FoU, kompetanseutvikling og utvikling av praksis. Virksomhetsmål 2.2 Forsknings- og utviklingsarbeid ved Høgskolen skal bidra til å styrke innovasjon, og den økonomiske, kulturelle og sosiale utviklingen i kunnskapssamfunnet, også i et regionalt perspektiv. Tiltak a) Realisere et forsknings- og innovasjonsbygg. b) Styrke FoU-arbeid innen innovasjon ved høgskolens satsingsområder både regionalt og nasjonalt. c) Utvikle strategi for idrettssatsingen i et nasjonalt og regionalt perspektiv Mål SELL: SELL har ila 2016 sørget for at samarbeidet med eksterne aktører og prosjekter bygger opp under innovasjonssatsingen for således styrke Forsknings- og utviklingsarbeidet. SELL har ila 2016 sørget for at samarbeidet med eksterne aktører og prosjekter støtter opp om strategi for idrettssatsingen for således styrke Forsknings- og utviklingsarbeidet. Tiltak, SELL skal: 4

a) Bidra aktivt i utviklingen av SiT b) Bringe inn og koordinere nettverk for å få gode samarbeidsavtaler for HiL innen innovasjon for å øke bidrags- og oppdragsinntekter. c) Bidra aktivt i realisering av FoI bygg slik at det blir et bygg der innovasjonsperspektiver blir synliggjort over for arbeidslivet d) Være en aktiv bidragsyter i å utvikle en strategi innen idrett som ivaretar EVU Styringsparameter 1. Relevans i utdanning Andel masterkandidater sysselsett i relevant arbeid et halvt år etter fullført utdanning (NIFU/Kandidatundersøkelsen) 2. Innovasjon Bidragsinntekter fra Forskningsrådet per faglig årsverk (DBH) Andre bidrags- og oppdragsinntekter per faglig årsverk (DBH) 5

Sektormål 3 God tilgang til utdanning Virksomhetsmål 3.1 Høgskolen skal tilrettelegge for at flere av studietilbudene tilbys som fleksible studier. Tiltak a) Tilby flere fleksible studier innenfor studieporteføljen. b) Sørge for teknisk tilrettelegging og pedagogisk kompetanseutvikling for fleksible studier. c) Utvikle digitale læringsformer der det er relevant for læringsutbytte. Mål SELL: SELL har ila 2016 en etterspurt EVU-studieportefølje som er fleksibelt tilrettelagt for aktuelle målgrupper SELL har ila 2016 bidratt med sin kompetanse for at flere gradsstudier tilbys fleksibelt Tiltak, SELL skal: a) Ha en aktiv rolle i fleksibilisering av heltidsstudier b) Produsere digitale lærematerialer i studietilbud som bidrar til økt læringsutbytte c) Videreutvikle fleksible studiemodeller som fremmer organisatorisk læring (f.eks organisasjonsbasert MOOC) Styringsparameter 1. Dimensjonering Kandidattall på helse- og lærerutdanningene, jf. måltall (DBH)* 6

Sektormål 4 Effektiv, mangfoldig og solid høyere utdanningssektor og forskningssystem Virksomhetsmål 4.1 Høgskolens organisering og administrative drift skal bidra til å nå sektor- og virksomhetsmålene på best mulig måte og støtte opp under målet om at høgskolen skal ha tilstrekkelig strategisk handlingsrom. Tiltak a) Arbeide for en god struktur som fremmer kvalitet i utdanning og forskning i vår region. b) Styrke ledelseskapasiteten innen kjernevirksomheten og implementere felles lederplattform c) Utrede budsjettmodell som gjør det mer økonomisk fordelaktig å benytte medarbeidere på tvers av fagavdelingene enn å engasjere eksterne d) Satse videre på tiltak som gir mulighet for gevinstrealisering i form av organisering, standardisering og bruk av IT-systemer. Mål SELL: SELL setter hvert år avsatt utvikling- og risikokapital (minst 5% av lønnsforpliktelsen) SELL har ila 2016 gjort gode vurderinger som har bidratt til å sikre en langsiktig prosjektportefølje Tiltak, SELL skal: a) Ha god kvalitet på leveranser for å sikre gjensalg b) Arbeide systematisk med oppdragsgivere og samarbeidspartnere for å sikre langsiktige avtaler Virksomhetsmål 4.2 Høgskolen skal rekruttere og utvikle høyt kompetente medarbeidere og skal ha solide fagmiljø knyttet til alle utdanninger. Tiltak a) Tilby ansatte kompetanseutviklingsmuligheter og arbeide aktivt for å øke andelen kvinner i professor og dosentstillinger. b) Sørge for at alle fagmiljøer er solide. Mål SELL: SELL har i 2016 rekruttert og utviklet medarbeidere som til enhver tid er kompetent for de pågående prosjektene. SELL er ila 2016 en lærende organisasjon ihht definisjon. Tiltak, SELL skal: 7

a) Videreutvikle SELL som en lærende organisasjon b) Lage kompetanseplan som avdekker kompetansebehov og styrker den enkeltes og SELLs samlede kompetanser c) Styrke innovative prosesser gjennom utviklingsmøter på SELL Virksomhetsmål 4.3 Arealer og tekniske infrastruktur skal til enhver tid være best mulig tilpasset høgskolens virksomhet, være universelt utformet og basert på miljøvennlige løsninger. Tiltak a) Iverksette et mulighetsstudie av campusområdet basert på fremtidens behov for gode læringsmiljøer og arealutforming som er tilpasset fremtidige arbeidsformer med miljøvennlige byggtekniske løsninger. Mål SELL: SELL har i 2016 jobbet for å få bedre tilrettelagte lokaler for sin virksomhet og spesielt innen produksjon av digitale læremidler Tiltak, SELL skal: a) Være deltaker i en brukergruppe for nye FOI bygget b) Utrede behov for tilpassede lokale ifm digitale produksjoner Styringsparameter 1. Effektivitet Antall studiepoeng per faglig årsverk (DBH) 2. Likestilling Andel kvinner i dosent- og professorstillinger (DBH) 3. Midlertidighet Andel midlertidig ansatte i undervisnings- og forskerstillinger (DBH) 8

Ubetydelig Lav Moderat Alvorlig Svært alvorlig Overordnet risikovurdering SELL Kritisk suksessfaktor Sannsynlighet Konsekvens 1 Lavere etterspørsel i markedet etter kompetansetilbud som vil slå negativt ut på oppdrags- og studieporteføljen 2 Flere tilbydere som konkurrerer om de samme oppdragene og dermed større konkurranse om å nå fram 3 Ha en for stor bemanning over lengre tid som slår negativt ut ved nedgang i aktivitetsnivået Liten Moderat Moderat Alvorlig Alvorlig Alvorlig Svært stor Stor Moderat 2 3 Liten 1 Meget liten

AVDELING FOR PEDAGOGIKK OG SOSIALFAG HANDLINGSPLAN FOR 2016 15.01.2016 1

Innledning Denne handlingsplanen bygger på og reflekterer Hils strategiske plan, Handlingsplan for HiL og APS Kvalitetsrapport for 2015. Den er disponert med utgangspunkt i Sektormålene 1 til 4 og HiLs mål og tiltak på disse områdene. Med utgangspunkt i tiltakene i HiLs handlingsplan har avdelingen i denne planen skissert sine prioriterte tiltak for 2016. Avdelingens prioriterte tiltak framkommer som kulepunkter i kursiv skrift under de bokstaverte HiL-tiltakene. Sektormål 1 Høy kvalitet i utdanning og forskning HIL virksomhetsmål 1.1: Høgskolen skal ha en studieportefølje (BA, MA, PHD og EVU) med hovedvekt på satsingsområdene oppvekst, innovasjon, audiovisuelle medier og idrett. Utdanningstilbudene skal ha høy kvalitet, være forskningsbaserte og preget av internasjonale perspektiver. a) Videreutvikle en bærekraftig studieportefølje. Tiltak APS: Utrede framtidig MA-portefølje på det sosialfaglige området etter at MA i Sosial- og velferdsfag nedlegges fra høsten 2016 og påbegynne studieplanarbeid på bakgrunn av en slik utredning. Ansvar: Avdelingsledelse og respektive studieledere. Utvikle arbeidsformer som ivaretar sammenhengen mellom BA- og MAstudiene. Utvikle markedsføringstiltak i samarbeid med studieadministrasjonen på studier der det er ønskelig med bedret rekruttering (særlig MA-studiene), herunder styrke informasjonsarbeidet vedr. master for våre 3. års BAstudenter. Ansvar: Studieleder MA i samarbeid med respektive studieledere på BA. b) Sørge for kvalitet i studieprogrammene gjennom forskningsbasert undervisning og god sammenheng mellom læringsutbyttebeskrivelser, undervisnings- og eksamensformer. Tiltak APS Gjennomføre NOKUT-akkreditering for BSV-utdanningene og vurdere endringer/tiltak som følge av denne. Ansvar: Studieledere BSV-studiene Følge opp andre nasjonale prosesser og føringer vedr. oppfølging av st.meld 13, herunder forventet ny nasjonal forskrift vedr. praksis Ansvar: Avdelingsledelse og studieledere BSV utdanningene Gjennomføre forsøk med pedagogisk utviklingsarbeid i form av nettbaserte undervisningsløsninger i kombinasjon med skolebaserte undervisningsformer. Ped-miljøet vil prioritere videre arbeid med forankring/relevans for exphil og exfac, arbeide mer med akademisk skriving, også med tanke på bruk og refleksjon over utdanningsvitenskapelig metode og fornye fleksibelt læringsmateriell på nett- og samlingsbaserte studier. Ansvar: Studieleder Pedagogikk 2

Utvikle et fleksibelt studieprogram i BA i Pedagogikk som et utviklings- /pilotprosjekt i samarbeid med høgskoleledelsen. Ansvar: Studieleder Pedagogikk (NB! Forbehold om at vi blir utvalgt som pilotstudie) Gjennomføre seminar/temamøte på avdelingen om utvikling av FOU-basert undervisning. Ansvar: Avdelingsledelse Arbeide for å styrke gjennomstrømmingen på Phd-programmet gjennom styrket oppfølging av veilederne, bla. gjennom veilederseminarer. Ansvar: BUK-leder. Arbeide for ekstern finansiering av stipendiatstillinger fra NFR/EU-prosjekter, andre UH-institusjoner og fra praksisfeltet (Offentlig Phd). Ansvar: BUKleder Gjennomføre temamøter om aktuelle tema vedr. faglig og pedagogisk utviklingsarbeid i fora på tvers av avdelingens studier. Ansvar: Avdelingsledelse c) Tydeliggjøre forventningene til studentenes arbeidsinnsats. Tiltak APS: Gjennomgå studienes ordninger/planer på dette området og eventuelt revidere disse med hensyn til tydeliggjøring både ved studiestart og løpende gjennom studiet Ansvar: Studieledere/fagansvarlige d) Det skal legges bedre til rette for internasjonal mobilitet og utvikles obligatoriske emner på engelsk som del av gradsstudiene ved HiL. Tiltak APS Rekruttere studenter og starte opp ny MA i Special education fra høsten 2016. Ansvar: Fagansvarlig MA Spesialpedagogikk Starte opp nytt tilbud for engelskspråklige studenter på BA-emnet Pedagogisk utviklingsarbeid (BA i Pedagogikk). Ansvar: Studieleder BA Pedagogikk Videreføre prosjekt vedr. utenlandspraksis som tiltak for inn- og utreisende studenter ved BSV-utdanningene. Ansvar: Studieleder Sosialt arbeid HiL virksomhetsmål 1.2: Høgskolen skal prioritere sitt forsknings og utviklingsarbeid (FoU) i tilknytning til fagområder med master- og ph.d.-utdanninger. Det legges til rette for relevant FoU innen de øvrige fagområdene. a) Etablere forskningsgrupper på alle avdelinger og ved aktuelle forskningsområder, også på tvers av avdelinger Tiltak APS. Stimulere og tilrettelegge for å få flere ansatte til å delta i eksisterende eller nye FoU-grupper primært innenfor doktorgradsområdene og våre øvrige satsingsområder (Buk, Innovasjon, veiledning, pedagogikk, funksjonshemming). Herunder gjennomføre temamøter/verksted på avdelingen om dette. Ansvar: Avdelingsledelse/BUK-leder/FOU-utvalg Videreføre arbeid med gjennomgang og revidere alle fagansattes FOU-planer slik at alle senest ved årets utgang har en 3-årig FOU-plan som også tar hensyn til 3

behovet for sammenhengende tid til FOU i løpet av 3-årsperioden. Ansvar: Studieledere i samarbeid med dekan Styrke oppfølging og rapportering på bruk av FOU-tid og også følge opp at fagansatte melder alle relevante aktiviteter inn i Cristin. Ansvar: Studieledere/avdelingsledelse Stimulere til mer publisering og formidling gjennom skriveseminar og mentorordning. Ansvar: Avdelingsledelse Stimulere til samskriving både internt på HiL og med eksterne aktører. Ansvar: Avdelingsledelse Bedre forankringen og styrke tilknytningen mellom våre forskningssentre og våre studier. Ansvar: APS ledergruppe b) Lage en forskningsmelding tilsvarende utdanningsmeldingen. Tiltak APS: (Skal utvikles på HiL-nivå, men APS vil delta aktivt i arbeidet) c) Tilpasse incentivordningene for forskning slik at de stimulerer målet om mer forskningssamarbeid Tiltak på APS: (Skal utvikles på HiL-nivå, men APS vil delta aktivt i arbeidet) HiL Virksomhetsmål 1.3: Høgskolen skal øke andelen av eksternfinansierte forskningsprosjekter fra NFR og EU. a) Stimulere til flere søknader til EUs forskningsprogrammer og NFR. Tiltak APS: Stimulere forskningsmiljøer/-grupper til arbeid med søknader om eksternt finansiert forskning, herunder EU Horizon 2020 og NFR. Ansvar: Avdelingsledelse og BUK-/SIT-ledelse Sette av midler/gi muligheter for frikjøp til arbeid med store, eksternt finansierte prosjektsøknader (NFR, EU). Ansvar på APS: Avdelingsledelse Stimulere aktuelle personer i staben til deltakelse på opplæringstiltak for å styrke akkvisisjonskompetansen. Ansvar: Avdelingsledelse b) Etablere samarbeid om utvikling av akkvisisjonskompetanse med relevante FoUmiljøer i regionen. Tiltak APS: Utvikle nærmere samarbeid med bl.a Østlandsforskning, NAV, Sykehus Innlandet og Beitostølen helsesportssenter. Ansvar: BUK-leder, SIT og Avdelingsledelse Videreutvikle samarbeid om FOU-utvikling på Karriereveiledningsfeltet med Høgskolen i Buskerud og Vestfold. Ansvar: Studieleder Veiledning Arbeide målrettet for å få inn flere eksternt finansierte prosjekter i samarbeid med aktører i praksisfeltet. Ansvar: Avdelingsledelse 4

Sektormål 2 Forskning og utdanning for velferd, verdiskaping og omstilling HiL virksomhetsmål 2.1: Høgskolen skal styrke forskning for velferd, verdiskaping og omstilling i tilknytting til satsingsområdene oppvekst, innovasjon, audiovisuelle medier og idrett og øke andelen av bidrags- og oppdragsfinansiert aktivitet. a) Øke andelen av bidrags- og oppdragsfinansiert aktivitet (BOA). Tiltak APS Arbeide for å få flere oppdragsfinansierte FOU-prosjekter innenfor satsingsområdene. Forskningsgrupper og studiemiljøene oppfordres til å ta initiativ til slike prosjekter. Ansvar: Avdelingsledelse Videreutvikle EVU-porteføljen; vurdere nåværende portefølje (behov, kvalitet, ressursbruk) og vurdere behov for nye EVU-tiltak i samarbeid med praksisfeltet, herunder bruke etablerte samarbeidsfora med kommunene i Hedmark og Oppland, NAV, Sykehus Innlandet, Korus Øst m.fl. til behovsvurdering og profilering av nye tiltak. Ansvar: Avdelingsledelse og aktuelle studieledere/fagansvarlige Arbeide aktivt for at avdelingen (i samarbeid med SeLL) skal være en aktiv, vesentlig og langsiktig bidragsyter i satsingen på videreutdanning for lærere blant annet gjennom lærerutdanningssamarbeidet i region Oslo Nord, i samarbeid med Fylkesmannen i Oppland etc. Ansvar: Avdelingsledelse og studieleder BA Pedagogikk Arbeide aktivt for å utvikle videreutdanningssatsing på barnehagesektoren. Ansvar: Avdelingsledelse og studieleder BA Pedagogikk b) Styrke arbeidet med utvikling av satsingsområdene gjennom blant annet samarbeidsavtalen med HiG og Sintef Raufoss og i henhold til vedtektene for Kompetanseutviklingsfondet i Oppland. (Særlig aktuelt på HiL-nivå og SIT) c) Utvikle strategi for idrettssatsingen. (Ikke direkte aktuelt for APS) HiL virksomhetsmål 2.2: Høgskolens studieprogrammer skal være preget av relevante innovasjons- og entreprenørskapsperspektiver og være i samhandling med arbeidslivet. a) Styrke samarbeidet med arbeidslivet, bl.a. gjennom RSA og samarbeidsorganer på avdelingsnivå. Tiltak APS: Bruke etablerte samarbeidsfora med Sykehus Innlandet, NAV, kommuneregionene i Oppland og Hedmark til aktiv dialog og til å avdekke mulige samarbeidsprosjekter. Ansvar: Avdelingsledelse Videreføre deltakelse i arbeidet for at HiL skal bli hovedsamarbeidspartner med NAV sentralt. Ansvar: Avdelingsledelse 5

Videreutvikle samarbeidet med KORUS Øst, Sykehus Innlandet Beitostølen helsesportssenter og andre kompetansesenter i regionen i forsknings- og utdanningssamarbeid knyttet til satsingsområdet barn og unge. Ansvar: Avdelingsledelse Gjennomføre dialogseminar med barnevernet i Innlandet og i forlengelsen av dette vurdere etablering av samarbeidsorgan etter mønster av samarbeidsorganet med NAV. Ansvar: Avdelingsledelse Øke antallet faste avtaler om praksisutplassering med kommuner og andre instanser. Ansvar: Studieledere/avdelingsledelse Utvikle prosjekter med tanke på samfunnsutfordringer i kjølvannet av flyktningetilstrømmingen, f.eks. etter mal fra Nattergalen. Ansvar: Avdelingsledelse/studieledere. b) Utvikle innovasjonsperspektiver i høgskolens utdannings- og forskningsvirksomhet. Tiltak APS: Videreføre arbeidet med studie-/fagplaner på avdelingens studier med tanke på å styrke og synliggjøre hvordan entreprenørielle og innovative perspektiver ivaretas (jf. Hils utdanningsmelding og handlingsplan) Ansvar: Studieledere og avdelingsledelse. c) Stimulere studentene til utvikling av entreprenørielle perspektiver i sine studier. Tiltak APS: Delta i utvikling, rekruttering og gjennomføring av nytt fellesstudium på HiL i entreprenørskap (forankret på Økorg/BOL). Ansvar: Avdelingsledelse Sektormål 3 God tilgang til utdanning HiL virksomhetsmål 3.1: Høgskolen skal tilrettelegge f or at flere av studietilbudene tilbys som fleksible studier. a) Tilby flere fleksible studier innenfor studieporteføljen. Tiltak APS Utvikle et fleksibelt studieprogram i BA i Pedagogikk som et utviklings- /pilotprosjekt i samarbeid med høgskoleledelsen. Ansvar: Studieleder Pedagogikk (NB! Forbehold om at vi blir utvalgt som pilotstudie) b) Sørge for teknisk tilrettelegging og pedagogisk kompetanseutvikling for fleksible studier. (APS vil her delta i fellestiltak på høgskolen) c) Utvikle digitale læringsformer der det er relevant for læringsutbytte. Tiltak APS Videreføre arbeid med digital storytelling som lærings-/arbeidsform i BSVutdanningene, herunder gjennomføre seminar. Ansvar: Studieledere BSV 6

Sektormål 4 Effektiv, mangfoldig og solid høyere utdanningssektor og forskningssystem HiL virksomhetsmål 4.1: Høgskolens organisering skal være slik at den på best mulig måte bidrar til å nå virksomhetsmålene. a) Arbeide for en god struktur som fremmer kvalitet i utdanning og forskning i vår region (Se pkt b) under) b) Vurdere om dagens organisering er den beste for å nå virksomhetsmålene. Tiltak APS APS og fagmiljøene ved APS vil delta i felles prosess på HiL. Ansvar: Avdelingsledelse Gjennomføre intern prosess og vurdere ny organisering av avdelingen med virkning fra høsten 2016. Ansvar: Avdelingsledelse c) Styrke ledelseskapasiteten innen kjernevirksomheten og implementere felles lederplattform Tiltak APS: Ledergruppa ved APS vil delta i felles lederutvikling på HiL og i utvikling av felles lederplattform. Ansvar: Avdelingsledelse Bruke ledermøter/lederseminar på APS som arena for erfaringsutveksling og kompetanseutvikling i ledelse. Ansvar: Avdelingsledelse d) Videreutvikle en profesjonell og effektiv administrasjon som støtter opp om faglig drift og utvikling. Tiltak APS APS vil delta i felles arbeid på HiL med videreutvikling av administrasjonen, herunder arbeidsdeling mellom sentraladministrasjon og avdelingsadministrasjon. Ansvar: Kontorsjef HiL virksomhetsmål 4.2: Høgskolen skal rekruttere og utvikle høyt kompetente medarbeidere og skal ha solide fagmiljø knyttet til alle utdanninger. a) Opprettholde og utvikle HiL som en attraktiv og inkluderende arbeidsplass. Tiltak APS: Gjennomføre ARK høsten 2016 i henhold til plan for hele HiL. Ansvar: Avdelingsledelse/studieledere APS vil videreutvikle gode felles møteplasser på avdelingen (for eksempel fagseminarer, forskningsgrupper m.m.) for å utvikle samarbeid på tvers og skape faglig synergi. Ansvar: Avdelingsledelse 7

b) Tilby ansatte kompetanseutviklingsmuligheter og arbeide aktivt for å øke andelen kvinner i professor og dosentstillinger. Tiltak APS Styrke FOU-arbeidet ved avdelingen, jfr. tiltak under sektormål 1 og 2. Ansvar: Avdelingsledelsen Rekruttere kvinnelige førstekompetente fra APS til nytt mentorprogram for professor-/dosentopprykk. Ansvar: Studieledere/avdelingsledelse c) Sørge for at alle fagmiljøer er solide. Tiltak APS: Vektlegge faglig robusthet som viktig kriterium i vurdering av ny avdelingsstruktur. Ansvar: Avdelingsledelse Systematisere rekrutteringsarbeid ved ledige stillinger, herunder bruke lete- og finnekomiteer i rekruttering av akademiske toppstillinger som virkemiddel for å bedre rekrutteringen generelt og for å styrke rekrutteringen av kvinner spesielt. Ansvar: Avdelingsledelse/studieledere Utvikle personal/bemanningsplaner på alle studiene med tanke på å kartlegge kompetansebehov på kort og lang sikt. Ansvar: Studielederne Vektlegge framtidig kompetansebehov på avdelingen i rekruttering av stipendiater. Ansvar: Avdelingsledelse og BUK-leder 4.3 Høgskolen skal arbeide for å øke det økonomiske handlingsrommet til strategiske tiltak. a) Satse videre på tiltak som gir mulighet for gevinstrealisering i form av organisering, standardisering og bruk av IT-systemer. (APS vil delta i felles arbeid på HiL) b) Arbeide for at det fremtidige finansieringssystemet i større grad premierer god måloppnåelse. (APS vil delta i felles arbeid på HiL) 4.4 Arealer og tekniske infrastruktur skal til enhver tid være best mulig tilpasset høgskolens virksomhet, være universelt utformet og basert på miljøvennlige løsninger. (APS vil delta i felles arbeid på HiL, men vi vil understreke at vi har store utfordringer bl.a. med kontorer og undervisningsrom) a) Videreføre IKT-strategien med vekt på modernisering, effektivisering og informasjonssikkerhet. b) Gjennomføre nødvendige oppgraderinger av auditorier og undervisningsrom, inkl. tilrettelegging for digitale læringsformer. c) Intensivere arbeidet med arealutnyttelse, muligheter for utvidelse og miljøsertifisering. 8

Ubetydelig Lav Moderat Alvorlig Svært alvorlig Overordnet risikovurdering APS 2016 Kritisk suksessfaktor Sannsynlighet Konsekvens 1 Studieporteføljen er ikke bærekraftig med tanke på robuste fagmiljøer, studiekvalitet og økonomi 2 Bortfall av EVU-oppdrag vil få store negative økonomiske konsekvenser Liten Moderat Alvorlig Svært alvorlig 3 Ny instituttstruktur på APS fra 2016 forutsetter tilsetting av dyktige instituttledere og intern rekruttering av studieledere 4 Avdelingen må lykkes med en tverrfaglig tilnærming og effektiv bruk av personalet på alle tre utdanningsnivåer med ny instituttstruktur 5 Nivået på eksterne inntekter fra FoU-virksomheten opprettholdes ikke i 2016 6 Høy gjennomstrømning av stipendiater på BUK er avgjørende for fortsatt akkreditering 7 Romsituasjonen ved HiL (både kontorer og undervisningsrom) er ikke dimensjonert for dagens drift Moderat Stor Moderat Moderat Stor Alvorlig Moderat Moderat Alvorlig Svært alvorlig Svært stor Stor Moderat 5 Liten 1 4 3 6 7 2 Meget liten

Høgskolen i Lillehammer Avdeling for økonomi og organisasjonsvitenskap HANDLINGSPLAN ØKORG 2016. Behandlet i ledermøte 25. januar 2016 og vedtatt i avdelingsstyremøte 26. januar 2016. Handlingsplanen med de endringer som fremkommer på møtene oversendes Høgskolens ledelse. Bakgrunn for saken/prosess Prosessen med Handlingsplan for 2016 må ses i sammenheng med at ØKORG vil sette i gang en prosess med å utvikle en langsiktig plan for avdelingen. Arbeidet med den langsiktige planen starter opp på Personalseminaret 21.-22. januar og forventes vedtatt av avdelingsstyremøtet i mai. På grunnlag av den langsiktige planen tenker en å utarbeide en plan for 2016 / 17 for behandling i september. Handlingsplanen for 2016 er utarbeidet på grunnlag av fjorårets mal og etter de retningslinjer som Høgskolens ledelse har lagt opp til. Avdelingens kvalitetsrapport er også gjennomgått for å sikre at tiltak derfra blir tatt med i avdelingens handlingsplan. Etter en 1,5 års lang prosess for å samordne bachelor, master og PhD ble nye studieplaner tatt i bruk for alle bachelorstudier fra høsten 2015. Master i Innovasjon ble tilbudt som en campusbasert heltidsmaster med to spesialiseringer. Implementering av de nye studieplanene vil være viktige oppgaver i 2016. Avdelingen skal lage en langsiktig plan og avdelingen vil utnytte oppgangen og økt fokus på reiselivsnæringen for å sikre reiselivsstudiet. Mer konkret skal avdelingen søke det såkalte KUFfondet om midler til å styrke reiselivsmiljøet. 1

Sektormål 1 Høy kvalitet i utdanning og forskning 1.1 Høgskolen skal ha en studieportefølje (BA, MA, PHD og EVU) med hovedvekt på satsingsområdene oppvekst, innovasjon, audiovisuelle medier og idrett. Utdanningstilbudene skal ha høy kvalitet, være forskningsbaserte og preget av internasjonale perspektiver. Sentrale tiltak: a) Videreutvikle en bærekraftig studieportefølje. b) Sørge for kvalitet i studieprogrammene gjennom forskningsbasert undervisning og god sammenheng mellom læringsutbyttebeskrivelser, undervisnings- og eksamensformer. c) Tydeliggjøre forventningene til studentenes arbeidsinnsats. d) Det skal legges bedre til rette for internasjonal mobilitet og utvikle obligatoriske emner på engelsk som del av gradsstudiene ved HiL. ØKORGs tiltak: a) Utnytte Innlandsutvalgets rapport, som ble lagt frem høsten 2015, til å konsolidere og fremme reiselivsstudiene, samt høgskolens satsing på arrangement, opplevelser og sport management. Søke midler fra KUF fondet for å styrke denne satsingen. b) Implementering av andre studieår på bachelor og master fra høsten 2016. Masterstudiene i innovasjon skal evalueres når første kulle er uteksaminert i 2017. c) Fastsette normer for emner med store studentantall for å planlegge studiekvalitet og arbeidsbyrde. d) Utarbeide en aktivitetsplan for alternative undervisningsformer på avdelingen. e) Utarbeide premisser for vurdering om det skal opprettes en spesialisering i Master i innovasjon i tilknytning til reiselivstudiene, høgskolens satsing på arrangement og Sport Management. 1.2 Høgskolen skal prioritere sitt forsknings og utviklingsarbeid (FoU) i tilknytning til fagområder med master- og ph.d.-utdanninger. Det legges til rette for relevant FoU innen de øvrige fagområdene. Sentrale tiltak: a) Etablere forskningsgrupper på alle avdelinger og ved aktuelle forskningsområder, også på tvers av avdelinger. b) Lage en forskningsmelding tilsvarende utdanningsmeldingen. c) Tilpasse incentivordningene for forskning slik at de stimulerer målet om mer forskningssamarbeid. 2

ØKORGs tiltak: Tiltakene er sammenfallende med avdelingens tiltak. 1.3 Høgskolen skal øke andelen av eksternfinansierte forskningsprosjekter fra NFR og EU. Sentrale tiltak: a) Stimulere til flere søknader til EUs forskningsprogrammer og NFR. b) Etablere samarbeid om utvikling av akkvisisjonskompetanse med relevante FoUmiljøer i regionen. ØKORGs tiltak: a) Styrke akkvisisjonskompetansen (Videreføring fra 2015). Nedsette en gruppe som skal lage en plan for arbeidet. a. Hvordan få flere med i arbeidet. b. Horisont 2020, videre arbeid. c. Kurs i søknadsskriving. d. Hvordan avsette tid til akkvisisjon. e. Annet. Sektormål 2 Forskning og utdanning for velferd, verdiskaping og omstilling 2.1 Høgskolen skal styrke forskning for velferd, verdiskaping og omstilling i tilknytting til satsingsområdene oppvekst, innovasjon, audiovisuelle medier og idrett og øke andelen av bidrags- og oppdragsfinansiert aktivitet. Sentrale tiltak: a) Øke andelen av bidrags- og oppdragsfinansiert aktivitet (BOA). b) Styrke arbeidet med utvikling av satsingsområdene gjennom blant annet samarbeidsavtalen med HiG og Sintef Raufoss. c) Utvikle strategi for idrettssatsingen. ØKORGs tiltak: a) Styrke forskningsledelsen på ØKORG, ved å tilsette en prodekan for forskning for 2016 gjennom bruk av eksisterende ressurser. Stillingen som prodekan lyses ut internt og tilsettes ved utvelgelse eller utpeking. b) Utnytte tidligere søknader som ikke ble innvilget tidligere til tross for god rating.. c) Utvikle en strategi for innovasjonssatsingen. 3

2.2 Høgskolens studieprogrammer skal være preget av relevante innovasjons- og entreprenørskapsperspektiver og være i samhandling med arbeidslivet. Sentrale tiltak: a) Styrke samarbeidet med arbeidslivet, bl.a. gjennom RSA og samarbeidsorganer på avdelingsnivå. b) Utvikle innovasjonsperspektiver i høgskolens utdannings- og forskningsvirksomhet. c) Stimulere studentene til utvikling av entreprenørielle perspektiver i sine studier. ØKORGs tiltak: a) Implementering av bransjeråd for reiselivsstudiene. b) Utnytte innovasjonskompetansen på alle studienivåer. c) Implementering av planlagte tiltak på bachelor og masternivå med fellesemne i Innovasjon for alle bachelorene på avdelingen. Emnet har hatt en pilot på Bachelor i organisasjon og ledelse og skal gjennomføres på alle BA i studieåret 2016-2017. d) Videreutvikle og konsolidere praksisordninger både på bachelor og master. Sektormål 3 God tilgang til utdanning 3.1 Høgskolen skal tilrettelegge for at flere av studietilbudene tilbys som fleksible studier. Sentrale tiltak: a) Tilby flere fleksible studier innenfor studieporteføljen. b) Sørge for teknisk tilrettelegging og pedagogisk kompetanseutvikling for fleksible studier. c) Utvikle digitale læringsformer der det er relevant for læringsutbytte. ØKORGs tiltak: a) Tilby PU2 som et betalbart EVU-emne fra høsten 2016. ØKORG vil videreføre pågående prosjekter som omhandler fleksibilitet i studier, og vil i tillegg samarbeide om de sentrale tiltakene for å vurdere mulighet for flere fleksible studier enn det avdelingen tilbyr i dag fra 2016. 4

Sektormål 4 Effektiv, mangfoldig og solid høyere utdanningssektor og forskningssystem 4.1 Høgskolens organisering skal være slik at den på best mulig måte bidrar til å nå virksomhetsmålene. Sentrale tiltak: a) Vurdere om dagens organisering er den beste for å nå virksomhetsmålene. b) Styrke ledelseskapasiteten innen kjernevirksomheten og implementere felles lederplattform c) Videreutvikle en profesjonell og effektiv administrasjon som støtter opp om faglig drift og utvikling. ØKORGs tiltak: a) Sluttføre omorganisering av ØKORG som ble vedtatt våren 2015: a) MPAs plassering. b) Plassering av ansatte som ikke allerede er plassert i et av de etablerte studiemiljøene. c) De ulike rollene i organisasjonsplanen skal avklares og beskrives. 4.2 Høgskolen skal rekruttere og utvikle høyt kompetente medarbeidere og skal ha solide fagmiljø knyttet til alle utdanninger. Sentrale tiltak: a) Opprettholde og utvikle HIL som en attraktiv og inkluderende arbeidsplass. b) Tilby ansatte kompetanseutviklingsmuligheter og arbeide aktivt for å øke andelen kvinner i professor og dosentstillinger. c) Sørge for at alle fagmiljøer er solide. ØKORGs tiltak: a) Etablere en langsiktig strategiplan for avdelingen. Arbeidet starter opp på personalseminaret på Pellestova 21.- 22. januar. b) Avdelingen skal ha arbeidsplaner for alle ansatte i UF-stillinger for studieåret 2016/17, WorkPlan skal benyttes og emnespesifikasjoner skal utarbeides for hvert emne. 5

4.3 Høgskolen skal arbeide for å øke det økonomiske handlingsrommet til strategiske tiltak. Sentrale tiltak: a) Satse videre på tiltak som gir mulighet for gevinstrealisering i form av organisering, standardisering og bruk av IT-systemer. b) Arbeide for at det fremtidige finansieringssystemet i større grad premierer god måloppnåelse. Tiltakene er sammenfallende med avdelingens tiltak. 4.4 Arealer og tekniske infrastruktur skal til enhver tid være best mulig tilpasset høgskolens virksomhet, være universelt utformet og basert på miljøvennlige løsninger. Sentrale tiltak: a) Videreføre IKT-strategien med vekt på modernisering, effektivisering og informasjonssikkerhet. b) Gjennomføre nødvendige oppgraderinger av auditorier og undervisningsrom, inkl. tilrettelegging for digitale læringsformer. c) Intensivere arbeidet med arealutnyttelse, muligheter for utvidelse og miljøsertifisering. Tiltakene er sammenfallende med avdelingens tiltak. ØKORG har i flere år arbeidet med streaming av undervisning i forbindelse med EVU-kurset Lønns- og personal arbeid samt i forbindelse med samarbeidet med NTNU, Gjøvik og HiHm, Evenstad om Bachelor i fornybar energi. Erfaringene som er gjort er delte og systemet må kvalitetssikres. Det bør være incentiver til de som går foran og tar i bruk nye/ digitale læringsformer. 6

Overordnet risikovurdering Det er gjennomført en overordnet risikovurdering for 2015, hvor det fremkom ni kritiske suksessfaktorer. Det er vurdert sannsynlighet og konsekvens for hver av de kritiske suksessfaktorene. Under hvert av sektormålene og virksomhetsmålene er det i planene for 2015, innarbeidet de tiltakene som skal bidra til å forebygge og redusere risikoen for at den kritiske suksessfaktoren oppstår. Kritisk suksessfaktor Sannsynlighet Konsekvens 1 Studieporteføljen er ikke bærekraftig med tanke på robuste fagmiljøer, studiekvalitet og økonomi 2 Det er ikke økonomisk handlingsrom til å finansiering oppstart av nye studier og restrukturere nåværende studier Moderat Alvorlig Alvorlig Alvorlig 3 Undervisning er for lite forskningsbasert Liten Alvorlig 4 Det tilbys for få fleksible studier Moderat Moderat 5 Nivået på eksterne inntekter fra BOA-virksomheten opprettholdes ikke Moderat Stor 6 Det er for få NFR og Horisont 2020/ Erasmus + prosjekter Stor Alvorlig 7 Andelen av førstekompetente opprettholdes ikke etter stor utskifting av medarbeidere pga «generasjonsskifte» 8 Kompetanse og kapasitet i de administrative funksjonene er ikke tilstrekkelig. 9 Midlene til investeringer og vedlikehold er for lave til å ha lokaler og teknisk infrastruktur i tråd med behovene. Meget liten Moderat Moderat Svært alvorlig Alvorlig Alvorlig Ubetydelig Lav Moderat Alvorlig Svært alvorlig Svært stor Stor 4 Moderat 2 6 8 9 Liten 1 3 5 7 Meget liten

Handlingsplan 6 for ASV Vedlegg: Handlingsplan for forsknings- og utviklingsarbeid Innledning Forslag til Handlingsplan 2016 for ASV ble diskutert i avdelingens lederseminar 16. desember 2015 og i ledermøte 19. januar 2016. Handlingsplanen er vedtatt i ASVs styre 2. februar 2016, sak 5/16. Handlingsplan for avdelingen skal ligge til grunn for avdelingens overordnede arbeid i 2016 og den skal også peke framover i forhold til seksjonenes og ASVs framtidige plass og rolle ved HiL. ASVs handlingsplan skal understøtte HiLs virksomhetsmål og UH-sektorens sektormål. Et sentralt mål med handlingsplanen er at den skal ses i lys av andre styringsplaner og dokumenter, blant annet ASVs budsjett, studiekvalitetsrapport 2015 og styringsdialogmøte med ledelsen i november 2015, samt sektormål og HiLs virksomhetsmål. HiLs framtidige strategi og satsningsområder vil også spille en rolle for ASVs videre arbeid og planer. Det er et viktig mål for ASV å bidra til HiLs utvikling og at ASVs seksjoner er synlige i HiLs strateg og satsningsområder. ASV vil i 2016 spesielt fokusere på tiltak som kan bidra til god studiefaglig og forskningsmessig utvikling og HiLs strategiske utvikling. I HiLs pågående strategiske utvikling og utmeisling av satsningsområder ønsker ASV å bidrar til å utvikle HiL gjennom medarbeidernes faglige kompetanse. Seksjonenes handlingsplaner utarbeides i seksjonenes fagmøter. Disse er også knyttet til sektor- og virksomhetsmålene. ASV handlingsplan er primært knyttet til overordnede tiltak for avdelingen. Vi har identifisert hovedutfordringer og muligheter. For mer detaljerte planer vises det til seksjonenes handlingsplaner, avdelingens årshjul og avdelingsadministrasjonenes arbeidsplan. Det er bedt om en ROS-analyse som innledning til ASVs seksjonsovergripende handlingsplan. Under følger en beskrivelse av risiko- og sårbarhetsmomenter ved ASV: ROS-analyse De sårbarhets- og risikomomenter som ASV møter, er tematiser i det følgende: 1. HiLs finansieringssystem og økonomiske transaksjonssystem over avdelingsgrenser, samt spørsmålet om tidligere underskudd ved studieprogram før avdelingsetableringen i 2011 ASVs økonomi er bundet til HiLs budsjett- og finansieringssystem. I dette ligger en sårbarhet i forhold til varierende inntekter fra studiepoengproduksjon, men også økonomiske transaksjoner over avdelingsgrenser samt tidligere økonomiske forhold før ASV ble etablert. Kommende omstillinger ved ASV, spesielt knyttet til endringer i studier (opprettelser av nye studier, herunder MA i sportspsykologi og idrettsvitenskap, og eventuell nedleggelser og omstilling, herunder FFV og KPL) vil kreve et økonomisk handlingsrom. ASV har de siste tre årene gått i overskudd og det ser ut til at 2016 også får et økonomisk overskudd. Derimnot viser langtidsbudsjettet for årene 2017, 2018 og 2019 store underskudd. Dersom disse underskuddene og negativ inngående balanse fra 2009, skal dekkes av ASV, vil det ramme mobilitet i forhold til endring, omstilling og utvikling. 1

2. Studiekvalitet, fleksibilisering og engelskspråklige emner Sektormål 1, høy kvalitet i høyere utdanning, peker blant annet på studentmobilitet og utvikling av engelskspråklige emner. For ASV som enhet er dette realiserbart på enkelte studieprogram. Temaet er også sårbart, relatert til fagansattes språklige kompetanse, men også forhold i studieplan og inntektstap på kort sikt (ved utreise, når innreise ikke er mulig). Det er behov for en bred forståelse av at engelsk språkkompetanse er viktig for alle studieprogram og for fremtidig yrkesliv for våre studenter. 3. Personavhengighet og lav fleksibilitet i avdelingsadministrasjonen ASV har en sårbar personalsituasjon, både i administrasjonen og blant de fagansatte. Fleksibiliteten mellom ansatte er lav, da de fleste har sine faglige og administrative spesialiteter, med liten overlapp. a. ASVs administrasjon består av dekan og 2 rådgivere og er den eneste fagavdelingen ved HiL som ikke har kontorsjef. Lederspennet er stort og det er behov for å organisere og tydeliggjøre personalansvar, herunder medarbeidersamtaler. Det er avgjørende for godt medarbeiderskap og HMS-arbeid at de ansatte har tillit til avdelingsledelsen og opplever medvirkning over egen arbeidssituasjon og at personaloppfølgingen er forutsigbar og tydelig. ASV er og har vært sårbar i så henseende. ASV må i 2016 avklare disse forholdene og finne gode og bærekraftige løsninger for medarbeiderskap og personalledelse og utvikling. Dette er spesielt viktig med tanke på framtidig utvikling, enten ved fusjon eller alliansebygging, ved endring i studieportefølje og omstilling ved ASV. b. Seksjonsledernes rolle, ansvar og oppgaver er kompleks og både rekruttering av ledere, deres oppgaver (både formelle og uformelle), seksjonenes størrelse og kompleksitet er i seg selv en risiko for fremtidig rekruttering og opprettholdelse av gode strukturer. Seksjonslederne rekrutteres fra egne rekker, mye av deres ordinære faglige oppgaver og kvalifiseringsløp settes til side i en periode og de er medlemmer i et kollegialt og likestilt fellesskap. De har minst én dobbeltrolle de er både ledere for egen seksjon og medlemmer i ASVs ledergruppe. c. Enkelte seksjoner har egne administrative ressurser utover seksjonsleder. Det er også andre seksjoner som har behov for ytterligere administrativ støtte. Der er per i dag for få ressurser til å møte disse behovene. Det er viktig å utvikle administrasjonen og skape gode sammenhenger mellom studieadministrasjon og seksjonsadministrasjon og mellom seksjonsadministrasjon og avdelingsadministrasjon. 4. Lav studentrekruttering til flere av seksjonens studieprogram økonomisk og personalmessig sårbarhet Lav studentrekruttering (som er en akutt realitet ved FFV og KPL, og som også er en trussel for ISH) medfører flere utfordringer. ASV har seksjoner som i årene framover vil gå med til dels store underskudd. Utfordringene medfører et press for avdelingens medarbeidere, både på de studieprogrammene som har underskudd og for studieprogram som går godt, da deres overskudd i liten grad kan benyttes til oppbygging og videreutvikling. ASV er i en sårbar økonomisk situasjon. Høgskolestyrets vedtak 15. desember 2015 (sak 63/15 Budsjettrammer for 2016 og prognoser for perioden 2017 2019) sier: «Styret legger 2

til grunn at avdelingene og enhetene tilpasser sitt aktivitetsnivå til budsjettrammene og at finansieringen av studier som startes i løpet av 2016 skal være avklart før oppstart.» Videre: «Styret ser at de økonomiske prognosene i langtidsbudsjettet for ASV er svakere enn det som ble fremlagt i forbindelse med budsjettbehandlingen for 2015 og at langtidsprognosen viser underskudd. Styret ber avdelingsledelsen i samarbeid med rektor utarbeide en plan som bringer avdelingens økonomi i balanse.» 5. Filosofiseksjonens infrastruktur og finansiering knyttet til andre studieprograms rekruttering Filosofiseksjonen gir undervisning i ex pil og ex fac til de fleste studieprogrammene ved ASV og også ved andre avdelinger ved HiL. En endring i opptakstall på studieprogram med filosofiundervisning vil medføre en reduksjon i inntekter til seksjonen. Det er derfor behov for en organisering av seksjonen som gjør den mindre utsatt for svingninger i studenttall og som kan bidra til en faglig ressursforvaltning og bruk ved hele HiL. 6. FOU-aktivitet i forhold til arbeidstidsordning, kompetansekonsentrasjon og lavt forholdstall mellom lærerkrefter og studenttall På grunn av stort press på enkelte medarbeidere, er det et faktum at flere ikke har FOU-tid tilsvarende betingelsene i arbeidstidsordningen. Dette har blant annet å gjøre med forholdstallet mellom studenter og ansatte ved flere av seksjonene og at man besitter lite overlappende faglig kompetanse. Det er også for flere seksjoner en utfordring å utvikle sammenhengende tid til forskning for alle ansatte. Kompetansekonsentrasjon på enkeltmedarbeideren gjør enkelte seksjoner sårbare i forhold til eventuelle sykemeldinger og annet fravær. 7. Eksterne inntekter ASV har, som HiL for øvrig, en relativt lav innkomst av eksterne inntekter og forskningsmidler. Det er ingen egen forskningsadministrasjon ved ASV og det er ikke en systematisk oppfølging av forskerne. Dette er også knyttet til punktet under. ASV har utviklet en FOU-strategi / handlingsplan og vil jobbelangsiktig og strategisk med FOU-oppfølging og bruk av FOU-tid. Det er dog viktig at dette er et felles og systematisk arbeid ved hele høgskolen. 8. Forskningsmiljøer og effektive og sterke forskningsgrupperinger Det finnes få forskningsgrupper ved ASV og de som finnes er i liten grad seksjonsovergripende. Dette kan delvis skyldes at ASV er preget av lite heterogenitet mellom seksjonene. Det er derimot gjort et meget godt forskningsarbeid, som har samlet hele miljøet ved seksjon for idrettsvitenskap og seksjon for film- og fjernsynsvitenskap. Disse miljøene har også fått tilslag på eksterne midler og/eller eksterne forskningsforbindelser og samarbeid. Seksjon for psykologi og seksjon for idrettsvitenskap har etablert et godt samarbeid mot Jørstadmoen. Videre har psykologi et samarbeid mot APS. Dette er positivt for ASV og bidrar til å synliggjøre tverrfaglighet. Dette vil gi videre faglige synergier. 9. HiLs framtidige strategi og satsningsområder HiL en inne i en prosess der strategi og satsningsområder samt fusjonsspørsmålet skal 3

avklares. ASVs fremtidige innhold og struktur er tett knyttet sammen med disse spørsmålene. Når de overordnede premissene fra HiLs framtidige strategi eller samarbeidspartnere ikke er avklart, vil det bidra til usikkerhet for ASV og avdelingens handlingsplan vil påvirkes av dette. 10. Strukturmeldingen og dens innsatsområder og krav I strukturmeldingen ligger det sektormålsettinger som ASV vil ha utfordringer med å møte. ASV skal møte samfunnsutfordringer og avdelingen må avklare hvilke deler av samfunnsoppdraget vi skal bidra til å løse. Målsettingene er knyttet til utdanning og forskning av høy kvalitet, robuste fagmiljøer, god tilgang til utdanning, regional utvikling, ha verdensledende fagmiljøer og effektiv ressursbruk. Kriteriene vi skal måles etter er antall årsverk i førstestillinger, studentsøking, gjennomføring og tidsbruk, publisering, størrelse på utdanningene (ba, ma og ph.d), internasjonal orientering og samspill og samarbeid med samfunnet. Av disse kravene og kriteriene vil ASV møte utfordringer, som blant annet vist over. Prioriterte områder gitt i styringsdialogmøte i november 2015 a. FFV: studieportefølje, økonomisk bærekraft, plassering b. KPL: avklare studiets framtid og plassering c. ISH: Avklare studiets og studiemiljøets framtid d. Forskningsledelse: Tydeliggjøring av ansvar på avdelings- og studienivå e. Mastertilbud ved psykologi (miljøpsykologi og sportspsykologi) og idrett 4