INNHOLDSFORTEGNELSE 1 INNLEDNING...8 2 MÅLSETTING...8 3 METODE OG BAKGRUNN...9 4 UTVIKLINGSTREKK INNEN SYSSELSETTING OG VERDISKAPING...

2 INNHOLDSFORTEGNELSE 1 INNLEDNING...8 2 MÅLSETTING...8 3 METODE OG BAKGRUNN...9 4 UTVIKLINGSTREKK INNEN SYSSELSETTING OG VERDISKAPING...10 5 SKOLESYSTEMET...12 5.1 VIDEREGÅENDE SKOLE...12 5.2 HØYERE UTDANNING...13 6 NÆRINGENS KOMPETANSEBEHOV...15 6.1 FISKERI...15 6.1.1 Kystflåten...16 6.1.2 Havgående flåte...20 6.2 OPPDRETT...24 6.3 FISKEINDUSTRI...27 6.4 SALGS-/ EKSPORTLEDD...31 6.5 OPPLÆRINGSKONTORENE...33 7 KILDER...37 8 VEDLEGG...38

3 Sammendrag I forbindelse med avviklingen av Finko ønsket Norges Fiskarlag og Fiskeri- og havbruksnæringens landsforening (FHL) å gjennomføre en kartlegging av kompetansebehovet i fiskeri- og havbruksnæringen. Fiskeri- og havbruksnæringen har tradisjonelt vært basert på erfaringsbasert kunnskap, men etter hvert har utdanningssystemet fått en viktigere og viktigere rolle med hensyn til rekrutteringen til næringen. Det har de senere årene blitt etablert flere utdanningstilbud i videregående skole med mulighet for å ta fagbrev innen fiskerifagene. Også på høyskole- og universitetsnivå har det eksistert utdanningstilbud i mange år. Det er alltid en utfordring å få til et godt samarbeid mellom det offentlige utdanningssystemet og en næring som har vært utviklet med utgangspunkt i erfaringsbasert kunnskap. Opplæringskontorene for fiskerifag spiller her en nøkkelrolle. Utdanningstilbudene bør i størst mulig grad reflektere kompetansebehovet til næringen i dag og i fremtiden. Målsetting Målsettingen med prosjektet har vært å kartlegge kompetansebehovet i fiskeri- og havbruksnæringen i dag, samt avdekke hva slags behov aktørene i næringen kan ha i fremtiden. Noe av intensjonen med kartleggingen har vært å gi innspill til hvordan utdanningssystemet bør fungere i forhold til næringens kompetansebehov. Metode Det er utført 18 dybdeintervjuer med aktører i fiskeri- og havbruksnæringen, samt 3 intervjuer med utvalgte Opplæringskontor for fiskerifag (OK). Intervjuene innen kjerneaktivitetene av fiskeri- og havbruksnæringen er utført innen følgende sektorer; Oppdrett: Settefisk og matfisk Fiske- og fangst: Kystflåte og havfiskeflåte Fiskeindustrien: Slakting og foredling av rød fisk og foredling av hvitfisk Handels/Eksportledd Antall intervjuer viser at undersøkelsen ikke gir et representativt bilde av situasjonen i hele næringen, men resultatene indikerer likevel de trender og behov som er i næringen med hensyn til kompetanse. Utviklingstrekk Antall årsverk og antall sysselsatte reduseres i alle deler av næringen, mens verdiskapingen og omsetningen varierer mye fra år til år. Likevel er den langsiktige trenden at verdiskaping og omsetning øker, mens sysselsettingen avtar. Antall elever som velger fiskerifag i videregående skole er kraftig redusert de siste årene og det samme gjelder antall lærlinger som søker om læreplass med utgangspunkt i skoleverket. Antall elever som samlet sett søker relevante fiskeri- og havbruksutdanninger ved universiteter og høyskoler har vært stabilt på ca 500 elever pr år de siste tre årene. Imidlertid har antall søkere til høyskoleutdanningene avtatt, mens antall søkere til universitetsutdanningene har økt. Se vedlegg for mer detaljer om søknad til disse studiene.

4 Intervjuene Hovedspørsmålene stilt til intervjuobjektene i næringen omhandlet: Hva bedriftene/båtene karakteriserer som nøkkelstillinger Hvilke formelle kompetansekrav (fra utdanningssystemet) som stilles til personer som rekrutteres til disse stillingene Foruten utdanning, den foretrukne bakgrunnen til disse stillingene Størrelse på tilgjengelig rekrutteringsbase, samt hovedutfordringer ved rekruttering Tanker om tilgang på kvalifisert arbeidskraft i fremtiden (5 år frem) Bruk av lærlinger og hvordan dette fungerer Styrker og svakheter ved dagens utdanningssystem Resultater fra intervjuene Vi har valgt å presentere resultatene fra hver sektor for seg da hver sektor har en egenart med hensyn til hvordan opplæring og kompetanseheving organiseres, og hva slags kompetansebehov som signaliseres. Fiskeflåten Struktureringen i havfiskeflåten og det generelle inntrykket fra intervjuene tilsier at verken havfiskeflåten eller kystflåten har behov for flere ansatte/aktører enn de som er i flåten i dag. Snarere tvert i mot, det går mot færre ansatte/aktører. Likevel har man en utfordring med rekruttering til sertifikatpliktige stillinger om bord. Et eksempel er et behov for maskinister og navigatører i autolineflåten. Inntrykket er at flere deler av flåten har utfordringer med rekruttering til disse sertifikatpliktige stillinger. Årsaken er at man konkurrerer med annen skipsfart om denne typen arbeidskraft. Særlig sterk er konkurransen fra olje- og supplynæringen. Det er nødvendig for fiskeflåten å kunne konkurrere på lønns- og arbeidsforhold, noe som deler av den havgående flåten, samt stor kystfartøy ikke klarer i dag. Slike perioder har man også vært gjennom tidligere der fiskeflåten etter noen år igjen blir konkurransedyktig i forhold til supplynæringen. Det uttrykkes bekymring for at utbyggingen av oljeaktivitet i Nord-Norge vil bidra til å opprettholde høykonjungtur innen supplynæringen i flere år framover. Generelt er det et ønske om å rekruttere lokalt. Personlig kjemi, sosiale egenskaper, innstilling, arbeidsvillighet og kjennskap til sjøen er viktige egenskaper. Dette er viktigere enn formell utdannelse (fagbrev) fra skolesystemet. Flere nevner ønsket om å forme og lære opp ungdommen selv, ved å ta de om bord som unge i stedet for gjennom /etter skole. God rekruttering er avhengig av at flåten er konkurransedyktig med hensyn på lønn, regulert arbeidstid og forhold om bord. Båtens renommé er viktig. Fornuftig inntjening og stabile rammebetingelser vil være avgjørende for om man lykkes med rekruttering i framtiden. Rekrutteringen knyttes til nasjonal fiskeripolitikk. Følgende signaliseres til utdanningssystemet: Oppgradering av opplæringsfartøy, bedre norskog matematikkunnskaper og større grad av vekselbruk mellom teori og praksis. Det bør åpnes for at maskinlærlinger kan opparbeide fartstid på båter under 1000Hk. Utdanningene knyttet til sertifikatpliktige stillinger oppfattes av flåten som god og relevant. Kystflåten spesielt Hvorvidt rekrutteringsbasen oppfattes som god eller ikke, varierer. Linefiskeren som er intervjuet, oppfatter dette som et problem, mens intervjuobjektene fra garn, not og snurrevad ikke har store problemer med rekrutteringen. Flere gir uttrykk for at det er lettere å ha en rekrutt (uten utdanning) enn en lærling om bord, da det ikke alltid er like tydelig hva en lærling kan tilføre. En lærling krever høyere avlønning og medfører mer forpliktelser. En rekrutt kan også lettere settes i land.

5 Likevel signaliseres det nytte ved å ta lærlinger om bord. Lærlingene gir nyttige bidrag til arbeidet med å høyne kvaliteten på fisken, samt at næringens status og omdømme bedres. Havfiskeflåten spesielt Generelt er det en økende pågang fra utenlandske arbeidstakere. Mange har til nå avventet å benytte seg av denne rekrutteringsbasen, men en del sier de vil revurdere dette synspunktet. Det begrunnes spesielt med den vanskelige rekrutteringssituasjonen. En del mener at det å ta inn mye utenlandsk arbeidskraft gjør båten mindre attraktiv som arbeidsplass for norsk ungdom. Oppdrett Bildet er sammensatt med hensyn til hvordan bedriftene vurderer rekrutteringsbasen. Noen bedrifter mener at rekrutteringsbasen er god, andre mener den er for dårlig. Ut over vanlig utskifting signaliserer verken matfisk- eller settefiskleddet behov for flere folk enn det de har i dag. Hvis oppdrett av nye arter skal utvikle seg slik man forventer, må man ha både flere personer og en annen type kompetanse enn det som i dag finnes i oppdrettsnæringen. Både matfisk- og settefiskleddet ser behovet for å ha gode utdanninger som bidrar til en kvalifisert rekrutteringsbase. De etterspør utdannede folk på alle nivå. De fleste har et samarbeid med skoler (videregående, høyskoler) eller opplæringskontor. Bedriftene er opptatt av å få tak i de flinke ungdommene. De med høyere utdanning mangler ofte praksis, noe som er uheldig både for bedriften og studenten. Lærebøker foreldes fort, og det er derfor viktig med praksis under utdannelse både i videregående skole og med hensyn til høyere utdanning. Driftslederstillinger er viktige nøkkelstillinger og bedriftene ønsker folk med høyere utdanning til stillingene. Personer med høyere utdannelse er ofte ikke interessert og bedriftene mener at stillingene ikke har høy nok status. Bedriftene oppgir at det er både ønskelig og nødvendig med høyere utdanning i stillinger som har med kvalitet, fiskehelse og lignende. Krav fra kundene innen disse feltene gjør at bedriftene må ha folk med høy kompetanse. Flere oppdrettsselskap har etablert egne skoler tilpasset bedriftens behov. De ser viktigheten av å ha oppdatert og skolert personell. Fiskeindustri Industrien signaliserer at de ikke vil få noe økt/stort behov for personell i fremtiden tross eventuell produksjonsøkning. Dette skyldes en forventning om fortsatt videre automatisering av industrien. Industrien sier at rekrutteringsbasen for produksjonsoperatører/medarbeidere synes god, såfremt de benytter seg av utenlandsk arbeidskraft. Den økende graden av automatisering gjør at de har et økende behov for personell med kompetanse innen automasjon, styringssystemer og svakstrøm. Det påpekes også at det er behov for personell med ledelseskompetanse. Kompetansen bedriftene trenger innen kjøleanlegg og styringssystemer blir i dag i stor grad kjøpt inn fra eksterne spesialister og leverandører, noe som gjør bedriftene avhengig av leverandørene. Dette synes å gjelde både for store og små bedrifter. Det benyttes både norske og utenlandske bemanningsselskaper til rekruttering av personell. Det er meget få som kommer rett fra skole og tar fagbrev innen Fiskeindustri (VK1). De fleste med fagbrev har tatt dette som paragraf 20 kurs etter å ha vært ansatt en tid. Holdningen til betydningen av fagbrev varierer stort i industrien og dermed varierer også antall personer med fagbrev fra bedrift til bedrift.

6 En del store bedrifter har etablert egne skoler og opplæringsprogram for de ansatte, dette gjelder både for lederstillinger og andre stillinger i bedriften. Disse opplæringsprogrammene skreddersyes etter bedriftens behov og ofte benyttes eksterne konsulenter, høyskoler og egne lærekrefter til gjennomføringen av kursene. Flere bedrifter sier at opplæring/kursing jevnlig er mer nyttig og viktigere enn at de ansatte har en bakgrunn med fagbrev. Eksport/handelsledd De viktigste kvalifikasjonene salgs-/eksportleddet ser etter ved nyansettelser er en person med høyere utdanning (helst innen økonomi og markedsføring) med god kjennskap til produktene (fisk) og fiskeribransjen, språkkunnskap og selgeregenskaper. Bedriftenes rekrutteringsbase er relativt god, selv om de kunne ønsket seg flere å velge mellom. Spesielt nevnes dette av bedrifter i distriktet som ønsker å rekruttere lokalt. Tilgangen på kvalifisert personell vil trolig være stabil i framtiden, men konjunkturavhengig tror flere. De virker ikke bekymret for rekruttering, men skulle gjerne hatt flere kandidater med god kjennskap til fiskeri- og havbruk. De vil også trenge flere med gode kunnskaper innen logistikk. Bedriftene mener at det er meget viktig at den høyere utdanningen har krav til praksisperioder. De trenger personell med god kjennskap til fiskeri- og havbruksnæringen, noe studentene kan oppnå gjennom å jobbe i næringen. I dag sier flere at de får inn studenter totalt uten kunnskap om næringen. Opprettelse av et eget fag, som del av den høyere utdanningen, innen markedsføring/salg av sjømat vil også være viktig for å bedre dette. En utdanning med kombinasjon av markedsføring, kunnskap om sjømat, samt språk er ideell for salgsleddet. To av de tre intervjuete bedriftene har laget sin egen interne skole. Her leier de inn eksterne foredragsholdere og lager undervisningsopplegget selv. Dette gjøres for å øke kunnskapsnivået blant de ansatte. Generelle trekk Fiskeri- og havbruksnæringen signaliserer at de ikke har behov for flere folk enn det de har i dag, ut over det å erstatte naturlig avgang. Tvert i mot forventer man å trenge færre ansatte i fremtiden på grunn av strukturering og automatisering. Et unntak er behovet for kompetanse hvis man skal realisere utvikling av nye arter i oppdrett. Kravet til hver enkelt ansatt vil øke, da verdiskapingen sannsynligvis vil stige (mer oppdrett, mer foredling, fangst på nivå som i dag). Behovet for mer spesialisert kompetanse vil øke. Spesialisering betyr ikke nødvendigvis formell kompetanse, men kombinert med at nesten all ungdom tar eller begynner på videregående utdanning i en eller annen form, vil fiskeri- og havbruksnæringen måtte rekruttere gjennom skolesystemet i framtiden. Utfordringen er knyttet til å utvikle et utdanningssystem med stor grad av relevans for næringen, noe som kun kan skje i tett samarbeid mellom næring og utdanning. Utviklingen i næringen går raskt og det er en utfordring for skoleverket å være oppdatert med hensyn til utstyr (inkl. lærebøker) og arbeidsmetodikk. Det å ansette høyere utdannet personell er for en bedrift en langsiktig investering. I dag har bedrifter i distriktene store problemer med å beholde høyt utdannede personer hvis de ikke er rekruttert lokalt. Bedriftene signaliserer også at nyutdannede med høyere utdanning ofte ikke har praksis og dermed blir uegnet til jobben. Utdanningen må skje i tettere samarbeid med næringen slik at kandidatene får relevant praksis. Næringen konkurrerer om arbeidskraft med andre næringer og særlig gjelder dette for nøkkelstillinger som er sertifikatpliktig eller stiller andre krav til formell kompetanse. Konkurransen om sertifikatpliktige stillinger forventes å øke når oljeaktiviteten i Barentshavet

bygges ut. Næringen må ha en lønnsomhet som gjør hver enkelt bedrift/båt i stand til å konkurrerer med andre næringer når det gjelder lønn, boforhold, arbeidstid etc. 7

8 1 Innledning I forbindelse med avviklingen av Finko ønsket Norges Fiskarlag og Fiskeri- og havbruksnæringens landsforening (FHL) å gjennomføre en kartlegging av kompetansebehovet i fiskeri- og havbruksnæringen. Fiskeri- og havbruksnæringen har tradisjonelt vært basert på erfaringsbasert kunnskap. Etter hvert har utdanningssystemet gitt muligheter for å ta blant annet fagbrev i den videregående skolen innen ulike fiskerifag og det har i en del år eksistert tilbud innen videre utdanning på høyskole- og universitetsnivå. Finko var en pådriver i både å få etablert fagbrevordninger, etablere opplæringskontor og bidra til oppbygging av utdanningstilbud på høyere nivå. Sammenlignet med landbruksnæringen ble likevel utdanningssystemet for fiskeri- og havbruksnæringen etablert sent, og det har vært en utfordring å utdanne de menneskene som næringen har behov for til enhver tid både i forhold til kompetansebehov og antall kandidater. Det er også en utfordring å få til et godt samarbeid mellom det offentlige utdanningssystemet og en næring som har vært utviklet med utgangspunkt i erfaringsbasert kunnskap. Kravet til kompetanse øker hele tiden i det kunnskapsbaserte samfunnet vi lever i. Det er viktig at det er god balanse mellom næringens kompetansebehov og det offentliges tilbud gjennom utdanning. Det er også viktig at det offentlige utdanningssystemet evner å se inn i fremtiden og se bedriftenes fremtidlige behov, da det å endre på utdanningssystemet er tidkrevende prosesser. På den annen side må bedriftene bli flinke til å melde inn sine fremtidige behov. Ved oppstart av Finko (eller Fiskerinæringens Felles Kompetansestyre som det het den gang) i 1991 ble det gjort en analyse av kompetansebehovet i næringen og også gjennom Finkos arbeid ble det fokusert på temaet. Det tidligere styret i Finko er imidlertid enige om at det er behov for å få gjennomført en ny kartlegging av kompetansebehovet i fiskeri- og havbruksnæringen da utviklingen både innen næring og utdanningssystem har vært stor de senere årene. De nærmeste til å si noe om fiskeri- og havbruksnæringens kompetansebehov er aktørene i næringen. Næringen er sammensatt av ulike sektorer og verdikjeder og en grundig kartlegging av kompetansebehov i alle typer bedrifter vil være svært omfattende. I og med at det var begrensede midler til rådighet, ble det lagt opp til en relativt begrenset studie der hovedhensikten var å finne frem til de viktigste kompetansebehov hos bedriftene, en status i dag og fremtidens behov. Det skulle også bli trukket veksler på den kompetanse som finnes hos Opplæringskontorene for fiskerifag langs kysten. 2 Målsetting Målsettingen med prosjektet var å kartlegge kompetansebehovet i fiskeri- og havbruksnæringen i dag, samt avdekke hva slags behov aktørene i næringen vil ha i fremtiden. Noe av intensjonen med kartleggingen var at resultatene fra prosjektet skulle kunne benyttes som innspill til hvordan utdanningssystemet bør fungere i forhold til næringens kompetansebehov.

9 3 Metode og bakgrunn Det er utført 18 dybdeintervjuer med aktører i kjerneaktivitetene av fiskeri- og havbruksnæringen (se figur under), samt 3 intervjuer med utvalgte Opplæringskontor for fiskerifag (OK). Intervjuene innen kjerneaktivitetene av fiskeri- og havbruksnæringen er utført innen; Oppdrett: Settefisk og matfisk Fiske- og fangst: Kystflåte og havfiskeflåte Fiskeindustrien: Slakting og foredling av rød fisk og foredling av hvitfisk Handels/Eksportledd Sammenstillingen av intervjuene er summert per kjerneaktivitet slik at de ulike delene skal kunne leses separat. Intervjuene er gjennomført i perioden november 2005 til januar 2006. Figur 1 Fiskeri- og havbruksnæringens verdikjede Det er ikke foretatt intervjuer med aktører i avledet virksomhet, slik som eksempelvis teknologileverandører, FoU-institusjoner, organisasjoner, etc. Kartleggingen omfatter dermed kun kjernedelenes behov for kompetanse og ikke den totale verdikjedens behov. Det begrenset antall telefonintervjuer som er utført, gjør at analysen gir et bilde av de viktigste trendene. Materialet er ikke egnet til å trekke konklusjoner knyttet til kvantitative behov for kompetanse, som for eksempel det å si noe om dimensjonering av utdanningssystemet.

10 4 Utviklingstrekk innen sysselsetting og verdiskaping Antall sysselsatte i næringen har de siste årene gått nedover, og det gjelder i alle deler av næringen både innen fiskeri, fiskeoppdrett og fiskeforedling (se tabell 1). Tabell 1. Antall sysselsatte personer innen fiskeri, fiskeoppdrett og fiskeforedling 1995 2000 2001 2002 2003 2004 Fiskere- i alt 23 653 20 072 18 897 18 520 17 259 15 586 - som hovedyrke 17 160 14 262 13 678 13 872 13 260 12 677 Fiskeoppdrett 4 616 3 631 3 673 3 431 3 293 Ikke tilgj. Fiskeforedling 12 540 12 244 11 774 11 807 10 799 Ikke tilgj. Kilde: SSB Også antall enheter innen næringen har avtatt. I følge SSB ble antall fiskefartøy redusert fra 13 000 til 10 000 fra 2000 til 2003, og antall fiskeindustribedrifter redusert fra 523 til 482. Til tross for en nedgang i antall enheter og antall sysselsatte øker verdiskapingen i næringen. En ringvirkningsanalyse som SINTEF har gjennomført de siste fem årene viser at verdiskapingen er større i 2004 enn den var i 1999. Imidlertid er det store svingninger i verdiskaping fra år til år, og den samme analysen viser at næringen er den mest sykliske næring vi har i Norge. Bidrag til BNP Bidrag til BNP er i denne sammenheng et verdimål i nasjonalregnskapet og et begrep som beskriver den verdiskaping næringen representerer. Begrepet verdiskaping blir i dagligtale brukt på mange forskjellige måter, men i denne sammenheng menes litt forenklet godtgjørelse til arbeid og kapital, i nasjonalregnskapet kalt bruttoprodukt.

11 Både 2002 og 2003 var tøffe år for næringen med lave priser og verdiskapingen ble redusert. Imidlertid ble 2004 et godt år med høye priser både på pelagiske fiskeslag og på laks og ørret, og verdiskapingen stiger igjen. Figur 2 viser sysselsetting, verdiskaping og omsetning fordelt på kjerneaktiviteter og hvilke ringvirkninger dette skaper i andre næringer. Oppsummert viser tallene følgende utviklingstrekk i kjerneaktivitetene i fiskeri- og havbruksnæringen fra 1999 til 2004: Næringen sysselsetter færre årsverk (-17 %). Næringens bidrag til BNP økte (3 %). Omsetningen i næringen økte (3 %). 100 000 90 000 80 000 Årsverk / Mill.kr. 70 000 60 000 50 000 40 000 30 000 Ringvirkning i andre næringer Grossist Fiskeforedling Oppdrett 20 000 10 000 Fangst - 1999 2002 2003 2004 1999 2002 2003 2004 1999 2002 2003 2004 Årsverk Bidrag til BNP Omsetning Figur 2. Totale virkninger av fiskeri- og havbruksnæringen. Årsverk, bidrag til BNP og omsetning i 1999, 2002, 2003 og 2004 (løpende priser)

12 5 Skolesystemet Vi vil her beskrive de viktigste utdanningene for fiskeri- og havbruksnæringen. Hovedvekt er lagt på utdanningstilbudet i videregående skole. Oversikten er ikke ment å være total. 5.1 Videregående skole I dag er det to grunnkurs som er den naturlige inngangsporten til yrkesrettet utdanning og fagbrev i de tradisjonelle fiskeri- og havbruksnæringen, nemlig grunnkurs Naturbruk og grunnkurs Restaurant og Matfag. Fra skoleåret 2005 har grunnkurset Restaurant og matfag (Vg1) erstattet tidligere Hotell- og Næringsmiddelfag og den videre veien herfra vil være Matfag (Vg2) og videre Fiskehandler eller Sjømatfaget (begge Vg3). Fra Naturbruk kan du gå videre innen blant annet Akvakultur og Fiske og fangst. Grunnkurs (Vg1) Vg2 Vg3 Sjømat Restaurant og matfag Matfag Fiskehandler Teknisk fagskole Høyskole og universitet Akvakultur Akvakultur Naturbruk Fiske og fangst Fiske og fangst Figur 3. Oversikt over videregående yrkesrettet utdanning innen fiskeri og havbruk Som en ser i tabellen under har søknaden til grunnkursene Naturbruk og Hotell- og Næringsmiddelfag vært relativt stabil de tre siste årene. Generelt har det i Norge vært en økning i antall søkere til alle tilgjengelige grunnkurs på ca. 12 % fra 70 000 søkere i 2003 til 78 000 i 2005. Tabell 2. Antall søkere til Grunnkursene Naturbruk og Hotell- og Næringsmiddelfag 2003 2004 2005 Naturbruk (NA) 1531 1544 1590 Hotell og Næringsmiddelfag (HN)* 3965 3791 3485 Kilde: Utdanningsdirektoratet, * fra år 2005 Restaurant og matfag Selv om antall søkere til grunnkursene har vært stabil, så har antall elever som går videre fra Grunnkurs til videregående kurs innen fiskeri- og havbruksnæringen gått ned de siste tre årene. Spesielt stor har nedgangen vært innen Fiskeindustrifaget og Akvakulturfaget, men det er en markant nedgang i alle fagene.

13 Tabellen under viser elevtallet innen fiskeindustri, fiske og fangst, samt akvakultur (alle VK1). Tallene er samlet inn ved Opplæringskontorene for fiskerifag i september 2005. Tabell 3. Elevtall på landsbasis, fordelt på fag og årstall Fag 2003 Fag 2004 Fag 2005 Fiskeindustrifaget VK1 34 Fiskeindustrifaget VK1 Matfag VK1 (alle) 7 49* Fiskeindustrifaget VK1 Matfag VK1(alle) 0 77* Fiske og Fangst VK1 142 Fiske og Fangst VK1 69 Fiske og Fangst VK1 111 Akvakultur VK1 124 Akvakultur VK1 60 Akvakultur VK1 79 *Gjelder totalt elevtall, uavhengig av om elevene har valgt modul sjømat Det er særlig fiskeindustri og akvakultur som har en dramatisk nedgang de to siste årene. I år (2005/2006) er det ingen egne fiskeindustriklasser. Det er svært få som velger å gå videre med sjømat etter grunnkurs matfag. Innen akvakultur er søkertallet nesten halvert sammen lignet med år 2003. Antall søkere varierer geografisk. Det er også aktuelt for bedrifter å rekruttere fra andre fag, som for eksempel Industriell næringsmiddelproduksjon, Sjøfartsfag og Skipsteknisk, men vi har ikke tatt med statistikk fra disse fagene her. Disse fagene tilbys også på tekniske fagskoler. Søkningen til læreplasser innen fiskerfagene er kraftig redusert fra 2003 til 2005 (se tabell under). Også de faktiske læreplassene som er formidlet er redusert i samme tidsrom. Tabell 4. Oversikt over antall egne søkere og formidlede i 2003, 2004 og 2005 2003 2004 2005* Lærefag og fagkode Søkere Formidlet Søkere Formidlet Søkere Formidlet Fiske og fangst (K009) 86 64 77 59 69 46 Akvakulturfaget (K010) 79 44 77 44 34 23 Fiskeindustrifaget (E010) 29 14 6 3 10 4 Fiskehandlerfaget ( E011) 13 6 18 7 10 3 Sum 207 128 178 113 123 76 Kilde: Utdanningsdirektoratet. *Tall for 2005 er pr. 31.11.05 5.2 Høyere utdanning Det finnes mange læresteder som tilbyr høyere utdanning innen fiskeri- og havbruk. Vi nevner her de viktigste lærestedene og studium de tilbyr. Oversikten er ikke fullstendig. Antall elever som samlet sett søker relevante fiskeri- og havbruksutdanninger ved universiteter og høyskoler har vært stabilt på ca 500 elever pr år de siste tre årene. Imidlertid har antall søkere til høyskoleutdanningene avtatt, mens antall søkere til universitetsutdanningene har økt. Se vedlegg for mer detaljer om søknad til disse studiene.

14 Universiteter og høyskoler med studietilbud Universitetet i Tromsø /Norges Fiskerihøgskolen /UiTØ Akvakultur, fiskehelse, fiskerifag, marin bedriftsledelse NTNU Marin teknikk Norges Handelshøgskole Markedsføring /Internasjonalisering Universitetet i Bergen - Fiskehelse, Havbruksbiologi Universitetet for miljø og biovitenskap (UMB, tidligere NLH) - Akvakultur Norges Veterinærhøgskolen Høyskolen i Finnmark Akvakultur, Markedsføring Høyskolen i Bodø- Akvakultur, Fiskeri og Akvakultur, Fiskeriøkonomi Høyskolen i Ålesund Marin biologi/foredling, Maritim utdanning/nautikk Høyskolen i Sogn og Fjordane - Akvakultur Høyskolen i Vestfold Marinteknisk drift, Maritim nautikk Høyskolen i Bergen - Havbruksteknologi Teknisk fagskole I 2003 ble tekniske fagskoler generelt, og også de fiskerifaglige tilbudene, lagt inn under høyere utdanning ved at de ble knyttet opp mot høgskoler i nærheten. Dette gjelder for eksempel for maritime utdanninger i Ålesund og Horten og i dag heter utdanningstilbudet Teknisk fagskole Nautisk og fiskeri.

15 6 Næringens kompetansebehov Resultatene som presenteres er en sammenstilling av de intervjuer som er gjennomført. Svarene som har fremkommet blir presentert og tolket. Hovedspørsmålene stilt til intervjuobjektene i næringen omhandlet: Hva bedriftene/båtene karakteriserer som nøkkelstillinger Hvilke formelle kompetansekrav (fra utdanningssystemet) som stilles til personer som rekrutteres til disse stillingene Foruten utdanning, den foretrukne bakgrunnen til disse stillingene Størrelse på tilgjengelig rekrutteringsbase, samt hovedutfordringer ved rekruttering Tanker om tilgang på kvalifisert arbeidskraft i fremtiden (5 år frem) Bruk av lærlinger og hvordan dette fungerer Styrker og svakheter ved dagens utdanningssystem 6.1 Fiskeri For mannskap på norske fiskefartøy er en del av stillingene sertifikatpliktige, samt at det stilles krav til sikkerhetsopplæring for alt personell. Det er ulike typer sertifikater som er pliktige avhengig av lengde på båt, størrelse på maskin/motor og hvilket område fartøyet går i. Alle skippere på fartøy over 10,67 meter har krav om Dekksoffisersertifikat klasse 5A, som gjelder for fartøy opp til 500 Brutto tonn (kystskippersertifikat). På fartøy over 500 Brutto tonn må skipperen inneha relevante sertifikater utover kystskipper avhengig av fartøyets egenskaper og fartsområder (Dekksoffisersertifikat klasse 4 til 1, fiskeskippersertifikat klasse A). I tillegg må fartøy med fremdriftsmaskineri større enn 750kW ha sertifisert maskinist (maskinoffisersertifikat, ulike klasser). Utover dette kan det også være krav til sertifikater for spesifikt utstyr om bord I den videre fremstillingen vil vi ikke gå inn på hvilke typer sertifikater som trengs, men nøye oss med å relatere sertifikatplikten til de stillingene der det er påkrevd, ved å kalle de sertifikatpliktige. Personell i disse stillingene trenger en formell utdannelse, som ofte innebærer fartstid før de får utstedt sertifikatene.

16 6.1.1 Kystflåten Tabellen under sammen med videre tekst viser en sammenstiling av intervjuene som er gjennomført innen kystflåten. Tabell 5. Kystflåten Nøkkelstillinger Kvalifikasjon på ansatte i dag Ønsket utdannelsesbakgrunn/ erfaring for nyansettelser Kommentarer Skipper Maskinist Kokk/stuert Fiskere/dekksmenn Sertifikater der det trengs, ellers erfaring. Sertifikater der det trengs, ellers erfaring. Ingen fagbakgrunn innen mat, men interesse, erfaring og renslighet er viktig. Flest uten fagbrev, noen med. Ellers erfaring, praktisk sans. Sertifikatpliktige fartøy (over 10,67 meter): Krever formelt sertifikat, samt erfaring. Sertifikatpliktige fartøy: Krever fagbrev eller høyskole. Ikke- sertifikatpliktige: Krever referanser / erfaring fra andre båter innen fiskeri. Ingen formelle utdanningskrav, renslighet, matkunnskap, økonomisk sans viktig. Sjelden egen stilling, kombineres med fisker. Ingen formelle krav fra utdanningssystemet (garnfiske, not -og snurrevad, linefiske). Noen ønsker helst de med fagbrev innen fiske og fangst. Kjennskap til sjøen, og god arbeidsmoral viktig. Sikkerhetskurs gjennomført innen 1 år etter ansettelse nevnes. Linefiske: Ønsker erfaring med linedrift, noe som er vanskelig å finne. Sertifikatpliktige stillinger krever gyldige sertifikater. Ellers kreves gjennomført sikkerhetskurs ihht. lovverk, men dette kan ofte taes etter ansettelse. Generelt for alle stillinger: Ønske om å rekruttere lokalt fra, evt. gjennom kjente er viktig for de fleste. Personlig kjemi, sosiale egenskaper viktig, spesielt på små fartøy. Innstilling og arbeidsvillighet. Kjennskap til sjøen. Disse tingene er viktigere enn formell utdannelse (fagbrev) fra skolesystemet. Flere nevner ønsket om å forme og lære opp ungdommen selv, ved å ta de om bord som unge i stedet for gjennom /etter skole. HMS-ansvarlig Kvalitetsansvarlig Ikke egen stilling, men ansvar ofte gitt til en med fagbrev eller skipper. Ikke egen stilling, noen nevner at de har forsøkt å gi en fisker/dekksmann overordnet ansvar for dette. Ønsker en som er vant til skriftlig arbeid, kjenner systemer God kunnskap om råstoff og håndtering nevnes. Det oppfattes som vanskelig å gi overordnet kvalitetsansvar til en utvalgt person, da fokus på kvalitet ikke belønnes/betales når fartøyet skal levere fangsten. All fangst går i samme pott uansett. Ingen ønsker da dette ansvaret.

17 Rekrutteringsbase, samt dagens behov for personell Garn: En garnfisker mener det generelt er lett å rekruttere ungdom, mens det er vanskeligere å rekruttere skipper. Han trenger alltid ekstra fiskere i sesongen, og benytter da i stor grad skoleelever og studenter. Not og snurrevad: Det synes å være god rekruttering. Rekrutteringen er imidlertid stedsavhengig, og det kan være vanskelig i små lokalsamfunn. Linefiske: De mener det er vanskelig å finne folk med erfaring og som kan gå direkte inn i driften. En uttaler at: I små bedrifter som dette har man ikke råd til å drive med opplæring. De har ikke konkrete behov for folk i dag. Generelt mener de som har god rekruttering at det skyldes deres gode renommé med hensyn til hvordan de behandler folk, da dette sprer seg og ryktes i ungdomsmiljøene. Det påpekes at det viktigste er å kunne tilby god lønn, regulert arbeidstid og avspaseringsordninger. Rekruttering er dermed avhengig av båtstørrelse og kvoter. En nevner fiskeflåtens mulighet til å by på eventyr for ungdommen, som noe han finner positivt for rekrutteringen. En annen påpeker at han bevisst tar inn ungdom som ikke har gode skolepapirer og gir de en sjanse til å vise hva de kan. Dette gir en større rekrutteringsbase, og det er, etter hans erfaring, mange flinke arbeidsfolk blant disse. Det er viktig å ikke begrense seg til de skoleflinke ungdommene. Det påpekes av flere at de deler av næringen med god økonomi (bedre enn andre deler) har lettest for å rekruttere. De kan lettere konkurrere med olje- og supplynæringa. Tilgang på personell i fremtiden En garnfisker tror det vil være like lett å rekruttere som i dag, forutsatt at de fortsatt har en fornuftig drift. Linefiskeren tror det blir enda vanskeligere fremover enn det er i dag. Han mener driftsformen er på veg ut, og at man står i fare for å miste miljøene som igjen gjør at en mister mulighetene for at folk lærer faget. De fleste kommer inn på at framtidas rekrutteringssituasjon er avhengig av hvilken nasjonal politikk som føres, og at det må gis muligheter for fornuftig inntjening i næringen. Stabile rammebetingelser nevnes også, slik at de som rekrutteres vet hva de går til og hvilke inntjeningsmuligheter de har. Viktig er det også å kunne tilby fiskerne fritid. Fiskrne ønsker å være med i samfunnet på land som andre arbeidstakere. Det blir også nevnt at fiskeflåten er eneste flåtetype som ikke har nettolønnsordningen, og at man konkurrerer med de som har denne ordningen. Utdanningssystemet Lærlinger: Det er stor variasjon i hvordan de som er intervjuet i kystflåten vurderer nytten av å ha lærlinger ombord. En linefisker har aldri hatt lærlinger, og han mener fartøyet er for lite for å ta inn lærlinger. Garnfiskere sier de har hatt lærlinger, men at de ikke blir flinkere enn andre de lærer opp selv. De tar da gjerne om bord rekrutter som ikke har utdanning. De mindre fartøyene synes å ta inn lærlinger hovedsaklig etter eget behov for folk. Noen gjør det ikke, da de mener det ikke gir dem noe ekstra. De vil heller forme ungdommen selv. De som er intervjuet innen not -og snurrevad har lærlinger om bord. En påpeker at dette har mye å si for å øke næringens verdiskaping fremover; ved å kunne fokusere mer på å levere fisk av bedre kvalitet og med mindre skader. Han mener lærlinger kan gi gode bidraget til dette arbeidet. En annen ser det å ta lærlinger ombord som mye viktigere enn det å få dekket eget behov for

18 personell. Han sier de gjør det for å gi næringen status og en god markedsføring gjennom ungdommen. Det å gi ungdom kunnskap om næringen er viktig, selv om de ikke nødvendigvis blir i næringen senere. To av fire intervjuobjekter har fast samarbeid med Opplæringskontor for fiske og fangst. Signaler til utdanningssystemet Næringen trenger skikkelige opplæringsfartøy som holder tritt med utviklingen i næringa. De som finnes er for gamle og utdaterte (ihvertfall i Finnmark). Man trenger skikkelige opplæringsfartøy med det siste av teknologisk utstyr dersom en skal gjøre utdanningen attraktiv. Arbeid på båt med maskin under 1000 hk kvalifiserer ikke til å opparbeide fartstid ift. Maskinistsertifikat. Dermed ønsker lærlinger innen maskin ikke å være på disse båtene da de vil kombinere læretid med krav til fartstid. Det burde vært mulig å opparbeide seg fartstid også på fartøy med maskin under 1000 hester. Utdanningen bør rettes mer mot fiskerinasjonens oppbygning, man bør la elevene få kunnskap om og forstå hvilken næring de er en del av. Skoleverket bør gi dem kunnskap om hvem som lager lover og regler, samt hvem de skal forholde seg til i næringen. I dag varierer det veldig hva de kan av dette. Mange elever mangler grunnleggende skrive- og matematikkunnskaper. Det praktiske er ikke noe problem, det er den teoretiske delen de sliter med. Rederne etterspør ikke elevenes teoretiske kunnskaper, og lærlingene glemmer den så raskt som mulig. Det burde være en større grad av vekselbruk mellom teori og praksis i løpet av skole- og læretiden (etter VK1). De med fagbrev bør lære noe de ufaglærte ikke kan, det bør fokuseres på fiskekvalitet, HMS, navigasjon, maskin etc., samt på kravene myndighetene setter til sertifikater. Krav til nytt utstyr i båtene, eks GMDSS (peileutstyr) krever nye sertifikat. Det er viktig at det ikke gjøres for vanskelig å få disse sertifikatene slik at en mister folk som har drevet i næringa i lang tid. Tilpassete kurs og enkelte unntak fra reglene ønskes. Flere intervjuobjekter gir uttrykk for at det er lettere å ha en rekrutt fremfor en lærling ombord; rekruttene er mer fleksible, du trenger ikke studieansvarlig og de kan ha annen avlønning. De kan også lettere settes i land. De mener at derfor foretrekker mange rekrutter fremfor lærlinger. Mange klarer heller ikke å utnytte lærlingens kunnskaper, det blir påpekt at dette nok kan skyldes at vi gjør det slik vi alltid har gjort det før. Dette kan gi elever med nye innspill motbør og gjøre at de holder kunnskapen for seg selv, og dermed oppfattes som om de ikke har lært noe særlig. Ett intervjuobjekt mener at de med fagbrev bør ha/kunne ta mer ansvar om bord enn de uten fagbrev, de får jo bedre betalt. En fisker signaliserer at 2 år som lærling på fiskebåt er unødvendig, han mener et halvt år er nok for en som er oppegående. Flere er opptatt av at næringen selv må bidra til at medias fokus på næringen blir mer positivt enn det er i dag. Man må invitere med ungdom om bord og la de se hva næringen går ut på. Viktigste funn Hovedinntrykket er at det ikke er behov for vesentlig flere ansatte/aktører i kystflåten enn de som er der i dag. Hvorvidt rekrutteringsbasen oppfattes som god eller ikke, varierer. Linefiskeren som er intervjuet, oppfatter dette som et problem, mens intervjuobjektene fra garn, not og snurrevad ikke har store problemer med rekrutteringen.

Generelt er det et ønske om å rekruttere lokalt. Personlig kjemi, sosiale egenskaper, innstilling, arbeidsvillighet og kjennskap til sjøen er viktige egenskaper. Dette er viktigere enn formell utdannelse (fagbrev) fra skolesystemet. Flere nevner ønsket om å forme og lære opp ungdommen selv, ved å ta de om bord som unge i stedet for gjennom /etter skole. Flere gir uttrykk for at det er lettere å ha en rekrutt (uten utdanning) enn en lærling om bord, da det ikke alltid er like tydelig hva en lærling kan tilføre. En lærling krever høyere avlønning og medfører mer forpliktelser. Rekrutter kan også lettere settes i land. Likevel signaliseres det nytte ved å ta lærlinger om bord. Lærlingene gir nyttige bidrag til arbeidet med å høyne kvaliteten på fisken, samt at næringens status og omdømme bedres. God rekruttering er avhengig av at flåten er konkurransedyktig med hensyn på lønn, regulert arbeidstid og forhold om bord. Båtens renommé er viktig. Fornuftig inntjening og stabile rammebetingelser vil være avgjørende for om man lykkes med rekruttering i framtiden. Rekrutteringen knyttes til nasjonal fiskeripolitikk. Følgende signaliseres til utdanningssystemet: Oppgradering av opplæringsfartøy, bedre norskog matematikkunnskaper og større grad av vekselbruk mellom teori og praksis. Det bør åpnes for at maskinlærlinger kan opparbeide fartstid på båter under 1000Hk. 19

20 6.1.2 Havgående flåte Intervjuende som er gjennomført dekker ringnotflåten, autolineflåten og reketrålere. Tabell 6. Havgående flåte Nøkkelstillinger Kvalifikasjon på ansatte i dag Ønsket utdannelsesbakgrunn/ erfaring for nyansettelser Skipper Sertifikater i hht. krav, erfaring. Sertifikat i hht. krav. Bør kunne vise til resultater fra tidligere jobber, erfaring. Styrmann Sertifikater i hht. krav, erfaring. Maskinsjef/maskinister Kokk Maskinister, en del med for små sertifikater. Noen med fagbrev, andre uten. På større skip er det sertifikatplikt. Sertifikat ihht. krav. Sertifikat ihht. krav, god kunnskap om næringa, en del ringnotfartøy ønsker kjennskap til RSW-anlegg Ønsker fagbrev /sertifikat, renslighet, økonomisk anlagt, måteholden med alkohol også nevnt. Fabrikksjef Noen med fagbrev, andre uten. Fagbrev fiskeindustri og/eller industriell erfaring. Trålbas Noen med fagbrev, andre uten. Ikke nødvendig med formell kompetanse. Flink fisker, erfaring. Fisker Noen med fagbrev, de fleste uten. Ikke nødvendig med formell kompetanse. Ønsker de med erfaring /bakgrunn fra fiskeri. Fabrikkarbeider De fleste uten formell utdannelse Kommentarer Foruten et minimum av sertifikater i hht. krav gjelder dette generelt for alle stillinger: Kjennskap til sjøen og fiskeri ønskes for alle stillinger. En del nevner, likt som for kystflåten, ønsket om å rekruttere lokalt fra, gjennom kjente. Referanser og anbefalinger betyr mye. Også her er innstilling og arbeidsvillighet viktig. For stillinger som ikke krever sertifikater er disse tingene minst like viktige som formell utdannelse (fagbrev) fra skolesystemet. Flåten har de siste årene fått tøff konkurranse om personell fra olje- og supply næringen. Dette gjelder spesielt personell i stillinger som krever sertifikat, men også for fiskere / fabrikkarbeidere.

21 Rekrutteringsbase, samt dagens behov for personell I ringnotflåten ser det ut til å være god rekruttering, de vi har snakket med på rekefartøy sier det samme. Autolineflåten sliter med rekrutteringen, da de har meget stor avgang til olje- /supplynæringa. Kampen om personellet gjelder spesielt de sertifikatpliktige stillingene, men også fiskere og fabrikkarbeidere er etterspurt i supplynæringen. Det opplyses at de som forsvinner fra fiskeri til oljenæringen så langt ikke har kommet tilbake, noe som har resultert i et stort behov for spesielt maskinister og styrmenn. Det nevnes at rekrutteringsbasen burde vært god. Nedgangen i antall yrkesaktive fiskere de siste årene er mye større enn økningen i antall ansatte innen supplynæringen. Det antydes en økning i antall ansatte innen offshore fra ca 3200 til 5200 de siste 10 årene, mens antall ansatte innen fiskeflåten har gått ned med ca 8 000 de siste 10 årene. Problemet er derfor ikke at det ikke finnes personell tilgjengelig, men problemet er at enkelte fartøygrupper ikke klarer å konkurrere på betingelser. På grunn av lav lønnsomhet klarer de ikke å tilby konkurransedyktige lønns- og arbeidsforhold. Med arbeidsforhold mener vi blant annet forhold ombord og arbeidstid. Intervjuobjektene påpeker at den pågående struktureringen i næringen må fortsette, og at en kun gjennom en strukturering kan oppnå tilstrekkelig lønnsomhet i flåten slik at de igjen kan konkurrere om arbeidskraften. Det er ulike holdninger/tanker rundt det å ta inn utenlandsk personell. Noen nevner at de bevist rekrutterer kun nordmenn/skandinaver, men at de nå er i ferd med å revurdere dette, da de har henvendelser fra kvalifisert personell (med sertifikater) fra andre land. Spesielt nevnes det fra ringnotflåten at de etter utlysning har hatt stor pågang fra utenlandske maskinister samt kokk fra Polen og andre russiske stater. De ser ut til å ha høy utdannelse og lang erfaring. Tilgang på personell i fremtiden Intervjuobjektene håper og tror at situasjonen med flukt fra fiskeri til olje-/supplynæringen kan og vil bedre seg etter 2007. Supplynæringen har hatt en enorm utskifting og oppbygning til nå, men de håper den flater ut og blir litt mer normal etter hvert. Et intervjuobjekt som også har mange supplyfartøy mener at lønnsbetingelsen trolig vil bli bedre innen fiskeri enn i supply etter hvert, forutsatt at struktureringen får fortsette og at næringen oppnår lønnsomhet. Da vil personell komme tilbake til fiskeri igjen. Men dette fordrer at en kan konkurrere på betingelser, viktigst er trygge arbeidsplasser, gode skiftordninger, og lønnsomhet. Hovedinntrykket er likevel at det ikke er behov for vesentlig flere ansatte i havfiskeflåten i fremtiden enn de som er der i dag. Tvert i mot, struktureringen av flåten vil sannsynligvis fortsette og derigjennom vil behovet for folk bli redusert. Utfordringen blir heller å knytte til seg de dyktige folkene i konkurranse med andre næringer. Høyere grad av automatisering av prosessene om bord vil kreve færre, men høyere utdannet personell i fremtiden. Utdanningssystemet Lærlinger: En del tar inn lærlinger, spesielt innen maskin og fiske- og fangst. En nevner at de nå også vil ta inn kokkelærling om bord. En annen innen autolineflåten sier at for de som allerede er ombord fokuseres det ikke på at de skal ta fagbrev. Erfaringen er at hvis de går på skole, blir de vanskeligere å beholde. De forsvinner til andre næringer. Det blir nevnt at skolen åpner øynene deres for andre muligheter, noe som også har vært tilfelle for maskinlærlinger. Etter endt læretid går de videre på skolen og kommer ikke tilbake igjen. Da er det heller ikke interessant å ha de som lærlinger.

22 Flere oppgir likevel at de har tett og godt samarbeid med Opplæringskontorene. Signaler til utdanningssystemet Utdanningssystemet bør ha fokus på å tegne et positivt bilde av næringen, i dag utdannes ungdommen bort fra næringen. Det er viktig å snakke om mulighetene innen fiskeri, man må få stoltheten tilbake. Det er viktig at elevene først får det grunnleggende innen opplæring (inkl. sikkerhet), men ikke for mye og så omstendelig at elevene detter av underveis. La de så prøve seg i praksis, og la de ta læreprosessen videre ombord i fartøyene. Når en har utdannete folk ombord, vil de føre læreprosessen videre. Det er viktig at det ikke gjøres for teoretisk først, ungdommen må selv få vise at de duger om bord/ på sjøen. Først da vekkes den ordentlige interessen, og de blir lydhøre for videre læring. Erfaringen er at de fleste som er i stillinger på dekk og i fabrikken er der en stund og så går videre på skole og inn i andre stillinger etter hvert. Det bør sørges for at de som har sertifikater får oppdatert sertifikatene på en enkel og grei måte, eks. gi de noen særordninger med evt. begrensninger for sertifikatene. Det burde generelt vært lettere å ta korte utdanninger for de som allerede er i jobb. Skolene/utdanningen innen maritim sektor er meget viktige og nødvendige. De vil bli enda viktigere i fremtiden, da de store fartøyene i enda større grad automatiseres og trenger utdannet personell. En reder uttaler at vi må satse på maritime utdannelser, de trengs i næringen. Generelt vil de som utdanner seg ha gunstige muligheter fremover, offshore og fiskeri trenger de (mindre i fiskeri enn offshore). Offiserer konkurrerer internasjonalt, men det gjør ikke matrosene. De som er utdannet virker flinke, og således virker det som om utdanningssystemet gir de riktig kompetanse. Mye er blitt mer pairmessig, eks. må maskinister kunne mye data, og det virker som om skolesystemet gir dette. Innen ringnot- og rekefiske er trenden at de kutter ned på antall ansatte, det automatiseres om bord, noe som gjør at en trenger færre med lav utdanning, ting blir mer spesialisert. Viktigste funn Struktureringen i havfiskeflåten og det generelle inntrykket fra intervjuene tilsier at heller ikke havfiskeflåten har behov for flere ansatte/aktører enn de som er i flåten i dag. Snarere tvert i mot, det går mot færre ansatte/aktører. Likevel har man en utfordring med rekruttering til sertifikatpliktige stillinger om bord. Et eksempel er et behov for maskinister og navigatører i autolineflåten. Inntrykket er at flere deler av flåten har utfordringer med rekruttering til disse sertifikatpliktige stillinger. Årsaken er at man konkurrerer med annen skipsfart om denne typen arbeidskraft. Særlig sterk er konkurransen fra olje- og supplynæringen. Det er nødvendig for fiskeflåten å kunne konkurrere på lønns- og arbeidsforhold, noe som deler av den havgående flåten ikke klarer i dag. Slike perioder har man også vært gjennom tidligere der fiskeflåten etter noen år igjen blir konkurransedyktig i forhold til supplynæringen. Det uttrykkes bekymring for at utbyggingen av oljeaktivitet i Nord-Norge vil bidra til å opprettholde høykonjungtur innen supplynæringen i flere år framover.

Generelt er det en økende pågang fra utenlandske arbeidstakere. Mange har til nå avventet å benytte seg av denne rekrutteringsbasen, men en del sier de vil revurdere dette synspunktet. Det begrunnes spesielt med den vanskelige rekrutteringssituasjonen. En del mener at det å ta inn mye utenlandsk arbeidskraft gjør båten mindre attraktiv som arbeidsplass for norsk ungdom. Utdanningene knyttet til sertifikatpliktige stillinger oppfattes av flåten som god og relevant. 23

24 6.2 Oppdrett Tabell 7. Oppdrett med settefisk og matfisk Nøkkelstillinger Kvalifikasjon på ansatte i dag Ønsket utdannelsesbakgrunn/ erfaring for nyansettelser SETTEFISK Daglig leder Fagbrev Akvakultur, lang erfaring Høyere utdanning, samt lang praktisk erfaring. Driftsleder, (avdelingsvis) Røktere Fagbrev Akvakultur, lang erfaring fra praksis, ledererfaring Fagbrev Akvakultur, tatt etter ansettelse, også noen få uten fagbrev Høyere utdanning, samt lang praktisk erfaring. Praktisk erfaring viktigst, dersom ikke kan få begge deler. Viktig å lett kunne tilegne seg teoretisk kunnskap og ta i bruk i praktisk. Ledererfaring viktig (personal samt drift) Ingen krav, fagbrev ønskelig, en viss datakunnskap nødvendig. Ønsker å rekruttere ungt, mye går på nysgjerrighet, innstilling. Heller tilby utdanning etter hvert. Tar ofte inn ungdommer i sommerjobb tilbyr jobb til de flinke. Teknisk ansvarlig Teknisk fagskole, fordel med erfaring, datakunnskap nødvendig, team person. Biologisk ansvarlig Dette ansvaret ligger ofte til Ønske og nødvendig med høyere utdanning. driftsleder. MATFISK Produksjonskoordinator (på hovedkontor) Regionsansvarlig, Driftsleder/Produksjonsleder/ ass. ledere Fagbrev, høyskole, samt lang erfaring Høyere utdanning, samt lang erfaring. De fleste fagbrev og lang erfaring Formell utdannelse og erfaring Høyskoleutdanning + evne/vilje til praktisk arbeid. Dersom må velge; de med god praktisk erfaring Lokalitetsansvarlig Fagbrev Krever formell utdannelse, minimum fagbrev Røktere, serviceteam Mange med fagbrev, noen med høyskole. Ønsker de skal ha fagbrev. Erfarne innen oppdrett, kystskippersertifikat, noen nyutdannete. Fagbrev elektro, fra andre deler av næringa. Ønsker fagbrev eller ser etter unge som har litt erfaring fra sjøen (eks. fiskeri), har begynt på utdanning innen fiskeri og som ikke helt vet hva de vil. De i serviceteam må være en blanding av erfarne innen oppdrett og nyutdannete. Fiskehelseansvarlig Fiskehelsebiolog Veterinær eller fiskehelsebiolog Kommentarer Ønske om å rekruttere lokalt gjelder generelt, større sjanse for at de blir og er stabil arbeidskraft, men mange meget bevisst på verdien av en viss gjennomtrekk, da det er en viss fare for forgubbing. Det er mye selvstendig arbeid, vaktordninger, mye tekniske utstyr. Dette gjør at alle ansatte må kunne så mye som mulig om helheten. De må være skolert nok til å kunne ta raske riktige avgjørelser. Lettere å rekruttere til matfisk enn fiskeindustri. Det er krav fra kunder til kvalitetssiden (kvalitetssystemene), trenger derfor flinke folk. Bevisst på å utdanne ansatte, kjøre kurs og sette opplæring i system for ansatte. Dermed mange med fagbrev. Også en del ledere tar utdanning underveis.