Konsernregnskap Årsregnskap 2006 Knowledge grows
Innhold 3-10 Styrets årsberetning 11-83 Konsernregnskap 11 Konsolidert Resultatregnskap 12 Konsolidert Oppstilling over Innregnede Inntekter og Kostnader 13 Konsolidert Balanse 15 Konsolidert Kontantstrømoppstilling 17 Regnskapsprinsipper 25 Noter til Konsernregnskapet 84-108 Regnskap Yara International ASA 84 Yara International ASA Resultatregnskap 85 Yara International ASA Balanse 87 Yara International ASA Kontantstrømoppstilling 89 Noter til regnskap for Yara International ASA 109 Revisjonsberetning 110-113 Virksomhetsstyring Med mindre annet er angitt er alle tall som presenteres virkelige og utarbeidet i samsvar med IFRS. Som et resultat av avrundingsdifferanser, stemmer ikke alltid tall og prosenter med summen. 2
Styrets årsberetning Styrets årsberetning 2006 var nok et godt år for Yara. Høye priser på nitrogenprodukter støttet av økte priser på landbruksprodukter, kombinert med gevinst ved salg av virksomhet, bidro til å øke resultatet per aksje fra rekordnivået i 2005. Endret produktmiks og prisoppgang på gjødselprodukter var ikke nok til å kompensere for økningen i energikostnader i 2006. Engangseffekten av salget av ammoniakkflåten bidro til en generell forbedring. Etter fisjonen med Norsk Hydro ASA og notering på Oslo Børs i 2004 har Yara levert sterke resultater, realisert flere prosjekter for å øke veksten og tatt en aktiv rolle i den pågående omstruktureringen innen gjødselindustrien. I løpet av 2006 er Yaras ambisjon om å være en drivkraft innen gjødselindustrien blitt tydeligere gjennom kjøpet av brasilianske Fertibras, det strategiske samarbeidet med China BlueChemical og sammenslåingen av trading-virksomheten med det Sveits-baserte tradingselskapet Balderton. Yara er et kjemikonsern der hovedvirksomheten er produksjon, distribusjon og salg av nitrogenkjemikalier. Produktenes viktigste anvendelse er til gjødsel, men industriell anvendelse er også et viktig område. Yara er verdens største gjødselselskap målt etter resultat. Samlet omsetning var på NOK 48 milliarder i 2006. Yaras hovedkontor ligger i Oslo. Selskapet har virksomhet i rundt 50 land, og produktene distribueres til ca. 120 land. Konsernets virksomhet er organisert i tre segmenter, støttet av enheten Trade and Supply som omfatter ammoniakkhandelen og shipping: NEDSTRØM, som omfatter systemer for global gjødseldistribusjon og mindre produksjonsanlegg for oppgradering av mellomprodukter for gjødsel, som ammoniakk, til ferdig gjødsel. Hovedanleggene ligger i Europa og Brasil. INDUSTRI, som omfatter markedsføring av nitrogenkjemikalier og gasser til industribruk. Produksjonsanleggene ligger i Europa. OPPSTRØM, som omfatter de største produksjonsanleggene for omdanning av naturgass til nitrogenkjemikalier og NPK. Produksjonsanleggene befinner seg i Europa, Trinidad, Qatar, Russland og Australia. Markedene og årets resultater Markedet for gjødsel var godt i 2006, og både ammoniakk- og ureaprisene var på nivå med prisene i 2005. Prisene var høye både i Nord- Amerika og i Europa. Dette førte til lavere nitrogenproduksjon i begge regioner i første halvdel av året. I tillegg falt nitrogenforbruket i USA og Europa i gjødselsesongen 2005/2006 som følge av pressede marginer for bøndene, ettersom kornprisene ikke økte i takt med kostnadene på innsatsfaktorene. På grunn av ytterligere reduksjon i kornlagrene steg kornprisene kraftig mot slutten av året, og markedet strammet seg kraftig til som følge av forbedret økonomi i landbruket. Sterk etterspørsel etter korn til biodrivstoffproduksjon samt redusert kornproduksjon av klimatiske og økonomiske grunner førte til fall i kornlagrene. India var det definitive lyspunktet i 2006, med sterk forbruksvekst og en økning i ureaimporten fra 2,3 millioner tonn til mer enn 4 millioner tonn. Også i Kina økte forbruket kraftig, men den økte etterspørselen der ble utlignet av økt egenproduksjon. Viktige hendelser for Yara i 2006 var blant annet kjøpet av det brasilianske gjødselselskapet Fertibràs, etableringen av et joint venture med Balderton, salget av ammoniakkflåten, inngåelsen av strategisk samarbeid med China BlueChemical og en ny langsiktig gassavtale for Qafco-5. Gjennom overtagelsen av Fertibràs er Yaras posisjon i det brasilianske markedet betraktelig styrket. Med en 15 % markedsandel i et av de største og raskest voksende gjødselmarkedene i verden er overtagelsen et viktig element i Yaras globale vekststrategi. 3
Styrets årsberetning Etableringen av et joint venture-selskap med Balderton vil styrke tilgangen på konkurransedyktig priset ammoniakk og gjødsel fra andre produsenter, samtidig som det vil være en alternativ salgskanal for våre egne produkter. Gjennom salget av ammoniakkflåten til Bergesen Worldwide (BW) Gas har Yara realisert en betydelig gevinst i 2006, samtidig som partnerskapsavtalen sikrer fortsatt frakt av ammoniakk til gunstige betingelser, mens eierskap og drift av flåten er overtatt av en ledende global aktør. Gjennom den strategiske samarbeidsavtalen med China BlueChemical åpnes muligheter for nye felles investeringer i salg og distribusjon lokalt, og konkurransedyktig produksjon av nitrat og NPK i Kina. I tillegg til teknologi vil Yara bidra til partnerskapet med markedskunnskap og produksjonskompetanse. Qatar Petroleum, Yara og Qafco har inngått en intensjonsavtale for bygging av et femte produksjonsanlegg, Qafco-5. Kontrakten om gassleveranser ble inngått i 2006. Qafco-anlegget er allerede verdens største produksjonsanlegg for urea, med en samlet årlig produksjon på 2,8 millioner tonn og en ammoniakkapasitet på 2,0 millioner tonn. Produksjonen var solid i 2006, med et samlet volum på 18,4 millioner tonn. I løpet av året ble produksjonen i Potchefstroom, Sør- Afrika avsluttet og Le Havre-anlegget, Frankrike sto stille i tre kvartaler. Disse begrensningene sammen med annen driftstans relatert til energiarbitrage gjorde at produksjonsvolumet ble litt mindre enn i 2005. De underliggende ytelsestallene avspeiler kontinuerlig forbedring i produksjonen og fjerning av flaskehalser, med produksjonsrekorder ved enkelte anlegg. Andelen av Yaras produksjon i regioner med lave gasskostnader økte da ammoniakkfabrikken JV i Burrup ble satt i drift i midten av 2006. Resultatet etter minoritetsinteresser var på NOK 4.188 millioner (NOK 13,86 per aksje), mot NOK 3.198 millioner (NOK 10,20 per aksje) i 2005. Når valutatap og -gevinster holdes utenfor, var resultatet etter minoritetsinteresser på NOK 3.897 millioner (NOK 12,90 per aksje), mot NOK 3.560 millioner (NOK 11,36 per aksje) i 2005. Gevinsten fra salget av ammoniakkflåten på NOK 832 millioner (NOK 2,75 per aksje) virket positivt inn på resultatet, mens høyere gjødselpriser, særlig for nitrater og NPK, ble mer enn utlignet av økende energipriser i Europa. Yaras mål for avkastning etter skatt i forhold til brutto investert kapital, CROGI (Cash return on gross investment), var på 14,1 %, sammenlignet med en målsetning på minst 10 % i gjennomsnitt for forretningssyklusen. Driftsresultatet var på NOK 3.352 millioner, mot NOK 3.821 millioner i 2005. EBITDA var på NOK 6.472 millioner, mot NOK 6.618 millioner i 2005. Yaras omsetning og andre inntekter var på NOK 48,3 milliarder i 2006, en økning på 4 % sammenlignet med 2005. Netto kontantstrøm tilført fra driften i 2006 var NOK 3.854 millioner, i hovedsak som følge av god inntjening og utbytte på NOK 1.019 millioner fra tilknyttede selskaper. Netto kontantstrøm tilført fra driften i 2005 var NOK 3.106 millioner. Økningen fra 2005 skyldtes i hovedsak reduksjon i netto driftskapital og lavere skatteinnbetalinger. Netto kontantstrøm benyttet til investeringsaktiviteter i 2006 var NOK 1.759 millioner, som inkluderer både Fertibràs-investeringen og salget av ammoniakkflåten. Nedstrømsegmentet fikk et driftsresultat på NOK 1.107 millioner i 2006, mot NOK 1.249 millioner i 2005. EBITDA var på NOK 1.960 millioner, mot NOK 1.984 millioner i 2005. Inntekter på salg av gjødsel var på linje med 2005. Til tross for en 2 % nedgang i salget til Europa, økte Yaras markedsandel i Europa fordi totalomsetningen her gikk ned med 9 %. Salget utenfor Europa var opp 2 % sammenlignet med 2005, først og fremst på grunn av overtagelsen av brasilianske Fertibràs. Marginene ble noe svakere enn i 2005, da høyere gjødselpriser ble mer enn utlignet av høyere innkjøpspris på ammoniakk. 4
Styrets årsberetning Industrisegmentets driftsresultat for 2006 var på NOK 537 millioner, mot NOK 515 millioner i 2005. EBITDA var på NOK 736 millioner, mot NOK 720 millioner i 2005. Bedre marginer og volumøkning for industrielle N-kjemikalier og miljøprodukter var de viktigste driverne bak det forbedrede resultatet. Oppstrømsegmentet fikk et driftsresultat på NOK 1.552 millioner, mot NOK 2.113 millioner i 2005. EBITDA var på NOK 3.563 millioner, mot NOK 3.922 millioner i 2005. Salget av ammoniakkflåten virket positivt inn på resultatet. Oppstrømsproduksjonen var på linje med volumet i 2005, og endte på 12.991 kt. Ferdiggjødsel økte med 2 %, mens ammoniakkproduksjonen var 3 % under 2005-nivået på grunn av beslutningen om å stanse driften ved Le Havre-fabrikken det meste av året. Høyere gjødselpriser var ikke nok til å utligne økningen i energikostnader, som var på over 2 milliarder NOK for Yaras produksjonsanlegg i Europa. Yara beholdt sin finansielle fleksibilitet i 2006. Forholdet gjeld/egenkapital styrket seg fra 0,39 til 0,33 til tross for betydelige investeringer og rekordstore utbetalinger til aksjonærer i form av utbytte og tilbakekjøp av aksjer. Yaras netto rentebærende gjeld ved årets utgang var på NOK 5.350 millioner, mens sum eiendeler var på NOK 33.263 millioner. Flertallsaksjonærenes samlede aksjebeholdning per 31. desember 2006 var på NOK 15.459 millioner. Ved utgangen av året hadde Yara NOK 1.003 millioner i kontanter og kontantekvivalenter, og NOK 4.863 millioner i ubenyttede trekkfasiliteter. Selskapets likviditet og finansielle styrke anses som tilfredsstillende. Yaras totale risikoeksponering analyseres og vurderes på konsernnivå. Risikovurderinger er en integrert del av virksomheten både på konsernnivå og i de enkelte forretningsenheter, noe som gjør Yara bedre i stand til å utnytte forretningsmuligheter. Yaras viktigste markedsrisiko er relatert til marginen mellom prisen på nitrogengjødsel og prisen på naturgass. Selv om det er en positiv korrelasjon mellom disse prisene, er marginene påvirket av etterspørselen etter matvarer sett i forhold til etterspørselen etter energi. Yara har et veletablert system for styring av kreditt- og valutarisiko, med klart definerte grensenivåer for eksponering både på kunde- og landsnivå. Den geografiske spredningen av Yaras portefølje reduserer selskapets samlede kreditt- og valutarisiko. Fordi omsetningen i gjødselmarkedet hovedsakelig er dollarbasert og både råmaterialer og ferdige produkter er priset i dollar, søker Yara også å holde sin gjeld i dollar for å redusere den samlede eksponeringen mot dollar. Yara følger en konservativ finansieringsstrategi, hvor størstedelen av netto rentebærende gjeld er i 10-års obligasjoner i amerikanske dollar til fast rente. Styret er av den oppfatning at konsernregnskapet gir et rettvisende bilde av gruppens resultat for 2006 og den finansielle stillingen per 31. desember 2006. I henhold til regnskapslovens 3-3 bekrefter vi at årsregnskapet er utarbeidet i samsvar med forutsetningen om fortsatt drift. Yara har gode resultater å vise til når det gjelder helse, miljø og sikkerhet (HMS). Sammenlignet med andre internasjonale kjemiselskaper ligger Yara i fremste rekke med sitt HMS-arbeid. Dette er et viktig fortrinn ikke bare for de ansatte og kontraktører som arbeider for Yara, vi ser det som en forutsetning for et kjemiselskaps rett til å operere i samfunnet. I 2006 var fraværsskadefrekvensen (fraværsskader pr. million arbeidstimer, forkortet LTI) for Yara-ansatte og kontraktører på 1,3. LTI var opp fra 0,9 året før, men er likevel godt innenfor frekvensområdet sammenlignet med ledende selskaper på verdensbasis. Noe av årsaken til økningen er at nye selskaper ble innlemmet i konsernet i løpet av 2006. Det tar tid å bygge opp en god sikkerhetskultur. Tallet på ulykker på kontraktørsiden har også økt, noe som tilsier bedre oppfølging av kontraktsarbeidere. 5
Styrets årsberetning Den samlede registrerbare skadefrekvensen for Yara-ansatte var på 2,8 i 2006, mot 3,2 i 2005. Dette omfatter skadefravær, ansatte med begrenset arbeidskapasitet men som kunne utføre andre oppgaver enn normalt, samt tilfeller som krevde legebehandling. Yara var ikke utsatt for større tilfeller av brann eller eksplosjon, forurensning eller materielle skader i 2006, og vi er spesielt glad for å kunne si at ansatte og kontraktører som arbeider for Yara, ikke ble rammet av ulykker med dødelig utgang. Imidlertid inntraff det enkelte alvorlige nestenulykker, noe som tilsier fortsatt oppmerksomhet om sikre arbeidsrutiner og nøye overholdelse av Yaras regler for tekniske installasjoner og drift. Det er en klar erkjennelse at skal vi nå målet om null ulykker, må flere faktorer virke sammen: en virksomhet som drives i samsvar med de beste standarder for teknologi og drift, kompetanse, lederansvar og oppfølging, og ikke minst de ansattes medvirkning og evne til å påvise og utbedre svakheter og se muligheter for forbedring. Yara arbeider med alle disse spørsmålene, og stiller de samme kravene over hele verden. Et eksempel på dette er et adferdsbasert sikkerhetsprogram er blitt implementert ved alle produksjonsanlegg. Et nøkkelelement i programmet er at de ansatte læres opp til å være oppmerksom på og påvise risikofylt adferd og finne løsninger på problemer. Yaras European Works Council og Yaras ledelse deler den oppfatning at dette programmet er det viktigste sikkerhetsinitiativet som er tatt i Yara de senere år. Videre er Yaras standarder for teknologi og drift blitt evaluert av Yaras eksperter på prosessteknologi, som også har søkt råd i andre bransjer, og regnes som best praksis innen kjemisk industri. Yaras virksomhet er underlagt en rekke miljøkrav i henhold til de lover og forskrifter som gjelder på de stedene der Yara utøver sin virksomhet. Slike lover og forskrifter regulerer blant annet utslipp til luft, håndtering av avløpsvann, håndtering av fast avfall og helsefarlig avfall, transport av farlige stoffer og oppretting etter tidligere virksomhet. Det ble i 2006 ikke tatt rettslige skritt mot Yara i saker som har med HMS-forhold å gjøre eller når det gjelder driftstillatelser. Yara har en rekke anlegg som har vært i drift i en årrekke. Påvirkning av jordsmonn og grunnvann og andre forhold er vanlige på slike steder, og kan kreve skadeoppretting eller medføre rettslige forpliktelser i henhold til lover som gjelder der anlegget befinner seg. Yara har søkt å fastslå om det foreligger slik påvirkning der det er indikasjoner på det, og har tatt initiativ til skadeoppretting eller tiltak for skadebegrensning i samråd med ansvarlige myndigheter. Ved utgangen av 2006 hadde Yara 7.060 ansatte. For å få tilgang til riktig kompetanse er Yara opptatt av å rekruttere, utvikle og beholde medarbeidere med ulik erfaring, alder, kjønn, nasjonalitet og interesser. Styret og ledelsen er seg også bevisst samfunnets forventninger når det gjelder å etablere tiltak for mangfold i konsernet og selskapets Styre. Yaras globale nærvær og forretningsmodell har skapt en rik og mangfoldig sammensatt organisasjon. I Frankrike representerer Yaras ansatte 15 nasjonaliteter med 10 forskjellige morsmål, tre forretningssegmenter og seks forretningsenheter. I 2006 ble det arrangert et todagers arbeidsseminar der 50 deltakere diskuterte hvordan man best kan utnytte det potensialet dette mangfoldet gir. Som resultat av dette ble det utarbeidet flere handlingsplaner, som rapporteres å ha innvirkning på den daglige arbeidssituasjonen til 90 % av deltakerne. I den norske delen av organisasjonen er det 18 % kvinner mens det er 4 % kvinner i høyere lederstillinger. Yara har som ambisjon å øke kvinneandelen i ledende stillinger både i og utenfor Norge. I Norge ble det i 2006 avviklet et pilotprosjekt med et mentorprogram for kvinner. Erfaringene fra dette prosjektet vil bli videreført innenfor rammene av Yaras nye lederutviklingsprogram. Yara s Leaders 6
Styrets årsberetning hip Evaluation And Development- (LEAD) program har bidratt til å bringe nye talenter frem i lyset og vil være et viktig verktøy for å utvikle fremtidens ledere. Yaras kvinnenettverk HI-POWER (HIgh Performance Of Women Executive Resources) ble etablert med det mål å sikre utnyttelsen av mangfoldet blant Yaras ansatte. HI-POWER deltok i flere prosjekter på anmodning fra ledelsen, og var representert under Yaras årlige lederkonferanse der temaet var hvordan man kan utnytte mangfoldet for å heve organisasjonens yteevne. Et annet resultat av gruppens arbeid er opprettelsen av DATE- (Diversity Awareness Team Effort) nettverk i Porsgrunn, Oslo og Paris. Sosial ansvarlighet Yara er den eneste globale gjødselprodusenten med utstrakt tilstedeværelse i Afrika. Yara har hatt virksomhet i Afrika i 25 år, og samarbeider med FNs tusenårsprogram med sikte på å skape en grønn revolusjon i Afrika, på samme måte som den grønne revolusjonen som endret livene til flere hundre millioner asiater i 1960- og 1970-årene. Yaras engasjement i Afrika omfatter tre beslektede prosjekter: Yarastiftelsen og Yara-prisen, Yaras skoleprosjekt og Yaras småbrukerprosjekt. Hvert prosjekt er koblet sammen med tiltak som er foreslått i FNs tusenårs-handlingsplan mot sult gratis skolemåltider, utvikling av lokalt landbruk og markeder og støtte til lokale initiativer for å gjennomføre en grønn revolusjon i Afrika. I 2006 besluttet Yara-stiftelsens styre, som består av høyt ansette eksperter på området, å tildele Yara-prisen for en grønn revolusjon i Afrika til Celina Cossa og Fidelis Wainaina. De to kvinnene fikk prisen som en anerkjennelse for sitt mangeårige arbeid blant småbønder i Mosambik og Kenya. Gjennom sin virksomhet har de to vinnerne bidratt til økt tilgang på mat gjennom bærekraftig matproduksjon i noen av Afrikas fattigste områder. Yara har sluttet seg til FN-nettverket Global Compact, og har dermed forpliktet seg til å anerkjenne og gjennomføre dets ti prinsipper som gjelder menneskerettigheter, arbeidsmiljø og arbeidstakeres rettigheter, miljøvern og korrupsjon. Med dette initiativet har deltakerne mulighet til å støtte FNs utviklingsmål gjennom dialog, informasjonsutveksling, seminarer og partnerskapsprosjekter. Yaras styre og ledelse Yaras sittende styre ble valgt for to år i 2006. Elisabeth Harstad ble valgt inn i styret for første gang, de øvrige styremedlemmene ble gjenvalgt. De fem aksjonærvalgte medlemmene har alle omfattende ledererfaring fra internasjonale industriselskaper. De tre medarbeidervalgte styremedlemmene representerer organisasjonens tre hovedsegmenter, og har vært ansatt i selskapet i fra 10 til 34 år. Tre av styrets åtte medlemmer er kvinner, der to er aksjonærvalgte og en er fra de ansatte. Styret avholdt åtte møter i løpet av 2006. Det er oppnådd enighet i Yara om ikke å etablere en bedriftsforsamling. Styret er følgelig direkte ansvarlig overfor generalforsamling og aksjonærer. En kompensasjonskomité ble nedsatt i april 2004. Styret valgte i desember 2006 en revisjonskomité som tiltrer 1. januar 2007. Revisjonskomiteen består av tre styremedlemmer. I løpet av året ble det gjort følgende endringer i organisasjonen for å støtte ambisjonene om langsiktig vekst: Som en del av konsernledelsen ble det etablert et nytt forretningsområde med ansvar for innkjøp og handel (Supply and Trade). Området ledes av Hallgeir Storvik. Sven Ombudstvedt tok over stillingen som konserndirektør for økonomi og finans (CFO). Tor Holba leder oppstrømsegmentet, mens Ed Cavazuti leder nedstrømsegmentet. De øvrige posisjonene innen konsernledelsen er uendret. Daniel Clauw har fått ansvaret for alle vekstinitiativer og strategispørsmål. For å kunne vie tilstrekkelig tid til disse oppgavene 7
Styrets årsberetning har han sagt fra seg ansvaret for den daglige driften som konsernets driftsdirektør (COO). Nedstrømsvirksomheten i Europa er nå inndelt i to enheter, en for Nord-Europa og en for Sør-Europa. Selskapets mål Yaras misjon er We strive for better yield. Denne formuleringen har en dobbelt betydning: Yaras gjødsel- og industriprodukter bidrar til bedre produktivitet og avkastning for kundene, og selskapet bestreber seg på å maksimere den langsiktige avkastningen for sine aksjonærer. Forretningsideen er å omdanne energi og nitrogen fra luften til nyttige produkter for landbruks- og industrikunder. Yaras visjon om å være bransjeleder kan omsettes i tre strategiske mål: Å levere ledende driftsresultater og finansielle resultater Å levere vekst og være en drivkraft i utviklingen og konsolideringen av vår bransje Å utvikle en prestasjonskultur som er kjent for sterkt lederskap basert på klare verdier Yaras grunnleggende verdier er ambisjoner, tillit, ansvarlighet og samarbeid. For hver av disse verdiene er det definert et sett av holdninger og eksempler på adferd. Yara har i 2006 ytterligere forbedret sin finansielle stilling, som vist gjennom en solid kontantstrøm, meget konkurransedyktige finansieringsbetingelser og forbedret kredittverdighet. Initiativene som er beskrevet tidligere i denne rapporten, støtter våre ambisjoner på sentrale strategiområder. Yaras viktigste finansielle mål er å maksimere aksjonærenes verdier over tid. Yara har definert en nedre grense på 7 % avkastning etter skatt for nye prosjekter, som reflekterer Yaras kapitalkostnader, men med ambisjoner om å oppnå minimum 10 %. Yara har som mål å ligge på minst 10 % CROGI i gjennomsnitt for forretningssyklusen. Dette er ambisiøse mål, og det finnes god dokumentasjon på at selskaper som har oppnådd slike mål, har gitt god avkastning til aksjonærene. Yaras gjennomsnittlige lønnsomhet over de siste fem årene uttrykt ved CROGI er på 12,8 %. Yara forventer å kunne gi tilsammen 40 % - 45 % av resultatet etter skatt tilbake til aksjonærene i gjennomsnitt for forretningssyklusen, totalt i form av utbytte og tilbakekjøp av aksjer. Så lenge Yara kan opprettholde lønnsomheten på det gunstige nivået som har vært de siste fem årene, vil et utbyttenivå som begrenser Yaras vekst ikke være ønskelig. Yaras utbyttepolitikk er å betale ut minimum 30 % av resultatet etter skatt i gjennomsnitt for forretningssyklusen. Yara mener det vil være til aksjonærenes fordel at selskapet tilstreber en gradvis økning og forutsigbarhet i utbyttenivået over tid, uavhengig av forretningssyklusen. Følgelig forventer Yara å betale ut noe mer enn 30 % av resultatet etter skatt i år med en kontantstrøm fra driften som er svakere enn normalt, og mindre enn 30 % i år med en kontantstrøm fra driften som er sterkere enn normalt. Yara vil foreta tilbakekjøp av aksjer når visse vilkår er oppfylt. Tilbakekjøp av aksjer er mer fleksibelt enn utbytte, og for de fleste aksjonærene vil tilbakekjøp gi skattefordeler sammenlignet med utbytte. I 2006 kansellerte generalforsamlingen 7.500.200 aksjer som var kjøpt tilbake og innløste 4.257.712 aksjer fra den norske stat, slik at statens eierandel ble værende uforandret på 36,21 %. I 2006 kjøpte Yara tilbake ca. 8,3 millioner aksjer som ledd i tilbakekjøpsprogrammet som var godkjent av generalforsamlingen, med den intensjon å kansellere disse aksjene. Når innløsningen av de statlige aksjene i 2006 regnes med, men ikke det forholdsmessige tilbakekjøpet av aksjer fra den norske stat som er planlagt for 2007, var den samlede utbetalingen vedrørende tilbakekjøp i 2006 på NOK 1.252 millioner. Yara har besluttet å tilby sine ansatte i Norge å kjøpe selskapets aksjer innenfor rammen av et etablert aksjeprogram. En stiftelse for kjøp av 8
Styrets årsberetning aksjer til de ansatte ble opprettet i 2005, for å optimalisere administrasjonen av dette programmet. I 2006 kjøpte stiftelsen 60.000 aksjer, og 55.784 aksjer ble solgt videre i samme periode. Aksjene ble solgt til 820 ansatte. Per. 31. desember 2006 hadde stiftelsen 4.816 aksjer. Utsikter for 2007 Høye kornpriser peker mot en økning i dyrket areal og økt forbruk av gjødsel i 2007. Høyere politiske ambisjoner for fornybar energi kan forlenge vekstperioden for biodrivstoff. Sterk global etterspørsel, spesielt i India, har gitt en betydelig redusert risiko for overmetning som følge av ny kapasitet som blir satt i drift i 2007. Det beskjedne nivået på ny gjødselkapasitet som er underveis, styrker utsiktene til en vedvarende sunn balanse mellom tilbud og etterspørsel i markedet for nitrogengjødsel, og gir grunn til en viss optimisme for prisutviklingen for nitrogen i 2007. Tilsammen har Yara utbetalt NOK 1.974 millioner i utbytte og tilbakekjøp av aksjer i 2006. Dette tilsvarer 62 % av resultatet etter skatt i 2005. Når tilbakekjøp av aksjer finansiert gjennom salget av ammoniakkflåten holdes utenfor, er denne prosenten på ca. 40. Det foreslåtte utbyttet for 2006 tilsvarer 17 % av konsolidert resultatet etter skatt. Når gevinsten ved salget av ammoniakkflåten på NOK 832 millioner holdes utenfor, tilsvarer det ca. 22 % av konsolidert resultatet etter skatt. Nivået på investeringer som er nødvendige for å opprettholde dagens kapasitet, anslås til NOK 800-1.000 millioner per år. Yaras samlede investeringer i 2007 kan bli betydelig høyere, avhengig av hvordan vekstmulighetene utvikler seg. Yaras finansielle stilling ventes å forbli sterk. Yara International ASA Morselskapet Yara International ASA fikk i 2006 et resultat etter skatt på NOK 1.287 millioner. Utbytte Styret foreslår et utbytte på NOK 2,50 per aksje, som gir en samlet utbetaling på NOK 739 millioner. Sammen med det positive resultatet i Yara International ASA gir dette en økning i egenkapitalen på NOK 548 millioner. Egenkapital i morselskapet per 31. desember 2006 som kan utdeles i utbytte, var på NOK 2.933 millioner etter avsetning til foreslått utbytte. 9
Styrets årsberetning Styret i Yara International ASA: Oslo, 23. mars 2007 Øivind Lund Styreleder Elisabeth Harstad Styremedlem Jørgen Ole Haslestad Styremedlem Leiv L. Nergaard Styremedlem Lone Fønss Schrøder Styremedlem Charlotte Dyrkorn Styremedlem Arthur Frank Bakke Styremedlem Frank Andersen Styremedlem Thorleif Enger Konsernsjef 10
Konsolidert resultatregnskap NOK millioner, unntatt aksjeinformasjon Noter 2006 2005 Proforma 2004 Driftsinntekter 4 46.969 46.171 43.066 Andre inntekter 2 1.154 303 160 Råvarebaserte derivater gevinst/(-tap) 1,23,24 138 76 - Driftsinntekter og annen inntekt 4 48.261 46.550 43.226 Råvarer, energikostnader og frakt 26 (38.749) (36.843) (32.653) Beholdningsendring egen produksjon 148 448 (155) Lønn og lønnsavhengige kostnader 5,6,18 (3.389) (3.541) (3.444) Avskrivninger 4,9,10 (1.373) (1.348) (1.427) Andre driftskostnader 5,23,27,28 (1.546) (1.444) (1.837) Driftskostnader 4 (44.909) (42.728) (39.518) Driftsresultat 4 3.352 3.821 3.708 Andel resultat i tilknyttede selskaper og felleskontrollert virksomhet 4,11 1.463 1.144 768 Renteinntekter og andre finansinntekter 7,18,23,24 277 266 171 Resultat før rentekostnader og skatter (EBIT) 4 5.092 5.231 4.647 Valutagevinst/(-tap) 7,23,24 422 (525) 737 Rentekostnader og andre finansielle poster 7,18,23,24 (471) (483) (399) Resultat før skatt og minoritetsinteresser 5.043 4.224 4.985 Skattekostnad 8 (833) (1.014) (1.211) Årets resultat 4.210 3.210 3.775 Henførbart til Aksjonærer 4.188 3.198 3.794 Minoritetsinteresser (22) (11) 20 Årets resultat 17 4.210 3.210 3.775 Årets resultat etter minoritetsinteresser 4.188 3.198 3.794 Resultat per aksje 1) 13,86 10,20 11,90 Veid gjennomsnittlig antall utestående aksjer 2) 17 302.071.267 313.393.652 318.938.750 1) Yara har for tiden ikke aksjebasert avlønning som gir utvannende effekt på resultat per aksje 2) Veid gjennomsnittlig antall utestående aksjer ble redusert i fjerde kvartal 2004, andre, tredje og fjerde kvartal 2005, og første, andre, tredje og fjerde kvartal 2006, på grunn av tilbakekjøp. 11
Konsolidert oppstilling over innregnede inntekter og kostnader NOK millioner Noter 2006 2005 Proforma 2004 Omregningsdifferanser av utenlandske selskaper (137) 650 (684) Aktuarmessig gevinst/(tap) 58 (249) (8) Tilgjengelig for salg investeringer - endring virkelig verdi 12,24 150 - - Kontantstrømsikring og sikring av netto investeringer 23 (2) - (77) Skatt på poster ført direkte i egenkapital 8 (35) 102 3 Årets resultat ført direkte i egenkapital 17 35 503 (766) Overføringer Kontantstrømsikring 23 (2) 12 - Skatt på poster overført fra egenkapital 8 1 (3) - Årets resultat 4.210 3.210 3.775 Sum inntekter og kostnader for perioden 17 4.244 3.722 3.009 Henførbart til Aksjonærer i morselskapet 4.216 3.700 3.033 Minoritetsinteresser 28 21 (24) Sum 17 4.244 3.722 3.009 12
Konsolidert balanse 31. desember NOK millioner Noter 2006 2005 Eiendeler Anleggsmidler Utsatt skattefordel 1,8 1.175 1.359 Immaterielle eiendeler 9 577 142 Varige driftsmidler 1,10,25 7.600 7.536 Tilknyttede selskaper og felleskontrollert virksomhet 3,4,11 6.019 4.400 Andre langsiktige eiendeler 12,18,24 1.393 604 Sum anleggsmidler 4 16.765 14.040 Omløpsmidler Varebeholdninger 13 6.689 7.033 Kundefordringer 14,24 6.834 6.868 Forskuddsbetalte kostnader og andre omløpsmidler 24 1.974 1.552 Andre kortsiktige eiendeler 16,24-16 Kontanter og bankinnskudd 16,24 1.003 1.108 Sum omløpsmidler 4 16.499 16.576 Sum eiendeler 4 33.263 30.617 Egenkapital og forpliktelser Egenkapital Aksjekapital 515 535 - Egne aksjer (12) (11) Overkursfond 2.183 3.389 Sum innskutt egenkapital 17 2.686 3.913 Opptjent egenkapital 13.470 9.976 - Egne aksjer (696) (670) Sum opptjent egenkapital henførbart til morselskapet 17 15.459 13.219 Minoritetsinteresser 3,17,30 575 77 Sum egenkapital 17 16.034 13.296 13
Konsolidert balanse 31. desember NOK millioner. untatt antall aksjer Noter 2006 2005 Langsiktige forpliktelser Pensjonsforpliktelser 1,18,28 2.192 2.225 Utsatt skatteforpliktelse 1,8 1.238 1.065 Andre langsiktige forpliktelser 6,24 292 301 Langsiktige avsetninger 1,19 318 119 Langsiktig rentebærende lån 20,24 4.732 5.180 Sum langsiktige forpliktelser 8.773 8.889 Kortsiktige forpliktelser Leverandørgjeld og annen gjeld 4,21,24 5.915 6.080 Skattegjeld 191 319 Kortsiktige avsetninger 19 141 151 Andre kortsiktige forpliktelser 589 705 Banklån og andre kortsiktige rentebærende forpliktelser 22,24 1.575 1.147 Første års avdrag på langsiktig lån 20,24 45 29 Sum kortsiktige forpliktelser 8.457 8.431 Sum forpliktelser og egenkapital 33.263 30.617 Antall utestående aksjer 1) 17 295.699.984 308.236.556 1) Antall utestående aksjer ble redusert i andre, tredje og fjerde kvartal 2005, og første, andre, tredje og fjerde kvartal 2006, på grunn av tilbakekjøp. Styret i Yara International ASA: Oslo, 23. mars 2007 Øivind Lund Styreleder Elisabeth Harstad Styremedlem Jørgen Ole Haslestad Styremedlem Leiv L. Nergaard Styremedlem Lone Fønss Schrøder Styremedlem Charlotte Dyrkorn Styremedlem Arthur Frank Bakke Styremedlem Frank Andersen Styremedlem Thorleif Enger Konsernsjef 14
Konsolidert kontantstrømoppstilling NOK millioner Noter 2006 2005 Proforma 2004 Operasjonelle aktiviteter Driftsresultat 4 3.352 3.821 3.708 Justeringer for å avstemme driftsresultat mot netto kontantstrøm fra operasjonelle aktiviteter Avskrivninger 4,9,10 1.373 1.348 1.427 Betalte skatter (720) (1.342) (555) Utbytte fra tilknyttede selskaper og felleskontrollert virksomhet 11 1.019 702 385 Mottatte/(betalte) renter og bankgebyrer (162) (181) (160) Gevinst/(tap) ved salg av anleggsmidler 2 (1.021) (291) (155) Annet (306) (89) (289) Endringer i arbeidskapital Kundefordringer 242 (31) (166) Varebeholdninger 604 (1.242) (651) Forskuddsbetalte kostnader og andre omløpsmidler 13 193 7 Leverandørgjeld (496) 401 415 Annen rentefri gjeld (43) (183) 129 Netto kontantstrøm tilført fra operasjonelle aktiviteter 3.854 3.106 4.096 15
Konsolidert kontantstrømoppstilling NOK millioner Noter 2006 2005 Proforma 2004 Investeringsaktiviteter Investering i bygninger, maskiner, inventar og lignende 4,10 (1.870) (1.471) (1.297) Andre langsiktige investeringer 2,3,4 (1.615) (1.161) (251) Netto salg/(kjøp) av kortsiktige investeringer - 3 9 Salg av bygninger, maskiner, inventar og lignende 10 183 201 67 Salg av andre langsiktige investeringer 2 1.543 384 163 Netto kontantstrøm benyttet til investeringsaktiviteter (1.759) (2.044) (1.310) Finansieringsaktiviteter Opptak av lån 6.406 8.381 10.341 Nedbetaling av lån (6.746) (8.136) (12.056) Proformajusteringer - - (924) Kjøp av egne aksjer 17 (809) (682) (206) Tilbakekjøp av aksjer fra Den Norske Stat 17,28 (444) (116) - Betalt utbytte 17 (722) (712) - Kontantstrøm til/(fra) minoritetsinteresser (3) (20) (7) Netto kontantstrøm benyttet til finansieringsaktiviteter (2.317) (1.284) (2.851) Valutakurseffekter på kontantstrøm 118 100 142 Netto økning/(reduksjon) i kontanter og bankinnskudd (105) (122) 77 Kontanter og bankinnskudd ved periodens begynnelse 1.108 1.230 1.153 Kontanter og bankinnskudd ved periodens slutt 16 1.003 1.108 1.230 Bankinnskudd ikke tilgjengelig for bruk av andre selskaper i konsernet 122 70 83 16
Regnskapsprinsipper Generelt Yara (konsernet) består av Yara International ASA og datterselskaper. Yara International ASA er et allmennaksjeselskap hjemmehørende i Norge. Selskapets hovedkontor er i Bygdøy Allè 2, Oslo, Norge. Hovedaktivitetene til konsernet er beskrevet i note 4 og 11. Konsernregnskapet, som omfatter både virkelige og proformatall, består av konsernet og konsernets interesser i tilknyttede selskaper og felleskontrollert virksomhet. Bekreftelse finansielt rammeverk Konsernregnskapet er utarbeidet i samsvar med International Financial Reporting Standards (IFRSs) og tolkninger utgitt av International Accounting Standards Board (IASB) som er fastsatt for bruk i EU. Grunnlag for utarbeidelse Konsernregnskapet har blitt utarbeidet basert på historisk kost; justert til å inkludere måling til virkelig verdi for finansielle eiendeler og derivativer tilgjengelig-for-salg. Konsolideringsprinsipper Konsernregnskapet inkluderer Yara International ASA og datterselskap der Yara International ASA direkte eller indirekte har majoriteten av stemmeberettigede aksjer. Bestemmende innflytelse oppnås normalt i de tilfeller hvor Yara eier mer enn 50 % av stemmerettene. I noen situasjoner kan faktisk kontroll oppnås gjennom andre virkemidler enn stemmeretter, f.eks. gjennom kontraktsfestede avtaler. Datterselskap som kjøpes eller selges i løpet av året henholdsvis medtas eller unntas fra konsolidering på det tidspunkt konsernet oppnår eller avgir kontroll. Transaksjoner og mellomværender mellom datterselskap, tilknyttede selskap og felleskontrollert virksomhet i konsernet elimineres. Transaksjoner med tilknyttede selskap og felleskontrollert virksomhet elimineres i forhold til konsernets andel i selskapet. Minoritetsinteresser i netto eiendeler (eksklusiv goodwill) av konsoliderte datterselskaper er presentert separat fra konsernets egenkapital. Minoritetsinteresser består av opprinnelig beløp fra datoen for virksomhetssammenslutningen (se under) og minoritetens andel av endringer i egenkapitalen siden oppkjøpstidspunktet. Tap henførbart til minoritetsinteressen utover minoritetens andel av datterselskapets egenkapital henføres til konsernets andel med mindre minoriteten har en bindende forpliktelse og er i stand til å gjøre en tilleggsinvestering for å dekke opp tapet. Valuta Omregning til norske kroner (NOK) for utenlandske selskaper Årsregnskapene til det enkelte selskap som inngår i konsernet er utarbeidet i selskapets funksjonelle valuta, som normalt er valutaen i landet hvor det er lokalisert. Yara International ASA benytter NOK som funksjonell valuta som også er presentasjonsvaluta for konsernregnskapet. Ved utarbeidelse av konsernregnskapet, har regnskapene til utenlandske enheter blitt omregnet til NOK. Balanseposter blir omregnet til kursen ved årsslutt, mens resultatposter omregnes basert på månedlig gjennomsnittskurs. Valutagevinster og tap som oppstår som følge av omregning, inkludert effekten av valutakursendringer på transaksjoner utpekt som sikring av nettoinvesteringer i utenlandsk enhet, er ført som en separat del av egenkapitalen. Akkumulerte omregningsdifferanser fra 1. januar 2004, fra datterselskap, tilknyttede selskaper og felleskontrollert virksomhet innregnes i resultatregnskapet som en del av gevinst/tap på det tidspunkt de utenlandske enhetene selges. I selskapenes regnskaper blir transaksjoner i annen valuta enn selskapets funksjonelle valuta innregnet basert på valutakursen på transaksjonsdatoen. Likvide poster i utenlandsk valuta omregnes basert på balansedagens kurs. Ikke likvide poster som måles basert på historisk kost i en fremmed valuta omregnes ikke på nytt. Eiendeler og forpliktelser i valuta Kursgevinster og tap som oppstår på transaksjoner, eiendeler og forpliktelser i annen valuta enn enhetens funksjonelle valuta, er innregnet i resultatet, unntatt for gevinster og tap på transaksjoner utpekt og effektive som sikringsbokføring. Valutasikring For å sikre konsernets valutaeksponering inngår konsernet valutabaserte finansielle derivater. Konsernets regnskapsprinsipper for slike kontrakter fremgår under finansielle instrumenter. 17
Virksomhetssammenslutninger Oppkjøp av datterselskaper og virksomheter regnskapsføres basert på oppkjøpsmetoden. Anskaffelsekost for virksomhetssammenslutningen måles til virkelig verdi (på dato for overtakelsen) av avgitte eiendeler, pådratte forpliktelser, og egenkapital instrumenter utstedt av konsernet i bytte for kontroll av overtatte selskap, og eventuelle kostnader direkte henførbare til virksomhetssammenslutningen. Det oppkjøpte selskapets identifiserbare eiendeler, forpliktelser og betingede forpliktelser som oppfyller kravene for innregning etter IFRS 3 Virksomhetssammenslutninger innregnes til virkelig verdi på oppkjøpstidspunktet, unntatt anleggsmidler (eller grupper av anleggsmidler) som klassifiseres som holdt for salg i samsvar med IFRS 5 Anleggsmidler holdt-for-salg og avviklet virksomhet. Anleggsmidler som holdes for salg og ikke videreført virksomhet, som innregnes til virkelig verdi redusert med salgskostnader. Hvis, etter en revurdering, konsernets andel i netto virkelig verdi av identifiserbare eiendeler, forpliktelser og betingede forpliktelser overstiger anskaffelseskostnaden ved virksomhetssammenslutningen, blir det overskytende umiddelbart innregnet i resultatregnskapet. Minoritetsinteresser i det oppkjøpte selskapet måles første gang som minoritetens andel av netto virkelig verdi av eiendeler, forpliktelser og betingede forpliktelser som er innregnet. Goodwill Goodwill som oppstår ved oppkjøp av datterselskaper representerer kostpris ved oppkjøpet utover konsernets andel av netto virkelig verdi av identifiserbare eiendeler, forpliktelser og betingede forpliktelser i datterselskapet på oppkjøpstidspunktet. Goodwill innregnes førstegang til kost og vurderes senere til anskaffelsekost redusert med akkumulert tap som følge av verdifall. Ved testing for verdifall allokeres goodwill til hver av konsernets kontantgenererende enheter som forventes å dra fordel av sammenslutningen. Kontantgenererende enheter som goodwill har blitt allokert til testes for verdifall årlig eller oftere ved indikasjoner på at en enhet kan være utsatt for verdifall. Hvis gjenvinnbart beløp for den kontantgenererende enheten er mindre enn balanseført beløp for enheten, allokeres først verdifallet til goodwill allokert til enheten og deretter forholdsmessig i forhold til balanseført beløp for hver eiendel til andre eiendeler i enheten. Innregnet verdifall for goodwill reverseres ikke i en senere periode. Ved salg av et datterselskap, inkluderes goodwill-beløpet ved fastsettelse av gevinst eller tap ved salget. Konsernets prinsipper for goodwill som oppstår ved oppkjøp av tilknyttede selskaper eller felleskontrollert virksomhet er beskrevet under tilknyttede selskaper. Inntektsføringsprinsipper Inntekter måles som virkelig verdi av vederlaget mottatt, eller som skal mottas, og representerer beløpene som skal mottas for produktene solgt som en del av den ordinære virksomheten, netto etter rabatter og salgsrelaterte avgifter. Salg av varer Inntekter fra salg av produkter, herunder produkter som selges i internasjonale råvaremarkeder, blir innregnet på det tidspunkt når alle følgende kriterier er oppfylt: konsernet har overført til kjøper de vesentlige risikoer og rettigheter knyttet til produktet konsernet ikke har til involvering på en måte som normalt assossieres med eierskap eller effektiv kontroll på produktene solgt inntektsbeløpet kan måles pålitelig det er sannsynlig at de økonomiske fordeler knyttet til transaksjonen vil tilfalle konsernet kostnader som påløper ved transaksjonen kan måles pålitelig Yaras rabattavtaler inkluderer faste rabatter forhandlet individuelt med hver kunde, samt variable rabatter som øker med økt volum. Variable rabatter avsettes med estimert beløp ved hver inntektsføring og justeres ved slutten av hver rabattperiode som normalt er ved slutten av gjødselssesongen. I de tilfellene der Yara er agent, for eksempel ved kommisjonssalg, er kun kommisjonsinntekten regnskapsført som driftsinntekt. Offentlige tilskudd Offentlige tilskudd regnskapsføres i konsernregnskapet på det tidspunkt det anses sannsynlig at konsernet vil motta tilskuddet og konsernet vil oppfylle eventuelle vilkår knyttet til det. Offentlige tilskudd som kompenserer virksomheten for kostnader inntektsføres etter hvert som kostnadene påløper. Offentlige tilskudd som kompenserer konsernet for kostprisen for en eiendel innregnes planmessig over levetiden til eiendelen. Mottatt utbytte Utbytte fra investeringer innregnes når konsernet har en ubetinget rett til å motta utbyttet. 18
Renteinntekter Renteinntekter innregnes ettersom de opptjenes basert på effektiv rentes metode. Skatt Skattekostnaden representerer summen av periodeskatt og utsatt skatt. Periodeskatt Periodeskatt er betalbar skatt basert på skattemessig resultat for året. Utsatt skatt Utsatt skatt innregnes på differanser mellom balanseført beløp for eiendeler og forpliktelser i regnskapet og det tilsvarende skattegrunnlaget benyttet for å beregne skattbar inntekt og regnskapsføres basert på balanseorientert forpliktelsesmetoden. Utsatt skatteforpliktelse innregnes generelt for alle skattbare midlertidige forskjeller og utsatt skattefordel innregnes generelt for alle fradragsberettigede midlertidige forskjeller i den grad det er sannsynlig at skattbare inntekter vil være tilgjengelige som de fradragsberettigede midlertidige forskjeller kan utnyttes mot. Utsatt skatt beregnes ikke på midlertidig forskjell knyttet til goodwill som ikke er skattemessige fradragsberettiget. Dersom utsatt skatt oppstår ved første gangs innregning av en gjeld eller eiendel i en transaksjon, som ikke er en virksomhetssammenslutning, og som på transaksjonstidspunktet verken påvirker regnskaps- eller skattepliktig resultat, blir den ikke balanseført. Utsatt skatteforpliktelse innregnes for midlertidige forskjeller som følge av investeringer i datterselskaper, tilknyttede selskaper og felleskontrollert virksomhet, unntatt i de tilfeller hvor konsernet er i stand til å kontrollere reversering av midlertidige forskjeller og det er sannsynlig at den midlertidige forskjell ikke vil reversere i overskuelig fremtid. Utsatt skattefordel som oppstår fra fradragsberettigede midlertidige forskjeller for slike investeringer innregnes kun i den grad det er sannsynlig at det vil være tilstrekkelig skattbar inntekt til å utnytte fordelen av den midlertidige forskjellen og de er forventet å reversere i overskuelig fremtid. Periodeskatt og utsatt skatt for perioden Periodeskatt og utsatt skatt innregnes som kostnad eller inntekt i resultatregnskapet, med unntak av utsatt skatt på poster som er ført direkte mot egenkapitalen, hvor skatten da innregnes direkte i egenkapitalen eller i de tilfeller hvor de oppstår som følge av regnskapsføring av en virksomhetssammenslutning. Ved virksomhetssammenslutninger, tas det hensyn til skatteeffekten ved beregning av goodwill eller for å bestemme Yaras andel av netto virkelig verdi i det oppkjøpte selskaps identifiserbare eiendeler, forpliktelser og betingede forpliktelser utover anskaffelseskost. Immaterielle eiendeler Immaterielle eiendeler som anskaffes separat balanseføres til virkelig verdi på anskaffelsestidspunktet (kost). Ved virksomhetssammenslutninger blir immaterielle eiendeler som er et resultat av kontraktmessige eller legale rettigheter, eller rettigheter som kan separeres fra den oppkjøpte enhet innregnet til virkelig verdi. Forskningsutgifter utgiftsføres etter hvert som de pådras. Kostnader pådratt ved utviklingen av enkelte internt utviklede immaterielle eiendeler, for eksempel programvare, utgiftsføres inntil alle kriterier for balanseføring er oppfylt. Utgifter pådratt etter at alle kriterier for balanseføring er oppfylt blir balanseført. Immaterielle eiendeler avskrives lineært over forventet utnyttbar levetid. Dersom eiendelens levetid ikke er tidsbegrenset og en økonomisk brukstid ikke kan estimeres, avskrives eiendelen ikke, men testes årlig for verdifall. Varige driftsmidler Bygninger, maskiner, inventar o.l. vurderes til historisk kost etter fradrag for planmessige avskrivninger og verdifall. Ved en legal eller underforstått plikt til å fjerne driftsmiddel, økes balanseført verdi av eiendelen med nåverdien av fjerningsforpliktelsen på det tidspunkt den oppstår. Utgifter forbundet med periodisk vedlikehold og reparasjoner på driftsmidler balanseføres og avskrives planmessig frem til neste vedlikehold, dersom kriteriene for balanseføring er tilfredstilt. Utgifter forbundet med normalt vedlikehold og reparasjoner blir løpende kostnadsført i resultatregnskapet. Utgift er ved større utskiftninger og fornyelser som øker driftsmidlenes levetid vesentlig, balanseføres og avskrives planmessig. Varige driftsmidler avskrives lineært over forventet utnyttbar levetid. I de tilfeller hvor driftsmidler eller betydelige deler av et driftsmiddel har forskjellig levetid balanseføres og avskrives de separat. Forventet utnyttbar levetid og restverdien, med mindre uvesentlig, revurderes årlig. En eiendels balanseførte beløp nedskrives hvis gjenvinnbart beløp er høyere enn balanseført beløp. 19
Gevinst eller tap som følge av salg eller utrangering av varige driftsmidler fremkommer som forskjellen mellom salgssum og regnskapsført beløp og innregnes i resultatregnskapet. Renter som knytter seg til større anlegg under oppføring blir balanseført som en del av kostprisen. Tilknyttede selskap Tilknyttede selskap er investeringer i selskap hvor konsernet har betydelig innflytelse, men ikke kontroll. Betydelig innflytelse foreligger normalt når konsernet kontrollerer mellom 20 % og 50 % av stemmeberettiget kapital. Andel av resultater, eiendeler og forpliktelser i de tilknyttede selskaper innregnes i konsernregnskapet etter egenkapitalmetoden. Etter egenkapitalmetoden er investeringer i tilknyttede selskaper medtatt i konsolidert balanse til kost justert for senere endringer i konsernets andel av nettoeiendeler i det tilknyttede selskapet, redusert med eventuelt verdifall på investeringen. Det konsoliderte resultatregnskapet reflekterer konsernets andel av resultater etter skatt fra det tilknyttede selskapet. Den konsoliderte oppstillingen over innregnede inntekter og kostnader inkluderer konsernets andel av inntekter og kostnader innregnet utenom resultatregnskapet i det tilknyttede selskapet. Eventuelle merverdier ved oppkjøpet utover konsernets andel av netto virkelig verdi av identifiserbare eiendeler, forpliktelser og betingede forpliktelser i det tilknyttede selskapet på oppkjøpstidspunktet innregnes som goodwill. Goodwill er inkludert i balanseført beløp for investeringen og er vurdert for verdifall som en del av investeringen. Yara vurderer balanseført beløp for investeringer i tilknyttede selskaper for verdifall når indikatorer for verdifall identifiseres. Indikatorer for verdifall kan være negative driftsresultater eller negative markedsforhold. Siden få av Yaras tilknyttede selskap er notert på børs eller omsettes regelmessig, kan vurdering for verdifall bare sjelden baseres på observerbare markedspriser. Virkelig verdi estimeres i slike tilfeller ved hjelp av verdsettelsesmodeller. Hvis det er sannsynlig at virkelig verdi for et tilknyttet selskap er lavere enn balanseført beløp, blir overskytende innregnet som verdifall. Ved utarbeidelse av regnskapet for noen av de tilknyttede selskaper er det forskjeller i regnskapsprinsippene sammenlignet med Yaras valgte regnskapsprinsipper. Det gjøres derfor, hvor nødvendig, justeringer for å presentere konsernregnskapet på samme grunnlag. Felleskontrollert virksomhet Felleskontrollert virksomhet er foretak hvor konsernet og en eller flere parter utøver en økonomisk aktivitet som er gjenstand for felleskontroll, hvor strategiske, finansielle og operasjonelle retningslinjer vedrørende aktivitetene til den felleskontrollerte virksomheten krever enstemmighet blant partene. Deltakelse i felles kontrollert virksomhet regnskapsføres etter egenkapitalmetoden som beskrevet under regnskapsprinsipper for tilknyttede selskaper. Varebeholdninger Beholdninger av varer vurderes til det laveste av kostpris, etter først inn-først ut -prinsippet (FIFO), og netto salgsverdi. Netto salgsverdi er estimert salgspris redusert for kostnader til ferdigstillelse og salg. Kostpris er direkte materialer, direkte lønn, andre direkte kostnader, samt andel av indirekte tilvirkningskostnader for tilvirkede varer og anskaffelseskost for innkjøpte varebeholdinger. Verdifall på andre anleggsmidler enn goodwill Konsernet vurderer balanseført beløp for eiendeler og identifiserbare immaterielle eiendeler årlig eller oftere hvis hendelser og endringer i forutsetninger indikerer at balanseført beløp ikke er gjenvinnbart. Indikatorer som vurderes som vesentlige av konsernet og som kan utløse testing for verdifall inkluderer: signifikant resultatsvikt i forhold til historisk eller forventede fremtidige resultater, eller signifikante endringer i konsernets bruk av eiendelene eller overordnet strategi for virksomheten, eller signifikante negative trender for bransjen eller økonomien. Gjenvinnbart beløp for en eiendel eller en kontantgenererende enhet er det høyeste av virkelig verdi redusert med salgskostnader eller bruksverdi. Når det er klarlagt at balanseført beløp for eiendeler og immaterielle eiendeler ikke er gjenvinnbart basert på at en eller flere av de ovenstående indikatorer for verdifall foreligger blir verdifall beregnet basert på neddiskonterte fremtidige kontantstrømmer ved bruk av diskonteringsrente før skatt. Verdifall er innregnet i den grad balanseført beløp for en eiendel eller kontantgenererende enhet overstiger gjenvinnbart beløp. Tidligere foretatte verdifall, bortsett fra for goodwill, blir reversert dersom forutsetningene for verdifall ikke lenger er tilstede. Verdifall reverseres kun i den utstrekning at balanseført beløp ikke overstiger det som ville vært balanseført beløp etter avskrivinger på tidspunkt for reversering om verdifall ikke hadde blitt innregnet. 20