Strategisk plan for Gla mdal regionra d -

i Strategisk plan for Gla mdal regionra d - Kompetanse befolknings- og næringsutvikling - samferdsel SISTE VERSJON GRR 25.10.12 1

Strategisk plan for Gla mdal regionra d - 60 000 i 2020 2

INNHOLDSFORTEGNELSE INNHOLDSFORTEGNELSE... 3 DEL 1... 5 INNLEDNING... 5 Glåmdalsregionens utfordringer... 5 Valg av satsingsområder og mål... 5 Oppbygging av planen.... 6 Strategisk plan... 6 STRATEGI 1 - KOMPETANSE I GLÅMDALSREGIONEN 2012-2015... 8 Delmål Kompetanse... 9 Verktøy for å nå målene... 10 Budsjett - Kompetanse... 11 STRATEGI 2 - INNBYGGERREKRUTTERING OG NÆRINGSUTVIKLING FOR GLÅMDALSREGIONEN 2012 2015 (20)... 12 Delmål... 13 Verktøy for å nå målene... 13 Budsjett - innbyggerrekruttering og næringsutvikling... 14 STRATEGI 3 - SAMFERDSEL FOR GLÅMDALSREGIONEN 2012-2015... 15 Delmål samferdsel... 16 Verktøy for å nå målene... 18 Budsjett samferdsel... 19 LANGTIDSBUDSJETT - STRATEGI FOR GLÅMDALSREGIONEN 2012 2015... 20 DEL 2 - FAKTADEL... 21 KOMPETANSE... 21 Bakgrunn... 21 Alles ansvar... 21 Kultur for læring.... 24 Ny GIV.... 25 INNBYGGERREKRUTTERING OG NÆRINGSUTVIKLING... 26 Utvikling i Glåmdal... 26 Dagpendlere i Glåmdalsregionen.... 28 Innbyggerrekruttering og omdømmebygging.... 28 Bosetting... 29 Glåmdalsregionen som landsledende innenfor klima- og miljøbevissthet... 30 3

Green Valley... 31 Opplevelsesnæring i Glåmdalsregionen.... 31 Attraktivitet... 32 SAMFERDSEL... 33 Bakgrunn... 33 Grunnleggende hovedutfordringer for Glåmdalsregionen.... 34 Internasjonal trafikk... 36 Nasjonal trafikk... 36 Regional trafikk... 37 Lokal trafikk... 37 NTP og RSP (Nasjonal transportplan og Regional samferdselsplan)... 39 Trafikksikkerhet og folkehelse.... 40 4

DEL INNLEDNING Regionrådet for Glåmdalsregionen er et samarbeidsorgan for kommunene Eidskog, Kongsvinger, Våler, Åsnes, Grue, Sør-Odal, Nord-Odal og Hedmark fylkeskommune. I Glåmdalsregionen er det ca 53 600 innbyggere pr 2012. Glåmdalsregionens utfordringer Glåmdalsregionen er preget av nedgang i innbyggertall over tid. Regionen har ikke den vekst man kunne forvente ut ifra geografisk beliggenhet. Lavt utdanningsnivå og stort frafall i videregående skole er en stor utfordring. Glåmdal regionråd ønsker med Strategisk plan 2012 2015 å sette fokus på tre satsingsområder: - Kompetanse - Samferdsel - Innbyggerrekruttering og næringsutvikling Drivkraften bak disse satsingsområdene er å føre en politikk som sikrer en befolkningsutvikling som fører til vekst i regionen. Befolkningsvekst gir levedyktige byer, tettsteder og grender. Glåmdal regionråd ønsker å bidra til at Hedmark fylkeskommune når sitt mål om 220 000 innbyggere i 2020. For Glåmdalsregionen betyr dette en befolkningsvekst på 7400 innbyggere i perioden 2012-2020. I tillegg til de tre satsingsområdene er det viktig at det gis forståelse for og aksept til Kongsvinger som regionsenter og «motor», samt forståelse og aksept for kommunesentrenes betydning for utvikling og vekst i hele regionen. Dette er essensielt for å nå målet om flere Glåmdøler. Varighet for «Strategisk plan for Glåmdalsregionen 2012 2015» er, som tittelen sier, avgrenset til 2015 til tross for at visjonen er «60 000 i 2020». Bakgrunnen for dette er valgperioden. Glåmdal regionråd mener imidlertid at dersom det skal være mulig å nå målene, må arbeidet videreføres etter 2015. Valg av satsingsområder og mål Med bakgrunn i regionens utfordringer, har Glåmdal regionråd valgt å satse målrettet mot tre områder: 1. Kompetanse 1 er et viktig satsingsområde. Lave grunnskoleresultater 2, lavt utdanningsnivå og stort frafall fra videregående skole 3 er en samfunnsutfordring som må tas på alvor. Effektmålet «Glåmdalsregionen skal ha størst gjennomføringsgrad i videregående skole i Hedmark innen 2020», er valgt for på denne måten vise at regionen ønsker å satse på hele utdanningsløpet - fra barnehage til videregående skole/fagskole. Dette arbeidet vil foregå i nært samarbeid med Hedmark fylkeskommune. 5 1 Se faktadel side 20-24 2 Se figur 2 s.21 3 Se figur 3 s 22

2. Innbyggerrekruttering og næringsutvikling 4 er et satsingsområde som har bakgrunn i manglende vekst; både sett i forhold til antall innbyggere og antall arbeidsplasser. En regional satsing på innbyggerrekruttering vil føre til en kunnskapsbasert tilnærming til, og arbeid med, våre utfordringer. For området næringsutvikling ligger det et uutnyttet potensiale i vår nærhet til Osloregionen. 3. Samferdsel 5 er et satsingsområde Glåmdal regionråd har arbeidet med i mange år. Manglende vekst sett i forhold til geografisk beliggenhet er en stor utfordring. Rask ferdigstillelse av Rv 2/E16 er nøkkelen til dette. Pendling forutsetter gode samferdselsårer. Det samme behov har privat og offentlig transport. I et regionforstørrings- og avlastningsperspektiv er derfor samferdsel et viktig satsingsområde. Oppbygging av planen. «Strategisk plan for Glåmdalsregionen 2012 2015» er bygget opp med overordnet mål, effektmål og delmål. Faktagrunnlaget presenteres i fotnoter og vedlegg. Strategisk plan Når det arbeides med strategisk utvikling er det nødvendig å definere alle ledd i en strategisk prosess. En strategisk prosess består av fem faser: Strategisk implementering Målformulering og strategiske valg Strategiske alternativer Strategisk analyse Strategisk grunnlag I det strategiske grunnlaget gis en beskrivelse av regionen mens det i den strategiske analysen kartlegges hva/ hvor utfordringene ligger. Regionen har en rekke utfordringer som her kartlegges og vurderes. I den tredje fasen vurderes de strategiske alternativene. På bakgrunn av dette fastsettes målformulering og det velges de strategiske alternativer som er viktigst for å nærme seg visjonen. Implementeringen av strategien gjøres gjennom handlingsplaner mv. Det er verdt å merke seg at strategisk arbeid fordrer mange ulike aspekter, ikke minst den kjensgjerning at det meste av verktøy utarbeidet for strategiarbeid best passer for virksomheter som konkurrer med hverandre. Dvs. konkurransen mellom bedrifter. 6 Denne strategiske planen bygger derfor i stor grad på et overordnet mål som er å bli mer attraktiv som region og få flere innbyggere. Strategi dreier seg i denne sammenheng om å forbedre sin posisjon på lang sikt. Om vi lykkes må det fastsettes med tydelige mål som kan evalueres på en enkel måte. Det innebærer at målene må være kvantifiserbare, eller av typen oppnådd/ ikke oppnådd. Det ikke ønskelig å legge et grunnlag for diskusjoner om målet er nådd. Planen er derfor konkretisert med sikte på evaluering og ansvarliggjøring. 4 Se faktadel side25-31 5 Se faktadel side 31-36

Mål oppnås gjennom ulike tiltak som skal gjennomføres. Det er derfor skilt mellom mål og tiltaksplanen. Tiltaksplanen krever et fokus fra alle involverte. Mange av tiltakene krever finanseringer og i denne inngår derfor også et budsjett med finansieringsplan. Planen skal behandles av kommunestyrene i regionen for sikre en gjensidig politisk tilslutning mellom kommunene i Glåmdalsregionen. 7

STRATEGI - KOMPETANSE I GLA MDALSREGIONEN - Overordnet mål: 60 000 innbyggere i Glåmdalsregionen i 2020. Effektmål kompetanse: Glåmdalsregionen skal ha best gjennomføringsgrad i videregående skole i Hedmark innen 2020 Delmål: 1. Glåmdalsregionen skal ha barnehage og grunnskole som er godt rustet til å møte utfordringene og gjennomføre kvalitetsheving i skolen gjennom kompetanseheving av våre ansatte. a) Lederskolering b) Etter- og videreutdanning c) Mentor-ordning d) Profesjonsutvikling 2. Glåmdalsregionen skal bidra til å utvikle Høgskolesenteret i Kongsvinger i forhold til høgskole- og fagskoleutdanninger. 3. Glåmdalsregionen skal utnytte foresattes påvirkningskraft i forpliktende samarbeid. 4. Glåmdalsregionen har politikere som er bevisste sine forpliktelser som skoleeiere.. Arbeidsform Arbeidsgruppa som har utviklet Strategi for kompetanse i Glåmdalsregionen har bestått av: Lise Selnes, ordfører Nord-Odal kommune, leder Knut Gustav Woie, ordfører Eidskog kommune Vegard Herlyng, Høgskolesenteret i Kongsvinger Gry Høgberg, GIV (Glåmdal Interkommunale voksenopplæring) Ellinor Bjerke, Tretorget AS Anne Berit Gullikstad, Grue kommune Atle Teksum, Våler kommune Unni Strøm, Kongsvinger kommune Margrethe Haug, Åsnes kommune Erik Holm Melby, Campus Kongsvinger Det har vært gjennomført 2 arbeidsmøter i gruppa. I tillegg har leder av gruppa hatt samtaler/møter med blant andre skoleledergruppa i Glåmdalsregionen, Oppfølgingstjenesten, Eskoleia, Fylkesmannen og enkeltmøter med noen av gruppedeltakerne. 8 Arbeidsgruppas råd. Innbyggervekst med kompetanse som delstrategi er langsiktig arbeid. De faktiske resultatene oppnås gjennom systematisk, målbevisst og grundig arbeid. Handlingskjeden og systemene må være klare og lett forståelige. Det bør utarbeides gode felles arbeidsrutiner rundt oppgaver som er like for alle kommuner.

Arbeidsmålet i denne langsiktige prosessen må være at hver enkelt elev lærer mer i klasserommet hver dag. NY GIV vil være et viktig verktøy i arbeidet. En forutsigbarhet i forhold til økonomi er en forutsetning for å lykkes. Det anbefales at det settes av tilstrekkelige ressurser til tiltaksgjennomføring blant annet gjennom etablering av prosjekter med definert prosjektlederansvar. Delmål Kompetanse Delmål 2012: - etablere førskolelærer- og lærerutdanning ved Høgskolesenteret i Kongsvinger - utvide fagskoleutdanning ved Høgskolesenteret i Kongsvinger - utvikle felles portal for utdanningstilbud i Glåmdalsregionen - etablerere et nettverk for støtteapparatet (sosialtjenesten, helsesøstertjenesten, barnevernstjenesten, GPPS, etc) i Glåmdalsregionen i utviklingen og systematisering av handlingskjeden i forhold til tidlig innsats. - utarbeide en handlingsplan med foresattes rolle i fokus for barns oppvekst i samarbeid med ansvarlige for oppvekst i hver kommune. Delmål 2013: - videreføre lederutdanning i Glåmdalsregionen (finansieres av kommunene/fylkeskommunen) - første kull ny lærer- og førskolelærerutdanning starter i Kongsvinger - første kull ny fagskoleutdanning starter i Kongsvinger - Glåmdalsregionen øker sin gjennomsnittlige plassering i nasjonale prøver med 5% - næringslivet, via samarbeidsprosjektet Ny start mellom 7sterke og NAV gjennomfører en ny runde med ledertreningsprogrammet LEAN med GLØD og praksisplasser for drop-outs. - gjennomføre kartlegging av det regionale næringslivets og det offentliges kompetansebehov på kort og lang sikt for å tilpasse utdanningssystemet i regionen i forhold til behovene (bidra til å styrke gjennomføringsgraden ved vgs). (kr 150.000) - utvikle målstyrt kompetanseplan for ansatte i barnehager og grunnskole i Glåmdalsregionen - start holdningskampanje «Foresattes ubenyttede ressurser». - alle kommuneorganisasjonene i Glåmdalsregionen har minst en lærling pr 1000 innbyggere. videreutvikle Kjøreskoleutdanninga ved NAF Trafikksenter i Våler Delmål 2014: - Glåmdalsregionen øker sin gjennomsnittlige plassering i nasjonale prøver med 5% - alle førsteklassinger i Glåmdalsregionen knekker lesekoden i løpet av vårsemesteret. - gjennomføringsgraden i videregående skole har økt med 5%. - holdningskampanje «Foresattes ubenyttede ressurser» - alle kommuneorganisasjoner i Glåmdalsregionen har minst en lærling pr 1000 innbyggere. Delmål 2015: - holdningskampanje «Foresattes ubenyttede ressurser» - Glåmdalsregionen øker sin gjennomsnittlige plassering i nasjonale prøver med 5% - antall elever med grunnskolepoeng over 30 ligger på nasjonalt nivå. - alle kommuneorganisasjoner i Glåmdalsregionen har minst en lærling pr 1000 innbyggere. 9

Verktøy for å nå målene Våre verktøy - Arbeidsgruppa ønsker å benytte allerede eksisterende nettverk (eks skolelederne), samt vurdere å etablere nye nettverk av fagkompetanse ved behov. - Utdanningsdirektoratet - Lærerkollegiet på den enkelte skole - Foreldre/foresatte - Høgskolen i Hedmark/LP-modellen - Interreg- og EU-prosjekter Finansieringsmuligheter - Kommunene i Glåmdalsregionen - Hedmark fylkeskommune (ekstrapott Hedmark fylkeskommune) styrking av grunnskolen i Regionen. Denne går blant annet til lederskolering og etter- og videreutdanning. - Fylkesmannen i Hedmark - Utdanningsdepartementet - Næringslivet i regionen - Interreg- og EU-prosjekter Eksterne samarbeidspartnere - Det vil i løpet 2012 bli engasjert en idrettskoordinator for Glåmdalsregionen i samarbeid med Norges Idrettsforbund og Hedmark Fylkeskommune. - GPPS - BUP - Kommunehelsetjenesten - 7sterke - 10nye - etc 10

Budsjett - Kompetanse Forslag til budsjett for planperioden for strategi for kompetanse: Aktivitet 2012 2013 2014 2015 Etablere førskolelærer- og 20000 lærerutdanning i Kongsvinger Utvide fagskoleutdanning i 20000 Kongsvinger Felles portal for 100000 utdanningstilbud i Glåmdalsregionen Kartlegging (off og priv) 150000 kompetansebehov i regionen Utvikle målstyrt 300000 kompetanseplan for barnehage og skole i regionen Etablere nettverk for 20000 støtteapparatet Gjennomføre kompetanseplan 300000 300000 300000 for barnehage og skole i regionen (inkl vikarpool/- ressurs) Gjennomføre 50000 50000 50000 holdningskampanje Idrettskoordinator 105000 250000 250000 250000 Utvikle samarbeidsprosjekter; 50000 50000 50000 Interreg, ARKO, EU, etc SUM 615000 800000 650000 600000 Budsjettet baserer seg i utgangspunkt på midlene Glåmdal regionråd har til disposisjon pr dato. Utviklingsprosjekter/utviklingsmidler utenom denne ramma, vil komme i tillegg til dette. Det er en forutsetning at midler som ikke benyttes budsjetterte år, overføres til neste. 11

STRATEGI - INNBYGGERREKRUTTERING OG NÆRINGSUTVIKLING FOR GLA MDALSREGIONEN ( ) Effektmål Innbygger og næringsutvikling i perioden: 1. Øke antall innbyggere fra 53 400 til 54 500 (60 000 6 )innbyggere 2. Øke sysselsetning i privat og offentlig sektor fra 20 700 til 23 000(28 200 7 ) sysselsatte 3. Glåmdalsregionen skal være blant de 30 beste i Nærings-NM for regioner innen 2020. Målrettet satsning på bosetting, besøksnæringer, rekruttering og næringsutvikling gjennom: 1. Innbyggerrekruttering/ omdømmebygging 2. Samarbeid med næringsliv, samarbeidspartnere og utviklingsaktører Delmål: 1. Glåmdalsregionen skal stimulere til Entreprenørskap som kunnskapsområde, både teoretisk og praktisk. 2. Glåmdalsregionen skal bidra til at opplevelsesnæringen gir økt antall arbeidsplasser og markedsføring av regionen. 20 nye arbeidsplasser innen opplevelsesnæringen årlig. 3. Innbyggerrekruttering og omdømmebygging av regionen skal bidra til økning i antall arbeidsplasser og økt tilflytting. a. 860 nye innbyggere i Glåmdalsregionen årlig b. Aksept for Kongsvingers, og kommunesentrenes rolle som drivkraft for utvikling. c. Glåmdalsregionen er bedre enn 55. plass på Nærings-NM for regioner i 2014 d. Glåmdalsregionen kjent for en industriklynge tilsvarende Raufossmiljøet Arbeidsform Arbeidsgruppa som har utviklet Strategi for innbyggerrekruttering og næringsutvikling i Glåmdalsregionen har bestått av: Niels F Rolsdorph, ordfører Gru kommune, leder Anne Mette Øvrum, ordfører Sør-Odal kommune Torbjørn Øveråsen, Grue kommune Nils Lindeberg, Åsnes kommune Lorentz Sæthern, Eidskog kommune Yngve Øhrbom, Nord-Odal kommune Hilde Riseng, Våler kommune Dag Arnesen, Kongsvinger kommune Eyvind Alnæs, Sør-Odal kommune 12 6 Effektmål i 2020 7 Effektmål i 2020

Delmål Delmål 2012 - Avdekke kommunenes og regionens omdømme i dagens innbyggers hode. - Avdekke omdømmet utad. - Avklare ønsket omdømme, og vilje til å bygge/kultivere denne - Handlingsplan for målgruppe Gardermoen og Oslo - Kartlegge eie/leie-markedet for ulike typer boliger i Glåmdalsregionen. - Samarbeid om planarbeid i kommunene i Glåmdalsregionen - Medlemskap i Ungt Entreprenørskap. - Etablere arbeidsnettverk for innbyggerrekruttering. Delmål 2013 - Felles portal for markedsføring av boliger i regionen. - Intern omdømmekampanje i Glåmdalsregionen. - Etablere dialogforum for næringslivet. - Start av systematisk innbyggerrekrutteringsarbeid basert på kunnskaper fra arbeidet under «Delmål 2012». - 10 nye arbeidsplasser innen opplevelsesnæringen. - 860 nye innbyggere i Glåmdalsregionen - Glåmdalsregionen er bedre enn 75. plass på NæringsNM for regioner for 2012. - Etablere Skandinaviakrysset som identitetsfaktor i Osloregionsamarbeidet. - Etablere mentor-pool for gründere. Delmål 2014-20 nye arbeidsplasser innen opplevelsesnæringen. - 860 nye innbyggere i Glåmdalsregionen - Glåmdalsregionen er bedre enn 65. plass på NæringsNM for regioner for 2013 - Det er kjent i Norge at Glåmdalsregionen har industriklynge tilsvarende Raufossmiljøet. Delmål 2015-20 nye arbeidsplasser innen opplevelsesnæringen. - 860 nye innbyggere i Glåmdalsregionen - Glåmdalsregionen er bedre enn 55. plass på NæringsNM for regioner for 2014 Verktøy for å nå målene Våre verktøy: - Kommunene i Glåmdalsregionen - Hedmark fylkeskommune - Ungt Entreprenørskap 13

Finansieringsmuligheter: - Medlemskommunene - Hedmark fylkeskommune - Fylkesmannen i Hedmark Samarbeidspartnere: - Hedmark fylkeskommune - Nettverksoperatørene - 7sterke - 10nye - Innovasjon Norge - Osloregionen - Husbanken - LO/NHO Budsjett - innbyggerrekruttering og næringsutvikling Aktivitet 2012 2013 2014 2015 Oppfinner- og teknologimessa 25000 25000 25000 25000 Årets gründer i Glåmdal 20000 20000 20000 20000 Reiseliv i Glåmdal 100000 Dialogforum for næringslivet 50000 50000 50000 50000 (inkl opplevelsesnæring og landbruk) Innbyggerrekruttering 250000 450000 450000 450000 Omdømmebygging (inkl 100000 100000 100000 100000 Green Valley) Bolyst for ungdom 250000 Ungt Entreprenørskap 125000 125000 125000 125000 (medlemskap alle kommuner i regionen) SUM 920000 770000 770000 770000 Budsjettet baserer seg i utgangspunkt på midlene Glåmdal regionråd har til disposisjon pr dato. Utviklingsprosjekter/utviklingsmidler utenom denne ramma, vil komme i tillegg til dette. Det er en forutsetning at midler som ikke benyttes budsjetterte år, overføres til neste. 14 Glåmdal regionråd vil søke Hedmark fylkeskommune om kr 500 000 høsten 2012. Eventuelt tildelte midler vil gå inn i «Innbyggerrekruttering».

STRATEGI - SAMFERDSEL FOR GLA MDALSREGIONEN - Overordnet mål: 60 000 innbyggere i Glåmdalsregionen i 2020 Effektmål: Glåmdalsregionen skal bidra til raskere framkommelighet på samferdselsårer som er viktige for tilflytting og pendling fra, til og gjennom regionen. Delmål: 1. Forbedre Nasjonal transportplan (NTP) 2014-2023 til å gjelde: 1.1. Gjennomføre våre prosjekter innenfor nåværende og fremtidig Rute 2B. 8 Dette innebærer: I. E16, Hokksund Jessheim II. E16, Kløfta Kongsvinger ferdig og fortløpende utbygd innen 2019 III. Rv. 2, Kongsvinger Elverum IV. E16, Kongsvinger Riksgrensen ved Riksåsen 9 V. Rv. 25, Elverum Riksgrensen ved Støa 1.2. Arbeide for å gjennomføre forbedringer og ombygginger av Kongsvingerbanen slik at I. reisetiden går ned II. foreslått hyppighet gjennomføres III. prisene reduseres 1.3. Arbeide for å gjennomfører forbedringer og ombygginger( herunder elektrifisering), av Solør/Rørosbanen slik at det åpnes for ytterligere økning av godstransport samtidig som det åpnes for persontransport. 2. Regional samferdselsplan (RSP) skal inneholde: - Byene i Hedmark (Kongsvinger Elverum Hamar) skal ha en bussforbindelse som binder byene sammen daglig. - Regionens andel av midler til drift/vedlikehold/investeringer på fylkesveinettet øker. 3. Fylkesvegenes standard ift breddeutvidelse, totalvekt og lengde skal forbedres for å gi næringslivet bedre rammebetingelser. 4. Trafikksikkerhet og folkehelse - Antall døde og alvorlig skadde i trafikken skal reduseres med 50% i perioden. - Sykkel skal bli det foretrukne framkomstmiddel i tettstedene i regionen. 5. Avlastningsmål 15 8 Se nærmere beskrivelse av rute 2b på side 35. 9 Pkt II.-IV. er Glåmdal regionråds prioritert innsatsområde innenfor rute 2b.

- Økt tilgang til utviklingsområdet på og rundt Gardermoen - Ny godsterminal - Viderutvikle tømmerterminal Norsenga Arbeidsform. Arbeidsgruppa som har utviklet Strategi for samferdsel i Glåmdalsregionen har bestått av: Kjell Konterud, Våler kommune(leder) Ørjan Bue, Åsnes kommune Harald Thoresen, NHO Andor Tellefsen, AT Consulting Delmål samferdsel Delmål 2012 - Det skal utarbeides en handlingsplan for aktiv dialog ift NTP innen utgangen av september -12. - Handlingsplanen nevnt over skal gjennomføres 2012-2013. - Delta på alle arenaer hvor målsettingene i Strategi for samferdsel kan påvirkes. - Sykkelbyen Kongsvinger profileres i regionen Delmål 2013 - Daglig bussforbindelse Kongsvinger Hamar via Skarnes tur-retur. - Glåmdalsregionen skal ha økt bevilgning ift Handlingsplan fylkesveg med 10 %. - Glåmdalsregionen skal ha økt bevilgning ift Handlingsplan for riksveger på samme prosentsats som økningen for NTP. - Arbeide for å synliggjøre behovet for en Skandinavisk transportplan. - Delta på alle arenaer hvor målsettingene i Strategi for samferdsel kan påvirkes. - Glåmdalsregionen øker sin andel av ansatte som sykler på jobb med 10 % - Arbeide for forkortet reisetid Kongsvinger Oslo (maks 1 time). Delmål 2014 16 - Forarbeid rullering av NTP - Forarbeid rullering av RSP. - Kongsvinger Oslo 1 time. - Videreføre arbeidet med å synliggjøre behovet for en Skandinavisk transportplan. - Delta på alle arenaer hvor målsettingene i Strategi for samferdsel kan påvirkes. - Glåmdalsregionen øker sin andel av ansatte som sykler på jobb med 10 %

Delmål 2015 - Starte arbeidet med Skandinavisk transportplan. - Skandinaviakrysset skal innarbeides som begrep ved rullering av NTP. - Glåmdalsregionen øker sin andel av ansatte som sykler på jobb med 5 % - Delta på alle arenaer hvor målsettingene i Strategi for samferdsel kan påvirkes. 17

Verktøy for å nå målene Våre verktøy: - Lobbying (ordførere/fylkesråd) - Glåmdal regionråd - Dialog og samarbeid. Finansieringsmuligheter: - Medlemskommunene - Hedmark fylkeskommune Samarbeidspartnere: - Hedmark fylkeskommune - 7sterke - Jernbaneverket - Statens vegvesen - Värmlands län - Dalarnas län - NHO/LO - ARKO - Norges lastebileierforbund (NLF) 18

Budsjett samferdsel Aktivitet 2012 2013 2014 2015 Gjennomføre handlingsplan for aktiv dialog ift NTP 30 000 20 000 Prosjekt E16 75 000 75 000 75 000 Deltakelse påvirkningsarenaer veiforum, jernbaneforum, Osloregionen, Gardermoregionen 20 000 50 000 50 000 50 000 Påvirkningsmateriale ift handlingsplan 20 000 30 000 30 000 30 000 SUM 145 000 175 000 155 000 80 000 Budsjettet baserer seg i utgangspunktet på midlene Glåmdal regionråd har til disposisjon pr dato. Utviklingsprosjekter/utviklingsmidler utenom denne ramma, vil komme i tillegg til dette. Det er en forutsetning at midler som ikke benyttes budsjetterte år, overføres til neste år. 19

LANGTIDSBUDSJETT - STRATEGI FOR GLA MDALSREGIONEN 2012 2013 2014 2015 Kompetanse 615000 800000 650000 600000 Innbyggerrekruttering 920000 770000 770000 770000 og næringsutvikling Samferdsel 145000 175000 155000 80000 Totalt i perioden 1680000 1745000 1575000 1450000 20

DEL - FAKTADEL KOMPETANSE Bakgrunn Glåmdalsregionen er preget av fraflytting og en høy gjennomsnittsalder i befolkningen. Det er en sterk sammenheng mellom samfunnsutvikling og utdanningsnivå. Utdanning er i hovedsak nøkkelen til det gode og selvstendige liv. Innbyggernes utdanningsnivå i Glåmdalsregionen er lavere enn gjennomsnittet i Hedmark og Norge. Dette betyr ikke at ungdom fra Glåmdalsregionen ikke tar høyere utdanning, men at de som gjør det reiser ut og kommer ikke tilbake. Vi ser heller ikke ut til å være attraktive for innflyttere med høyere utdanning. Samfunnet, også i Glåmdalsregionen, har dreid fra å være basert på industriarbeidsplasser til å være basert på kompetansearbeidsplasser. Glåmdalsregionen trenger ungdom med både yrkeskompetanse og studiekompetanse når regionens behov for fagfolk innen industri, offentlig sektor, håndverksfag, primærnæring og akademisk sektor skal dekkes. I denne sammenhengen er det også av stor betydning å se på utdanningsmuligheter, både grunn-/etter-/ og videreutdanning for den voksne befolkningen i regionen. Tabellen viser at like viktig som grunn- og videregående skole, er utdanning av voksne. GIV (Glåmdal interkommunale voksenopplæring) er regionens verktøy for dette. FIGUR 1 Alles ansvar. Barnehage Grunnskole Videregående opplæring Glåmdalsregionen har lav gjennomføringsgrad i videregående skole sammenlignet med andre regioner. Det som populært kalles «drop-out» er en stor utfordring og alles ansvar; barnehage, barneskole, ungdomsskole og videregående skole, næringsliv og samfunnet for øvrig. Økt gjennomføring av Høgskole/ universitet/ arbeidsmarked 21

videregående utdanning er en indikator på hvor godt man lykkes i utdanningskjeden, og på hvilken måte man implementeres i arbeidsliv eller i høgskole-/universitetsmiljøet. Det er imidlertid et faktum at hovedinnsatsen for å forbedre resultatene må settes inn i første og andre del av kjeden over; altså i barnehage og grunnskole. 2009/2010 Jenter Gutter 1 Sogn og Fjordane 41,3 43,6 39,1 2 Oslo 40,9 42,7 39,2 3 Akershus 40,7 42,6 38,9 3 Hordaland 40,7 42,6 38,9 4 Møre og Romsdal 40,1 42,2 38,1 5 Najonalt 39,9 41,9 37,9 6 Buskerud 39,8 41,9 37,7 6 Nordland 39,8 41,7 38,1 7 Sør-Trøndelag 39,7 41,6 37,9 8 Aust-Agder 39,6 41,6 37,6 8 Troms 39,6 42,3 37,3 9 Rogaland 39,5 41,4 37,6 10 Nord-Trøndelag 39,4 41,8 37,1 10 Vestfold 39,4 41,6 37,2 11 Vest-Agder 39,2 41 37,5 12 Finnmark 39,1 41,7 36,4 12 Hedmark 39,1 41,3 37 13 Oppland 39 41,2 37 14 Telemark 38,7 40,7 36,7 15 Østfold 38,4 40,3 36,6 2010/2011 Jenter Gutter 1 Sogn og Fjordane 41,5 43,5 39,5 2 Akershus 40,9 42,9 39 3 Oslo 40,5 42,2 38,9 3 Hordaland 40,4 42,3 38,6 4 Møre og Romsdal 40,1 42,6 37,8 5 Troms 40,1 42,3 38,1 6 Buskerud 39,9 42,5 37,5 6 Najonalt 39,9 42 37,9 7 Nordland 39,8 42 37,7 8 Nord-Trøndelag 39,7 42 37,4 8 Sør-Trøndelag 39,7 41,8 37,6 9 Vest-Agder 39,6 41,2 37,9 10 Finnmark 39,5 42,1 36,9 10 Oppland 39,5 42 37,1 11 Rogaland 39,5 41,6 37,5 12 Vestfold 39,4 41,3 37,7 12 Aust-Agder 39,3 41,2 37,5 13 Østfold 39 41,2 36,8 14 Hedmark 38,9 41 36,9 15 Telemark 38,9 41,2 36,7 FIGUR 2 Tabellene over viser utvikling av grunnskolepoeng de to siste årene. Av dette kan man lese at Hedmark sakker akterut på dette området. 22

Bildet under viser sammenhengen mellom grunnskolepoeng og frafall i videregående opplæring. F IGUR 3 Tabellen under viser grunnskolepoeng pr kommune fra 10. trinn i Hedmark skoleåret 2010/2011. 23 F IGUR 4

Tabellen under viser antall elever under 30 grunnskolepoeng som begynte på Vg1 skoleåret 2011/2012. Det er en klar sammenheng mellom karakterer fra grunnskolen og frafall i videregående opplæring. Dette er hentet fra St.meld.nr (2007-228) Kvalitet i skolen. En elev med karakter 3 i gjennomsnitt fra grunnskolen har 50% sjanse for å ha avvik fra ordinær progresjon etter 2 år i videregående skole. Som tabellen viser, er det 212 elever i Glåmdalsregionen som startet dette skoleåret (2011/2012) med under 30 grunnskolepoeng. Videregående skole ant elever u/30 gr.skolepoeng Hamar katedralskole 58 Elverum videregående skole 115 Solør videregående skole 66 Ringsaker videregående skole 96 Sentrum videregående skole 108 Storhamar videregående skole 98 Nord-Østerdal videregående skole 27 Stange videregående skole 33 Skarnes videregående skole 30 Trysil videregående skole 18 Øvrebyen videregående skole 8 Jønsberg videregående skole 23 Midt-Østerdal videregående skole 48 Storsteigen videregående skole 6 Totalt 734 FIGUR 5 24 Kultur for læring. Læring er kultur, og vi må tilstrebe økt kultur for læring. I Glåmdalsregionen har vi gjennom mange generasjoner hatt (og har) kultur for arbeid. Det har sjelden vært mangel på arbeidsplasser i industri, jordog skogbruk og glåmdølene har vært sikker og trygg arbeidskraft. Arbeidssituasjonen er, og har vært, i endring. For å bidra til å videreutvikle regionen vår, er det nå nødvendig å innarbeide kultur for læring på alle nivåer.

Ny GIV. Det er en hovedsak å få flere ungdommer til å fullføre videregående opplæring. Ny GIV er en nasjonal dugnad som er etablert for å få det til. Ny GIV er et treårig nasjonalt prosjekt som har som mål å få flere ungdommer til å fullføre og bestå videregående opplæring. Et viktig grep for å lykkes med dette er å etablere et varig samarbeid mellom stat, fylkeskommuner og kommuner. Ny GIV ble lansert høsten 2010, og prosjektet pågår ut 2013. Det er iverksatt både nasjonale og lokale tiltak som intensivopplæring, tett oppfølging, sommeraktiviteter, yrkesretting av fellesfag og utvikling av statistikkgrunnlag som alle har som mål å sikre at flere fullfører og består videregående opplæring. Prosjektene i Ny GIV er: 1. Gjennomføringsbarometeret felles mål for å bedre gjennomføring i videregående opplæring og felles data- og statistikkgrunnlag for å vurdere måloppnåelsen. 2. Oppfølgingsprosjektet bedre samarbeid mellom fylkeskommunen og NAV om ungdom som over tid har vært ute av utdanning og arbeidsliv. 3. Overgangsprosjektet systematisk samarbeid mellom kommune og fylkeskommune om tett oppfølging av svakt presterende elever som risikerer å ikke mestre videregående opplæring. 25

Foreløpige Kostra-tall for 2011 viser at det ikke nødvendigvis er sammenheng mellom økonomi og resultater. En tolkning av dette kan være at det er mye å hente på å styrke samarbeidskjedene mellom alle aktører rundt kompetansegivende aktiviteter. FIGUR 6 INNBYGGERREKRUTTERING OG NÆRINGSUTVIKLING Utvikling i Glåmdal Glåmdal har svak utvikling på en rekke områder mht. befolkningsvekst, utdanning og sysselsetting innen private og offentlige stillinger sammenlignet med andre regioner. Glåmdal består av små kommuner og en industri som skal konkurrere med utenlandske virksomheter med betydelig lavere kostnader. Det gjør hverdagen svært utfordrende. Telemarksforsking har utarbeidet NæringsNM 2010 med attraktivitetsbarometeret for NHO. NæringsNM måler og sammenlikner næringsutviklingen i regioner og kommuner. Attraktivitetsbarometeret viser hvilke regioner og kommuner som har høyest attraktivitet som bosted. (Bildet er hentet fra Nærings-NM 2011 for NHO, v/telemarksforskning) 26 Nærings-NM er sammensatt av fire forskjellige mål for næringsutvikling: Lønnsomhet, vekst, nyetableringer og næringslivets størrelse. De tre første målene er basert på hver sin indeks med tre forskjellige indikatorer. Av 83 regioner kommer Glåmdal ut som den dårligste regionen totalt sammen med Øst-Finnmark.