byutvikling med omtanke Henter energi fra istiden Noe som skjedde for nærmere 10 000 år siden skal gjøre LHL-klinikkene Gardermoen til Norges grønneste sykehus. Nytt liv i Pilestredet En gang et topp moderne sykehus, så et midlertidig asylmottak og snart splitter nye boliger. Pilestredet 77 får nytt liv. Hæla i taket og finger n i jorda Det er på taket det skjer. Og det er sosialt, økonomisk og klimavennlig. Kan du ønske mer? + miljørapport 2015
Innhold 3 Hvorfor byutvikling med omtanke? 4 Bygg med solfaktor 5 Nytt liv i Pilestredet 6 Vi møtes på Vollebekk 8 Aspelin Ramm i bybildet 9 Alle (sykkel)veier fører til Alna 10 Aspelin Ramm i bybildet 11 Henter energi fra istiden 12 Miljørapport 2015 16 Byvettreglene Gunnar Bøyum Administrerende direktør i Aspelin Ramm Gruppen AS Hvorfor byutvikling med omtanke? Årets miljørapport fra Aspelin Ramm Eiendom er den femte i rekken. Og denne gangen har dere gjort en vri. Hva er nytt? Tanken med årets variant er å gjøre den mer som et magasin. Vi ønsker også å presentere mer av bredden i miljøarbeidet i selskapet. En betydelig innsats blir lagt ned innenfor reguleringsplaner, innenfor byggeprosjekter og i den daglige driften av bygninger. Vi skal ivareta hensyn til mennesker, ytre miljø, innemiljø, kulturminner og byliv. For å lykkes må vi se helheten og jobbe i hele verdikjeden. Dette ønsker vi også å vise frem. Hva ønsker dere å oppnå? Vårt viktigste samfunnsoppdrag er å kombinere ansvarlighet overfor mennesker og miljø med lønnsomhet i egen virksomhet. Det er bare slik vi kan skape en mer bærekraftig utvikling. Vi tror også det er mulig å inspirere andre i dette arbeidet, selv om vi absolutt kan bli bedre selv også! Da er det viktig å fortelle om dette, og det er blant annet derfor vi årlig publiserer en miljørapport. Aspelin Ramms miljøvisjon «Aspelin Ramm viser ansvar for miljøet gjennom holdninger og konkrete handlinger, ved kontinuerlig å arbeide for redusert energiforbruk og for å minimere vår virksomhets belastning på miljøet.» Hvordan står det til med dette arbeidet, da? Vi må vel si som så at vi får til mye bra, samtidig er det mye ugjort. Det spennende er at det skjer en del samfunnsendringer som gjør nye konsepter og løsninger lettere å gjennomføre. Jeg tenker på hvor mye billigere og mer tilgjengelig en del teknologi er blitt de senere årene, som elbiler, elsykler, solpaneler, LED-lamper og så videre. Samtidig ser vi at delingsøkonomien er i vekst. Den representerer en del muligheter for oss som selskap, samtidig som det kan bidra til at vi utnytter ressursene mer effektivt. Vi ser frem til de kommende årene! aspelin ramm 2015 Miljørapport 3
byutvikling: Fra sykehus til bolig Nytt liv i Pilestredet Sykehus og utdanningsinstitusjon, psykiatrisk klinikk og asylmottak. Det gamle Menighetssøsterhjemmet sykehus har blitt brukt til så mangt. Nå skal det bli boliger her. Tekst: Ruth Astrid L. Sæter Solsmaragden produserer allerede godt med strøm. Tidlig i februar var dagsproduksjonen oppe i 300 kwh. Foto: Byggenytt Energi: Innovativ solcellebruk Bygg med solfaktor Her får du en solskinnshistorie. Bokstavelig talt. Tekst: Ruth Astrid L. Sæter Ibakken ovenfor Fagerborg kirke i Oslo, med utsikt mot grønne lunger, kirkespir og byliv, ligger et ærverdig bygg fra 1880-årene. Da det ble bygget, var det en topp moderne kirurgisk klinikk. I mer enn 100 år fikk byens innbyggere helsehjelp her, og mang en sykepleier har utdannet seg ved Menighetssøsterhjemmet sykehus i Pilestredet 77. Ved årtusenskiftet ble bygget tatt i bruk som psykiatrisk klinikk. I 2015 besluttet Helse Sør-Øst å selge det 2800 kvadratmeter store helsebygget og Aspelin Ramm la inn det høyeste budet. Nå skal de gi den 218 mål store tomten nytt liv. Det gamle sykehuset ligger i et boligområde, og det er en naturlig transformasjon vi setter i gang når vi nå skal bygge leiligheter her, sier Anne-Hilde Bråtebæk, utviklingssjef i Aspelin Ramm. Faktisk har Aspelin Ramm allerede huset folk her, i noen travle måneder fra september 2015 til februar 2016. Midlertidig flyktningmottak Da Aspelin Ramm overtok Pilestredet 77 i juli 2015, begynte det europeiske storsamfunnet å innse omfanget av flyktningstrømmen fra Syria, Midtøsten og Afrika. Også Norge merket pågangen; siste halvår i 2015 kom det flere hundre asylsøkere hit hver uke. Kapasiteten i det ordinære mottakssystemet var sprengt, og myndighetene oppfordret til «dugnad» blant eiendomsselskapene, slik at lokaler som ellers sto tomme, kunne huse flyktninger. Vi hadde akkurat overtatt Pilestredet 77, og det passet fint å kunne la Røde Kors disponere de tomme lokalene, forteller Bråtebæk. I september ble Pilestredet Akuttinnkvartering opprettet, der nyankomne asylsøkere kunne være mens de ventet på å registrere seg hos politiet. Bygget ble klargjort på mindre enn fire dager, og hadde plass til 130 flyktninger om gangen. Akuttinnkvarteringen var i drift frem til februar 2016. Leiligheter i historisk område Nå skal Aspelin Ramm videreutvikle Pilestredet 77 sammen Reiulf Ramstad Arkitekter (RRA), som vant arkitektkonkurransen for eiendommen. Juryen landet på RRA på grunn av den gode tilpasningen til nabolaget, dimensjoneringen, egenarten og potensialet for karakterfulle leilighetsbygg med gode planløsninger, forteller Anne-Hilde Bråtebæk, som gleder seg til prosjektet. Byutvikling er en spennende disiplin: Vi skal transformere en liten del av et større område med ulike kjennetegn og et vell av historier. Nabolaget på Fagerborg er et slikt historisk område, og vi tror at et vellykket prosjekt her vil vise sammenhengen mellom byens fortid og fremtid på en måte som skaper nysgjerrighet og engasjement. Dessuten tenker vi at et nytt serveringssted vil være et populært og positivt bidrag til området, avslutter hun. Det startet med en visjon om å realisere fremragende og miljøvennlig arkitektur, med utstrakt bruk av solceller. Og resultatet ble grønt på mer enn én måte. I dag smykker gjerne Solsmaragden på Union Brygge i Drammen seg med tittelen Norges mest innovative energibygg. Bedre enn kravene Da vi startet planleggingen av Energibygget på Union Brygge, ville vi lage noe som bidrar til det grønne skiftet og som kunne tiltrekke seg miljøbevisste leietakere, forteller Trond Åsheim, administrerende direktør i Union Eiendomsutvikling. Selskapet, som har utviklet Union Brygge for fullt siden 2002, er eid av Selvaag Eiendom og Aspelin Ramm Gruppen. I prosessen økte vi ambisjonene gjennom dialog med Enova til å bygge et passivhus i energiklasse A. Vi gikk gjennom tre steg for å nå målene. Først ville vi overgå en del av kravene i TEK10, og gjennomførte ulike tiltak innen blant annet isolering og tetthet, styringssystemer og effektstyring, forteller Åsheim. Så iverksatte vi tiltak for å tilfredsstille passivhusstandard, som LED-belysning og ytterligere reduksjon av kuldebroer. Neste steg var å montere solceller på taket, med en forventet årsproduksjon på 50 500 kwh. Solcellene bidro faktisk med strøm allerede i byggeperioden, tilføyer direktøren. Kostbar innovasjon Og så, det virkelig innovative med Solsmaragden: Åsheim & co ville ikke bare ha tak med solceller, de ville kle hele bygget med grønne solceller. Slike er imidlertid ikke hyllevare. Ei heller billig. Men med god hjelp fra energiselskapet Fusen, greide de å spore opp en belgisk produsent som har utviklet en egen løsning: fasadekledning med innebygde solceller og som leveres i akkurat den fargen og formen kunden måtte ønske. Løsningen var ikke brukt i byggeprosjekter før, så vi tok en sjanse da vi valgte det belgiske produktet. Men vi kunne ikke la den sjansen gå fra oss, forteller Åsheim. Dermed ble 1242 kvadratmeter med grønn, strømproduserende fasadekledning bestilt og montert, til en kostnad på 3,4 millioner kroner. Vi greide faktisk å få ned merkostnadene for den grønne fasaden med fem millioner kroner fordi vi gikk for en ny og innovativ løsning. Og fordi vi monterte fasaden med lokal entreprenør, sier Åsheim. Dermed fikk Union Eiendomsutvikling 1,5 millioner i støtte fra Enova, og i desember 2015 flyttet de første leietakerne inn. Passende nok er det Energiselskapet Buskerud som nå bor i Drammens nye energibygg, som skal produsere drøyt 100 000 kwh i året. Solsmaragden produserer nesten en fjerdedel av byggets totale elektrisitetsbehov. Det er vi stolt av, sier en fornøyd direktør. Aspelin Ramm har som mål for Pilestredet 77 at det skal bli en arkitektonisk attraksjon og et treffpunkt i området. Illustrasjon Reiulf Ramstad Arkitekter 4 aspelin ramm 2015 Miljørapport aspelin ramm 2015 Miljørapport 5
Byutvikling: Transformasjon med ambisjoner Vi møtes på Vollebekk Aspelin Ramm planlegger by på Vollebekk. Tekst: Ruth Astrid L. Sæter Illustrasjon: Arkitekturlaboratoriet AS (A-lab) Rett ovenfor Vollebekk T-banestasjon, omkranset av boliger i nord, vest og øst, ligger en gammel industritomt på 55 mål. I dag er den lagringsplass for anleggsmaskiner. I morgen er den kanskje blitt en helt ny del av byen. Tenk deg transformasjonen fra industritomt til levende byområde med torg, butikker, servering og hele 850 boliger, sier Gunnar Oveland, direktør for utvikling i Aspelin Ramm. Han fortsetter: Det er svært få, om noen, naturlige møteplasser for dem som bor på Vollebekk i dag. Gode møteplasser er viktige for det sosiale miljøet mellom mennesker. Vi tenker at på denne industritomten kan vi nettopp skape de gode møteplassene og tilføre hele området bykvaliteter. Ferskt planforslag Aspelin Ramm leverte i februar 2016 inn et planforslag til Oslo kommune for Vollebekk. I forslaget legger de opp til en rekke offentlige rom: et sentralt plassert torg, et gangstrøk som går gjennom hele området fra nord til sør (til T-banen), Stasjonsplassen med ballbinge, Baneparken ovenfor T-banestasjonen og et gatetun der myke trafikanter prioriteres. En viktig del av planen er å bygge en struktur som gjør det lett å ta seg frem i og gjennom området til fots og med sykkel. Det er i tråd med byens miljøambisjoner, og det gjør det enklere for naboene å komme seg til og fra buss og T-banestoppene på Vollebekk. Vi har lagt inn en kvartalsmessig bebyggelse med varierte høyder i bygningsmassen, fra tre til sju etasjer. Det skal etableres trygge og sikre gårdsrom til disse byggene. For dem som har bil, tenker vi å etablere to parkeringskjellere. Men inne på området skal det altså være mest mulig bilfritt, påpeker Oveland. Energiambisjoner I tillegg til en ambisjon om å få ned bilbruken og redusere det generelle transportbehovet ved at det blir etablert butikker, servering og et offentlig tjenestetilbud inne på området, har Aspelin Ramm klare mål for hele energiarbeidet på Vollebekk. Det er utarbeidet et eget kvalitetsprogram for miljø og energi i tilknytning til planforslaget. Forutsetningen er at det blir etablert egne programmer for miljø- og energitiltakene i de enkelte byggesakene. Vi har jobbet for å få på plass en lokal energisentral med energibrønner og energigjenvinning, etter mønster fra Vulkan. Vi har lyst til å gjenvinne overskuddsenergien fra bygningene her, og ser i tillegg på muligheten for å gjenvinne varmen som kloakken produserer. Vi har i den forbindelse sett på et system for varmegjenvinning som ikke er prøvd ut i Norge før, med varmevekslere støpt inn i avløpsrørene. Skal vi få til det, må vi samarbeide tett med Hafslund fjernvarme og kommunale etater. Vi er veldig spent på om det vil bli grunnlag for et slikt anlegg, sier Isak Oksvold, direktør for miljø og samfunnsansvar i Aspelin Ramm. Dersom planene går gjennom, vil en eventuell utbygging trolig kunne starte tidlig i 2017. aspelin ramm 2015 Miljørapport 7
Aspelin Ramm i bybildet Melk og honning på Grønland Et hotell, matmarked, mikrobryggeri, grønne tak med honningproduksjon og 200 boliger. Det er noen av ideene som er lansert for opprustingen av Landbrukskvartalet i Oslo. Norges Bondelag ønsker å ruste opp den tradisjonsrike meierieiendommen på en måte som samtidig forteller historien om landbruket. Det har arkitektfirmaet Transborder Studio tatt hensyn til i sitt forslag «Follow the milk», som vant en arkitektkonkurranse høsten 2015. Og de som skal utvikle området, er Aspelin Ramm, sammen med Schweigaards gate 34 AS og Vedal. Tanken er å utvikle kvartalet litt som Vulkan. Transport: Miljøvennlig tilrettelegging Alle (sykkel)veier fører til Alna Ok, så er det fortsatt 97 prosent som kjører bil til ALNA Senter. Men senterdirektør Hans Georg Helberg jobber hardt for å øke andel syklister. Tekst: Ruth Astrid L. Sæter Godt likt miljøarbeid Leietakerne til Aspelin Ramm er svært godt fornøyd med hvordan Aspelin Ramm tar miljøhensyn i porteføljen sin, ifølge Norsk Leietakerindeks. Indeksen måler hvor fornøyd leietakere er med sine utleiere innen en rekke ulike parameter, som image, service, pris, lokaler, beliggenhet og miljø. Generelt scorer Aspelin Ramm høyt blant sine leietakere, med en snittscore på 80 i 2015 (landsgjennomsnittet er 77). Og på miljø er altså Aspelin Ramm best, med 83 poeng. Oslos beste (eiendoms)merkevare Aspelin Ramm fikk prisen som eiendomsbransjens beste merkevare i Oslo 2015 under årets Citykonferanse. Vurderingen skjer gjennom en spørreundersøkelse, der respondentene jobber med eller nær eiendom. De svarer på hvor godt de kjenner til ulike aktører i bransjen, ut fra hvor dyktige de mener aktørene er, hvor attraktive de er som arbeidsgivere og hvor fornøyde leietakere de tror aktørene har. Og denne gangen var det Aspelin Ramm som gikk til topps i Oslo, foran aktører som Eiendomsspar, Olav Thon, Akershus Eiendom og Selvaag. I2015 ble det litt enklere å være syklist på ALNA Senter. Langs en allé av kirsebærtrær ble det i fjor etablert 80 sykkelparkeringsplasser som tohjulinger kan benytte seg av. Og rett ved hovedinngangen ligger servicestasjonen, der syklistene kan gjøre mindre reparasjoner, fylle luft i dekkene og vaske sykkelen. Skulle vannflaska være tom, kan den også fylles opp ved stasjonen. Vi registrerer med glede at folk bruker servicestasjonen vår, den ble positivt mottatt, sier senterdirektør Hans Georg Helberg. Han kunne likevel ønske seg litt mer tohjulstrafikk til senteret. Vi gjennomførte en undersøkelse i fjor vår som viste at rundt en til to prosent av kundene våre syklet hit i fjor. En sped start, med andre ord. Det gledelige er at antall syklende økte utover sommeren. Sykkelvettregler Ved servicestasjonen får syklistene en vennlig påminnelse om å oppføre seg smart i trafikken. I samarbeid med foreningen Syklistene er det satt opp egne sykkelvettregler som alle oppfordres til å følge. Der står det at smarte syklister er synlige i trafikken, de gir tydelige tegn, de ser andre trafikanter i øynene, de lytter til trafikken og ikke musikken, de venter på grønt lys, de gir fotgjengerne førsterett på fortauet og ikke minst bruker de hjelm og lys i mørket. På nettsiden deres er det ikke så lett å få øye på syklisttilbudet deres, vil dere endre på det? Nettsiden er en statisk side som først og fremst skal informere om åpningstidene til senteret. Men ja, vi kommer nok til å Senterdirektør Hans Georg Helberg på Alna er selv en ivrig syklist til og fra jobb. Foto: Finn Ståle Felberg legge inn litt mer sykkelrelatert informasjon og bilder etter hvert, sier Helberg. Det gode eksemplet Sykler du selv til senteret? Ja, det gjør jeg rundt 5000 kilometer i året. Så jeg håper at jeg på den måten går foran med et godt eksempel. Dessuten ser jeg at flere av de ansatte ved senteret sykler hit. Men det er kanskje ikke så lett å sykle hit hvis man skal gjøre storinnkjøp av for eksempel hvitevarer og slikt? Det er fullt mulig å sykle hit og kjøpe stort. Vi har nemlig en utstrakt tilbringertjeneste fra de fleste butikkene på senteret. Sånn sett er det nesten enklere for folk å sykle hit, kjøpe det de skal og så betale litt ekstra for å få varene kjørt hjem og til og med montert, enn å bakse med tilhenger og egen montering. Ingen grunn til å la sykkelen stå, med andre ord? Nei, nettopp. Jeg tror nok likevel ikke at sykkelen vil overta for bilen. Men vi skal i alle fall gjøre det vi kan for å legge til rette for dem som vil komme hit på to hjul, sier senterdirektøren. 8 aspelin ramm 2015 Miljørapport aspelin ramm 2015 Miljørapport 9
Aspelin Ramm i bybildet Samfunnsoppdraget: Skaper sykehus og god energi Henter energi fra istiden Når Hemfosa og Aspelin Ramm bygger sykehus for første gang, er målet å skape Norges mest klima- og energivennlige sykehus. Med hjelp fra istiden. Visste du at Aspelin Ramm har tilsammen 360 000 bier på Vulkan Bigård og ALNA Senter. Hederlig omtale Vulkanområdet, som er blitt utviklet av Aspelin Ramm og Anthon B. Nilsen, fikk høsten 2015 hederlig omtale i Oslo bys arkitekturpris. Utviklerne har forvandlet Vulkan fra nedlagt industritomt til et helt nytt byområde som tiltrekker seg folk fra både nært og fjernt. Miljøfokuset står sterkt på Vulkan, med skreddersydd og miljøvennlig energisentral, bildeling og parkeringshus for sykkel for å nevne noe. Hæla i taket og finger n i jorda Lite grøntområder på bakkeplan? Da er det bare å ta takene til hjelp. Å etablere grønne tak er smart, ikke bare med tanke på å utnytte sparsommelige arealer i tettbygde byer og sikre et godt, sosialt miljø. Det har også en klima- og miljøeffekt, fordi gresset på taket tar unna overvann ved mye nedbør. I tillegg kan et grønt tak være økonomisk smart, fordi man kan spare kostnader ved å bruke membran i stedet for vanlig takpapp. Aspelin Ramm har etablert grønt tak på toppen av et tilbygg til Alf Bjerkes vei i Oslo, og mener at innsparingen var på rundt 350 000 kroner. Andre grønntakede bygg i AREs portefølje er ALNA Senter, Dælenenggata 36 og Parkveien 5 b/c. Vi vurderer nå rutinemessig grønt tak i alle våre nye prosjekter, forteller Isak Oksvold, direktør for miljø- og samfunnsansvar i Aspelin Ramm. Et lite stykke fra Norges hovedflyplass ligger Gardermoen Campus, der byggearbeidene på LHL-klinikkene Gardermoen er i full gang. Sykehuset vil med sine 28 500 kvadratmeter være landets største privatsykehus når det står ferdig ved årsskiftet 2017/2018. Her blir de ledende hjerte- og lungemiljøene fra Feiring- og Glittreklinikken samlokalisert til et nasjonalt kraftsenter for hjerte- og lungesyke. Dette skal Hemfosa Samfunnsbygg og Aspelin Ramm bygge. Sammen utvikler selskapene en helserelatert nærings- og tjenesteklynge på området. Her kan ulike aktører innen medisin, forskning og utvikling, teknologi, tjenesteyting, undervisning og offentlig/ privat helsetilbud samles, og de kan dele på funksjoner som pasienthotell med møterom, billeddiagnostikk med røntgen, ultralyd, CT- og MR-tjenester, terapibasseng og treningsarealer, spisesteder og andre tjenestetilbud. Enova med på laget Utviklerne har lagt ambisiøse planer for energiløsningene for sykehuset. Ett mål er å bruke nærmere 4,9 GWh mindre elektrisitet enn om sykehuset var blitt bygget etter dagens forskrifter. Dette er så ambisiøst og innovativt at Enova har lagt nærmere 30 millioner kroner på bordet for å få prosjektet realisert. Tekst: Ruth Astrid L. Sæter Illustrasjon: Nordic Office of Architecture Vi er opptatt av å utvikle bærekraftige bygg og byer. Det betyr at hvert enkelt bygg skal ha minimalt med energiforbruk og at den energien som bygget likevel krever, skal komme fra bærekraftige kilder. På Gardermoen Campus etablerer vi nå en lokal energisentral sammen med Oslofjord Varme AS. Energien er basert på fornybar energi fra grunnvann, varmepumper og spillvarme, forteller Isak Oksvold i Gardermoen Campus Utvikling AS. 10 000 år gammel ressurs Og det er ikke et hvilket som helst grunnvann energisentralen, som skal sørge for både kjøling og varme til bygget, kommer til å benytte seg av. Et viktig stikkord er en nærmere 10 000 år gammel dødis-grop altså fra forrige istid. Oksvold utdyper entusiastisk: Fra dødis-gropen kan vi få tilgang til Norges største grunnvannsmagasin, en nærmest uutnyttet ressurs. Og det er særlig i dødis-gropen grunnforholdene er av en slik karakter at dette er mulig. Det vil bli boret brønner som henter grunnvann fra 30-40 meter under bakken. Vannet holder stabilt 6 grader, og vil kunne brukes direkte til kjøling. Det er morsomt å tenke på at noe som skjedde for 10 000 år siden, da dødis-gropen ble etablert, gjør det mulig for oss i dag å hente ut ny, miljøriktig energi! 10 aspelin ramm 2015 Miljørapport aspelin ramm 2015 Miljørapport 11
Miljørapport 2015 25 24 32 kkelparkering 24 ykkelparkering Med ladepunkt for elbil Uten ladepunkt 10 for elbil Med EOS 32 Uten EOS Med sykkelparkering Uten sykkelparkering 2 Med EOS Uten EOS Andel bygg med ladepunkt for elbil Andel bygg med sykkelparkering Andel bygg med energioppfølgingssystem Et godt miljøår 2011 216 Bygg med sykkelparkering 10 2012 207 2013 203 Miljøfokuset hos Aspelin Ramm gir gode resultater som et energiforbruk som 24 ligger godt under landsgjennomsnittet. 2014 191 2015 193 250 Med sykkelparkering Uten sykkelparkering kwh/m2 200 150 Årlig energiforbruk i byggeporteføljen 100 2011 0 2012 0 201350 0 2014 0 2015 0 0 2011 2012 2013 2014 2015 Andel svanemerkede innkjøp av totale innkjøp (%) 0,40 0,30 0,20 0,10 0,00 Andel svanemerkede innkjøp 2011 2012 2013 2014 2015 Bygg med energioppfølgingsystem 2 ENERGI 2011 0 2012 0 2013 0 2014 0 Bruk av energi kan belaste 2015 miljøet i form av råvareuttak, naturinngrep og utslipp i selve energiproduksjonen. Aspelin Ramm ser det 0 som sin hovedoppgave å redusere behovet for energi i våre bygg, samtidig som 32 vi skal ivareta et godt inneklima. Andel svanemerkede innkjøp Vi legger vekt på å gjennomføre tiltak som minsker energiforbruket i nybygging, rehabilitering 0,40 og innen forvaltning, drift og Med vedlikehold. EOS Uten EOS Andel svanemerkede innkjøp av totale innkjøp (%) Prosjekt miljøfokus resultater Aspelin Ramm har gjennom 0,30 flere år samarbeidet med ENOVA SF om tiltak for å redusere energiforbruket. Gjennom Prosjekt miljøfokus søkte Aspelin Ramm i 2014 om tilskudd fra ENOVA til å redusere energibruken i eiendomsporteføljen med 4,5 mill. kilowattimer årlig. Det ble 0,20 innvilget et støttebeløp på 5,6 MNOK for å utløse tiltakene i perioden 2015 2016. Prosjekt miljøfokus omfatter eksisterende bygg og har energieffektiv drift og forvaltning som hovedmål. I løpet av 2015 er det gjennomført energibesparende 0,10 tiltak på Rosenholm Campus, Kabelgaten 8, ALNA Senter og Alf Bjerckes vei 22B. I løpet av året ble ytterligere to bygg innlemmet i prosjektet. Disse var imidlertid ved årsskiftet ikke tilknyttet et energioppfølgingssystem. Alle de andre 0,00 yrkesbyggene i prosjektet var ved årsskiftet 2015/16 tilknyttet et nettbasert energioppfølgingssystem 2011 2012 2013 2014 2015 (EOS). Det gjennomsnittlige energiforbruket i eiendomsmassen ble 193 kwh/kvm/år i 2015. Til sammenligning forbruker norske bygg i snitt om lag 255 kwh/kvm/år. Nye prosjekter I 2015 startet byggingen av et nytt sykehus for Landsforeningen for hjerte og lungesyke (LHL) på Jessheim. Prosjektet gjennomføres av Gardermoen Campus Utvikling AS, et selskap som er eid av Aspelin Ramm og Hemfosa Samfunnsbygg AS. Prosjektet har et tilsagn om tilskudd på 29,9 MNOK fra ENOVA til gjennomføring av energieffektive tiltak. Prosjektet planlegges for tilnærmet passivhusnivå og med en rekke innovative energiløsninger som er spesifikke for sykehusbygninger. I løpet av 2015 ble det inngått en avtale mellom Gardermoen Campus Utvikling AS og Oslofjord varme AS om å etablere et lokalt energianlegg for å forsyne bygningene med fornybar energi. Energianlegget skal bruke energi fra grunnvannet som energikilde, og produsere kjøling, varme og varmtvann via varmevekslere og varmepumper. 73% 70% 94% På Vulkan har beboerne tilgang på fire elbiler. Elbilpoolen er et samarbeid mellom Hertz, Zero, Selvaag Eiendom og Aspelin Ramm. Foto Finn Ståle Felberg TRANSPORT Transport belaster både det lokale og det globale miljøet. Transportmønsteret og miljøbelastningen som skyldes transport, avhenger i stor grad av den offentlige infrastrukturen. Aspelin Ramm ønsker å legge til rette for miljøriktig adferd, ved at vi etablerer ladepunkter for elbiler og sykkelparkering i tilknytning til våre bygg. Innen utgangen av 2015 hadde om lag 70 prosent av alle bygg i Prosjekt miljøfokus ladepunkt for elbil, mens sykkelparkering var tilgjengelig ved rundt 65 prosent av alle bygg. Det ble etablert ladepunkter og sykkelparkeringer i løpet av året. MATERIALER OG PRODUKTER Miljøet påvirkes av produksjon, transport og avhending av materialer og produkter. Slik påvirkning kan være råvareuttak, utslipp fra produksjon, materialenes påvirkning på innemiljøet samt miljøbelastningen som oppstår når produkter og materialer blir til avfall. Aspelin Ramm søker å velge materialer og produkter som ikke inneholder helse- og miljøskadelige stoffer. For å minimere miljøbelastningen etterspør vi Svanemerket og EU-blomsten fra våre leverandører. Det er fortsatt en utfordring å finne miljømerkede byggevarer på markedet, og i 2015 har innkjøpet av miljømerkede materialer og produkter gått noe ned. 12 aspelin ramm 2015 Miljørapport aspelin ramm 2015 Miljørapport 13
Aspelin Ramms miljøprogram Vår miljøpolitikk Aspelin Ramms ambisjon er å være en pådriver og en naturlig samarbeidspartner for utvikling og oppføring av fremtidens energigjerrige miljøbygg og bymiljøer. Det betyr at vi vil vektlegge god arkitektur, bestandige og gode materialer og løsninger som tilfredsstiller både dagens og fremtidens krav. Vi setter oss relevante og kvantifiserbare miljømål i videste forstand og opparbeider oss høy kompetanse om miljøeffekten av våre tjenester og aktiviteter. Vi arbeider for å få fjernet funksjonskrav som har en negativ innflytelse på det ytre miljø og samarbeider med miljøorganisasjoner som engasjerer seg innenfor områder som er relevante for vår virksomhet. Vårt miljøarbeid skal ta utgangspunkt i fakta, åpenhet, engasjement og bærekraftig verdiskaping. Vi deler erfaringene våre med andre, og vil sammen med våre leietakere jobbe for å oppnå en energieffektiv drift av våre bygg, et godt miljø å ferdes i, og forbi. Aspelin Ramm arbeider i tillegg for å øke bevisstheten og kunnskapen om gode miljøløsninger i bransjen og i offentligheten. Mål Energibruk Innen 2018 er målet at snittforbruket av energi i eiendomsporteføljen er under 170 kwh/bra pr år. Nye yrkesbygg skal planlegges for å tilfredsstille kravene til minimum energiklasse A. Større rehabiliteringer skal planlegges for energiklasse B eller bedre. Vi skal fase ut fossil oljefyring. Vi skal søke å ta i bruk fornybar energi fra luft, vann, berg og sol i forbindelse med byggeprosjekter Transport Det skal være sykkelparkering og ladepunkter for elbil ved alle bygg. Avfall Kildesortering skal innføres på alle eiendommer som vi drifter. Vi skal oppnå 75 prosent sorteringsgrad i kontorbyggene. Avfall på byggeplass Det skal ikke være mer avfall enn 25 kg/bta ved nybygging. Målet er en sorteringsgrad for avfall på byggeplass på 70 prosent. Materialbruk/innkjøp Vi skal prioritere å benytte svanemerkede produkter og materialer ved innkjøp. Våre miljømål revideres årlig. Ansvarlig utgiver Aspelin Ramm Eiendom AS Besøksadresse: Vulkan 16, 0178 OSLO Postadresse: Postboks 389 Sentrum, 0102 OSLO Telefon: 22 40 40 00 E-post: post@aspelinramm.no Våre leverandørkrav Aspelin Ramm jobber målrettet for å ivareta miljøhensyn i utvikling og drift av eiendomsmassen. Vi forventer det samme av våre underleverandører. Vi skal Velge produkter med Svanemerket eller EU-blomsten, når disse kan konkurrere på pris og kvalitet. Oversikt over produkttyper som kan svanemerkes finner man her: www. svanemerket.no/produkter Unngå bruk av materialer og produkter som inneholder stoffer på Miljødirektoratets prioritetsliste over miljøgifter. Listen finner man her: ww.miljostatus.no/ prioritetslisten Ikke bruke materialer eller produkter som inneholder tropisk trevirke. Etterstrebe å benytte materialer med dokumentert lav avdamping. For ytterligere informasjon, ta kontakt med: Isak Oksvold, direktør for miljø- og samfunnsansvar Mobil: 92 02 00 05 E-post: isak.oksvold@aspelinramm.no Miljørapporten for 2015 2016 er utarbeidet med utgangspunkt i Norsk Standard 9440, retningslinjer for miljørapportering. Redigering og redaksjonelle tekster: Ruth Astrid L. Sæter/Sæter media Redaksjonsmedarbeider: Silje Kristiansen/Aspelin Ramm Design: Sissel Blekastad/SisDesign as Trykk: Rolf Ottesen as Svanemerket papir: Multidesign 241 MILJØMERKET Trykksak 681 14 aspelin ramm 2015 Miljørapport
Byvettreglene Hvordan er byen å bo i, og hvordan oppfattes den av folk som er på besøk? Har du tenkt over at vi som bruker byen, og som er glad i byen vi er de nærmeste til å gjøre den hyggeligere? Her er noen ting vi kan gjøre. Idag. Trenger ikke smile-kampanjer og omdømme-eksperter for å gjøre dette, la oss bare sette igang: Pass på gata di Er du glad i byen, så pass på den. Ser du noen som «glemmer» ting eller setter engangsgrillen på gresset, så si fra. På en hyggelig måte. Bli kjent med naboene Gjør deg kjent med naboene dine, selv om du ikke skal bo der så lenge. Folk som kjenner hverandre litt, har lettere for å hjelpe hverandre. Spør om å få låne en kopp sukker om du trenger en anledning. Dyrk nabolaget ditt Husk at butikker trenger omsetning. Du bør handle i nærbutikken, selv om det ikke er grisebillig der. Ikke klag over at noe blir nedlagt, om du ikke har lagt igjen ei krone der. Bli kjent med byen din Gå på oppdagelsesferd i byen din, den skjuler mange skatter. Finn snarveiene, parkene, tilbudene stedene du vil vende tilbake til og fortelle andre om. Når du reiser kollektivt er du blant venner La de som skal av, gå av først. Smil til folk. Et lite nikk eller et «hei» til bussjåføren eller trikkeføreren når du går inn foran. Del avisa med sidemannen. Gjør byen din bedre Ser du noe som irriterer deg, gjør noe med det istedenfor å klage. Engasjer deg når beslutninger som angår deg og nabolaget ditt skal fattes. Etterpå er det for seint å klage. Fremsnakk byen og folka Når det er noe som er bra eller folk som gjør noe bra, så si det. Hjelp folk til å finne frem Oslo er liten, men ikke så lett å finne frem i. Ser du noen som ser ut som om de trenger hjelp, så hjelp til. Turister som ubedt får hjelp til å finne vei, vil elske både deg og Oslo. Hvis ikke vi gidder å ta vare på byen, hvem skal gjøre det da? Byvettreglene er laget på initiativ fra Natt & Dag og Aspelin Ramm. Aspelin Ramm Eiendom AS Vulkan 16 Postboks 389 Sentrum 0102 Oslo Telefon: 22 40 40 00 Telefaks: 22 40 40 01 post@aspelinramm.no www.aspelinramm.no