Byrådssak 143/16 Statusmelding for barnevernet 2015 MARO ESARK-4530-201600036-11 Hva saken gjelder: I saken presenteres status for barnevernets arbeid i 2015. Statusmeldingens formål er å gi en kortfattet orientering om siste års aktivitet på barnevernfeltet, samt belyse noen sentrale utviklingstrekk for tjenesteområdet både over tid og sammenlignet med andre storbyer. Saken baseres på informasjon fra barnevernets fagsystem Familia, statistikkbanken KOSTRA, rapportering til fylkesmannen og Bergen kommunes interne rapporteringssystem (Corporator). Barnevernet arbeider med meldinger, undersøkelser og tiltak etter Barnevernslovens kapittel 4. Tjenesteområdet var i 2015 organisert i ni resultatenheter, herunder åtte barneverntjenester og en døgnåpen barnevernvakt lokalisert ved Bergen politikammer. I tillegg drifter Utekontakten tiltak for barnevernet, herunder drift av bo-oppfølgingstiltaket DUE (Der Ungdom Er). Hovedutfordringen for barnevernet etter flere år med økning i tjenestens omfang er å finne kvalitativt gode og effektive forebyggende virkemidler til barnets beste. Vi ser i 2015 fortsatt vekst i utgiftene til barnevernet uten at dette kan forklares med at flere barn får tiltak. Statusmeldingen viser at det er en stabil og litt redusert mengde saker, antall meldinger, undersøkelser og tiltak. Det er en positiv utvikling i behandlingstid av undersøkelser siste året. Over 90 % av barn som er under omsorg av Bergen kommune bor i fosterhjem. Fra forskning vet vi at det går noe bedre med barn som vokser opp i slektsfosterhjem sammenlignet med fosterhjem rekruttert utenfor barn slekt og nettverk. I 2015 flyttet 62 barn til et fosterhjem i regi av barnevernet i Bergen. Av disse fikk 46 barn flytte til et fosterhjem rekruttert fra barnets egen familie eller nettverk. Det vil si at tre av fire barn fikk flytte til fosterhjem med kjente personer i 2015. Dette er et svært godt resultat. I 2015 ble det gjennomført konsulentfirmaet Deloitte forvaltningsrevisjon av barnevernets arbeid med tilsyn, oppfølging og kontroll av fosterhjem på oppdrag fra Kontrollutvalget i Bergen kommune. Byrådet tar på alvor revisjonens påpekninger om mangel på felles rutiner og ulik praksis, og bekymringen for at det kan medføre at barneverntjenestene ikke tilbyr et likeverdig tilbud i samsvar med regelverket. Alle innbyggere i Bergen skal sikres likeverdige tjenester uavhengig av lokal tilhørighet. Det er i 2015 jobbet med å iverksette tiltak for å forbedre de områdene revisjonen påpekte. Byråd for helse og omsorg har gitt tilbakemelding via kontrollutvalget på de utbedringer som er gjennomført og pågående arbeid. Byrådens brev følger vedlagt. Byrådet skal fortsatt jobbe målrettet for at alle barn som trenger det får god hjelp til riktig tid. Målet er å skape gode oppvekstvilkår for alle barn i Bergen. For å nå kommunens mål må det arbeides målrettet, helhetlig, systematisk og langsiktig på mange områder og nivå. Overordnete planer som vedtar retning for kommunens tjenesteutvikling på oppvekstfeltet vil være sentralt i det videre arbeidet. Byrådet vil legge frem tre planer som samlet skal gi føringer for videre utvikling av tjenester og tiltak for barn og ungdom herunder: 1
Plan for helsestasjon og skolehelsetjenesten Plan for psykisk helsearbeid for barn og unge Plan for barnevernet Begrunnelse for fremleggelse for bystyret: Meldingen legges frem for Bystyret med hjemmel i Byrådets fullmakter 2.7 pkt. a og c: Byrådet skal jevnlig informere og rapportere til bystyrets organer om: a) sitt arbeid innenfor de områder hvor byrådet er delegert beslutningsmyndighet, c) oppnådde resultater og avvik på mål, strategier og tjenesteproduksjon. Byrådet innstiller til bystyret å fatte følgende vedtak: Bystyret tar statusmelding for barnevernet 2015 til orientering. Dato: 12. april 2016 Dette dokumentet er godkjent elektronisk. Harald Schjelderup byrådsleder Rebekka Ljosland byråd for helse og omsorg Vedlegg: Brev til kontrollutvalget datert 29. mars 2016 Forvaltningsrevisjon tilsyn, oppfølging og kontroll av fosterhjem 2
Saksutredning: 1.0 INNLEDNING Statusmeldingens formål er å gi en kortfattet orientering om siste års aktivitet på barnevernfeltet samt belyse noen sentrale utviklingstrekk for tjenesteområdet. Barnevernets ansvar og oppgaver reguleres av Lov om barneverntjenester av 17. juli 1992 med tilhørende forskrifter. Barnevernlovens hovedformål er å sikre at barn og unge som lever under forhold som kan skade deres helse og utvikling får nødvendig hjelp og omsorg til rett tid, og å bidra til at barn og unge får trygge oppvekstvilkår. Barnevernets virksomhet styres med utgangspunkt i følgende sentrale dokumenter: Bystyrets årsbudsjett og økonomiplan Kommunaldirektørens årlige oppdragsnotat til Etat for barn og familie Styringskortet for barnevernet (balansert målstyring) Kommunaldirektørens styringsdialog med etaten. Barnevernlovens kapittel 4 omhandler barnevernets arbeid med meldinger, undersøkelser og tiltak. Barnevernets adgang til å iverksette tiltak ligger i bredt og komplisert spenn mellom frivillige hjelpetiltak og midlertidige eller langvarige plasseringer uten foreldre eller ungdom sitt samtykke. Barnverntjenesten er saksforberedende instans for Fylkesnemnda som fatter vedtak når det vurderes som nødvendig å iverksette tiltak uten samtykke. Tjenesteområdet var i 2015 organisert i ni resultatenheter, herunder åtte barneverntjenester og en døgnåpen barnevernvakt lokalisert ved Bergen politikammer. I tillegg drifter Utekontakten tiltak for barnevernet, herunder drift av bo-oppfølgingstiltaket DUE (Der Ungdom Er). 2.0 AKTIVITET I 2015 En hovedutfordring for barnevernet i Bergen kommune etter flere år med økning i tjenestens omfang er å finne kvalitativt gode og effektive forebyggende virkemidler til barnets beste. Bystyret besluttet i møte 23.9.2015 (sak 195/15) å fremme søknad om deltakelse i forsøk med ny ansvarsfordeling mellom stat og kommune på barnevernområdet under forutsetning av statlig fullfinansiering. I bystyresaken var gapet mellom økte kommunale utgifter og forventet kompensering gjennom inntektssystemet ved deltakelse i forsøket beregnet til rundt 90 mill. Barne- og likestillingsdepartementet bekreftet i et møte med administrativ ledelse i Byrådsavdeling for helse og omsorg 24.9.2015 at midler til forsøkskommunene ville bli fordelt ved bruk av kostnadsnøkkelen for barnevern, og at det ikke ville bli gitt tilleggsfinansiering basert på regionale forskjeller i aktivitet og dermed kostnader. Staten ville altså ikke fullfinansiere kostnader for dagens aktivitetsnivå i Bergen gitt samme omfang og med samme kostnadsnivå som dagens tiltak driftes av Bufetat. På bakgrunn av den økonomiske risikoen deltakelse i forsøket ville medføre ble det besluttet å trekke kommunens søknad, i tråd med bystyrets forutsetning. Imidlertid har departementet varslet strukturreformer i barnevernet som vil kunne innebære at kommunene får overført større ansvar for statlige oppgaver på barnevernfeltet. For å være i stand til å møte fremtidige strukturendringer blir det viktig at aktiviteten og kostnadene er tilpasset inntektssystemets forventninger til kommunens behov for barneverntjenester. I 2015 ble det gjennomført en forvaltningsrevisjon av konsulentfirmaet Deloitte på oppdrag fra Kontrollutvalget i Bergen kommune for barnevernets arbeid med tilsyn, oppfølging og kontroll av fosterhjem. Byrådet tar på alvor at rapporten peker på at mangel på felles rutiner innebærer ulik praksis som kan medføre at barneverntjenestene ikke tilbyr et likeverdig tilbud i samsvar med regelverket. Alle innbyggere i Bergen skal sikres likeverdige tjenester uavhengig av lokal tilhørighet. Det er i 2015 jobbet 3
med å iverksette tiltak for å forbedre de områdene revisjonen påpekte. Byråd for helse og omsorg har gitt tilbakemelding via kontrollutvalget på de utbedringer som er gjennomført og pågående arbeid. Byrådens brev er vedlagt saken. Bergen deltok i 2015 i storbyforskningsprosjektet Terskler i barnevernet sammen med Oslo, Trondheim, Stavanger og Kristiansand. Med prosjektet ønsket man å få belyst om det er ulike terskler i barnevernet, både før barnevernet blir involvert og underveis i arbeidet barnevernet utfører. Hvis det kunne påvises ulike terskler var det et ønske å få belyst hvorfor det er slik, og hvilke økonomiske konsekvenser dette fikk for kommunene. Prosjektet var finansiert av Program for storbyrettet forskning og ble gjennomført av Arbeidsforskningsinstituttet ved Høyskolen i Oslo og Akershus. Oslo var prosjektførende kommune. Fra Bergen deltok Årstad og Åsane i barneverntjeneste. Rapporten oppsummerer blant annet: Andelen meldinger til barnevernet har sammenheng med levekår og demografi i bydelene, saksmengden øker i takt med økende innvandrerandel, enslige forsørgere og forekomst av kommunale boliger, men at sammenhengen på ingen måte er entydig. Et godt samarbeid med andre tjenester, instanser og aktører har betydning for andelen meldinger til barnevernet. Det åpnes i all hovedsak undersøkelser i meldinger som omhandler, rus, vold og psykisk helse hos foreldre. Henleggelse av meldinger handler også om kontorkulturer. Kristiansand har hatt en lav andel meldinger som har gått til undersøkelse og en forholdsvis høy andel undersøkelser som har endt med tiltak. Motsatt har Årstad en høy andel meldinger som har gått til undersøkelse men en høy andel undersøkelser som avsluttes uten tiltak. Ingen av casene har lav andel henleggelser på begge terskler, herunder etter meldingsgjennomgang og konklusjon av undersøkelse. Bergen har en generelt høyere rate for omsorgstiltak enn Oslo. Se vedlagte link for sammendrag og prosjektrapport i sin helhet. http://www.hioa.no/om-hioa/senterfor-velferds-og-arbeidslivsforskning/afi/publikasjoner-afi/terskler-i-barnevernet Barnevernet samarbeider med andrelinjetjenestene, særlig med BUFETAT, men også med spesialisthelsetjenestene. I 2015 ble det etablert en understruktur for samhandling initiert av Bergen kommune. Det etablerte Samarbeidsutvalget, ledet av Bergen kommune, vedtok opprettelse av flere driftsnære underutvalg, der to av disse er omhandler barn og unge-samarbeidet, herunder underutvalg for barn og unges psykiske helse, og underutvalg for svangerskap, fødsel og barsel. Byrådsavdelingens treårige moderniseringsprogram Smart omsorg var i sin planleggingsfase høsten 2015. Delprogrammet Riktig innsats til riktig tid gir kapasitet til utviklingsarbeidet i etaten, også for barnevernet. Programmet gir lederstøtte innen blant annet tjenesteinnovasjon, økt brukerfokus, digitalisering, og programmet vil underbygge en dreining mot mer forebygging. Byrådet vil legge frem tre planer i løpet av høsten 2016 som samlet skal gi føringer for videre utvikling av tjenester og tiltak for barn og ungdom knyttet til Byrådsavdeling for helse og omsorg sitt ansvarsområde, herunder: Plan for helsestasjon og skolehelsetjenesten Plan for psykisk helsearbeid for barn og unge Plan for barnevernet Strukturer og tiltak som skal bidra til å vri innsatsen mot mer forebygging til fordel for omfattende og kostnadskrevende barneverntiltak vil bli foreslått. 4
2.1 Bergen sammenlignet med andre storbyer Følgende presenteres status og sentrale utviklingstrekk for barnevernet. For å beskrive status og utviklingen brukes tall fra KOSTRA 1 (SSB) og tall fra barnevernets halvårsrapportering til Fylkesmannen. Det presiseres at KOSTRA tallene for 2015 er foreløpige. De endelige tallene publiseres medio juni 2015. Storbynettverket ASSS 2 er et nettverk for barnevernet i de ti største kommunene. I nettverket sammenlignes og drøftes resultatene for kommunene i tillegg til at indikatorer for nettverkets tjenesteprofil videreutvikles. Under presenteres utvalgte KOSTRA tall og indikatorer fra ASSSnettverkets tjenesteprofil. Prioritet Under presenteres KOSTRA tall som belyser kommunenes prioritering av barnevern. KOSTRA definerer netto driftsutgifter som uttrykk for kommunens prioritering. Figur 1: Netto driftsutgifter barnevern per innbygger 0-17. Enhet: Kroner. Kilde: KOSTRA. Netto driftsutgifter til barnevern per innbygger 0-17 år har økt mest i Bergen. Hvis Bergen kommune sine utgifter til barnevern i 2015 hadde lagt på nivå med Kristiansand ville utgiftsnivået samlet vært redusert med rundt 130 millioner. Forskjellene i netto driftsutgifter mellom storbyene kan ha sammenheng med forskjeller i kostnader per tiltak eller at barn blir værende lenger i tiltakene. Bergen kommune har ingen entydig forklaring på disse forskjellene per i dag. ASSS-nettverket har påpekt at kommunenes netto driftsutgifter av barnevern ikke kan ses isolert, men må ses i sammenheng med prioritering og netto driftsutgifter av andre tjenester innenfor oppvekstfeltet. ASSS-nettverket har derfor fremmet ønske om et tettere samarbeid mellom nettverkene for helse, barnehage/skole og NAV kommune for å utforske disse forskjellen. 1 Kommune-Stat-Rapportering 2 Aggregerte Styringsdata for Samarbeidende Storkommuner 5
Figur 2: Netto driftsutgifter til barnevern i Bergen 2011-2015 fordelt på funksjonsområder. Enhet: millioner kroner (avrundet). Kilde: KOSTRA. I løpet av de siste 5 år ser man at Bergen har hatt en kraftig vekst i netto driftsutgifter til tiltak utenfor familien på 42 %. Utgiftene økte mest fra 2013 til 2014 som en antar er en følge av økte kommunale egenandeler for kjøp av plass i statlige barneverninstitusjoner. I tabellen under ser vi at også de andre storbyene har hatt utgiftsvekst innenfor samme område, men ikke like kraftig som i Bergen og Stavanger. Tabell 1: Endring i netto driftsutgifter til tiltak utenfor hjemmet 2011-2015. Kilde: KOSTRA. Bergen Oslo Trondheim Stavanger Kristiansand 42 % 25 % 29 % 46 % 32 % Andelen av barnevernets budsjett til tiltak utenfor familien tilsvarte i 2015 58 %. Utgiftsveksten til tiltak utenfor familien legger press på barnevernets mulighet til å prioritere arbeid med utvikling av hjelpetiltak i familien. Dette er en liten ønsket utvikling. Omfang I KOSTRA brukes begrepet dekningsgrad som uttrykk for barnevernets omfang. Under presenteres dekningsgrader for å sammenligne storbyenes omfang tiltak fra barnevernet. Figur 3: Andel barn (av alle barn 0-17 år) med barneverntiltak i løpet av året i Bergen sammenlignet med de andre storbyene. Enhet: %. Kilde: KOSTRA. Figur 3 viser at Bergen ikke skiller seg vesentlig fra de andre byene for dekningsgradene som her er vist. Mest interessant er forskjellen i dekningsgrad for barn med barneverntiltak mellom Trondheim og de 6
andre byene. Forskjellen gir grunn til å stille spørsmål om Trondheim har andre prioriteringer eller måter å organisere tjenestene som påvirker dekningsgraden. I rapporten fra terskelprosjektet vises det at Bergen kommune har en høyere rate for omsorgstiltak enn Oslo. Foreløpige KOSTRA-tall for 2015 bekrefter denne forskjellen (figur 4). Figur 4: Barn med tiltak som er plassert i tiltak utenfor familien(funksjon 252) i løpet av året ift. antall innbyggere 0-17 år. Enhet: %. Kilde: KOSTRA. 3.0 STATUS 2015 FOR BARNEVERNET I BERGEN I dette kapittelet presenteres statistikk for omfang av meldinger, undersøkelser og tiltak for barnevernet i Bergen. Innenfor disse områdene presenteres også saksomfanget i den enkelte barneverntjeneste. For meldinger og undersøkelser vil det også bli presentert statistikk for å belyse hvem som melder bekymring til barnevernet, hvilke type bekymringer som blir meldt og i hvilken grad barnverntjenestene vurderer om henvendelsene faller innenfor kriteriene for undersøkelse eller tiltak. Meldinger og undersøkelser Barneverntjenesten i Bergen behandlet totalt 2216 meldinger i løpet av 2015 som er 10 % færre enn i 2014. Det ble avsluttet 8 % færre undersøkelser og 9 % færre undersøkelser konkluderte med tiltak sammenlignet med 2014. Figur 5: Meldinger fordelt på bydel. Enhet: Meldinger. Kilde: Fylkesmannen. Et flertall av barneverntjenestene hadde en nedgang i antall meldinger fra 2014 til 2015. I Åsane var ser vi en liten økning mens i Ytrebygda er antallet stabilt. Størst er nedgangen i Fyllingsdalen og Årstad. 7
Figur 6: Andel henlagte meldinger fordelt på bydel. Rød linje viser snitt for Bergen siste 3 år=12. Enhet: %. Kilde: Fylkesmannen. Figur 7: Andel henlagte undersøkelser fordelt på bydel. Rød linje viser snitt for Bergen siste 3 år=58. Enhet: %. Kilde: Fylkesmannen. Arna og Åsane utmerker seg begge i 2015 med både en høyere andel henlagte meldinger og undersøkelser enn snittet for Bergen. Mens Laksevåg utmerker seg med den laveste andelen henlagte meldinger men den høyeste andelen henlagte undersøkelser. Det er i forbindelse med denne statusmeldingen ikke innhentet nærmer kommentarer fra barneverntjenestene om hva som kan være årsakene til de lokale forskjellene i vurdering av meldinger og undersøkelser. Terskelprosjekter peker i sin analyse på at variasjoner mellom bydeler og kommuner kan skyldes ulike kontorkulturer 3. Dette underbygger behovet for å arbeide med felles rutiner og kulturer på tvers av barneverntjenestene. 3 Rapporten bruker begreper kontorkulturer. 8
Figur 8: Konklusjoner i undersøkelsessaker gjennomført i 2015. Kilde: Familia. I de fleste sakene har barneverntjenestene selv konkludert med at barnet og familien ikke har behov for tiltak (850 undersøkelser i 2015). Dette resultatet er ikke nødvendigvis et uttrykk for at undersøkelsene ble iverksatt på grunnlag av et for lavt bekymringsnivå. For mange vil samarbeidet med barnevernet i en undersøkelse gi innsikt og forståelse for hvilke endringer som må til i familien. Selve undersøkelsesprosessen kan derfor være tilstrekkelig for å redusere bekymringen som gav grunnlag for at undersøkelsen ble opprettet. Hvis imidlertid henleggelsesprosentene er et uttrykk for at barnevernet mottar mange meldinger som verken faller innenfor lovens kriterier for en nærmere undersøkelse, eller et vedtak, bør det være i både barn, foreldres, meldingsinstanser og barnevernets interesse å samarbeide slik at bekymringer blir møtt og ivaretatt på lavest effektive innsatsnivå. Det er mer bekymringsfullt når undersøkelser henlegges i familier når barnevernet mener det er behov for tiltak (268 undersøkelser i 2015). Dette kan være uttrykk for at familier og barnevernet ikke blir enige om barnets behov for tiltak. Det kan stilles spørsmål til om resultatet kan tolkes dithen at foreldre ikke har tilstrekkelig tillit til å ville samtykke til et frivillig samarbeid med barnevernet. Tabell 3 viser at Bergen i liten grad skiller seg fra de andre storbyene på dette området. Tabell 3: Undersøkelser henlagt i 2015 etter partens ønske i saker der barnevernet anbefalte tiltak, av alle henlagte undersøkelser. Enhet: %. Kilde: KOSTRA. Bergen Oslo Trondheim Stavanger Kristiansand 24,3 24,1 17,1 27,3 24,3 Meldingsinstanser Barnevernet er avhengig av familie, nærmiljø og offentlige og private instanser for å kunne ivareta de oppgavene som følger av barnevernloven. Dette gjelder særlig for andre instansers kompetanse til a oppdage, forsta og avklare bekymring og hjelpebehov. I barnevernets fagsystem Familia er det tilgjengelig 23 kategorier for registering av melder/ meldingsinstans. Under presenteres antall meldinger fordelt på de ulike kategoriene. Under kategorien andre har ¾ av meldingene kommet fra personer som ønsket å være anonyme. 9
Figur 9: Antall meldinger i løpet av 2015 fordelt på meldingsinstans. Enhet: Melding. Kilde: Familia. Fra år til år er det relativ liten forandring i andel meldinger som mottas fra de ulike meldingsinstanser. Helsestasjon/skolehelsetjeneste, barnehage, skole og PPT er barnevernets nærmeste samarbeidsinstanser på oppvekstområdet. Av meldingene som ble mottatt i 2015 ble 23 % sendt fra disse tre instansene. Størrelsen på andel meldinger fra barnevernet forklares med at meldinger på et barn i familien kan medføre at det også registreres meldinger på øvrige søsken. I tillegg har departementet anbefalt at barnevernet iverksetter en ny undersøkelse innen 6 måneder hvis forrige undersøkelse ble henlagt med bekymring fordi foreldre takket nei til anbefalt tiltak. Slike gjenopptakelser starter også som en ny melding. Barnevernvakten tar i mot et stort antall av henvendelser og meldinger som kommer etter barneverntjenestenes kontortid. Noen av disse omhandler også barn og unge i krise og/eller akutte situasjoner. Barnevernvakten har et tett samarbeid med politiet som medfører tilgang på informasjonen som blir behandlet som meldinger. Meldingsinnhold På samme måte som for meldingsinstanser registreres meldingenes innhold i forhold til gitte kategorier i barnevernets fagsystem. I Familia er det til sammen slike 19 kategorier. En melding kan omhandle bekymring innenfor flere av kategoriene. For eksempel høyt konfliktnivå i hjemmet kombinert med rus hos foreldre og barnets adferdsvansker. I figur 11 og 12 beskrives innhold i meldingene som ble mottatt i 2015 sortert i fem hovedgrupper. I tillegg vises meldingsfordelingen i forhold til aldersgruppene; småbarn og barn i henholdsvis barneskole, ungdomsskole og videregående. 10
Figur 10: Meldinger i løpet av 2015 fordelt på meldingsinnhold. Enhet: %. Kilde: Familia. Alle kategoriene som illustreres i figur 10 faller klart innenfor barnevernets ansvarsområde. En vil imidlertid oppleve stor variasjon i alvorlighetsgrad innenfor hver av disse kategoriene. Figur 11: Alder på barn omfattet av melding til barneverntjenestene i 2015. Enhet: %. Kilde: Familia. I et forebyggende perspektiv er det viktig at barn og familiers vansker oppdages og meldes tidlig slik at nødvendig hjelp settes inn tidlig i et utviklingsforløp. Figur 11 viser at 2/3 av barn som omhandles i en melding til barnevernet er under 12 år. Dette resultatet svarer til målet om tidlig innsats. Tidsbruk undersøkelser Barneverntjenesten har frist på 3 måneder til å gjennomføre en undersøkelse. Fristen kan unntaksvis utvides til 6 måneder hvis undersøkelsen er særlig omfattende og tidkrevende. Barneverntjenesten skal treffe en formell beslutning når fristen utvides fra 3 til 6 måneder. Fylkesmannen fører tilsyn med barnevernets tidsbruk og praksis for å treffe beslutning når fristen utvides. Barneverntjenestene rapporterer status til Fylkesmannen hvert halvår. I 2015 hadde kommunen som mål at 85 % av undesøkelsene skulle være gjennomført innen 3 måneder. Resultat ble 82 % som er en forbedring fra 2014 da 74 % av undersøkelsene ble gjennomført innen 3 måneder. Til sammen brukte barneverntjenestene i snitt 86 dager på undersøkelsene i 2015. Sammenlignet med 2014 gikk gjennomsnittlig tidsbruk ned med 7 dager. 11
Tabell 4: Gjennomsnittlig tidsbruk (2015) ift. konklusjon. Kilde: Familia. Snitt Undersøkelser konkludert med tiltak fra barnevernet 93 dager Undersøkelser konkludert med sak for Fylkesnemnda 89 dager Undersøkelser henlagt av barnevernet, ikke behov for tiltak 78 dager Undersøkelse henlagt av partene, barnevernet mente behov for tiltak 95 dager Undersøkelser henlagt fordi familien flyttet fra kommunen 52 dager Tabell 4 viser at barnevernet brukte gjennomsnittlig lengst tid på undersøkelsene som konkluderte med henleggelse fordi partene (foreldre og/eller ungdom) ikke ønsket tiltak som barnevernet anbefalt. Årsaken til tidsbruken i disse undersøkelsene er sannsynligvis at familiesituasjonen har vært sammensatt og at barnevernet derfor har måtte arbeide mer langsiktig for å skape enighet om hvilken hjelp som er til barnets beste. Barnevernets tiltak Barnevernlovens utgangspunkt er at barn skal vokse opp hos sine biologiske foreldre, og at hjelp etter loven primært skal gis i hjemmet. Tiltakene som iverksettes skal være så lite inngripende som mulig (mildeste inngreps prinsipp), men tilstrekkelig til at målet med tiltaket blir nådd. Kommunal barneverntjeneste tar initiativ til plassering av barn utenfor hjemmet enten med administrativt vedtak der foreldre samtykker, eller ved å forberede sak til behandling i Fylkesnemnda. Barnevernet har en plikt til å yte nødvendig bistand til barn i akutte- og krisesituasjoner. Figur 12: Totalt antall barn og unge med vedtak om tiltak fra barnevernet pr. 31.12. Enhet: Personer. Kilde: Fylkesmannen. Av figur 12 fremgår det at antallet barn og ungdom med tiltak er redusert i alle bydeler unntatt i Fyllingsdalen og Åsane. Tabell 4 viser at for Bergen samlet er antallet barn og ungdom med tiltak per 31.12 redusert med 18 % mens det ikke er samme reduksjon i antall barn og ungdom som har fått tiltak fra barnevernet i løpet av året. Forskjellene i antall bar med tiltak målt per dato og i løpet av året viser gjennomstrømmingen i barnevernets tiltak. I 2015 hadde kommunen mål om gjennomsnitts tiltakslengde i familieveiledningssentrene på 7,5 måned. Resultat ble 7,6 i tredje tertial. 12
Tabell 4: Barn og ungdom 0-23 år med tiltak i Bergen pr. 31.12.2015 sammenlignet med antall i løpet av året. Enhet: Personer. 2013 2014 2015 Endring 2013-2015 Antall med tiltak pr. 31.12. Kilde: Fylkesmannen 2112 1830 1741-18 % Antall med tiltak i løpet av året. Kilde: KOSTRA 2699 2744 2629-3 % Figur 13 viser hvilke antall av ulike tiltak i Bergen i 2014 og 2015 viser en liten nedgang i bruk av tiltak i familien. Av tiltak utenfor familien er fordeling stabil. Figur 13: Tiltak pr. 31.12 fordelt på type tiltak/hvem tiltakene retter seg mot. Enhet: Barn. Kilde: Fylkesmannen. Barnevernets fire familieveiledningssentre tilbyr frivillige endringsfokuserte tiltak til barn og foreldre. Tiltakene har som mål å skape positiv endring i familiers relasjoner, samspill og fungering. I 2015 hadde kommunen som mål at familieveiledningssentrene skulle dekke 45 % av barnevernets totale behov for hjelpetiltak i familien og resultatet ble på 43 %. Over 90 % av barn som er under omsorg av Bergen kommune bor i fosterhjem. Fra forskning vet vi at det går noe bedre med barn som vokser opp i slektsfosterhjem sammenlignet med fosterhjem rekruttert utenfor barn slekt og nettverk. I 2015 flyttet 62 barn til et fosterhjem i regi av barnevernet i Bergen. Av disse fikk 46 barn flytte til et fosterhjem rekruttert fra barnets egen familie eller nettverk. Det vil si at tre av fire barn fikk flytte til fosterhjem med kjente personer i 2015. Dette er et svært godt resultat. Barnevernloven gir adgang til a opprettholde tiltak, eller erstatte disse med andre tiltak, inntil fylte 23 a r. Mange ungdommer under barnevernets omsorg er særlig sårbare og har ofte et lite familienettverk sammenlignet med ungdommer flest. Forma let med tiltak etter fylte 18 a r er a bidra til at ungdom opplever overgangen til en selvstendig voksentilværelse som trygg og forutsigbar. 45 ungdommer under omsorg ble myndige i 2015. Av disse ønsket 40 å videreføre barnevernets tiltak. Dette indikerer at majoriteten av ungdom under barnevernets omsorg opplever at tiltak iverksatt før fylte 18 år fortsetter å ivareta den enkeltes behov. 13
Enslig mindreårige flyktninger Etat for barn og familie bosatte 2015 26 enslige mindreårige 4. Per 31.12.2015 fikk 103 enslig mindreårige flyktninger tiltak fra barnevernet. Av disse var 55 mellom 18-23 år. De fleste hadde tiltak i fosterhjem eller institusjon (rundt 60 %) eller hybel med oppfølging (rundt 30 %). For å håndtere økningen i antall enslige mindreårige flyktninger, som det er vedtatt at kommunen skal bosette i 2016 og 2017 (bystyrevedtak i sak 7-16), har Byrådsavdelingen for helse og omsorg etablert et 3-årig prosjekt. Prosjektet skal utvikle og implementere et individuelt tilrettelagt, men programbasert tiltak for å ivareta ungdomsgruppen mellom 16-18 år. 3.1 Medarbeidere Barnevernets rolle som både hjelper og kontrollør er kompleks. Ansatte i barnevernet må ivareta både juridiske og faglige prinsipper i arbeidet samt balanserer mellom utredningsplikt og varsomhetsplikt. En må anta at det er vanskelig for mange brukere av barnevernets tjenester og samarbeidsaktører å forholde seg til, og forstå denne dobbeltrollen. Ansatte i barnevernet har en viktig oppgave med å skape den tillit og trygghet som er nødvendig for å være en troverdig hjelper for barn og familier og for samarbeidsaktører. Bergen kommune følger med på kapasitet og saksmengde i barneverntjenestene. Tabellen under viser utviklingen i saksmengde i Bergen sammenlignet med de andre storbyene. Vi ser at mengden er relativt stabil, men med en liten reduksjon i saksmengde per årsverk i Bergen 5. Tabell 5: Saksmengde per årsverk til saksbehandling (244) og per alle årsverk knyttet til barnevern (244, 251 og 252). Enhet: Årsverk. Kilde: KOSTRA. Undersøkelser eller tiltak pr. årsverk (244) Undersøkelser eller tiltak pr. årsverk (alle) 2014 2015 2014 2015 Bergen 17,8 16,9 15,0 14,2 Oslo 17,3 18,0 14,7 15,5 Trondheim 13,7 13,3 10,7 7,7 Stavanger 17,5 20,1 14,7 16,8 Kristiansand 19,9 21,9 13,8 14.7 I 2015 var det en positiv utvikling i andelen fagstillinger med relevant videreutdanning, hele 74 % av alle fagstillinger hadde relevant videreutdanning. Det har også vært en nedgang antall personer i faste stillinger som sluttet i løpet av året, og tallet er redusert fra 10 % til 8 %. Økt stabilitet i stillingene kan også ses i sammenheng med medarbeidertilfredshet. Samlet score for ansattes helhetsvurdering av trivsel i 2015 kom på 4,7 (kommunens medarbeiderundersøkelse ble besvart av 84,6 % av ansatte i barnevernet). 4.0 OPPSUMMERING En hovedutfordring for barnevernet etter flere år med økning i tjenestens omfang er å finne kvalitativt gode og effektive forebyggende virkemidler til barnets beste. Vi ser i 2015 fortsatt vekst i utgiftene til barnevernet uten at dette kan forklares med at flere barn får tiltak. Statusmeldingen viser at det er en stabil og litt redusert både saksmengde, antall meldinger, undersøkelser og tiltak. Det er en positiv utvikling i behandlingstid av undersøkelser siste året. 4 Tall til og med oktober 2015. 5 Det er ikke utarbeidet en nasjonal veiledende bemanningsnorm for saksbehandlere i den kommunale barneverntjenesten. Fellesorganisasjonen (FO) og Fagforbundet og LO har anbefalt at det innføres en veiledende bemanningsnorm på 9 15 barn pr saksbehandler. 14
Over 90 % av barn som er under omsorg av Bergen kommune bor i fosterhjem. Fra forskning vet vi at det går noe bedre med barn som vokser opp i slektsfosterhjem sammenlignet med fosterhjem rekruttert utenfor barn slekt og nettverk. I 2015 flyttet 62 barn til et fosterhjem i regi av barnevernet i Bergen. Av disse fikk 46 barn flytte til et fosterhjem rekruttert fra barnets egen familie eller nettverk. Det vil si at tre av fire barn fikk flytte til fosterhjem med kjente personer i 2015. Dette er et svært godt resultat. I 2015 gav forvaltningsrevisjonen utført av konsulentfirmaet Deloitte på oppdrag fra Kontrollutvalget i Bergen kommune viktig styringsinformasjon. Alle innbyggere i Bergen skal sikres likeverdige tjenester uavhengig av lokal tilhørighet. Det er i 2015 jobbet med å iverksette tiltak for å forbedre de områdene revisjonen påpekte. Byrådet skal fortsatt jobbe målrettet for at alle barn som trenger det får god hjelp til riktig tid. Målet er å skape gode oppvekstvilkår for alle barn i Bergen. For å nå kommunens mål må det arbeides målrettet, helhetlig, systematisk og langsiktig på mange områder og nivå. 15