Bioingeniørkongressen 3. juni 2016 «Preanalytisk usikkerhet ulike aspekt» Marit Sverresdotter Sylte, Overbioingeniør/PhD



Like dokumenter
ESTIMATION OF PREANALYTICAL UNCERTAINTY IN CLINICAL CHEMISTRY

Akseptgrenser. De grenser et EKV-resultat bør ligge innenfor for at resultatet skal vurderes som akseptabelt. Akseptgrenser i EKV

«FORSKNING PÅ EGET FAG»

Krav til analysekvalitet sett i sammenheng med Ekstern Kvalitetsvurdering (EKV)

Krav til analysekvalitet Forslag til fremgangsmåte

Bruk av pasientprøver til kvalitetsovervåking Percentiler programmet

Analytisk ved Biologisk Total RCV Klinisk Kjemi Variasjon Konsentrasjon Variasjon Variasjon p<0,05 intraindividuell [%] [%] [%] [%]

NS-EN ISO 15189:2007

HbA1c Kvalitetskrav. Diabetesforum 2015 Oslo, den 22. april 2015

CLSI Verification of Comparability of Patient Results Within One Health Care System; Approved Guideline Appendix B. NKK workshop 2013 Pål Rustad

Godkjent av: Godkjent fra: Gerd Torvund. Gerd Torvund

Hvordan forbedre EKV-program som har metodespesifikk fasit?

Analytisk ved Biologisk Total RCV Klinisk Kjemi Variasjon Konsentrasjon Variasjon Variasjon p<0,05 intraindividuell [%] [%] [%] [%]

Klinikk for diagnostikk Avdeling for medisinsk biokjemi Seksjon Molde

Svar på Till NORIP:s projektledningsgrupp. Att: Pål Rustad av Oslo, , Pål Rustad

Kan laboratoriene stole på sine kontrollmaterialer?

HbA1c som diagnostiseringsverktøy Fordeler og begrensninger Hvordan tolker vi det? Kritiske søkelys

Analytisk ved Biologisk Total RCV Klinisk Kjemi Variasjon Konsentrasjon Variasjon Variasjon p<0,05 intraindividuell [%] [%] [%] [%]

BLODPRØVETAKING OG PREANALYSE PROSEDYRER OG PRAKSIS

Samkjøring av instrumenter

ER EDTA-PLASMA ALLTID EGNET TIL ANALYSE AV HOMOCYSTEIN?

Analytisk ved Biologisk Total Klinisk Kjemi Variasjon Konsentrasjon Variasjon Variasjon intraindividuell [%] [%] [%]

Analysekvalitet på urinalbuminanalysen

HbA1c Kvalitetskrav og enheter - hva skjer?

Klinikk for diagnostikk Avdeling for medisinsk biokjemi Seksjon Molde

Percentiler / Flagger

Analytisk ved Biologisk Total RCV Klinisk Kjemi Akkreditert Variasjon Konsentrasjon Variasjon Variasjon p<0,05 intraindividuell [%] [%] [%] [%]

Mellominstrumentell. Eksempler fra medisinsk biokjemi. Utarbeidet av overlege Sverre Marstein og bioingeniør Torill Odden Sentrallaboratoriet

Måleusikkerhet ved prøvetaking eksempel på en praktisk tilnærming

Klassisk ANOVA/ lineær modell

NKK-Workshop. Sveinung Rørstad, Fürst Medisinsk Laboratorium

Oppfølgning av PTHspesialutsendelse

Test av riktighet med NFKK Reference Serum X utført i danske, islandske og norske laboratorier

Anvendt medisinsk statistikk, vår Repeterte målinger, del II

Percentiler-programmet - en liten smakebit. Solstrand mars 2018

Vurdering av analyseresultatet

IQC/metodevalidering: Kartlegging av impresisjon og middelverdi (target).

HISTORIKK UTVIKLINGEN AV FAGET

Pasientnære analyser i sykehjem hva, hvorfor, hvordan?

Nasjonale kvalitetsindikatorer

Preanalytisk verifisering

Preanalytiske forhold ved analyse av glukose

PREANALYTISKE FAKTORER. Kortversjon til allmennleger X-allmennlege, nå LiS Medisinsk biokjemi Vestre Viken Birgitte Seierstad

Medisinsk biokjemi, 2 nivå Utsendelse

NOKLUS Norsk kvalitetsforbedring av laboratorievirksomhet utenfor sykehus

Nasjonalt prosjekt for standardisering. av holdbarhetsforsøk

Vurdering av analyseresultatet

Flytskjema. - for behandling av avvikende EKV-resultat. Gunn B B Kristensen, NKK møte Hva skal jeg snakke om?

SKUP. Kvalitetskrav til pasientnære analyser SKUPs rolle i fremtiden. Anne Christin Breivik SKUP i Norge Noklus. SKUP RUPPAS BFI Tromsø

Gruppearbeid Når bør referanseområde endres og når faktorisere resultatene? Pål Rustad NKK-møtet 2013

Tolkning av TnT resultat - analytiske kvalitetskrav til troponin analyser

VERIFISERING AV STORE ANALYSESYSTEMER

Kunsten å velge riktig laboratorieutstyr

Diagnostikk av diabetes. HbA1c, hvordan skal vi bruke den i hverdagen? Feilkilder og kritisk differanse

Nasjonal holdbarhetsdatabase

Validering av analysekvalitet, Del 1. Tester og riktighet

Forskning på eget fag

Nasjonal protokoll for holdbarhetsforsøk

Noklus i 24 år. Hva har vi oppnådd og hva gjør vi nå? Antall ansatte: ca Antall kontrollutsendelser: Antall deltakere:

Databehandlingen for de ovennevnte EKV programmene blir utført på samme dataprogram, og utseendet av rapportene blir derfor tilnærmet likt.

Måleusikkerhet ved prøvetaking eksempel på en praktisk tilnærming

ABX Pentra Creatinine 120 CP

om en nasjonal dugnad for å registrere

Analysekvaliteten på U-AKR og S-kreatinin (egfr)

Fagbioingeniør Kirsti Holden

EQA-program for Nasjonale. kvalitetsindikatorer. Fagmøte Solstrand Gunn B B Kristensen

Måleusikkerhet, bruk av kontrollkort og deltakelse i sammenliknende laboratorieprøvinger innen kjemisk prøving

EN SAMMENSTILLING AV SVARENE FRA SPØRREUNDERSØKELSEN OM NORIP I JANUAR 2005

Egenskap. for enkeltmåling. Test performance. max. kompensert. respiratorisk. acidose. ukompensert. respiratorisk. acidose

Feilsøking innen EKV. FLYTSKJEMA en strukturert tilnærming for å finne årsak til EKVavvik HVORFOR?

om en nasjonal dugnad for å registrere

Lot-lot variasjon -bakgrunn og forslag til utførelse

HØGSKOLEN I SØR-TRØNDELAG

Kva var gjort på forhånd?

Analysekvalitet HbA1c.

PRAKTISKE ERFARINGER MED Å UTARBEIDE KUNNSKAPSBASERTE FAGPROSEDYRER

EQAnord Hemolyseprosjekt

Preanalytisk EKV-program resultater

Preanalytisk EKV-program resultater

0,05-10 % av alle laboratorieprøver er beheftet med feil

Løsningsforslag Til Statlab 5

HbA1c. Resultater fra ekstern kvalitetskontroll/noklus. Diabetesforum Oslo,

Lot-til-lot variasjon. Invitasjon til et nasjonalt prosjekt. Fagmøte 2019

HbA1c - overgang til mmol/mol

Ringegrenser stadig behov for konsensus

Kvalitetskontroller fra Radiometer

Preanalyse oppbevaring og holdbarhet

Blodsukkermåling HbA1c Oral glukosetoleransetest (OGTT) Kvalitetssikring på laboratoriet

- A KU T T H J E R T E I N FA R K T S O M E K S E M P E L. Kristin M Aakre Overlege, Hormonlaboratoriet Førsteamanuensis, Universitetet i Bergen

VALIDERING / VERIFISERING AV KLINISK KJEMISKE ANALYSER. Klinisk nytte praktisk egnethet analytisk kvalitet

Prosjekt native sera II

A. Ikke fastende glukosemålinger

Statistisk behandling av kalibreringsresultatene Del 1. v/ Rune Øverland, Trainor Elsikkerhet AS

Kvalitetsindikatorer i preanalyse

ABX Pentra Cholesterol CP

NKKS RAPPORTVEILEDER GENERELL DEL

Effekt av tidlig beiteslipp på tilvekst og forekomst av sjodogg hos lam på beite med flått

Kravspesifikasjon kontroller til klinisk kjemi

Sammenlikninger av gjennomsnitt. SOS1120 Kvantitativ metode. Kan besvare to spørsmål: Sammenlikning av to gjennomsnitt

Hvordan skal vi sikre god diabetesdiagnostikk ved hjelp av HbA1c?

Transkript:

Bioingeniørkongressen 3. juni 2016 «Preanalytisk usikkerhet ulike aspekt» Marit Sverresdotter Sylte, Overbioingeniør/PhD Laboratorium for klinisk biokjemi, Haukeland Universitetssykehus INNHOLD Preanalytisk usikkerhet doktorgradsprosjekt Bias og systematiske effekter Korreksjon eller ikke Total analytisk feil vs total usikkerhet Kvalitetsspesifikasjoner Preanalytisk fagsenter 1

Laboratoriebygget ved Haukeland Universitetssykehus «For å sikre god analysekvalitet og kunne bedømme prøveresultatets gyldighet, er det viktig å kunne identifisere usikkerhetskildene og estimere usikkerheten». 3 2

Helautomatiserte analyseinstrumenter Identifikasjon Merking 3

Alle blodprøveresultater er beheftet med usikkerhet, som består av tilfeldig variasjon og bias/systematiske avvik. Innen person biologisk variasjon Preanalytisk variasjon Analytisk variasjon Fig. Eksempel på analytisk variasjon VARIASJON OG BIAS 4

Viktig med stabil riktighet Den klinisk avgjørelsen om et blodprøveresultat tilhører den friske populasjonen (A) eller den syke populasjonen (B) påvirkes av måleresultatets usikkerhet. ULIKE PREANALYTISKE VARIABLER I DOKTORGRADSARBEIDET Blodprøvetaking (stikk i begge armer) Ulike typer nåler (butterfly vs grønn nål) Ulike typer blodprøverør (RST vs SST) Blandemåte (1 gang vs 5 ganger) Transport av prøve til laboratorium (rørpost vs manuell levering) Koaguleringstid (2 timer vs 45 min) Sentrifugeringshastighet (2350g vs1300g) Lagringstid/holdbarhet (48 timer vs 4 timer) 5

STATISTISKE MODELLER FOR BESTEMMELSE AV PREANALYTISK USIKKERHET USIKKERHETS BUDSJETT «BOTTOM UP» Usikkerhetskilde Standard metode Alternativ(e) metode(r) Parvise observasjoner Diskret fordeling Kontinuerlig fordeling Usikkerhetsbudsjett for gjeldende praksis 6

MATERIALE OG METODE USIKKERHETSBUDSJETT Usikkerhetsbudsjett for Glukose, Ca, Mg, Kreatinin Bias a (Variance b ) U ncertainty source G lucose C alcium M agnesium C reatinine Different blood tubes 0.003 (0.001) 0.001 (<0.00001) 0.001 (0.00022) 0.1 (0.85) Clotting time 0.091 c (0.005) 0.010 c (0.00007) 0.001 c (<0.00001) 0.02 d (<0.01) Centrifugal force 0.008 (0.001) 0.002 (0.00004) 0.001 (0.00003) 0.2 (0.43) Storage time 0.058 (0.006) 0.002 (0.00008) 0.003 (0.00009) 1.1 (1.57) Different instruments 0.009 (0.003) 0.001 (0.00010) 0.001 (0.00019) 0.2 (0.02) Total bias and variance 0.15 (0.015) 0.012 (0.00029) 0.005 (0.00054) 0.5 (2.88) a The expected bias between results from current practice and the standard method. b The expected variance of differences between current practice and the standard method. c mmol/l d µmol/l Rynning M, Wentzel Larsen T, Bolann BJ. A model for an uncertainty budget for preanalytical variables in clinical chemistry analyses. Clin Chem 2007;53:1343 8. 7

OPPSUMMERING USIKKERHETSBUDSJETT «BOTTOM UP» Systematiske avvik estimeres for hver usikkerhetskilde Gir oversikt på hvilken usikkerhetskilde som bidrar mest Formål å redusere usikkerheten for de variablene som bidrar mest Bidraget fra hver usikkerhetskilde kan være liten, men sammen utgjøre mye, og dermed kunne påvirke kliniske beslutninger Biasene kan nøytralisere hverandre Glukose: Forlenget klottetid gir det største bidraget pga. glycolysen Total bias på 0,15 mmol/l faller utenfor kvalitetsspesifikasjoner basert på biologisk variasjon!! LINEAR MIXED EFFECTS MODELS «TOP DOWN» Bruke linear mixed effects models å estimere random and fixed effects ved optimal prøvebehandling. Mellom person variasjon Mellom stikk variasjon (mellom arm variasjon) Preanalytisk variasjon (mellom rør variasjon) Analytisk variasjon (duplikate analyser) 8

Optimal prøvetaking og prøvebehandling Forskjell i preanalytisk variasjon ved bruk av SST vs RST rør? Fixed effects: SST vs RST rør Venstre vs høyre arm RST gelrør (BD Vacutainer) Trombinbasert koagulasjonsaktivator 5 min koagulasjonstid SST II Plus Advance (BD Vacutainer) Silica klotaktivator 30 min koagulasjonstid RESULTATER «TOP DOWN» OPTIMAL BEHANDLING Stolpene består av mellom stikk variansen (lys grå), preanalytisk varians (ekskl. mellom stikk) (mørk grå) og måleusikkerheten (repeterbarheten) (svart). Sylte MS, Wentzel Larsen T, Bolann BJ. Estimation of the minimal preanalytical uncertainty for 15 clinical chemistry serum analytes. Clin Chem 2010; 56:1329 35. 9

ÅRSAKER TIL PREANALYTISK VARIASJON Variasjon i: fylling av rørene blanding av prøvene klottetid (5 min og 30 min) grad av hemolyse (minimal) sentrifugeringshastighet og tid lagringstid før analyse temperatur avpipettering fordampning ÅRSAKER TIL MELLOM STIKK VARIASJONEN Variasjon i: blodgjennomstrømning muskelstyrke blodtrykk posisjoner av arm bøyd arm/strak arm stase venepunksjonen (dybde, snitt, tid etc.) andre biokjemiske eller fysiologiske effekter 10

TOTAL USIKKERHET VED OPTIMAL BEHANDLING Analytt, konsentrasjon Analytisk SD (CV%) Analytisk usikkerhet (± 2SD) *Kombinert SD (CV%) Kombinert usikkerhet (± 2SD) Glukose, 5,2 mmol/l 0,06 (1,1%) 5,1 5,3 mmol/l 0,2 (4,2%) 4,8 5,6 mmol/l Kalium, 4,38 mmol/l 0,03 (0,7%) 4,32 4,44 mmol/l 0,12 (2,8%) 4,14 4,63 mmol/l LDH, 177 U/L 1,9 (1,1%) 175 179 U/L 4,4 (2,5%) 168 186 U/L *Kombinert SD (CV%): Sum av preanalytisk, mellom stikk og analytisk variasjon Sylte MS, Wentzel Larsen T, Bolann BJ. Estimation of the minimal preanalytical uncertainty for 15 clinical chemistry serum analytes. Clin Chem 2010; 56:1329 35. FIXED EFFECTS VED OPTIMAL BEHANDLING Middelverdi av differanser (95% CI), statistisk signifikante forskjeller mellom SST vs RST rør. Analytt Middelverdi (range) Middelverdi av differanser (95% CI) SST RST Albumin, g/l 46,1 (41,6 50,4) 0,16 (0,016 til 0,29) 0,029 Glukose, mmol/l 5,2 (4,04 8,5) 0,16 ( 0,18 til 0,13) < 0,001 Kalium, mmol/l 4,38 (3,75 4,93) 0,039 (0,010 til 0,068) 0,011 Kalsium, mmol/l 2,40 (2,20 2,53) 0,013 (0,0079 til 0,018) < 0,001 Kolesterol, mmol/l 5,23 (3,57 7,65) 0,025 (0,0060 til 0,045) 0,011 LD, U/L 177 (97 223) 1,8 (0,8 til 2,9 U/L) 0,001 Magnesium, mmol/l 0,85 (0,75 0,94) 0,005 (0,003 til 0,008) < 0,001 H indeks 4,4 (0 16) 1,54 (1,02 til 2,05) < 0,001 p 20 11

BIAS ER EN STØRRE UTFORDRING ENN ANALYTISK VARIASJON FOR Å KUNNE REDUSERE USIKKERHETEN Den analytisk variasjonen er under kontroll Systematiske avvik mellom instrumenter og analysemetoder er en utfordring Eliminere klinisk viktige bias Theodorsson E, Magnusson B, Leito I. Bias in clinical chemistry. Bioanalysis (2014) 6(21), 2855 2875 ULIKE SYSTEMATISKE EFFEKTER Preanalytiske systematiske avvik Standardisere blodprøverør, nåler og håndtering av blodprøvene Analytiske systematiske avvik Bias mot referansemetode/sann verdi Mellom moduler internt på laboratoriet Standardisere med samme type instrument, samme metode og lot nr på reagens Samkjøre og korreksjon Mellom instrumenter internt (LKB, Hagevik, KK lab, BKB lab, ONK lab, INT, Hjerteovervåkning, Mottak etc) Samkjøre og korreksjon Mellom laboratorier Ekstern kvalitetskontroll 12

KORREKSJON FOR BIAS ELLER IKKE? Årsak til systematisk avvik må være kjent Medisinsk viktige bias skal elimineres Bias må være pålitelig og veldefinert med smalt konfidensintervall Korreksjon gjøres for å opprettholde et stabilt konsentrasjonsnivå Korreksjon gjøres for å redusere analytisk variasjon Korreksjon introduserer også usikkerhet Småe og ikke klinisk relevante bias bør ikke korrigeres fordi det krever ressurser og det kan øke usikkerheten Korrigere med multiplikativ eller additiv faktor TOTAL ERROR & UNCERTAINTY APPROACH Ulike perspektiv: Total error approach Kombinasjon av tilfeldig og systematisk feil Viktig for laboratoriet å holde bias og variasjon adskilt Uncertainty approach Viktig for brukerne av måleresultatene (trenger ikke skille mellom bias og variasjon) 13

TOTAL ERROR APPROACH Total analytic error (TAE or TE): Random error (RE) som måles i SD (standard deviation) Systematic error (SE) tilsvarende til bias (inaccuracy) Westgard, sept. 2013 https://www.aacc.org/publications/cln/articles/2013/september/total-analytic-error UNCERTAINTY APPROACH Måleusikkerhet omfatter et usikkerhetsintervall for måleresultatene hvor den sanne verdien av den målte kvantiteten befinner seg med en gitt sannsynlighet. Kombinerer varianser. 14

Kvalitetsspesifikasjoner basert på biologisk variasjon Biologisk variasjon Kvalitetsspesifikasjoner basert på biologisk variasjon Intra Inter Krav CV Krav bias Krav total error B HbA1c 1,9 % 5,7 % 0,9 % 1,5 % 3,0 % ALAT 19,4 % 41,6 % 9,7 % 11,48 % 27,48 % BETYDNING AV 2% BIAS FOR HBA1C OG ALAT https://www.westgard.com/biodatabase1.htm KVALITETSSPESIFIKASJONER I LABORATORIEMEDISIN EUROPEAN FEDERATION OF CLINICAL CHEMISTRY AND LABORATORY MEDICINE EFLM 1. Allocation of laboratory tests to different models for performance specifications Chair: Dr. Ferruccio Ceriotti (IT) 2. Performance specifications for EQAS Chair: Graham Jones (AU) 3. Total error Chair: Wytze Oosterhuis (NL) 4. Performance specifications for the extra analytical phases Chair: Mario Plebani (IT) 5. Biological variation database Chair: Sverre Sandberg (NO) 15

PREANALYTISK FAGSENTER Astrid-Mette Astrid Kjetil Lene Hilde Bjørn Marit Guro ORGANISERING AV PREANALYTISK FAGSENTER 16

MÅLSETTING Promotere det preanalytiske fagområdet Samle og synliggjøre kompetanse innenfor fagområdet Øke preanalytisk forskning innenfor alle fagområder i Laboratorieklinikken Tilby veiledning på mastergrad og doktorgradsnivå Rådgivning Biobank Tusen takk for meg! 17