Årets nysgjerrigper 2010 Prosjekttittel: Lærer vi bedre ved å høre på musikk, eller jobber vi bare raskere? Klasse: 6A, Storevarden skole Skole: Storevarden skole (Sola, Rogaland) Antall deltagere (elever): 24 Dato: 30.04.2010 Side 1
Ansvarlig veileder: Dordi Askildsen Deltagere: Paul Benjamin H., Esteban A., Sindre B., Kristine B., Jørgen E., Emmeli E., Christoffer E., André G., Armand G., Hedvig H., Ingvild H., Linn Sofie H., Astrid K., William L., Magnus M., Vibeke N., Elena N., Lone P., Aleksandra S., Andreas S., Eirin T., Amalie V., Maren V., Anthony V. Side 2
Dette lurer jeg på Hva skal vi forske på? Vi fant problemstillingen Hvorfor er det slik Litt mer om hva vi tror og mener... Legg en plan Mye skulle planlegges og diskuteres... Vi velger musikk... Tre typer oppgaver... Spørreundersøkelse... Klassevis undersøkelse... Kims lek... Ut å hente opplysninger Spørreundersøkelsen I klassene... Egen skole, Haga skole og Tananger Ungdomsskole Kims lek Telle opp det vi har forsket... Hva mener musikere og lærere? Dette har jeg funnet ut Resultater av spørreundersøkelsen Diagram av spørreundersøkelsen Musikkbruk alt etter alder... Resultater av klassevis forskning Diagram av klassevis forskning Resultater av Kims lek Kommentarer fra de vi forsket på Fortell til andre Vi fant ut det vi håpet på... Vi takker... Side 3
Dette lurer jeg på Hva skal vi forske på? Vi i 6A på Storevarden skole begynte forskningen vår med at vi hang en stor plakat på døren til klasserommet. På denne plakaten kunne alle skrive ned noe de lurte på. Plakaten hang i mange uker, og det kom kjempemange gode forslag. Det var ikke like lett å velge. Men noen av forslagene hadde blitt alt for store for oss til å forske på, vi kunne heller ikke forske på det i Tanangerområdet. Vi kom etter hvert fram til at det ville være lurt å forske på noe som kan angå mange av oss. Mange av oss pleier å høre musikk når vi jobber hjemme, og det hadde vært veldig kjekt om vi kunne gjort det på skolen også. Det er ikke så ofte vi får høre på musikk i klasserommene siden lærere vil at vi skal ha arbeidsro. De vil ha litt stillhet. De fleste i klassen jobber bedre med musikk, derfor har vi lyst til å bevise det, og kommer vi fram til det vi tror, kan vi kanskje få ha musikk i timene. Vi fant problemstillingen Problemstilling: Lærer vi bedre med å lytte til musikk, eller jobber vi bare raskere? Hypotese: De fleste jobber raskere når de hører på musikk, men bare noen få klarer å lære litt vanskeligere ting med musikk. Dette henger også sammen med aldersforskjeller: De små (opp til 10 år) har problemer med å konsentrere seg når de hører på musikk samtidig som de skal lære noe. Tegnet av Aleksandra Side 4
Hvorfor er det slik Litt mer om hva vi tror og mener... De små klarer ikke å lære eller jobbe med musikk til arbeidet, de konsentrerer seg mest om musikken da. Det er også forskjell på norsk og engelsk musikk. De små blir kanskje veldig stressa fordi hørselen er bedre hos dem. De er mer sarte for lyd enn de som er litt større. Det forstyrrer dem, de klarer ikke å tenke med musikk. Vi som er litt større synes at det er kjekt og at vi blir glade av musikk. Vi har automatisert mange ting, så i enkelte typer arbeid, så trenger vi nesten ikke å tenke. Grunnen til dette er fordi større barn /ungdommer har det som en vane å høre på musikk. De som er voksne / de som jobber, hører kanskje på musikk imens de jobber, f.eks. frisører eller de som jobber i klesbutikker. Tegnet av Kristine En lærer på skolen vår sa at da han skulle lese til eksamen, da måtte han ha klassisk musikk. Da stengte han alle andre hverdagslige lyder ute. Side 5
Legg en plan for undersøkelsen Mye skulle planlegges og diskuteres... Hvem har lyst til å gå hvor / gjøre hva? Vi hadde en idedugnad om hvordan vi skulle gjøre forskningen og hvor vi skulle gå. Vi delte inn i grupper. De som ville gå inn i klasser kunne gjøre det, og de som ville gå på arbeidsplasser og forske personlig gjorde det. Noen gikk rundt og snakket med lærerne om når vi kunne komme. Vi velger musikk... I en time gikk alle de som ville opp til tavla og skrev på hvilke sanger/artister hver enkelt ville ha. Til slutt var tavla stappfull av artister og sanger vår klasse ville ha. Mange ville ha de sangene de synes er kjekke, alle har forskjellig smak. Den musikken vi liker selv mener vi er den musikken vi lærer best med. Derfor måtte vi ha flere avstemninger, og til slutt kom vi fram til artistene Rihanna, Sean Paul, Queen, Michael Jakcson. I tillegg ville vi ha klassisk musikk og stillhet. Sangene vi valgte: Rihanna-Russian Roulette Sean Paul-Break it off Queen-Don't stop me now Michael Jackson-Who is it Når det gjelder den klassiske musikken, så hadde vi musikk av Mozart, Beethoven, Handel og Grieg. Vi brydde ikke oss så mye om hvilken type musikkstykker, siden vi i klassen synes de ligner så mye på hverandre at det ikke ville bety noe på forskningsresultatet. Stillhet var viktig å ha med, ellers så blir det ikke noe å sammenligne med. Vi må kunne se forskjellen på stillhet og musikk. Det er jo det som er selve forskningen. Vi kommer ikke til å bruke navnet på sangene senere i rapporten, vi bruker navnet på artisten istedet. All klassisk musikk kaller vi bare klassisk musikk Tre typer oppgaver... Side 6
Spørreundersøkelse... For å få svar på spørsmålet vårt, må vi finne ut hva folk synes om å høre på musikk mens de jobber og lærer. Vi tenkte ut spørsmål vi kunne spørre dem om. Vi kom fram til disse spørsmålene: Hører du ofte på musikk? Hører du på musikk når du jobber? Hører du på musikk når du vasker eller rydder? Hvorfor hører du på musikk når du gjør dette? Hvilken type musikk er det/eller hvilken type musikk liker du? Føler du at du jobber/lærer bedre med musikk? Klassevis undersøkelse... For å få med flest mulig i forskningen vår, tok vi undersøkelser i hele klasser. Vi lastet opp musikken på I- poder som vi koblet opp til en CD`spillerer. Vi fant ut at matte var en god måte å måle på, enkle stykker som vi har automatisert. Vi lastet ned matteoppgaver på www.matematikbogen.dk Vi valgte pluss-stykker opp til 999, men ungdomsskolen fikk opp til 5000. De yngste fikk enklere tall. Alle oppgavene var helt jevne når det gjaldt hvor vanskelige de var. Kims lek... Vi fant ut at vi måtte finne en måte for å se om vi lærte bedre ved å høre musikk på ørene. Vi diskuterte mye og nevnte memory, "Geni" spørsmålskort osv. Problemet med "Geni" er at det er ikke alle som kan lese like godt, og det kan bli litt urettferdig. Eller kanskje noen ikke forstår oppgavene, derfor kan "Genispørsmål" være litt vanskelige. Kims lek er slik at vi viser forskjellige ting så så mange sekunder, og så tas tingene vekk. De som har sett på dette skal ramse opp alle de tingene de husker at de har sett. Tegnet av Kristine Vi fant ut at det var ganske stress å ha mange forskjellige ting, derfor bestemte vi at vi skulle lage kort med mange ting / bilder på. Vi fant ut at de minste ikke alltid kunne klare veldig mange bilder, de som er større klarer å huske mer. Derfor laget vi mange forskjellige kort, noen med 9 bilder, noen med 12, 15 eller 16 bilder på. Vi skulle prøve med mange typer musikk, derfor måtte vi ha like mange ulike kort med samme antall bilder på. Noen i klassen ble spesialister på å lage slike kort, vi laminerte dem slik at de kunne tåle mye Side 7
forskning. Vi gjorde noen tabber som vi heldigvis oppdaget før vi forsket, og det var eks. at vi la inn flere "kjendiser" på samme kort som bare noen visste hvem var. Dette fant vi ut ble urettferdig. Vi måtte også passe på at vi eks. ikke hadde flere tegninger eller bilder av samme ting, det ville bli vanskelig for de vi forsker på å forklare forskjellen. Her er et eksempel på et "Kims lek" - kort med 15 bilder på. Side 8
Dyp konsentrasjon... Side 9
Ut for å hente opplysninger Spørreundersøkelsen Vi har laget et spørreskjema, først hadde vi navn på det, etter hvert spurte vi ikke om navn. Ikke alle ville si navnet sitt, selv om vi sa hva vi skulle bruke det til. Vi har intervjuet på egen og andre skoler og alle har tatt godt imot oss. I tillegg har vi har gått på arbeidsplasser og kjøpesentre med spørreskjemaet vårt. De som gikk på kjøpesenter fikk stort sett bare svar fra damer og eldre menn. Vi følte at vi fikk lite respekt av folk på kjøpesentrene. Mange viste med hele kroppen at de ikke vil være med på en undersøkelse. Nesten alle sa de ikke hadde tid. Det var ganske mange av dem som bare ignorerte oss. Det var bare fire menn som gadd å bli intervjuet. Tre av dem var eldre, en var lærer på ungdomsskolen. Noen var høflige og spurte om det tok lang tid, og så ble de med. Damene var mest høflige. Noen løy og sa et de ikke hadde tid, at de måtte rekke en buss osv. Men så satt de seg bare ned og satt der i en evighet og ikke gjorde noen ting. Vi gikk også rundt i Tananger, dette opplevde vi her: Det var noen ungdommer som ville bli intervjuet, mest jenter. Mange her også sa at de ikke hadde tid til å bli intervjuet. Arbeidsplasser: Noen av oss fikk komme på arbeidsplasser til foreldre, det var kjekt. Her ble vi veldig godt mottatt, og vi måtte også bruke engelsk. Vi intervjuet også på skolene i Tananger, både på Haga, Tananger Ungdomsskole og vår egen skole, Storevarden. De fleste elevene syntes det var spennende å bli tatt ut til intervju, men noen tullet også med eks. si at de ikke hadde blitt intervjuet tidligere, men så hadde de det likevel. Noen av åttendeklassingene tok oss ikke seriøst, de løy på alderen osv. Her er eksempel på et spørreskjema I klassene... Før vi kunne ha undersøkelser i hele klasser, måtte vi spørre lærerne om vi fikk lov til å bruke ca. Side 10
20 minutter av en time til dette. På vår egen skole gjorde vi avtaler i timene, vi banket høflig på dørene og spurte lærerne, og de var positive. På Haga skole som er den andre barneskolen i Tananger, var de ganske positive. Vi ringte til rektor på skolen, på forhånd og avtalte hva slags tid vi kunne komme. Vi fikk gjort avtale om at vi kunne ha både spørreundersøkelse og klasseundersøkelse. I tillegg måtte vi ringe til Tananger Ungdomsskole og avtale med rektoren der, og det gikk også greit. Noen av elevene der ble litt sure fordi de ikke fikk bruke kalkulator. Egen skole, Haga skole og Tananger Ungdomsskole Vi presenterte oss da vi kom i de forskjellige klassene og sa hva vi skulle gjøre, at vi forsket og hva vi forsket på. Elevene syntes at det var veldig spennende, men i starten skjønte de ikke alltid helt hva de skulle gjøre, hva vi mente. Så delte vi ut ark og startet. Hver musikktype ble spilt akkurat to minutter. Vi ba dem også sette et tall ved hver strek slik at vi visste helt nøyaktig hvilken musikktype de hadde hørt da de regnet stykkene, dette måtte vi gjøre for å kunne telle opp resultatet etterpå. Rekkefølgen vi spilte musikktypen i var: Sean Paul (tall 1) Queen (tall 2) Klassisk (tall 3) Stillhet(tall 4) Michael Jackson (tall 5) Rihanna (tall 6) Side 11
Kims lek Sånn er Kims lek... Du får et kort med så så mange bilder på. Du skal prøve å huske mest mulig på 30sek. av alle tingene som er på arket. Når det har gått 30sek. tar vi vekk arket og spør han/hun om hva han/hun så. Du får et nytt ark med nye bilder på for hver ny sang som kommer på. Vi førte på et skjema hvor mange hver enkelt klarte på hvert kort. Det var greit å bruke tellestreker da vi brukte "Kims lek" Side 12
Telle opp det vi har forsket... Noen måtte jo også telle opp alle spørreundersøkelsene, matteoppgavene klassene hadde gjort og antall rette på Kims lek. Det var mye arbeid, spesielt på spørreundersøkelsen og klasseundersøkelsen, vi måtte være nøye på at vi ikke gjorde feil. Da vi skulle telle opp, gjorde vi følgende på klasseundersøkelsene: Først så vi på hvert ark, og så skrev vi på arket antallet oppgaver personen hadde gjort på hver musikktype. Så satt vi antallet på et skjema på hva slags klasse de gikk i. Vi rettet ikke oppgavene. Hva var vanskelig: Det var litt vanskelig med klasseundersøkelsene fordi noen hadde tullet veldig mye med arkene f.eks hoppet over tall, skrevet feil, regnet på arket, vist utregning o.s.v. Det var noen som hadde fått feil ark, og de måtte vi plukke vekk fra undersøkelsen. Noen i klassen la alle resultatene inn i excel regneark og laget tydelig fine diagrammer, som vi viser her i rapporten. Hva mener musikere og lærere? I tillegg til disse undersøkelsene har vi prøvd å sende mailer til forskjellige norske kjendiser og andre personer som driver med musikk, og noen har vi fått svar fra. Vi har sendt mail til Pål Austnes, musiker og korpsinstruktør i Tananger skolekorps. Han ga dette svaret: Hei! Jeg jobber mer effektivt og mer konsentrert når jeg hører på musikk og får gjort mer i løpet av en arbeidsdag hvis musikken er på enn hvis det er stille rundt meg Vi spurte Odd Nordstoga om han lærer bedre med musikk på ørene. Han svarte: Eg kan ikkje høyre på musikk når eg les. Når eg gjekk på skulen kunne eg gjera matte med musikk på (på gymnaset), men lesing ikkje. Om ein klarar å ha på musikk utan å vie den merksemd i det heile, så kan det vel vera greit. Spørsmålet blir då: Er det noko poeng å ha musikk på? Takk for artig spørsmål. Odd Nordstoga Side 13
Vi har også spurt "Erik og Kriss", og Kriss svarte dette: Det kommer veldig an på hva slags musikk det er for min del. Musikk kan brukes til å skape mange forskjellige stemninger. Jeg liker å ha fokus på det jeg driver med og da trenger jeg ro rundt meg. Så i utgangspunktet ville jeg si at jeg lærer nok best uten musikk, men det kan sikkert være forskjellig fra person til person. -Kriss Læreren vår har vært på kurs med Haavard Tjora, han som høsten 2009 var læreren i TVN's serie "Blanke ark". Han sa på dette kurset at han alltid måtte ha musikk når han jobbet med skolearbeid. Dette begrunnet han med at hvis det var helt stille rundt han, så satt han og lyttet etter alle lydene i og utenfor huset. Han brukte konsekvent filmmusikk fordi den forstyrret ikke tenkingen. Tegnet av William Vi sendte også mail til redaktør av "Se her.no", David Stenerud. På spørsmålet vårt svarer han: "Vi mener vel alle her at man lærer dårligere med musikk på ørene. Men er det arbeid som ikke krever at man må bruke hodet så mye, for eksempel skrive av notater, kan det virke inspirerende med musikk. Med vennlig hilsen David Stenerud Side 14
Dette har jeg funnet ut Resultater av spørreundersøkelsen Her har vi lagt resultatene av spørreundersøkelsen inn i excel Vi har intervjuet 303 mennesker. De fleste som vi har intervjuet har vært mellom 10-20 år. Av de vi har spurt, er det omtrent like mange som liker å ha musikk på når holder på med skolearbeid/ jobber som de som ikke like det. Når vi ser på aldersgrupper, vil de små opp til 10 år ikke ha musikk til, men de fra 10-20 år vil ha musikk til jobbing/skolearbeid. Når vi kommer lenger opp i alderen er det en tendens at de ikke vil ha musikk. For mange som jobber er ikke vant med musikk på. Undersøkelsen viser at de som er over 20 år liker å ha musikk når de rydder/vasker. De små er ikke vant med å ha musikk i det hele tatt. Det er veldig få som liker musikk på når de under 10 år. Vi ser i ettertid at vi burde intervjuet flere mennesker rundt 20 år. Vi har bare tatt med de som svarer ja og nei, og ikke dem som svarer av og til, dette gjør at det er flere som er intervjuet enn de som kommer fram i diagrammene. Side 15
Diagram av spørreundersøkelsen Dette diagrammet viser at omtrent like mange av de spurte bruker musikk til læring/ jobbing som de som ikke bruker det. Det er mye lettere å lese resultatene av spørreundersøkelsen ved hjelp av diagram, derfor har vi laget det. Side 16
Musikkbruk alt etter alder... Få av de små og få av de eldre bruker musikk til læring / jobbing, musikkbruken er typisk for 10-20 - årsalderen Side 17
Tegnet av Andreas Side 18
Resultater av klassevis forskning Her ser dere resultatet av den klassevise undersøkelsen lagt inn i regneark I den klassevise undersøkelsen hadde vi 218 personer vi kunne bruke i forskningen vår. Når det gjelder klassevis undersøkelsen så har Sean Paul best utslag og stillhet minst. Rihanna og er egentlig ganske mye. Elevene klarte å huske mest da de lyttet til Sean Paul, det var ikke så mange som klarte det til stillhet. Side 19
Diagram av klassevis forskning Dette sektordiagrammet viser hvilken musikk som ga best resultat på oppgavene. Legg merke til at stillhet kommer dårligst ut 23% av de spurte løste flest oppgaver med Sean Paul. 12% løste mest oppgaver med stillhet rundt seg. Rihanna kom ganske godt ut her, 19% løste mest med Rihanna til tross for at denne musikktypen ble spilt til slutt. Klassisk musikk kom også ganske godt ut. Side 20
Her ser vi tydelig at mange gjorde det dårligst uten musikk, altså med stillhet undt seg Når vi ser på de som klarte å svare på minst oppgaver ser vi at det var Michael Jackson, Queen og stillhet. Diagrammet viser at 18% av folka jobbet dårligst med stillhet. Vi har ikke forsket forskjellen på gutter og jenter men det for bli en annen gang. Vi ser at ungdommer jobber best med musikk de er vant til å bruke. Da vi skulle telle opp resultatene av klassevis undersøkelsen, var det ganske vanskelig fordi noen hadde rotet i arkene. Side 21
Resultater av Kims lek Her er resultatet av Kims lek lagt inn i excel. Vi hadde Kims lek med og uten musikk slik at vi kunne se på hver enkelt hva som var best å huske ting med. Med eller uten musikk? Og i så fall: Hvilken sang? Rekkefølgen var den samme som i klasseundersøkelsene. Vi hadde Kims lek med 82 personer. Side 22
Her ser vi igjen tydelig at stillhet gjør dårligst utslag. Sean Paul gjorde helt klart best utslag. Stillhet gjorde dårligst utslag, kun 7% av forsøkspersonene gjorde det best med stillhet. Rihanna gjorde også ganske dårlig utslag. Men det var 6 forskjellige oppgaver, og Sean Pauls sang var først i rekkefølgen. Kanskje det kan ha noe å gjøre med at forsøkspersonene våre blir mer slitne? Eller var det forskjellig vanskelighetsgrad på arket med Kims lek? (De kom i tilfeldig rekkefølge) Men stillhet var helt klart dårligst da de skulle huske bilder, og stillheten kom som tredje forskningsoppgave. Rihanna var musikken på siste oppgaven. Queen var heller ikke så bra og den var bare den andre sangen. Kan det ha gjort noe at den sangen vi valgt av denne gruppen startet veldig "tungt" og rolig? Side 23
Klassisk musikk gjorde også bra utslag, og det var den femte musikken som ble presentert. Derfor kan vi kanskje legge den tanken fra oss om at det spilte inn at forsøkspersonene var slitne. Det hadde vært interessant å gjøre forsøket noen ganger til, bare med en annen rekkefølge, med stillhet først, kanskje? Eller klassisk? Men det får bli en annen gang:-) Kommentarer fra de vi forsket på Vi fikk mange forskjellige kommentarer. Noen sa at de følte musikken snurret i hodet og det var irriterende. Andre sa at musikken var voldsom Vi fikk også noen positive kommentarer, de følte at det var: Herlig Godt Behagelig Kjekt De sa de fokuserer bedre og jobber raskere når de høre på musikk mens regner ut oppgavene. Vi har fått mange blanda svar om hvilken de synes var best å jobbe med, vi ba nemlig alle om å skrive det på baksiden av arket. 6A Storevarden skole Side 24
Fortell til andre Vi fant ut det vi håpet på... Og derfor er det viktig for oss å fortelle dette resultatet videre. Først og fremst skal vi sende inn rapporten til Nysgjerrigper, og da blir rapporten tilgjengelig for veldig mange. Vi har fått beskjed om at vi må sende resultatene til TUS(Tananger Ungdomskole) og Haga skole, de er sikkert spente på resultatet. Vi har også tenkt å sende en artikkel til en eller annen avis. Kanskje spesielt til Solabladet som er lokalavisen vår. Arbeidet går så det suser med musikk i ørene :-)) Vi hadde også tenkt å si resultatene til lærerne på skolen og resten av elevene på skolen. Siden vi har funnet ut at vi jobber bedre med musikk, og hvis vi sier det til de andre lærerne, så kan det være at vi får høre på musikk i mange timer! Side 25
Vi kommer nok til å si resultatene til foreldrene våre, men vi tror nok at de kommer til å diskutere resultatet, det er ikke sikkert de er like glade for det som vi er... Vi takker... Vi i 6A vil gjerne takke... Forskningsrådet for forskningsstøtte Elever og lærere ved Storevarden skole Elever og lærere ved Haga skole i Tananger Elever og lærere på Tananger skole som har hjulpet oss i forskningen De som har svart oss på mail: Pål Austnes i Tananger skolekorps, Kriss i "Erik og Kriss", Odd Nordstoga og redaktør David Stenerud. Ansatte ved våre foredres arbeidsplasser som vi har intervjuet De hyggelige personene som svarte oss da vi intervjuet på kjøpesentrene Side 26