Åpne offentlige data



Like dokumenter
Svein Erik Grønmo / Steinar Ekse. Visjon og hovedmål. Svein Erik Grønmo

Svein Erik Grønmo / Steinar Ekse

Åpne data fra BRREG Svein Erik Grønmo

Kulturdepartementets strategi for åpne data vedtatt av Kulturdepartementet Foto: Andrea G. Johns/Scanstockphoto

Orden i eget hus og åpne data - to sider av samme sak?

Høring - Hindre for digital verdiskapning - Rapport fra utvalg som har vurdert muligheter og hindringer for digital verdiskapning

Slik skal vi gjøre det enklere for bedriftene! Lars Peder Brekk, direktør Brønnøysundregistrene Forenklingskonferansen, 16.

Oslo, Kartlegging av praksis for deling av offentlige data SAK.nr: 2012/0602 Til øverste ansvarlige leder Digitutvalget ber med dette

Felles veikart for nasjonale felleskomponenter i regi av Skate. Digitaliseringskonferansen 2015 vidar.holmane@difi.no

Anskaffelsesstrategi for Stavanger kommune

Standardisering og gjenbruk / sambruk av IT-komponenter i offentlig sektor

Digitaliseringsstrategi

Samhandling i offentlig sektor - Hva blir bidraget fra Semicolon II?

Artsdatabanken og åpen datadeling

Brønnøysundregistrene

Notat om Norge digitalt og Norvegiana

Høring - rapport fra Statens kartverk om det offentlige kartgrunnlaget

Interoperabilitet i et samfunnsperspektiv

Digitalisering av offentlig sektor

Offentlige informasjonsinfrastrukturer

Mandat for arbeidet med Langsiktig strategi for Altinn

Miniveiledning om innovative offentlige anskaffelser. Nasjonalt program for leverandørutvikling

Digitaliseringsstrategi for Buskerud fylkeskommune. Revidert

Mandat. Ma lbilder og strategier for fellesløsninger i offentlig sektor

Legelisten.no og åpne data Juridisk seminar: Åpne data i offentlig sektor 12. desember 2012

Datadeling og nasjonal arkitektur

Brønnøysundregistrene som tilrettelegger for innovasjon og verdiskaping

EVRY AS. Funksjonell feltbeskrivelse for Enhetsregisteret

3-1 Digitaliseringsstrategi

Roller og ansvar ved deling av opplysninger

Enhetsregisteret Utviklingsplan 2016 Første halvår

KS INNKJØPSFORUM (KSI) HANDLINGSPLAN

DataUT Teknologidagene i Trondheim

Lånekassen. gjør utdanning mulig!

Faglig arena Orden i eget hus - Brønnøysundregistrenes erfaringer

Elektroniske tjenester i offentlig sektor - Difis rolle. Hans Christian Holte

Svein Erik Grønmo. Åpne data Brønnøysundregistrene

Mandat. Regionalt program for Velferdsteknologi

Åpent alle veier Roar Skålin, IT-direktør ved Meteorologisk institutt. E-post: Bilder/illustrasjoner fra met.

Roller og ansvar ved deling av personopplysninger

Strategi for nasjonale felleskomponenter og -løsninger i offentlig sektor. Strategiperiode

5.januar 2016 Bransjeforum for ferjedriften Brynjar Forbergskog

På nett med innbyggerne Regjeringens digitaliseringsprogram. Karl Eirik Schjøtt-Pedersen Difis digitaliseringskonferanse 30.

Veikart for nasjonale felleskomponenter

Enhetsregisteret Utviklingsplan 2017

Nasjonale standardar og felleskomponentar kva er det og korleis påverkar det arkivet?

3-1 DIGITALISERINGSSTRATEGI

Effektiv ressursbruk i staten. Strategi Direktoratet for økonomistyring. dfo.no

Opplever næringslivet at det samarbeides på tvers i forvaltningen?

Hvordan få fart på digitaliseringen? Ingelin Killengreen 13. Februar 2014

IKT-STRATEGI

Bli Ahlsell Partner!

Oppsummering fra gruppene på møte mellom departementene og sivilsamfunnsorganisasjonene 19. juni 2018

Kommunesektorens felles satsning på IKT

Effektiv tilskuddsforvaltning - Gjenbruk av offentlig informasjon

Forskning, tilgjengelighet og finansiering: Hvordan sikre kvalitet i forskning og spredning av forskningsresultater?

Tekniske, semantiske og organisatoriske utfordringer for samhandling i offentlig sektor. Endre Grøtnes FINF 4001 høst 2011

MÅL- OG RAMMEDOKUMENT FOR FORSKNINGSBASERT EVALUERING AV PLAN- OG BYGNINGSLOVEN

Nasjonal geodatastrategi. Alvhild Hedstein, leder for nasjonalt geodataråd

Difi. Digitalisering av offentlig sektor. Offentlig sektor er ikke en enhet

Digitalisering av offentlig sektor

Hva? Disposisjon. Digitalt førstevalg hva hvorfor hvordan?

Digitaliseringsstrategi for Buskerud fylkeskommune Buskerud fylkeskommune Vedtatt av administrasjonsutvalget 14.

Verdiskapende standardisering. Nasjonal strategi for standardisering (sammendrag)

Korrigert versjon Vedlegg: Forskriftsspeil til ny forskrift om gebyr til Brønnøysundregistrene

Den digitale veien videre

Juridiske råmer for deling av opne data Øystein Åsnes Difi

strategi for PDMT

Elektronisk innhold - for modernisering og nyskaping

Disposisjon. Digitalt førstevalg

EE Brønnøysundregistrene

Dagens agenda. Det store bildet. Tre hovedelementer i arbeidet med utvikling av IKT i det offentlige

St.meld. nr. 36 Det gode innkjøp. Dag Strømsnes Avdelingsdirektør Avdeling for offentlige anskaffelser

Felleskomponenter. kommunal sektor.

Difis prosjekt for deling av data

Norsk kulturminnefonds strategiplan

SAKSFRAMLEGG. Forum: Skate Møtedato:

Strategi og virksomhetsstyring. Jan Ove Akerjordet Thomas Sellevoll Skattedirektoratet/Strategiteamet

Nasjonal geodatastrategi

«Glød og go fot» Utviklingsstrategi. Orkdal kommune. Nyskapende. Effek v. Raus Våre strategier er:

Felleskomponenter. Samhandlingsarena - Semicolon 2 Bjørn Holstad

Digitale økosystem, innovasjon og fellestjenster

Østre Agder Verktøykasse

Styring og samordning av IKT i offentlig sektor

Lif. Brønnøysundregistrene. Utskrift av Brevrapporter l0o586 OO0O2. hilsen. Trondheimsveien 72 OO KYRKSÆTERØRA. Brønnøysund

Handlingsplan for innkjøp og logistikk 2015 ANSKAFFELSER OG AVTALEFORVALTNING

Semicolon II, Seman-sk interoperabilitet og konsekvenser for arkiv.

LØNNER DET SEG Å INVESTERE I FRI PROGRAMVARE?

Brønnøysundregistrene

Innspill til Regjeringens arbeid med bioenergistrategien. Åpent høringsmøte 21. november i OED. Cato Kjølstad, daglig leder Norsk Bioenergiforening

Hvordan det offentlige kan få bedre oversikt over og øke verdien av sine data gjennom en helhetlig tilnærming til beskrivelser av data

Arkiv i en digital forvaltning

Forslag til ny offentlighetslov

Strategi for Pasientreiser HF

STRATEGIPLAN

Data.norge.no 2 år. Øystein Åsnes NOKIOS 30. oktober 2013

Hvor krevende er det egentlig å åpne data?

Oslo kommune Byrådsavdeling for kultur og næring

På nett med innbyggerne Regjeringens digitaliseringsprogram

Innleveringsløsning, regelverksimplementering og digitalisering

Transkript:

Åpne offentlige data STRATEGI FOR ÅPNE DATA 15.07.2013 Brønnøysundregistrene

Innhold 1 Innledning... 3 2 Åpne data Beskrivelse... 3 2.1 Viderebruk av offentlige data... 4 3 Åpne data Bakgrunn... 4 4 Brønnøysundregistrenes visjon, hovedmål og delmål... 5 5 Brønnøysundregistrenes samfunnsoppdrag Åpne data... 5 6 Verdier og etikk... 5 6.1 Personopplysninger og taushetsbelagt informasjon... 6 6.2 Retningslinjer ved tilgjengeliggjøring av offentlige data... 6 7 Tjenesteoversikt pr. 01.01.2013... 6 8 Strategi Åpne data... 6 8.1 Prioritering av registre... 6 8.2 WWW.BRREG.NO eller WWW.DATA.NORGE.NO... 6 8.3 Forholdet til distributører/storbrukere/dataformidlere og prising av eksisterende tjenester... 7 8.4 Handlingsplan 2013-2016:... 7 9 Verdikjede for offentlige data... 9 10 Konsekvensanalyse Åpne data... 9 10.1 Konsekvenser - Eksternt... 9 10.2 Konsekvenser Internt ved Brønnøysundregistrene... 10 11 Vedlegg 1 (Tjenesteoversikt per 01.01.2013)... 12 Brønnøysundregistrene Åpne data Side 2 av 13

1 Innledning I forbindelse med tildelingsbrevene i 2011 og 2012 fra regjeringen til offentlige etater, har Brønnøysundregistrene utarbeidet en strategiplan for åpne data beskrevet i dette dokument. Tildelingsbrevet for 2011 påla offentlige etater å gjøre informasjon tilgjengelig i form av rådata i maskinlesbare formater. Dette gjelder informasjon som har samfunnsmessig verdi og kan både gjenbrukes og viderebrukes, som ikke er taushetsbelagt og der kostnadene ved tilgjengeliggjøring antas å være beskjedne. Definisjon Gjenbruk av data: Gjelder informasjon som gjøres tilgjengelig for andre myndigheter og privat sektor, slik at disse slipper å samle inn samme data på nytt. Dette gir stor effektiviseringsgevinst både i offentlig og privat sektor. Viderebruk av data: Gjelder informasjon som gjøres tilgjengelig for offentligheten slik at private aktører kan skape merverdi ved å bygge nye tjenester, og gjennom dette oppnå verdiskaping og økonomisk vekst. Begge begrepene henger tett sammen og kan gjelde samme informasjon. Dersom offentlig sektor har gratis tilgang til informasjon bør privat sektor har tilgang til samme rammebetingelser. Regjeringen har i sin Soria Moria II-erklæring tydeliggjort at offentlig informasjon som hovedregel bør være gratis. Dokumentbeskrivelse Strategidokumentet inneholder generelle beskrivelser av Brønnøysundregistrenes strategi for tilgjengeliggjøring av offentlige rådata i maskinlesbare formater, i tråd med føringer om dette inntatt i tildelingsbrevet fra NHD for 2011/2012. Formålet med dette dokumentet er å beskrive hvordan Brønnøysundregistrene skal oppfylle de sentrale føringer. Dette er en plan som fortløpende vil være under evaluering, og det forutsettes at de planlagte aktiviteter er juridisk og økonomisk vurdert av Brønnøysundregistrene. Dokumentet omhandler ikke publisering av bearbeidede data. 2 Åpne data Beskrivelse Brønnøysundregistrene skal gjøre informasjon tilgjengelig i form av rådata i maskinlesbare formater. Dette gjelder informasjon som har samfunnsmessig verdi og kan gjen-/viderebrukes og som ikke er taushetsbelagt. Det skal vektlegges aktiviteter og tjenester som sørger for størst mulig grad av gjenbruk og utveksling av data innad i den offentlige sektor i Norge. Brønnøysundregistrene skal i tillegg etablere og drifte tjenester som publiserer informasjon om norske enheter og foretak i lesbare format for den alminnelige borger. Brønnøysundregistrene Åpne data Side 3 av 13

Definisjon åpne data Offentlige virksomheter har store mengder data som er lagret i interne datasystemer. Åpne data er data som er gjort tilgjengelig slik at de kan leses og tolkes av både maskin og menneske, og slik at alle som vil enkelt kan viderebruke dataene direkte i sine egne datasystem. Åpne data er altså data som er fritt tilgjengelig for bruk og viderebruk av alle, både mennesker og maskiner. Dataene må også ha en åpen lisens slik at de enkelt kan viderebrukes av alle som vil. Åpne data Praksis ved Brønnøysundregistrene Brønnøysundregistrene har gjennom tidene vært en etat hvor både offentlig og privat sektor har hatt tilgang på offentlig næringslivsdata gratis og mot betaling iht. gebyrforskriften. Dette dokumentet beskriver en strategi med målsetning om at data fra Brønnøysundregistrene i fremtiden fortsatt skal være tilgjengelig for brukerne i samfunnet, men nå i elektroniske selvbetjeningsløsninger hvor data kan hentes ut til lavere pris, eventuelt gratis. Dette i tråd med utviklingen i samfunnet og regjeringens digitaliseringsprogram. 2.1 Viderebruk av offentlige data Tilgjengeliggjøring og viderebruk av offentlige data handler om å la næringsliv, forskere og sivilsamfunn få tilgang til og gjøre nytte av informasjon den offentlige forvaltning har. 3 Åpne data Bakgrunn Gjennom fellesføringer i tildelingsbrevene for 2011 og 2012 har alle statlige etater blitt pålagt å gjøre egnede og eksisterende rådata tilgjengelig i maskinlesbare formater. Her er egnede rådata forstått som informasjon som har samfunnsmessig verdi, som kan viderebrukes, som ikke er taushetsbelagt og der kostnadene ved tilgjengeliggjøring antas å være beskjedne. Dette for å sikre at etatene i norsk forvaltning unngår unødvendig kostbar datainnsamling. I denne forbindelse bør Brønnøysundregistrene videreutvikle sine registre og andre tjenester så langt som mulig i samsvar med behovene i andre brukeretater. I følge regjeringens Digiutvalg er det fire hovedargument for hvorfor data bør deles (NOU 2013:2, kap. 7.4.1.) Effektivisering og innovasjon: Åpne data innebærer deling av kunnskap på tvers av offentlig og privat sektor. Slik deling legger til rette for mer samordning og kreativitet. Næringsutvikling: Nytt marked i form av applikasjoner og nye tjenester som inneholder offentlig informasjon. Demokratisering: Åpne data gir innbyggerne bedre tilgang til beslutningsgrunnlag og prosesser i offentlig sektor. Det er håp om at økt tilgang stimulerer til demokratisk deltakelse. Gjennomsiktighet: Åpne data gir mulighet til å ettergå offentlige prosesser. På sikt kan dette styrke tilliten til det offentlige og politiske beslutninger. Brønnøysundregistrene Åpne data Side 4 av 13

4 Brønnøysundregistrenes visjon, hovedmål og delmål Figur viser Brønnøysundregistrenes overordnede strategi Brønnøysundregistrene har som ett av sine hovedmål å gjøre norsk forvaltning enklere. Dette kan oppnås blant annet ved bruk av standardiserte elektroniske selvbetjeningsløsninger. I tråd med dette må utviklingen styres mot åpne, gratis data tilpasset brukernes behov. 5 Brønnøysundregistrenes samfunnsoppdrag Åpne data Samfunnsoppdrag Brønnøysundregistrene skal bidra til at det skapes varige verdier og settes tydelige spor i form av forenkling, innovasjon og samfunnsøkonomisk gevinst. Ved fremtidig systemutvikling/etablering av nye registre, skal avgivelse være et prioritert emne i utviklingen. 6 Verdier og etikk Brønnøysundregistrene ønsker å fremstå som en åpen offentlig etat med godt omdømme, der forutsigbarhet, troverdighet og tillit er vesentlige begrep. Dette er forankret i etatens strategiplan, fundamentert på etatens verdier: Pålitelig Uredd Fleksibel Tydelig Brønnøysundregistrene Åpne data Side 5 av 13

I tråd med dette må Brønnøysundregistrene fremstå som en proaktiv etat som tar i bruk nye metoder og teknologi for å gjøre offentlige data tilgjengelig for samfunnet. 6.1 Personopplysninger og taushetsbelagt informasjon Brønnøysundregistrene har en del informasjon som kun kan gjøres tilgjengelig på spesielle vilkår. Punkt 3 i Norsk lisens for offentlige data (NLOD) inneholder en uttømmende liste av hvilken type informasjon dette gjelder. Eksempler på tjenester fra Brønnøysundregistrene som det er knyttet begrensninger til er informasjon om lønnstrekk og «Intet til utlegg», historikk fra Løsøreregisteret og enkelte typer rollesøk fra Enhetsregisteret. 6.2 Retningslinjer ved tilgjengeliggjøring av offentlige data Brønnøysundregistrenes praksis ved tilgjengeliggjøring av offentlige data, følger «Retningslinjer ved tilgjengeliggjøring av offentlige data», kunngjort av Fornyings-, administrasjons- og kirkedepartementet (FAD), 30.11.2012. 7 Tjenesteoversikt pr. 01.01.2013 Brønnøysundregistrene har opp gjennom tiden etablert en rekke tjenester for elektronisk publisering av åpne data. I all hovedsak er oppslagstjenester på Brønnøysundveven gratis, og spesialutviklede tjenester for abonnement, skreddersøm og direkteoppslag (WEB Services) gebyrbelagt. Oversikt over etablerte tjenester finnes i vedlegg 1. 8 Strategi Åpne data 8.1 Prioritering av registre Brønnøysundregistrene skal gradvis øke tilgangen til gratis data for våre brukere i et tempo som vil medføre at oppdragsinntektene innen en fireårsperiode blir redusert fra NOK 20 millioner til NOK 6 millioner. Tilgjengeliggjøring av registerdata fra Enhetsregisteret blir høyest prioritert, siden dette registeret regnes som en av de nasjonale felleskomponentene i offentlig forvaltning. Videre vil Konkursregisteret, Frivillighetsregisteret, Partiregisteret og Regnskapsregisteret bli prioritert i den neste 4-årsperioden for tilgjengeliggjøring. Tjenester for publisering av virksomhetsdata som inneholder personopplysninger vil ikke bli prioritert i denne perioden. 8.2 WWW.BRREG.NO eller WWW.DATA.NORGE.NO Gradvis opptrapping av publisering av informasjon vil skje på data.norge.no. Denne tjenesten har en teknisk infrastruktur som virker robust, og for Brønnøysundregistrene er dette en kostnadseffektiv måte å tilgjengeliggjøre registerdata. Brønnøysundregistrene bør vurdere å etablere minst like gode tjenester på www.brreg.no. Brønnøysundregistrene Åpne data Side 6 av 13

DIFI sin tekniske løsning med datahotellet på data.norge.no, kan overtas kostnadsfritt og implementeres på brreg.no. Det forutsettes at vi har fått på plass nytt felles saksbehandlingssystem tilpasset Brønnøysundregistrene (BRsys). Dette vil trolig medføre at en slik tjeneste ikke vil være på plass før tidligst i 2019 Dette er imidlertid en beslutning som må vurderes på overordnet nivå. Regjeringens Digiutvalg påpeker at for fellesskapet er det også et poeng at tilgang til alle, eller de fleste, datasett bør være samlet på et sted. (NOU 2013:2, kap. 7.6) Dette fordrer da en styrking av eksisterende datahotell-løsning eller omlegging slik at alle offentlige datasett som hovedregel er tilgjengelig gjennom samme løsning eller på samme nettsted. 8.3 Forholdet til distributører/storbrukere/dataformidlere og prising av eksisterende tjenester En vesentlig del av norsk næringsliv får sitt behov for registerdata fra Brønnøysundregistrene dekket av markedstilpassede løsninger og målrettet arbeid via distributører/dataformidlere. Tilgjengeliggjøring av gratis registerdata, medfører også at tjenester for storbrukere blir vesentlig rimeligere eller gratis. Til tross for vår satsning på åpne data via data.norge.no, vil fortsatt en del tjenester kun bli kanalisert via distributører. Dette gjelder i all hovedsak tjenester som i henhold til lover/forskrifter forbeholdes selskaper som har konsesjon som kredittopplysningsforetak. I 2012 endret Brønnøysundregistrene sin distributørstrategi som medfører at masseavgivelsestjenester (som ikke er konsesjonsbelagt) ikke kun er forbeholdt distributører. Dette medfører at nedjustering av pris på eksisterende tjenester vil komme andre brukere også til gode. 8.4 Handlingsplan 2013-2016: Handlingsplanen er en grov skisse over satsningen som skal gjennomføres de neste årene for tilgjengeliggjøring av gratis rådata. Planen må revideres årlig i tråd med endrede forutsetninger, inntekts- og kostnadsutvikling, tekniske og juridiske forhold etc. På kort sikt satses det videre på tilgjengeliggjøring av data via Datahotellet. Siden Datahotellet i mindre grad er egnet for ustrukturert informasjon og fritekstdata, legger dette også føringer på hvilke informasjon som kan tilgjengeliggjøres de neste par årene. Beløpene som er beregnet og satt inn i tabellen under er basert på grove estimat av inntektstap tjenesten kan medføre. Estimatet er basert på viderebruk av datahotellet, og ikke basert på at Brønnøysundregistrene benytter egne utviklingsressurser for å bygge opp egen avgivelsestjeneste for rådata fra brreg.no. Brønnøysundregistrene Åpne data Side 7 av 13

Tjeneste 2013 2014 2015 2016 Enhetsregisteret/ Rolledata Foretaksregisteret Datahotellet: Næringskode Mva-status Datahotellet: Formålsinformasjon Tilgjengelig i januar Statusopplysninger fra Enhets- og Foretaksregisteret Institusjonell sektorkode Kr 400 Totalt kr 600 Regnskapsregisteret Utvalgte nøkkeltall fra årsregnskap, månedlig uttrekk Utvidelse av tjenesten fra Regnskapsregisteret Kunngjøringer Tjeneste for nedlasting av kunngjøringer (utlegging av eksisterende produkt) Kr 1 500 Videreutvikle tjeneste for nedlasting av kunngj. Kr 300 Partiregisteret Kr 300 Tilgjengeliggjøres (inkluderes i Enhetsregisteret) Kr 0 Frivillighetsregisteret Tilgjengeliggjøres (inkluderes i Enhetsregisteret) Øvrige eksisterende rådatatjenester utviklet for distributører/ storbrukere Kr 0 Prisjustering iht nedtrappingsplan for oppdragsinntekter. Prisjustering iht nedtrappingsplan for oppdragsinntekter. Prisjustering iht nedtrappingsplan for oppdragsinntekter. Prisjustering iht nedtrappingsplan for oppdragsinntekter. Brønnøysundregistrene Åpne data Side 8 av 13

9 Verdikjede for offentlige data Enkel illustrasjon av verdikjeden for offentlige data Dataleverandører Juridiske enheter Foretak Tingretten Personer Andre Dataforvaltere Brønnøysundregistrene Statistisk sentralbyrå Andre Bearbeidere og distributører Statistisk sentralbyrå Kredittopplysningsselskap Næringslivsinfo Andre Kredittinstitusjoner Bedrifter som selger på kreditt Brukere Bedrifter på jakt etter kunder Utredere Andre 10 Konsekvensanalyse Åpne data 10.1 Konsekvenser - Eksternt Åpnes det for at offentlige data skal være billigere/gratis vil dette medføre store besparelser for det private næringsliv og ha høy nytteverdi for samfunnet. Økt mulighet for å realisere nytte ved bruk av offentlige data må ses i sammenheng med den teknologiske utviklingen som har skjedd de siste 10 årene, og kanskje spesielt i de siste 3 4 årene. Iht. TECHNICAL REPORT om «Åpne og lenkede data» fra Det Norske Veritas (DNV), vil det kunne forventes følgende konsekvenser: Økt tilgang på data vil gi merverdi. Økt verdiskaping knyttet til at offentlige data benyttes til andre sammenhenger enn hva de opprinnelig produseres for. Databearbeidere/distributører får for det første lavere kostnader, hvilket vil medføre at virksomhetene får en høyere profitt, og /eller virksomhetene senker prisene på de varer og tjenester som er basert på offentlige data. Lavere pris på tilgjengelig data vil gi høyere etterspørsel og konsumentoverskudd. Lavere kostnader senker etableringshindringene i markedet og øker muligheten for at flere aktører etablerer seg, hvilket vil kunne styrke konkurransen og gi positive effekter for sluttbrukerne. Lavere kostnader på offentlige data eller tilgang på data som ikke er tilgjengelig per i dag, vil kunne stimulere til ny økonomisk aktivitet (innovasjon) i eksisterende eller nye virksomheter. Innovasjon ved bruk av offentlige data kan spesielt oppstå innen to områder: Brønnøysundregistrene Åpne data Side 9 av 13

o Innovasjon i bruk, for eksempel ved nye måter å koble data sammen (Linked Open Data) o Innovasjon i distribusjon, presentasjon og brukervennlighet Det vil kunne forventes at økt tilgjengelighet til offentlige data vil redusere offentlige inntekter, som vil mer enn oppveies av økte skatteinntekter fra økt næringsaktivitet og økte inntektsskatter som følge av økt sysselsetting og lavere velferdsutgifter. I et samfunnsøkonomisk perspektiv vil det være verdifullt å utløse potensiale for mer effektiv bruk av dataene både i offentlig og privat sektor og dermed også mer effektiv ressursbruk i samfunnet. (Eks. Altinn) 10.2 Konsekvenser Internt ved Brønnøysundregistrene Ved å frigi åpne data gratis oppfyller Brønnøysundregistrene de krav som er gitt gjennom fellesføringer i tildelingsbrevene for 2011, 2012 og 2013 hvor alle statlige etater er blitt pålagt å gjøre egnede og eksisterende rådata tilgjengelig i maskinlesbare formater. Brønnøysundregistrene fremstår med dette som en offentlig etat, dataeier og samarbeidspartner som går nye veier for å dyrke gode idéer og innovasjon i samfunnet. Det må imidlertid påregnes en del konsekvenser og utfordringer i kjølvannet av dette arbeidet: Tekniske hindringer i de tilfeller hvor data ikke er lagret i maskinlesbare formater. Innarbeidede priser og betalingsmodeller må revurderes og tilpasses prinsippet med gratis åpne data. Ved å frigi data gratis vil Brønnøysundregistrene måtte håndtere en inntektsnedgang. Overgangen til gratis data må skje etappevis, og det er estimert økonomiske konsekvenser som vil medføre at oppdragsinntekter vil reduseres fra ca. 20 millioner NOK i 2012 til: o År 2013 14,5 millioner o År 2014 11,5 millioner o År 2015 8,5 millioner o År 2016 6,0 millioner I forbindelse med inntektstap må Brønnøysundregistrene justere budsjettet tilsvarende. Ved å gi slipp på oppdragsinntekter må det vurderes alternative inntektsmuligheter og kostnadsreduksjoner. Det må i tillegg forventes at etterspørsel av enkelte standardprodukt vil bli redusert, hvilket vil medføre nedgang i statens gebyrinntekter. Internt i etaten må det tas høyde for kulturelle hindringer når det gjelder å frigi data gratis. Ved å frigi data gratis kan det forventes økt etterspørsel av data, med påfølgende behov for brukerstøtte, hvilket vil kreve kompetanseheving på ansatte dedikert til denne oppgaven. Dette vil i tillegg kreve investering i teknisk infrastruktur. Tilgjengeliggjøring av offentlige data kan føre til lite hensiktsmessig bruk eller misbruk av dataene, ubevisst eller bevisst. Dette er imidlertid avklart ved bruk av Norsk lisens for offentlige data (NLOD) som fastslår at dataeier ikke står ansvarlig for bruk av data. Brønnøysundregistrene Åpne data Side 10 av 13

Etablering av rådatabaserte tjenester i maskinlesbare format vil sannsynligvis redusere trafikken inn mot våre oppslagstjenester (nøkkelopplysninger, kunngjøringer, etc.). Det vil også kunne medføre at trafikk inn mot standardprodukter reduseres. Ved utvikling av flere rådatabaserte tjenester fra Brønnøysundregistrene, må det holdes øye med utviklingen av hvilke kanaler brukerne velger å bruke, og underveis evaluere bemanning og ressursbruk. Brønnøysundregistrene Åpne data Side 11 av 13

11 Vedlegg 1 (Tjenesteoversikt per 01.01.2013) Tjenestenavn Innhold Tilgjengelig Pris 2012 Produkter og tjenester Gratis i Altinn Nøkkelopplysninger fra Enhetsregisteret Kunngjøringer fra Brønnøysundregistrene WEB Service-tjenester for Enhets- og Foretaksregisteret (grunndata) WEB Service-tjenester for Løsøreregisteret WEB Service-tjenester for utleggsbasen (Løsøre) Utvalgte standardprodukter som er mye bestilt fra Brønnøysundregistrene. Eks firmaattest, pantattest og bekreftelse fra konkursregisteret Omfatter de fleste registrerte opplysninger i Enhetsregisteret. Søk gjøres på enten enhetens navn eller organisasjonsnummer. Elektronisk publiseringstjeneste for kunngjøringer fra flere registre. Online-tilgang til ER/FR. Gir tilgang til alle registrerte opplysninger (ikke historikk). Forhåndsdefinerte søketjenester. Gir også tilgang til tjeneste for bestilling av standardprodukter (attester, utskrifter, årsregnskap) Online-tilgang til Løsøreregisteret. Gir tilgang til heftelser på fødselsnummer, org.nummer og registreringsnummer. Online-tilgang til informasjon lønnstrekk og «Intet til utlegg»/insolvens. eget selskap eller de selskaper innlogget person har roller i. Mulighet for distribusjon av link for nedlasting av produkt. alle. Tekniske begrensninger i løsningen hinder uhensiktsmessig bruk (masseoppslag) alle. Tilgjengelig både for offentlige og private kunder. Begrenset tilgang til tjenester m/f.nr for private brukere alle. en begrenset brukergruppe definert i forskrift. Ved søk på f.nr sendes det ut gjenpartsbrev. Gratis Søketjeneste gratis, abonnementstjenester er gebyrbelagt. Gratis for offentlig myndighet. For øvrige brukere er tjenesten priset. Tjenesten er priset overfor alle brukergrupper. Tjenesten er priset. Brønnøysundregistrene Åpne data Side 12 av 13

Masseutskrifter fra Løsøreregisteret Abonnement på registerutskrifter fra Enhets-/Foretaksregisteret Diverse totaluttrekk fra Enhets- og Foretaksregisteret Datahotellet, begrenset datasett fra Enhetsregisteret Abonnement på årsregnskapsdata Skreddersøm og listeprodukter Nettbutikk, www.brreg.no Daglig levering av tinglysninger i Løsøreregisteret. Omfatter de fleste dokumenttyper. Daglig oppdatering fra Enhets- /Foretaksregisteret i XML-format (nytt fra 2013) Uttrekk av signatur- og prokurabestemmelser, roller, totalindeks mva-status etc. Daglig uttrekk av navn, org.nr og adresseinformasjon for publisering på data.norge.no Daglig levering av regnskapstall og image-kopier av årsregnskap. Levering av uttrekk skreddersydd etter kundens behov Tjeneste for bestilling av standardprodukter, samt spesialattester Tjenesten er forbeholdt selskaper med kredittopplysningskonsesjon alle, men spesielt tilpasset kunder som forvalter kopibase alle alle Tjeneste utviklet spesielt for kredittoppl.- bransjen, men tilgjengelig for alle Kan bestilles av alle alle. Må ha brukerid/passord Tjenesten er priset Tjenesten er priset Tjenestene er priset Gratis Tjenesten er priset Tjenesten er priset Gratis for offentlige etater (med få unntak). Priset for andre. Brønnøysundregistrene Åpne data Side 13 av 13