Lærerutdanning og IKT

Like dokumenter
Lærerutdanning og IKT

FORELØPIGE NØKKELTALL FOR OPPTAKET I 2012 (Tallene er hentet fra Samordna Opptak, 23. april 2012)

Magne Rogne og Kari-Anne S. Malmo

Strukturreformen i høyere utdanning Konsekvenser for HiNTs regionale posisjon og rolle. Steinar Nebb, Rektor Høgskolen i Nord - Trøndelag

Strukturreformen i høyere utdanning Konsekvenser for HiNTs regionale rolle og nærhet til Namdalsregionen

Digital kompetanse for en grunnskolelærer

REFERAT FRA STYREMØTE I NUV

10.1 Antall årsverk totalt i undervisnings- og forskerstillinger

Rammeverk for Lærerens Profesjonsfaglige Digitale Kompetanse UTKAST 2

Pengestrømmer. Orientering om pengestrømmene i høyere utdanning og forskning

Drivkraft i utviklinga av lærarprofesjonen? Framsteg og utfordringar for grunnskulelærarutdanningane. Elaine Munthe 19. mars 2013

Tabell 1: Fagmiljøet ved førskolelærerutdanningene, studieåret

Søkning om opptak til høyere utdanning Tall fra tjenesten Samordna opptak (SO) ved Felles studieadministrativt tjenestesenter (FSAT)

FORELØPIG STUDIEPLAN FOR VIDEREUTDANNING I NORSK 2 FOR TRINN 30 STUDIEPOENG HØGSKOLEN I SØR-TRØNDELAG AVDELING FOR LÆRER- OG TOLKEUTDANNING

UH-institusjonenes innspill og ønsker i strukturprosessen Sammenfatning av innspillene som er sendt inn til Kunnskapsdepartementet November 2014

Lærerutdanning som del av norsk utdanningsforskning. Programstyreleder / Professor Elaine Munthe

Asbjørn Kårstein Ph.d. i Tverrfaglige kulturstudier

Dei nye barnehagelærarstudentane

Digitale kompetanse et begrep i endring

Forslag til 1.-5 studieår GLU 1-7 per

Arbeidsplan for Nasjonalt råd for teknologis utdanning (NRT)

Forskerforbundet: Lønnsstatistikk for statlig sektor

IKT i lærerutdanningen. På vei mot profesjonsfaglig digital kompetanse? Cathrine Tømte Asbjørn Kårstein Dorothy S. Olsen

Om tabellene. Januar - februar 2019

Personer med nedsatt arbeidsevne. Fylke og alder. Tidsserie måned

Om tabellene. Januar - mars 2019

Personer med nedsatt arbeidsevne. Fylke og alder. Tidsserie måned

Personer med nedsatt arbeidsevne. Fylke og alder. Tidsserie måned

Personer med nedsatt arbeidsevne. Fylke og alder. Tidsserie måned

Om tabellene. Januar - mars 2018

Årsmelding fra undervisningsutvalget 2003.

Om tabellene. Januar - desember 2018

Forslag til studieår GLU 5-10 per

Forslag til studieår GLU 5-10 per

Forslag til 1.-5 studieår GLU 1-7 per

Forslag til Forskrift om rammeplan for grunnskolelærerutdanning for trinn

IKT i lærerutdanningen. På vei mot profesjonsfaglig digital kompetanse? Cathrine Tømte Asbjørn Kårstein Dorothy S. Olsen

Tilbyr NMBU utdanninger som legger til rette for jobbmestring i framtidssamfunnet? Samtale med Mari Sundli Tveit Sigurd Rysstad, januar 2016

Fra elev til lærer med digital kompetanse. Seksjon for digital kompetanse Mikkel Rustad og Tonje Hilde Giæver Høst 2016

Studieplan 2015/2016

Hva mener lærernes lærere? Presentasjon av medlemsundersøkelse

DET KONGELIGE KUNNSKAPSDEPARTEMENT. Vår ref Dato

Rammeverk for Lærerens Profesjonsfaglige Digitale Kompetanse og andre innsatser i 2017

Fylkets FoI-aktivitet Hvor mye bruker vi og hvilke bransjer satser mest? Hva er Forskningsrådets ambisjoner? Arthur Almestad, regionansvarlig, M&R

Forskrift om rammeplan for grunnskolelærerutdanning for trinn 5 10 trinn

Om tabellene. Periode:

Mottakere av arbeidsavklaringspenger. Fylke og alder. Tidsserie måned

Om tabellene. Periode:

Mottakere av arbeidsavklaringspenger. Fylke og alder. Tidsserie måned

, , , ,03 793, , , ,10 Statlige høyskoler

Det er ingen krav om forkunnskaper utover opptakskravet til studiet.

Endring i prosentpoeng. 1.Høgskolen i Nesna 12,2 19, Høgskolen i Narvik 10,9 16,7 +5,8

Vekst og kvalitet i masterutdanningene. Akademikernes frokostseminar 16 november 2016, Agnete Vabø, Terje Næss, Elisabeth Hovdhaugen

5Norsk og samfunnskunnskap for voksne innvandrere

Prosjekt Kvalitet i praksisstudier. Kortform: Praksisprosjektet

Digital kompetanse for en grunnskolelærer

MOOC-utvalget: Digitalisering av høyere utdanning

Hvor gode er vi på mobilitet?

UTDANNINGSSTRATEGI

Samspill om regional forskning noen utfordringer

GRUNNLEGGENDE LESE-, SKRIVE- OG MATEMATIKKOPPLÆRING

Bibliotek i videregående skole Bibliotekmøtet, Fauske

1 Tallene er hentet fra

ProTed Centre for Professional Learning in Teacher Education. University of Oslo and University of Tromsø

MatematikkMOOC Holmenseminaret

Digitale kompetanse et begrep i endring

Ungdomstrinn i utvikling

IKT-ABC. Vibeke L. Guttormsgaard, ITU, UiO Torill Wøhni, Making Waves. 08/05/2008 NKUL, Trondheim

GRUNNLEGGENDE FERDIGHETER. Eva Maagerø Trondheim, 15. mars 2012

Politisk dokument Digitalisering av høyere utdanning

DIGITAL KOMPETANSE FOR EN GRUNNSKOLELÆRER

Studieplan 2016/2017

Forskerforbundet: Lønnsstatistikk for statlig sektor

LÆRERUTDANNINGENE I STORE NASJONALE SATSINGER. NRLU 17. okt 2013 Erik Bolstad Pettersen

Kunnskapsdepartementet. Strukturreformen. Statssekretær Bjørn Haugstad. Samskipnadsmøtet Kunnskapsdepartementet

Ekspertgruppe for digital vurdering og eksamen. Tromsø,

Digital eksamen. Brukerforum 28-29/ Geir Vangen

Oppnådd grad Bachelor i ledelse, innovasjon og marked. Omfang 180 studiepoeng

*** Spm. 1 *** Hvor mange elever er det på den skolen du jobber på?

HØGSKOLEN I FINNMARK STUDIEPLAN. LESING 1 Literacy Education 1 30 STUDIEPOENG STUDIEÅRET 2013/2014

Udeskolepædagogik i Norden

PRAKSISHEFTE PRAKSIS 1

Digital kompetanse for en grunnskolelærer på trinn. Innhold (forts.) Innhold. Fag- og studieplaner (5-10) LMS

Høgskolen i Telemark Utdanningsseksjonen

Metodenotat. Dokumentasjon av data fra spørreskjemaundersøkelsen til faste vitenskapelig ansatte i U&H-sektoren våren 2013

Studieplan 2016/2017

Hvordan kan Forskningsrådet bidra styrking av forskning i høgskolesektoren? Adm.dir. Arvid Hallén, Norges forskningsråd

Digital tilstand i høyere utdanning

Flak: Alt i alt-tilfredshet: 1 1

Institusjonell dynamikk: bevegelser, motiver og effekter

Disposisjon. «Hva særpreger våre regioner mht FoU/mangel på FoU?

Om tabellene. Februar 2016

Om tabellene. Mars 2015

Emneplan for digital kompetanse for lærere

Studieplan 2014/2015

Forskerforbundet: Lønnsstatistikk for statlig sektor

Referat fra styremøte 11. desember Møtedato: kl

Refleksjonsnotat 1. et nytt fagområde. «Diskuter hvorvidt og eventuelt hvordan dette studiet kan bidra til endringer i skole og undervisning»

Demensplan ,5 år igjen

Fra forskning til praksis

Transkript:

Cathrine Tømte 22.10.2013 Lærerutdanning og IKT På vei mot profesjonsfaglig digital kompetanse?

Nordisk institutt for studier av innovasjon, forskning og utdanning - NIFU Uavhengig samfunnsvitenskapelig forskningsinstitutt Forskningsområder grunnopplæring, høyere utdanning forskning, innovasjon og kompetanseutvikling i arbeidslivet Nasjonalt ansvar for produksjon, analyse og formidling av statistikk og indikatorer for det samlede norske FoU- og innovasjonssystemet. Utgir årlig FoU-statistikk for de nordiske land, Statistikk om avlagte doktorgrader og doktorgradsstudenter i Norden og Baltikum. Læring for framtiden 22.10.2013 2

Mandat Utrede forutsetninger og rammebetingelser i lærerutdanningen for utvikling av studentenes profesjonsfaglige kompetanse Oppsummering av status for profesjonsfaglig digital kompetanse hos alle institusjoner som tilbyr lærerutdanning Dokumentstudium av fagplaner for grunnskolelærerutdanningene og etter- og videreutdanningstilbud (EVU-tilbud) som omfattes av den nasjonale satsingen Kompetanse for kvalitet Intervjuer med tre institusjoner som tilbyr lærerutdanning Læring for framtiden 22.10.2013 3

NIFU rapport 20/2013 Læring for framtiden 22.10.2013 4

Bakgrunn 2006: Kunnskapsløftet Digital kompetanse som ett av fem kompetansemål (lesing, skriving, uttrykke seg muntlig, numerisk kompetanse) 2006: Evaluering av Allmennlærerutdanning (NOKUT) 2008: Digital kompetanse i norsk lærerutdanning : Studie basert på Allmennlærerutdanningen (ALU) - lærerutdanningene svake i bruk av IKT (NIFU-rapport 28-2008) 2009: Norway. Country report. : Norges bidrag til OECD-studien ICT in initial teacher training også basert på ALU - bekrefter funn fra 2008 (Tømte, Hovdhaugen & Solum, 2009) 2010: GLU 1-7 og 5-10 innføring av differensierte løp i Grunnskolelærerutdanning Læring for framtiden 22.10.2013 5

Kontekst: Grunnskolelærerutdanning (GLU) 1-7 og 5-10 21 lærested: Universiteter UiT, UiS, UiN, UiA Høgskoler Høgskolen i Bergen Høgskolen i Buskerud Høgskolen i Finnmark Høgskolen i Hedmark Høgskolen i Nesna Høgskolen i Nord-Trøndelag Høgskolen i Oslo og Akershus Høgskolen i Sogn og Fjordane Høgskolen i Stord/Haugesund Høgskolen i Sør-Trøndelag Høgskolen i Telemark Høgskolen i Vestfold Høgskolen i Volda Høgskolen i Østfold NLA Høgskolen Samisk høgkskole 20 offentlige - 1 privat Læring for framtiden 22.10.2013 6

Digital kompetanse [ ] summen av enkle IKT-ferdigheter, som det å lese, skrive og regne, og mer avanserte ferdigheter som sikrer en kreativ og kritisk bruk av digitale verktøy og medier. IKT-ferdigheter omfatter det å ta i bruk programvare, søke, lokalisere, omforme og kontrollere informasjon fra ulike digitale kilder, mens den kritiske og kreative evnen også fordrer evnen til evaluering, kildekritikk, fortolkning og analyse av digitale sjangrer og medieformer. Totalt sett kan digital kompetanse dermed betraktes som en meget sammensatt kompetanse. St. meld. nr. 30 (2003 2004) Kultur for læring: 48 Læring for framtiden 22.10.2013 7

Profesjonsfaglig digital kompetanse Didaktisk bruk av IKT i undervisning og vurdering: forberede undervisning pedagogisk bruk av IKT i undervisning i eget administrativt arbeid i evaluering og forskning Læring for framtiden 22.10.2013 8

En digitalt kompetent lærer flere teoretiske tilnærminger Mishra & Koehler (2008) «TPACK-framework» Krumsvik (2012) «Teacher educators' digital competence» Prestige (2012) «Digital pedagogies» Aktivisere elever/studenter fra «digitale konsumenter til digitale produsenter» (Jenkins et al. 2007) Læring for framtiden 22.10.2013 9

Metode Dokument-studie av nasjonale og lokale rammeverk, fag- og emneplaner (GLU & EVU-tilbud) Intervju med instituttledere, programkoordinatorer (GLU) Intervju med faglærere ved tre lærerutdanninger Høgskolen i Oslo og Akershus Høgskolen i Vestfold Universitetet i Nordland Studenter/rekruttering IKT-utstyr IKT som kommunikasjon/informasjon Kompetanseheving, opplæring fagansatte Faglæreres bruk av digitale verktøy/ressurser i undervisning Samarbeid med praksisfeltet Læring for framtiden 22.10.2013 10

Læring for framtiden 22.10.2013 11 Funn

Funn Organisatoriske forutsetninger Digitalt kompetente lærerutdannere: eksempler på bruk av IKT i undervisning IKT som læringsmål Samspill mellom lærerutdanninger og praksisfelt Fra nasjonale retningslinjer til fagplaner Shutterstock Læring for framtiden 22.10.2013 12

Læring for framtiden 22.10.2013 13 Organisatoriske forutsetninger

Organisatoriske forutsetninger Organisering av GLU enhet versus matriseorganisering SAK-samarbeid Ledelse og IKT Fleksibel og/eller campusbasert undervisning? Teknologisk utstyr: digitale tavler Egne fagmiljø for IKT og læring; HiOA: Seksjon for digital kompetanse UiN; KOLT (kompetanse for læring og teknologi) Kompetanseheving Læring for framtiden 22.10.2013 14

Læring for framtiden 22.10.2013 15 Digitalt kompetente lærerutdannere

Digitalt kompetente lærerutdannere Digitale mapper HiVe Omvendt klasserom HiB, UiN Dialogbasert undervisning HiT, HiST LMS versus Facebook? kommunikasjon og informasjon mellom lærested og studenter Læring for framtiden 22.10.2013 16

IKT som læringsmål Arbeidskrav med IKT Prosess verktøy? HiOA UiN Digital eksamen HiVe; presentasjon av egen digital læringsressurs Shutterstock Læring for framtiden 22.10.2013 17

Læring for framtiden 22.10.2013 18 Samspill mellom praksisfelt og lærerutdanninger

Samspill mellom lærerutdanninger og praksisfelt Krav til praksisskolene Gratis programvare Kompetanseutvikling Læringsplattformer Læring for framtiden 22.10.2013 19

Læring for framtiden 22.10.2013 20 Fra nasjonale retningslinjer til fagplaner

Fra nasjonale retningslinjer til fagplaner [1] Nasjonalt kvalifikasjonsrammeverk; fra undervisning til læringsutbytte Nasjonale retningslinjer for GLU 1-7 og 5-10: IKT-dimensjonen relatert til fag konkret omtalt Lokale fag- og emneplaner viser til nasjonale retningslinjer, med samme konkretiseringsnivå Kompetanse for kvalitet (KFK) Læring for framtiden 22.10.2013 21

Fra nasjonale retningslinjer til fagplaner [2] «Kompetanse for kvalitet» (KFK) digital kompetanse ikke fremhevet som satsingsområde, generelt kort omtalt Etter og videreutdannings (EVU) tilbud inklusive IKT/digital kompetanse; studentene skal lære å benytte digitale verktøy i undervisning EVU-tilbud for grunnskolen: nettbasert Læring for framtiden 22.10.2013 22

Fra nasjonale retningslinjer til fagplaner [3] Få eksempler på lokal tilpasning eller profilering av lærestedene Få eksempler på selvstendige utsagn relatert til IKT Fortsatt mange muligheter for videreutvikling Læring for framtiden 22.10.2013 23

Læring for framtiden 22.10.2013 24 Oppsummering

Konklusjon: et stykke igjen Ledelsen må med! Organisering Fagansatte; opplæring og anvendelse Pedagogisk bruk av IKT Samspill mellom lærerutdanninger og praksis Lokale fag og emneplaner har et stykke igjen Læring for framtiden 22.10.2013 25

Anbefalinger Forankre profesjonsfaglig digital kompetanse tydeligere i lokale fag- og emneplaner ved lærerutdanningene Øke kompetansen hos alle faglig ansatte De dyktige praksisskolene tettere inn i undervisningen i lærerutdanningen Styrke EVU-tilbudenes IKT-faglige profil Læring for framtiden 22.10.2013 26

cathrine@nifu.no www.nifu.no