Registerbaserte pandemistudier - en oppsummering. Lill Trogstad Avdeling for vaksine, FHI



Like dokumenter
Influensa og vaksinasjon i svangerskapet

Folkehelseinstituttet

Bruk av data fra primærhelsetjenesten, fra legerefusjonsordningen (HELFO/KUHR)

Helseregistre redder liv

Opplysninger om ADHD hos barn og unge i tre datakilder: NPR, KUHR og Reseptregisteret

Nasjonalt helseregisterprosjekt

Norsk pasientregister

KUNNSKAP for BEDRE FOLKEHELSE

Forskning fra registre hvorfor er det viktig?

Utbrudd av influensa på sykehjem. Horst Bentele Rådgiver Nasjonalt Folkehelseinstitutt

Nytt og Nyttig om HPVvaksinasjon. Lill Trogstad 25. september 2015

Gode helseregistre bedre helse om sentrale helseregistre

Folkehelseinstituttets roller og oppgaver - samarbeid med samfunnsmedisinere i kommune og stat

Plan for å eliminere meslinger og rubella i Norge

i Norge Oversikt og muligheter for forskning

Gode helseregistre - bedre helse Nasjonalt helseregisterprosjekt

Tilbud om HPV-vaksine til gutter i barnevaksinasjonsprogrammet fra høsten Margrethe Greve-Isdahl Overlege

Influensa: Overvåking, rådgivning, beredskap og behandling. Siri Helene Hauge Avdelingsdirektør Avdeling for influensa Smitteverndagene, 22.

Erfaringer fra pandemivaksinasjonen: - distribusjon, informasjon, og vaksinasjonsdekning

Gravide og influensavaksinasjon

Lyme nevroborreliose. Diagnostikk og behandling

Influensa hos ung og gammel - er det så farlig?

Helseøkønomiskanalyse av skolestengning under en influensapandemi. Birgitte Freiesleben de Blasio Smitteverndagene,

Vaksinasjons-status Søndre Land kommune uke i henhold til anbefalt rekkefølge for vaksinering mot ny influensa A(H1N1)

Influensavaksinering av helsepersonell

Rapport om melding av pandemisk influensa A(H1N1), 15. juli 2010

Overvåking av influensa i sykehus

HPV-vaksine - hvordan går det? Berit Feiring Avdeling for vaksine Nasjonalt folkehelseinstitutt

HPV-vaksinasjon i Norge

Vaksinasjon av helsepersonell i sykehjem Hva og hvorfor?

Influensaliknende sykdom/influenza-like illness Uke/Week

Registre som verktøy i smittevernberedskap. Lill Trogstad Divisjon for Smittevern, Folkehelseinstituttet

Influensavaksinasjon. En gjennomgang av effekt og bivirkninger av influensavaksine. Birgitte Klüwer Avdeling for influensa

HPV vaksinasjon - status og videre oppfølging. Tor Molden, FHI

Nytt om hepatitt B og vaksine. Hanne Nøkleby Folkehelseinstituttet

Velkommen til pressefrokost om influensa. Folkehelseinstituttet 2019

Hvorfor er det viktig med høy vaksinasjonsdekning, og hvordan oppnå det? Hanne Nøkleby Folkehelseinstituttet Agderkonferansen 2016

Rapport om utredning av narkolepsi etter Pandemrix, 26. september 2011

Rapport om forskning etter influensapandemien i 2009, oppdatert, 2. mars 2012

Nyheter om oppfølging av HPV vaksineeffekt i Norge

Rapport om forskning etter influensapandemien i 2009, 27. oktober 2011

Nasjonal registrering av hjerte- og karsykdom Nyttig ekstraarbeid?

MSIS 40 år. Hans Blystad. Smitteverndagene FHI 2015

Influensavaksinasjonsprogrammet Vaksinasjonsdekning, utfordringer og muligheter

Om vaksine mot ny influensa (H1N1), også kalt svineinfluensa

Obligatorisk vaksinasjon?

Hepatitt B Forebygging av perinatal smitte

Helseregistre og effektforskning Hva er status?

Primærkoding nytte utover finansiering

Identifisere mekanismene bak de fordelaktige effektene som fysisk trening gir på hjerte, blodårer og skjelettmuskel.

HEPATITT B OG C-SITUASJONEN I NORGE 2013

Influensapandemi utfordringer knyttet til vaksinering. Berit Feiring Avdeling for vaksine Nasjonalt folkehelseinstitutt

DISPOSISJON FORMÅL PARITET HVA VI VET DEL 1 KVINNER OG KREFT RISIKO FOR KREFT ETTER PRØVERØRSBEHANDLIN G KVINNER OG BARN. Bakgrunn

Hjertekarregisteret og nasjonalt helseregisterprosjekt

Forskning basert på data fra Norsk pasientregister: Muligheter og utfordringer

Pneumokokkvaksinasjon av eldre og andre risikogrupper

Status for HPV-vaksinasjon. Fylkesvise forelesninger 2014

Depresjonsbehandling i sykehjem

Tuberkulose i Norge 2012

Om vaksine mot pandemisk influensa - ny influensa A(H1N1)

Nasjonalt Vaksinasjonsregister SYSVAK

Forekomst av spiseproblemer blant norsk ungdom med type 1 diabetes

Forekomst av spiseproblemer blant norsk ungdom med type 1 diabetes

Uke Influensasesongen Klinisk overvåking. Overvåking av influensalignende sykdom

Har vi et barnevaksinasjonsprogram som virker? Marianne A. Riise Bergsaker Avdeling for vaksine Divisjon for smittevern Folkehelseinstituttet

Influensaovervåking , uke 7

Influensaliknende sykdom/influenza-like illness Uke/Week

Influensaovervåking , uke 6

Oppfølging av meslingetilfeller

Influensavaksinasjon har det noen hensikt? Tore Stenstad, smittevernlege Smittevernkonferanse Vestfold

Influensavaksine i kommunehelsetjenesten

Den norske mor og barnundersøkelsen

Kobling MFR-NPR for kvalitetssikring. Foreløpige resultater: problemer og muligheter

Folkehelseinstituttets roller og oppgaver - samarbeid med samfunnsmedisinere i kommune og stat

Hva kan dekningsgradsanalysene brukes til?

Autoimmun sykdom. Genetikk, epigenetikk og miljø KETIL STØRDAL S E N I O R F O R S K E R, F O L K E H E L S E I N S T I T U T T E T

Kohort studier. Den norske mor og barn studien


HPV-vaksine til gutter- åssen går e?

Tallene forteller hva som virker

Influensavaksinasjon av helsepersonell for pasientenes skyld

Sykdomspulsen overvåking i primærhelsetjenesten

Kan data fra NIR brukes til overvåking av intensivbehandlede influensapasienter?

HPV-vaksinasjon i Norge

Hjerneinfarkt: årsak og prognose. Halvor Næss SESAM

Hjerte og karregisteret Marta Ebbing, prosjektleder

Rapport om nytte av pandemivaksineringen, versjon 2, 28. september 2011

Pnemokokkvaksine i barnevaksinasjonsprogrammet

Antibiotikastyring i kommunene:

Immunitet mot rubella. Hanne Nøkleby Folkehelseinstituttet Vaksinedagene 2015

ZA5222. Flash Eurobarometer 287 (Influenza H1N1) Country Specific Questionnaire Norway

Kan data fra sentrale helseregistre bidra 0l utvikling av kvalitetsindikatorer i aku5medisin?

FORSKRIFT OM KOMMUNENS VAKSINASJONSTILBUD I HENHOLD TIL DET NASJONALE VAKSINASJONSPROGRAMMET

Vaksinasjonsprogram gjennom livet Dagens vaksinasjonsprogram og mulige endringer

Kvifor vert gravide tilrådd vaksinasjon mot sesonginfluensa? Avdeling for vaksine Nasjonalt Folkehelseinstitutt

Seksuell helse forebygging av sykdom, uønskede svangerskap og kjønnslemlestelse

Juridiske rammer for Vaksinasjonsprogram i Norge

Epidemiologi. Hvorfor lære epidemiologi? Mål på forekomst av sykdom. Hva brukes epidemiologi til? The study of the occurrence of illness

Foreløpig rapport om narkolepsi etter Pandemrix, 2. august 2011

Influensaoverva king. Uke Influensasesongen Lav aktivitet, men økende andel influensa B. Om rapporten

Transkript:

Registerbaserte pandemistudier - en oppsummering Lill Trogstad Avdeling for vaksine, FHI Vaksinedagene 2015

Influensapandemien 2009/ 2010 RegFlu - Registerbaserte influensastudier Meldesystemet for smittsomme sykdommer (MSIS) Positive H1N1 tester Dato for symptomdebut HELFO-data fra helserefusjoner (KUHR ) Fastlege/legevakt Influensa Andre diagnoser Norsk Pasientregister (NPR) Diagnoser Dato DSF - Folkeregisteret Studiepopulasjon Sivilstatus Vaksinasjonsregisteret (SYSVAK) Vaksinasjonsstatus Dato for vaksinasjon Statistisk Sentralbyrå (SSB) Inntekt Utdannelse Fødselsregisteret (MFR) Fødselsutfall Kronisk sykdom og tilstander hos mor Perinatale diagnoser Reseptregisteret (NorPD) Antivirale medisiner Andre medisiner 3

Formål Er pandemisk influensa farlig? Svangerskapsutfall Nevrologiske/ andre tilstander Er vaksinen (Pandemrix ) trygg? Svangerskapsutfall Nevrologiske/ andre tilstander 4

Studier Eksponeringer Utfall Pandemivaksinasjon Influensa Metode Cox regresjon Svangerskap Kronisk utmattelsessyndrom/ ME Guillain-Barré Syndrom Narkolepsi- pågående 5

Svangerskap 113 331 svangerskap 2009-2010 40 gravide sykehusinnlagt 492 dødfødsler (etter uke 12) 2794 kvinner registrert med influensa 55% av de gravide vaksinert Håberg et al. N Engl J Med 2013;3

Svangerskap Vaksinasjon i svangerskapet var ikke assosiert med økt risiko for dødfødsel HR: 0.88 (0.66 1.17) Gravide under pandemien hadde nesten 30% høyere risiko for dødfødsel enn kvinner som var gravide etter pandemien HR: 1.26 (1.02 1.55) Gravide som hadde fått influensadiagnose hos lege hadde dobbelt så høy risiko for dødfødsel sammenliknet med gravide uten influensa diagnose HR: 1.91 (1.07 3.41) Gravide som var vaksinerte hadde 70 % lavere risiko for influensa enn gravide som ikke var vaksinerte HR: 0.30 (0.25 0.34)

Kronisk utmattelsessyndrom, ME nye tilfeller, data fra Norsk pasientregister, NPR

Kronisk utmattelsessyndrom, ME nye tilfeller, data fra Norsk pasientregister, NPR Antall pasienter, ICD-10 kode G93.3 2008 2009 2010 2011 2012 2013 2014 Jenter 10-14 år 45 49 45 76 80 80 74 15-19 år 114 165 169 223 256 249 301 20-24 år 57 87 101 121 139 163 211 Gutter 10-14 år 28 30 47 48 42 65 72 15-19 år 46 54 62 92 93 105 114 20-24 år 24 27 28 21 42 55 49

Kronisk utmattelsessyndrom, ME To topper i forekomst: 10-20 år og 30-40 år Kvinne mann ratio 3.2 Bakken et al. BMC Medicine 2014, 12:167

Kronisk utmattelsessyndrom, ME Hele Norges befolkning per 1.oktober 2009 (N=4 822 337 ) Influensadiagnose (ICPC-2, R80 eller positiv H1N1pdm09) registrert for 2.4 % Vaksinasjonsdekning ca 40 % CFS/ME (ICD-10 code G93.3 postviral fatigue syndrome/benign myalgic encephalomyelitis ) 3737 nye CFS/ME cases registrert i perioden 1. oktober 2009 31.desember 2012

Resultater ME Risiko for kronisk utmattelsessyndrom /ME var fordoblet hos personer med influensa (justert HR 2.04 (95 % CI: 1.78 2.33)) sammenlignet med pasienter som ikke hadde influensa Det var ingen økt risiko for kronisk utmattelsessyndrom /ME etter vaksinasjon, (justert HR 0.97 (0.91 1.04) ) Magnus et al. Submitted 2015

Guillain-Barré Syndrom Hele Norges befolkning per 1.oktober 2009 (N=4,832,211) Influensadiagnose (ICPC-2, R80 eller positiv H1N1pdm09) registrert for 2.4 % Vaksinasjonsdekning ca 40 % GBS ICD-10 kode G61.0 410 nye GBS tilfeller registrert i perioden 1. oktober 2009 31. desember 2012

Guillain-Barré Syndrom Total forekomst 8.5 tilfeller per 100 000 personer Kvinne- mann ratio 0.8 Gjennomsnittsalder ved diagnose 50.4 år 83,7% av tilfellene oppsto hos personer født før 1980 Ghaderi et al. Eur J Epidemiol May 2015: DOI 10.1007/s10654-015-0047-0

Resultater GBS Justert hazard ratio (HR) for GBS etter influensa var 4.89 (95% CI: 1.17-20.36) Kun 2 personer med GBS diagnose innen 42-dager etter registrert infeksjon Justert hazard ratio (HR) for GBS etter vaksinasjon var 1.11 (95% CI: 0.51-2.43) Kun 8 personer med GBS diagnose innen 42-dager etter vaksinasjon

Narkolepsi-pågående 2008-2012 1,641,876 personer i alderen 3-29 (per 31. desember, 2012) Ca 59 000 med influensadiagnose Ca 690 000 vaksinerte Narkolepsi ICD-10 kode G47.4 3-års oppfølging etter pandemien

Vaksinasjonsdekning og influensadiagnoser under influensapandemien (A H1N1 pdm09) i Norge Characteristic No. of people Vaccinated % Influenza diagnosis % All 1,641,876 42 3,6 Sex Male 840,720 40 3,4 Female 801,156 44 3,7 Age* 3-9 405,121 53 3,7 10-19 620,229 53 3,6 20-29 616,526 23 3,5 Clinical attack rate of influensa 30% (95% confidence interval 28.7 29.8%), with the highest disease rates among children 0 14 years (95% confidence interval 43 44%). Freiesleben de Blasio B et al. PLoS ONE 2012; 7(1): e30018. doi:10.1371/journal.pone.0030018

Tidspunkt for vaksinasjon etter alder sammenlignet med toppen for laboratoriepåvisning av influensa A H1N1pdm09 i Norge, 2009-2010 18

Diagnose Klinisk anamnese (EDS, katapleksi) Søvn-registrering MSLT (Multippel SøvnLatens-Test ) Registrer tid til innsovning/episoder med REM søvn Spinalvæske: proteinet Hypokretin verdier (under 150-110 pg/ml)

Narkolepsi Brighton kriterier Level 1 Excessive daytime sleepiness OR Unambiguous cataplexy AND CSF hypocretin-1 deficiency Level 2 Excessive daytime sleepiness AND Unambiguous cataplexy AND MSLT mean sleep latency 8 min in adults OR 12 min in children and adolescents OR MSLT SOREMP (Sleep onset REM period) 2 Level 3 Excessive daytime sleepiness AND MSLT mean sleep latency 8 min in adults OR 12 min in children and adolescents AND MSLTd SOREMP 2 LEVEL 4 pasienter som har diagnosen men ikke oppfyller kriteriene 1-3 F. Poli et al. / Vaccine 31 (2013) 994 1007: Narcolepsy as an adverse event following immunization: Case definition and guidelines for data collection, analysis and presentation

Validering narkolepsi Antall i NPR med G47.4 fra 2008 2012, n = 735 21 sykehus, 01/ 2013-06/ 2014 Gjennomgang av journaler til alle G474-pasienter født etter 1982 (dvs opp til alder 30 år i 2012), n = 216 + 25% av journaler til voksne med G47.4 ved disse sykehusene (tilfeldig utvalg av voksne), n = 127 Formål Bekrefte/avkrefte G47.4 som endelig diagnose Kriterier for diagnosen Tidspunkt for symptomdebut og henvisningsdato Registrering i NPR: Insidens eller prevalens? Komorbiditet Arv Utløsende faktorer

Status Risiko for narkolepsi etter Influensa Vaksinasjon Tar hensyn til symptomdebut Tid fra influensa eller vaksinasjon til diagnose Internasjonale diagnostiske kriterier for narkolepsi

Oppsummering Svangerskap: Økt risiko for dødfødsel etter influensa, men ikke etter vaksinasjon 70% redusert risiko for influensa etter vaksinasjon Kronisk utmattelse/me: Økt risiko for ME etter influensa, men ikke etter vaksinasjon Guillain Barré Syndrom: Økt risiko for GBS etter influensa, men ikke etter vaksinasjon