Reguleringsplan for Engebøfjellet i Naustdal og Askvoll kommuner - høring i innsigelsessak

Miljøverndepartementet Postboks 8013 Dep 0030 Oslo Deres ref.: Vår ref. (bes oppgitt ved svar): Dato: 2009/6900 NAK-AP-ICO 16.03.2012 Arkivkode: 725.1/723/1433/1428 Reguleringsplan for Engebøfjellet i Naustdal og Askvoll kommuner - høring i innsigelsessak Direktoratet for naturforvaltning (DN) tilrår at innsigelsen fra Fiskeridirektoratet Vest til reguleringsplan for Engebøfjellet i Naustdal og Askvoll kommuner tas til følge. Førdefjorden har i dag rene bunnsedimenter, en rik bunnfauna, koraller, svamper, viktige gytefelt og oppvekstområder (ålegrasenger) for kysttorsk, gyteområder for kveite, breiflabb og sild, truede dypvannsfiskearter og tilhørende vassdrag med elvemusling og kritisk truet ål. I deponiområdet vil tiltaket ha betydelige negative konsekvenser for en rekke av disse artene og naturtypene. DN mener det er betydelig usikkerhet om hvilke effekter og konsekvenser planen får for miljøtilstand og naturmangfold ut over deponiområdet, og DN tillegger derfor naturmangfoldloven 9 om føre-var-prinsippet stor vekt. Det er risiko for at økosystemets funksjon, struktur og produktivitet forringes i vesentlig grad. Det er også usikkerhet om hvorvidt den planlagte gruvedriften vil forringe viktige økosystemtjenester som Førdefjorden leverer, som igjen gir grunnlag for arbeidsplasser og lokal verdiskapning innenfor fiskeri, havbruk og andre næringer som er avhengige av et velfungerende økosystem. DN mener kunnskapsgrunnlaget i saken er så mangelfullt at det ikke er mulig å vurdere om det planlagte tiltaket er forenelig med nasjonale mål jfr. Prop. 1 S (2011-2012) for Miljøverndepartementet og 4 og 5 i naturmangfoldloven om forvaltningsmål for naturtyper, økosystemer og arter. Det er risiko for at økosystemer, arter og naturtyper påvirkes i et slikt omfang at dersom tiltaket realiseres, kan dette medføre at det blir vanskeligere å nå disse målene. Med en så høy grad av usikkerhet knyttet til effekter og konsekvenser av det planlagte tiltaket, mener DN at beslutningsgrunnlaget ikke er tilstrekkelig for å godkjenne en reguleringsplan som åpner for gruvedrift i Førdefjorden. Dersom det gjennom nye undersøkelser dokumenteres at et sjødeponi kan etableres uten vesentlige skadevirkninger på miljøtilstand og naturmangfold, åpner DN for at planen kan tas opp Besøksadresse: Tungasletta 2 Postadresse: Postboks 5672 Sluppen N-7485 Trondheim Telefon: 73 58 05 00 Telefaks: 73 58 05 01 Videokonf: 73 90 51 40 Internett: www.dirnat.no E-post: Postmottak@dirnat.no Saksbehandler: Ine Cecilie Mork Olsen Telefon: 73 58 08 12

til vurdering på nytt. Det forutsettes da at det lages et utredningsprogram for tilleggsutredninger, slik at mangler ved konsekvensutredningen kan utbedres før en beslutning tas. I denne sammenhengen støtter DN anbefalingen fra Universitetssentret på Svalbard (UNIS) om at det bør gjennomføres strøm- og trykkmålinger og hydrografiske tidsserier over ett år. Slike målinger vil gi et mer presist grunnlag for å vurdere effekter av påvirkninger på det marine naturmangfoldet. Ny kunnskap bør også innhentes for å styrke grunnlaget for å vurdere dagens og forventet miljøtilstand i henhold til kravene i vannforskriftens 12. Direktoratet for naturforvaltning (DN) viser til brev fra Miljøverndepartementet (MD) datert 06.07.2011, med oversendelse av reguleringsplan for Engebøfjellet i Naustdal og Askvoll kommuner. DN er bedt om å avgi en faglig vurdering og anbefaling som grunnlag for Miljøverndepartementets avgjørelse etter plan- og bygningsloven. DN uttaler seg til reguleringsplanforslaget. Det ligger i DN sitt mandat at vi i vår tilråding til MD i innsigelsessaker, kan vurdere alle konsekvenser for naturens mangfold (biologisk mangfold, landskapsmessig mangfold, geologisk mangfold og økologiske prosesser) samt friluftsliv i en sak, uavhengig av om disse konsekvensene ligger til grunn for den aktuelle innsigelsen. DN gjør en vurdering av saken opp mot naturmangfoldlovens alminnelige bestemmelser om bærekraftig bruk og forvaltningsmål for arter, økosystemer og naturtyper. Videre gjør DN en vurdering av saken opp mot nasjonale miljømål og internasjonale forpliktelser, samt en vurdering etter vannforskriften. 2

Innholdsfortegnelse Reguleringsplan for Engebøfjellet i Naustdal og Askvoll kommuner - høring i innsigelsessak... Feil! Bokmerke er ikke definert. Innholdsfortegnelse... 3 1. Bakgrunn for saken... 4 1.1. Gruvedrift i Engebøfjellet... 4 1.2. Plangrunnlaget... 4 1.3. Innsigelsen... 5 1.4. Behandling av saken i kommunene... 5 2. DNs vurdering og tilråding... 7 2.1 Naturmangfoldloven og vannforskriften... 7 2.2. Om kunnskapsgrunnlaget... 7 2.2.1 Naturmangfold i Førdefjorden... 8 2.2.2. Naturmangfold i ferskvann... 21 2.2.3. Naturmangfold på land... 23 2.2.4. Friluftsliv... 27 2.2.5. Inngrepsfrie naturområder (INON)... 29 2.2.6. Alternativer til sjødeponering... 29 2.2.7. Ballastvann... 30 2.3. Samlet vurdering av kunnskapsgrunnlaget... 30 2.3.1. Naturmangfold i Førdefjorden - samlet vurdering... 30 2.3.2. Naturmangfold på land - samlet vurdering... 33 2.3.3. Naturmangfold i ferskvann - samlet vurdering... 34 2.3.4 Landskap samlet vurdering... 35 2.3.4 Friluftsliv og inngrepsfrie naturområder samlet vurdering... 35 2.3.5. Verdien av naturmangfold og økosystemtjenester... 35 2.3.6. Avbøtende tiltak... 36 3. Konkluderende vurdering og tilrådning... 38 3

1. Bakgrunn for saken Vi forutsetter at sakens dokumenter og fakta i all hovedsak er kjent for partene i saken, og gjengir derfor sakens bakgrunn kun i korte trekk. 1.1. Gruvedrift i Engebøfjellet Naustdal og Askvoll kommuner vedtok 11. og 12. mai 2011 reguleringsplaner for rutilutvinning i Engebøfjellet. Planområdet omfatter ca. 1,9 km² på land for gruve- og industridrift i Naustdal kommune. Området strekker seg fra Stølselva i Vevring og 1,5 km øst mot Grytelva, og omfatter i grove trekk Engebøfjellet, Engebødalen, Stommelshaugene og Engebø(nesset). Gruvedriften skal i begynnelsen drives som dagbrudd, med overgang til underjordsdrift etter ca. 15 år. På Engebønesset er det per i dag eksisterende kaianlegg. Området fra kaien og opp mot fjellet er i reguleringsplanen avsatt som område for industri, lager og kontor, og det er planlagt ny driftsveg fra Engebø via Stommelshaugene til Engebøfjellet. Toppen av Engebøfjellet vil bli sprengt vekk, der uttaket drives som et dagbrudd med et forventet uttak på 35 mill. tonn gråberg. Engebødalen er planlagt som deponiområde for vrakstein fra dagbruddet, med et landdeponi på ca. 15 mill. m³. Deponiet vil bygges opp fra baksiden av Engebøfjellet og mot øst i Engebødalen. Det maksimale arealet deponiet vil dekke over er 460 daa. Totalt forventa malmuttak er opp til 250 mill. tonn malm over hele driftsperioden på 50 år. Restmassene fra rutilproduksjonen (avgangen) er oppgitt å være ca. 140 mill. m³. Reguleringsplanen omfatter et ca. 4,4 km² stort sjøareal i Førdefjorden (Naustdal og Askvoll kommuner), og avgangen føres i rør fra produksjonen og ned til sjøbunnen. Samlekum for avgangsmasser til fjorddeponiet, vil bli plassert i strandkanten. Fjorden utenfor Engebø er ca. 300 meter dyp, og fjordsidene er bratte. Det er en terskel på 50 meters dybde ved Ålasundet og en terskel på 312 meters dybde ved Hegreneset. Etter endt dagbruddsdrift vil sjødeponiet være fylt opp til ca. 220 meters dybde. Etter avslutta drift (50 år) vil sjødeponiet fylles opp til ca. 150 meters dybde og dekke ca, 2.9 km². 1.2. Plangrunnlaget Planprosessen er samordnet mellom kommunene Naustdal og Askvoll siden tiltaket berører begge kommunene. Engebøfjellet ligger i Naustdal kommune og i denne kommunen berører tiltaket både landområder og sjøområder. I Askvoll kommune er det sjøområder som blir berørt, på grunn av deponiet for avgangsmasser i Førdefjorden. I kommundelplan for sjøområdene (kystsoneplan) i Askvoll kommune er deponiområdet i sjø avsatt til formålet flerbruksområdet FFNF (fiske, ferdsel, natur og friluftsliv) og skipslei. I kommuneplanens arealdel for Naustdal kommune er sjøområdene ikke avsatt til noe formål, mens områdene på land er 4

avsatt til masseuttak og LNF (landbruk, natur og friluftsliv). Deler av området på land som omfattes av ny reguleringsplan, er i dag regulert til uttak av stein, industri og kai i en reguleringsplan fra 1993. Forholdet til overordna planer I fylkesplanen for Sogn og Fjordane, vedtatt i 2004, heter det at en vil "legge til rette for å utnytte dei verdfulle mineralressursane i fylket, til dømes anorthositt og rutil". I Strategisk næringsplan for Førde, Gaular, Jølster og Naustdal understrekast viktigheita av å utnytte mineralressursen i Engebøfiellet. 1.3. Innsigelsen Fiskeridirektoratet region Vest har fremmet innsigelse til deponering av avgangsmassene i Førdefjorden. Innsigelsen er begrunnet med at planen er i strid med viktige regionale og nasjonale interesser der følgende interesser er vektlagt: - Ut fra dagens kunnskap vil bruken av fjorden som deponi av gruveslam få urovekkende virkning på det marine miljøet, det biologiske mangfoldet i fjorden og på kysttorsken som ressurs. - Kommunen har i saksbehandlingen ikke tatt hensyn til virkningene deponiet, utslipp ved bruk av ferskvann og sprenging vil få for ål og gytefelt for kysttorsk. - Mangler i konsekvensutredningen og med det et mangelfullt kunnskapsgrunnlag. Innsigelsen fra Fiskeridirektoratet region Vest ble fremmet etter 2. gangs utlegging av reguleringsplan for rutilutvinning i Engebøfjellet. Fiskeridirektoratet region Vest påpeker i brev til Naustdal kommune datert 10.09.2010, at det i etterkant av 1. gangs utlegging av reguleringsplanen har kommet frem opplysninger som styrker direktoratets bekymring for effekten av den planlagte arealbruken. Det påpekes at: Bruk av fjorden som deponi av gruveslam vil ut frå den kunnskap vi har i dag, få urovekkande verknad på det marine miljøet, det biologiske mangfaldet i fjorden og på kysttorsken som ressurs. Naustdal kommune har i si saksutgreiing ikkje teke omsyn til følgjene djupvassdeponiet, utslipp ved bruk av ferskvatn og sprenginga, vil få for gytefeltet for kysttorsk innafor Grytaskjeret/i Redalsvika og for ål i Grytelva og i Redalselva. Konsekvensutgreiinga som er gjennomført har etter vårt syn ikkje fått fram tilstrekkeleg med opplysningar om partikkeldrift og effekt på viktige bestandar av fisk. Det knyter seg også usikkerheit i høve til effekt for andre sårbare fiskeslag, botntopografi, utslepp av ureina vatn i gyteområde og partikkelspreiing. Dette er moment som må utgreiast videre. Dei nye opplysningane som no ligg føre om verdien av gytefelta for torsk i Redalsvika og Gjelsvika samt moglege effekt på andre verdfulle fiskeslag i Førdefjorden må utgreiast vidare. ( ). På bakgrunn av det som står over og med den usikkerheit som knyter seg til effekten av tiltaket som planen skal danne grunnlag for, meiner Fiskeridirektoratet region Vest at planen strir mot viktige regionale og nasjonale interesser. 1.4. Behandling av saken i kommunene Kommunene mener at saken er tilstrekkelig utredet og har vedtatt reguleringsplan for utvinning av rutil i Engebøfiellet i Naustdal. Kommunene mener at den usikkerheten for miljø og natur som 5

fremdeles finnes, skal følges opp gjennom etablering av et miljøoppfølgingsprogram knyttet til utslippstillatelsen. Kommunene mener at det ikkje er grunnlag for tilstrekkelig tvil om de grunnleggende vurderingene og konklusjonene i konsekvensutredningen og delrapportene knyttet til sjødeponiet. Utredningene i KU kan aldri gi et 100% svar og fjerne all usikkerhet. I mange tilfeller er det benyttet modellering som er forenklinger av de komplekse forholdene i naturen. Kommunene mener at en gjennom prosessene med møter og bruk av eksterne fagmiljø for kvalitetssikring av utredningene, likevel har sikret seg at utredningene, modellene og beregningene er faglig gode nok. Kommunene mener at de samfunnsmessige positive konsekvensane samlet sett overstiger de negative konsekvensane for miljø, natur og (delvis for) samfunn. Kommunene mener at saken har tiltstrekkelig trygghet omkring kontroll på konsekvenser av sjødeponiet både innenfor og utenfor reguleringsområdet i sjø. Selv om de lokale virkningene på miljø er negative, vurderes det at man kan støtte seg på avbøtende tiltak som virker. I tillegg har kommunene tilstrekkelig trygghet for å få fastsatt klare vilkår for overvåking av påvirkning på oppdrettsanleggene i fjorden, påvirkning på kysttorsken og for påvirkning på laks/smolt, jfr. Naustdal kommunes saksfremstilling til planutvalg 28.04.2011 og kommunestyret 11.05.2011. Andre høringsparters syn Fylkesmannen i Sogn og Fjordane viser i oversendingsbrev til MD (23.06.2011) til at både fylkeskommunen v/fylkesutvalet og kommunene v/kommunestyrene ønsker etableringen av gruveog industriprosjektet, og at de med det også aksepterer planene om sjødeponi. Etter Fylkesmannens vurdering gjelder hoveddelen av innvendingane til Fiskeridirektoratet forhold som er knyttet til driften av anlegget. Dette er forhold som mer i detalj vil kunne håndteres og avklares gjennom å sette vilkår og stille krav om avbøtende tiltak gjennom en utslippstillatelse etter forurensingsloven. Fylkesmannen vil støtte kommunenes vurdering om at et miljøovervåkingsprogram vil kunne ivareta hensynet til miljørisiko og miljøkonsekvenser også utenfor det området som reguleringsplanen omfatter. Fylkesmannen vil på denne bakgrunnen tilrå at reguleringsplanen blir godkjent av Miljøverndepartementet. Mekling Det ble gjennomført mekling mellom kommunene og Fiskeridirektoratet region vest 15. mars 2011. Fylkesmannen la i meklingen frem en skisse til løsning der innsigelsene til reguleringsplanen ble trukket. Forutsetningen var at Fiskeridirektoratet skulle være høringspart og ha en nær dialog med Klif under behandlingen av utslippstillatelsen etter forurensingsloven. Kommunene la vekt på at de la til grunn konklusjonene i konsekvensutredningen når det gjaldt tiltakets virkning med tanke på sjødeponiet. Videre var kommunene opptatt av at et miljøovervåkingsprogram ville kunne ivareta hensynet til miljørisiko og miljøkonsekvenser også utenfor det området som reguleringsplanen omfatter. Fiskeridirektoratet region vest opprettholdt innsigelsen og meklinga førte ikke fram til enighet mellom partene. 6

2. DNs vurdering og tilråding 2.1 Naturmangfoldloven og vannforskriften Naturmangfoldloven trådte i kraft 1. juli 2009 og ble samtidig gjort gjeldende for all pågående planlegging som berører naturmangfoldet. I henhold til naturmangfoldloven 7 skal prinsippene i naturmangfoldloven 8-12 legges til grunn som retningslinjer ved utøving av offentlig myndighet som berører naturmangfold, og det skal synliggjøres i beslutningen hvordan disse prinsippene er vurdert og vektlagt i vurderingen av saken. Forvaltningsmålene i 4 og 5 trekkes også inn i skjønnsutøvingen. De nevnte bestemmelser i naturmangfoldloven skal dermed inngå som en integrert del i saksforberedelsen og i skjønnsutøvingen knyttet til utfallet av saken. Denne saken berører i stor grad naturmangfold. Deler av denne planprosessen ble imidlertid gjennomført før naturmangfoldloven ble vedtatt, men de siste dokumentene er skrevet etter loven trådde i kraft. Prinsippene i naturmangfoldloven 8-12 er omtalt i enkelte av disse dokumentene. Forskrift om rammer for vannforvaltningen (vannforskriften) trådte i kraft 1. januar 2007 og medfører nye rammebetingelser for eksisterende og ny aktivitet, og de myndigheter som regulerer dem. Kravet til kunnskapsgrunnlag er nå mer presist definert gjennom et nasjonalt system for klassifisering av miljøtilstand, og dette kan bety mer presise og i noen tilfeller mer omfattende krav til kartlegging, utredning og overvåking, med økt fokus på økologi. Regional vannforvaltningsplan som inkluderer Førdefjorden er under utarbeidelse og skal vedtas i 2015. Det bør være en del av vurderingen om det skal åpnes for aktivitet som vil gjøre det vanskelig å nå miljømålene som kommer i denne planen. Vannforskriften har generelle miljømål om å beskytte vannmiljøet der man har god eller svært god tilstand, og forbedre vannmiljøet der hvor tilstanden er utilfredsstillende. Disse har betydning selv om spesifikke miljømål for vannforekomstene i Førdefjorden ikke er satt ennå. Ny aktivitet eller nye inngrep må vurderes etter vannforskriftens 12, herunder om virksomheten er i strid med miljømålene i vannforskriften/forvaltningsplanen, om eventuelt vilkårene for å gjøre unntak fra miljømålene er oppfylt og om det skal pålegges overvåking i tråd med kravene i vannforskriften. I tilfeller der tiltaket kan forventes å medføre forringelse av miljøtilstanden eller gjøre det vanskelig å nå miljømålene, skal det oppfylles og begrunnes vilkår knyttet til avbøtende tiltak, vurdering av samfunnsnytte vs. miljøkvalitet og alternative løsninger. 2.2. Om kunnskapsgrunnlaget I forbindelse med reguleringsplanen er det utarbeidet en konsekvensutredning bestående av en hovedrapport (Reguleringsplan og konsekvensutredning for utvinning av rutil i Engebøfjellet i Naustdal kommune) samt 43 delrapporter, risiko- og sårbarhetsanalyse, plankart og reguleringsbestemmelser. Hoveddokumentet refereres i teksten som konsekvensutredningen. Reguleringsplanen med tilhørende konsekvensutredning er utarbeidet av Asplan Viak og NIVA, og er vedtatt av kommunestyret i Naustdal kommune den 11.05.2011 og av kommunestyret i Askvoll 7

kommune den 12.05.2011. DNs omtale av spesifikke fagtema bygger på konsekvensutredningens delrapporter, samt andre kilder og litteratur som er relevant for å opplyse saken i tilstrekkelig grad. Referanseliste er vedlagt. DN vil i gjennomgangen av kunnskapsgrunnlaget redegjøre for den tilgjengelige kunnskapen om landskap, arters og naturtypers bestandssituasjon og arters og naturtypers utbredelse og tilstand, samt effekten av påvirkninger jfr. naturmangfoldloven 8. Videre vil vi gå inn på eventuelle tidligere eller framtidige påvirkninger som sammen med påvirkninger fra tiltaket vil medføre samlet belastning for den enkelte art eller naturtype, jfr. naturmangfoldloven 10. DN vil også gå inn på tiltakets konsekvenser for friluftsliv. Det vurderes også om den kunnskapen som foreligger er tilstrekkelig for å vurdere konsekvensene av tiltaket for hver enkelt art, naturtype og landskap, jfr. naturmangfoldlovens 9. 2.2.1 Naturmangfold i Førdefjorden Arbeidet med kartlegging og overvåking av marint naturmangfoldet er en omfattende oppgave, og det foreligger i dag generelt lite kunnskap om det marine miljøet i norske fjorder. I konsekvensutredningen er det lagt vekt på å utrede tiltakets konsekvenser for bunnfauna, dypvannsfisk, oppdrettsfisk, blåskjell og naturtypen koraller. I tillegg er det gjort studier på utvandrende laksesmolt. DN anser at det er flere arter og naturtyper det er viktig å utrede i en slik sak, ut over de som er vurdert i konsekvensutredningen. I konsekvensutredningen er følgende punkter vektlagt i vurderingen av sjødeponi i Førdefjorden: Deponering av gruveavgang i fjorden vil legge beslag på et areal av fjordbunnen som tilsvarer ca. 5 % av fjordarealet øst for Svanøy. Gruveavgang vil ikke spres utenfor deponiområdet i et omfang som har betydning for bunnfaunaen. Det forutsettes bruk av flokkuleringsmidler på den fine fraksjonen av avgangen. I de områdene hvor det foregår deponering vil bunnen være uproduktiv. Bunnfaunaen reetableres 5-10 år etter at driften opphører. Bruk av kjemikalier (flotasjonsmidler og flokkuleringsmidler) vil ikke gi negative effekter på økosystemet. Gruvedriften vil ikke ha store negative konsekvenser for Førdefjorden som nasjonal laksefjord. Beredskapsplaner må etableres for å hindre uønskede hendelser som vil kunne gi spredning av partikler på fjordens overflatevann. Rødlistearter (truede/nært truede) på land og i sjø er registrert i beskjedent omfang og vil skape få konflikter med gruvedriften. Dypvannsdeponiet vil kun ha lokale negative effekter på dypvannsfisk og reker i Førdefjorden. Konsekvensen for miljøet er i følge konsekvensutredningen at så lenge sjødeponering av avgang pågår, vil bunnområdet som påvirkes av nedslamming være uproduktivt (dvs. det vil ikke være en bunnfauna som gir grunnlag for føde til bunnfisk). Etter at gruvedriften opphører vil bunnfauna reetableres i deponiområdet i løpet av 5-10 år (basert på erfaring fra andre deponiområder). 8

Konsekvensen er derfor i følge utreder tidsbegrenset. Modellering, eksperimenter og eksisterende erfaringer viser i følge konsekvensutredningen at det er mulig å anlegge et dypvannsdeponi med stor grad av forutsigbarhet hva spredning av partikler og stabilitet i deponiet angår. Usikkerhet omkring strømningsforhold og vannutskiftning i Førdefjorden DN registrerer at det er forskjellige oppfatninger blant forskere fra ulike fagmiljøer når det gjelder strømningsforhold og vannutskifting i fjorden og spredning av finpartikler fra gruveavgangen horisontalt og vertikalt. Som en følge av dette er det også betydelige meningsforskjeller når det gjelder konsekvensene av sjødeponeringen for arter og økosystemer i fjorden. Meningsforskjellene mellom Norsk Institutt for vannforskning (NIVA), som har utredet konsekvensene på oppdrag fra Nordic Mining, og Havforskningsinstituttet (HI) som høringsinstans, gjorde at Klima og forurensingsdirektoratet (Klif) ba om å få en vurdering av strømningsforholdene fra et eksternt fagmiljø ved Universitetssentret på Svalbard (UNIS). Det er enighet om at vannutskiftingen i Førdefjorden normalt skjer horisontalt på oversiden og undersiden av sprangsjiktet. Sannsynligheten for utskifting av fjordens dypvann er størst på våren (mars-juni). Det er også enighet om at det i forbindelse med en slik dypvannsutskifting kan skje store naturlige vertikale forflytninger av dypvannet, som kan ha potensial til å bringe suspenderte partikler oppover i vannsøylen Bjerkeng m. fl (2009), van der Meeren m. fl (2010). Det er ulike vurderinger av sannsynligheten for at det kan skje en omrøring av de øvre vannmasser som omfatter sprangsjiktet slik at partikler kan spres opp til de øvre vannlag. Videre har NIVA og HI forskjellige oppfatninger av hva som skjer med finpartiklene i gruveavgangen etter at de slippes ut Bjerkeng m. fl (2009), Bjerkeng m. fl (2011), van der Meeren m. fl (2010), Asplin m. fl (2011). UNIS er enig i at horisontal vannutskifting i Førdefjorden på sesongbasis er sannsynlig. De peker på to mekanismer som kan skape horisontal vannutskifting over terskelnivå. Den ene er vedvarende vinder langs kysten som skaper trykkforskjeller mellom kyst og fjord og setter opp horisontale intermediære strømmer og vannutveksling, den andre er endringer i vannmassene inne i fjorden (eks økt ferskvannstilførsel på sommeren) som skaper endringer i tetthet mellom fjord og kyst og som kan sette i gang en vannutveksling som også omfatter bunnvannet under terskelnivå (Nilsen 2012). UNIS anbefaler at det gjennomføres strøm- og trykkmålinger og hydrografiske tidsserier representativ for hele vannsøylen samtidig utenfor kysten og inne i Førdefjorden for å bekrefte den vinddrevne- og tetthetsdrevene fjordsirkulasjon som de har beskrevet i sitt notat. Målingene bør gjennomføres over ett år (Nilsen 2012). Usikkerhet rundt egenskapene til avgangsmassen Eklogitt er en bergart som det sjelden utvinnes mineraler fra. På grunn av dette vil en ikke kunne si noe sikkert om fysiske og kjemiske egenskaper ved avgangsmassene før prøvedriften er i gang (Dale m. fl 2008). Dette betyr at de fremlagte dokumentene fra Nordic Mining i all hovedsak er basert på teoretiske utredninger. Så lenge nedmalingsgraden av malmen ikke er bestemt, er de fremlagte kurver, tabeller og data for sedimentering av avgang på bunnen av fjorden også usikre. Avgjørende for forholdene i fjorden, er hvor mye "fint" finstoff som skal deponeres. Dersom anslagsvis 10-15 % av avgangsmassene er finstoff, vil dette dreie seg om et volum på 14 21 millioner kubikkmeter 9

masse. Dette vil først bli klarlagt, når pilotforsøk er utført og en kommersielt akseptabel prosess er utviklet (Nielsen 2009). Størrelsesspekteret for avgangen er heller ikke kjent (Misund m. fl 2010). Dette er avgjørende for å kunne si noe om hvilken effekt partiklene vil ha på ulike organismer fordi nålformede partikler har større skadeeffekt enn runde. Toleransen for partikler er også artsavhengig (Urke 2008). Marine verneområder Tiltaket berører verken direkte eller indirekte områder som er foreslått for marint vern. Rødlistede naturtyper i Førdefjorden Fjorder Fjord og kystområdene våre opplever økende press fra menneskelig aktivitet, som økt ferdsel og økt næringsvirksomhet. På grunn av dette er fjorder satt på Norsk rødliste for naturtyper 2011; i kategorien datamangel (DD). Med et bedre kunnskapsgrunnlag ville de, i følge Norsk rødliste for naturtyper sannsynligvis blitt kategorisert som truet eller nær truet (Lindgaard m. fl 2011, s. 60). Det som kjennetegner vurderingen av fjordene er at de har gjennomgått en vesentlig tilstandsendring som igjen medfører negative effekter på andre naturtyper, arter og økosystemer. En kjent årsak til at mange norske fjorder har en dårlig tilstand, er at havner og fjordområder gjennom lang tid har blitt tilført forurensning fra ulike virksomheter og aktiviteter. Miljøgifter er avsatt på sjøbunnen og utgjør sammen med dagens utslipp en betydelig belastning på organismer og økosystem. Fjordområdene utsettes for videre for eutrofi fra bl.a. jordbruk, skogbruk, akvakultur og kloakkanlegg. Andre påvirkningsfaktorer fra land er tilførsler av ferskvann, partikler og næringssalter fra elver som bl.a. stammer fra jordbruk og kommunale renseanlegg. Pågående klimaendringer forventes å øke disse tilførslene. I 2007 ble det gjort en undersøkelse av bløtbunnsfaunatilstanden i Førdefjorden Det ble etablert 6 bløtbunnsstasjoner i fjorden, hvor to av stasjonene ser ut til å være i området for det planlagte deponiet (Rygg 2007). Analyser av oksygen i dypvannet viste gode forhold, noe som tyder på god vannutskiftning. Sedimentene består stort sett av silt og leire. Metallkonsentrasjonene i sedimentene er normale. Faunaen er normal og nokså rik på arter og individer sammenlignet med andre vestlandsfjorder (Rygg 2007). Misund m. fl (2010) beskriver at fjorden har rene bunnsedimenter, en rik bunnfauna, koraller, svamper, viktige gytefelt og oppvekstområder (ålegrasenger) for kysttorsk, gyteområder for kveite, breiflabb og sild, rødlistede dypvannsfisk og tilhørende vassdrag med rødlistet elvemusling og ål (fredet etter havressursloven). I så måte kan en si at Førdefjorden er rik, med et høyt biologisk naturmangfold som følge av å være en lite påvirket fjord med god vannutskiftning. Vi vet per i dag at sjøsedimentene i de indre delene av Førdefjorden er påvirket av forrensing. Det ble i 2009 utarbeidet en rapport av NIVA og Rambøll som konkluderer med at miljøgiftene PAH, PCB og 10

TBT i bunnsedimentene utenfor tidligere Ankerløkken verft i Førde representerer risiko for skade på human helse ved transport til lokal sjømat. Vurderingen viser også at flere av miljøgiftene i sedimentet (kobber, nikkel, sink, flere PAH-forbindelser og TBT) utgjør en risiko for skade på sedimentlevende organismer, og at TBT i sedimentet utgjør risiko for skade på organismer i vannmassene over (Bakke m.fl. 2009). Rapporten foreslår ulike tiltak for å forbedre tilstanden i det berørte fjordområdet, men DN har per i dag ikke oversikt over hvor langt det videre arbeidet har kommet. Det er også sannsynlig at flere av de andre påvirkningsfaktorene som er nevnt innledningsvis, vil påvirke fjordens tilstand i fremtiden. Samlet belastning for naturtypen fjord er vanskelig å vurdere på grunn av manglende kartlegging av naturtypen. Som påpekt innledningsvis, ville naturtypen med et bedre kunnskapsgrunnlag sannsynligvis blitt kategorisert som truet eller nær truet. Naturmangfoldet i Førdefjorden vil bli berørt både gjennom arealbeslag (tap av leveområde) og ved at arter som lever av bunnfaunaen vil blir negativt påvirket. På grunn av stor usikkerhet rundt egenskapene til avgangsmassene som skal deponeres i Førdefjorden samt usikkerhet om spredning, er det tilsvarende usikkerhet omkring påvirkningen av fjorden ut over det planlagte deponiområdet. DN mener derfor at det ikke foreligger tilstrekkelig kunnskap om hvilke virkninger gruvedriften i Engebøfjellet med tilhørende fjorddeponi vil ha for Førdefjorden som naturtype. Rødlistede arter Norsk rødliste for arter (2010) inneholder 87 arter i marint miljø i kategoriene truete og nær truete arter 1. I Førdefjorden er det registrert fem rødlistede arter, som omtales enkeltvis nedenfor. Dypvannsfisk Vanlig uer Sebastes marinus Vanlig uer er klassifisert som sterkt truet art (EN) på Norsk rødliste for arter 2010, og det antas at den norske bestanden utgjør mellom 25 % - 50 % av den europeiske bestanden og den regnes dermed også som en ansvarsart (Artsportalen). Bestanden av vanlig uer har hatt sviktende rekruttering siden tidlig på 1990-tallet (Havforskningsinstituttet 2007). Denne situasjonen ventes å vedvare i mange år, og muligens forverres. At det fortsatt pågår et direkte fiske etter denne arten forverrer også situasjonen for arten (Artsportalen). I forbindelse med konsekvensutredningen ble det av HI gjort prøvefiske med garn for å kartlegge bestander av dypvannsfisk. Uer ble tatt i begge prøvefiskeområdene, men de fleste individene ble fanget i det ytre området. Ueren syntes å ha en ganske begrenset dybdeutbredelse og ble helst tatt i garn som hadde fisket i skråningen på nordsiden av fjorden på dybder rundt 200 250 meter (Bjelland 2008). Som en følge av direkte arealbeslag vil sjødeponiet forringe hele eller deler av leveområdet for uer i Førdefjorden. Som en indirekte virkning av eventuelle negative konsekvenser ved partikkeldrift, 1 Arter som klassifiseres til en av kategoriene utdødd (EX), utdødd i vill tilstand (EW), regionalt utdødd (RE), kritisk truet (CR), sterkt truet (EN), sårbar (VU), nær truet (NT) eller datamangel (DD) benevnes som rødlistearter. Arter som klassifiseres til kategoriene CR, EN eller VU benevnes som truete arter (Kålås, J.A. m.fl. 2010). 11

kan fjorddeponiet påvirke næringsgrunnlaget hvis bunndyrene og organismer (krill, pelagiske reker, hoppekreps m.m) i vannsøylen forsvinner (Havforskningsinstituttet 2007, Urke, 2008). Blålange Molva dipterygia Blålange er klassifisert som sterkt truet (EN) i Norsk rødliste for arter 2010. Det foreligger forholdsvis lite kunnskap om blålange og det er lite forskningsaktivitet rettet mot arten, og det meste av informasjonen vi har fås stort sett fra fiskeriene. Det finnes derfor ikke nok datagrunnlag til å beregne bestandene, bare til å vurdere trender i forekomstene over tid (Havforskningsinstituttet 2007). For blålange anbefaler International Council for the Exploration of the Sea (ICES) en stopp i det direkte fisket, stenging av gyteområder og tekniske reguleringstiltak for å redusere bifangst i blandingsfiskerier. I prøvefisket til Havforskningsinstituttet i Førdefjorden (Bjelland 2008) ble blålange fanget i begge prøvefiskeområdene, to individer ble fanget i hvert område. Disse ble tatt på garn som fisket i den dypeste delen av skråningen, nær overgangen til fjordbunnen på rundt 250 300 meters dyp. Som en følge av direkte arealbeslag vil sjødeponiet forringe hele eller deler av leveområdet for blålange i Førdefjorden. Blålangen er en utpreget dypvannsfisk som vi sjelden finner grunnere enn 200 meter. Blålangen vil dermed bli direkte påvirket av deponiet som følge av bortfall av dypvannsområdet. Som en indirekte virkning av eventuelle negative konsekvenser ved partikkeldrift, kan fjorddeponiet påvirke næringsgrunnlaget hvis bunndyrene og organismer (krill, pelagiske reker, hoppekreps m.m) i vannsøylen forsvinner (Havforskningsinstituttet 2007, Urke, 2008). Blålangen har et larvestadium i frie vannmasser hvor den er ekstra sårbar for partikler. Pigghå Squalus acanthias Pigghå er klassifisert som kritisk truet (CR) på Norske rødliste for arter 2010, det vil si at den står i fare for å dø ut. Det antas at den norske bestanden utgjør mellom 25 % - 50 % av den europeiske bestanden, og arten regnes dermed også som en ansvarsart (Artsportalen). Også for pigghå foreligger det lite kunnskap. ICES fangststatistikk for pigghå viser en jevn og markant nedgang i fangstene fra starten på 60-tallet, da fangstene var på det høyeste. For norske fangster er nedgangen enda tydeligere, med 83 % reduksjon i fangstene fra 1980 til 2005. ICES de siste årene anbefalt et forbud mot direkte fiske av pigghå samt lavest mulig bifangst (Havforskningsinstituttet). I prøvefisket utført av HI (Bjelland 2008) ble pigghå påvist i det ytre prøvefiskeområdet. Pigghåen ble fanget grunnere enn 100 meter, men kan også treffes på dybder tilsvarende det man finner på fjordbunnen av Førdefjorden (Havforskningsinstituttet). Sjødeponiet vil forringe hele eller deler av leveområdet for pigghå i det akutelle om rådet. Pigghå svømmer i stim over mudderbunn og livnærer seg på sild, torskefisker, børstemark, krabber, reker og blekkspruter. Pigghå vil dermed bli påvirket direkte i form av direkte arealbeslag (tildekking av mudderbunn), men også indirekte pga næringstilgang da den spiser arter som lever i mudderbunn (børstemark, reker). Påvirkning på dypvannsfisk Deponering av avgangsmasser i fjorden vil skje i et registrert rekefelt og minst 40 % av dette rekelfelt vil bli påvirket (Urke 2008). Tiltaket kan føre til endringer i verdikjeden og det er usikkerhet omkring 12

hvordan næringsdyr, som f. eks krill og hoppekreps for større fisk vil bli påvirket av deponeringen (Bjelland 2008). Avgangsmasser på fjordbunnen vil i praksis medføre at dette habitatet forsvinner som leveområde for dypvannsfisk. Dette vil medføre at de tre rødlisteartene nevnt ovenfor, samt andre arter som er kartlagt men som ikke er omtalt her (skolest, spisskate, brosme, lange, lysing, havmus, laksesild og lysprikkfisk) mest sannsynlig vil forsvinne fra dette dypvannsbassenget. Når effektene av tiltaket på arter ut over deponiområdet vil blant annet være avhengig av partikkelspredning og artenes toleranse for finpartiker. Det er stor usikkerhet rundt egenskapene til avgangsmassene som skal deponeres i Førdefjorden. Det er faglig uenighet om sannsynligheten for spredning av finpartikler fra deponiet. Videre har vi svært lite kunnskap om rødlisteartenes toleranse for finpartikler. DN mener derfor at det ikke foreligger tilstrekkelig kunnskap om hvilke virkninger fjorddeponiet vil ha for de nevnte bestandene i Førdefjorden og samlet belastning for artene. Ål - Anguilla anguilla Europeisk ål er kategorisert som kritisk truet (CR) i Norsk rødliste for arter 2010, det vil si at den står i fare for å dø ut. Årsaken er en nedgang i registrerte forekomster i mange land over flere tiår. Det foreligger ikke noe bestandsestimat for europeisk ål. Ifølge beregninger fra ICES i 2008 utgjør antallet glassål som kommer inn til de europeiske kystområdene nå mellom 1 og 3 % av det antallet som kom inn før 1980. ICES anbefaler å redusere menneskeskapt dødelighet så mye som mulig, så snart som mulig, og starte gjenoppbygging av ålebestanden umiddelbart (Havforskningsinstituttet). Det kommersielle ålefisket er nå stoppet, kun fiske for overvåkning er tillatt. Havforskningsinstituttets standardiserte strandnotundersøkelse på Skagerrakkysten, utført årlig siden 1919, produserer en tallrikhetsindeks for ål i sjø. Indeksen har de seinere årene vist en negativ trend og er nå nådd historisk bunnivå (Durif m.fl 2008). De fiskebiologiske undersøkelsene i Grytelva (Bremset m.fl. 2009, Kålås m.fl. 2007) og i Redalselva, og de forholdsvis gode fangstene av ål av ulik størrelse og alder, tilsier at Grytelva og Redalselva er et viktig oppvekstområde for ål med tilhørighet i Førdefjorden. Det ble fanget 12 åler i nedre deler av Grytelva. Fangsten av ål tilsier et bredt alders- og utviklingsspekter; fra unge individer som nettopp har vandret opp fra sjøen (ålefaringer) til eldre individ (gulål) som nærmer seg kjønnsmoden alder. Tiltakets effekt på ålen vil være tap av leveområder ved en eventuell forringelse av ålegrasengene i fjorden og forringelse av leveområder i elvene på grunn av mulig partikkelspredning og tilførsel av sigevann, samt uttak av ferskvann. (Havforskningsinstituttet 2012). Også for ålen vil effektene av påvirkningen være avhengig av spredning av finpartiklene i de frie vannmassene i fjorden. Vi har lite kunnskap om ålens toleranse for slike finpartikler. DN mener derfor at det ikke foreligger tilstrekkelig kunnskap om hvilke virkninger fjorddeponiet vil ha for rødlistearten ål, og samlet belastning for arten. Sjøtre Paragorgia arborea I følge Fiskeridirektoratet finnes det Sjøtre, Paragorgia arborea, rett utenfor Engebø (dokumentert gjennom Fiskeridirektoratets fiskerikartlegging). Dette er en art som er kategorisert som nær truet 13

(NT) på Norsk rødliste for arter 2010 (Kålås m. fl 2010). Tiltakets virkninger for sjøtre er omtalt under avsnittet om korallforekomster. Marine naturtyper jfr. DN-håndbok 19-2007 DN håndbok 19 «Kartlegging av marint biologisk mangfold» danner utgangspunktet for den kartleggingen som foregår av marint naturmangfold fylkesvis. For å kunne utføre kartleggingen på en rasjonell og enhetlig måte gjennomføres kartleggingen derfor ved å registrere og kartfeste forekomster av naturtyper som er spesielt viktige for biologisk mangfold og naturtyper som er spesielt utsatt for ødeleggelse ved utbygging. I dette tas det hensyn til: naturtyper som er spesielt artsrike naturtyper som har spesielle fysiske eller kjemiske forhold og som er levested for særegne biologiske samfunn naturtyper som er levested for spesielt hensynskrevende arter naturtyper som er levested for spesielle bestander (populasjoner) naturtyper som er spesielt utsatt for menneskelig aktivitet og påvirkning (Direktoratet for naturforvaltning 2007 (1)) Tre av de 12 definerte spesielle naturtypene og en av de to definerte nøkkelområdene for spesielle arter og bestander er å finne i Førdefjorden. Det er ålegrasenger og andre undervannsenger, korallforekomster, israndavsetninger og gyteområder for fisk. Ålegraseng Gjennom Fiskeridirektoratet sin siste revisjon av fiskeridata i Førdefjorden er det blitt påvist tre observasjoner av ålegras i Redalsvika, der det ene feltet er opp mot ett dekar i utstrekning. Disse observasjonene er bekreftet av Havforskningsinstituttet gjennom deres tokt i Førdefjorden. Asplin m. fl (2011) opplyser at det er gode forekomster av ålegras i grunnområdene ved Gryteskjer (ved innløpet til Redalsvika), i de indre delene av Redalsvika og noen få plasser i Gjelsvika. Med bakgrunn i vurdering av viktighet av ålegraseng og internasjonal status vurderes nå ålegraseng som utvalgt naturtype, jfr. 52 i naturmangfoldloven. Ålegraset tjener en lang rekke viktige funksjoner i økosystemet utover det å være leveområde for et mangfold av stasjonære planter og dyr. Ikke minst er ålegrasengene et viktig oppvekstområde for yngel av torsk, ål og flere andre fiskearter (Direktoratet for naturforvaltning 2007 (1)). I DNs Naturtypekartlegging verdisettes de ulike engene basert på et sett med kriterier til nasjonalt, regionalt og lokalt viktige forekomster (Ibid). I følge disse kriteriene skal verdien av en ålegraseng økes dersom den ligger nær et gytefelt for torsk. Det er kartlagt gytefelt for torsk både i Redalsvika og Gjelsvika. I Norge er det i løpet av de siste årene igangsatt en kartlegging av ålegrasenger, og det gjenstår fortsatt kartlegging i fylkene langs Vestlandet, Nordland og Finnmark. Utbredelsen av naturtypen i Sogn og Fjordane er derfor usikker. Naturtypen har også et stort fokus internasjonalt. Ålegrasenger er listet under Bern-konvensjonen som en art med behov for fredning (verneverdig), og de enkelte 14

partslandene er forpliktet til å treffe nødvendige og egnede tiltak for sikre vern av arten og dennes leveområde på beste måte. Ålegrasengene i Redalsvika vil ikke bli påvirket av gruvedriften i form av direkte arealbeslag, men er sårbare for forurensning, endrede fysiske og kjemiske forhold i vannet samt forhøyet partikkelinnhold som kan påvirke lystilgangen. Et eventuelt bortfall av eller en reduksjon av ålegrasengengene vil kunne få stor effekt på områdets betydning som oppvekst og beiteområde. DN mener derfor at det ikke foreligger tilstrekkelig kunnskap om hvilke virkninger fjorddeponiet vil ha for ålegrasengene i Førdefjorden, og samlet belastning for naturtypen. Korallforekomster I følge Fiskeridirektoratet finnes hornkorallen sjøtre, Paragorgia arborea, rett utenfor Engebø (dokumentert gjennom Fiskeridirektoratets fiskerikartlegging). Dette er en art som er kategorisert som nær truet (NT) på Norsk rødliste for arter 2010 (Kålås m. fl 2010). Sjøtre vokser gjerne sammen med, eller i nærheten av Lophelia pertusa, som er den viktigste revbyggende dypvannskorall i norske farvann. HI mener det er vanskelig å vite om det finnes Lophelia i det aktuelle fjordavsnittet fordi det ikke er gjort tilstrekkelige undersøkelser. Det er muligheter for at den kan vokse i skråningen opp mot terskelen på begge sider av Ålesundet eller på nes og utspring nede i fjorden (Fosså m. fl 2011). Arten Lophelia pertusa er i Norsk rødliste for arter (2010) kategorisert som nært truet (NT) og er også en ansvarsart. Korallene danner strukturer på bunnen som kan fungere som beskyttelse for yngel, og korallområdene har høy artsmangfold. Koraller vokser sakte og det kan ta mange hundre år før et rev har bygget seg opp igjen etter ødeleggelse. Korallforekomster er derfor satt opp som en spesiell naturtype etter DN-håndbok nr 19. Førdefjorden er ennå ikke systematisk kartlagt etter DN-håndbok nr 19 og en har følgelig ikke oversikt over evt. korallforekomster i fjorden ut over den kartleggingen som er gjennomført i forbindelse med konsekvensutredningen, samt de data som har fremkommet fra Fiskeridirektoratet og HI. Slik datamaterialet foreligger i dag er det derfor stor usikkerhet knyttet til omfanget av koraller i Førdefjorden. I forbindelse med arbeidet med konsekvensutredningen ble det utført 3 transekter med ROV (fjernstyrt liten ubåt) fra 30-150m for å kartlegge evt. korallforekomster i området ved antatt utslippsledning ved Engebøfjellet. Rapporten beskriver vanlig forekommende hardbunnsfauna med opprette alger i eufotisk sone, videre nedover i dypet ble det funnet spredte forekomster av sekkedyr og hydroider. Det ble ikke registrert funn av Lophelia pertusa eller sjøtre under de tre transektene (Pedersen 2008). I følge konsekvensutredningen er det viktig å verifisere om det finnes koraller i området. Området som er undersøkt av Pedersen (2008), dekker kun en brøkdel av de bratte skråningene som vil bli berørt av tiltaket. Det er kjent at koraller ofte finnes i nærheten av israndavsetninger (Direktoratet for naturforvaltning 2007 (1)). Det er ikke gjort undersøkelser for å avdekke eventuelle koraller rundt den kjente israndavsetningen. DN mener derfor at det ikke foreligger tilstrekkelig kunnskap om forekomst av koraller i Førdefjorden og hvilke eventuelle virkninger fjorddeponiet og partikkelspredning vil ha for korallene, og samlet belastning for naturtypen. 15

Israndavsetninger Det er i Naturbase registrert en israndavsetningen i Lauvika i Askvoll kommune. Israndavsetninger er etter DN-håndbok nr 19 definert som en spesiell naturtype pga av sin egenart. Substratet i en israndavsetning skiller seg fra omgivelsene ved f. eks å være morenematerialer (sand, grus og stein) i hauger eller breelvavsetninger. Ulikt substrat i forhold til omkringliggende omgivelser resulterer i ulik flora og fauna. De største truslene mot israndavsetninger er fysiske inngrep (Direktoratet for naturforvaltning 2007 (1)). Israndavsetningen vil ikke bli berørt i form av direkte arealbeslag, men vil kunne bli påvirket gjennom nedmudring av finpartikler. DN mener derfor at det ikke foreligger tilstrekkelig kunnskap om hvilke virkninger fjorddeponiet vil ha for israndavsetningen i Lauvika, og samlet belastning for naturtypen. Gyteområder for fisk Gyteområde for torsk Bestandssituasjonen(e) for norsk kysttorsk har i følge havforskerne avtatt sammenhengende siden 1994 (Berg 2007). Siden 2004 har det vært arbeidet systematisk med å bedre situasjonen. Det gjennomføres nå reguleringer som medfører begrensninger både for yrkesfiskere og fritidsfiskere. Reguleringene har så langt kun medført at bestandsnedgangen har stoppet opp. Situasjonen er derfor fortsatt alvorlig for bestandene og havforskerne fraråder ødeleggelse av gyteområder (Havforskningsinstituttet 2012). HI har funnet betydelige mengder egg i Redalsvika og Gjelsvika (van der Meeren m.fl. 2010 ). Disse to områdene peker seg derfor ut som de viktigste gyteområdene for torsk i den undersøkte delen av Førdefjorden. Det ble også funnet noe egg ute i Brufjorden, ved Skjeljevikneset og innenfor Ålasundet. Dette indikerer at det kan være mindre gytefelt for torsk i undersøkelsesområdet som ikke er kartlagt. Dette gjelder spesielt området rundt Brufjorden (ved Svanøya, Askrova og Stavøya), men også i buktene og vikene innenfor Ålasundet. Det ble ikke undersøkt om det er gytefelt innerst i Førdefjorden, ved Naustdal eller Førde. En mulig spredning av partikler oppover i vannmassene ved fjordsirkulasjon kan berøre gytefelt for torsk (Urke 2008). Effekten av forhøyet partikkelinnhold i vannet på larver og yngel av torsk er ikke vurdert i konsekvensutredningen. Støy fra sprengningene og deponeringen kan påvirke gytetorsken. Torsken lager selv lyd i forbindelse med gyting og andre sosiale interaksjoner (Nordeide m. fl. 1999). Lydtrykknivået fra sprengningene vil ligge over skremmeterskelen for torsk i hele fjordbassenget fra Engebø til andre siden av fjorden (Dalen 2009). Dette kan medføre at torsken ikke bare skremmes fra å gå inn i gyteområdet i Redalsvika, men også skremmes fra å gå gjennom Ålasundet til gyteområdene i de indre delene av Førdefjorden. Effekter av sprengninger på de tidligere livsstadiene (larver og tidlig yngel) av torsk er ikke vurdert i konsekvensutredningen. Eksempler på tiltak som kan forringe gytehabitat for torsken er kommunale kloakkutslipp, dumping av mudder i dypvannsområder og utbyggingstiltak i oppvekstområder for fiskeyngel nær gyteområdet (Direktoratet for naturforvaltning 2007 (1)). For gyteområdene i Førdefjorden vil 16

sigevann fra gråbergsdeponiet, partikler fra sjødeponiet og sprengingsstøy være tre faktorer som kan virke stressende på kysttorsken i gyteperioden. Om bestanden i Førdefjoren er en egen bestand som er genetisk forskjellig fra torsken utenfor fjorden vites per i dag ikke. Dersom dette er tilfellet, vil ødeleggelse/negativ påvirkning av de registrerte gyteområdene i fjorden kunne få store følger for den lokale torskebestanden. DN mener derfor at det ikke foreligger tilstrekkelig kunnskap om hvilke virkninger gruvedriften vil ha på gyteområdene for torsk og samlet belastning for arten. Gyteområde for sild, kveite, breiflabb Gjennom Fiskeridirektoratets kartlegging av fiskeressurs- og fiskeribruksområder i 2003 ble det registrert at sild gyter i Redalsvika og Gjelsvika. Silda i dette området gyter i perioden februar til april. HI (2012) uttaler i tillegg at det er gyteområder for kveite og breiflabb i fjorden som mest sannsynlig vil bli negativ påvirket av gruvedriften. Kveite er en norsk ansvarsart der det antas at den norske bestanden utgjør over 50 % av den europeiske bestanden (Artsportalen). Den lave bestanden av kveite sør for 62 N de siste årene gjør at man bør være observant på at kveitebestanden i enkelte fjorder kan bestå av et begrenset antall gytemodne individer (Havforskningsinstituttet). Gjennom Fiskeridirektoratets kartlegging av fiskeressurs- og fiskeribruksområder i 2003 ble det registrert at sild gyter i Redalsvika og Gjelsvika. Silda i dette området gyter i perioden februar til april. En mulig spredning av partikler oppover i vannmassene ved fjordsirkulasjon kan tenkes å berøre gytefelt for sild. Selve deponeringen vil også fjerne et mulig gytefelt for breiflabb (Urke 2008). HI mener, og flere fiskere har sagt at det er et gyteområde for kveite i indre deler av fjorden. Om dette stemmer vil selve gyteområdet ikke bli direkte berørt av tiltaket, men kveite må svømme gjennom deponiområdet for å komme dit. For gyteområdene i Førdefjorden vil sigevann fra gråbergsdeponiet, partikler fra sjødeponiet og sprengingsstøy være tre faktorer som kan virke stressende på silda, kveita og breiflabben i gyteperioden. DN mener derfor at det ikke foreligger tilstrekkelig kunnskap om hvilke virkninger gruvedriften vil ha på gyteområdene for sild, kveite og breiflabb og samlet belastning for disse artene. Andre berørte arter og samfunn I tillegg til truede eller nært truede arter og naturtyper samt naturtyper beskrevet i DN-håndbok nr. 19, er det i det følgende vurdert noen flere arter/artsgrupper som DN mener er viktige for naturmangfoldet i Førdefjorden. En begrunnelse for hvorfor de respektive artene/naturtypene er vurdert er tatt inn under hver enkelt art/artsgruppe. 17

Anadrom fisk Laks - Salmo salar Laks er en norsk ansvarsart der det antas at den norske bestanden utgjør 25-50 % av den europeiske bestanden (Artsportalen). I løpet av de siste tre tiårene er verdens forekomst av vill atlantisk laks blitt redusert med ca 75 %, og Norge har et sentralt internasjonalt ansvar for å bevare arten. De ville laksebestandene har også en viktig nasjonal verdi ved at de danner grunnlag for kulturtradisjoner, rekreasjon og betydelige inntekter i mange distrikter. I moderne tid har den norske andelen av vill atlantisk laks økt fordi arten har forsvunnet eller blitt kraftig redusert i de sørlige og vestlige delene av utbredelsesområdet. Gjennom ratifisering av internasjonale konvensjoner har Norge forpliktet seg til å bevare mangfoldet innenfor arten. For å sikre de viktigste laksebestandene særskilt beskyttelse i vassdrag og fjordområder innførte Stortinget ordningen med nasjonale laksevassdrag (NLV) og nasjonale laksefjorder (NLF) i 2003. Ordningen ble utvidet i 2007 til blant annet å omfatte Nausta og de indre delene av Førdefjorden. Prosjektområdet ved Engebø ligger utenfor den nasjonale laksefjorden, og beskyttelsesregimet for NLV og NLF setter derfor ikke skranker for myndighetenes skjønnsutøvelse. I fjorden utenfor Engebø passerer laks fra elvene Nausta, Jølstra og Redalsvassdraget på vandring til og fra havet. Laks fra elvene er fra før påvirket av ulike faktorer som generell lav sjøoverlevelse, vassdragsregulering, lakselus og beskatning. I Nausta er bestanden i stor grad avhengig av ensjøvinter laks. (Laks som bare har vært ett år i havet kalles for ensjøvinterlaks og vil være forholdsvis liten, mens laks som har vært i havet i 2-3 år kalles flersjøvinterlaks og vil være stor.) 2006-2008 utgangene av smolt virker å ha hatt en spesielt dårlig sjøoverlevelse. Overlevelsen bedret seg for 2009 utgangen, mens smoltårsklassen i 2010 igjen har hatt dårlig overlevelse. Dette har resultert i at innsiget av smålaks med unntak av 2010 har vært lavt de seinere år. Selv med strenge restriksjoner på sportsfisket i Nausta er det lav sannsynlighet for at gytebestandsmålet er oppnådd disse årene (Anon 2011). De siste årene har beregnet andel rømt oppdrettslaks i gytebestandene i Nausta variert mellom 0 og 9 %. I Jølstra er produksjonen av ungfisk redusert som følge av vassdragsregulering. Regulanten har pålegg om fiskekultivering, men til tross for dette produseres ikke et høstbart overskudd i Jølstra (op. cit). Laksen er fredet, men det er tillatt å fiske sjøørret. Andelen rømt oppdrettslaks i Jølstra, har de siste årene variert mellom 18 og 71 %. I Diserud, Fiske & Hindar (2012) sitt forslag til kategorisering av laksebestander som er påvirket av rømt oppdrettslaks, er Nausta og Jølstra plassert i kategorien hensynskrevende. Dette er kategorien for vassdrag hvor bestanden er i ferd med å bli genetisk endret av rømt oppdrettslaks. I Redalsvassdraget er det etablert to fiskepassasjer for å lette oppvandringen for anadrom fisk. Det foreligger ikke informasjon om laksebestanden i elva, men det er grunn til å anta at det svake innsig av ensjøvinterlaks har gjort seg gjeldende, slik at gytebestanden også her har vært lav. Konsekvensutredningen viser til at gruvedriften ved Engebø kan påvirke fiskebestander på ulike måter, som blant annet varierer både i tid og rom, og omtaler flere påvirkningsfaktorer for laks som sprengning og annen støy, lys, utslipp samt utslipp under driftsuhell. Smoltstadiet er et sårbart stadium i laksens liv, og selv små negative påvirkninger i dette stadiet kan føre til økt dødelighet. Studier av hvordan laksefisk påvirkes av uorganiske partikler indikerer at 18

eventuelle driftsuhell med utslipp med høy konsentrasjon av partikler ( 1000 mg/l) ikke vil ha direkte effekter på laksesmolten (Hessen 1992, Robertson, Scruton & Clarke 2007, Staalstrøm & Molvær 2008, Bremset, Helleland og Uglem 2009). Imidlertid er det vist at smolt er mindre sky i grumsete vann, og at denne atferden vedvarer også etter at de har returnert til klarere vann. Dette kan medføre økt predasjon fordi de er mindre forsiktige i klart vann etterpå. Det er med tilgjengelig kunnskap ikke mulig å vurdere hvilke konsekvenser redusert sikt vil ha for næringssøk eller navigasjon, men samlet er det grunn til å tro at dødeligheten hos smolt i verste fall kan øke dersom situasjoner med grumsete vann oppstår i den perioden smolten vandrer ut fjorden. Ut fra omfang og kjent skadelig potensial hos annen fisk er sprengningene antatt å ha størst negativ potensial hva gjelder anadrom laksefisk. I så måte vil driften i Engebøfjellet kunne få konsekvenser for laksen. Laksesmolt, vinterstøinger og gytelaks må passere gjennom prosjektområdet på sine vandringer til og fra havet. Totalt er omfanget av de ulike påvirkningsfaktorene av gruvedriften på laksesmoltens utvandring beskrevet som fra liten til middels, og daglige sprengninger i sentral utvandringsperiode antas å ha et påviselig negativt potensial for laksesmolt (Bremset, Helleland & Uglem 2009). I tillegg til påvirkning på utvandrende laksesmolt vil sprengninger og annen støy også kunne påvirke innvandrende gytelaks og utvandrende vinterstøinger. Det er knyttet betydelig usikkerhet til hvordan utvandrende laksesmolt og innvandrende voksenlaks påvirkes av sprengninger og andre støykilder. Usikkerheten er spesielt knyttet til i hvor stor grad trykkbølger fra sprengninger i fjell kan overføres til fjordsystemet, hvordan disse forplanter seg i fjorden og hvordan laksen responderer på dette. Konsekvensutredningen viser til at gruvedriften ved Engebø kan påvirke fiskebestander på ulike måter, som blant annet varierer både i tid og rom. Mens laksebestanden i Nausta bare kan bli direkte påvirket under vandring gjennom prosjektområdet, er fiskebestandene i Stølselva og Grytelva permanent lokalisert innenfor influensområdet (stasjonær fisk) eller i lengre perioder (sjøvandrende fisk). Konsekvensutredningen omtaler flere påvirkningsfaktorer for laks som sprengning og annen støy, lys, utslipp samt utslipp under driftsuhell. DN mener at det empiriske grunnlaget er ikke tilstrekkelig til å fastslå om de negative påvirkningene vil være ubetydelige eller ha en påviselig negativ effekt. DN mener derfor at det ikke foreligger tilstrekkelig kunnskap om hvilke virkninger gruvedriften vil ha på laksebestandene i fjorden og samlet belastning for arten. Sjøørret - Salmo trutta Sjøørret er samme art som ørret. Den har imidlertid en annen livshistoriestrategi, som gjør at den er anadrom. Den bruker fjordene som nærings- og overvintringsområde og vandrer tilbake til elva for å gyte. Sjøørreten er i dag en viktig ressurs i forbindelse med fritidsfiske, og flere steder har fisket etter sjøørret blitt et viktig tillegg og erstatning for laksefiske. Sjøørreten har også vist seg å ha en negativ bestandsutvikling flere steder. Fangsten av sjøørret er nesten halvert på Vestlandet og i Midt-Norge de senere årene. Årsaken er antakelig en kombinasjon av dårligere tilgang på næring i sjøen, klimaendringer og lakselus (Direktoratet for naturforvaltning 2009). Som følge av tilbakegangen er det innført restriksjoner i fisket både i sjø og i vassdrag. I kraft av sin betydning som ressurs for friluftslivet og usikre bestander, mener Direktoratet for naturforvaltning derfor det er relevant å omtale arten. 19

De viktigste nærings- og overvintringsområdene for sjøørretbestandene i Førdefjorden er ikke kartlagt og mulige konsekvenser for denne arten er ikke vurdert som del av faggrunnlaget utarbeidet i konsekvensutredningen. Fylkesmannen i Sogn og Fjordane påpekte også i sin uttalelse til reguleringsplanen 29.09.09 at det ikke er kjent hvor de viktigste nærings- og overvintringsområde for sjøørretbestandene i Førdefjorden er, og om aktiviteten fra gruvevirksomheten eventuelt påvirker bestandene. Det påpekes også at sprenging vil kunna påvirke sjøørret i planområdet. Viktige eller nærliggende sjøørretbestander er bestander frå Nausta, Jølstra, Redalselva og Gryteelva. I motsetning til laksen oppholder sjøørret seg hovedsakelig i fjordsystemet i nærheten av sin hjemmeelv. Hvor stor del av sjøørretbestanden som oppholder seg i sjøen varierer gjennom året. Det er grunn til å tro at de samme effekter som for laks vil gjøre seg gjeldende for sjøørret. Avhengig av effekten av sprengningene som skremmestimuli vil deler av fjorden utenfor driftsområdet kunne få redusert verdi som leveområde for sjøørret. DN mener derfor at det ikke foreligger tilstrekkelig kunnskap om hvilke virkninger gruvedriften vil ha på sjøørretbestanden i fjorden og samlet belastning for arten. Bunndyr Bunndyr har flere viktige økologiske funksjoner. De er viktige både med hensyn til nedbryting av dødt organisk materiale og frigjøring av næringsstoffer, og de er et viktig næringsgrunnlag for bunnfisk som blant annet rødlisteartene uer, blålange og pigghå. Deponiarealet vil utgjøre 40 % av sjøbunnsarealet under 300m dyp i Førdefjorden. Det har ikke vært mulig ut fra utsynkingsforsøk å beregne hvor langt finmaterialet vil kunne transporteres, men Bakke m. fl (2009) regner med at bunnområder utenfor deponiet vil få tilført slike partikler. Mellom 95-98 % av infaunaen (dyr som lever i sedimentet f. eks børstemark) i deponiområdet vil dø ut. Epifauna (dyr som lever oppå sedimentet) vil også enten dø ut eller holde seg borte fra det berørte området. Avgangen vil inneholde rester av prosesskjemikalier som er lett nedbrytbare. Nedbrytingen krever oksygen som kan føre til oksygensvikt dersom den overstiger bunnens oksygenkapasitet (Bakke m. fl 2009). Fjorddeponiet vil påvirke bunndyr og bunnsamfunn gjennom direkte arealbeslag og tap av leveområder. Når det gjelder tiltakets påvirkning innenfor planområdet i sjø, mener DN at kunnskapen om konsekvensene for bunndyr er tilstrekkelig. Siden det er faglig uenighet om sannsynligheten for spredning av finpartikler fra deponiet, mener DN at det ikke foreligger tilstrekkelig kunnskap om hvilke virkninger fjorddeponiet vil ha for bunndyr og bunnsamfunn utenfor deponiområdet og samlet belastning for de berørte artene. Dyreplankton og mindre fisk Dyreplankton og fisk er på lik linje med bunndyr viktige næringsdyr i et marint økosystem, både for de omtalte fiskebestandene, men også for mindre fisk som igjen er næringsdyr for større fisk. 20