Arbeidslyst eventyrlyst Trondhjems Tekniske Læreanstalts-elevers utferdstrang i 1890-årene. av Kjetil Kvist

Arbeidslyst eventyrlyst Trondhjems Tekniske Læreanstalts-elevers utferdstrang i 1890-årene av Kjetil Kvist Masteroppgave i historie Institutt for historie og klassiske fag NTNU Trondheim 2005 1

2

Forord: Thoralf Krum og jeg For en idiot jeg var, som gik der hjemme og skjældte T.hjem ud for en kjedelig by og dog var den et sandt paradis i sammenligning med dette skrev Thoralf Krum fra Cape Town i Sør-Afrika i 1897. Krum er en av de sentrale trondhjemsteknikerne i denne oppgaven og en av de elevene fra Trondhjems Tekniske Læreanstalt jeg har lært meg å sette pris på. Det er en av de fine personlige opplevelsene med historiefaget at man får kontakter på tvers av århundrene. Noen blir jeg forundret av, andre blir jeg knyttet til. Krum og jeg har nok hatt en veldig forskjellig opplevelse av Trondheim, men det er fint å tenke på at vi har gått i de samme gatene. Jeg har ikke følt stor trang til å skjelle ut byen. Den har sin sjarme og er i sannhet den beste studiebyen i Norge. Når det er sagt må jeg legge til at byen hadde ikke vært det samme uten Norges teknisk-naturvitenskapelige universitet (NTNU) og alle de ansatte og studenter jeg har lært å kjenne den tiden jeg har vært her. Jeg vil rette en stor takk til min veileder og inspirasjonskilde Håkon With Andersen. Gjennom snart to år har jeg hatt stor nytte og glede av veiledningen og undervisningen hans. Mine medstudenter har vært en annen kilde til inspirasjon, særlig må jeg nevne Morten Skauen Sørmo, Stig Espolin Johnson, Ola Nordal og Bjørnar Gammelsæter. I hele studieperioden har jeg også vært så heldig å sitte som valgt representant i Studenttinget (STi) og arbeidsutvalget til STi. Det har vært spennende på alle slags måter og mange venner derfra kunne ha vært nevnt her. Men det er mange og for en gangs skyld er det en sannhet i ordtaket ingen nevnt, ingen glemt. Krum skrev til familien og til sin vennine Emma Lindboe. Familien er vel kanskje dem jeg har savnet mest i studietiden i Trondheim. Kolbjørn Rune Thorsen (pappa), Susanne Kvist (mamma), Martin André Kvist (lillebror), Jon Vegard Kvist (lillebror) og Bamse Kvist (katt) har ofte vært dypt savnet. De har gjennom hele studietiden gitt meg støtte og inspirasjon til å yte mitt beste. Som Krum har jeg også hatt en støttende venn. Siv-Hege Blikfeldt har mottatt mine e- mailer og tekstmeldinger hver gang jeg har hatt noe å klage over, syte for eller glede meg med. Selv i de mørkeste stunder, hvor hodet har låst seg i faste tankebaner, har hun holdt ut og gitt meg gode råd. Jeg takker henne for hennes tålmodighet. Trondheim, 20. mai 2005 Kjetil Kvist 3

4

Forord: Thoralf Krum og jeg... 3 Innledning... 7 Del 1: Inspirasjon, tema, tidsperiode... 7 Inspirasjon fra kildene... 7 Avgrensning av tema... 9 Avgrensning av tidsperiode... 9 Hovedproblemstilling... 9 Kapitteloversikt... 10 Del 2: Kilder til teknikerlivet... 10 Trykte kilder: Matrikler og festskrift... 11 Utrykte kilder: Skolen og Elevforeningen... 11 Andre kilder: Questionnaires og brev... 12 Del 3: Litteratur, problemstillinger, teorier... 12 Stang: Motiver og nettverk... 13 Weber: Modernitetens valg... 15 Grönberg: Målrettet migrasjon... 16 Bourdieu: Kapital, felt og habitus... 17 Første kapittel: behørig Indsigt og Kundskab... 19 Del 1: en Mand med behørig Indsigt og Kundskab... 20 Del 2: Håndverkere eller teknikere... 23 Den lokale strateg... 25 Del 3: Teknikerdannelsen... 27 Kravet om sosial anerkjennelse... 28 TTLs høye ambisjoner: Elektroteknikken som eksempel... 29 Andre kapittel: Skolen og elevene... 33 Del 1: En læreanstalt nordenfjelds... 33 Bakgrunnen: denne Gaves Nydelse... 34 Planene: efter Landets Forholde afpasset utdannelse... 35 Opptak: mange maa afvises... 36 Friplasser: mine foreldre ingen hjelp kan yde mig... 40 Arbeidsformidling: vist mig meget venlighed... 41 Del 2: TTLE mellom aandsdannelse og adsprædelse... 43 TTLE: En del av skolens virksomhet?... 44 Foreningens avis: Fremad til Olukka tilbake til Fremad... 46 Formannsvalget i 1891... 47 [ ]livsnærven skal ikke være øl men aand... 47 Medlemstilstrømning... 49 Medlemmene som publikum... 50 Et politisk Samfund?... 52 Novemberfestene: En hyldest til skolen... 52 Symbolene: Fane, lue og merke... 53 Tredje kapittel: Biografienes innhold... 55 Del 1: Trondhjemsteknikernes Matrikel: Bakgrunn og innhold... 55 en fulstændig Fortegnelse... 56 selv navnet kunde være overflødig... 57 Er biografiene gode nok?... 58 Eksemplet Elias Anton Cappelen Smith... 59 Del 2: Trondhjemsteknikernes Matrikel som tallkilde... 60 Utvalg og begrensninger i analysen... 61 5

Kategorier for sosialt opphav... 61 Hvor mange ble emigranter?... 63 Tabell 1: Alle elever og prosentvis fordeling av emigrerte elever, hjemvendte emigranter og helt emigrerte elever i utvalget fordelt på årskull... 63 Hvor ble de immigranter?... 64 Tabell 2A: Antall elever og prosentvis fordeling av utvandrede elever i... 65 utvalget på årskull og verdensdel som var mål for første gangs utvandring... 65 Tabell 2B: Prosentvis fordeling av utvandrede elever i utvalget på årskull... 65 og verdensdel som var mål for første gangs utvandring... 65 De kjente stedene trekker flest... 65 Hvor gamle var de?... 66 Tabell 3: Aldersgjennomsnitt på alle elever, alle utvandrede elever... 67 og alle hjemvendte elever i utvalget... 67 Trekk ved 1895-kullet... 67 Tabell 4: Utvandrede elever fordelt på sosial gruppe i 1895-kullet... 68 Tabell 5: Utvandrede elever delt på linje ved TTL: 1895-kullet... 69 Trekk ved 1900-kullet... 69 Tabell 6: Utvandrede elever fordelt på sosial gruppe i 1900-kullet... 70 Tabell 7: Utvandrede elever delt på linje ved TTL: 1900-kullet... 71 Stillingsopprykk etter hjemkomst?... 72 Fjerde kapittel: Elevenes stemmer... 75 Del 1: Reiseberetninger... 75 Vennskapet mellom Emma Lindboe og Thoralf Krum... 76 Sør-Afrika: Teknikerfellesskap... 79 Kameratene i TTLE... 80 Arbeidsdagene i Sør-Afrika og USA... 82 Arbeidsgivere på amerikansk og norsk vis... 85 Del 2: Rasjonelle beretninger... 87 Ut for å jobbe og lære?... 88 Ut for å tjene penger?... 89 Noen ble hjemme... 92 Femte kapittel: Avslutning... 93 Arbeidslyst - eventyrlyst... 93 Jakten på anseelse... 95 Bibliografi... 97 Del 1: Arkiver og utrykte kilder... 97 Statsarkivet i Trondheim (St)... 97 NTNU Gunnerus-biblioteket (Gu)... 97 Håkon With Andersen (HWA)... 98 Del 2: Trykte kilder... 99 Aviser... 99 Skoleplaner og elevoversikter... 99 Litteratur... 99 Figur 1: Et snapshot... 102 Figur 2: Samfundsmoralen... 103 Figur 3: Teknikersymboler... 104 Figur 4: Teknikere til Afrika... 105 6

Innledning Arbeidslyst eventyrlyst: Trondhjems Tekniske Læreanstalts elevers utferdstrang i 1890- årene handler om elevene fra Trondhjems Tekniske Læreanstalt (TTL). 1 Det er en oppgave som forsøker å undersøke bakgrunnen, livet og motivene til de elevene fra TTL som utvandret til USA og Sør-Afrika i 1890-årene. Del 1: Inspirasjon, tema, tidsperiode Kildene til teknikerlivet 2 er mangfoldige og inspirerende. I del 1 vil det først bli gitt noen eksempler på bredden i kildene. En redegjørelse for utvalget kommer etter det. Kildene er mangfoldige og strekker seg over lang tid, dermed har det vært nødvendig å ytterligere begrense oppgaven både i forhold til tidsrom og studieobjekter. En redegjørelse for dette blir gitt før problemstillingen for oppgaven blir definert. Helt til slutt i denne delen kommer en gjennomgang av tema i de ulike kapitlene. Inspirasjon fra kildene Johan Peter Berg Nergaard (M593) 3 var elev ved TTL 1895 1899 og ble siden statspensjonist i Kina. Biografien i Trondhjemsteknikernes Matrikel reiser mange spennende spørsmål: Han emigrerte til Amerika, vervet seg til US Marines og ble offiser. Siden ble han ansatt i det kinesiske tollvesen og utmerket seg med sitt kjække forsvar av toldstationen under boxeropprøret og med kjæk daad under en tyfon. Han mottok en utmerkelse for 1 Trondhjems Tekniske Læreanstalt (TTL) eller Trondhjems tekniske Læreanstalt (TtL) brukes om hverandre i samtidige kilder. I denne oppgaven vil skrivemåten være Trondhjems Tekniske Læreanstalt (TTL) med unntak der originale kilder blir sitert og skrivemåten er Trondhjems tekniske Læreanstalt (TtL). 2 Elevene kalte seg teknikere eller trondhjemsteknikere, bare unntaktsvis omtalte de seg selv som ingeniører. Ingeniør, arkitekt osv var navn de brukte for å antyde hvilken linje de hadde blitt uteksaminert på og ble brukt slik av elevene. I denne oppgaven vil tekniker bli brukt for å betegne alle som hadde en teknisk utdannelse uansett linje, og trondhjemstekniker vil bli brukt for å betegne elevene fra TTL. 3 Elevnavn etterfulgt av parantes med M og et tall viser til: Alstad, Olaf Jarl: Trondhjemsteknikernes Matrikel: Biografiske meddelelser om samtlige faste og hospiterende elever av Trondhjems Tekniske Læreanstalt, F. Bruuns Boghandel, Trondhjem 1916. Biografiene er satt i rekkefølge og hver elev har blitt gitt et nummer. Nergaard er altså elev nummer 593 i denne fortegnelsen. 7

dette, Mandarin av 5te Knap. 4 Den korte biografien vitner om et utrolig eventyr og en spennende personlighet. For meg virket dette som et utrolig eventyr og et utrolig menneske. Et naturlig spørsmål er hva det vil si få få utmerkelsen Mandarin av 5te Knap. Mange elever fra TTL fikk utmerkelser, men ingen fikk denne, det var i seg selv interessant. Slike spørsmål har det likevel ikke vært mulig å finne svar på. Men Nergaard var ikke alene om å reise til USA etter han ble ferdig på TTL. Noen av disse har etterlatt seg dokumenter som gjør det mulig å få svar på spørsmål om hvorfor de dro og hva de gjorde utenlands. Et annet utgangspunkt for inspirasjon er arkivet etter TTLs Elevforening (TTLE). 5 Teknikerlivet i Trondheim i gamle dager er et fascinerende felt. I TTLEs arkiver er det særlig den håndskreven avisen Fremad som utmerker seg, med mange livlige historier og spennende illustrasjoner fra teknikerlivet i Trondheim. Et slikt fotografi er klistret inn i Fremad 25. november 1910 (figur 1). Fotografiet virker merkelig moderne. Snapshot har redasjonen kalt det, og et øyeblikksbilde er det absolutt. Rundt et middagsbord sitter en gruppe unge trondhjemsteknikere. Bordet er dekket med middagstallerkener og flasker. De var samlet for at fraadse i pölser og öl i følge sangen som er skrevet inn i avisen. Stemingen ser ut til å være god. De unge mennene ligger henslengt over hverandre eller sitter ved bordet. Noe morsomt må ha hendt siden de ler og smiler. Rommet de oppholder seg i er antagelig et sted de leier for å bo så lenge de var elever ved skolen. De omgis ikke av luksus. Et tøystykke henger over vinduet, oppunder taket er fuktskadene synlige på tapetet og bare enkle dekorasjoner er hengt opp på veggene. Scenen er ikke så ulik den som studentene står på i dag; kulissene er nok heller ikke fremmede for dem. Det virker som et paradoks at disse unge mennene i årenes løp skulle bli ledende for norsk industri og næringsliv, en sjelden gang ledende i politikken og i åndslivet. Det var fra disse enkle kulissene og dette enkle livet de kom. 4 Alstad, Olaf Jarl: Trondhjemsteknikernes Matrikel: Biografiske meddelelser om samtlige faste og hospiterende elever av Trondhjems Tekniske Læreanstalt, F. Bruuns Boghandel, Trondhjem 1916, s. 162. 5 Trondhjems Tekniske Læreanstalts Elevforening (TTLE) ble omtalt som Elevforeningen, Samfundet og Elevsamfundet i samtiden. Disse navnene er brukt i oppgaven. Samfundet ble oftest brukt for å omtale selve møtekveldene i Elevforeningen. Møtevirksomheten var viktig for elevene og kanskje den viktigste aktiviteten for Elevforeningen. Samfundet betegner derfor oftest foreningens medlemmer samlet i møte, mens foreningen oftest betegner andre aktiviteter. TTLE vil bli brukt som en generell betegnelse, men Samfundet vil bli brukt der det er passende. 8

Avgrensning av tema Det materialet som finnes i arkivene etter TTL og TTLE er omfattende og i tillegg finnes Trondhjemsteknikernes Matrikel og Tillegg til Trondhjemsteknikernes Matrikel. 6 Det er lett å la seg overvelde av omfanget og det ville bli for omfattende å skrive en historie om alle skolens elever. På en annen side ville det være for snevert å skrive om de vellykkede elevene. Kildene kan inspirere til flere temaer. TTLs arkiv inneholder alt fra vanlig forretningsmessig korrespondanse til protokoller over eksamensresultater. TTLEs arkiv inneholder mye ulikt, men særlig er det Fremad, Elevforeningens avis som stikker seg ut. Alt dette kan i og for seg selv danne ulike tema for en oppgave. Et tema som har vært sentralt for forskning på elever med teknisk utdannelse, også fra TTL, er hvorfor de utvandret. Flere teorier har vært satt fram i ulike bøker og artikler. Denne oppgaven handler om TTL-elevenes utvandring. Avgrensning av tidsperiode Med utgangspunkt i arkivet etter Elevforeningen var det mulig å avgrense temaet ytterligere, også i tidsperiode. Både TTLs og TTLEs arkiv har vært under systematisering og ordning under hele den perioden jeg har arbeidet med oppgaven. Beklageligvis har det ført til at ikke alt kildemateriale har vært tilgjengelig og at katalogene har vært mangelfulle. Det siste gjelder særlig arkivet etter skolen. I TTLE arkiv finnes det korrespondanse fra utvandrede elever. Disse brevene strekker seg over perioden 1888 til 1893. I tillegg har NTNU Gunnerusbiblioteket noen brev til Emma Nikoline Lindboe som også er skrevet av utvandrede elever. Denne samlingen inneholder brev skrevet mellom 1896 og 1898. Brevene til Elevforeningen kommer fra elever i Argentina og USA. Alle brevene til Lindboe kommer fra Sør-Afrika. For å få en håndterlig tidsavgrensning i oppgaven ble det naturlig å la disse brevene danne kjernepunktet. Geografisk sett danner de hovedsakelig to nedslagsfelt som også blir sentrale i denne oppgave: Sør-Afrika og USA. Hovedproblemstilling Det sentrale spørsmålet i oppgaven er: Hvorfor utvandret unge TTL-elever til USA og Sør- Afrika i ca. 1890-årene? Gjennom etterlatte brev, biografier og andre kilder til teknikerlivet i Trondheim i 1890-årene vil jeg først forsøke å beskrive det livet elevene levde etter skoletid og etter skolen. Inn under denne problemstillingen reiser det seg flere spørsmål som vil bli tatt opp underveis. 6 Alstad (1916) og Alstad, Olaf Jarl: Tillegg til Trondhjemsteknikernes Matrikel, Aktietrykkeriet i Trondhjem, Trondhjem 1932. 9

Kapitteloversikt Sentrale temaer i oppgaven er klassisk dannelse og praktisk-teoretisk utdannelse, samhold og lojalitet til skolen og til skolekamerater og motiver for utvandring. En sentral formidlingsmetode i oppgaven er å veksle mellom det store bildet og det lille bildet. Det betyr at analysene av de store forholdene vil forsøksvis bli satt i kontrast til enkeltindividers tanker eller biografier. Denne metoden blir også brukt motsatt vei, slik at tankene og biografiene blir satt i kontrast til de store linjene i utviklingen. Første kapittel vil ta for seg bakgrunnen til den tekniske utdannelsen ved TTL. Det vil handle om hvordan behovet for teknisk kompetanse ble uttrykt i midten av 1800-tallet, og hvilke ulike modeller som ble forslått for å møte denne. Andre kapittel handler om samhold, omsorg og lojalitet mellom skolen og elevene. I tredje kapittel vil biografiopplysninger fra ni utvalgte kull blir systematisert og sammenlignet med hverandre for å vise mønster i utvandringen. Fjerde kapittel behandler brevene fra de utvandrede elevene og ser på innholdet i disse, og de blir sammenlignet med senere brev fra utvandrere. Femte kapittel er en sluttdiskusjon hvor funn i oppgaven blir drøftet mot enkelte hypoteser framsatt i utvalgt litteratur. Del 2: Kilder til teknikerlivet Kildene til TTLs historie er dels trykte og dels uttrykte. De trykte hovedkildene er Trondhjemsteknikernes Matrikel som ble utgitt i 1916 og Tillegg til Trondhjemsteknikernes Matrikel som kom i 1932. To av kullene fikk også trykt særskilte 25-års jubileumsskrifter: Festskrift i anledning 25 aars jubilæet 1922 for uteksaminerte elever fra Trondhjems Tekn. Læreanstalt 7 og Festskrift i anledning av 25-års jubileet 1933 for elever fra Trondhjems Tekn. Læreanstalt 8 ble begge redigert av en bokkomité. I tillegg kommer Festskrift ved afslutningen af Trondhjems tekniske Læreanstalts 25de læseaar utgitt i 1895. 9 De uttrykte kildene omfatter to arkiver. Det første er arkivet etter TTL som befinner seg i Trondheim Statsarkiv (St). Det andre er etter TTLE som befinner seg i NTNU Gunnerusbiblioteket (Gu). Begge arkivene har vært under systematisering og ordning så lenge arbeidet med denne oppgaven har pågått. 7 Kielland m.fl.: Festskrift i anledning 25 aars jubilæet 1922 for uteksaminerte elever fra Trondhjems Tekn. Læreanstalt, C. Dahls Bok & Kunsttrykkeri, Kristiania 1922. 8 Brodtkorb m.fl.: Festskrift i anledning av 25-års jubileet 1933 for elever fra Trondhjems Tekn. Læreanstalt, Tønsbergs Aktietrykkeri, Tønsberg 1933. 9 Dahle, H. m.fl: Festskrift ved afslutningen af Trondhjems Tekniske Læreanstalts 25de læseaar, Aktietrykkeriet i Trondhjem, Trondhjem 1895. 10

Trykte kilder: Matrikler og festskrift Olaf Jarl Alstad redigerte Trondhjemsteknikernes Matrikel og Tillegg til Trondhjemsteknikernes Matrikel. Disse inneholder biografier over 1290 faste elever fra 1870 til 1915 og 371 hospiterende elever i samme tidsrom. Alstad bygger videre på arbeidet Henrik Christian Dahle publiserte i Festskrift ved afslutningen af Trondhjems tekniske Læreanstalts 25de læseaar som ble utgitt i 1895. Dahles bok inneholder også en kortfattet politisk historie over læreanstalten og en oversikt over de tre undervisningsplanene av 1870, 1876 og 1890. Trondhjemsteknikernes Matrikel orndner elevene etter kullet de ble tatt opp i og deretter i alfabetisk rekkefølge etter etternavnet. Hver elev har fått et nummer som i denne oppgaven blir brukt som referanse. Det to kjente festskrift fra elevene ved TTL. Det første er Festskrift i anledning 25 aars jubilæet 1922 for uteksaminerte elever fra Trondhjems Tekn. Læreanstalt som ble redigert av en bokkomité med Jacob de Rytter Kielland (M499), Tryggve Matheson (M508) og Gunnar Randers (M514). En god stund senere kom Festskrift i anledning av 25-års jubileet 1933 for elever fra Trondhjems Tekn. Læreanstalt som hadde en redaksjonskomité med Eilif Magnus Klerck Brodtkorp (M941), Eivind Gleditsch (M947), Theodor Olaf Helgesen (M981) og Peder Ingvar Kolling (M958). Festskriftene er bygd opp rundt selvbiografier formet som brev til sine klassekamerater. Det gjør disse jubileumsbøkene til verdifulle suppleringskilder i forhold til Alstads matrikler. Alstad ordnet elevene etter kullene, altså etter det året de begynte på skolen. Festskriftene er utgitt av elevene som ble uteksaminert i 1897 og 1908. Utrykte kilder: Skolen og Elevforeningen Arkivet etter TTL ligger i Trondheim Statsarkiv som en del av skolearkivene. Arkivet er omfattende og synes å inneholder dokumenter fra hele bredden av skolens aktiviteter. Her finnes blant annet korrespondanse angående opptak av elever, søknader om friplasser, karakterprotokoller og forretningsmessig korrespondanse. Under arbeidet med denne oppgaven har arkivet vært under systematisering og ordning mens. Derfor er bare utvalgte deler av dette omfattende arkivet brukt i denne oppgaven. Utvalget omfatter stort sett dokumenter som belyser skolens forhold til elevene, fra opptak til uteksaminasjon. TTLarkivet inneholder også Alstads forarbeider til Trondhjemsteknikernes Matrikel som også har blitt benyttet. TTLE arkiv ligger i NTNU Gunnerusbiblioteket. Også dette arkivet har vært under systematisering og ordning under arbeidet med denne oppgaven. Likevel er arkivet betydelig mindre og mer håndterbart enn TTLs arkiver og store deler av det har dermed vært 11

gjennomgått. TTLEs arkiv er sannsynligvis ikke komplett og korrespondansearkivet inneholder bare enkelte originalbrev fra elever som utvandret mellom 1888 og 1893. De bevarte origalbrevene er sammenlignet med avskriften i korrespondanseprotokollen som ble ført med stor nøyaktighet. 10 Det er enkelte perioder med opphold i protokollen, men undersøkelsen tyder likevel på at det ikke mangler brev fra utvandrede elever i arkivet. Samlingen av TTLEs aviser er komplett fra 1877 til 1915. I denne oppgaven har særlig korrespondanse fra utvandrede elever, referater fra Samfundsmøter og avisene Olukka og Fremad vært benyttet. Andre kilder: Questionnaires og brev Kenneth Bjorks Saga in Steel and Concrete fra 1947 var lenge det eneste som var skrevet om utvandringen av norske ingeniører, også om elever fra TTL. Han samlet inn informasjon fra norske ingeniører i USA gjennom Questionnaries (spørreskjema). Noen av spørsmålene er direkte relevante for denne oppgaven, for eksempel spørsmål 17 om hvorfor de utvandret til USA. Ni slike skjema har vært tilgjengelig for denne oppgaven. De stammer alle fra det private arkivet til Håkon With Andersen og er et tilfeldig utvalg fra den komplette arkivet som oppbevares ved St. Olaf College, Northfield, Minnesota i USA. NTNU Gunnerusbiblioteket eier også en liten samling brev fra trondhjemsteknikere som utvandret til Sør-Afrika i midten av 1890-årene. Disse brevene er sendt til samme mottager, Emma Lindboe, en tidligere TTL-hospitant. Beklageligvis er ikke noe brev fra Emma Lindboe bevart i samlingen, men brevene til henne er et nyttig supplement til de andre kildene. Svært få brev fra utvandrede TTL-elever har vært tilgjengelige for oppgaven. De er enten tapt eller befinner seg ikke i en offentlig tilgjengelig samling. Annen litteratur og aviser har i noen grad vært brukt som kilder og disse vil bli referert fortløpende i oppgaven. Del 3: Litteratur, problemstillinger, teorier TTL-elevers utvandring til Amerika og Sør-Afrika ca. 1890-tallet avmerker grensene for oppgavens utstrekning i tid og rom. Det avgrenser også oppgaven i problemstilling og og litteraturen som er valgt ut nedenfor omhandler direkte denne problemstillingen. Det er særlig to artikler av Gudmund Stang som er aktuelle. Den ene artikkelen tar for seg utvandringen av TTL-elever spesiellt, og teoriene som blir lansert i denne utvikles videre i den andre. Disse artiklene danner et utgangspunkt for mange av de problemstillingene som behandles i denne 10 Gu TTLE 19a, Correspondanceprotokol fra TTL Paabegyndt i April 1887, ført til 1904. 12

oppgaven. I tillegg er Per-Olof Grönbergs avhandling valgt ut fordi den representerer den nyeste forskningen på et nært beslektet område; svenske ingeniørers utvandring og tilbakevandring. Sett i sammenheng med hverandre reiser denne litteratuen flere spørsmål som er aktuelle for oppgavens hovedproblemstilling. Stang: Motiver og nettverk Gudmund Stang formulerer flere hypoteser om utvandringen av TTL-elever i Ble det for mange ingeniører? 11 og The dispersion of scandinavian engineers 1870 1930 and the concept of an atlantic system 12. Begge verkene handler dels om motiver for utvandring, som behov for arbeid, penger og for å lære og søker å forklare den geografiske spredningen av ingeniører med at de forholder seg til hverandre i nettverk. Han tar utgangspunkt i at en stor andel av de ferdig utdannede ingeniører utvandret (Stang kaller dem ingeniører og bruker det som en samlebetegnelse uansett fagspesialisering). Motivene for å reise ut kan deles i to kategorier: Økonomiske (behov for arbeid og lønn) og faglige (behov for å skolere seg ytterligere). Man dro fordi man ikke hade mulighet til å ta i bruk her hjemme den utdannelsen man hadde kostet på seg skriver Stang. 13 Samtidig mener han det ligger i ingeniørenes utdannelse at de må reise for å lære: They travel to aquire competence: an engineer fresh from school is still considered an unfinished product. 14 Dette leder ham fram til en teori om at ingeniørene står i en gammel håndverkertradisjon: De redupliserer på denne måten tidligere tiders vandreår som var et sentralt trekk i tradisjonen omkring laugshåndverket. De var da forhåpentligvis fullt rustet til å møte de oppgavene de skulle få når de kom hjem. 15 Stang merker seg også at utvandringen retter seg mot land i utviklig, som Argentina, Australia og Sør-Afrika. Dette står i kontrast til den alminnelige masseutvandringen fra Norge som rettet seg mot USA og Canada. 16 Dette forsøker han å forklare med at ingeniørene inngikk i finmaskede nettverk på et atlantisk arbeidsmarked. Our concept Atlantic System is essentially derived from the notion of an Atlantic economy which is common in the 11 Stang, Gudmund: Ble det for mange ingeniører?, i Trondheim Ingeniørskole 1912 1987, Festskrift til jubileumsfeiringen 31. oktober 1987, Trondheim1987. 12 Stang, Gudmund: The dispersion of scandinavian engineers 1870 1930 and the concept of an atlantic system, STS-Working Paper 3/89, Trondheim 1989 13 Stang (1987), s. 34. 14 Stang (1989), s. 25. 15 Stang (1987), s. 36 16 Stang (1987), s. 37. 13

literature covering the period forklarer Stang. 17 Andre historikere, som Odd S. Lovoll, benytter seg av begrepet internasjonalt atlantisk arbeidsmarked. 18 Sentralt står flyten av mennesker og kapital mellom begge sider av Atlanterhavet. I første omgang en sterk flyt vestover av kapital, teknologi og mennesker, og i annen omgang en returbevegelse av de samme. Magneten i dette store arbeidsmarkedet var byggearbeider i stor målestokk, landenes behov for infrastruktur. 19 Dette gjorde ingeniørene særlig utsatt for økonomiske svingninger, noe som særlig godt fram etter krakket i 1929. 20 Denne pendelsvingningen hadde fordelaktige sider også. Stang fant ut at når norske ingeniører vendte tilbake tidlig på 1930-tallet, brakte de med seg en enorm kapital av erfaring, noe som kom til nytte i den industrielle gjenoppbyggingen på 1930-tallet. 21 Dette synes å styrke argumentet om at ingeniørenes utvandring kan sammenlignes med håndverkersvennenes vandreår, eller sagt på en moderne måte, at deres læreår i utlandet gjorde var et ledd i teknologioverføringen i en industrialisert økonomi. Et annet kjennetegn ved migrasjonen er at engineers relate to each other in networks. 22 Ingeniøren kommer i kontakt med nettverkene på ulike måter gjennom ulike perioder i sitt liv. The graduate from a particular school and a certain generation would form a network, and so would Norwegian engineers in Chicago or Scandinavian engineers in Argentina, foreign engineers in Peru, the members of the American Society of Civil Engineers, or university trained (Hochschule) engineers generally and so on. 23 Vi har med en rekke sammenknyttende nettverk å gjøre sier Stang. 24 Nettverkene blir tillegges en vesentlig betydning for å forstå utvandringsmønstrene: We would suggest that these networks (social systems) are necessary if we are to understand the geographic deplacemet of the engineers (dispersion). Market signals find their man most effecitively through the informal professional grapevine [ ]. 25 Gudmund Stang forsøker å forklare tur- og returvandring med hovedsakelig strukturelle modeller. Det kan synes som individene forsvinner i Stangs teori om et finmasket ingeniørnettverk. Forutsetningen for at teorien skal lykkes i å forklare ingeniørenes utvandring ligger i at motivene er udiskutable og faste. Stang lanserer behov for arbeid og 17 Stang (1989), s. 2. 18 Lovoll Odd S.: Det løfterike landet: En norskamerikansk historie, Universitetsforlaget, Oslo 1997,s. 36. 19 Stang (1989), s. 2 3 og 41. 20 Lovoll (1997), s. 36. 21 Stang (1989), s. 40 41. 22 Stang (1989), s. 7. 23 Stang (1989), s. 7. 24 Stang (1989), s. 8. 25 Stang (1989), s. 8. 14

skolering som de viktigste motivene. Arbeidsmotivet impliserer også at ingeniørene vil bli trukket mot de godt betalte jobbene, eller de arbeidsplassene der de kan oppnå forfremmelser. Det kan være nyttig å påpeke at motivene for utvandring kan være sammensatt. Weber: Modernitetens valg Trondhjemsteknikerne havnet ikke rundt omkring i verden ved tilfeldigheter. De mange søknadene om opptak til skolen og de ulike brevene emigrantene etterlot seg viser at de forsøkte å forklare sine valg. I hovedsak deler disse forklaringene seg i to grupper: De forklaringene som er gitt i samtiden og de forklaringene som er gitt i ettertid. Ofte blir rasjonalisering et kjennetegn ved forklaringene som er gitt i ettertid. I Kenneth Bjorks Saga in Steel and Concrete fokuserer emigrantene på penger og arbeidsmuligheter. 26 Nettopp rasjonaliteten var viktig for den tyske sosiologen Max Weber da han undersøkte årsaken til menneskenes handlinger. Weber sto i opposisjon til et historiesyn der menneskene handlet som grupper og etter generelle lover. Den beste kontrasten til Weber er den tyske filosofen Karl Marx som sammenfattet sitt historiesyn i en setning om at menneskene skaper historien, men ikke under forutsetninger som de selv velger. For Weber stilte dette seg annerledes: Människor vill uppnå nogot, och de förändrar genom sina handlingar de betingelser under vilka de lever. 27 Betingelsene ble stadig endret. Det moderne, og moderniteten, er ofte brukt som beskrivelse i faglitteraturen. I moderniteten er samfunnet grunnleggene ulikt tidligere tiders samfunn. I motsetning til avhengighetsforhold mellom håndverkermester og svenn kommer utdannelsen av teknikere ved skoler. Teknikerelevene er frie og følger ikke nødvendigvis i de sporene foreldrene legger opp for dem. Skolen gir dem en utdannelse som gir dem mulighet til å velge ikke bare yrke, men også bosted og arbeidsgiver. Max Weber skiller mellom fire handlingstyper: 1) Impulshandlinger som utføres uten større planlegging og ettertanke, 2) tradisjonelle handlinger som det ofte ikke ligger annen motivasjon bak enn at det er slik man pleier å gjøre det, selv om de utføres med et formål, 3) verdirasjonelle handlinger som er handlinger som skal lede fram til noe allment verdifullt og 4) målrasjonelle handlinger, som er en presisering av verdirasjonelle handlinger, nemlig handlinger som leder fram til noe nyttig eller en høyere mening. 28 Dette er teoretiske verktøy som kan være med på å belyse trondhjemsteknikernes valg. 26 Bjork, Kenneth: Saga in Steel and Concrete Norwegian Engineers in America, Norwegian-American Historical Association, Northfield, Minnesota 1947, s. 36. 27 Skoglund, Christer: Saklighet, mykult och funktionalism i Nils Runeby (red): Framstegets arvtagare, Natur och Kultur, Falun 2003. 28 Skoglund (2003), s. 80. 15

Olaf Theodor Helgesen (M981) forteller at han i 1910 befant seg i Oslo bound for U.S.A., han forklarer at utlengselen [blev] for stor. Men etter noen dagers opphold i byen sammen med gamle venner bestemte jeg mig for foreløpig ikke å forlate mitt kjære Norge. Derfor begynte han å gå rundt for å søke seg et arbeid. Egentlig hadde jeg tenkt mig til vassdragsdirektøren, men da jeg kom op i regjeringsbygningen, støtte jeg først på veidirektørkontoret og her gikk jeg inn. Jeg hadde en kort og hyggelig samtale med veidirektøren, hvilket endte med at jeg dagen efter begynte på brokontoret. 29 Det som preger Helgesens beretning er at han denne dagen foretar en rekke impulsive handlinger. Opprinnelig hadde han bestemt seg for å reise til USA, men han bestemmer seg heller for å bli hjemme etter å ha tilbrakt tid sammen med venner. Dette kan tyde på en verdirasjonell handling, venner betyr mye og han vil være der han har dem. Deretter bestemmer han seg først for å søke seg til vassdragsdirektøren, men ved en tilfeldighet står han overfor veidirektøren. Dette er en impulsiv handling som resulterer i et arbeidstilbud han takker ja til. At han likevel ikke bestemmer seg for å oppsøke vassdragsdirektøren kan henge sammen med at tilbudet er like godt og arbeidet like interessant på brokontoret. Igjen kan vi ane en verdirasjonell handling. Hadde han likevel valgt å oppsøke vassdragsdirektøren kunne det vært snakk om en målrasjonell handling, altså en handling han ville gjort fordi han trodde at det var mer å hente på et annet kontor. Biografien avslører likevel at han en gang tidligere har foretatt en målrasjonell handling. Hans far står oppført som fotograf i Trondhjemsteknikernes Matrikel. Det er naturlig å tro at han valgte en teknisk utdannelse i det håp at den skulle lede fram til en stilling som var mer fremskreden enn den hans far hadde. En tradisjonell handling ville være å gå i sine fars fotspor og dermed slå seg ned med egen forretning. Grönberg: Målrettet migrasjon Den svenske historikeren Per-Olof Grönberg har i sin doktorgradsavhandling Learning and Returning 30 sett på tur- og returvandring av svenske ingeniører mellom USA og Sverige mellom 1880 og 1940. Målrettet migrasjon, target-migration, er et nøkkelbegrep i avhandlingen. For ingeniørenes del vil dette si migrasjon for å skaffe seg bestemte kunnskaper eller for å få en bestemt praksis med formål å vandre hjem igjen etter en bestemt tid. Et av Grönbergs funn er at ingeniører fra høyere sosiale lag og med høyere utdannelse 29 Brodtkorb m.fl.(1933), s. 23. 30 Grönberg, Per-Olof: Learning and Returning Return Migration of Swedish Engineers from the United States, 1880 1940, Umeå 2003. 16

oftere vendte tilbake til Sverige. 31 At svenske ingeniører vendte tilbake har sannsynligvis også en sterk sammenheng med Sveriges industrielle utvikling. Sweden was behind [USA og Tyskland, min anm.] but not to an extent that it was impossible to implement and adjust the returnings engineers ideas. 32 Med andre ord var Sverige i stand til å nyttegjøre seg de hjemvendte ingeniørenes kunnskaper allerede i 1890-årene. 33 Target-migration betyr nødvendigvis ikke at det opprinnelige formålet med utvandringen blir fulgt opp av emigranten. Det var ikke alle som utvandret fulgte opp sin målbevissthet i å returnere til Sverige. Generally, we may say that the cohort of engineers who went to Germany consisted almost totally of target migrants, skriver Grönberg, whereas the cohort going to United States had multiple agendas. 34 Som Norge mistet Sverige store folkegrupper til USA i løpet av den store utvandringstiden 1880 til 1930. Ingeniørene som ble med på denne bølgen hadde sannsynligvis flere felles motiver med den generelle utvandringspopulasjonen, enn de hadde med andre ingeniører som utvandret til Tyskland. Dermed hadde de også flere grunner til å bli værende i USA. Satt på spissen: Ingeniører reiste til Tyskland for å utdanne seg og til USA for å bosette seg. Dette synes også å være gjenkjennelige trekk for teknikerne fra TTL. Bourdieu: Kapital, felt og habitus Den franske sosiologen Pierre Bourdieus begreper om økonomisk, sosial og symbolsk kapital, samt habitus og felt, står sentralt i Per-Olof Grönbergs avhandling. Kort og forenklet mente Bourdieu at mennesker bevisst og ubevisst utviklet strategier for å øke sin sosiale eller symbolske kapital. Bourdieu står slik i opposisjon til sosiologer som mente at menneskene var rasjonelle og kalkulerende i sine handlinger. Sosial kapital defineres som ulike sosiale bånd, som finnes mellom menneskene, for eksempel kullkameratene. Symbolsk kapital står som det flere anerkjenner som verdifullt i forhold til hvordan andre betraktet den, for eksempel et attest fra et kjent arkitektkontor i USA. For en norsk ingeniør kan for eksempel en ansettelse opphold ved et amerikansk arkitektkontor omsettes til en høyere symbolsk kapital blant de norske kullkameratene når han vender hjem. Med attesten fra arkitektkontoret entrer den unge teknikeren et felt i Bourdieus forstand. Feltet er allerede befolket av andre teknikere med lignende utdannelse. Gjennom å skaffe seg en høyere symbolsk kapital gjennom utdannelse eller yrkeserfaring fra industrielt ledende land ville han stå sterkere i konkurransen om bedre posisjoner i sitt felt. En akkumulert symbolsk kapital kan veie opp for en lavere sosial kapital 31 Grönberg (2003), s. 251. 32 Grönberg (2003), s. 256. 33 Grönberg (2003), s. 256. 34 Grönberg (2003), s. 250. 17

og på den måten forbedre hans posisjon i feltet. Den enkelte ingeniørs habitus er altså et avgjørende element. Habitus kan sees på som hans inkarnerte kapital, hans sosiale opphav eller hans gode smak, og dannelse utgjør innholdet i denne. Det er gjennom hans habitus ingeniøren oftest kunne nå nye posisjoner på sitt felt. 35 Når NSB spør direktøren ved TTL om han kan anbefale noen av de nylig uteksaminerte elevene til arbeid ved brokonstruksjonskontoret, legger de vekt på både elevenes sosiale kapital såvel som deres habitus: Arbeiderne her ved Kontoret maa der lægges særlig Vægt paa, at Ingeniørene i theoretisk Henseende er vel udrustede ligesom der [ ] ikke er uden Betydning at Vedkommende har en selvstændig og dannet optreden. Søkerne til kontoret får samtidig utsikt om avansement på feltet [ ] som Regel er de ved Brokonstruktionskontoret ansatte Ingeniører efter nogle Aars Forløb enten blevne ansatte i de faste Assistentstillinger her ved Kontoret eller ved Anlæg og Driftsbaner. 36 35 Grönberg (2004), s. 25 27. 36 St TTL Da12 Inkomne brev 1898, S.A. Lund, Kristiania 20. april 1898. 18

Første kapittel: behørig Indsigt og Kundskab Den norske statens og kommunenes oppgaver ble flere og flere ut over 1800-tallet. Det var ikke lenger bare administrasjon som ble viktig, men også om utbygging av infrastruktur som veier, broer, jernbane og telegraf. Dette reiste krav om ansettelse mennersker med praktiskteknisk utdannelse i sentrale posisjoner i kommunene. Den praktisk-tekniske utdannelsen kom raskt i et motsetningsforhold til den dannelsen eliten i samfunnet støttet. Dannelsen (Bildung) som Humboldt og hans samtidige hadde tillagt så stor vekt måtte vike for praktisk fagkunnskap som kunne omsettes i tegninger og planer for bygninger og broer. De nye teknikerne ville ha en lang utdannelse bak seg, med fokus på anvendt vitenskap, og kunne dermed være en trussel mot andre utdannede folk i landet. En trussel mot deres monopol på anseelse og status. 37 Kunnskaper om latinske verbs bøyning måtte vike for kunnskaper om [de] vigtigste Satser af Optik og Magnetisme, forsaavidt de have Anvendelse paa de almindelige Intrumenter i landmåling. 38 For å forstå hvorfor teknikerne fra TTL utvandret er det nyttig å se litt på bakgrunnen for utdannelsen deres. At den tekniske utdannelsen skulle få den formen den gjorde var ingen selvfølgelighet. Denne delen av oppgaven tar først for seg hvordan behovet for teknisk arbeidskraft i Trondheim ble uttrykt i den prosessen som ledet fram til ansettelsen av Carl Adolf Dahl som stadsingeniør. Dahl argumenterte aktivt for å legge en teknisk skole til Trondheim, og den andre delen av dette kapitlet tar for seg nettopp dette. Konflikten mellom Dahl og professor H.C. Christie gikk på idealer om dannelse og krav om anerkjennelse. De idealene som lå bak den tekniske utdannelsen vil bli belyst dels med en redegjørelse for utviklingen ved de tyske høyskolene og trekk ved TTLs elektrotekniske undervisning. Avslutningsvis kommer noen eksempler på hvordan elever og andre knyttet til TTL så for seg teknikerrollen. 37 Andersen, Håkon With: Trondhjems tekniske Læreanstalt 1870 1915, i Trondheim Ingeniørskole 1912 198, Festskrift til jubileumsfeiringen 31. oktober 1987, Trondheim1987, s. 22. 38 Dahle (1895), s. 13. 19

Del 1: en Mand med behørig Indsigt og Kundskab Den bedrøvelige tilstanden til vannledningsverket spilte en avgjørende rolle i ansettelsen av en stadsingeniør i Trondheim. Adresseavisen slo fast at byen lider under Savnet af fornøden Indsigt og Sagkyndighed. 39 Oppgavene var mange. Gjennemskjæringen af Skandsen har man maattet udsætte, fordi der ingen Ingeniør kunde faaes til at lede Arbeidet; man har forgjæves gjort Forsøg paa at faa Plan og Overslag til en Afledning af den afskyelige pøl, der inficerer Pladsen bag Husene i vestre Gade [...] har man maattet indrætte en Synkebrønd for at de der ansamlede Uhumskheder dog ikke skulle vise sin Afskyelighed altfor aabenbart, men sikkert i Længden til liden Vaade for Sundheden i deromliggende Kvarterer. 40 Skribenten påpeker at de offentlige bygningsarbeidene ledes av menn med liden eller ingen Forstand paa slige deres Stillig forøvrigt aldeles fremmede Forretninger. Han krever at kommunen snarest mulig ansetter en Mand med behørig Indsigt og Kundskap til å overta byens ingeniørvesen. 41 Adresseavisens oppslag bidrar til at byen et års tid etterpå har fått sin stadsingeniør i Carl Adolf Dahl. I mellomtiden foregår en hard debatt mellom amtet og magistraten på den ene side og byens ledelse, formands- og representantskapet, på den andre. Vannledningssaken illustrerer de utfordringene byene sto ovenfor ved midten av 1800- tallet. Mens bybefolkningen vokste hadde kommunene utsatt viktige oppgaver til ombudsmenn som på sin side overlot arbeidet til ukyndige tjenestemenn. Vannledningsverket var nettopp et slikt tilfelle i Trondheim. Den afksyelige pøl og andre forhold minnet om forslumming av byen, noe ingen var tjent med. Bydelen Bakklandet var uten vanntilførsel og systemet hadde generellt for liten kapasitet for byens befolksning, det ga for eksempel ikke byens innbyggere tilstrekkelig vern mot brann. 42 [Det] mangler tilstrækkelig Sagkundsab med hensyn til, hvorledes Byens Vand paa hensigtsmæssigste og mest økonomiske Maade maatte være at anvende skrev formannskapet til magistraten. Magistraten på sin side viste en motstand mot en slik ansettelse og skrev i den samme saken at formannskapet måtte forklare 39 Adresseavisen, 1. desember 1857. 40 Adresseavisen, 1. desember 1857. 41 Adresseavisen, 1. desember 1857. 42 Mykland, Knut: Trondheim bys historie III: Fra Søgaden til Strandgaten 1807 1880, F. Bruns Bokhandels Forlag, Trondheim 1955 20