DO YOU MIND? Mentalisering som begrep og verktøy Professor Finn Skårderud
Hva er mentalisering?
Reading the mind in the eyes test (Baron-Cohen et al, 2001, Sommerfeldt & Skårderud 2010) overrasket sikker på noe spøker lykkelig
Reading the mind in the eyes test (Baron-Cohen et al, 2001, Sommerfeldt & Skårderud 2010) vennlig trist overrasket bekymret
Spøker Oppskjørtet Begjær Overbevist
Nye navn på kjente fenomener? Slik er vi mennesker Re-branding Re-pakker Re-presenterer
Hva er mentalisering? Kortversjoner Å være opptatt av mentale tilstander hos selv og andre holding mind in mind (Peter Fonagy) mindfulness of mind (Jon Allen) understanding misunderstandings (Anthony Bateman)
Sosial kompetanse Mentalisering er en sosial kompetanse (Skårderud, 2008) føle klarere (Allen, 2006) følelser hjelper oss å få tingene på plass (Goldie, 2004) Og bidrar til følelsesregulering (Fonagy et al., 2002)
Begrepshistorikk Freud og hans begrep Bindung Fransk psykoanalyse om symbolisering (Lecours & Bouchard, 1997; Luquet, 1987). Autismelidelser og mind-blindness (Morton, 1989; Baron-Cohen 1995; Frith, 2003) Fonagy-tradisjonen
Mentaliseringsbegrepet som et møtested for samtidig teori og empiri evolusjonsbiologi neurobiologi MENTALISERING tilknytning - før og nå theory of mind
Jeg er, fordi du tenker på meg Sinn i sinn Markert speiling Jeg-er-meg
Hmm om jeg nå tenker meg om.. hva mente han egentlig..? DANGER NOW!! AAARGH!!! Skråsikkerhet Tanker er = Virkeligheten Reparasjoner av forhold Handling
Hva er mentaliseringsbasert behandling?
Den mest grunnleggende fellesfaktoren i terapeutiske virksomheter Allen, Bateman & Fonagy, 2008
Mentaliserende holdning Ikke-vitende holdning Bevisst bruk av seg selv Regulere spenning Nysgjerrighet Leken og utforskende
Behandling er et tilknytningsbånd
Lidelsesformer Borderline personlighetsforstyrrelse Antisosial personlighetsforstyrrelse (Bateman & Fonagy, 2008) Mentalisering av traumer (Allen, 2012) Spiseforstyrrelser (Skårderud, 2007; Skårderud & Fonagy, 2012) Depresjon (Allen, Bleiberg & Haslam-Hopwood, 2003) Oppsøkende arbeid med utsatt ungdom (Bevington, 2012) Rus og avhengighet (Bergensklinikkene, Sykehuset Innlandet, Oslo universitetssykehus) Minding the baby (Sykehuset Innlandet, Lade)
Integrerende og inkluderende Pragmatisk og forenklende Erfaringsnært Hjelper oss til å tåle krevende klienter Modell som også handler om oss, ikke bare dem Systematiserer det vi allerede gjør Det virker
Psychotherapy Brands TFP DBT CBT EMDR PE EFT MBT DIT CPP SIT CFP ADEP TPP ERP IPT MBCBT PCT RLX
My brand of psychotherapy (Jon Allen) TFP DBT EMDR CBT PE EFT MBT DIT CPP SIT POT CFP ADEP TPP ERP IPT MBCBT PCT RLX
Hvordan nå dem som er vanskelige å nå? Mange trenger det kanskje ikke
Mentaliseringsbasert miljøterapi
Er miljøterapi terapeutisk? Tilfeldig praksis? Hvor kommer språket og tenkningen fra? Høyrisikoaktivitet Hva trengs? Minste mål av felles språk og forståelse Strukturer til å lære av, men også reflektere over
Miljøet som unik kontekst En av de beste arenaene for mentaliseringsfremmende arbeid Miljøets fortrinn: øyeblikkene og det spontane Følesesmessige møter som aktiverer tilknytning Langvarige møter med gode muligheter for å regulere intensitet Reparasjoner Aktiviteter
Strukturer Terapeutiske rom Individ, gruppe og familie Pedagogikk Pasienter/brukere Ansatte Veiledning, refleksjon og selvstudier
Gruppeprogram Psykopedagogisk grupper Før-og-etter weekenden grupper Her-og-nå grupper Spontangrupper Andre grupper Aktiviteter
Reading the mind in the eyes test (Baron-Cohen et al, 2001) overrasket sikker på noe spøker lykkelig
Pedagogiske strukturer på institusjonen For behandlere: Månedlig ekstern veiledning med ferdighetstrening Ukentlig internveiledning med ferdighetstrening Egenstudier, formelle utdannelser og kurs
Når og hvordan svikter vår mentalisering? Behandling med dobbelt blikk: Symptom- og atferdsendring Personen som bærer symptomer og atferd
Tekster som verktøy Kasusformulering og krise/handlingsplan
Hensikten med formulering Stimulere til eierskap av problem/endring Fremme alliansen mellom terapeut og pasient Forhindre (impulsive) drop out. Gi en arbeidshypotese/fokus Bidra til å organisere terapien Bygge bro mellom pasientens indre verden og den ytre (karaktertrekk, atferd, relasjoner).
Etisk posisjon Klinisk tilnærming, men også etisk praksis Genuin undring og nysgjerrighet som grunnleggende holdning Den som er sikker, er moden nok til å vise sin usikkerhet, den usikre demonstrerer ofte skråsikkerhet
re-spectare
www.mentalisering.no