Styrking av helsetjenestene i Østre Agder

Styrking av helsetjenestene i Østre Agder Kartlegging av behov for habiliterings- og rehabiliteringstjenester Rapport Januar 2013 106-Rapport ver1.00

Innhold: 1. Sammendrag... 1 1.1. Bakgrunn og mål... 1 1.2. Finansiering, organisering og gjennomføring... 1 1.3. Dokumentasjon fra prosjektet... 2 1.4. Konklusjoner... 2 2. Føringer for oppgavefordeling i helsetjenesten... 4 2.1. Definisjoner... 4 2.2. Generelle utfordringer... 4 2.2.1. Rehabilitering og habilitering... 4 2.2.2. Forskrift om habilitering og rehabilitering... 5 2.2.3. Samhandling over kommunegrensene... 5 3. Generelt om Østre Agder... 7 3.1. Kommunesamarbeidet... 7 3.2. Befolkning og befolkningsutvikling... 7 3.2.1. Store forskjeller i folketall... 7 3.2.2. Befolkningens alder... 7 3.2.3. Historisk og forventet befolkningsutvikling... 9 3.3. Folkehelse... 9 4. Rehabiliterings- og habiliteringstilbudet i Østre Agder... 11 4.1. Rehabilitering... 11 4.1.1. Organisering... 11 4.1.2. Ressurser... 11 4.2. Bruk av private rehabiliteringsinstitusjoner... 13 4.3. Habilitering... 15 4.4. Tjenesteyting over kommunegrenser... 16 4.5. Utfordringer... 16 4.5.1. Dialogmøter med kommunene... 16 4.5.2. Hovedutfordringer... 17 5. Forbruk av sykehustjenester... 19 5.1. Samlet medfinansiering... 19 5.2. Fordeling av pasientopphold på sykehus... 19 5.2.1. Behandlingssted i SSHF... 20 5.3. Forbruksprofiler... 20 5.3.1. Største hoveddiagnosegrupper (HDG-er)... 21 5.3.2. Største diagnosegrupper (DRG-er)... 22 5.3.3. Sammenligning med andre kommuner... 23 5.4. Rehabiliteringstilbudet i SSHF... 27 106-rapport ver1.00 26.04.13 Side 1

1. Sammendrag 1.1. Bakgrunn og mål Initiativet til dette prosjektet ble tatt av Risør kommune og NKS Rehabilitering Sørlandet AS. Bakgrunnen for dette var at NKS Rehabilitering Sørlandet AS ønsket å få vurdert om det var grunnlag for å tilby rehabiliteringstjenester i regionen. Etter drøftinger med kommunesamarbeidet Østre Agder ble prosjektet definert som ett av flere samhandlingsprosjekter i Østre Agder. Prosjektet gjennomføres av ressurser som Risør kommune stiller til rådighet via NKS Rehabilitering Sørlandet AS. På bakgrunn av opprinnelig søknad, tilskuddsbrev fra Helsedirektoratet og behandling i Østre Agders styringsgruppe den 20.1.2012 er prosjektets formål formulert slik: Kartleggingen skal gi oversikt over endringer i behov for kommunale helsetjenester som følge av samhandlingsreformen. Kartleggingen skal gi oversikt over den enkelte kommunes forventede pasientstrømmer og kostnader i forhold til medfinansiering i 2012 spesifisert på ulike pasientgrupper. Kartleggingen skal bidra til å gi oversikt over konsekvenser vedr endret oppgavefordeling mellom spesialisthelsetjenesten og kommunene når det gjelder habilitering og rehabilitering. Kartleggingen skal gi samarbeidspartnere bedre oversikt over framtidige behov for habiliterings og rehabiliteringstjenester i Østre Agder og formidle kunnskap om dette. 1.2. Finansiering, organisering og gjennomføring Prosjektet er finansiert av midler fra Helsedirektoratet formelt bevilget til Risør kommune. Disse midlene er sammen med andre midler bevilget av Risør kommune, stilt til disposisjon for NKS Rehabilitering Sørlandet AS. NKS Rehabilitering Sørlandet AS engasjerte Arvid V. Holte (prosjektleder), Holte Rådgivning og Kurt Birkeland, (sekretær) til å gjennomføre prosjektet Prosjektet er organisert som ett av flere samhandlingsprosjekter i Østre Agder, dvs at kommunalsjefforum er styringsgruppe for prosjektet. Det ble oppnevnt en prosjektgruppe med representanter for kommunene i Østre Agder. Denne har bestått av: Rådgiver Birger Løvdal, Gjerstad kommune Sykepleiekonsulent Beate Rakli Grevstad/ fagleder Hege de Lange Haaland, Grimstad kommune Leder av rehabiliteringstjenesten Janne Gundersen, Arendal kommune Sjeffysioterapeut Bente Aaby, Tvedestrand kommune Omsorgsleiar Laila Nylund, Åmli kommune Enhetsleder omsorg Per Christian Andersen, Risør kommune Kommuneoverlege, Ottar Christiansen, Risør kommune 106-rapport ver1.00 26.04.13 Side 1

Fagleder Gry H Olsen, Froland kommune Kommuneoverlege Trygve Aanjesen, Vegårshei og Tvedestrand kommuner Prosjektgruppen har bistått med å innhente og formidle informasjon og innspill fra kommunene samt gitt innspill til og deltatt i drøftinger vedr utfordringer innenfor prosjektets tema. Prosjektet er gjennomført i nært samarbeid med Østre Agders samhandlingskoordinator Harry Svendsen, samfunnsmedisiner Oddmund Suhrke og leder av kommunalsjefforum, Nils Martin Andersen. 1.3. Dokumentasjon fra prosjektet Ved siden av denne rapporten er det utarbeidet følgende notater fra prosjektet: Kartleggingsnotater for den enkelte kommune som er sendt den kommunene. Notat vedr øyeblikkelig-hjelp opphold ved SSHF 2010 Analyse av pasientopphold ved SSHF for de mest vanlige diagnosegrupper (vedlagt) Som et supplement til prosjektet gjennomføres ved årsskiftet 2012/2013 en spørreundersøkelse vedr rehabiliteringstjenester i kommunene. Det vises til egen oppsummering av denne. 1.4. Konklusjoner Kartleggingen gir klare indikasjoner på at det er stort behov for å øke rehabiliteringsinnsatsen i regionen, blant annet: Folkehelseprofilene viser at regionen har store utfordringer på områdene levekår og helse og sykdom. Det er særlig store utfordringer i forhold til psykisk helse og lungesykdom. Se kap 3.3 Regionen har samlet sett et høyt forbruk av sykehustjenester. Med unntak av Tvedestrand og Vegårshei gjelder dette også den enkelte kommune. Se kap 5 Pasienter med lungelidelser er generelt den gruppen som medfører høyest kostnader til sykehusopphold for kommunene i Østre Agder. Iflg tall fra Helsedirektoratet er kostnaden pr innbygger for denne gruppen høyere enn ellers i landet. Se kap 5.3 Med unntak av Tvedestrand kommune er ressursinnsatsen iflg Kostra innenfor rehabilitering lavere enn gjennomsnittet for landet. For mange av de mindre kommunene er ressursinnsatsen svært lav. Se kap 4 Det er i liten grad tjenesteyting på tvers av kommunegrensene basert på planer eller formelle avtaler. Se kap. 4.4. Gjennom Samhandlingsreformen er kommunenes ansvar for rehabilitering ytterligere forsterket. SSHF har i tråd med dette satt i gang utredningsarbeid der en vurderer nedtrapping i deler av det rehabiliteringstilbudet de gir i dag pga reduserte DRG-inntekter for dette. Det er ikke etablert finansieringsordninger for oppbygging av tilsvarende tilbud i kommunene. Fra fagmiljøene i regionen signaliseres det store utfordringer når det gjelder behovsdekning, kompetanse, ressurser og intern samhandling. Se kap 4.5. 106-rapport ver1.00 26.04.13 Side 2

Når det gjelder habilitering er ressursene i stor grad bundet opp i personell til bolig/avlastningstiltak. Likevel reiser spørsmålet seg om ikke en i større grad bør organisere tjenestene på tvers av kommunegrensene og på den måten utnytte ressursene optimalt. Habilitering er også et område som krever høy kompetanse, ikke minst tverrfaglig kompetanse. Også dette taler for å samordne kompetanseutviklingen/dele kompetansen over kommunegrensene. Ut fra en samlet vurdering av ovennevnte synes det særlig å være store utfordringer vedrørende: Rehabilitering og forebyggende innsats i forhold til lungelidelse samt psykisk helse Intern samhandling med vekt på samspillet mellom fastleger, privatpraktiserende fysioterapeuter og de kommunale omsorgs- og rehabiliteringstjenestene. Kompetanseoppbygging og rekruttering av personell, spesielt for de mindre kommunene og i forhold til sjeldne diagnoser. 106-rapport ver1.00 26.04.13 Side 3

2. Føringer for oppgavefordeling i helsetjenesten 2.1. Definisjoner Rehabilitering forstås som: Tidsavgrensende, planlagte prosesser med klare mål og virkemidler, der flere aktører samarbeider om å gi nødvendig assistanse til brukeren sin egen innsats for å oppnå best mulig funksjonsevne, selvstendighet og deltakelse sosialt og i samfunnet Habilitering forstås på samme måte, men dreier seg om tiltak rettet mot barn eller voksne med medfødte eller tidlig ervervede helse- eller funksjonsproblemer. Definisjon av habilitering og rehabilitering er viktig, fordi alle elementene må virke sammen for at resultatet skal bli godt nok. Habilitering og rehabilitering har tradisjonelt blitt definert hver for seg. Dette har i særlig grad kommet til uttrykk når det gjelder habilitering av barn, bl.a. som følge av at habilitering av barn i stor grad er knyttet til sykehus (barneavdelinger). Dagens oppgave- og ansvarsfordeling for habilitering og rehabilitering, følger av egen felles forskrift. Forskriften angir en dynamisk grensedragning mellom ansvar som er tillagt kommunehelsetjenesten og ansvar som er tillagt spesialisthelsetjenesten. Dette innebærer at kommuner og helseforetak i fellesskap må synliggjøre konsekvensene av den ansvarsfordelingen forskriften forutsetter. 2.2. Generelle utfordringer I St meld nr 47 (2008-2009) om Samhandlingsreformen synliggjøres fem hovedgrep. Et av disse har overskriften: Ny framtidig kommunerolle. Her sies det I samhandlingsreformen legges det til grunn at den forventede veksten i behov i en samlet helsetjeneste i størst mulig grad må finne sin løsning i kommunene. Kommunene skal sørge for en helhetlig tenkning med forebygging, tidlig intervensjon, tidlig diagnostikk, behandling og oppfølgning slik at helhetlige pasientforløp i størst mulig grad ivaretas innenfor beste effektive omsorgsnivå Dette er nå også synliggjort i bl.a. Lov om kommunale helse- og omsorgstjenester, Nasjonal helse og omsorgsplan (St. Meld.16 (2010-2011)) og gjennom forskrift. Kommunene står følgelig overfor betydelige utfordringer i årene framover med nye og utvidede oppgaver innen helse og omsorg, herunder rehabilitering og habilitering. 2.2.1. Rehabilitering og habilitering Når kommunene nå har et økt ansvar, og med det nye oppgaver, begrunnes dette med at rehabilitering og habilitering i størst mulig grad bør skje der hvor pasient/bruker bor, d.v.s. i kommunene. For å synliggjøre en endret oppgavefordeling mellom spesialisthelsetjenesten og kommunehelsetjenesten, oppnevnte Helse- og Omsorgsdepartementet i april 2011 et utvalg med mandat å konkretisere en slik endret oppgavefordeling. Utvalget avga sin rapport i desember 2011. (Rapport IS- 1947). Utvalget har tatt for seg følgende diagnosegrupper som eksempler på dagens pasientforløp, og oppgavefordelt disse mellom spesialisthelsetjenesten og kommunehelsetjenesten: 106-rapport ver1.00 26.04.13 Side 4

Muskel- og skjelettlidelser og smerte Fedme/endokrine sykdommer og andre livsstilsrelaterte sykdommer (for eksempel KOLS) Hjerneslag - inkl. hodetraumer og annen skade Dette er nærmere spesifisert i rapportens kap.3 og viser utvalgets forslag til kommunenes framtidige ansvar og oppgaver, og vil følgelig kunne være en veileder for kommunenes planlegging av rehabiliterings- og habiliteringsområdet. Utvalget har søkt å definere oppgavefordelingen som følger: Figur 1: Modell for fordeling av ansvar på rehabiliteringsområdet 1 2.2.2. Forskrift om habilitering og rehabilitering I forskriftens 7 pålegges det kommunene å ha en generell oversikt over behov for habilitering og rehabilitering i kommunen. Dette innebærer at den koordinerende enheten i kommunene skal ha oversikt over alle tilbud det er behov for uavhengig av hvor tilbudet gis. Et tverrfaglig rehabiliterings- og habiliteringstilbud må følgelig inneholde tjenester fra eksempelvis allmennleger, fysioterapeuter, sykepleier, helsesøstere, m v. Det er kommunenes ansvar å sørge at informasjon om tjenestene blir gitt til kommunens innbyggere på en hensiktsmessig måte. 2.2.3. Samhandling over kommunegrensene Både i St.meld. 47 (2008-2009) Samhandlingsreformen, og i Lov om kommunale helse- og omsorgstjenester (Prp 91L (2010-2011) legges det en klar føring om at kommunene må samarbeide om tjenestetilbudene for å kunne gi et tjenestetilbud av god kvalitet. Det er pekt på at dette er særlig viktig for kommuner med mindre enn 5000 innbyggere. Bakgrunnen for dette har sammenheng med at når kommunene nå har fått økt ansvar og nye oppgaver gjennom lov og forskrift, blir krav til kompetanse og forutsigbarhet i tjenestetilbudet for innbyggerne viktig. 1 Kilde: Helsedirektoratet Rapport IS-1947 106-rapport ver1.00 26.04.13 Side 5

Når det gjelder rehabiliterings- og habiliteringstilbudet blir det svært viktig å etablere forutsigbare pasientforløp, også i forhold til sykehusinnleggelser. I den sammenheng vil det være nødvendig å definere aktuelle målgrupper og prioritere disse. Samhandlingen mellom kommuner må nedfelles i forpliktende avtaler. 106-rapport ver1.00 26.04.13 Side 6

3. Generelt om Østre Agder 3.1. Kommunesamarbeidet Kommunesamarbeidet Østre Agder omfatter 7 kommuner i Aust-Agder. I dette prosjektet deltar i tillegg Grimstad kommune. Når vi i denne rapporten bruker begrepet Østre Agder omfatter det dermed også Grimstad kommune. 3.2. Befolkning og befolkningsutvikling 3.2.1. Store forskjeller i folketall De 8 kommunene som omfattes av dette prosjektet har 88.513 innbyggere (pr 1.1.12). Kommunene varierer sterkt i størrelse fra Arendal med ca 43.000 innbyggere til Åmli som har ca 1.800 innbyggere, men er den største av kommunene målt i Areal. Figur 2: Folketall Østre Agder fordelt på kommuner 1825 5257 6899 1933 2478 6019 21301 0901 Risør 0904 Grimstad 0906 Arendal 0911 Gjerstad 0912 Vegårshei 0914 Tvedestrand 0919 Froland 0929 Åmli 42801 Variasjonen i folketall betyr at all samlet statistikk for Østre Agder blir sterkt preget av situasjonen i Arendal og Grimstad der nær ¾-del av innbyggerne i Østre Agder bor. 3.2.2. Befolkningens alder Alderssammensetning i Østre Agder samlet (figur ) skiller seg fra resten av landet ved at det er relativt sett flere tenåringer, færre unge voksne (ca 22-34 år) og flere godt voksne (ca 52-70 år). For årgangene som er over 70 år er antallet omtrent som resten av landet. 106-rapport ver1.00 26.04.13 Side 7

0 3 6 9 12 15 18 21 24 27 30 33 36 39 42 45 48 51 54 57 60 63 66 69 72 75 78 81 84 87 90 93 96 99 102 105 eller eldre Aksetittel Holte Rådgivning Figur 3: Befolkning etter alder Østre Agder samlet 1,60 % Aldersfordelt befolkning pr 1.1.2012 1,40 % 1,20 % 1,00 % 0,80 % Østre Agder Landet 0,60 % 0,40 % 0,20 % 0,00 % 0 3 6 9 12 15 18 21 24 27 30 33 36 39 42 45 48 51 54 57 60 63 66 69 72 75 78 81 84 87 90 93 96 99105 102eller eldre Dette gjørs seg sterkest gjeldende i kommunene Øst for Arendal ( Østre Agder Øst ), som også har en lavere andel barn og en høyere andel eldre enn landsgjennomsnittet. Kommunene Arendal, Grimstad og Froland ( Østre Agder Vest ) har samlet sett en aldersprofil nokså lik landsgjennomsnittet. Figur 4: Befolkning etter alder Østre Agder Vest og Øst 1,80 % Aldersfordelt befolkning forskjeller innen Østre Agder 1,60 % 1,40 % 1,20 % 1,00 % 0,80 % 0,60 % Østre Agder Vest Østre Agder Øst Landet 0,40 % 0,20 % 0,00 % 106-rapport ver1.00 26.04.13 Side 8

3.2.3. Historisk og forventet befolkningsutvikling Østre Agder har de siden 2007 hatt en befolkningsvekst på 6,3 %, dvs litt lavere enn landsgjennomsnittet (6,5%). Med unntak av Gjerstad kommune har alle kommunene hatt en vekst i folketallet de siste 5 år. Sterkest vekst har det vært i Froland (10,5%), Grimstad (9,0%) og Arendal (6,9%). Disse tre kommunene ventes også å ha sterkest vekst fram til 2020 2. Figur 5: Befolkningsutvikling historisk og forventet 18,0 % Befolkningsutvikling Østre Agder Historisk og forventet 16,0 % 14,0 % 12,0 % 10,0 % 8,0 % 6,0 % %-vis 2007-2012 %-vis 2012-2020 4,0 % 2,0 % 0,0 % -2,0 % 0901 Risør 0904 Grimstad 0906 Arendal 0911 Gjerstad 0912 Vegårshei 0914 Tvedestrand 0919 Froland 0929 Åmli Østre Agder Landet -4,0 % 3.3. Folkehelse Rapporten Folkehelseprofiler 2012 utgitt av Folkehelseinstituttet Viser at Aust-Agder samlet sett har betydelige utfordringer når det gjelder temaene levekår og helse og sykdom. Når det gjelder levekår pekes på at fylket i forholdet til resten av landet har: Få personer med høyere utdanning Mange personer i husholdninger med lav inntekt Høy arbeidsledighet Høy andel uføretrygdede under 45 år For mange kommuner i Østre Agder er utfordringene på disse områdene enda større enn for fylket som helhet. 2 SSBs middelalternativ er lagt til grunn 106-rapport ver1.00 26.04.13 Side 9

Figur 6: Levekårsprofiler 2012 område levekår På områder helse og sykdom gis følgende beskrivelse for fylket: Aust-Agder 0929 Åmli 0919 Froland 0914 Tvedestrand 0912 Vegårshei 0911 Gjerstad 0906 Arendal 0904 Grimstad 0901 Risør Andel med: Grunnskole som høyeste utdanning + o + + + + + o + Lav inntekt + o - o o o - + - Arbeidsledighet + o + o o o + - + Uføretrygdede under 45 + + + + + + + + + + (rødt) = høyere andel, - (grønt) = lavere andel enn landsgjennomsnittet. O (gult) = ikke entydig forskjellig fra landsgjennomsnittet. Flere personer bruker legemidler mot psykiske lidelser, som blant annet angst og depresjon, sammenlignet med resten av landet. Hjerte- og karsykdom, vurdert etter antall pasienter behandlet i sykehus, er ikke entydig forskjellig fra landsgjennomsnittet. KOLS og astma hos voksne ser ut til å være mer utbredt enn ellers i landet, basert på bruk av legemidler (45-74 år). Utbredelsen av type 2-diabetes, målt ved bruk av legemidler, ser ut til å være lavere enn ellers i landet (30-74 år). En nærmere gjennomgang av disse områdene indikerer at kommunene i Østre Agder har store felles utfordringer når det gjelder psykiske lidelser og KOLS og Astma. Aust-Agder Figur 7: Levekårsprofiler 2012 område helse og sykdom 0929 Åmli 0919 Froland 0914 Tvedestrand 0912 Vegårshei 0911 Gjerstad 0906 Arendal 0904 Grimstad 0901 Risør Bruk av legemidler psykiske lidelser + + + + + + + + + Hjerte- og karsykd etter antall pas i sykehus - o + o - - o o o KOLS og astma hos voksne (basert på bruk av legem.) + + + + o o + + + Utbredelsen av type 2-diabetes, målt ved bruk av o o - o - - o o - legemidler, (30-74 år) Røyking gravide (tema levevaner) + - + + o + o o + + (rødt) = høyere andel, - (grønt) = lavere andel enn landsgjennomsnittet. O (gult) = ikke entydig forskjellig fra landsgjennomsnittet. 106-rapport ver1.00 26.04.13 Side 10

4. Rehabiliterings- og habiliteringstilbudet i Østre Agder 4.1. Rehabilitering 4.1.1. Organisering Med unntak av Arendal og Grimstad er kommunene i regionen organisert etter en såkalt 2-nivå modell, med tjenesteenheter som rapporterer direkte til rådmannen. De kommunale rehabiliteringsressursene er dels samlet i en tjenesteenhet og dels fordelt på flere enheter: Figur 8: Organisering av rehabilititeringsressurser I kommunene som har organisert ressursene under flere tjenester er ressurser knyttet til institusjonsplasser knyttet til omsorgsenheten, mens fysioterapi og evt. ergoterapiressurser er i andre enheter som gir tjenester til flere målgrupper, f eks helsestasjonstjenester eller tjenester til funksjonshemmede. Arendal har en kommunalsjef innen området Helse og omsorg mens Grimstad har en kommunalsjef for området Helse- og sosial. I Arendal iverksettes fra 1.1.2013 en ny organisasjonsmodell for omsorgstjenestene basert på prinsippet om hverdagsrehabilitering. I denne forbindelse blir rehabiliteringsressursene organisert i Kontaktenhet mestring - og rehabilitering. Denne vil som også vil omfatte et nytt tverrfaglig innsatsteam for hverdagsrehabilitering. Tvedestrand kommune har en egen koordinerende funksjon for rehabilitering knyttet til rådmannsteamet. Dette er en funksjon på systemnivå. Rehabiliteringsplassene er normalt lagt under sykehjemmene men er i Risør og Grimstad er rehabiliteringsplassene lagt under hjemmetjenesten. 4.1.2. Ressurser 0929 Åmli 0919 Froland 0914 Tvedestrand 0912 Vegårshei 0911 Gjerstad 0906 Arendal 0904 Grimstad 0901 Risør Organisering rehabiliteringsressurser Under en sektor x x Under en enhet x x x Under flere enheter 3 2 3 2 2 I data fra SSB-KOSTRA framstår de fleste kommuner med unntak av Tvedestrand og Risør med lav innsats når det gjelder rehabiliteringsressurser. Dekningen av fysioterapiressurser og ergoterapiressurser er lav for de fleste kommunene og de minste kommunene er uten ergoterapeuter. Antall personer med videreutdanning i psykisk helse er omtrent som landsgjennomsnittet. Det er fra kommunenes siden påpekt en viss usikkerhet vedr nøyaktigheten i rapporteringen av data. 106-rapport ver1.00 26.04.13 Side 11

Figur 9: Ressurser rehabilitering iflg SSB Kostra 25 Ressurser rehabilitering (SSB Kostra 2011) 20 15 10 5 0901 Risør 0904 Grimstad 0906 Arendal 0911 Gjerstad 0912 Vegårshei 0914 Tvedestrand 0919 Froland 0929 Åmli EAKUO Landet uten Oslo 0 Sum av Årsverk til rehabilitering pr. 10 000 innbyggere (khelse + plo) Sum av Årsverk av kommunale fysioterapeuter pr. 10 000 innbyggere. Funksjon 232, 233, 241 og 253. Sum av Årsverk av ergoterapeuter pr. 10 000 innbyggere (khelse+plo) Sum av Antall personer med videreutdanning i psykisk helsearbeid per 10 000 innbyggere (khelse og plo) Basert på vår kartlegging og data fra de kommunevise kartleggingsnotatene har kommune pr i dag følgende ressurser til somatisk rehabilitering: Tabell 1: Personellressurser somatisk rehabilitering basert på kartlegging. (Private årsverk ikke medregnet) 3 Enhet Sum av Årsverk Årsverk/1000 innb Froland 2,64 0,50 Gjerstad 0,30 0,12 Grimstad 16,38 0,77 Risør 7,60 1,10 Tvedestrand 5,65 0,94 Vegårshei 0,50 0,26 Åmli 2,20 1,21 Arendal 55,40 1,29 Totalt 90,67 1,02 I tillegg til kommunalt ansatt personell er det et varierende antall privatpraktiserende fysioterapeuter. Disse utgjør, spesielt i de mindre kommunene med lite egne ressurser, en viktig rolle i forhold til det totale tilbudet. Tar vi med de privatpraktiserende fysioterapeutene får vi følgende: 3 Det tas forbehold om at tabellen i noen tilfeller kan omfatte personell som utfører oppgaver som ikke samsvarer fullt ut med definisjonen av rehabilitering i kap 2.1. 106-rapport ver1.00 26.04.13 Side 12

Tabell 2: Personellressurser somatisk rehabilitering kommunale og private årsverk Sum av Årsverk Enhet Kommunale Privat Totalt Kommune Froland 2,64 1,50 4,14 Gjerstad 0,30 2,20 2,50 Grimstad 16,38 8,00 24,38 Risør 7,60 4,50 12,10 Tvedestrand 5,65 3,10 8,75 Vegårshei 0,50 1,10 1,60 Åmli 2,20 1,00 3,20 Arendal 55,40 23,10 78,50 Totalt 90,67 44,50 135,17 Personellet er fordelt på en rekke ulike grupper som kan inndeles i følgende hovedkategorier: Tabell 3: Personellressurser somatisk rehabilitering voksne etter kategori. (Private årsverk ikke medregnet) Sum av Årsverk Personellkategori Høgskoleutd. Pleiepersonell 4.2. Bruk av private rehabiliteringsinstitusjoner Annet høgskoleutd. Personell Fagarbeider Annet personell Totalt Fysioterapeut Ergoterapeut Kommune Froland 1,70 0,94 0,00 0,00 0,00 0,00 2,64 Gjerstad 0,30 0,00 0,00 0,00 0,00 0,00 0,30 Grimstad 2,20 1,50 6,28 0,60 4,00 1,80 16,38 Risør 2,00 1,00 0,00 0,60 3,00 1,00 7,60 Tvedestrand 3,20 0,00 0,00 0,00 2,45 0,00 5,65 Vegårshei 0,20 0,00 0,10 0,00 0,20 0,00 0,50 Åmli 1,00 0,00 0,00 0,00 0,50 0,70 2,20 Arendal 12,10 4,80 8,50 13,00 10,20 6,80 55,40 Totalt 22,70 8,24 14,88 14,20 20,35 10,30 90,67 I tillegg til rehabiliteringstilbudene ved helseforetakene i regionen har Helse Sør-Øst RHF inngått avtaler om rehabiliteringstjenester med 29 private rehabiliteringsinstitusjoner. Pasienter til disse institusjonene henvises dels fra fastlegene og dels fra spesialisthelsetjenesten. I 2011 henviste fastlegene 206 pasienter fra Østre Agder til slike institusjoner. Disse fordelte seg slik på kommunene: 106-rapport ver1.00 26.04.13 Side 13

A B C D E F G H J K L M N O P R Holte Rådgivning Tabell 4: Henvisninger av pasienter fra fastleger til private rehabiliteringsinstitusjoner i Helse Sør-Øst 2011 Kommune Henvisninger Retter 4 Arendal 110 75 Froland 19 14 Gjerstad 15 11 Grimstad 52 36 Risør 15 14 Tvedestrand 22 17 Vegårshei 7 6 Åmli 6 5 Totalt 246 178 Til private rehabiliteringsinstitusjoner henviser fastlegene flest i diagnosegruppe J: Kroniske muskel- og bløtdelssmerte og utmattelsestilstander (CFS/ME): Figur 10: Henvisninger fra fastleger i Østre Agder til private rehabiliteringsinstitusjoner i Helse Sør Øst 2011 Henvisninger til private rehabilteringsinstitusjoner 2011 Etter diagnosegruppe og bosted Arbeidsrettet rehabilitering Tilbud til pasienter med somatisk rehabiliteringsbehov + tilleggsproblemer av psykisk karakter eller relatert til avhengighet Komplekse og sammensatte lidelser (herunder diabetes) med behov for rehabilitering etter behandling/ akutte funksjonstap. Barn, ungdom og yngre voksne med vekt på tilpasset fysisk aktivitet, familie og utdanning Sanseforstyrrelser Diabetes Arendal Grimstad Froland Risør Gjerstad Tvedestrand Vegårshei Åmli Sykelig overvekt Kroniske muskel- og bløtdelssmerte og utmattelsestilstander (CFS/ME) Hjertesykdommer Nevrologiske og nevromuskulære sykdommer Hjerneslag Kreftsykdommer Følgetilstander etter operasjoner og tilstander i indre organer Amputasjoner Revmatologiske sykdommer Brudd og slitasjeskader i skjelett/ortopedi 0 10 20 30 40 50 60 70 Fra SSHF ble det i 2011 skrevet ut 139 pasienter med bopel i Østre Agder til private rehabiliteringsinstitusjoner. 129 av disse ble skrevet ut til Sørlandets Rehabiliteringssenter Eiken. 4 Retter = pasienter med rett til opphold iht gjeldende regelverk 106-rapport ver1.00 26.04.13 Side 14

Tabell 5: Pasienter utskrevet fra SSHF til private rehabiliteringsinstitusjoner 2011. Kommune Sørlandets Rehabiliteringssenter Eiken Andre Totalt ARENDAL 86 5 91 FROLAND 4 4 GJERSTAD 1 1 GRIMSTAD 27 2 29 RISØR 2 2 4 TVEDESTRAND 4 1 5 VEGÅRSHEI 3 3 ÅMLI 2 2 Totalt 129 10 139 Det er nesten bare pasienter fra ortopedisk avdeling som skrives ut til Sørlandet Rehabiliteringssenter Eiken: Tabell 6: Pasienter utskrevet fra SSHF til private rehabiliteringsinstitusjoner 2011.pr avdeling Utskrivende avdeling Sørlandets Rehabiliteringssenter Eiken Andre Totalt Ortopedisk avdeling 125 125 Avdeling for rus- og avhengighetsbehandling 9 9 Kirurgisk avdeling 4 4 Psykiatrisk avdeling 1 1 Totalt 129 10 139 4.3. Habilitering Kartleggingen viser at tjenestetilbudet til funksjonshemmende er ulikt organisert. Også innholdet i tjenestene synes å være forskjellig. De 8 kommunene har samlet sett betydelige ressurser knyttet til funksjonshemmende. Totalt er ca 380 årsverk er knyttet til denne gruppen. Kommunene Risør, Arendal, Åmli og Grimstad har organisert tjenester til funksjonshemmede i egne enheter: Risør - Enhet for habiliteringstjenester Arendal Enhet for funksjonshemmede (fra 1.1.13) Åmli - Tiltak for funksjonshemma Grimstad Boveiledertjenesten I de øvrige kommunene er habiliteringstjenestene organisert i ulke andre enheter som også gir tjenester til andre målgrupper: Vegårshei - Åpen omsorg og helse 106-rapport ver1.00 26.04.13 Side 15

Froland - Velferd, barnevern og Helse Gjerstad - Voksne: Omsorg, Barn: Familiehuset Tvedestrand - Oppfølgingsenheten, Barn: Familiehuset) Omfanget av tjenester varierer sterkt fra kommune til kommune, til dels uavhengig av folketall. Det er betydelig ressurser tilknyttet habiliteringstjenester, i hovedsak knyttet til bo- og avlastningstjenester: Tabell 7: Bemanningsoversikt habilitering 4.4. Tjenesteyting over kommunegrenser Det er under etablering en felles stilling som ruskonsulent for kommunene Åmli, Gjerstad og Vegårshei er under opprettelse. Tvedestrand (2012), Åmli og Gjerstad kjøper habiliteringstjenester (avlastning) fra Risør kommune. Det har vært noe samarbeid vedr frisklivsarbeid, bl a mellom Arendal og Grimstad. Utover dette har vi ikke funnet noe organisert tjenesteyting på tvers av kommunegrensene. Det er en vanlig oppfatning at innbyggere fra i mindre kommuner til en viss grad benytter seg av det private fysioterapitilbudet i større kommuner. Det finnes ikke noen oversikt over omfanget av dette. 4.5. Utfordringer Årsverk Kommune habilitering Froland 14 Gjerstad 18 Grimstad 101 Risør 74 Tvedestrand 15 Åmli 7 Arendal 151 Totalt 380 4.5.1. Dialogmøter med kommunene I dialogmøtene med kommunene er det formulert et stort antall utfordring av variert karakter. Disse kan grupperes i følgende temaer: 106-rapport ver1.00 26.04.13 Side 16

Tabell 8: Oversikt utfordringer etter tema Tema Antall av Utfordring Behov 33 Kompetanse 17 Samhandling 17 Ressurser 16 Planlegging/prioritering 14 Pasientforløp 7 Organisering 2 Totalt 106 Når det gjelder behov pekes det dels på generelle faktorer, som f eks økte forventninger fra befolkningen og økt og eldre befolkning, og dels på behov i forhold til målgrupper. Blant sistnevnte dreier de fleste seg om utfordringer i forhold til funksjonshemmede (herunder barn), psykiatri og rus. Utfordringer vedr ressurser dreier seg i stor grad om en generelt stram ressurssituasjon. Når det gjelder bemanning pekes det også på mangel på ergoterapiressurser og legeressurser fra de mindre kommunenes side. Flere kommuner opplever at de mangler kompetanse i forhold til ulike målgrupper. Dette gjelder dels vanlige målgrupper og dels mer sjeldne tilfeller. Det pekes videre på behov for økt kompetanse om rehabilitering i omsorgstjenestene generelt. Det er videre en bekymring rundt høy alder blant ansatte og framtidig tap av kompetanse som følge av dette. Utfordringer vedr samhandling dreier seg i stor grad om intern samhandling i kommunen som samhandling mellom ulike enheter og samarbeid med fastleger og privatpraktiserende fysioterapeuter. Noen kommuner opplever også samhandlingen med sykehuset vanskelig på enkelte områder, jf også utfordringer vedr pasientforløp. Når det gjelder planlegging/prioritering pekes bl a på manglende data og kunnskap som grunnlag for prioriteringer. Forebyggende arbeid og frisklivsarbeid oppleves lavt prioritert og det gis signaler om behov for økt prioritering av hjemmetjenestene. 4.5.2. Hovedutfordringer Kommunenes innspill i forhold til utfordringer har vært drøftet og vurdert i forhold til hverandre i prosjektgruppen. Ut fra disse drøftingene synes de største utfordringene å ligge innenfor områdene kompetanse, samhandling og prioritering/ressursmangel: Utfordringene i forhold til kompetanse gjelder f eks at kommunen helt mangler personell (f eks ergoterapeut), knapphet på rehabiliteringspersonell og manglende spesialkompetanse i forhold til ulike grupper, spesielt mer sjeldne tilfeller. Kompetanseutfordringene omfatter også holdning og kompetanse i forhold til rehabilitering i hjemmetjenesten samt sårbarhet for små kommuner. Samhandlingsutfordringene synes i stor grad knyttet til samhandling samspillet mellom fastleger, private fysioterapeuter og den kommunale 106-rapport ver1.00 26.04.13 Side 17

rehabiliterings og omsorgstjeneste. Det er også lite samarbeid mellom kommunene når det gjelder konkrete tjenester. Mange av de øvrige utfordringene kan plasseres i kategorien prioritering/ressursmangel. Det er generelt for lite ressurser til å følge opp ulike grupper og forebyggende arbeid og frisklivsarbeid blir nedprioritert 106-rapport ver1.00 26.04.13 Side 18

5. Forbruk av sykehustjenester 5.1. Samlet medfinansiering Tall fra Helsedirektoratet viser at Østre Agder har høye kostnader til sykehustjenester. Med unntak av Vegårshei og Tvedestrand har alle kommunene et høyere forbruk enn landsgjennomsnittet så langt i 2012. Figur 11: Medfinansiering pr innbygger prognose 2012 Prognose pr innb 2012 (basert på tall fra H-dir pr 2. tertial) 1400 1200 1000 1158 1079 1221 1159 848 1028 1151 1283 1156 1030 1094 986 983 800 600 400 200 0 5.2. Fordeling av pasientopphold på sykehus Målt i kostnader til medfinansiering og i antall opphold er det Sørlandet sykehus som i hovedsak gir sykehusbehandling til Østre Agders innbyggere. Av andre sykehus er det Oslo Universitetssykehus som i hovedsak benyttes. Tabell 9: Fordeling av sykehusopphold for pasienter fra Østre Agder pr 2. tertial 2012 Sykehus Sum av SumBeloep Sum av AntallOpphold SØRLANDET SYKEHUS HF 91,6 % 92,9 % OSLO UNIVERSITETSSYKEHUS HF 5,6 % 4,1 % SYKEHUSET TELEMARK HF 0,7 % 1,2 % HELSE BERGEN HF 0,4 % 0,4 % LHL HELSE AS 0,3 % 0,0 % SYKEHUSET I VESTFOLD HF 0,2 % 0,4 % Andre 1,1 % 1,0 % Totalt 100,0 % 100,0 % Oppholdene utenom SSHF er i hovedsak ved Oslo universitetssykehus. Sykehuset i Telemark er det 3. mest benyttede sykehuset av pasienter i Agder, men bare 1,2% av oppholdene for Østre Agders innbyggere er her. Øvrige sykehus benyttes bare for ca 2 % av oppholdene til sammen. 106-rapport ver1.00 26.04.13 Side 19

Gjerstad kommune har lavest andel opphold ved SSHF, men også her er andelen over 88%. 3,8 % av oppholdene fra Gjerstad og 1,8 % av oppholdene fra Risør er ved Sykehuset Telemark. Ellers er forbruksmønsteret relativt likt for alle kommunene i Østre Agder. Tabell 10: Fordeling av sykehusopphold for pasienter fra Østre Agder pr 2.tertial 2012 spesifisert pr kommune.(målt i KMF-beløp) Kommune 0901 Risør 0904 Grimstad 0906 Arendal 0911 Gjerstad 0912 Vegårshei 0914 Tvedestrand 0919 Froland 0929 Åmli Totalt SØRLANDET SYKEHUS HF 89,7 % 91,2 % 92,1 % 88,4 % 93,9 % 89,8 % 94,6 % 91,1 % 91,6 % OSLO UNIVERSITETSSYKEHUS HF 6,1 % 5,7 % 5,8 % 5,1 % 3,7 % 7,2 % 1,5 % 6,7 % 5,6 % SYKEHUSET TELEMARK HF 1,8 % 0,8 % 0,4 % 3,8 % 1,0 % 0,3 % 1,0 % 0,4 % 0,7 % HELSE BERGEN HF 0,3 % 0,7 % 0,3 % 0,0 % 0,0 % 0,7 % 0,0 % 0,0 % 0,4 % LHL HELSE AS 0,0 % 0,4 % 0,3 % 0,0 % 0,0 % 0,0 % 1,0 % 0,0 % 0,3 % SYKEHUSET I VESTFOLD HF 0,5 % 0,2 % 0,2 % 0,6 % 0,0 % 0,5 % 0,2 % 0,0 % 0,2 % Andre 1,7 % 1,1 % 0,8 % 2,2 % 1,4 % 1,5 % 1,6 % 1,8 % 1,1 % Totalt 100,0 % 100,0 % 100,0 % 100,0 % 100,0 % 100,0 % 100,0 % 100,0 % 100,0 % 5.2.1. Behandlingssted i SSHF Av pasientoppholdene ved SSHF, målt ved KMF-beløp, behandles 92,7 % i Arendal, (se Tabell 11:). Dette betyr at ca 85% av Østre Agder-kommunenes samlede kostnader til medfinansiering kommer fra sykehusopphold i Arendal. Tabell 11: Fordeling av sykehusopphold fra Østre Agder internt i SSHF (tall for 2010) Sum av KMF_beløp Behandlingssted Oppholdstype Arendal Kristiansand Flekkefjord Ikke registrert Totalt Risør 92,6 % 6,7 % 0,0 % 0,7 % 100,0 % Grimstad 90,0 % 9,6 % 0,1 % 0,3 % 100,0 % Arendal 93,9 % 5,7 % 0,1 % 0,4 % 100,0 % Gjerstad 91,3 % 8,4 % 0,0 % 0,3 % 100,0 % Vegårshei 91,7 % 8,1 % 0,0 % 0,2 % 100,0 % Tvedestrand 91,9 % 7,9 % 0,0 % 0,2 % 100,0 % Froland 94,2 % 5,5 % 0,0 % 0,3 % 100,0 % Åmli 91,9 % 7,5 % 0,0 % 0,7 % 100,0 % Totalt 92,7 % 6,8 % 0,0 % 0,4 % 100,0 % Hvorvidt pasienten legges inn eller behandles poliklinisk har stor betydning for KMFkostnaden. I 2010 var andelene slik: Tabell 12: Andel innleggelser og konsultasjoner i forhold til totalt antall opphold SSHF 2010 Behandlingsnivå Risør Grimstad Arendal Gjerstad Vegårshei Tvedestrand Froland Åmli Totalt Innleggelse 16 % 11 % 14 % 14 % 9 % 14 % 12 % 16 % 13 % Poliklinisk 84 % 89 % 86 % 86 % 91 % 86 % 88 % 84 % 87 % Totalt 100 % 100 % 100 % 100 % 100 % 100 % 100 % 100 % 100 % 5.3. Forbruksprofiler Til grunn for Kommunal medfinansiering (KMF) ligger DRG-systemet (Diagnoserelaterte grupper) som grupperer registrert aktivitet i sykehusene til ulike tjenestekategorier (DRGer) basert på type helsehjelp som har funnet sted. I DRGlisten for 2012 finnes 881 ulike DRG-er, hvorav 466 DRG-er utløser kommunal medfiansiering. DRG-ene er videre gruppert i 25 hoveddiagnosegrupper (HDG-er). 106-rapport ver1.00 26.04.13 Side 20

I dette kapitlet ser vi på hvilke HDG-er og DRG-er, og dermed hvilke pasientgrupper, som vil medføre høyest KMF. Grunnlaget for beregningene er tall for pasientopphold ved SSHF i 2010 5, dvs ca 92% av pasientoppholdene. Tilsvarende analyser på nyere data forutsetter at kommunene framskaffer nyere data fra Norsk Pasientregister eller sykehuset. 5.3.1. Største hoveddiagnosegrupper (HDG-er) Av de 25 HDG-ene generer de 10 hyppigst forekommende ca 80% av KMF. Den mest kostbare HDG-er sykdommer i åndedrettsorganene, herunder lungebetennelser og behandling av KOLS. Denne HDG-en utgjør ca 16% av Østre Agder kommunenes kostnader til medfinansiering. Sykdommer i nervesystemet, som omfatter bl a behandling av slag, hjerneskader og hjernerystelser utgjør ca 10% av kostnaden. Ser vi på den enkelte kommune er bildet noenlunde det samme, men det er noen variasjoner, se Figur 12: Det vises i denne sammenheng også til kartleggingsnotat for den enkelte kommune. Figur 12: Beregnet KMF-beløp til SSHF pr hoveddiagnosegruppe basert på 2010 opphold 18,0 % 10 dyreste HDG-er Østre Agder samlet (80,4% av totalbeløp) 16,0 % 14,0 % 12,0 % 10,0 % 8,0 % 6,0 % 4,0 % 2,0 % 0,0 % Ser vi på tallene fra Helsedirektoratet (pr. 2. tertial 2012) finner vi at Østre Agder har en KMF-kostnad pr innbygger på kr 90 for pasienter i HDG 4 mens gjennomsnittskostnad på landsbasis for denne gruppen var kr 84. 5 Pasientdataene fra SSHF omfatter ikke tidligere Kongsgård sykehus, som hadde egen pasientdatabase fram til 2011. 106-rapport ver1.00 26.04.13 Side 21

Figur 13: Beregnet KMF-beløp til SSHF pr hoveddiagnosegruppe i % av total KMF basert på 2010 opphold variasjoner pr kommune Faktorer som påvirker helsetilstanden - andre kontakter med helsetjenesten Øre, nese og halssykdommer Infeksiøse og parasittære sykdommer Sykdommer i muskel-, skjelett og bindevev Myeloproliferative sykdommer og lite differensierte svultster Sykdommer i fordøyelsesorganene Sykdommer i sirkulasjonsorganene Totalt Åmli Froland Tvedestrand Vegårshei Gjerstad Arendal Grimstad Risør Nyre og urinveissykdommer Sykdommer i nervesystemet Sykdommer i åndedrettsorganene 0,0 % 2,0 % 4,0 % 6,0 % 8,0 % 10,0 % 12,0 % 14,0 % 16,0 % 18,0 % 20,0 % 5.3.2. Største diagnosegrupper (DRG-er) Av de 466 DRG-ene som omfattes av KMF i 2012 utløser de 10 største ca ¼-del av Østre Agders KMF-kostnad. Den klart største gruppen er DRG 89, dvs voksne pasienter behandlet for lungebetennelser og pleuritt 6. Denne DRG-en utgjør 5,7 % av KMF til SSHF. DRG-en var i 2010 den mest omfattende i alle kommuner i Østre Agder unntatt Tvedestrand, Åmli og Risør. I Tvedestrand var kostnaden høyest til kjemoterapi (DRG 410a), og i Risør og Åmli gir DRG 316 Nyresvikt høyest kostnad. Tallmaterialet viser også at kostbar og langvarig behandling av et lite antall personer kan gi store utslag i statistikken, spesielt for de mindre kommunene. Ser vi på tallene fra Helsedirektoratet pr 2. tertial 2012 finner vi at kostnad pr innbygger for denne DRG-en var kr 25 for landet og kr 34 for Østre Agder. 6 Pleuritt = brysthinnebetennelse 106-rapport ver1.00 26.04.13 Side 22

Figur 14: Beregnet KMF-beløp til SSHF for de 10 mest kostbare DRG-er basert på 2010 opphold 6,0 % 10 dyreste DRG-er -Østre Agder samlet (26% av total) 5,0 % 4,0 % 3,0 % 2,0 % 1,0 % 0,0 % Tabell 13: De 10 dyreste DRG-ers andel av total KMF basert på pasientopphold 2010.(Dyreste pr kommune markert) Drg-kode DRG_navn Risør Grimstad Arendal Gjerstad Vegårshei Tvedestrand Froland Åmli Totalt 89 Lungebetennelse & pleuritt > 17 år m/bk 6,5 % 4,9 % 6,2 % 7,1 % 6,0 % 3,8 % 4,2 % 5,3 % 5,7 % 410A Kjemoterapi u/akutt leukemi som bidiagnose, uspesifisert 3,0 % 3,9 % 3,3 % 2,5 % 4,2 % 5,6 % 3,9 % 3,8 % 3,6 % 316 Nyresvikt 7,6 % 2,1 % 2,3 % 3,5 % 1,7 % 1,5 % 2,1 % 6,0 % 2,8 % 317O Dialysebehandling, dagopphold 3,6 % 0,8 % 2,8 % 3,0 % 0,0 % 4,2 % 2,7 % 4,9 % 2,6 % 475A Sykdommer i åndedrettsorganer med ventilasjonsstøtte 2,1 % 1,7 % 2,9 % 1,8 % 2,7 % 1,2 % 2,8 % 1,1 % 2,4 % 14A Spesifikke karsykdommer i hjernen ekskl TIA m/bk 2,6 % 2,0 % 2,2 % 1,8 % 3,5 % 1,6 % 1,8 % 1,4 % 2,1 % 416 Sepsis ved sydommer i HDG 18 > 17 år 2,0 % 1,8 % 2,4 % 1,4 % 0,0 % 1,8 % 1,7 % 1,6 % 2,1 % 127 Hjertesvikt & ikke-traumatisk sjokk 1,2 % 1,3 % 1,9 % 2,5 % 2,4 % 1,4 % 2,8 % 0,5 % 1,8 % 82 Svulster i åndedrettssystemet 1,1 % 1,5 % 1,9 % 0,0 % 0,0 % 2,0 % 1,2 % 2,8 % 1,7 % 182 Øsofagitt, gastroenteritt & diverse >17år m/bk 0,5 % 1,3 % 1,5 % 2,5 % 0,4 % 1,1 % 2,1 % 0,6 % 1,4 % 30,3 % 21,2 % 27,5 % 26,2 % 20,9 % 24,2 % 25,3 % 27,8 % 26,0 % Forskjellene mellom Østre Agder og den enkelte kommune når det gjelder forbruksprofiler er nærmere kommentert i kartleggingsnotat for den enkelte kommune. Som vedlegg til rapporten følger eksempler på utdypende analyse for de 5 DRG-ene som genererer høyest KMF-kostnader. 5.3.3. Sammenligning med andre kommuner Figur 11: viser at forbruk av sykehustjenester varierer fra kommune til kommune innen SSHFs sykehusområde (Agderfylkene). For å kunne analysere forskjellene mellom kommunene er man avhengig av et detaljert datagrunnlag tilsvarende det vi har for Østre Agder for 2010. Vi har pr i dag kun tilgang til et slikt sammenlignbart datagrunnlag for Lindesnesregionen. Lindesnesregionen består av 5 kommuner med til sammen ca 25.000 innbyggere: 106-rapport ver1.00 26.04.13 Side 23

Tabell 14: Innbyggere Lindesnesregionen Kommune Innb. 1.1.10 Innb. 1.1.12 1002 Mandal 14696 15149 1021 Marnardal 2231 2286 1026 Åseral 917 912 1027 Audnedal 1670 1689 1029 Lindesnes 4661 4753 Totalt 24175 24789 Alderssammensetning i Lindesnesregionen og Østre Agder er nokså lik, men Lindesnesregionen har noen flere unge og eldre, mens Østre Agder har noe flere i de midtre aldersgruppene. Figur 15: Aldersfordelt befolkning Østre Agder og Lindesnesregionen Dersom antall og sammensetning av pasientopphold fra de 2 regionene er som i 2010, vil Østre Agders KMF-beløp til SSHF utgjøre 909 kr pr innbygger i 2012, mens tilsvarende KMF-beløp for Lindesnesregionen er 717 kr, dvs en forskjell på kr 192 kr pr innbygger (27 %). 106-rapport ver1.00 26.04.13 Side 24

Figur 16: KMF- beløp SSHF pr innbygger basert på 2010 opphold 1000 800 KMF-beløp for opphold ved SSHF pr innbygger 909 717 600 400 200 0 Østre Agder Lindesnesregionen For å eliminere effekten av forskjeller i alderssammensetning har vi også sett på KMF-beløp pr aldersgruppe. Dette gir følgende resultat: Figur 17: KMF-beløp SSHF pr innbygger etter aldersgruppe basert på 2010 opphold 4500 KMF-beløp pr innbygger etter aldersgruppe 4000 3500 3000 2500 2000 Østre Agder Lindesnesregionen 1500 1000 500 0 Under 1 år 1-5 år 6-12 år 13-15 år 16-19 år 20-44 år 45-66 år 67-79 år 80-89 år 90 år og eldre Sammenligner vi DRG-profilene for de 2 regionene ser vi at Østre Agder har en langt høyere andel pasienter i DRG 89: 106-rapport ver1.00 26.04.13 Side 25

Lungebetennelse & pleuritt > 17 år m/bk Kjemoterapi u/akutt leukemi som bidiagnose, uspesifisert Nyresvikt Dialysebehandling, dagopphold Sykdommer i åndedrettsorganer med ventilasjonsstøtte Spesifikke karsykdommer i hjernen ekskl TIA m/bk Sepsis ved sydommer i HDG 18 > 17 år Hjertesvikt & ikke-traumatisk sjokk Svulster i åndedrettssystemet Pol kons vedr faktorer som har betydning for helsetilstand/kontakt med helsetjenesten Holte Rådgivning Figur 18: DRG-profil SSHF 2010 Østre Agder og Lindesnesregionen DRG-profil De 10 DRG-ene med høyest KMF-beløp (Pasientopphold SSHF 2010) 6,00 % 5,00 % 4,00 % 3,00 % 2,00 % 1,00 % 0,00 % Lindesnesregionen Østre Agder Figuren nedenfor indikerer en svært forskjellig behandlingspraksis i de 2 regionene for pasienter med lungebetennelse (DRG 89). Siden sammenligningen gjelder identiske aldersgrupper er det lite trolig at dette kan forklares med forskjeller i sykelighet. Det er derfor grunn til å tro at det er store forskjeller i behandlings- og henvisningspraksis mellom de to regionene for denne pasientgruppen. Målt i KMFbeløp gir dette en ekstrakostnad for kommunene i Østre Agder på ca kr 2,3 mill. kr for denne ene DRG-en. Figur 19: KMF-beløp for DRG 89 SSHF 2010 etter aldersgruppe - Østre Agder og Lindenesregionen 450 KMF-beløp pr innbygger i angitt aldersgruppe DRG 89 - Lungebetennelse & pleuritt > 17 år m/bk Lungebetennelse & pleuritt > 17 år m/bk (Pasientopphold SSHF 2010) 400 383 408 398 350 300 250 200 204 185 Østre Agder Lindesnesregionen 150 157 100 50 0 85 71 52 26 8 1 3 0 16-19 år 20-44 år 45-66 år 67-79 år 80-89 år 90 år og eldre Totalt 106-rapport ver1.00 26.04.13 Side 26

5.4. Rehabiliteringstilbudet i SSHF Dataene vi har vedr pasientopphold i SSHF 2010 omfatter ikke Avdeling for fysikalsk medisin og rehabilitering. Dette skyldes at opphold ved denne avdelingen, som tidligere var en del av Spesialsykehuset for rehabilitering, hadde en egen pasientdatabase den første tiden etter at denne virksomheten ble en del av SSHF. Data for utskrivning til andre institusjoner fra SSHF i 2010 viser at 38 pasienter hjemmehørende i Østre Agder ble utskrevet (overført fra andre avdelinger i SSHF) til avdeling for fysikalsk medisin og rehabilitering i 2010. Omfanget av opphold direkte innlagt til denne avdelingen kjenner vi pr i dag ikke, og derfor heller ikke det totale antall opphold her. På bakgrunn av signaliserte endringer i regelverket for innsatsstyrt finansiering i 2013 utreder SSHF for tiden endringer i sykehusets rehabiliteringstilbud. Endringene innebærer at sykehuset får reduserte inntekter fra gruppebaserte rehabiliteringstilbud. Dette gjelder spesielt gruppebasert rehabilitering til pasienter med: Hjerte- og lungesykdom Muskel og skjelettsykdom Sykelig overvekt Kommunene vil iflg mandatet for utredningen bli involvert i utredningsarbeidet. I tillegg til manglende pasientdata har lederskifte i avdeling for fysikalsk medisin og rehabilitering vanskeliggjort kommunikasjonen vedr tilbudet som gis her og planlagte endringer i dette. Ut fra de generelle signaler som ligger i samhandlingsreformen og føringer vedr ansvars- og oppgavefordeling (Rapport IS-1947) må det imidlertid forventes at det i tiden framover vil bli satt i gang prosesser for overføring av rehabiliteringsoppgaver til kommunene på flere områder. 106-rapport ver1.00 26.04.13 Side 27

Prosjekt: Kartlegging av behov for habiliterings- og rehabiliteringstjenester i Østre Agder Vedlegg: Utdypende analyser 5 største DRG-er Utdypende analyser 5 største DRG-er KMF-beløp er beregnet beløp basert på opphold ved SSHF i 2010 og DRG-prisliste for 2012 Sum av DRG-kode DRG_navn KMF_beløp % av total 89 Lungebetennelse & pleuritt > 17 år m/bk kr 4 465 639 5,7 % Antall opphold Antall personer Gjennomsnittlig antall opphold pr person 405 311 1,3 kr 70 kr 60 kr 50 kr 40 kr 30 kr 20 kr 10 kr - KMF-beløp pr innbygger DRG 89 106-rapport-vedlegg - utdypende analyser 5 største drg Side 1

Prosjekt: Kartlegging av behov for habiliterings- og rehabiliteringstjenester i Østre Agder Vedlegg: Utdypende analyser 5 største DRG-er 120 % KMF-beløp etter innmåte og behandlingsnivå 100 % 80 % 60 % 40 % Innleggelse - Ø-hjelp Innleggelse - Planlagt 20 % 0 % Risør Grimstad Arendal Gjerstad Vegårshei Tvedestrand Froland Åmli Lungebetennelse & pleuritt > 17 år m/bk KMF-beløp etter aldersgruppe kr 1 600 000 kr 1 400 000 kr 1 200 000 kr 1 000 000 kr 800 000 kr 600 000 kr 400 000 kr 200 000 kr - 16-19 år 20-44 år 45-66 år 67-79 år 80-89 år 90 år og eldre Lungebetennelse & pleuritt > 17 år m/bk 106-rapport-vedlegg - utdypende analyser 5 største drg Side 2

Prosjekt: Kartlegging av behov for habiliterings- og rehabiliteringstjenester i Østre Agder Vedlegg: Utdypende analyser 5 største DRG-er Utdypende analyser 5 største DRG-er KMF-beløp er beregnet beløp basert på opphold ved SSHF i 2010 og DRG-prisliste for 2012 DRG-kode DRG_navn Kjemoterapi u/akutt leukemi som bidiagnose, 410A uspesifisert Sum av KMF_beløp % av total kr 2 820 986 3,6 % Antall opphold Antall personer Gjennomsnittlig antall opphold pr person 1648 247 6,7 kr 50 kr 45 kr 40 kr 35 kr 30 kr 25 kr 20 kr 15 kr 10 kr 5 kr - KMF-beløp pr innbygger DRG 410A 106-rapport-vedlegg - utdypende analyser 5 største drg Side 3

Prosjekt: Kartlegging av behov for habiliterings- og rehabiliteringstjenester i Østre Agder Vedlegg: Utdypende analyser 5 største DRG-er 120 % KMF-beløp etter innmåte og behandlingsnivå 100 % 80 % 60 % 40 % Innleggelse - Ø-hjelp Innleggelse - Planlagt Poliklinisk - Planlagt 20 % 0 % Risør Grimstad Arendal Gjerstad Vegårshei Tvedestrand Froland Åmli Kjemoterapi u/akutt leukemi som bidiagnose, uspesifisert KMF-beløp etter aldersgruppe kr 1 600 000 kr 1 400 000 kr 1 200 000 kr 1 000 000 kr 800 000 kr 600 000 kr 400 000 kr 200 000 kr - 1-5 år 6-12 år 13-15 år 16-19 år 20-44 år 45-66 år 67-79 år 80-89 år 90 år og eldre Kjemoterapi u/akutt leukemi som bidiagnose, uspesifisert 106-rapport-vedlegg - utdypende analyser 5 største drg Side 4

Prosjekt: Kartlegging av behov for habiliterings- og rehabiliteringstjenester i Østre Agder Vedlegg: Utdypende analyser 5 største DRG-er Utdypende analyser 5 største DRG-er KMF-beløp er beregnet beløp basert på opphold ved SSHF i 2010 og DRG-prisliste for 2012 Sum av DRG-kode DRG_navn KMF_beløp % av total 316 Nyresvikt kr 2 159 542 2,8 % Antall opphold Antall personer Gjennomsnittlig antall opphold pr person 172 94 1,8 kr 80 kr 70 kr 60 kr 50 kr 40 kr 30 kr 20 kr 10 kr - KMF-beløp pr innbygger DRG 316 106-rapport-vedlegg - utdypende analyser 5 største drg Side 5

Prosjekt: Kartlegging av behov for habiliterings- og rehabiliteringstjenester i Østre Agder Vedlegg: Utdypende analyser 5 største DRG-er 120 % KMF-beløp etter innmåte og behandlingsnivå 100 % 80 % 60 % 40 % Innleggelse - Ø-hjelp Innleggelse - Planlagt 20 % 0 % Risør Grimstad Arendal Gjerstad Vegårshei Tvedestrand Froland Åmli Nyresvikt KMF-beløp etter aldersgruppe kr 1 000 000 kr 900 000 kr 800 000 kr 700 000 kr 600 000 kr 500 000 kr 400 000 kr 300 000 kr 200 000 kr 100 000 kr - 6-12 år 20-44 år 45-66 år 67-79 år 80-89 år 90 år og eldre Nyresvikt 106-rapport-vedlegg - utdypende analyser 5 største drg Side 6

Prosjekt: Kartlegging av behov for habiliterings- og rehabiliteringstjenester i Østre Agder Vedlegg: Utdypende analyser 5 største DRG-er Utdypende analyser 5 største DRG-er KMF-beløp er beregnet beløp basert på opphold ved SSHF i 2010 og DRG-prisliste for 2012 DRG-kode DRG_navn Sum av KMF_beløp % av total 317O Dialysebehandling, dagopphold kr 2 002 274 2,6 % Antall opphold Antall personer Gjennomsnittlig antall opphold pr person 2944 40 73,6 kr 60 kr 50 kr 40 kr 30 kr 20 kr 10 kr - KMF-beløp pr innbygger DRG 317O 106-rapport-vedlegg - utdypende analyser 5 største drg Side 7

Prosjekt: Kartlegging av behov for habiliterings- og rehabiliteringstjenester i Østre Agder Vedlegg: Utdypende analyser 5 største DRG-er 120 % KMF-beløp etter innmåte og behandlingsnivå 100 % 80 % 60 % 40 % Innleggelse - Ø-hjelp Innleggelse - Planlagt Poliklinisk - Planlagt 20 % 0 % Risør Grimstad Arendal Gjerstad Tvedestrand Froland Åmli Dialysebehandling, dagopphold KMF-beløp etter aldersgruppe kr 1 000 000 kr 900 000 kr 800 000 kr 700 000 kr 600 000 kr 500 000 kr 400 000 kr 300 000 kr 200 000 kr 100 000 kr - 20-44 år 45-66 år 67-79 år 80-89 år 90 år og eldre Dialysebehandling, dagopphold 106-rapport-vedlegg - utdypende analyser 5 største drg Side 8

Prosjekt: Kartlegging av behov for habiliterings- og rehabiliteringstjenester i Østre Agder Vedlegg: Utdypende analyser 5 største DRG-er Utdypende analyser 5 største DRG-er KMF-beløp er beregnet beløp basert på opphold ved SSHF i 2010 og DRG-prisliste for 2012 DRG-kode DRG_navn Sum av KMF_beløp % av total 475A Sykdommer i åndedrettsorganer med ventilasjonsstøtte kr 1 869 116 2,4 % Antall opphold Antall personer Gjennomsnittlig antall opphold pr person 94 82 1,1 kr 35 kr 30 kr 25 kr 20 kr 15 kr 10 kr 5 kr - KMF-beløp pr innbygger DRG 475A 106-rapport-vedlegg - utdypende analyser 5 største drg Side 9

Prosjekt: Kartlegging av behov for habiliterings- og rehabiliteringstjenester i Østre Agder Vedlegg: Utdypende analyser 5 største DRG-er 120 % KMF-beløp etter innmåte og behandlingsnivå 100 % 80 % 60 % 40 % Innleggelse - Ø-hjelp Innleggelse - Planlagt 20 % 0 % Risør Grimstad Arendal Gjerstad Vegårshei Tvedestrand Froland Åmli Sykdommer i åndedrettsorganer med ventilasjonsstøtte KMF-beløp etter aldersgruppe kr 700 000 kr 600 000 kr 500 000 kr 400 000 kr 300 000 kr 200 000 kr 100 000 kr - Under 1 år 1-5 år 20-44 år 45-66 år 67-79 år 80-89 år 90 år og eldre Sykdommer i åndedrettsorganer med ventilasjonsstøtte 106-rapport-vedlegg - utdypende analyser 5 største drg Side 10

Undersøkelse vedr rehabiliteringstjenester i Østre Agder Undersøkelse vedr rehabiliteringstjenester i Østre Agder Om undersøkelsen Undersøkelsen er en del av prosjektet Styrking av helsetjenestene i Østre Agder, kartlegging av behov for habiliterings- og rehabiliteringstjenester. Det vises til egen rapport fra prosjektet. Denne undersøkelsen er et supplement til rapporten. Undersøkelsen ble sendt ut 20.12.12 og avsluttet 21.1.13. Opprinnelig svarfrist var 8.1.13 Hendelseslogg: 20.12.2012 07:11: Undersøkelsen ble opprettet. 20.12.2012 10:20: Undersøkelsen ble publisert. 20.12.2012 10:22: 16 respondenter ble invitert via e-post. 08.01.2013 13:17: 1 respondent ble invitert via e-post. 10.01.2013 15:42: 11 respondenter fikk påminnelse 1 via e-post. 21.01.2013 13:21: Undersøkelsen ble avsluttet. Respondenter og besvarelser (spørsmål 1 og 2) Kommuneoverlegene og ansvarlige for rehabiliteringsvirksomheten i kommunen ble invitert til å svare på undersøkelsen. Det har kommet besvarelse fra rehabiliteringsansvarlige i alle kommuner. I tillegg har det kommet besvarelse fra kommuneoverlegen i Arendal og kommuneoverlegen i Åmli. Totalt har 10 personer besvart undersøkelsen. I spørreskjemaet er det bedt om at undersøkelsen primært besvares på grunnlag av det samlede rehabiliteringstilbud som gis i kommunen, inklusiv tilbud som gis av privatpraktiserende helsepersonell, men det ble også gitt anledning til å besvare undersøkelsen kun med utgangspunkt i kommunens eget tilbud. I 4 av besvarelsene er det krysset av for sistnevnte. På de følgende sider følger en oppsummering av svarene på hvert av de 5 hovedspørsmålene. Det er store variasjoner fra kommune til kommune, men generelt tyder undersøkelsen på et godt tilbud i forhold til målgruppen Brudd og slitasjeskader i skjelett/ortopedi. Undersøkelsen understøtter kartleggingsrapportens konklusjon om å styrke innsatsen i forhold til lungelidelser. Det synes imidlertid også å være behov for å styrke tilbudet overfor andre grupper som kreftpasienter, slagpasienter og pasienter med komplekse og sammensatte lidelser. Generert 22.01.2013 23:13 av side 1

Undersøkelse vedr rehabiliteringstjenester i Østre Agder Spørsmål 3: Har kommunen gitt rehabiliteringstilbud til personer i noen av følgende diagnosegrupper de siste 12 mndr? Oppsummering Kommunene gir tilbud til de fleste målgrupper ved eget personell og/eller privatpraktiserende. Alle kommuner gir tilbud til lungepasienter og slagpasienter ved eget personell og disse har i tillegg et privat tilbud i 6 kommuner. 2 kommuner har ikke gitt tilbud til målgruppen revmatologiske sykdommer siste år, og det tilbudet som gis til denne målgruppen gis i stor grad av privatpraktiserende. Svarfordeling Antall svar 9 8 7 6 5 4 3 2 Brudd og slitasjeskader i skjelett/ortopedi Revmatologiske sykdommer Kreftsykdommer Hjerneslag Hjertesykdommer Lungesykdommer 1 0 Kroniske muskel- og bløtdelssmerte og utmattelsestilstander (CFS/ME) ja - av kommunens eget personell ja - av privatpraktiserend e helsepersonell Nei Vet ikke Komplekse og sammensatte lidelser (herunder diabetes) med behov for rehabilitering etter behandling/ akutte funksjonstap. Arbeidsrettet rehabilitering Totalt antall svar: 10 Kommentarer fra respondentene: Arbeidsrettet rehabilitering besvares ikke i undersøkelsen, da det er uklart hva som legges i begrepet Barn med behov for rehabilitering, MS, CP, BPPV, og Downs syndrom Personer med livsstilssykdommer eller som står i fare for å få livsstilssykdommer Generert 22.01.2013 23:13 av side 2

Undersøkelse vedr rehabiliteringstjenester i Østre Agder Spørsmål 4: Hvordan vurderer du kommunens rehabiliteringstilbud i forhold til følgende grupper r mht kompetanse? (1 = svært mangelfullt, 6 = svært bra) Oppsummering Alle respondentene vurderer at kommunen har høy kompetanse (score 4 eller høyere) når det gjelder brudd og slitasjeskader i skjelett/ortopedi. Ca halvparten av respondentene vurderer også at kommunen har høy kompetanse når det gjelder hjertesykdommer og kreft. 4 av respondentene vurderer kompetansen som lav (score 3 eller lavere) innen revmatologi. 3 av respondentene vurderer kompetansen som lav når det gjelder hjerneslag, lungesykdom, og Kroniske muskel- og bløtdelssmerte og utmattelsestilstander (CFS/ME). Svarfordeling 6 Brudd og slitasjeskader i skjelett/ortopedi Revmatologiske sykdommer 5 Kreftsykdommer 4 Hjerneslag Antall 3 Hjertesykdommer Lungesykdommer 2 Kroniske muskel- og bløtdelssmerte og utmattelsestilstander (CFS/ME) 1 Komplekse og sammensatte lidelser (herunder diabetes) med behov for rehabilitering etter behandling/ akutte funksjonstap. Arbeidsrettet rehabilitering 0 DICE#1 DICE#2 DICE#3 DICE#4 DICE#5 DICE#6 Vet ikke Totalt antall svar: 10 Kommentarer fra respondenter: Har svaret på vegne av meg selv og mine tilbud - IKKE kommunens! Det er kort geografisk avstand og et tett samarbeid mellom de ulike faggruppene i kommunen.vi har inntrykk av at der man ikke har kompetanse,så skaffer man seg den,evt henviser videre. Det er det intrykken en sitter med i forhold til skårene. Eksl private tjenester Bra kompetanse hos kommunalt ansatte som gir rehabiliteringstilbud til personer med hjerneslag i akuttfasen. Mindre kompetanse hos privatpraktiserende som gjerne gir behandlingstilbud i kronisk fase. Generert 22.01.2013 23:13 av side 3

Undersøkelse vedr rehabiliteringstjenester i Østre Agder Gjennomsnittsvar Beregner vi gjennomsnittlig tallverdi av alle svar pr målgruppe får vi følgende ( vet ikke svar er ikke medregnet): Arbeidsrettet rehabilitering Komplekse og sammensatte lidelser (herunder diabetes) med behov for rehabilitering etter behandling/ akutte funksjonstap. Kroniske muskel- og bløtdelssmerte og utmattelsestilstander (CFS/ME) Lungesykdommer Hjertesykdommer Hjerneslag Kreftsykdommer Revmatologiske sykdommer Brudd og slitasjeskader i skjelett/ortopedi Gjennomsnittssvar kompetanse (1 = svært mangelfullt, 6 = svært bra) 0,0 1,0 2,0 3,0 4,0 5,0 6,0 Generert 22.01.2013 23:13 av side 4

Undersøkelse vedr rehabiliteringstjenester i Østre Agder Spørsmål 5: Hvordan vurderer du kommunens rehabiliteringstilbud i forhold til følgende grupper mht kapasitet? (1 = svært mangelfullt, 6 = svært bra) Svarfordeling Når det gjelder brudd og slitasjeskader innen skjelett/ortopedi vurderer, med ett unntak, alle respondentene at kapasiteten er bra (score 4 eller høyere). Mange kommuner synes også å ha bra kapasitet når det gjelder pasienter med hjerneslag, hjertesykdommer, lungesykdommer og kreft. 4 av respondentene vurderer kapasiteten lav i forhold til gruppen med Kroniske muskel- og bløtdelssmerte og utmattelsestilstander (CFS/ME). Det samme gjelder tilbudet til pasienter med revmatologiske sykdommer. 6 Brudd og slitasjeskader i skjelett/ortopedi 5 Revmatologiske sykdommer 4 Kreftsykdommer Hjerneslag Antall 3 Hjertesykdommer 2 Lungesykdommer Kroniske muskel- og bløtdelssmerte og utmattelsestilstander (CFS/ME) 1 0 DICE#1 DICE#2 DICE#3 DICE#4 DICE#5 DICE#6 Vet ikke Komplekse og sammensatte lidelser (herunder diabetes) med behov for rehabilitering etter behandling/ akutte funksjonstap. Arbeidsrettet rehabilitering Totalt antall svar: 10 Kommentarer fra respondentene: Med nedskjæringer i budsjett og økt fokus og forventninger til rehabiliteringsfeltet er det bekymring mht kapasitet.kapasitet t.kapasitet har med prioriteringer å gjøre. Vi prioriterer ikke etter diagnose,men vurderer individuelt og ifht et helhetsperspektiv.vi kunne også ønske økt kapasitet til f.eks.målavklaring,tverrfaglige vurderinger og dokumentasjon- kontinuerlig forbedring av koordinering og samhandling.har inntil årets budsjettkutt ikke hatt lang ventetid på igangsetting av tiltak. Kapasiteten er der bare ikke Eksl private tjenester Personer med akutte tilstander får rehabiliteringstilbud. F. eks så får personer med brudd tilbud (akutt), mens personer med slitasjeskader ofte ikke får tilbud (kronisk). Ved kreftsykdommer, hjerneslag, Generert 22.01.2013 23:13 av side 5

Undersøkelse vedr rehabiliteringstjenester i Østre Agder hjertesykdommer og luftveisproblemer får personene rehabiliteringstilbud i akutt fase, men et begrenset tilbud (eller ikke tilbud) i kronisk fase. Gjennomsnittsvar Beregner vi gjennomsnittlig tallverdi av alle svar pr målgruppe får vi følgende ( vet ikke svar er ikke medregnet): Snittsvar kapasitet Arbeidsrettet rehabilitering Komplekse og sammensatte lidelser (herunder diabetes) med behov for rehabilitering etter behandling/ akutte funksjonstap. Kroniske muskel- og bløtdelssmerte og utmattelsestilstander (CFS/ME) Lungesykdommer Hjertesykdommer Hjerneslag Kreftsykdommer Revmatologiske sykdommer Brudd og slitasjeskader i skjelett/ortopedi 0,0 0,5 1,0 1,5 2,0 2,5 3,0 3,5 4,0 4,5 5,0 Generert 22.01.2013 23:13 av side 6

Undersøkelse vedr rehabiliteringstjenester i Østre Agder Spørsmål 6: Hvordan vurderer du kommunens rehabiliteringstilbud i forhold til følgende grupper mht kvalitet? (1 = svært mangelfullt, 6 = svært bra) Svarfordeling Når det gjelder brudd og slitasjeskader innen skjelett/ortopedi vurderer, med ett unntak, alle respondentene at kvaliteten er bra (score 4 eller høyere). De fleste vurderer også at kvaliteten er bra når det gjelder pasienter med kreft. 4 av respondentene vurderer kvaliteten mangelfull i forhold til gruppen med revmatologi. Det samme gjelder gruppen lungesykdommer, kroniske muskel- og bløtdelssmerte og utmattelsestilstander (CFS/ME). 7 Brudd og slitasjeskader i skjelett/ortopedi 6 Revmatologiske sykdommer 5 Kreftsykdommer 4 Hjerneslag Antall Hjertesykdommer 3 Lungesykdommer 2 Kroniske muskel- og bløtdelssmerte og utmattelsestilstander (CFS/ME) 1 0 DICE#1 DICE#2 DICE#3 DICE#4 DICE#5 DICE#6 Vet ikke Komplekse og sammensatte lidelser (herunder diabetes) med behov for rehabilitering etter behandling/ akutte funksjonstap. Arbeidsrettet rehabilitering Totalt antall svar: 10 Kommentarer fra respondentene: Fram til nå tror vi at det har vært høy kvalitet på kommunens rehabiliteringstilbud når det gjelder tjenester.nødvendig med kontinuerlig forbedring, også når det gjelder koordinering og samhandling.se også pkt 4. Savner mere tverrfagllighet i samarbeidsformene, de fleste forbedrer sitt potensiale så det må jo være en god kvalitetsindikator Eksl private tjenester Gjelder for de som får et tilbud - i akuttfasen... Generert 22.01.2013 23:13 av side 7

Undersøkelse vedr rehabiliteringstjenester i Østre Agder Gjennomsnittsvar Beregner vi gjennomsnittlig tallverdi av alle svar pr målgruppe får vi følgende ( vet ikke svar er ikke medregnet): Gjennomsnittsvar kvalitet (0 = svært mangelfull, 6 = svært bra) Arbeidsrettet rehabilitering Komplekse og sammensatte lidelser (herunder diabetes) med behov for rehabilitering etter behandling/ akutte funksjonstap. Kroniske muskel- og bløtdelssmerte og utmattelsestilstander (CFS/ME) Lungesykdommer Hjertesykdommer Hjerneslag Kreftsykdommer Revmatologiske sykdommer Brudd og slitasjeskader i skjelett/ortopedi 0,0 1,0 2,0 3,0 4,0 5,0 6,0 Generert 22.01.2013 23:13 av side 8

Undersøkelse vedr rehabiliteringstjenester i Østre Agder Spørsmål 7: Hvor viktig mener du det er å øke innsatsen innen rehabilitering for følgende grupper? (1= ikke viktig, 6 = svært viktig) Svarfordeling 8 av respondentene (score 5 eller 6) mener der er viktig å øke innsatsen i forhold til lungesykdommer og 8 respondenter mener det er viktig (score 4, 5 og 6) mener det er viktig å øke innsatsen i forhold til hjerneslag. 7 respondenter (score 4, 5 og 6) mener det er viktig å øke rehabiliteringsinnsatsen i forhold til kreft. 5 4 Brudd og slitasjeskader i skjelett/ortopedi Revmatologiske sykdommer Kreftsykdommer 3 Hjerneslag Antall Hjertesykdommer 2 Lungesykdommer 1 0 DICE#1 DICE#2 DICE#3 DICE#4 DICE#5 DICE#6 Vet ikke Kroniske muskel- og bløtdelssmerte og utmattelsestilstander (CFS/ME) Komplekse og sammensatte lidelser (herunder diabetes) med behov for rehabilitering etter behandling/ akutte funksjonstap. Arbeidsrettet rehabilitering Totalt antall svar: 10 Generert 22.01.2013 23:13 av side 9

Undersøkelse vedr rehabiliteringstjenester i Østre Agder Gjennomsnittsvar Beregner vi gjennomsnittlig tallverdi av alle svar pr målgruppe får vi følgende ( vet ikke svar er ikke medregnet): Arbeidsrettet rehabilitering Komplekse og sammensatte lidelser (herunder diabetes) med behov for Kroniske muskel- og bløtdelssmerte og utmattelsestilstander (CFS/ME) Lungesykdommer Hjertesykdommer Hjerneslag Kreftsykdommer Revmatologiske sykdommer Brudd og slitasjeskader i skjelett/ortopedi Gjennomsnittsvar prioritering (1 = ikke viktig, 6 = svært viktig) 0,00 1,00 2,00 3,00 4,00 5,00 6,00 Generell kommentar fra Tvedestrand kommune: I tillegg til de kommentarene som er lagt inn i spørreundersøkelsen kommentarfelter har vi fått følgende kommentar fra Tvedestrand kommune: Hei! Har nå sendt inn skjema, og ber om at denne kommentaren tas med: Det er med stor skepsis vi besvarer denne spørreundersøkelsen, da vi ikke har gode nok lokale data å hente. Svarene må tas med mye forbehold. Grunnlaget for våre vurderinger er basert på kapasitet,kompetanse og kvalitet fram til siste budsjettkutt, og basert på oppfølging av de henvendelser og tilbakemeldinger vi får.det er svært mange usikkerhetsmomenter her,som f.eks konsekvenser av reduksjon i sykehusenes innsats, budsjettkutt i egen kommune etc. Iforbindelse med fastlegereformen,så pågår det sentralt et arbeidet med å lage system for å hente ut data lokalt fra fastlegene- noe vi mangler idag. Generert 22.01.2013 23:13 av side 10