år Larvik Sandefjord Tønsberg Porsgrunn Skien Kongsberg Historisk utvikling. Tallmaterialet er utarbeidet av Vista Analyse på oppdrag fra NHO



Like dokumenter
Fakta om folk og næringsliv i Grenland

UTVIKLINGSTREKK OG RAMMEBETINGELSER

Befolknings- og næringsutvikling, kjennetegn, utfordringer og muligheter for Nye Sandefjord. Kongsberg 7. juni 2016 Knut Vareide

RV13- regionen. Næringsutvikling og attraktivitet. Telemarksforsking

Næringsanalyse Drangedal

Utdanning. Horten 17. mars 2014 Knut Vareide

Næringsanalyse for Innherred 2006

KOMMUNE-NM 2017 RESULTAT FOR ASKER, RØYKEN OG HURUM SAMLET

Porsgrunns attraktivitet utviklingsstrategier

Næringsanalyse Drammensregionen

Forord. 04. januar Knut Vareide

Asker sammenholdt med 4 nærliggende kommuner

Vekst i Hjelmeland fortid, nåtid og framtid lokale og regionale forutsetninger


Fakta om folk og næringsliv i Grenland

Vi trenger arbeidsplasser og vi trenger MER

Hvor attraktiv er Fredrikstad? For næringsliv og bosetting Årsmøte i Fredrikstad næringsforening 9. mars 2015

Næringsanalyse Larvik

RV13- regionen. Næringsutvikling og attraktivitet. Telemarksforsking

NÆRINGSLIVET I BUSKERUD

I dette avsnittet beskrives noen utviklingstrekk som gir bakgrunn for fylkeskommunens virksomhet og innsats på de forskjellige samfunnsområdene.

Regional analyse for Sande. Sande 17. mars 2016

Forskerprosjekt i VRI: Attraktivitet. Knut Vareide Telemarksforsking

Bosetting. Utvikling

På sporet av morgendagens næringsliv (eller kanskje gårsdagens?)

Bosetting. Utvikling

Næringsanalyse for Nord-Trøndelag

Asker sammenholdt med nærstående/tilsvarende kommuner

1. Befolkningsutvikling Folkemengde og framskrevet Befolkningsutvikling

Næringslivsindeks Kvam

Attraktivitet og næringsutvikling Kragerø

Hemsedal i NæringsNM. Hemsedal 6. mars 2014 Knut Vareide

Næringsutvikling i Grenland. Hvilke muligheter bør realiseres?

Attraktive steder. Kommunal planstrategi analyser, prosess og politikk november 2010 på Clarion Collection Hotel Bryggeparken i Skien

Bosted. Næringsutvikling, innovasjon og attraktivitet. Oppland

Bosetting. Utvikling

Attraktivitet og næringsutvikling i Drangedal

Er Fredrikstad attraktiv? 26. Mars 2014 Nygårdgata 5 Fredrikstad

Næringsanalyse Hol. Av Knut Vareide og Veneranda Mwenda. Telemarksforsking-Bø

Næringsanalyse Skedsmo

Hurum utviklingen de siste ti årene. Noresund 19. februar 2014 Knut Vareide

Benchmarking av næringsutvikling og attraktivitet Notodden

Fakta om folk og næringsliv i Grenland

Hva og hvordan gjør vi en region attraktiv!

Næringsanalyse Østfold

Bosetting. Utvikling

1. Utvikling i befolkningen Folkemengde i Rollag kommune pr i 2009, 2010 og

Bosetting. Utvikling

Bosetting. Utvikling. Bedrift. Besøk. Konferansen Rustet for fremtiden 10 februar, Sandefjord Knut Vareide. Telemarksforsking.

NAV SOM REKRUTTERINGSPARTNER. Hva er situasjonen, hva gjør vi?

Bosetting. Utvikling

Bosetting. Utvikling

Bamble. Næringsutvikling og attraktivitet. Telemarksforsking

Bosted. Næringsutvikling, innovasjon og attraktivitet. Grenland

Bosted. Næringsutvikling, innovasjon og attraktivitet. Buskerud

Attraktivitetbarometeret

Innhold 1. Befolkningsutvikling Folkemengde og framskrevet Befolkningsutvikling

Korleis lukkast med lokal næringsutvikling!

Sammendrag. Om fylkesprognoser.no. Befolkningen i Troms øker til nesten i 2030

Bosetting. Utvikling

FORSLAG TIL BUDSJETT 2008 / ØKONOMIPLAN KAP. C UTVIKLINGSTREKK

Attraktive Oppland hva sier Attraktivitetsbarometeret?

Næringsanalyse Lørenskog

Bosetting. Utvikling

Bosetting. Utvikling

Bosetting. Utvikling

Fakta om folk og næringsliv i Grenland

Om næringsanalyser og Attraktivitetspyramiden

Bosetting. Utvikling

Hvordan står det til med Nes kommune? Nes 18. juni 2015

Bosetting. Utvikling

Bosted. Næringsutvikling, innovasjon og attraktivitet. Nes i Buskerud

Kontaktutvalget, Drammen kommune Tirsdag 6. mars 2018 Hans-Petter Tonum, leder for styringsgruppen Cecilie Brunsell, prosjektleder

Indikatorrapport Buskerud

Regional analyse Lister 2017

Bosetting. Utvikling

Moss/Rygge. Utvikling, attraktivitet og scenarier

Et kunnskapsbasert Østfold Egen vekstkraft eller utkant i Osloregionen? Erik W. Jakobsen, Managing partner Menon; professor i strategi ved HiBu/HiVe

Attraktivitet Telemarksforsking om Kongsbergregionen

Waterhole Kongsberg 6. mai 2011

Bosetting. Utvikling

Status for Telemark: Næringsutvikling, innovasjon og attraktivitet

Næringsutvikling og attraktivitet i Nome

Attraktivitet og næringsutvikling i E39-regionen

Scenarier for Vestfolds fremtid. Hvor stort er Vestfoldsamfunnets eget handlingsrom?

Bosetting. Utvikling. Bedrift. Besøk. Næringsutvikling og attraktivitet. Sør-Trøndelag KNUT VAREIDE OG HANNA NYBORG STORM

Benchmarking av næringsutvikling og attraktivitet Drangedal

NHOs kommune-nm 2018 hovedresultater for Innlandet

Næringsutvikling og kommunestruktur

Kort om forutsetninger for prognosene. Næringsstruktur historisk statistikk

Næringsnorgesmester Sandnes Flaks eller dyktighet? Norrønakonferansen mai

Glåmdalen. Utviklingen og status for regionen i forhold til næringsutvikling og attraktivitet

Dalen, 31 mai 2011 Bosetting. Utvikling. Bedrift. Besøk. Telemarksforsking

Regionanalyse Ryfylke

Innlandet sett utenfra

Østfold: attraktivt og innovativ?

Telemarksforsking-Bø. Et viktig supplement til næringsanalysene

Næringsanalyse Ryfylke

Kristiansandregionen

Kan et sted påvirke sin egen utvikling? I så fall hvordan?

Transkript:

NHO S NÆRINGS-NM : NHOs Nærings-NM rangerer kommunene etter hvor næringslivet gjør det best. Rangeringen er basert på bedriftenes vekst og lønnsomhet, nyetableringer og næringslivets relative størrelse Rangering NM fra 2001 til 2012. Basert på regnskapstall året før. år Larvik Sandefjord Tønsberg Porsgrunn Skien Kongsberg 2001 22 18 1 52 93 39 2002 45 21 10 59 118 4 2003 84 40 4 97 92 24 2004 116 72 26 68 62 35 2005 64 68 27 4 101 24 2006 41 21 88 18 91 24 2007 146 53 74 62 173 67 2008 80 52 125 60 99 50 2009 162 125 156 55 183 84 2010 211 101 48 92 184 36 2011 206 116 100 122 274 125 2012 142 214 129 162 130 49 Spesifisering av faktorene bak resultatet for 2012 Faktor Rangering Nyetablering 137 Lønnsomhet 140 Vekst 289 Størrelse 155 RESULTAT 142 NHO S BÆREKRAFT- NM NHOs BærekraftsNM gir uttrykk for hvilke områder som har størst lokal vekstkraft og bæreevne. Kommunene rangeres etter forhold ved arbeidsmarked, demografi, kompetanse, økonomi og bæreevne. år Larvik Sandefjord Tønsberg Porsgrunn Skien Kongsberg 2007 152 63 45 130 195 17 2008 147 70 46 91 194 13 2009 135 71 47 84 182 10 2010 144 62 61 87 172 11 2011 160 61 52 113 181 9 Historisk utvikling. Tallmaterialet er utarbeidet av Vista Analyse på oppdrag fra NHO År/Larvik RANGERING Arbeidsmarked Demografi Kompetanse Økonomi 2007 152 204 138 221 120 2008 147 191 142 220 119 2009 135 212 181 208 74 2010 144 235 189 205 72 2011 160 254 209 191 74

Nærmere studie av enkeltfaktorene under hver kategori Arbeidsplasser Kommune Arbeidsplasser: sysselsatte person etter arbeidsted som andel av arbeidsstyrken Privat sysselsetting: andel sysselsatte i privat sektor etter arbeidssted som andel av sysselsatte totalt Uføre: andel uførepensjonister 18-67 år som andel av befolkningen i Arbeidsledige: registrerte ledige i Larvik 64,1 71,6 7,7 3,3 Sandefjord 70,7 77,6 6,4 3,9 Tønsberg 99,8 63,8 6,0 3,1 Porsgrunn 77,8 75,6 7,7 3,9 Skien 71,4 61,5 7,6 3,7 Kongsberg 96,1 78,0 4,5 1,4 Befolkningsvekst Kommune Befolkningsvekst: Gjennomsnittlig vekst siste 3 år Eldrebølge: Befolkning over 80 år i % av befolkning i yrkesaktiv alder 20 år frem i tid Yngre vs eldre i arbeidsstyrken: Innbyggere 19-20 i % av 60-65 år Flytting: Netto innflytting i % av totalt befolkning Larvik 0,65 11,45 91,1-0,01 Sandefjord 1,16 10,52 96,9 0,36 Tønsberg 1,49 9,16 111,6 1,01 Porsgrunn 0,81 10,02 106,9-0,28 Skien 0,74 10,79 104,9 0,13 Kongsberg 1,48 9,95 96,4 0,06 Kompetanse Kommune Andel kun grunnskole: Sysselsatte med kun grunnskole som høyeste utdannelse i % av befolkningen i yrkesaktiv alder Andel høyer utdanning: Sysselsatt med utdanning på universitets- og høgskolenivå over 4 år i % av sysselsatte Larvik 15,16 3,62 Sandefjord 15,25 5,04 Tønsberg 18,68 7,47 Porsgrunn 17,23 6,68 Skien 15,75 5,58 Kongsberg 15,37 10.19

Økonomi Kommune Skatteinntekter i av utgifter. Skatt fra inntekt og formue i forhold til driftsutgifter Gjeldsbelastning: Netto kommunegjeld per innbygger Gjeldsbelastning Larvik 45,02 18474 329000 Sandefjord 50,14 8533 338900 Tønsberg 46,75 50779 353400 Porsgrunn 46,41 52170 344100 Skien 44,45 46848 331000 Kongsberg 54,66 34539 390900

NHO s OFFENTLIG SEKTOR OG NÆRINGSLIVET Gebyrer og avgifter Kommune Rangering i fylket Rangering i landet Larvik 5 63 Sandefjord 2 50 Tønsberg 3 56 Effektiv forvaltning Kommune Rangering i fylket Rangering i landet Larvik 98 Sandefjord 101 Tønsberg 109 Utvikling i nærings-nm over tid sett i et regionalt perspektiv Figur 25: Kart som viser regionenes resultat i NæringsNM 2012 til venstre, sammenlagte resultater fra perioden 2002-2011 i midten, og regionenes forbedring i 2012 i forhold til perioden 2002-2011 til høyre. Sitat fra forklaring i rapporten; Kartet over resultatene fra NæringsNM 2012 viser ganske tydelig Vestlandets dominans. Vi kan se at Vestlandet dominerer mer i NæringsNM 2012 enn i den foregående tiårsperioden. Det er spesielt nordvestlandet som har forbedret sin rangering i NæringsNM. Regionene rundt Stavanger og Bergen var allerede blant beste og hadde dermed ikke særlig forbedringspotensial. Samtidig har det blitt en del regioner i Trøndelag og Nord-Norge med blant de beste næringsregionene. Stort sett alle regionene fra Trøndelag og Nordover er blant regionene som har størst forbedring.

Det sentrale Østlandet har fremdeles mange regioner blant de beste i NæringsNM 2012, men det er ingen av regionene på Østlandet eller Agder som har hatt særlig forbedring. Nesten alle regionene med største nedgang i NæringsNM er lokalisert på Østlandet eller Agder. En del av forklaringene til variasjonene i NæringsNM finner vi i bransjestrukturen. Regioner med mye næringsliv i bransjer innen olje og gassutvinning og leveranser til disse har gode resultater de siste årene. Regioner med tyngde innen fiske og oppdrett har også framgang de siste to årene. Tradisjonelle industriregioner har tilsvarende nedgang. En annen viktig drivkraft er befolkningsutviklingen. NæringsNM tar med seg resultater fra alle regnskapspliktige foretak. Mange av disse har et lokalt kundegrunnlag, og påvirkes derfor av befolkningsutviklingen. Det bidrar til at mange regioner på det mest sentrale Østlandet fremdeles gjør det godt i NæringsNM.

Sysselsetting: Hovedtall om arbeidsmarkedet. Vestfold Nedenfor er oversikt over utviklingen i arbeidsmarkedet i Vestfold og Larvik i perioden mai- oktober 2013. 1. fordelt på hovedgrupper Mai Larvik Vestfold Larvik Vestfold Larvik Vestfold Larvik Vestfold Helt ledige 639 3462 2,9 2,8 34 169 6 5 Delevis ledige 1468 1,2-57 -4 på tiltak 155 1000 0,7 0,8-32 43-17 4 Juni Larvik Vestfold Larvik Vestfold Larvik Vestfold Larvik Vestfold Helt ledige 640 3590 2,9 2,9-11 84-2 2 Delevis ledige 1499 1,2 15 1 på tiltak 123 765 0,6 0,6-24 -29-16 -4 Juli Larvik Vestfold Larvik Vestfold Larvik Vestfold Larvik Vestfold Helt ledige 683 3888 3,1 3,2-66 -4-9 0 Delevis ledige 1051 0,9-6 -1 på tiltak 100 543 0,5 0,4-10 3-9 1 August Larvik Vestfold Larvik Vestfold Larvik Vestfold Larvik Vestfold Helt ledige 703 3845 3,2 3,1-8 74-1 2 Delevis ledige 1273 1 30 2 på tiltak 120 644 0,5 0,5-10 29-8 2

September Larvik Vestfold Larvik Vestfold Larvik Vestfold Larvik Vestfold Helt ledige 679 3697 3,1 3 32 105 5 3 Delevis ledige 1425 1,2 68 5 på tiltak 153 846 0,7 0,7-5 104-3 14 Oktober Larvik Vestfold Larvik Vestfold Larvik Vestfold Larvik Vestfold Helt ledige 636 3584 2,9 2,9 13 208 2 6 Delevis ledige 1484 1,2 156 12 på tiltak 164 950 0,7 0,8-14 6-8 1 l 800 700 600 500 400 300 200 100 0 683 703 679 639 640 636 155 123 153 164 100 120 Helt ledige, Larvik Arbeidsøkere på tiltak, Larvik 4 500 4 000 3 500 3 000 2 500 2 000 1 500 1 000 500 0 3 462 3 590 1 468 1 499 1 000 765 3 888 3 845 1 051 1 273 543 644 3 697 3 584 1 425 1 484 846 950 Helt ledige, Vestfold Delevis ledige, Vestfold Arbeidsøkere på tiltak, Vestfold

3,5 3,0 2,5 2,0 1,5 1,0 0,5 0,0 Helt ledige, Larvik Helt ledige, Vestfold Arbeidsøkere på tiltak, Larvik Arbeidsøkere på tiltak, Vestfold BOLIGRESERVEN I LARVIK Boligreserve regulerte områder: Stavern: 26 daa ca 500-600 boenheter. Største området gjelder Agnes og Risøya. Larvik: 36 daa ca 300 boenheter. De største områdene er Sanden/Saggården og Grandkvartalet. Hedrum: 147 daa ca 440 boenheter. De største områdene er Skåtanlia, Nordlia og Torstvedt Vestre. Tjølling: 233 daa ca 700 boenheter. De største områdene er Brekkåsen og Guriskogen. Brunlanes: 275 daa og ca 700 boenheter. De største områdene er Rødberg-Lillejordet, Torpefeltet og Brunlaskogen Boligreserve i pågående reuleringssaker (varslet oppstart): Larvik: 10 daa ca 60 boenheter. Gjelder Øvre Verksgård. Hedrum: 256 daa ca 550 boenheter. De største områdene er Torstvedtjordet og Hovlandbanen Tjølling: 53 daa. Brunlanes: 46 daa og ca 100 boenheter. Det største området er Torpefeltet. Stavern: 38 daa og ca 100 boenheter. Boligreserve i uregulerte områder i kommuneplan/kommunedelplaner (avsatt til fremtidig boligformål): Larvik: 7 daa. Hedrum: 195 daa Tjølling: 16 daa. Brunlanes: 57 daa. Det største området er Trondsrød. Boligreserve innenfor eksisterende utbyggingsmønster, men som ennå ikke er avsatt til boligformål: Stavern: 156 daa. Tjølling: 100 daa. Brunlanes: 1 302 daa. Aktuelle nye boligområder utenfor eksisterende utbyggingsmønster: Brunlanes: 113 daa. Det største området er Tenvik/Rødberg. Tjølling: 237 daa.