KLP målt mot andre pensjonstilbydere 2009. - med informasjon om pensjonsreformen

KLP målt mot andre pensjonstilbydere 2009 - med informasjon om pensjonsreformen

Innhold 1 Organisering av pensjonsordning 6 2. Pensjon er sparing 7 3. Forsikringsvirksomhetsloven 8 4. Premien 10 5. 5.1 5.2 5.3 5.4 Sentrale kriterier ved vurdering av pensjonsleverandør Forventning om fremtidig avkastning Kostnadselementer Samfunnsansvar, service og kompetanse Øvrige forhold 12 12 13 13 14 6. 6.1 6.2 6.3 6.4 6.5 Sammenligning av pensjonsleverandørene Relevant for fremtidig avkastning Kostnadselementer Samfunnsansvar, service og risikofellesskap Øvrige forhold Oppsummering av leverandørsammenligningen 15 15 19 21 22 7. 7.1 7.2 7.3 7.4 7.5 7.6 7.7 7.8 Offentlig tjenestepensjon Tariffavtalenes krav til finansieringssystem Kjønns- og aldersutjevning Kostnader knyttet til særtrekkene Lønnsregulering og regulering av pensjon under utbetaling AFP og tidligpensjonering Overføringsavtalen Ny folketrygd fra 2011 Ny offentlig tjenestepensjon og AFP i offentlig sektor 24 24 24 24 28 7.9 Privat tjenestepensjon og AFP 29 8. Ord og uttrykk 31 22 25 26 26 26

4 KLP MÅLT MOT ANDRE PENSJONSTILBYDERE 2009 FOR DAGENE SOM KOMMER

KLP MÅLT MOT ANDRE PENSJONSTILBYDERE 2009 5 Når pensjonsleverandører og ulike pensjonsløsninger skal sammenlignes En arbeidsgiver vil med jevne mellomrom sammenlikne egen pensjonsleverandør med andre. Det gjelder arbeidsgivere i privat så vel som i offentlig sektor. Valg av pensjonsløsning og leverandør er et langsiktig strategisk spørsmål. Det dreier seg om hvordan man ønsker å organisere sparingen for å dekke sin forpliktelse knyttet til ansattes opparbeidede og fremtidige pensjonsrettigheter. Rapporten søker å forklare de sentrale faktorene som påviker pensjonskostnadene for en arbeidsgiver med fondert offentlig tjenestepensjon. Der det foreligger offentlig tilgjengelige tall, opplyses disse. Tall som gir relevante økonomiske opplysninger til sammenligning av aktuelle pensjonsleverandører og -løsninger. KLP målt mot andre pensjonstilbydere utarbeides årlig med utgangspunkt i statistikk fra Finansnæringens Fellesorganisasjon (FNO). Det er lagt vekt på å bruke relevante, objektive nøkkeltall som er egnet til årlige ajourføringer. Som følge av endringene i forsikringsvirksomhetsloven som trådte i kraft 1. januar 2008, ble også statistikken fra FNO endret. Sentrale tallserier som vi har kunne følge frem til og med 2007 har derfor i en viss grad måtte erstattes av nye fra og med 2008. Disse fagmiljøenes forslag til økonomiske kriterier gjelder enda, selv om enkelte av de økonomiske nøkkeltallene må beregnes på en ny måte etter endringene i forsikringsvirksomhetsloven. Disse kriteriene og hovedpunktene i Pensjonskontorets innkjøpsveileder er det søkt tatt hensyn til i denne utgaven av KLP målt mot andre pensjonstilbydere. For at bilde skal være mest mulig komplett er det tatt med tall for de kommunale pensjonskassene så langt disse er kjent og sammenlignbare. Pensjonssystemet er i forandring. Ny alderspensjon i folketrygden ble vedtatt våren 2009 og iverksettes fra 1. januar 2011. Våren 2009 inngikk tariffpartene avtale om offentlig tjenestepensjon og AFP i offentlig sektor. Lovforslag for å gjennomføre avtalen ble vedtatt av Stortinget i juni i år og endringene skal iverksettes fra årsskiftet. Pensjonsreformen er belyst nærmere i et eget kapittel. Rapporten er utarbeidet av seksjon for Næringspolitikk og analyse i KLP. Nedenstående referansegruppe har gjennomgått rapporten og kommet med innspill, men KLP har det faglige ansvaret for innholdet. En slik rapport kan utformes på mange måter. Som referansegruppe er vi takknemlig for tilbakemelding om hvor godt du synes rapporten dekker ditt behov for denne type informasjon. Econ, Pensjon & Finans og Fafo skrev i 2004 en rapport på oppdrag for KS om kommunenes pensjonskostnader der det i kapittel 9 omtales Kriterier for valg av leverandør. Om forhold som særlig påvirker hvor store pensjonskostnadene blir, nevnes fire forhold: Selskapets administrasjonsutgifter Avkastningen på selskapets forvaltningskapital Kvaliteten på risikofellesskapet Avkastningen til selskapets eiere Oslo, 28. juni 2010 Ragna Dahl Grønnevet Egil Johansen Marit Sandve Myrland Helga Riise Rådgiver (tidligere Rådmann) Rådmann Økonomi- og finansdirektør Fylkesdirektør Ålesund kommune Porsgrunn kommune Helse Stavanger Akershus fylkeskommune

6 KLP MÅLT MOT ANDRE PENSJONSTILBYDERE 2009 1. Organisering av pensjonsordning En arbeidsgiver som har fondert, offentlig tjenestepensjon (OfTP) for sine ansatte kan organisere sin pensjonsordning på følgende to måter: Egeneid pensjonsinnretning Ved å inngå avtale med et livsforsikringsaksjeselskap. En egeneid pensjonsinnretning kan organiseres på følgende måte: Egen kommunal pensjonskasse. 18 kommuner og 2 fylkeskommuner har valgt egen kommunal pensjonskasse. Interkommunal pensjonskasse. Det er foreløpig ingen kommuner som har valgt å opprette en interkommunal pensjonskasse. Egeneid livsforsikringsaksjeselskap. I Oslo har kommuneansatte sin pensjonsordning i Oslo Pensjonsforsikring AS som er et livselskap som er heleid av Oslo kommune. Kundeeid, gjensidig livsforsikringselskap. KLP er et kundeeid, gjensidig livsforsikringselskap. Ved inngangen av 2010 hadde 331 kommuner og fylkeskommuner sin pensjonsordning i KLP. I tillegg har de fleste kommuner et kundeforhold til KLP gjennom sykepleierordningen. Utenom KLP og Oslo Pensjonsforsikring AS (OPF) er det to livsforsikringsselskaper (Vital og Storebrand) som tilbyr offentlig tjenestepensjon. Ved inngangen til 2010 hadde 95 kommuner og en fylkeskommune pensjonsordningen sin i Storebrand og Vital. Av landets Helseforetak har 25 av 27 sin pensjonsordning i KLP, mens om lag 2 500 bedrifter har pensjonsordningen sin i KLP. Markedsfordelingen så slik ut målt ved forsikringsforpliktelser: KLP Oslo Pensjonsforsikring Kommunale kasser Storebrand Vital Markedsandeler fondert offentlig tjenestepensjon. Markedsandeler målt i forsikringsforpliktelser per 31.12.2009. *Kilde: FNO, OPF, KLP (tall for kommunale kasser basert på anslag) 12% 12% 6% 62% 8% Uansett hvordan pensjonsordningen organiseres, er det lovbestemte krav om egenkapital som skal utgjøre en viss andel av premiereserven, avhengig av hvordan pensjonsmidlene forvaltes. En viktig forskjell på de to hovedmåtene å organisere pensjonsordningen på, er at i en egeneid pensjonsinnretning er kunden ansvarlig for at innretningen har tilstrekkelig egenkapital. Dette innebærer at kunden selv må stille med egenkapital for innretningens forpliktelser ved oppstart og at den senere må bidra med egenkapitaltilskudd til opprettholdelse/økning av egenkapitalen for å oppfylle lovpålagte kapitalkrav. KLP er et kundeeid selskap der kundene selv stiller med egenkapital. Det innebærer at kundene også er selskapets eiere. Et egenkapitalinnskudd i KLP eller i en pensjonskasse er sparing som gir avkastning. I et livselskap organisert som et aksjeselskap kan man være kunde uten å være eier. Kundene stiller følgelig ikke med egenkapital selv, men må til gjengjeld betale en godtgjørelse til aksjonærene for at de stiller med den egenkapitalen myndighetene krever skal stå bak forpliktelsene. Godtgjørelsen livaksjeselskapet/eierne krever for å stille med egenkapital, betaler kundene i form av rentegarantipremie og fortjenestemarginer på andre premier. Historisk har egenkapitalinnskudd i KLP i det alt vesentlige blitt finansiert av overskuddet i selskapet. I likhet med situasjonen i de kommunale pensjonskassene, skjer dette ved at et overskudd tilføres kundens premiefond, slik at det ikke oppstår noe skattemessig overskudd. Samtidig må kundene innbetale et beløp i egenkapital som i KLP ikke skal være større enn det overskuddet som tilføres kundens premiefond. Midler overført til premiefond sparer kunden for premieinnbetaling på tilsvarende beløp pluss arbeidsgiveravgift som påløper på all premieinnbetaling. Modellen er derfor både skattemessig og avgiftsmessig gunstig. Pensjon er i hovedsak sparing. Den leverandør som får høyest avkastning på de oppsparte pensjonsmidlene og har de laveste kostnadene vil i lengden levere det rimeligste pensjonsproduktet. Samtidig vil graden av egenrisiko og valgmuligheter avvike i de alternative løsningene. Derfor vil valg av pensjonsleverandør være en langsiktig strategisk beslutning som skiller seg vesentlig fra innkjøp av andre forsikringsprodukter.

KLP MÅLT MOT ANDRE PENSJONSTILBYDERE 2009 7 2. Pensjon er sparing Ny forsikringsvirksomhetslov endrer ikke hovedprinsippet om at pensjon er langsiktig sparing til dekning av opptjente rettigheter. Tariffavtaler bestemmer pensjonsytelsene i den fonderte offentlige tjenestepensjonen. Arbeidsgiverne er forpliktet til å sikre sine ansatte riktig pensjon. Dette gjelder uansett hvilken pensjonsleverandør arbeidsgiver velger. Dermed blir utgiftene i pensjonsordningen bestemt av tariffavtalte ytelser og pensjoneringsmønsteret. Toneangivende tariffområder stiller krav til systemet for finansiering av tjenestepensjonen. Finansieringssystemet skal blant annet være kjønnsnøytralt og ikke virke utstøtende på eldre arbeidstagere. Det skal med andre ord ikke være pensjonsmessig dyrere å ansette en eldre kvinne enn en ung mann. Videre skal arbeidstakernes rettigheter være forsikringsmessig dekket. En pensjonsordning er langsiktig sparing til dekning av tariffbestemte ytelser. Arbeidsgiverne må spare opp en sparekonto til de ansattes fremtidige pensjonsutbetalinger i form av et pensjonsfond (premiereserve). For den enkelte yrkesaktive ansatte spares det til pensjon så lenge han eller hun er med i pensjonsordningen. Denne sparekontoen tappes deretter som vist i figuren under, gradvis gjennom årlige pensjonsutbetalinger etter at vedkommende er blitt pensjonist. Stilisert bilde av utviklingen i fond for en enkeltperson: 1 000 000 500 000 Den faktiske kostnadsutviklingen i pensjonsordningen vil i hovedsak være bestemt av de tariffavtalte pensjonsytelsene og pensjoneringsmønsteret. Pensjonskassene, KLP og de øvrige livselskapene kan vurdere utviklingen i forpliktelsene og det tilhørende sparebehovet noe forskjellig. Det kan føre til ulik periodisering av kostnadene i pensjonsordningen, selv om de faktiske totale kostnadene over tid burde være like. Pensjonspremie og pensjonskostnader Premien innbetales årlig og er uttrykk for den likviditet kundene belastes. Premien kan variere fra år til år. De største svingningene er knyttet til reguleringspremien. Reguleringspremien skal dekke økte forsikringstekniske avsetninger som gjenspeiler økningen i pensjonsrettighetene av lønnsøkninger til aktive og G-regulering av pensjonsrettighetene til fratrådte arbeidstakere og pensjonister. Pensjonskostnadene er ikke lik pensjonspremiene, men defineres ut fra kriterier iht. regnskapsregler. Det finnes en egen forskrift som regulerer dette for kommuner og fylkeskommuner. Helseforetak og andre typer virksomheter har egen forskrift eller standard. Ved beregning av pensjonskostnadene legges det inn gitte, langsiktige og stabile forutsetninger. Som eksempel legges det inn hva man tror gjennomsnittlig årlig lønnstillegg i sektoren vil bli og ikke det faktiske lønnstillegg som gis det enkelte år. Formålet er at pensjonskostnaden skal gi et jevnere nivå over tid. Beregning av pensjonskostnaden for kommunesektoren er regulert i forskrift med forholdstall gitt av Kommunal- og regionaldepartementet. Dette gjør at bytte av leverandør ikke medfører endrede pensjonskostnader på grunn av endrede økonomiske forutsetninger da disse er identiske for alle og uavhengig av leverandør. Dette understreker også poenget med at valg av pensjonsleverandør er langsiktig strategisk spørsmål. Yrkesaktiv Pensjonist Spares det for lite i forhold til forpliktelsene i en fase, må det tas igjen senere. Dersom det spares for mye, vil det komme kunden til gode senere. Det er uansett arbeidsgiver som i all hovedsak bærer forpliktelsen for de ansattes pensjonsytelser.

8 KLP MÅLT MOT ANDRE PENSJONSTILBYDERE 2009 3. Forsikringsvirksomhetsloven Forsikringsvirksomhetslovens formål er å skape forutsigbarhet og gjennomsiktighet i prisingen og etablere et klart skille mellom kundenes og selskapets midler. I tillegg er det regler om hvordan overskuddet skal fordeles. Dette innebærer bl.a. at for kollektive kontrakter fastsettes eiernes andel gjennom den forskuddsvise premieinnbetalingen. Forsikringsvirksomhetsloven ble endret 1. januar 2008. I den gamle modellen var det overskuddsdeling der eiernes andel ble fastsatt gjennom den forskuddsvise premieinnbetalingen. Endringene i loven innebærer blant annet følgende: Administrasjonskostnader Kunden betaler en administrasjonspremie som skal dekke administrasjonskostnadene. Et positivt administrasjonsresultat, som er differansen mellom administrasjonsinntektene og faktiske administrasjonsutgifter, tildeles eier. Et administrasjonsunderskudd må i sin helhet dekkes av eier. Tidligere kunne et eventuelt administrasjonsunderskudd dekkes inn av avkastningen på kundemidlene (renteoverskuddet). Om kunden hadde hatt glede av en for lav administrasjonspremie gjennom året, måtte kunden i realiteten selv betale for dette ved årets slutt. Kapitalforvaltningen Det skilles klart mellom selskapsporteføljen og kundeporteføljer. Det åpnes for at kundene, avhengig av buffersituasjon, kan velge mellom ulike kundeporteføljer med ulik risikoprofil. Kunder som ønsker en annen forvaltning enn det som tilbys i kollektivporteføljen, kan gjøre egne investeringsvalg. Leverandørenes anledning til å ta en del av avkastningen på kundemidlene opphører. Kunden må på forhånd betale en pris (rentegarantipremie) for den minimumsrenten leverandøren garanterer. Det er også anledning til å legge inn fortjenestemarginer på de ulike premieelementene som skal synliggjøres i forkant. All avkastning på kundeporteføljen tilføres deretter kunden med unntak av at det, etter samtykke fra Finanstilsynet, kan gis adgang til å anvende renteoverskudd til å styrke selskapets forsikringstekniske avsetninger. Risikopremie Kunden betaler en risikopremie på forhånd for å dekke årlige forsikringsutbetalinger i tilfelle død og/eller uførhet. Et positivt risikoresultat skal godskrives kunden. Det åpnes imidlertid for at inntil halvparten av årets risikooverskudd kan føres til et risikoutjevningsfond. Et positivt risikoresultat oppnås når risikopremien er satt høyere enn det som viser seg nødvendig for avsetninger til de faktiske uføretilfellene og den faktiske dødelighet det aktuelle året. Et negativt risikoresultat må dekkes av selskapets egenkapital med mindre det er midler til å dekke det i risikoutjevningsfondet.

10 KLP MÅLT MOT ANDRE PENSJONSTILBYDERE 2009 4. Premien Den samlede premien skal dekke både forsikringsbare og ikkeforsikringsbare ytelser. Forsikringsbare ytelser er pensjonsytelser det kan forhåndsberegnes premie for i motsetning til ikke-forsikringsbare ytelser som dekkes av engangspremier. (Reguleringspremie og engangspremie ved pensjonstilfeller er eksempel på ikke-forsikringsbare ytelser) Premien kan splittes i følgende elementer: Ordinær forsikringspremie Rentegarantipremie Administrasjonstillegg Administrasjonsreservepremie Engangspremie ved pensjonstilfeller (tidligpensjon og bruttogarantien) Reguleringspremie til finansiering av lønns- og G-regulering Ordinær forsikringspremie Den ordinære forsikringspremien består av en sparedel og en risikodel (uførhet, dødelighet mv.), og skal dekke årets opptjening og risiko. Premien skal i henhold til tariffavtalen utjevnes i risikofellesskapet. Alle selskaper har likt utjevningsansvar for dødelighet, uførhet, ekteskapshyppighet og antall barn. Dermed skal risikodelen av forsikringspremien bli relativt lik over tid i alle selskaper. Den ordinære forhåndsberegnede premien er et anslag på hvor mye arbeidsgiver må spare for å møte sine fremtidige pensjonsforpliktelser for de ansatte. Alt annet likt, skal derfor også premien bli lik. Dersom det spares for lite, er det kunden som til slutt må dekke opp for manglende sparing. Ulike beregningsforutsetninger og metoder, samt ulike forsikringsdekninger (at premien ikke dekker de samme ytelser) vil bety ulik periodisering av premieinnbetalingene. Det vil si at kunden over tid betaler nøyaktig det samme, men til ulike tidspunkt, slik at en øyeblikkssammenligning av premie ikke sier noe om reelle forskjeller mellom leverandørene. Er premieanslaget satt for lavt, må kunden betale mer i etterkant. Ulike beregningsforutsetninger og forsikringsdekninger vil ikke bety reelle kostnadsforskjeller. Dette vil først og fremst gi ulik periodisering av innbetalingene, og i utgangspunktet ikke bety reelle besparelser for kunden. Et eksempel på ulike beregningsforutsetninger: Ulike avsetningsmodeller for uførerisiko, og derved ulik oppbygging av uførereserver, kan gi lavere premie på kort sikt. Størrelsen på premien påvirker imidlertid ikke uføreutviklingen; det er uføreutviklingen som bestemmer uførekostnadene. Dermed vil heller ikke ulike beregningsforutsetninger lagt til grunn bety reelle kostnadsforskjeller mellom selskapene over tid. Dersom et forsikringsselskap gir en mindre omfattende forsikringsdekning enn et annet selskap, vil den forhåndsberegnede premien bli lavere. Pensjonsytelsen premien skulle ha dekket må likevel kunden dekke når pensjonstil fellet inntreffer. Lavere forsikringsdekning betyr således ikke lavere kostnader for kunden, bare at deler av pensjonsytelsen dekkes på et senere tidspunkt. Rentegarantipremien Rentegarantipremien er premie for den risikoen forsikringsselskapene har for å garantere en viss avtalt minimumsavkastning. Denne premien vil være avhengig av hvor høy den garanterte renten er, og av nivået på finansiell buffer og risiko, samt fortjenesteelement. Rentegarantipremien skal følge meldt tariff og være lik for kunder med samme risiko og buffer. Administrasjonstillegg Administrasjonstillegget er betaling for løpende omkostninger. Administrasjonstillegget kan splittes inn i forsikringsrelaterte og finansrelaterte kostnader. Administrasjonsreservepremie Administrasjonsreservepremien er midler som skal benyttes til administrasjon av utbetaling av pensjon i fremtiden. Engangspremie ved pensjonstilfeller ( ikke-forsikringsbare ytelser) Premien til bruttogaranti er knyttet til at offentlig tjenestepensjon er en såkalt bruttoordning. Det innebærer en garanti for at pensjon fra folketrygden og utbetaling fra en offentlig tjenestepensjonsordning ved full pensjonsopptjening skal gi en samlet utbetaling på minst 66 prosent av pensjonsgrunnlaget. Manglende opptjening i folketrygden kompenseres dermed av tjenestepensjonsordningen. Premien skal dekke kostnadene ved tidligpensjonering (AFP og pensjon etter 85- års regelen) dvs pensjonering før pensjonsalder i forsikringsdekningen. Engangspremier ved pensjonstilfellets inntreden skal i henhold til tariffavtalen utjevnes. Det åpnes imidlertid for selvrisiko av AFP før 65 år.

KLP MÅLT MOT ANDRE PENSJONSTILBYDERE 2009 11 Reguleringspremien Reguleringspremien skal dekke økte forsikringstekniske avsetninger som følge av oppregulering av opptjente pensjonsrettigheter til aktive arbeidstakere på grunn av lønnsøkninger og til dekning av oppregulering av pensjonsrettighetene til fratrådte arbeidstakere og pensjonister som følge av endring av grunnbeløpet i folketrygden (G-regulering). Hovedtariffavtalen pålegger arbeidsgiverne en plikt til å regulere disse rettighetene. Reguleringspremien består således av: Oppregulering av yrkesaktives opptjente pensjonsrettigheter på grunn av lønnsutvikling, G-regulering av pensjonistenes rettigheter, og G-regulering av oppsatte rettigheter. Reguleringspremien blir lik uavhengig av pensjonsleverandør.

12 KLP MÅLT MOT ANDRE PENSJONSTILBYDERE 2009 5. Sentrale kriterier ved vurdering av pensjonsleverandør Ved valg av pensjonsleverandør finnes det en rekke kriterier som bør vurderes. Dette avsnittet omtaler de mest sentrale kriteriene. Bakgrunnen for valg av kriterier er basert på blant annet en rapport utarbeidet av Econ, Pensjon & Finans og Fafo (Rapport 2004-073) om kommunenes pensjonskostnader og pensjonsveilederen utarbeidet av Pensjonskontoret. Viktige kriterier er forventninger om fremtidig avkastning og ulike kostnadselementer. Andre sentrale elementer er kompetanse og service, samfunnsansvar, risikofellesskap og kundens mulighet til påvirkning. 5.1 Forventning om fremtidig avkastning Ved sammenligning av pensjonsleverandører er det naturlig å se på hvilke faktorer som kan påvirke den fremtidige avkastningen på kundemidlene. Historisk avkastning kan være et av momentene som vektlegges, men historikk gir ingen garanti for hvordan avkastningen vil utvikle seg fremover. Følgende kriterier kan gi en god indikasjon på fremtidig avkastning: Soliditet Aktivafordeling (Porteføljesammensetning) Historisk avkastning 5.1.1 Soliditet For å mene noe om hvilken avkastning selskapene vil kunne oppnå i fremtiden, må selskapets evne til å ta risiko vurderes. Selskapets soliditetskapital, kapitaldekning, andre reserver samt gjennomsnittlig grunnlagsrente i kundeporteføljene kan si noe om dette. I statistikken fra FNO er soliditetskapitalen definert som egenkapital, ansvarlig lån, kursreguleringsfond, tilleggsavsetninger, kundenes resultat og over-/underverdier på investeringer på amortisert kost. Kapitaldekningen viser ansvarlig kapital målt mot risikovektet balanse. Kursreguleringsfondet består av ikke realiserte gevinster i omløpsporteføljen. Tilleggsavsetninger bygges gjennom å holde tilbake deler av kundenes andel av overskuddet. Kursreserver og tilleggsavsetninger er kundebuffere selskapet kan trekke på for å dekke den garanterte rente i år med sviktende avkastning før egenkapitalen må benyttes. Selskapene står relativt fritt til å benytte kursreserver. Innenfor det enkelte år kan selskapet benytte tilleggsavsetninger inntil ett års garantert rente. Størrelsen på de kundeeide bufferne vil sammen med aktivafordelingen (risikoen i plasseringen av kundemidlene) være avgjørende for hvor mye risiko egenkapitalen bærer ved forvaltningen av kundemidlene. Bufferkapitalen i form av kundeeide buffere sier noe om selskapets mulighet til å ta risiko, og redusert bufferkapital svekker derfor selskapenes finansielle handlefrihet. 5.1.2 Aktivafordeling (Porteføljesammensetning) En pensjonsleverandør plasserer midlene sine i aksjer, obligasjoner, sertifikater, eiendom og utlån mm. For kunden er det sentralt å vurdere porteføljens avkastnings- og risikoprofil. Plassering i aksjer ventes normalt å gi en høyere avkastning enn andre plasseringsformer over tid. På den annen side svinger avkastningen på aksjer mer. Investeringer i aksjer stiller derfor større krav til selskapenes soliditet og bufferkapital. Plasseringene i obligasjoner skilles mellom obligasjoner som holdes til forfall og omløpsobligasjoner. Obligasjoner som holdes til forfall (HTF) er obligasjoner selskapene har definert skal holdes til forfall og som etter regelverket kan regnskapsføres til amortisert kost prinsippet. Dette betyr at pensjonsleverandøren ikke tar inn verdiendringer på disse HTF-obligasjonene ved renteendringer slik tilfellet er ved omløpsobligasjoner. HTF-obligasjoner virker stabiliserende på avkastningen fordi endring i obligasjonens markedsverdi holdes utenfor og kun obligasjonens rente til forfall ved kjøpstidspunktet tilføres avkastningen. Kjøper man HTF-obligasjoner når rentenivået er høyt, vil man nyte godt av en god avkastning tilsvarende obligasjonens rente til forfall ved kjøpstidspunktet også når det generelle rentenivået synker. For omløpsobligasjoner vil selve obligasjonen få en høyere verdi når renten faller. Deretter vil det nye lave rentenivået utgjøre avkastningen for disse obligasjonene. Styringsrenten til Norges Bank var 5,75 prosent sommeren 2008. Deretter ble styringsrenten satt ned utover høsten 2008 og våren 2009 til 1,25 prosent per juni 2009. Gjennom høsten 2009 og første halvår 2010 er styringsrenten igjen satt noe opp og er i mai 2010 2,0 prosent, noe som fortsatt er lavt. Et langvarig lavt rentenivå vil kunne bidra til langsiktig lavere avkastning på pensjonsmidlene da pensjonsleverandørene har store deler av sin portefølje i rentepapirer.

KLP MÅLT MOT ANDRE PENSJONSTILBYDERE 2009 13 5.1.3 Historisk avkastning Avkastningen til pensjonsleverandørene svinger i takt med utviklingen i finansmarkedene. Ett års avkastning sier langt fra nok til å kunne vurdere selskapenes forvaltning opp mot hverandre. Det er nødvendig å se avkastningen over en lengre periode for å vurdere selskapenes evne til å forvalte pensjonsmidlene. Historikken gir imidlertid ingen garanti for framtidige resultater. 5.2 Kostnadselementer Mesteparten av premien er sparing. Det er derfor lite hensiktsmessig å sammenligne de deler av premien som er knyttet til sparingen. Det er mer relevant å sammenligne den delen av premien som viser hva pensjonsleverandør tar seg betalt for å forvalte pensjonsordningen for kunden. Dette vil i første rekke gjelde: Rentegarantipremien Fortjenesteelementer Administrasjonspremien Selskapene skal ifølge forsikringsvirksomhetsloven også forhåndsprise og spesifisere de ulike priselementene. 5.2.1 Rentegarantipremien og fortjenesteelementer Rentegarantipremien og fortjenesteelementer i premien er i sum det som selskapenes eiere tar seg betalt fra kundene. Eierkapitalen garanterer for oppfyllelse av den rentegarantien kundene får i form av en viss avtalt minimumsavkastning på kundens forsikringsfond. For at eierne skal stå denne garantien og sikres et utbytte, må altså kundene betale rentegarantipremie pluss ekstra påslag i øvrige premier definert som fortjenesteelementer. Siden den nye forsikringsvirksomhetslovgivningen kun har vært gjeldende i en kort periode, kan det også være interessant å se på historiske egenkapitalkostnader som sier noe om hvor mye eierne tradisjonelt har tatt i godtgjørelse for å stille egenkapital til disposisjon. 5.2.2 Administrasjonskostnadene Kunden betaler administrasjonspremie som skal dekke administrasjonskostnadene. I tillegg kan det trekkes midler fra kundens administrasjonsreserve. Administrasjonsresultatet, som er differansen mellom administrasjonsinntektene og de faktiske administrasjonskostnader, tildeles eier. Er administrasjonsresultatet negativt, må dette dekkes av eier. Det kan være tidlig å si noe om hvordan premieinnbetalingene knyttet til administrasjonsutgiftene med det nye regelverket blir over tid. De siste års administrasjonskostnader med gammelt regime kan imidlertid gi en god pekepinn på framtidige administrasjonskostnader siden administrasjonspremien kun settes for ett år av gangen. En lav administrasjonspremie ett år vil ikke nødvendigvis videreføres året etter. 5.3 Samfunnsansvar, service og kompetanse Ved valg av pensjonsleverandør er det også relevant å vektlegge følgende kriterier: Samfunnsansvar og ansvarlige investeringer Kompetanse og service Risikofellesskapet 5.3.1 Samfunnsansvar og ansvarlige investeringer Det er ikke likegyldig hvordan pensjonsleverandørene skaper avkastning på pensjonen. Kundene er ikke bare opptatt av fremtidig avkastning og kostnader, men at det også utøves tilfredsstillende samfunnsansvar. Ved sammenligning av om selskapene tar samfunnsansvar, kan følgende områder sammenlignes: Samfunnsansvarstrategi og -rapportering Krav til investeringene 5.3.2 Kompetanse og service Som regel er det tillagt pensjonsleverandøren et ansvar for å informere ansatte og pensjonister om deres rettigheter. Videre skal selskapene utbetale pensjon i tråd med regelverket og endringer i de forsikredes status. Pensjonsleverandørene hjelper også kundene med informasjon og rådgivning om forventet utvikling i pensjonsutgiftene. Det er av betydning for kunden hvilken bistand innen HMSrelaterte tjenester og seniorpolitikk som pensjonsleverandøren tilbyr. Dette vil kunne bidra til et friskere arbeidsliv og at de ansatte vil kunne stå lenger i arbeid. I en uttalelse fra Pensjonskontoret heter det at pensjonsleverandørenes HMS-tjenester og tilskudd skal være tilgjengelig

14 KLP MÅLT MOT ANDRE PENSJONSTILBYDERE 2009 for alle kunder i fellesskapet innen KS tariffområde på like vilkår, og ikke kun gjelde de kommuner/fylkeskommuner/ bedrifter og virksomheter som er på anbud. Spesifikk tilgang til pensjonsleverandørenes HMS-tjenester og/eller tilskudd skal ikke gis enkeltkommuner i en anbudssituasjon. Målinger av kundetilfredshet kan være en relevant indikator for kompetanse og service som gis av pensjonsleverandørene. Pensjonsleverandørene gjennomfører regelmessig kundetilfredsundersøkelser for de enkelte markedsområdene. 5.3.3 Riskofellesskapet For å vurdere risikofelleskapet er det de store talls lov som gjelder. Det vil si at jo større risikofellesskapet blir, jo nærmere vil den komme et gjennomsnitt for det segmentet en henvender seg mot. Risikofellesskapene bør ikke være et kriterium ved valg av leverandør, annet enn ved vektlegging av risikofellesskapets størrelse målt mot stabilitet og forutsigbarhet. For mindre pensjonskasser er problemstillingen at de kun har sin egen arbeidsstokk å beregne premie ut fra. En kunde med egen, relativt liten pensjonskasse må derfor i større grad ta stilling til forutsigbarhet og stabilitet sett i forhold til svingninger i den demografiske sammensetningen og risiko for uførhet eller et pensjonstilfelle som utløser bruttogarantien. (For eksempel kan et uføretilfelle bli en betydelig belastning for en arbeidsgiver som er med i et lite risikofellesskap.) 5.4 Øvrige forhold Andre forhold som kan ha betydning for kunden, er om kundeforholdet innebærer at kunden får en form for innflytelse over selskapet. Dersom kunden er medeier, vil kunden gjennom sitt eierfellesskap i større grad kunne påvirke at selskapet utvikler seg i en retning som kunden ser seg tjent med. Pensjonsleverandørens evne til å legge til rette for en stabil AFPutgift over tid (utjevning av AFP for medlemmer mellom 62-64 år) er også et forhold som bør vurderes ved valg av pensjonsleverandør.

KLP MÅLT MOT ANDRE PENSJONSTILBYDERE 2009 15 6. Sammenligning av pensjonsleverandørene Dette avnittet sammenligner pensjonsleverandørene etter tilsvarende kriterier som omtalt i kapitel 5. 6.1 Relevant for fremtidig avkastning 6.1.1 Soliditet Nedgangen i internasjonal økonomi i 2008 og første halvår 2009 ble snudd til oppgang andre halvdel av 2009. Gode resultater i 2009 har ført til at selskapene igjen har økt avsetningen for å styrke soliditeten. Tabellen under viser soliditetskapital og kapitaldekning pr. 31.12.09 KLP Storebrand Livsforsikring Vital Soliditetskapital, prosent 13 15 11 Kapitaldekning, prosent 1 13 23 12 Kilde: FNO og selskapenes årsrapporter I statistikken fra FNO er soliditetskapitalen definert som egenkapital, ansvarlig lån, kursreguleringsfond, tilleggsavsetninger, kundenes resultat og over-/underverdier på investeringer på amortisert kost. Ser vi nærmere på soliditetskapitaltallene, ser vi at sammensetningen er noe forskjellig. Den kundeeide bufferkapitalen (kursreguleringsfond og tilleggsavsetninger) i prosent av forsikringsforpliktelser er høyere i KLP enn i Vital og betydelig høyere enn i Storebrand. De kundeeide buffere sier noe om selskapets mulighet til å ta risiko, og en høy bufferkapital vil derfor styrke selskapets finansielle handlefrihet. Storebrand har betydelig høyere innskutt egenkapital og ansvarlig lånekapital i prosent av forsikringsforpliktelser enn KLP og Vital. Tabellen under viser kursreguleringsfond, tilleggsavsetninger og mer/mindreverdier pr. 31.12.09 i pst. av forsikringsforpliktelser. KLP Storebrand Livsforsikring Vital Kursreguleringsfond 1,2 pst. 0,0 pst. 0,6 pst. Tilleggsavsetninger 4,0 pst. 2,7 pst. 2,6 pst. Mer-/mindreverdier 1,0 pst. 0,1 pst. 0,4 pst. Kilde: FNO Kursreguleringsfond utgjør en viktig del av bufferkapitalen for selskapene ettersom dette er en buffer selskapet vil kunne trekke på i en situasjon der avkastningen er lavere enn garantert avkastning. Ved utgangen av 2009 hadde KLP et kursreguleringsfond på 2,4 milliarder kroner og Vital et kursreguleringsfond på 1,3 milliarder kroner. Kursreguleringsfondet til Storebrand Livsforsikring utgjorde 31 millioner kroner. Merverdier i porteføljene av hold til forfall bidrar til å styrke kundebufferne, og gir samtidig grunnlag for en høyere langsiktig avkastning. KLPs merverdier utgjorde ved utgangen av 2009 om lag 2 milliarder kroner, mens Vital sine merverdier utgjorde knapt 0,9 milliarder kroner. For Storebrand Livsforsikring utgjorde merverdiene 140 millioner kroner. Selskapets risikokapasitet må også sees i sammenheng med nivået på den avkastningen som garanteres på kundemidlene. Når selskapet styrer mot med stor sannsynlighet å kunne dekke rentegarantien uten å trekke på egenkapitalen, gir en lavere gjennomsnittlig garantert rente en større handlefrihet i kapitalforvaltningen. 1 Kapitaldekningen viser ansvarlig kapital målt mot risikovektet balanse.

16 KLP MÅLT MOT ANDRE PENSJONSTILBYDERE 2009 Jo høyere den garanterte renten er, desto mer kundebuffere er nødvendig for å opprettholde den finansielle handlefriheten uten å øke sannsynligheten for å trekke på egenkapitalen. Gitt like store kundebuffere, og lik risiko fra kapitalforvaltningen, gir en lavere garantert rente mindre risiko for egenkapitalen og således en bedre soliditetssituasjon. I KLP utgjorde total gjennomsnittlig beregningsrente (rentegaranti) i bransjen kollektiv pensjon i 2009 3,1 prosent. I årsrapporten for Storebrand Livsforsikring 2009 opplyses det at gjennomsnittlig årlig avkastningsgaranti på spareprodukter i livsforsikringsvirksomheten er i overkant av 3,5 prosent. Vital opplyser i sin årsrapport 2009 at gjennomsnittlig rentegaranti er 3,4 prosent. Dess høyere beregningsrenten er, jo større del av avkastningen må livselskapene og pensjonskassene benytte for å oppfylle sine pensjonsforpliktelser overfor kundene. Det vil si at jo høyere beregningsrente, jo mindre av avkastningen blir overført til premiefond. 6.1.2 Aktivafordeling Tabellen under viser hvordan selskapene plasserte midlene sine i aksjer, obligasjoner, eiendom og utlån mm. Porteføljesammensetning. 31.12.09 Aksjer Omløpsobligasjoner, sertifikater og andre finansielle eiendeler HTF-obligasjoner Utlån Eiendom SUM KLP 12 28 35 14 11 100 Storebrand 11 48 23 2 3 16 100 Vital 13 34 36 0 17 100 Kilde: Analytikerpresentasjoner og årsrapportene til selskapene KLP har valgt en investeringsstrategi som legger vekt på langsiktighet og forutsigbarhet. Viktig i denne sammenhengen er at selskapet har valgt å plassere en betydelig del av pensjonsfondene i HTF-obligasjoner, mens rentenivået var høyt. Disse obligasjonene vil gi en stabil og god avkastning fremover. KLP har plassert drøyt 1/3 av balansen i denne typen obligasjoner. HTF-porteføljen ved årsskiftet var beregnet å gi en løpende avkastning fremover på 5,4 prosent. Gjennomsnittlig vektet gjenværende løpetid på denne porteføljen var 5,5 år ved årsskiftet. Til sammenligning var markedsrenten på 5 års statsobligasjoner om lag 2,4 prosent i begynnelsen av juni 2010. Av tabellen over ser vi at KLP og Vital hadde mer plassert i HTF-obligasjoner enn Storebrand ved årsskiftet, mens Storebrand hadde mer i omløpsobligasjoner og pengemarked enn konkurrentene. Vital og Storebrand hadde en høyere andel i eiendom enn KLP, mens KLP hadde en større andel i utlån enn konkurrentene. Videre ser vi at aksjeandelen for de tre selskapene var tilnærmet lik ved utgangen av 2009. 6.1.3 Historisk avkastning Avkastningen i livselskapene svinger i takt med utviklingen i finansmarkedene. Dette illustreres når vi ser avkastningen fra 1990 og fram til i dag presentert grafisk. Ett års avkastning sier langt fra nok til å kunne vurdere selskapenes forvaltning opp mot hverandre. Det er nødvendig å se avkastningen over en lengre periode for å vurdere selskapenes evne til å forvalte pensjonsmidlene. Historikken gir imidlertid ingen garanti for fremtidige resultater. Det er derfor viktig å vurdere de ulike selskapenes fremtidige forvaltningsstrategi. Historisk verdijustert avkastning 25 20 15 10 5 0-5 1990 1991 1992 1993 1994 1995 1996 1997 1998 1999 2000 2001 2002 2003 2004 2005 2006 2007 2008 2009 3 Anslag KLP Storebrand Vital Kommunale pensjonskasser Oslo Pensjonsforsikring AS

KLP MÅLT MOT ANDRE PENSJONSTILBYDERE 2009 17 Figuren under viser avkastningen 2009, og siste 5 år for selskapene. Forsikringstakernes midler ble skilt ut som egen portefølje (kollektivporteføljen) fra og med 2008. For årene før 2008 fremgår avkastningen i den samlede forvaltningen medregnet selskapets midler. Verdijustert avkastning 2009, samt gjennomsnitt de siste 5 år. De siste 5 år har KLP en gjennomsnittlig verdijustert avkastning på 5,4 prosent, mens tilsvarende tall for Storebrand og Vital er henholdsvis 5,5 og 6,3 prosent. Oslo Pensjonsforsikring AS har en gjennomsnittlig verdijustert avkastning på 5,5 prosent de siste 5 årene. Den gjennomsnittlige verdijusterte avkastningen for de kommunale pensjonskassene de 5 siste årene har vært 5,2 prosent. 12 10 8 6 4 2 0 7,7 KLP 5,4 2009 4,8 Storebrand 5,5 5,4 Gjennomsnitt siste 5 år Vital 6,3 9,0 Oslo pensjonsforsikring 10,1 5,5 5,2 Kommunale kasser Nedgangen i internasjonal økonomi gjennom 2008 og første halvdel av 2009 ble snudd til økonomisk vekst for flere av verdens ledende økonomier i andre halvdel av 2009. Det ga bedring i resultatene i 2009 sett i forhold til 2008. KLP hadde i 2009 en verdijustert avkastning på 7,7 prosent, mens Storebrand og Vital hadde en verdijustert avkastning på henholdsvis 4,8 og 5,4 prosent. Oslo Pensjonsforsikring AS (OPF) hadde verdijustert avkastning på 9,0 prosent i 2009. Tall fra Finanstilsynet, som omfatter pensjonskasser med en forvaltningskapital på over 1,0 mrd. kroner, viser at de kommunale pensjonskassene i 2009 hadde en gjennomsnittlig verdijustert avkastning på 10,1 prosent. Resultatene i OPF og de kommunale pensjonskassene for 2009 viser en klar bedring etter et meget svakt år i 2008. (OPF og gjennomsnittet for kommunale pensjonskasser hadde en avkastning på hhv. -6,1 prosent og -6,2 prosent i 2008). Flere av de store pensjonskassene unngikk et betydelig nedsalg av aksjer i 2008 etter å ha hentet inn kapital fra eierne, og gikk inn i 2009 med en relativt høy andel i aksjer. Dette ga gode resultater i 2009. Resultat første halvår 2010 Selskapene har fremlagt sine resultater for første halvår 2010. Figuren under viser verdijustert avkastning på kollektivporteføljen fra 01.01.10-30.06.10. KLP kommer best ut av første halvår med en verdijustert avkastning på 2,1 prosent. Storebrand og Vital fikk en verdijustert avkastning på henholdsvis 1,6 prosent og 1,4 prosent første halvår 2010. 3,5 3,0 2,5 2,0 1,5 1,0 0,5 0,0 2,1 1,6 1,4 KLP Storebrand Vital Kilde: Kvartalsrapporter fra de ulike selskapene.

18 KLP MÅLT MOT ANDRE PENSJONSTILBYDERE 2009 Tabellene viser verdijustert og bokført avkastning de siste 10 år. Verdijustert avkastning utenom verdiendring på HTF-obligasjoner 2000-2009 2000 2001 2002 2003 2004 2005 2006 2007 2008 2009 Snitt siste 5 år KLP 3,0-0,3 3,0 8,2 6,9 8,0 7,6 6,7-3,0 7,7 5,4 4,8 Storebrand 3,1 1,5 1,9 8,8 7,2 7,5 8,3 7,3-0,2 4,8 5,5 5,0 Vital* 4,1 0,6 1,5 9,7 7,1 8,3 8,1 9,5 0,0 5,4 6,3 5,4 Oslo penjonsforsikring Kommunale pensjonskasser 6,5 4,4 3,2 10,5 8,2 9,3 7,9 7,5-6,1 9,0 5,5 6,0 - - - 10,4 7,7 9,5 7,9 4,8-6,2 10,1 5,2 - Snitt siste 10 år Bokført (realisert) avkastning 2000-2009 2000 2001 2002 2003 2004 2005 2006 2007 2008 2009 Snitt siste 5 år KLP 12,5 0,2 3,0 6,9 6,0 5,7 6,6 7,5 1,0 6,4 5,4 5,6 Storebrand 8,7 3,6 2,7 7,2 6,4 6,9 7,1 8,9 2,0 4,6 5,9 5,8 Vital* 8,7 3,8 1,5 7,9 6,5 7,3 7,5 11,8 1,7 4,7 6,6 6,1 Oslo penjonsforsikring 7,0 3,5 3,2 7,8 7,8 7,4 4,9 8,1 0,3 6,8 5,5 5,7 *Historiske tall er beregnet som gjennomsnittet av Vital og Gjensidige Snitt siste 10 år

KLP MÅLT MOT ANDRE PENSJONSTILBYDERE 2009 19 6.1.4 Verdiskaping for kunden Høy verdijustert avkastning er i seg selv ikke avgjørende hvis kostnadene ved pensjonsordningen er høyere enn meravkastningen i forhold til andre leverandører. Det som skaper verdi for kunden er avkastningen etter at kostnader er trukket fra. Ser vi på de siste 5 år, har KLP hatt en bedre verdiskaping for kundene i årene 2005, 2006 og 2009, mens Vital hadde den beste verdiskapingen i 2007 og 2008. Ser vi på gjennomsnittlig verdiskaping over tid, kommer KLP best ut de siste 10 år og Vital best ut de siste fem år. Figuren under viser gjennomsnittlig verdiskaping over tid. 8 6 4 5,0 4,4 4,4 3,9 5,2 4,3 2 Gjennomsnitt siste 5 år Gjennomsnitt siste 10 år 0 KLP Storebrand Vital 6.2 Kostnadselementer 6.2.1 Rentegaranti og fortjenesteelementer for risiko Statistikken fra FNO viser samlet vederlag for rentegaranti i kommunal sektor. Gjennomsnittlig vederlag for rentegaranti i prosent av forsikringsforpliktelser vil gi en god indikasjon på hvordan selskapene tar seg betalt for rentegarantien. KLP har i gjennomsnitt en rentegarantipremie på 0,1 prosent av forsikringsforpliktelsene i 2008 og 2009. Tabellen viser at Storebrand i gjennomsnitt hadde en rentegarantipremie på 0,6 prosent av forsikringsforpliktelsene i 2008, mens den i 2009 ble satt til 0,3 prosent av forsikringsforpliktelsene. Vital hadde en rentegarantipremie på 0,2 prosent av forsikringsforpliktelsene i både 2008 og 2009. Statistikken fra FNO viser også samlet fortjenesteelement for risiko i kommunal sektor. KLP hadde ikke fortjenesteelement for risiko verken i 2008 eller 2009. I 2008 var det bare Vital som hadde fortjenesteelement for risiko på 9 mill. kroner. I 2009 hadde Storebrand et fortjenesteelement på risiko på 0,2 prosent og Vital et fortjenesteelement på i underkant av 0,2 prosent av forsikringsforpliktelsene. Summen av vederlag for rentegaranti og fortjenesteelement for risiko for KLP utgjør 0,1 prosent av forsikringsforpliktelsene i 2009. For Storebrand og Vital utgjorde vederlag for rentegaranti og fortjenesteelement for risiko henholdsvis 0,6 prosent og 0,3 prosent av forsikringsforpliktelsene i 2009. Erfaringer fra år før endringene i virksomhetsreglene, viser at det kunden har betalt for at eksterne eiere skal påta seg risikoen ved å stille med egenkapital har vært i området 0,4-0,6 prosent av forsikringsforpliktelsene for både Storebrand og Vital.

20 KLP MÅLT MOT ANDRE PENSJONSTILBYDERE 2009 Vederlag for rentegaranti og fortjenesteelement for risiko. Kommunal kollektiv ordning. Prosent av forsikringsforpliktelser. Drifting av pensjonsordninger er forbundet med stordriftsfordeler. En pensjonskasse må derfor opp i en viss størrelse for å oppnå disse stordriftsfordelene. 0,7 0,6 0,5 0,4 0,3 0,2 0,1 0,1 0,1 0,6 0,6 0,2 0,3 2008 2009 Generelt er det slik at de pensjonskassene med den laveste forvaltningskapitalen har den høyeste administrasjonsprosenten. Etter nytt regelverk må administrasjonspremien fastsettes med endelig virkning og betales på forhånd. Lovendringen fra 2008 innebærer at administrasjonsresultatet, som er differansen mellom administrasjonsinntektene og faktiske administrasjonsutgifter, går mot selskapets egenkapital. (Med administrasjonsinntekt forstås det som innbetales som del av årets premie for å dekke årets administrasjonskostnader, pluss det som tas fra administrasjonsreserven til dekning av kostnader ved administrasjon av løpende pensjoner og oppsatte rettigheter.) 0,0 KLP Storebrand Vital I denne sammenhengen kan det også være interessant å se hvordan selskapene fordeler et positivt risikoresultat. Et positivt risikoresultat skal i utgangspunktet godskrives kunden. Det åpnes imidlertid for at inntil halvparten av årets risikooverskudd kan føres til et risikoutjevningsfond. Både KLP og Vital hadde et positivt risikoresultat på 0,1 pst. av forsikringsforpliktelser. KLP har i sin helhet ført dette tilbake til kundene, mens Vital har valgt å overføre litt over halvparten tilbake til kundene. Resten av det positive risikoresultatet ble satt til et risikoutjevningsfond. For Storebrand gikk risikoresultatet i null. Erfaringer fra 2008 og 2009 viser at administrasjonspremiene for KLP, Storebrand og Vital ble satt realtivt likt. Tall fra FNO viser at KLP hadde et positivt administrasjonsresultat på 0,1 pst. av forsikringsforpliktelsene for kommunal sektor i både 2008 og 2009. Storebrand hadde et tilsvarende negativt administrasjonsresultat de to samme årene. Siden administrasjonspremien var satt for lavt i forhold til de faktiske administrasjonskostnader, betyr det at selskapet selv må dekke administrasjonsunderskuddet i 2008 og 2009. Vital hadde et negativt administrasjonsresultat på 0,1 pst. av forsikringsforpliktelsene for kommunal sektor i 2008, og et administrasjonsresultat i tilnærmet balanse i 2009. 6.2.2 Administrasjonspremien Administrasjonskostnader skal i henhold til tariffavtalen utjevnes. Dette innebærer at alle kunder i dette tariffområdet skal dekke en like stor prosentvis andel av kostnadene i forhold til pensjonsgrunnlaget (lønnsmassen). FNO publiserte i perioden fra 2003 til 2007 tall for administrasjonskostnader knyttet til offentlig tjenestepensjon i de ulike selskap. Tall over flere år viser at admininstrasjonskostnadene til KLP er om lag halvparten av administrasjonskostnadene til Storebrand og Vital målt i prosent av forsikringsfond. Kostnadstall fra selskapenes årsrapporter viser at dette fremdeles ser ut til å gjelde.