KLP målt mot andre pensjonstilbydere

Transkript

1 KLP målt mot andre pensjonstilbydere, mai KLP målt mot andre pensjonstilbydere - sentrale kriterier - aktuelle nøkkeltall - pensjon er sparing - pensjonsreformen Mai, 2012

2 KLP målt mot andre pensjonstilbydere, mai

3 KLP målt mot andre pensjonstilbydere, mai Innhold 1. oppsummering av leverandørsammenligningen 8 2. Bakgrunn Organisering av pensjonsordning Pensjon er sparing Forsikringsvirksomhetsloven Premieelemeter sentrale kriterier ved vurdering av pensjonsleverandør Relevant for fremtidig avkastning Premieelementer egenkapitalavkastning i egeneide pensjonsinnretninger samfunnsansvar, service, kompetanse og risikofellesskap Øvrige forhold Sammenligning av pensjonsleverandørene Relevant for fremtidig avkastning Premieelementer og verdiskaping for kundene egenkapitalavkastning i egeneide pensjonsinnretninger Samfunnsansvar, service og risikofelleskap Øvrige forhold Offentlig tjenestepensjon tariffavtalenes krav til finansieringssystem Kjønns- og aldersutjevning Kostnader knyttet til særtrekkene Lønnsregulering og regulering av pensjon under utbetaling AFP og tidligpensjonering Overføringsavtalen Folketrygden fra offentlig tjenestepensjon og AFP i offentlig sektor fra Ny tjenestepensjon for folkevalgte Privat tjenestepensjon, og AFP Ord og uttrykk 40

4 KLP målt mot andre pensjonstilbydere, mai For dagene som kommer

5 KLP målt mot andre pensjonstilbydere, mai Når pensjonsleverandører skal sammenlignes Valg av pensjonsløsning og leverandør er en langsiktig strategisk avgjørelse. Det dreier seg om hvordan arbeidsgiver ønsker å organisere sparingen for å dekke sin forpliktelse knyttet til ansattes opparbeidede og fremtidige pensjonsrettigheter. Formålet med rapporten «KLP målt mot andre pensjonstilbydere» er å forklare sentrale faktorer som påvirker pensjonsutgiftene for en arbeidsgiver med offentlig tjenestepensjon, samt å gi enkel tilgang til sentrale nøkkeltall for å kunne sammenligne de ulike pensjonsleverandørene. Tallene er hentet fra Finansnæringens Fellesorganisasjon (FNO) og selskapenes årsrapporter, eller er basert på beregninger med utgangspunkt i disse kildene. Det er lagt vekt på å bruke relevante nøkkeltall som er egnet til årlige ajourføringer. Dette er 12. året KLP utarbeider denne rapporten, og de sentrale tallseriene er fulgt over mange år. En slik rapport kan utformes på mange måter. I håp om å gjøre rapporten lett å finne fram i, er innholdet inndelt i fire hovedkapitler: Ett som forklarer hva pensjon er og hvordan pensjonspremiene er bygget opp Ett som gjennomgår de relevante vurderingskriteriene for en sammenligning Ett som presenterer nøkkeltallene Ett som orienterer om status i pensjonsreformen I tillegg finner du et innledende kapittel som oppsummerer leverandørsammenligningen. Rapporten måler dagens tilbydere av offentlig tjenestepensjon: KLP Storebrand DNB Livsforsikring Målgruppen for rapporten er alle som ut fra sin stilling eller funksjon bør kjenne til hva som er de sentrale kriteriene når pensjonsleverandører skal sammenlignes og hvilke nøkkeltall som finnes for disse kriteriene. Vi opplever også stor interesse for status om pensjonsreformen, og dette belyses derfor nærmere i et eget kapittel. Rapporten er utarbeidet av seksjon for Næringspolitikk og analyse i KLP. Referansegruppen har gjennomgått rapporten og kommet med verdifulle innspill på struktur og innhold, men KLP har det faglige ansvaret for rapporten. Vi håper du finner rapporten interessant! Med vennlig hilsen for Kommunal Landspensjonskasse Cathrine Hellandsvik Direktør, Næringspolitikk og analyse [email protected]

6 KLP målt mot andre pensjonstilbydere, mai

7 KLP målt mot andre pensjonstilbydere, mai Pensjon er i hovedsak sparing En arbeidsgiver vil med jevne mellomrom sammenligne egen pensjonsleverandør med andre. Det gjelder arbeidsgivere i privat så vel som i offentlig sektor. Det kan være vanskeligere å evaluere tilbydere av pensjon enn tilbydere av mange andre tjenester. Grunnen er at pensjon i hovedsak er sparing til tariffbestemte ytelser. Arbeidsgiverne er forpliktet til å sikre sine ansatte riktig pensjon. Blir det spart for lite en periode, må det tas igjen senere. Forhold som særlig påvirker hvor store pensjonspremiene blir, er: Nivået på pensjonsytelsene Veksten i lønninger og folketrygdens grunnbeløp Utviklingen i uførhet og tidligpensjon Høyeste tillatte garanterte rente Dette er forhold som dels avgjøres av tariffpartene, myndighetene og/eller kan påvirkes av den enkelte arbeidsgiver. De forhold pensjonsleverandørene kan bidra med den verdiskaping de gjør for sine kunder defineres som oppnådd avkastning på kundemidlene (premiereserven) fratrukket administrasjonskostnader, rentegarantipremie og fortjenesteelementer. Den leverandør som bidrar med størst verdiskaping for kundene over tid, vil gi kundene de laveste pensjonsutgiftene og de laveste regnskapsmessige pensjonskostnadene. Hvilken pensjonsleverandør det vil lønne seg økonomisk å benytte, vil først bli kjent i ettertid. Derfor er valg av pensjonsleverandør i hovedsak et langsiktig strategisk valg. Andre sentrale elementer er kompetanse og service, samfunnsansvar og kundens mulighet til å påvirke. Som referansegruppe er vi takknemlig for tilbakemelding om hvor godt du synes rapporten dekker ditt behov for denne type informasjon. Oslo, 9. mai 2012 Referansegruppen for KLP målt mot andre pensjonstilbydere Rune Antonsen Økonomisjef Sarpsborg kommune [email protected] Eivind Hansen Økonomi- og finansdirektør Helse Bergen HF [email protected] Trond Nerdal Fylkesrådmann Rogaland fylkeskommune [email protected] Ola Stene Rådmann Levanger kommune [email protected]

8 KLP målt mot andre pensjonstilbydere, mai Oppsummering av leverandørsammenligningen Nedenfor oppsummeres hovedpunktene i de fire påfølgende kapitler, med hovedvekt på selve leverandørsammenligningen. Ad kapittel 2; Bakgrunn En arbeidsgiver i kommunal sektor som har offentlig tjenestepensjon (OfTP) for sine ansatte kan organisere sin pensjonsordning på følgende to måter: Egeneid pensjonsinnretning, som kan organiseres slik: - Egen kommunal pensjonskasse - Interkommunal pensjonskasse - Egeneid livsforsikringsaksjeselskap, som Oslo Pensjonsforsikring AS - Kundeeid, gjensidig livsforsikringselskap, som KLP Ved å inngå avtale med et livsforsikringsaksjeselskap, f.eks. Storebrand eller DNB Livsforsikring. Uansett hvilken løsning som velges, er pensjon i hovedsak langsiktig sparing til dekning av tariffbestemte ytelser. Den leverandør som får høyest avkastning på de oppsparte pensjonsmidlene, og har de laveste kostnadene og fortjenesteelementene over tid, vil levere det rimeligste pensjonsproduktet. Samtidig vil graden av egenrisiko og valgmuligheter avvike i de alternative løsningene. Derfor er valg av pensjonsleverandør en langsiktig strategisk beslutning som skiller seg vesentlig fra innkjøp av andre forsikringsprodukter. Premien i pensjonsforsikring er ingen pris, men i hovedsak et anslag på fremtidig sparebehov. Premien er derfor et dårlig grunnlag for å sammenligne ulike leverandører. Ad kapittel 3; Sentrale kriterier ved vurdering av pensjonsleverandør De viktigste økonomiske faktorene er forventninger om fremtidig avkastning, samt den prisen pensjonsleverandøren tar for å yte sine tjenester; rentegarantipremie og andre fortjenesteelementer samt de administrasjonskostnader kunden må betale. Fremtidig avkastning kan ingen gi noen garanti om. Følgende kriterier kan gi en indikasjon om hvilken leverandør som har best forutsetninger til å oppnå en god fremtidig avkastning: Dagens soliditet Dagens aktivafordeling (Porteføljesammensetning) Historisk avkastning Selskapets soliditet gir et bilde på selskapets evne til å ta risiko og derved øke sine muligheter til å oppnå høyere avkastning. Dersom selskapets soliditet er svak betyr dette vanligvis at selskapet vil holde en lavere risiko i sin investeringsportefølje slik at sannsynligheten for trekk på egenkapitalen reduseres. Det er selskapets finansielle buffere i form av kursreguleringsfond, tilleggsavsetninger og eventuelle merverdier i obligasjonsporteføljen som holdes til forfall, som definerer den finansielle handlefrihet og risikoevnen til selskapet. En pensjonsleverandør plasserer midlene sine i aksjer, obligasjoner, sertifikater, eiendom og utlån m.m. For kunden er det sentralt å vurdere porteføljens avkastnings- og risikoprofil. Plassering i aksjer ventes normalt å gi en høyere avkastning enn andre plasseringsformer over tid. På den annen side svinger avkastningen på aksjer mer. Investering i aksjer stiller derfor større krav til selskapenes soliditet og bufferkapital. Det pensjonsleverandørene tar betalt for å utføre sine tjenester er relevant. Pensjonsleverandørenes fortjeneste- og kostnadselementer består av: Rentegarantipremien Fortjenesteelementer i øvrige premier Administrasjonskostnader Den verdiskaping en pensjonsleverandør gjør for sine kunder kan defineres som: Verdijustert avkastning (som bør være høyest mulig) fratrukket rentegarantipremie, fortjenesteelementer og administrasjonskostnader (som bør være så lave som mulig). De kundene som har valgt den pensjonsleverandør som har den største verdiskapingen for sine kunder over tid, vil få de laveste pensjonsutgiftene og, over tid, de laveste regnskapsmessige pensjonskostnadene. Det bør også vurderes om det er ønskelig med den styringsmulighet et eierskap gir. Ved valg av pensjonsleverandør er det også relevant å vektlegge følgende kriterier: Samfunnsansvar Kompetanse og service Risikofellesskap Ad kapittel 4; Sammenligning av pensjonsleverandørene Størrelsen på finansiell bufferkapital gir en god indikasjon på pensjonsleverandørenes finansielle handlefrihet, risikoevne og dermed også forutsetning for å skape god fremtidig avkastning.

9 KLP målt mot andre pensjonstilbydere, mai Pensjonsleverandørenes finansielle buffer per : Kursreguleringsfond, tilleggsavsetninger og merverdier i HTF-obligasjonene (Obligasjoner som holdes til forfall og kan regnskapsføres til den pris de ble kjøpt for.) i prosent av premiereserven: KLP Storebrand Livsforsikring DNB Livsforsikring Kursreguleringsfond 2,2 0,0 0,2 Tilleggsavsetninger 5,5 3,4 2,6 Merverdier HTF-obl. 1,5 1,1 1,2 FINANSIELL BUFFER 9,2 4,5 4,0 Kilde FNO, selskapstall og egne beregninger Dagens aktivafordeling er også relevant for å vurdere pensjonsleverandørenes evne til å skape fremtidig avkastning. Historisk avkastning forteller hvilke pensjonsleverandører som har oppnådd høyest avkastning på kundemidlene frem til nå. Årlig verdijustert avkastning i prosent 2011 Siste 3 år Siste 5 år Siste 10 år KLP 3,2 6,1 4,4 5,6 Storebrand* 3,0 4,7 4,3 5,5 DNB Livsforsikring* 2,4 4,8 4,9 5,9 *Tallene for Storebrand fra 2008 til 2011 viser avkastningen på porteføljen for kollektiv ytelse. Tallene fra 2008 til 2011 for DNB Livsforsikring (Vital) er avkastningen for porteføljen med ytelser med moderat risiko. Mens avkastningen varierer mye fra år til år og fremtidig avkastning er vanskelig å forutsi, er pensjonsleverandørenes fortjenesteelementer og administrasjonskostnader mer stabile over tid. Disse fortjenesteelementene og administrasjonskostnadene sier hva pensjonsleverandøren tar seg betalt for å utføre sine tjenester og er et viktig kriterium. Summen av pensjonsleverandørenes administrasjonskostnader og fortjenesteelementer, inkl. rentegarantipremien i prosent av gjennomsnittlig premiereserver: KLP 0,5 Storebrand 1,4 DNB Livsforsikring 1,1

10 KLP målt mot andre pensjonstilbydere, mai Årlig verdiskaping for kundene Årlig verdiskaping i prosent av premiereserve for kundene defineres som verdijustert avkastning fratrukket pensjonsleverandørenes administrasjonskostnader og fortjenesteelementer Siste 3 år Siste 5 år Siste 10 år KLP 2,7 5,7 4,0 5,2 Storebrand 1,6 3,4 3,0 4,3 DnB Livsforsikring 1,3 3,7 3,8 4,7 Kilde: Egne beregninger basert på tall fra FNO og selskapenes årsrapporter For en kommune med en oppspart premiereserve på 200 millioner kroner, vil en positiv forskjell i årlig verdiskaping på 0,5 prosentpoeng utgjøre 1 million kroner per år i reduserte pensjonsutgifter. Alle de tre livselskapene har etiske retningslinjer og samfunnsansvar strategi der de bl.a. ekskluderer selskaper som bryter de retningslinjer selskapet har trukket opp for sine investeringer. KLP er imidlertid fortsatt det eneste selskapet som offentliggjør hvilke selskaper de ekskluderer og hvorfor. Kompetanse og service er alltid et viktig element for dem som sitter med den daglige driften av pensjonsordningen. Kundetilfredshetsundersøkelser kan gi et bilde på dette. Ad kapittel 5; Offentlig tjenestepensjon Offentlig tjenestepensjon er en bruttoordning som før levealdersjustering sikrer et pensjonsnivå, inklusive folketrygden, på minst 66 prosent av sluttlønn opp til 12 G ved full opptjening på 30 år. Folketrygden ble vesentlig endret fra 1. januar Det ble innført alleårsopptjening, levealdersjustering og lavere indeksering av alderspensjonen. Også i offentlig tjenestepensjon ble det innført levealdersjustering og lavere indeksering av alderspensjonen, lik endringen i folketrygden. For øvrig ble det ikke innført vesentlige endringer for årskullene tom 1953-kullet. Regelverket i offentlig tjenestepensjon for årskullene fra og med 1954 er ennå ikke fastsatt. Nærmere om pensjonsreformen, offentlig tjenestepensjon, folketrygd og privat tjenestepensjon finner du i kapittel 5.

11 KLP målt mot andre pensjonstilbydere, mai

12 KLP målt mot andre pensjonstilbydere, mai Bakgrunn 2.1 Organisering av pensjonsordning Denne rapporten omhandler i hovedsak offentlig tjeneste-pensjon og hvordan offentlig tjenestepensjon er knyttet opp mot folketrygden og øvrige pensjonsordninger. I dette kapitlet gis det først en kort beskrivelse av pensjonssystemet som består av folketrygden, tjenestepensjon/afp og privat sparing. Deretter omtales det hvordan en arbeidsgiver som har offentlig tjenestepensjon kan organisere sin pensjonsordning. I tillegg omtales premieelementene, pensjonskostnader og sentrale virksomhetsregler knyttet til forsikringsvirksomhetsloven. Pensjonssystemet kan deles inn i tre elementer: Folketrygden Tjenestepensjon/AFP Privat sparing Privat sparing Tjenestepensjon/AFP Folketrygden Folketrygden Alderspensjon fra folketrygden utbetales fra NAV og avhenger blant annet av inntekt og antall år i arbeidslivet. Alle nordmenn har krav på alderspensjon fra folketrygden. Tjenestepensjon/AFP Tjenestepensjoner er pensjonsordninger opprettet i tilknytning til arbeidsforhold. Tariffavtaler eller lover bestemmer pensjonsytelsene i offentlige tjenestepensjonsordninger og ansatte med offentlig tjenestepensjon har de samme pensjonsrettighetene. I privat sektor er det store variasjoner mellom tjenestepensjonsordninger, både når det gjelder type ordning, ordningenes sjenerøsitet og graden av supplerende forsikringsdekninger. Avtalefestet pensjon (AFP) er tidligpensjon for personer som har fylt 62 år, og som arbeider innenfor områder der det er tariffavtaler og hvor AFP inngår i tariffavtalen. I offentlig sektor finnes det både ufonderte og fonderte tjenestepensjonsordninger. Pensjonsordningene knyttet til Statens pensjonskasse (SPK) 1 er ufonderte pensjonsordninger og inngår som en del av statens løpende forpliktelser. SPKs forpliktelser finansieres ved tilførsel av statlige midler etter hvert som utbetalingene påløper. De øvrige pensjonsordningene i offentlig sektor er fonderte, som innebærer at det er spart opp midler for å dekke utbetalingene til pensjon. En arbeidsgiver som har fondert, offentlig tjenestepensjon(oftp) for sine ansatte kan organisere sin pensjonsordning på følgende to måter: Egeneid pensjonsinnretning Ved å inngå avtale med et livsforsikringsaksjeselskap En egeneid pensjonsinnretning kan organiseres slik: Egen kommunal pensjonskasse. 18 kommuner og 2 fylkeskommuner har valgt egen kommunal pensjonskasse. Interkommunal pensjonskasse. Det er foreløpig ingen kommuner som har valgt å opprette en interkommunal pensjonskasse. Egeneid livsforsikringsaksjeselskap. I Oslo har kommuneansatte sin pensjonsordning i Oslo Pensjonsforsikring AS som er et livselskap som er heleid av Oslo kommune. Kundeeid, gjensidig livsforsikringsselskap. KLP er et slikt selskap. Per 1. januar 2012 hadde 333 kommuner og fylkeskommuner sin pensjonsordning i KLP. I tillegg har de fleste kommuner et kundeforhold til KLP gjennom den lovforankrede sykepleierordningen. Utenom KLP og Oslo Pensjonsforsikring AS (OPF) er det to livsforsikringsselskaper, DNB Livsforsikring (tidligere Vital) og Storebrand, som tilbyr offentlig tjenestepensjon. Ved inngangen av 2012 hadde 65 kommuner og en fylkeskommune pensjonsordningen sin i DNB Livsforsikring, mens 27 kommuner hadde pensjonsordningen i Storebrand. Av landets Helseforetak har 25 av 27 sin pensjonsordning i KLP. Av Helseforetakene har noen, blant annet helseforetak i Oslo og Akershus, flere pensjonsleverandører. I tillegg har om lag bedrifter pensjonsordningen sin i KLP. Privat sparing Den fremtidige pensjonen er summen av utbetalingene fra folketrygden og tjenestepensjonsordningen fra arbeidsgiver. I tillegg kommer eventuell privat sparing. 1 Gjelder ikke Apotekordningen som er fondert.

13 KLP målt mot andre pensjonstilbydere, mai Markedsfordelingen så slik ut målt ved leverandørenes premiereserver ved utgangen av 2011: KLP Kommunale kasser Storebrand DNB Livsforsikring Oslo Pensjonsforsikring Markedsandeler fondert offentlig tjenestepensjon. Markedsandeler målt i premiereserve per % Uansett hvordan pensjonsordningen organiseres, er det lovbestemte krav om egenkapital som skal utgjøre en viss andel av premiereserven, avhengig av hvordan pensjonsmidlene forvaltes. En viktig forskjell på de to hovedmåtene å organisere pensjonsordningen på, er at i en egeneid pensjonsinnretning er kunden ansvarlig for at innretningen har tilstrekkelig egenkapital. Dette innebærer at kunden selv må stille med egenkapital for innretningens forpliktelser ved oppstart og at den senere må bidra med egenkapitaltilskudd til opprettholdelse/økning av egenkapitalen for å oppfylle lovpålagte kapitalkrav. KLP er et kundeeid selskap der kundene selv stiller med egenkapital. Det innebærer at kundene også er selskapets eiere. Et egenkapitalinnskudd i KLP eller i en pensjonskasse er sparing som gir avkastning. I et livselskap organisert som et aksjeselskap kan man være kunde uten å være eier. Kundene stiller følgelig ikke med egenkapital selv, men må til gjengjeld betale en godtgjørelse til aksjonærene for at de stiller med den egenkapitalen myndighetene krever skal stå bak forpliktelsene. Godtgjørelsen livaksjeselskapet/eierne krever for å stille med egenkapital, betaler kundene i form av høyere rentegarantipremie og fortjenestemarginer på andre premier. Egenkapitalinnskudd i KLP har i det alt vesentlige blitt finansiert av overskuddet i selskapet. I likhet med situasjonen i de kommunale pensjonskassene, skjer dette ved at et overskudd tilføres kundens premiefond. Deretter innbetaler kunden/ eieren et egenkapitalinnskudd som er lavere enn overskuddet kunden har mottatt på premiefondet. 6 % 11 % 9 % 60 % Midler overført til premiefond sparer kunden for premieinnbetaling på tilsvarende beløp pluss arbeidsgiveravgift som påløper på all premieinnbetaling. Modellen er derfor både skattemessig og avgiftsmessig gunstig. 2.2 Pensjon er sparing Pensjon er i hovedsak langsiktig sparing til dekning av opptjente rettigheter. Den leverandør som får høyest avkastning på de oppsparte pensjonsmidlene, og har de laveste kostnadene over tid, vil levere det rimeligste pensjonsproduktet. Samtidig vil graden av egenrisiko og valgmuligheter avvike i de alternative løsningene. Derfor vil valg av pensjonsleverandør være en langsiktig strategisk beslutning som skiller seg vesentlig fra innkjøp av andre forsikringsprodukter. Tariffavtaler bestemmer pensjonsytelsene i offentlig tjenestepensjon. Arbeidsgiverne er forpliktet til å sikre sine ansatte riktig pensjon. Dette gjelder uansett hvilken pensjonsleverandør arbeidsgiver velger. Dermed blir utgiftene i pensjonsordningen bestemt av tariffavtalte ytelser og pensjoneringsmønsteret. Stilisert bilde av utviklingen i fond for en enkeltperson: Yrkesaktiv Pensjonist Toneangivende tariffområder stiller krav til systemet for finansiering av tjenestepensjonen. Finansieringssystemet skal blant annet være kjønnsnøytralt og ikke virke utstøtende på eldre arbeidstagere. Det skal med andre ord ikke være pensjonsmessig dyrere å ansette en eldre kvinne enn en ung mann. Videre skal arbeidstakernes rettigheter være forsikringsmessig dekket.

14 KLP målt mot andre pensjonstilbydere, mai En pensjonsordning er langsiktig sparing til dekning av tariffbestemte ytelser. Arbeidsgiverne må spare opp en «sparekonto» til de ansattes fremtidige pensjonsutbetalinger i form av et pensjonsfond (premiereserve). For den enkelte yrkesaktive spares det til pensjon så lenge han eller hun er med i pensjonsordningen. Denne «sparekontoen» tappes deretter gradvis, som vist i figuren, gjennom årlige pensjonsutbetalinger etter at vedkommende er blitt pensjonist. Spares det for lite i forhold til forpliktelsene i en fase, må det tas igjen senere. Dersom det spares for mye, vil det komme kunden til gode senere. Det er uansett arbeidsgiver som i all hovedsak bærer forpliktelsen for de ansattes pensjonsytelser. Den faktiske kostnadsutviklingen i pensjonsordningen vil i hovedsak være bestemt av de tariffavtalte pensjonsytelsene og pensjoneringsmønsteret. Pensjonskassene, KLP og de øvrige livselskapene kan vurdere utviklingen i forpliktelsene og det tilhørende sparebehovet noe forskjellig. Det kan føre til ulik periodisering av kostnadene i pensjonsordningen, som ikke har betydning for de faktiske, totale kostnadene sett over tid. Pensjonspremie og pensjonskostnader Premien innbetales årlig og er uttrykk for den likviditet kundene belastes. Premien kan variere fra år til år. De største svingningene er knyttet til reguleringspremien. Reguleringspremien skal dekke økte forsikringstekniske avsetninger som gjenspeiler økningen i pensjonsrettighetene av lønnsøkninger til aktive og regulering av pensjonsrettighetene til fratrådte arbeidstakere og pensjonister. Pensjonskostnadene er ikke lik pensjonspremiene, men defineres ut fra kriterier iht. regnskapsregler. Ved beregning av pensjonskostnadene legges det inn gitte, langsiktige og stabile forutsetninger. Som eksempel legges det inn hva man tror gjennomsnittlig årlig lønnstillegg i sektoren vil bli og ikke det faktiske lønnstillegg som gis det enkelte år. Formålet er at pensjonskostnaden skal gi et jevnere nivå over tid. Det finnes en egen forskrift som regulerer dette for kommuner og fylkeskommuner. De eneste som er unntatt fra denne forskriften er kirkelige fellesråd som følger en egen forskrift. Helseforetak følger norsk regnskapsstandard. Andre typer virksomhet følger norsk eller internasjonal regnskapsstandard. For de foretak som i Regnskapslovens forstand er definert som små foretak, er det tillatt å føre innbetaling som pensjonskostnad. Kommuner og fylkeskommuner må forholde seg til premieavviket, som er forskjellen mellom den innbetalingen som gjøres og den beregnede pensjonskostnad. Er innbetalingen høyere enn pensjonskostnad, skal premieavviket inntektsføres. Om innbetalingen er lavere, skal premieavviket utgiftsføres. Nettoeffekten i begge tilfellene blir at pensjonskostnaden regnskapsføres istedenfor innbetalingen. Premieavviket utgiftsføres eller inntektsføres de påfølgende år. Beregning av regnskapsmessig pensjonskostnad i kommunesektoren er regulert i forskrift med forholdstall gitt av Kommunal- og regionaldepartementet og er således uavhengig av pensjonsleverandør. Dette betyr at bytte av pensjonsleverandør ikke medfører endrede pensjonskostnader det påfølgende året. Det er derfor ikke mulig å frigjøre midler på neste års budsjett ved å bytte pensjonsleverandør. Over tid vil imidlertid de kommunene som har den pensjonsleverandør som har høyest avkastning og lavest fortjenesteelementer og administrasjonskostnader få de laveste regnskapsmessige pensjonskostnader. 2.3 Forsikringsvirksomhetsloven Gjeldende regelverk Forsikringsvirksomhetslovens formål er blant annet å skape forutsigbarhet og gjennomsiktighet i prisingen og etablere et klart skille mellom kundenes og selskapets midler. I tillegg er det regler om hvordan overskuddet skal fordeles. Dette innebærer følgende: Administrasjonskostnader Kunden betaler en administrasjonspremie som skal dekke administrasjonskostnadene. Et positivt administrasjonsresultat, som er differansen mellom administrasjonsinntektene og faktiske administrasjonsutgifter, tildeles eier. Et administrasjonsunderskudd må i sin helhet dekkes av eier. Risikopremie Kunden betaler en risikopremie på forhånd for å dekke årlige forsikringsutbetalinger i tilfelle død og/eller uførhet. Et positivt risikoresultat skal godskrives kunden. Inntil halvparten av årets risikooverskudd kan imidlertid føres til et risikoutjevningsfond. Et positivt risikoresultat oppnås når risikopremien er satt høyere enn det som viser seg nødvendig for avsetninger til de faktiske uføretilfellene og den faktiske dødelighet det aktuelle året. Et negativt risikoresultat må dekkes av selskapets egenkapital med mindre det er midler til å dekke det i risikoutjevningsfondet.

15 KLP målt mot andre pensjonstilbydere, mai

16 KLP målt mot andre pensjonstilbydere, mai Kapitalforvaltningen Det skilles klart mellom selskapsporteføljen og kundeporteføljer. Avhengig av buffersituasjon kan kundene velge mellom ulike kundeporteføljer med ulik risikoprofil. Kunder som ønsker en annen forvaltning enn det som tilbys i kollektivporteføljen, kan gjøre egne investeringsvalg. Leverandørene har ikke anledning til å ta en del av avkastningen på kundemidlene. Kunden må på forhånd betale en pris (rentegarantipremie) for den minimumsrenten leverandøren garanterer å tilføre kundens premiereserve. Det er også anledning til å legge inn fortjenestemarginer på de ulike premieelementene. All avkastning på kundeporteføljen tilføres kunden, enten med endelig virkning til kundens premiefond (kan benyttes til å betale pensjonspremie) eller betinget til tilleggsavsetninger Forslag til endringer i virksomhetsreglene Det nye europeiske soliditetsregelverket for forsikringsselskaper, Solvens II, skal etter planen tre i kraft 1. januar 2013, men det kan se ut til at de nye kapitalkravene først gjøres gjeldende fra 1. januar Målet med soliditetsreguleringen er å sikre at et forsikringsselskap til enhver tid har finansielle ressurser som er tilstrekkelige, både med hensyn på størrelse og kvalitet, slik at det er liten risiko for at selskapet ikke skal kunne møte sine forpliktelser etter hvert som de forfaller. Soliditetsreglene innebærer at selskapene skal ha en buffer for å stå imot den risiko for tap som de påtar seg gjennom sin virksomhet. Solvens II har videre som målsetting å legge til rette for god og helhetlig risikostyring i forsikringsselskapene. Finansdepartementet sendte høsten 2011 Finanstilsynets forslag på høring med frist i januar 2012 for å komme med høringsuttalelser. Departementet har ennå ikke fremmet lovforslag for Stortinget. 2.4 Premieelemeter Den samlede premien skal dekke både forsikringsbare og ikke-forsikringsbare ytelser. Forsikringsbare ytelser er pensjons-ytelser det kan forhåndsberegnes premie for i motsetning til ikke-forsikringsbare ytelser som dekkes av engangspremier når forsikringstilfellet oppstår. (Reguleringspremie og engangspremie ved uttak av pensjon etter 85-årsregelen er eksempel på ikke-forsikringsbare ytelser). Premien kan splittes i følgende elementer: Ordinær forsikringspremie Rentegarantipremie Administrasjonstillegg Administrasjonsreservepremie Engangspremie ved pensjonstilfeller (tidligpensjon og bruttogarantien) Reguleringspremie til finansiering av lønns- og G-regulering I den ordinære forsikringspremien kan pensjonsleverandøren legge inn et eget fortjenesteelement for risiko. I tillegg kan pensjonsleverandøren legge inn fortjeneste på administrasjonselementene og rentegarantipremien. Ordinær forsikringspremie Den ordinære forsikringspremien består av en sparedel og en risikodel (uførhet, dødelighet mv.), og skal dekke årets opptjening og risiko. Premien skal i henhold til tariffavtalen utjevnes i risikofellesskapet. Alle selskaper har likt utjevningsansvar for dødelighet, uførhet, ekteskapshyppighet og antall barn. Dermed skal risikodelen av forsikringspremien bli relativt lik over tid i alle selskaper. Den ordinære forhåndsberegnede premien er et anslag på hvor mye arbeidsgiver må spare for å møte sine fremtidige pensjonsforpliktelser for de ansatte. Dersom det spares for lite, er det kunden som til slutt må dekke opp for manglende sparing. Ulike beregningsforutsetninger og metoder, vil bety ulik periodisering av premieinnbetalingene. Det vil si at kunden over tid betaler nøyaktig det samme, men til ulike tidspunkt, slik at en øyeblikkssammenligning av premie ikke sier noe om reelle forskjeller mellom leverandørene. Er premieanslaget satt for lavt, må kunden betale mer i etterkant. Ulike beregningsforutsetninger vil ikke bety reelle kostnadsforskjeller. Dette vil først og fremst gi ulik periodisering av innbetalingene, og i utgangspunktet ikke bety reelle besparelser for kunden.

17 KLP målt mot andre pensjonstilbydere, mai Rentegarantipremien Rentegarantipremien er premie for den risikoen forsikringsselskapene har for å garantere en viss avtalt minimumsavkastning. Denne premien vil være avhengig av hvor høy den garanterte renten er, og av nivået på finansiell buffer og risiko, samt fortjenesteelement. Rentegarantipremien skal følge den beregnings- tariffen pensjonsleverandøren har meldt til Finanstilsynet og være lik for kunder med samme risiko og buffer. Administrasjonstillegg Administrasjonstillegget er betaling for de administrative tjenester som pensjonsleverandøren yter. Administrasjonstillegget kan splittes i forsikringsrelaterte og finansrelaterte kostnader. Administrasjonsreservepremie Administrasjonsreservepremien er midler som skal benyttes til administrasjon av utbetaling av pensjon i fremtiden. Reguleringspremien Reguleringspremien skal dekke behovet for økte forsikringstekniske avsetninger (premiereserve) som følge av oppregulering av pensjonsrettigheter etter lønns- og trygdeoppgjørene. Hovedtariffavtalen pålegger arbeidsgiverne en plikt til å regulere disse pensjonsrettighetene i takt med lønnsvekst og endring av grunnbeløpet i folketrygden (G-regulering). Reguleringspremien består således av: Oppregulering av yrkesaktives opptjente pensjonsrettigheter på grunn av lønnsutvikling, Regulering av pensjonistenes rettigheter, og regulering av oppsatte rettigheter. Reguleringspremien skal i utgangspunktet bli lik uavhengig av pensjonsleverandør. Manglende ajourføring av lønnsdata kan være en forklaring til avvik i reguleringspremien mellom de ulike pensjonsleverandørene. Engangspremie ved pensjonstilfeller («ikke-forsikringsbare» ytelser) Premien til bruttogaranti er knyttet til at offentlig tjenestepensjon er en såkalt bruttoordning. Det innebærer en garanti for at pensjon fra folketrygden og utbetaling fra en offentlig tjenestepensjonsordning ved full pensjonsopptjening skal gi en samlet utbetaling på minst 66 prosent av pensjonsgrunnlaget. Manglende opptjening i folketrygden kompenseres dermed av tjenestepensjonsordningen. Premien skal dekke kostnadene ved tidligpensjonering (AFP og pensjon etter 85-års regelen) dvs pensjonering før pensjonsalder i forsikringsdekningen. Engangspremier ved pensjonstilfellets inntreden skal i henhold til tariffavtalen utjevnes. Det åpnes imidlertid for selvrisiko av AFP før 65 år.

18 KLP målt mot andre pensjonstilbydere, mai Sentrale kriterier ved vurdering av pensjonsleverandør Ved valg av pensjonsleverandør finnes det en rekke kriterier som bør vurderes. Dette avsnittet omtaler de mest sentrale kriteriene. Bakgrunnen for valg av kriterier er basert på blant annet en rapport utarbeidet av Econ, Pensjon & Finans og Fafo (Rapport ) om kommunenes pensjonskostnader og pensjonsveilederen utarbeidet av Pensjonskontoret. Viktige kriterier er forventninger om fremtidig avkastning og ulike kostnadselementer. Andre sentrale elementer er kompetanse og service, samfunnsansvar, risikofellesskap og kundens mulighet til påvirkning. 3.1 Relevant for fremtidig avkastning Ved sammenligning av pensjonsleverandører er det naturlig å se på hvilke faktorer som kan påvirke den fremtidige avkastningen på kundemidlene. Historisk avkastning kan være et av momentene som vektlegges, men historikk gir ingen garanti for hvordan avkastningen vil utvikle seg fremover. Følgende kriterier kan gi en god indikasjon på fremtidig avkastning: Soliditet Aktivafordeling (Porteføljesammensetning) Historisk avkastning Soliditet For å mene noe om hvilken avkastning selskapene vil kunne oppnå i fremtiden, må selskapets evne til å ta risiko vurderes. Selskapets finansielle bufferkapital, soliditetskapital, kapitaldekning, andre reserver samt gjennomsnittlig grunnlagsrente i kundeporteføljene kan si noe om dette. Kursreguleringsfondet består av ikke realiserte gevinster på aksjer og omløpsobligasjoner (obligasjoner som regnskapsføres til markedsverdi). Tilleggsavsetninger bygges gjennom å holde tilbake deler av avkastningen på kundemidlene (premie-reserven). Kursreserver og tilleggsavsetninger er finansiell bufferkapital selskapet kan trekke på for å dekke den garanterte rente i år med sviktende avkastning før egenkapitalen må benyttes. Også merverdier i HTF-obligasjonene kan i gitte situasjoner omgjøres til finansinntekt og kan dermed inngå i den finansielle bufferkapitalen. Selskapene står relativt fritt til å benytte kursreserver. Innenfor det enkelte år kan selskapet benytte tilleggsavsetninger inntil ett års garantert rente. Størrelsen på den finansielle bufferkapitalen vil sammen med aktivafordelingen være avgjørende for hvor mye risiko egenkapitalen bærer ved forvaltningen av kundemidlene. Bufferkapitalen sier noe om selskapets mulighet til å ta risiko. Redusert bufferkapital svekker selskapenes finansielle handlefrihet. Ser man på den samlede kapital, soliditetskapital, som beskytter de opparbeidede pensjonsrettighetene (premiereserven) utgjør den mer enn bare de finansielle buffere. I statistikken fra FNO er soliditetskapitalen definert som egenkapital, ansvarlig lån, kursreguleringsfond, tilleggsavsetninger, kundenes resultat og over-/underverdier på «investeringer på amortisert kost» som i hovedsak utgjøres av over-/underverdier på Hold-Til-Forfall obligasjoner. Kapitaldekningen viser ansvarlig kapital målt mot risikovektet balanse Aktivafordeling (Porteføljesammensetning) En pensjonsleverandør plasserer midlene sine i aksjer, obligasjoner, sertifikater, eiendom og utlån mm. For kunden er det sentralt å vurdere porteføljens avkastnings- og risikoprofil. Plassering i aksjer ventes normalt å gi en høyere avkastning enn andre plasseringsformer over tid. På den annen side svinger avkastningen på aksjer mer. Investeringer i aksjer stiller derfor større krav til selskapenes soliditet og bufferkapital. Plasseringene i obligasjoner skilles mellom obligasjoner som holdes til forfall og omløpsobligasjoner. Obligasjoner som holdes til forfall (HTF) virker stabiliserende på avkastningen fordi endring i obligasjonens markedsverdi ved renteendring holdes utenfor og kun obligasjonens rente på kjøpstidspunktet tilføres avkastningen. Kjøper man HTF-obligasjoner når rentenivået er høyt, vil man nyte godt av en god avkastning tilsvarende obligasjonens rente til forfall. For omløpsobligasjoner vil selve obligasjonen få en høyere verdi når renten faller. Deretter vil det nye lave rentenivået utgjøre avkastningen for disse obligasjonene. Styringsrenten til Norges Bank var 5,75 prosent sommeren Deretter ble styringsrenten satt ned til 1,25 prosent per juni Senere ble styringsrenten satt noe opp og var i mai ,25 prosent. I desember 2011 og mars 2012 ble styringsrenten satt ned og er i april ,5 prosent. Norges Banks prognoser tilsier at styringsrenten gradvis vil heves mot 3,5 prosent i slutten av Et langvarig lavt rentenivå vil bidra til langsiktig lavere avkastning på pensjonsmidlene da pensjonsleverandørene har store deler av sin portefølje i rentepapirer.

19 KLP målt mot andre pensjonstilbydere, mai Historisk avkastning Avkastningen til pensjonsleverandørene svinger i takt med utviklingen i finansmarkedene. Ett års avkastning sier langt fra nok til å kunne vurdere selskapenes forvaltning opp mot hverandre. Det er nødvendig å se avkastningen over en lengre periode for å vurdere selskapenes evne til å forvalte pensjonsmidlene. Historikken gir imidlertid ingen garanti for framtidige resultater. 3.2 Premieelementer Mesteparten av premien er sparing. Det er derfor lite hensiktsmessig å sammenligne de deler av premien som er knyttet til sparingen. Det er mer relevant å sammenligne den delen av premien som viser hva pensjonsleverandør tar seg betalt for å forvalte pensjonsordningen for kunden. Dette vil i første rekke gjelde: Rentegarantipremien Fortjenesteelementer Administrasjonspremien Selskapene skal ifølge forsikringsvirksomhetsloven forhåndsprise og spesifisere de ulike priselementene Rentegarantipremien og fortjenesteelementer Rentegarantipremien og fortjenesteelementer i premien er i sum det som selskapenes eiere tar seg betalt fra kundene. Eierkapitalen garanterer for oppfyllelse av den rentegarantien kundene får i form av en viss avtalt minimumsavkastning på kundens forsikringsfond. For at eierne skal gi denne garantien og sikres et utbytte, må altså kundene betale rentegarantipremie, samt at det er anledning til å legge på ekstra påslag i øvrige premier definert som fortjenesteelementer. Siden den nye forsikringsvirksomhetslovgivningen kun har vært gjeldende i en relativt kort periode, kan det også være interessant å se på historiske egenkapitalkostnader som sier noe om hvor mye eierne tradisjonelt har tatt i godtgjørelse for å stille egenkapital til disposisjon Administrasjonspremie og administrasjonskostnader Kunden betaler administrasjonspremie som skal dekke administrasjonskostnadene. Enkelte pensjonsleverandører tar seg også betalt for enkelte tilleggsytelser utover administrasjonspremien. Dessuten trekkes det midler fra kundens administrasjonsreserve til dekning av administrasjon av løpende pensjonsutbetaling. Administrasjonsresultatet, som er differansen mellom pensjonsleverandørens administrasjonsinntekter og de faktiske administrasjonskostnadene, kan både være negativt og positivt. Over tid er det rimelig å legge til grunn at de samlede administrasjonsinnbetalinger fra kundene settes slik at de dekker pensjonsleverandørens faktiske administrasjonskostnader. Av den grunn vil de faktiske administrasjonskostnadene gi et relativt godt bilde av hva kundene betaler for å dekke pensjonsleverandørenes administrative tjenester Rammebetingelser for fastsettelse av premier For at pensjonsleverandørene skal kunne konkurrere på like vilkår er det nødvendig med et klart og tydelig regelverk. Samtidig er det viktig at praktiseringen av pensjonsbestemmelsene følges opp av alle pensjonsleverandørene. Det gjelder blant annet premiefastsettelsen og den forsikringsmessige dekningen av pensjonsordningen. Det er Finanstilsynet, Finansdepartementet og dels Pensjonskontoret som skal påse at lover, forskrifter og tariffavtalte bestemmelser følges opp. 3.3 Egenkapitalavkastning i egeneide pensjonsinnretninger I en egeneid pensjonsinnretning er kunden selv eier og stiller dermed med egenkapital. Et egenkapitalinnskudd i egeneid pensjonsinnretning er sparing som gir kundene en avkastning på egenkapitalen. I et livselskap kan man være kunde uten å være eier. Kundene stiller følgelig ikke med egenkapital selv og får dermed ingen avkastning av egenkapitalen. Til gjengjeld må kundene betale en godtgjørelse til de eksterne aksjonærene gjennom høyere rentegarantipremie og fortjenesteelementer for at de stiller med den nødvendige egenkapitalen som myndighetene krever skal stå bak forpliktelsene. Egenkapitalinnskudd skal bidra til å sikre at rettighetshaverne får sine pensjonsrettigheter og er som sådan utsatt for en viss risiko. I praksis er egenkapitalen skjermet av annen bufferkapital. Det kan derfor være relevant å sammenligne avkastningen på egenkapitalinnskudd med avkastningen i pengemarkedsfond med lav risiko. Videre er det relevant å se hen til den besparelse kommuner og foretak med egeneid pensjonsinnretning har i form av lavere rentegarantipremie og fortjenesteelementer.

20 KLP målt mot andre pensjonstilbydere, mai Samfunnsansvar, service, kompetanse og risikofellesskap Ved valg av pensjonsleverandør er det også relevant å vektlegge følgende kriterier: Samfunnsansvar og ansvarlige investeringer Kompetanse og service Risikofellesskapet Samfunnsansvar og ansvarlige investeringer Det er ikke likegyldig hvordan pensjonsleverandørene skaper avkastning på pensjonsmidlene. Kundene er ikke bare opptatt av fremtidig avkastning og kostnader, men at det også utøves tilfredsstillende samfunnsansvar. Ved sammenligning av om selskapene tar samfunnsansvar, kan følgende områder sammenlignes: Samfunnsansvarstrategi og -rapportering Krav til investeringene Kompetanse og service Som regel er det tillagt pensjonsleverandøren et ansvar for å informere ansatte og pensjonister om deres rettigheter. Videre skal selskapene utbetale pensjon i tråd med regelverket og endringer i de forsikredes status. Pensjonsleverandørene hjelper også kundene med informasjon og rådgivning om forventet utvikling i pensjonsutgiftene. Dersom en pensjonsleverandør har gode løsninger for informasjon og rådgivning vil det kunne redusere kundens ressursbruk og dermed kostnadene for å følge opp de ansattes pensjonsordning. Det er av betydning for kunden hvilken bistand innen HMSrelaterte tjenester og seniorpolitikk som pensjonsleverandøren tilbyr. Dette vil kunne bidra til et friskere arbeidsliv og at de ansatte vil kunne stå lenger i arbeid. I en uttalelse fra Pensjonskontoret heter det at pensjonsleverandørenes HMStjenester og tilskudd skal være tilgjengelig for alle kunder i fellesskapet innen KS tariffområde på like vilkår, og ikke kun gjelde de kommuner/fylkeskommuner/bedrifter og virksomheter som er på anbud. Spesifikk tilgang til pensjonsleverandørenes HMS-tjenester og/eller tilskudd skal ikke gis enkeltkommuner i en anbudssituasjon Risikofellesskapet For å vurdere risikofelleskapet er det de «store talls lov» som gjelder. Det vil si at jo større risikofellesskapet blir, jo nærmere vil det komme et gjennomsnitt for det segmentet en henvender seg mot. Risikofellesskapene bør ikke være et kriterium ved valg av leverandør, annet enn ved vektlegging av risikofellesskapets størrelse målt mot stabilitet og forutsigbarhet. For mindre pensjonskasser er problemstillingen at de kun har sin egen arbeidsstokk å beregne premie ut fra. En kunde med egen, relativt liten pensjonskasse må derfor i større grad ta stilling til forutsigbarhet og stabilitet sett i forhold til svingninger i den demografiske sammensetningen og risiko for uførhet eller et pensjonstilfelle som utløser bruttogarantien. For eksempel kan et uføretilfelle bli en betydelig belastning for en arbeidsgiver som er med i et lite risikofellesskap. I motsatt tilfelle kan et uføretilfelle mindre, bidra til en gevinst for arbeidsgiver. Isolert sett kan dermed en arbeidsgiver som får redusert uføreandelen gjennom aktivt HMS-arbeid få en større gevinst i et lite risikofellesskap enn i et stort risikofellesskap. 3.5 Øvrige forhold Andre forhold som kan ha betydning for kunden, er om kundeforholdet innebærer at kunden får en form for innflytelse over selskapet. Dersom kunden er medeier, vil kunden gjennom sitt eierfellesskap i større grad kunne påvirke at selskapet utvikler seg i en retning som kunden ser seg tjent med. Pensjonsleverandørens evne til å legge til rette for en forutsigbar AFP-utgift over tid (utjevning av AFP for medlemmer mellom år) er også et forhold som bør vurderes ved valg av pensjonsleverandør. Målinger av kundetilfredshet kan være en relevant indikator for kompetanse og service som gis av pensjonsleverandørene. Pensjonsleverandørene gjennomfører regelmessig kundetilfredsundersøkelser for de enkelte markedsområdene.

21 KLP målt mot andre pensjonstilbydere, mai

22 KLP målt mot andre pensjonstilbydere, mai Sammenligning av pensjonsleverandørene Dette kapitlet sammenligner pensjonsleverandørene etter tilsvarende kriterier som omtalt i kapittel Relevant for fremtidig avkastning Soliditet Oppgangen i aksjemarkedet høsten 2010 ga gode resultater og styrket soliditet for livselskapene og pensjonskassene det året. I 2011 ble det fornyet usikkerhet i verdensøkonomien. Kun KLP oppnådde en avkastning som var høyere enn den garanterte renten og klarte om lag å holde samme nivå på sin finansielle bufferkapital ved utgangen av 2011 som ved inngangen til året. De øvrige pensjonsleverandørene hadde noe lavere finansiell bufferkapital ved utgangen av året enn ved inngangen til At pensjonsleverandørene har god soliditet er viktig av to grunner: a) God soliditet bidrar til å sikre de opparbeidede pensjonsrettighetene b) God soliditet gir pensjonsleverandøren evne til å ta en viss risiko i sine investeringer for å øke den forventede avkastningen. I dette kapitelet er det soliditeten med relevans for fremtidig avkastning som er hovedpunktet, men vi vil også vise tall for den samlede soliditet som beskytter opparbeidede pensjonsrettigheter. Ingen pensjonsleverandør vil legge opp en investeringsprofil med høy risiko for at deler av egenkapitalen går tapt. Det er derfor de finansielle buffere som beskytter egenkapitalen som er relevant for å måle pensjonsleverandørens risikoevne. Det er kursreguleringsfondet og tilleggsavsetninger som i første rekke beskytter egenkapitalen. Det er også etablert praksis for at pensjonsleverandørene har mulighet til å realisere oververdier i Hold-til-forfall porteføljen av obligasjoner. Derfor hører eventuelle oververdier på HTF-obligasjonene med til de finansielle buffere som beskytter egenkapitalen. Høy finansiell buffer i form av kursreguleringsfond, tilleggsavsetninger og merverdier på HTF-obligasjonene gir pensjonsleverandøren økt finansiell handlefrihet og en risikoevne som kan gi en fremtidig meravkastning. Tabellen under viser kursreguleringsfond, tilleggsavsetninger og merverdier i HTF-obligasjonene per i prosent av premiereserve KLP Storebrand Livsforsikring DNB Livsforsikring Kursreguleringsfond 2,2 0,0 0,2 Tilleggsavsetninger 5,5 3,4 2,6 Merverdier HTF-obl. 1,5 1,1 1,2 FINANSIELL BUFFER 9,2 4,5 4,0 Kilde FNO, selskapstall og egne beregninger. Tilleggsavsetninger oppgis også for kommunal tjenestepensjon. For KLP er tilleggsavsetningene for kommunal tjenestepensjon lik tilleggsavsetningene for selskapet (5,5 prosent). Tilleggsavsetningene for kommunal tjenestepensjon i DnB Livsforsikring og Storebrand er 3, 1 prosent i begge selskaper. KLP er den av de konkurrerende livselskapene som hadde klart høyest finansiell buffer ved inngangen til Finanstilsynets har gitt uttrykk for at pensjonsleverandørene bør bygge finansielle buffere før de tildeler overskudd til kundenes premiefond (som kundene kan benytte til å betale pensjonspremie med). Også i forhold til en slik målsetting, ligger KLP og KLPs kunder best an. Selskapets risikokapasitet må også sees i sammenheng med nivået på den avkastningen som garanteres på kundemidlene. Gitt like store kundebuffere, og lik risiko fra kapitalforvaltningen, gir en lavere garantert rente mindre risiko for egenkapitalen og således en bedre soliditetssituasjon og finansiell handlefrihet. Ser vi på den samlede soliditetskapital, som er med på å sikre de opparbeidede pensjonsrettighetene, definerer FNO denne som egenkapital, ansvarlig lån, kursreguleringsfond, tilleggsavsetninger, kundenes resultat og over-/underverdier på «investeringer på amortisert kost» som i hovedsak utgjøres av over-/underverdier på Hold-Til-Forfall obligasjoner.

23 KLP målt mot andre pensjonstilbydere, mai Tabellen under viser soliditetskapital og kapitaldekning per KLP Storebrand Livsforsikring DNB Soliditetskapital, prosent Kapitaldekning, prosent Kilde FNO Ser vi nærmere på tallene bak soliditetskapitalen, ser vi at sammensetningen er noe forskjellig. Den kundeeide bufferkapitalen (kursreguleringsfond og tilleggsavsetninger) i prosent av premiereserven er betydelig høyere i KLP enn i DNB Livsforsikring og Storebrand. De kundeeide buffere sier noe om selskapets mulighet til å ta risiko, og en høy bufferkapital vil derfor styrke selskapets finansielle handlefrihet. Storebrand har betydelig høyere innskutt egenkapital og ansvarlig lånekapital i prosent av premiereserver enn KLP og DNB Livsforsikring Aktivafordeling KLP har valgt en investeringsstrategi som legger vekt på langsiktighet og forutsigbarhet. Viktig i denne sammenhengen er at selskapet har valgt å plassere en betydelig del av pensjonsfondene i HTF-obligasjoner, mens rentenivået fortsatt var høyt. Disse obligasjonene vil gi en stabil og god avkastning fremover. HTF-porteføljen ved årsskiftet var beregnet å gi en løpende avkastning fremover på rundt 5 prosent for KLP. Gjennomsnittlig vektet gjenværende løpetid på denne porteføljen var 4,7 år ved årsskiftet. Til sammenligning var markedsrenten på 5 års statsobligasjoner om lag 1,6 prosent i april Porteføljesammensetning Prosent per aktivaklasse Aksjer Omløpsobligasjoner, sertifikater og andre finansielle eiendeler HTFobligasjoner Utlån Eiendom SUM KLP Storebrand DNB Livsforsikrintg Kilde: Analytikerpresentasjoner og årsrapportene til selskapene Av tabellen over ser vi at KLP, Storebrand og DNB Livsforsikring hadde om lag 1/3 av balansen plassert i i HTF obligasjoner ved årsskiftet. Storebrand og DNB Livsforsikring hadde en høyere andel i eiendom enn KLP, mens KLP hadde en større andel i utlån enn konkurrentene. Videre ser vi at aksjeandelen for selskapene varierte mellom 9 og 16 prosent ved utgangen av 2011.

24 KLP målt mot andre pensjonstilbydere, mai Historisk avkastning Avkastningen i livselskapene svinger i takt med utviklingen i finansmarkedene. Dette illustreres når vi ser avkastningen fra 1990 og fram til i dag presentert grafisk. Ett års avkastning sier langt fra nok til å kunne vurdere selskapenes forvaltning opp mot hverandre. Det er nødvendig å se avkastningen over en lengre periode for å vurdere selskapenes evne til å forvalte pensjonsmidlene. Historikken gir imidlertid ingen garanti for fremtidige resultater. Det er derfor viktig å vurdere de ulike selskapenes fremtidige forvaltningsstrategi. Verdijustert avkastning ,0 20,0 15,0 10,0 5,0 0, ,0 KLP Storebrand DNB Livsforsikring Figuren under viser avkastningen 2011, og siste 3 og 5 år for selskapene. Forsikringstakernes midler ble skilt ut som egen portefølje (kollektivporteføljen) fra og med For 2007 og tidligere år fremgår avkastningen i den samlede forvaltningen medregnet selskapets midler. Verdijustert avkastning 2011, samt gjennomsnitt de siste 3 og 5 år 7,0 6,0 5,0 4,0 3,0 2,0 3,2 6,1 4,4 3,0 4,7 4,3 2,4 4,8 4,9 Uroen i verdensøkonomien reduserte avkastningen i KLP hadde i 2011 en verdijustert avkastning på 3,2 prosent, mens Storebrand og DNB Livsforsikring hadde en verdijustert avkastning på henholdsvis 3,0 og og 2,4 prosent. De siste 3 år har KLP en gjennomsnittlig verdijustert avkastning på 6,1 prosent, mens tilsvarende tall for Storebrand og DNB Livsforsikring er henholdsvis 4,7 og 4,8 prosent. De siste 5 år har KLP og Storebrand en gjennomsnittlig verdijustert avkastning på henholdsvis 4,4 og 4,3 prosent, mens tilsvarende tall for DNB Livsforsikring er 4,9 prosent. 1,0 0,0 KLP Storebrand DNB Livsforsikring livsforsikring 2011 Sni( siste 3 år Sni( siste 5 år 2011 Snitt siste 3 år Snitt siste 5 år

25 KLP målt mot andre pensjonstilbydere, mai Resultat 1. kvartal 2012 Selskapene har fremlagt sine resultater for første kvartal Figuren viser verdijustert og bokført avkastning på kollektivporteføljen fra 01. januar 2012 til 31. mars ,5 2 2,7 2,7 1,8 KLP har første kvartal en verdijustert avkastning på 2,7 prosent og en bokført avkastning på 1,2 prosent. Storebrand og DNB Livsforsikring fikk en verdijustert avkastning på henholdsvis 2,7 prosent og 1,8 prosent, mens den bokførte avkastningen var henholdsvis 0,9 prosent og 1,2 prosent. 1,5 1 0,5 0 1,2 1,2 0,9 KLP Storebrand DNB Livsforsikring Verdijustert avkastning i prosent Bokført avkastning i prosent Verdijustert avkastning utenom verdiendring på HTF-obligasjoner Snitt siste 3 år Snitt siste 5 år Snitt siste 10 år KLP 3,0 8,2 6,9 8,0 7,6 6,7-3,0 7,7 7,5 3,2 6,1 4,4 5,6 Storebrand* 1,9 8,8 7,2 7,5 8,3 7,3-0,2 4,8 6,4 3,0 4,7 4,3 5,5 DNB Livsforsikring* 1,5 9,7 7,1 8,3 8,1 9,5 0,5 5,5 6,6 2,4 4,8 4,9 5,9 Bokført (realisert) avkastning Snitt siste 3 år Snitt siste 5 år Snitt siste 10 år KLP 3,0 6,9 6,0 5,7 6,6 7,5 1,0 6,4 5,1 4,5 5,3 4,9 5,3 Storebrand* 2,7 7,2 6,4 6,9 7,1 8,9 2,0 4,8 4,6 4,8 4,7 5,0 5,5 DNB Livsforsikring* 1,5 7,9 6,5 7,3 7,5 11,8 2,2 4,8 6,0 3,5 4,8 5,7 5,9 *Tallene for Storebrand fra 2008 til 2011 viser avkastningen på porteføljen for kollektiv ytelse. Tallene fra 2008 til 2011 for DNB Livsforsikring (Vital) er avkastningen for porteføljen med ytelser med moderat risiko. Historiske tall for DNB Livsforsikring er beregnet som gjennomsnittet av Vital og Gjensidige.

26 KLP målt mot andre pensjonstilbydere, mai Premieelementer og verdiskaping for kundene Rentegaranti og fortjenesteelementer for risiko Statistikken fra FNO viser fra og med 2008 samlet vederlag for rentegaranti i kommunal sektor. Gjennomsnittlig vederlag for rentegaranti i prosent av premiereserve vil gi en god indikasjon på hvordan selskapene tar seg betalt for rentegarantien. Statistikken fra FNO viser også samlet fortjenesteelement for risiko i kommunal sektor. Vederlag for rentegaranti og fortjenesteelement for risiko. Kommunal kollektiv ordning. Prosent av premiereserve 0, Administrasjonspremie og administrasjonskostnader Administrasjonspremien fastsettes med endelig virkning og betales på forhånd. Denne premien utgjør imidlertid kun en del av det kunden betaler. Enkelte pensjonsleverandører tar seg også betalt for enkelte tilleggsytelser utover administrasjonspremien. Dessuten trekkes det midler fra kundens administrasjonsreserve til dekning av administrasjon av løpende pensjonsutbetaling. Tall over flere år viser at administrasjonskostnadene til KLP er om lag halvparten av administrasjonskostnadene til Storebrand og DNB Livsforsikring målt i prosent av premiereserve. Kostnadstall fra selskapenes årsrapporter de siste årene viser at administrasjonskostnadene til KLP fortsatt ligger betydelig under Storebrand og DNB Livsforsikring. 0,6 0,5 0,4 0,3 0,2 0,1 0 0,56 0,30 0,10 KLP Storebrand DNB DNB Livsforsikring KLP hadde i 2011 en administrasjonskostnad på 0,37 prosent av premiereserven, mens de tilsvarende tallene for Storebrand og DNB Livsforsikring var 0,80 prosent av premiereserven. Administrasjonskostnader offentlig tjenestepensjon I prosent av premiereserve 0,9 0,8 0,7 0,80 0,80 Summen av vederlag for rentegaranti og fortjenesteelement for risiko i 2011 for KLP utgjør 0,10 av premiereserven. For Storebrand og DNB Livsforsikring utgjorde summen av vederlag for rentegaranti og fortjenesteelement for risiko henholdsvis 0,56 prosent og 0,30 prosent av premiereserven i ,6 0,5 0,4 0,3 0,2 0,37 Erfaringer fra tidligere år viser at det kunden har betalt for at eksterne eiere skal påta seg risikoen ved å stille med egenkapital før 2008 har vært i området 0,4-0,6 prosent av premiereserven for både Storebrand og DNB Livsforsikring. 0,1 0 KLP Storebrand DNB DNB Livsforsikring Summen av rentegarantipremie, andre fortjenesteelementer og administrasjonskostnader er prisen kunden betaler for de tjenester pensjonsleverandøren yter. Av figuren ser vi at KLP kommer ut med 0,5 prosent av premiereserven, mens tilsvarende tall for Storebrand og DNB Livsforsikring er henholdsvis 1,4 og 1,1 prosent.

27 KLP målt mot andre pensjonstilbydere, mai Summen av administrasjonskostnader, rentegarantipremie og fortjenesteelementer i 2011 målt i prosent av premiereserve 1,6 1,6 1,4 1,4 Administrasjonskostnader Rentegaranti og fortjenesteelementer 1,4 1,2 1,2 1, ,8 0,8 0,8 0,8 0,6 0,6 0,4 0,4 0,5 0,4 0,6 0,2 0, ,3 0,1 KLP Storebrand DNB Livsforsikring KLP Storebrand DNB Livsforsikring Rammebetingelser Rentegaranti for fastsettelse og fortjenesteelementer av premier Verdiskaping Administrasjonskostnader for kunden Det har tidligere vært ulik praksis knyttet til premiefastsettelsen i det kommunale markedet. Dette kom spesielt fram i anbudsprosessen i det kommunale markedet i I 2010 fastslo Finansdepartementet at DNB Livsforsikrings nedsettelse av premien i 2010 og 2011 var i strid med forsikringsvirksomhetsloven. Senere har Finanstilsynet i brev til Finansdepartementet slått fast at også Storebrand sin premienedsettelse var i strid med loven. I tillegg har Pensjonskontoret, som overvåker praktiseringen av pensjonsbestemmelsene i Hovedtariffavtalen innen KS-området, strammet inn på praksisen av den forsikringsmessige dekningen for offentlig tjenestepensjon. Avklaringene fra Finansdepartementet og Pensjonskontoret bidrar til at det blir en renere konkurranseflate om offentlig tjenestepensjon. De verdier en pensjonsleverandør tilfører kundene i løpet av et år er verdijustert avkastning på kundemidlene fratrukket det pensjonsleverandøren tar seg betalt for å gjøre jobben, som er rentegarantipremie, fortjenesteelementer og administrasjonsinntekter. Kort fortalt er det den pensjonsleverandøren som har høyest avkastning og lavest kostnader og fortjenesteelementer som skaper størst verdier for kundene og som sørger for at de samlede pensjonsutgiftene for kundene blir lavest mulig. Verdiskapingen for kundene regnes ut på denne måten: Verdijustert avkastning - Rentegarantipremie - Fortjenesteelementer i de ulike premiene - Administrasjonskostnadene = Verdiskapingen for kundene

28 KLP målt mot andre pensjonstilbydere, mai Årlig verdiskaping for kundene (verdijustert avkastning fratrukket pensjonsleverandørens administrasjonskostnader og fortjeneste). Prosent av premiereserve 6,0 6,0 5,0 5,0 5,7 5, Snitt siste 3 år Snitt siste 5 år Snitt siste 10 år 4,7 4,3 4,0 4,0 4,0 3,7 3,8 3,4 3,0 3,0 2,7 3,0 2,0 2,0 1,0 1,0 1,6 1,3 0,0 KLP Storebrand DNB Livsforsikring KLP Storebrand DNB Livsforsikring Kilde: Egne beregninger basert på tall fra FNO og selskapenes årsrapporter Høy verdijustert avkastning er i seg selv ikke avgjørende hvis kostnadene og fortjeneste er høyere enn meravkastningen i forhold til andre leverandører. Det som skaper verdi for kunden er avkastningen etter at kostnader og fortjeneste er trukket fra. KLP har hatt en bedre verdiskaping for kundene både i 2011 og de siste 3, 5 og 10 år. 4.3 Egenkapitalavkastning i egeneide pensjonsinnretninger Den direkte avkastningen på egenkapitalen i KLP har de siste fem årene vært 4,2 prosent, mens den de 10 siste årene har vært 5,0 prosent. I tilsvarende periode har den gjennomsnittlige pengemarkedsrenten vært henholdsvis 3,8 prosent og 3,7 prosent. Det innebærer at meravkastningen i disse periodene har vært henholdsvis 0,4 og 1,3 prosent. Avkastning på egenkapitalen i KLP Snitt siste 3 år Snitt siste 5 år Snitt siste 10 år Avkastning egenkapital*) 3,1 7,2 6,2 5,8 6,6 7,7 2,1 4,8 3,6 2,8 3,7 4,2 5,0 Pengemarkedsrente 6,9 4,1 2 2,2 3,1 5,0 6,2 2,5 2,5 2,9 2,6 3,8 3,7 Meravkastning -3,8 3,1 4,2 3,6 3,5 2,7-4,2 2,4 1,1-0,1 1,1 0,4 1,3 *)EK-tilskudd tilført premiefond

29 KLP målt mot andre pensjonstilbydere, mai I tillegg innebærer eierskap i egen pensjonsinnretning en besparelse i form av lavere rentegarantipremie og fortjenesteelementer. Mens egenkapitalinnskuddet i KLP utgjør 2,7 prosent av premiereserven og besparelsen på rentegaranti og fortjenesteelementer utgjør minst 0,4 prosent av premiereserven (jf. 4.2.), betyr det at disse besparelsene utgjør minst 15 prosent av egenkapitalinnskuddet. 4.4 Samfunnsansvar, service og risikofelleskap Samfunnsansvar og ansvarlige investeringer Mange selskaper ønsker å være ansvarlig finansiell investor og bruker aktivt flere virkemidler for å påvirke selskaper til å forbedre seg. KLP, Storebrand og DNB Livsforsikring har alle utarbeidet samfunnsansvarstrategi og samfunnsansvarsrapportering som er kommunisert til kundene for å ivareta disse hensynene. KLP og andre investorer har som ambisjon å være ansvarlige finansielle investorer som tar hensyn til mennesker, samfunn og miljø når de investerer og utøver eierskap. Blant leverandørene til offentlig tjenestepensjon er det imidlertid litt ulik praksis for håndtering av ansvarlige investeringer. Både KLP, Storebrand og DNB Livsforsikring ekskluderer selskaper som ikke oppfyller etiske kriterier (disse varierer noe fra selskap til selskap). KLP er imidlertid det eneste selskapet som offentliggjør hvilke selskaper som utelukkes fra selskapets investeringer og på hvilket grunnlag. Ved utgangen av 2011 var 64 selskaper ekskludert fra porteføljene til KLP. KLP hadde i 2011 direkte dialog med 14 selskaper fordi de assosieres med brudd på internasjonale normer og har fem under særskilt observasjon. Per 4. kvartal 2011 var 96 selskaper utelukket av Storebrand konsernets porteføljer, mens 60 selskaper var ekskludert som følge av brudd på retningslinjene i DNB Livsforsikring Kompetanse og service Kompetanse og service vil alltid være et viktig element for dem som sitter med den daglige driften av pensjonsordningen. For en arbeidsgiver er det en merverdi å ha en pensjonsleverandør som kan bidra med faglig kompetanse og yte god service. God service vil redusere ressursbruk for arbeidsgiver og dermed kostnadene. KLP gjennomfører regelmessige kundetilfredshetsundersøkelser. I 2009 var indeksen i undersøkelsene gjennomført etter samme mal som Norsk Kundebarometer og resultatene kunne på den bakgrunn sammenlignes med konkurrenter. Score over 75 indikerer meget høy tilfredshet. KLP hadde en indeks på 77 innen offentlig tjenestepensjon i Storebrand og DNB Livsforsikring hadde i Norsk Kundebarometer 2009 en indeks på 68 og 65 innen tjenestepensjon. I 2011 hadde KLP en indeks på 78 innen offentlig tjenestepensjon. Tilsvarende tall fra DNB og Storebrand har ikke vært tilgjengelige. Indeks for kundetilfredshet. Score over 75 indikerer meget høy tilfredshet KLP Storebrand DNB Livsforsikring DNB Livsforsikring publiserer imidlertid tall for tilfredshet. For kundene i kommunesegmentet får de en tilfredshet på 78. Tilsvarende tall for KLP er KLP har en strategi for eierskapsutøvelse hvor man benytter stemmeretten på flest mulig generalforsamlinger. I 2011 stemte KLP ved om lag generalforsamlinger både i Norge og utlandet. I Norge tilsvarer dette om lag 86 prosent av de børsnoterte selskapers generalforsamling KLP har stemmerett ved. Prinsipper og begrunnelse for stemmegivningen er også offentlig tilgjengelig.

30 KLP målt mot andre pensjonstilbydere, mai Riskofellesskapet Både KLP, Storebrand og DNB Livsforsikring har alle store nok fellesskap til at «de store talls lov» gjelder. Det vil si at jo større porteføljen blir, jo nærmere vil den være et gjennomsnitt for det segmentet en henvender seg mot. I alle fellesskap er det kommuner, som har det samme tjenestetilbudet, som utgjør hoveddelen av fellesskapet. Tilnærmet like fellesskap harmonerer med både det KLP, meglere og rådgivere har erfart: «Generelt forventer vi nå at fellesskapene i de tre aktuelle selskapene blir såpass like at det ikke kan forklare vesentlig premieforskjell når det er tvungen utjevning av alle elementer.» (Aon Grieg, oktober 2005). «Snarere viser våre tall som er innhentet fra KS over de kommunene som er med i de respektive 3 fellesordningene i Storebrand, Vital og KLP å gi svært like risiko-profiler. [...] Alt i alt vurderer vi selskapene likt på dette punktet.» (Pensjon &Finans, oktober 2005). Så lenge ingen av selskapene har kunnet dokumentere at de har en «billigere» portefølje (risikofellesskap), og langt mindre kan si at dette er noe som er stabilt over tid, kan ikke risikofellesskapene forklare premieforskjeller. Risikofellesskapene bør da heller ikke være et kriterium ved valg av leverandør, annet enn ved vektlegging av risikofellesskapets størrelse. For pensjonskasser er problemstillingen en annen. 4.5 Øvrige forhold Arbeidsgivere som ønsker å påvirke selskapene hvor de har sin pensjonsordning, har bedre muligheter for dette om de har egen kasse eller inngår i et eierfellesskap (som KLP) enn dersom de har pensjonsordningen i et livaksjeselskap hvor de ikke selv er medeiere. For å bidra til en stabil premieinnbetaling kan det blant annet legges til rette for utjevning av AFP år. AFP år er ikke en del av tjenestepensjonsordningen. Her har kundene hatt mulighet til å velge full selvrisiko (ingen utjevning med andre kunder) eller hel eller delvis utjevning. Gjennom å velge utjevning oppnår man en større stabilitet i kostnadene fra år til år. KLP har en utjevningsordning som innebærer at kunden selv kan velge om de vil delta i en utjevningsordning som vil dekke 50 eller 100 prosent av pensjonsutgiftene for de som går av med AFP fra 62 år. DNB Livsforsikring og Storebrand tilbyr utjevning, men så langt vi kjenner til har dette lav oppslutning blant kundene. For Storebrand og DNB Livsforsikring går utjevningen i større grad på å jevne ut en enkelt kundes AFPkostnader over tid. En pensjonskasse har kun sin egen arbeidsstokk å beregne premie ut fra, og enhver arbeidsgiver kan i et øyeblikksbilde forsikringsmessig ha både «bedre» eller «dårligere» sammensetning enn det som er gjennomsnittet for segmentet. Utfordringen er imidlertid at arbeidsstokken ikke er statisk, og dagens bilde trenger ikke være det samme om fem år. Innenfor en middels stor kommune kan demografien svinge fra «pluss» til «minus» (eller omvendt) innenfor en relativt kort tidshorisont. Dersom det vurderes å opprette egen pensjonskasse, bør det også tas stilling til forutsigbarhet og stabilitet mht. svingninger i sammensetningen og hvordan kommunens HMS-arbeid vil kunne påvirkes av størrelsen på risikofellesskapet. Spesielt gjelder dette mindre risikofellesskap (for eksempel mindre eller mellomstore kommuner).

31 KLP målt mot andre pensjonstilbydere, mai

32 KLP målt mot andre pensjonstilbydere, mai Offentlig tjenestepensjon Dagens offentlige tjenestepensjonsordning er en bruttoordning. Ordningen gir en garanti om et samlet pensjonsnivå fra tjenestepensjonsordningen og folketrygden på 66 prosent av sluttlønn opp til 12 G ved full opptjening på 30 år før levealdersjustering. Fra 2011 er det innført levealdersjustering i offentlig tjenestepensjon. Dette betyr at fremtidig pensjonsnivå for en gitt opptjening vil reduseres som følge av økt levealder, men reduksjonen kan motvirkes ved å stå i arbeid utover 67 år. I tillegg til garantien om et samlet pensjonsnivå (bruttogaranti), har den offentlige tjenestepensjonsordningen en rekke andre særtrekk sammenlignet med private tjenestepensjonsordninger (jf. avsnitt 5.3). Det norske pensjonssystemet er i stor endring. Offentlig tjenestepensjon er nært sammenvevd med ytelser fra folketrygden på grunn av samordning. Hovedtrekkene i ny alderspensjon i folketrygden som er iverksatt fra 2011 omtales i avsnitt 5.7. Tilpasning av ny offentlig tjenestepensjon og privat tjenestepensjon til ny alderspensjon i folketrygden omtales i avsnitt 5.8 og Tariffavtalenes krav til finansieringssystem Både tariffavtalen i KS-, Spekter- og KA-området stiller krav til finansieringssystemet for tjenestepensjon. Blant annet skal ytelsene være forsikringsmessig dekket. Innen offentlig tjenestepensjon er det bestemt at alle ytelser som er forsikringsbare, skal inngå i den forhåndsberegnede premien. Ikke-forsikringsbare ytelser skal dekkes gjennom engangspremier når tilfellene inntreffer. I tillegg stilles det krav om at finansieringssystemet skal være kjønnsnøytralt og ikke virke utstøtende på eldre arbeidstakere (jf. avsnitt 4.2). Det betyr at forsikringspremien skal utjevnes (gjennomsnittspremie) i et fellesskap som minst skal bestå av kommuner og kommunale virksomheter. Kravet til utjevning gjelder også administrasjonspremien. Fylkeskommuner og helseforetakene kan inngå i egne fellesskap. Engangspremier knyttet til særtrekkene skal utjevnes (jf. avsnitt 5.3). KLP har tidligere etablert tre ulike utjevningsfelleskap: Kommuner og virksomheter Fylkeskommuner Helseforetak I lys av at regelverket for offentlig tjenestepensjon ikke er endelig avklart for alle årskull (kun tom 1953-kullet), vedtok tariffpartene i kommunal sektor følgende protokoll om «Skifte av selskaper/leverandører» i tariffoppgjøret våren 2010: «På bakgrunn av usikkerhet om ytelsene i tjenestepensjonsordningen og i påvente av enighet mellom leverandørene om bransjenorm for grunnlaget for premieberegningen, vil partene sentralt anbefale at arbeidsgiver er varsom med å igangsette nye prosesser som har til siktemål å skifte selskap/ leverandører i tariffperioden. Pensjonskontorets styre har adgang til å avgi uttalelse i flyttesaker før endelig vedtak fattes. Uttalelsen skal følge saken.» 5.2 Kjønns- og aldersutjevning Tradisjonelt er det dyrere å forsikre eldre enn yngre arbeidstakere. Dette betyr samtidig at det ved et individuelt premiesystem blir dyrere å ansette en eldre enn en yngre arbeidstager, og dyrere å ansette en kvinne enn en mann siden blant annet kvinner lever lenger. En fordeling av premien slik at den virker alders- og kjønnsnøytral for den enkelte arbeidsgiver, innebærer at den enkelte arbeidsgiver ikke får noen ekstra pensjonskostnad ved å ansette en eldre arbeidstaker i stedet for en yngre arbeidstaker eller ved å ansette en kvinne i stedet for en mann. 5.3 Kostnader knyttet til særtrekkene Den offentlige tjenestepensjonsordningen har følgende særtrekk som ikke finnes i private tjenestepensjonsordninger: Bruttogaranti Særskilte regler for tidligpensjonering for eksempel 85-årsregelen som innebærer at dersom sum av alder og tjenestetid er minst 85 år, kan en arbeidstager fratre og ta ut offentlig tjenestepensjon inntil 3 år før aldersgrensen) Særskilte etterlatteytelser (særskilt enkepensjon) Overføringsavtalen Lønnsregulering og regulering av pensjon under utbetaling

33 KLP målt mot andre pensjonstilbydere, mai Særtrekkene er ikke forsikringsbare i tradisjonell forstand. Derfor kan ingen pensjonstilbyder forsikre særtrekkene gjennom en forhåndsfastsatt premie, og det må i stedet faktureres en engangspremie hver gang et av særtrekkene inntreffer. Det åpnes imidlertid for at engangspremiene kan utjevnes mellom kundene. Dvs. at i stedet for å sende en regning til den enkelte kunde hver gang noen for eksempel pensjoneres etter 85-års regelen, sendes regningen til en «fellesskonto» der hver enkelt kunde har bidratt med innskudd. Ifølge tariffavtalen i KS-området skal det være slik utjevning av engangspremier knyttet til særtrekkene. Særtrekkskostnadene (med unntak av lønnsregulering og regulering av pensjon under utbetaling) utgjør en relativt beskjeden del av samlede kostnader i den offentlige pensjonsordningen. Engangspremiene kan likevel bli relativt store når et særtrekkstilfelle inntreffer, og kostnadene kan variere betydelig fra år til år. For de mindre kundene vil særtrekkskostnadene kunne representere en relativt stor risiko. For disse kundene vil mulighet for å utjevne disse kostnadene i fellesskap med andre kunder kunne være en stor fordel. Erfaring viser at kostnadene over tid tenderer mot å bli relativt like for de ulike kundene Kvinne 62 år 100 prosent ufør Lønn kr Forsikringsdekning forutsetter 40 år i folketrygden Mangler 5 poengår i folketrygden (som må dekkes av 66 %-garantien). Eksemplet viser engangspremien for en arbeidstager som blir ufør i en alder av 62 år og mangler 5 poengår i folketrygden. Så langt i yrkeskarrieren hennes er det spart penger for henne i et pensjonsfond. Dette pensjonsfondet skal være stort nok til å utbetale pensjonen hun har krav på så lenge hun statistisk er forventet å leve. Pensjonen hun har krav på er differansen mellom pensjon fra folketrygden og 66 prosent av sluttlønn. Når premien og sparebeløpet fortløpende fastsettes i yrkeskarrieren vet man imidlertid ikke hvor lang opptjening hun vil få i folketrygden, og størrelsen på pensjonsfondet er derfor basert på en forutsetning om at hun har 40 år i folketrygden når hun skal ha utbetalt pensjon. Men siden hun i dette eksemplet får mindre fra folketrygden enn tidligere forutsatt, må hun få mer fra tjenestepensjonsordningen for å fylle opp til 66 prosent av sluttlønn. Av den grunn må det mer penger inn i pensjonsfondet. I dette eksemplet må tjenestepensjonsordningen dekke kroner mer i året enn tidligere forutsatt. Dette er ikke forsikringsbart, og kan ikke tas inn i premien i forkant. Derfor må det umiddelbart ved pensjonering settes om lag kroner ekstra inn i pensjonsfondet for å kompensere for resten av vedkommendes levetid for de fem manglende folketrygdårene. Dette må faktureres i form av engangspremie. Hvis en kunde ikke er med i et utjevningsfellesskap, må den enkelte kunden alene dekke dette beløpet når tilfellet inntreffer. Er kunden derimot med i et utjevningsfellesskap, hentes beløpet fra «felleskontoen». 5.4 Lønnsregulering og regulering av pensjon under utbetaling For yrkesaktive reguleres pensjonsrettighetene i takt med den ansattes lønnsutvikling, mens pensjonsrettighetene til fratrådte (oppsatte rettigheter) reguleres med den gjennomsnittlige lønnsveksten i samfunnet. Alderspensjon under utbetaling reguleres først med den gjennomsnittlige lønnsveksten i samfunnet og deretter fratrekkes en fast faktor på 0,75 prosent. Uførepensjon under utbetaling reguleres med den gjennomsnittlige lønnsveksten i samfunnet. 0 Folketrygdpensjon Forsikringsdekning 66 % garanti I henhold til forsikringsvirksomhetsloven gjeldende fra 1. januar 2004, skal de samlede lønns- og reguleringskostnadene i en fellesordning belastes kundene og utjevnes

34 KLP målt mot andre pensjonstilbydere, mai i forhold til premiereserven (oppspart pensjonskapital). (Dette gjelder imidlertid ikke sykepleieordningen som er forankret i en egen lov og ikke er direkte underlagt forsikringsvirksomhetsloven.) All annen premie utjevnes i forhold til pensjonsgrunnlaget (samlet lønn for de ansatte). Praksis i selskapene vil derfor være lik på dette punktet. 5.5 AFP og tidligpensjonering AFP år er ikke en del av tjenestepensjonsordningen. For denne delen av AFP-utgiftene har det vært tilbudt ulike utjevningsordninger til kundene bl.a. avhengig av arbeidsgivertilknytning. Her har kundene også hatt mulighet for å velge full selvrisiko, dvs. ingen utjevning med andre kunder. Den virksomhet som velger full selvrisiko, betaler de faktiske AFP-kostnadene knyttet til virksomheten etter hvert som de påløper. Den som velger utjevning vil få utjevnet sine kostnader i fellesskap med andre kunder som ønsker utjevning. Gjennom å velge utjevning oppnår man en større stabilitet i kostnadene fra år til år. Dersom man har full selvrisiko, får man gevinsten selv dersom man oppnår bedre resultater i seniorpolitikken enn andre arbeidsgivere. Øvrig tidligpensjonering er AFP år og 85-årsregelen. For disse er det i bl.a. KS-området krav om at kostnadene skal utjevnes mellom kundene. For de kunder som ikke har noen tariffavtalte med krav om utjevning, tilbys valgfrihet med hensyn til grad av utjevning/selvrisiko også for AFP år og 85-årsregelen. Et eksempel som viser dette kan være en rådmann som fratrer ved 62 år. Siden 85-årsregelen ikke er forsikringsmessig dekket, og det ikke er penger nok på fond for å starte utbetalingen allerede fra 62 år, må det innbetales engangspremie. Engangspremien skal i dette eksempelet dekke utbetaling av tidligpensjon i perioden fra 62 år og frem til 65 år. Dersom kommunen ikke hadde vært med i et utjevningsfellesskap, ville kommunen blitt fakturert beløpet ved pensjoneringstidspunktet for å dekke kostnaden. 5.6 Overføringsavtalen Overføringsavtalen er en tariffavtalt del av pensjonsytelsene i Spekter og KS-området. Avtalen innebærer at en arbeidstaker som har vært medlem i flere offentlige tjenestepensjonsordninger, får sin pensjon beregnet som om vedkommende hele tiden har vært medlem i en og samme pensjonsordning. Dette betyr samtidig at overføringsavtalen virker fremmende på arbeidskraftmobiliteten i offentlig sektor. I mange tilfeller vil overføringsavtalen sikre ansatte høyere pensjon enn det som følger av eventuell regulering av oppsatte rettigheter (fripoliser). Beregninger foretatt av Statens pensjonskasse for noen år siden viser at verdien av Overføringsavtalen gjennomsnittlig utgjør 6 prosent av rettighetene for de som omfattes av den. Overføringsavtalen ble endret i 2004 slik at alle livselskaper kan være part i avtalen. Den nye Overføringsavtalen innebærer også etablering av en Sikringsordning som bidrar til å sikre regulering av opptjente pensjonsrettigheter når bedriften rettighetene er opptjent i går konkurs, opphører eller av annen grunn ikke betaler premie. Årlig innbetaling til overføringsavtalens Sikringsordning er lik for alle arbeidsgivere med fondert offentlig tjenestepensjon og utgjør inntil 0,5 prosent av pensjonsgrunnlaget for de ansatte. 5.7 Folketrygden fra 2011 Alderspensjon Ny alderspensjon i folketrygden ble iverksatt fra 1. januar Prinsippene som har dannet grunnlaget for endringene er større incentiv til å stå i arbeid kombinert med større fleksibilitet og ulike justeringer for fremtidig innsparing av statens utgifter til alderspensjon. Ny alderspensjon medfører nye opptjeningsregler, levealdersjustering, fleksibelt uttak fra 62 år og nye regler for regulering av pensjon. I tillegg har det vært nødvendig å gjøre tilpasninger i regelverket som har vært gjeldende frem til 2011 og utforme overgangsregler. Utforming av ny alderspensjon Ny alderspensjon er utformet slik at det årlig bygges opp pensjonsrettigheter i form av en pensjonsbeholdning gjennom pensjonsgivende inntekt eller annen pensjonsopptjening. 18,1 prosent av årlig inntekt tillegges en pensjonsbeholding som under opptjening reguleres med lønnsveksten. Pensjonsbeholdningen omgjøres til en årlig pensjon på uttaks-

35 KLP målt mot andre pensjonstilbydere, mai tidspunktet ved at beholdning deles på et delingstall som i hovedsak skal gjenspeile antall år som pensjonist. Som tidligere skal pensjonsgivende inntekt være det viktigste elementet i opptjeningen av pensjon. Beholdningen som tjenes opp, kalles inntektspensjon. Det vil innføres en garantipensjon som vil være en grunnsikring i den nye alderspensjonen for personer med liten eller ingen pensjonsopptjening. Garantipensjonen vil avkortes med 80 prosent av opptjent inntektspensjon slik at alle med pensjonsopptjening får pensjon utover minstenivået. Dette bidrar til en sterkere sammenheng mellom antall år i arbeid og utbetalt pensjon. I det gamle opptjeningssystemet som gradvis fases ut kan personer som har en løsere tilknytning til arbeidslivet oppleve at de får det samme i pensjon som om de ikke hadde jobbet. Dette omtales som minstepensjonsfella som vil fjernes i det nye systemet. Opptjeningsregler I ny alderspensjon vil alle år med inntekt mellom 0 og 7,1 G i alderen 13 til 75 år danne grunnlag for pensjonsopptjening (nedre aldersgrense gjelder for inntekt fra og med 2010). Dette er forskjellig fra reglene som gradvis fases ut hvor kun de 20 beste årene legges til grunn og full opptjening er nådd etter 40 år. I tillegg forbedres pensjonsopptjening på følgende måte: Det innføres pensjonsopptjening for førstegangstjeneste tilsvarende en inntekt på 2,5 G per hele år i tjeneste, forholdsvis justert for flere eller færre måneder. Ordningen gis virkning for personer som startet sin førstegangstjeneste fra og med For dagpengemottakere vil opptjeningen forbedres ved at tidligere inntekt opp til 7,1 G legges til grunn for pensjonsopptjening. Tidligere fikk arbeidsledige pensjonsopptjening basert på utbetalte dagpenger begrenset opp til 6 G. I ny alderspensjon gis det pensjonsopptjening for ulønnet omsorgsarbeid tilsvarende 4,5 G i inntil seks år per barn. Fleksibelt uttak av alderspensjon i folketrygden Ny alderspensjon kan tas ut helt eller delvis fra fylte 62 år. Muligheten til fleksibelt uttak er innført fra Kravet til uttak er at opptjent pensjon må tilsvare minste pensjonsnivå ved fylte 67 år. Dette betyr blant annet at personer som har opptjent lite eller ingen inntektspensjon, ikke vil kunne ta ut alderspensjon fra 62 år. Videre vil det være slik at de som tar ut hel eller delvis pensjon kan kombinere arbeid og pensjon fritt uten at pensjonen avkortes mot arbeidsinntekt. Uttak av alderspensjon i nytt pensjonssystem omtales som «nøytralt» fordi den enkeltes pensjonsbeholdning fordeles over forventet antall gjenstående leveår fra det tidspunkt pensjonen tas ut. Ved senere uttak blir således årlig alderspensjon høyere. Levealdersjustering Levealdersjustering er en mekanisme som knytter pensjonsalderen og pensjonsnivået til utviklingen i befolkningens levealder. Når levealderen i befolkningen øker, må en arbeide noe lenger for å få samme årlige pensjon, fordi opparbeidede rettigheter da skal fordeles over en lengre levetid. Levealdersjustering vil ha virkning for alderspensjonister som går av med pensjon både etter dagens og nye opptjeningsregler. Innføring av levealdersjustering skal imidlertid gjøres gradvis slik at de kullene som er nærmeste pensjonsalder og som i liten grad har mulighet til å tilpasse seg til en viss grad blir skjermet. Regulering av pensjon under utbetaling Alle alderspensjoner under utbetaling reguleres med et gjennomsnitt av lønns- og prisvekst; nærmere bestemt lønnsvekst minus en fast faktor på 0,75 prosent. Dette betyr at pensjoner under utbetaling fra 2011 blir regulert noe svakere enn tidligere hvor økningen i grunnbeløpet i folketrygden ble lagt til grunn for årlig regulering. De senere år har folketrygdens grunnbeløp i hovedsak blitt regulert i takt med lønnsutviklingen. Overgangsregler De nye reglene for opptjening av pensjon vil fases gradvis inn for framtidige alderspensjonister født fra og med 1954 til og med kullet vil få beregnet 1/10 av pensjonen etter nye opptjeningsregler og 9/10 etter dagens regler, mens 1962-kullet vil få beregnet 9/10 av pensjonen etter nye og 1/10 etter dagens regler. Ny uføretrygd I desember 2011 vedtok Stortinget regelverket for ny uføretrygd i folketrygden som skal iverksettes fra 1. januar Endringene er en nødvendig tilpasning til pensjonsreformen og et ledd i fornyelse av folketrygdens stønadsordninger for personer med helseproblemer.

36 KLP målt mot andre pensjonstilbydere, mai Dette er hovedinnholdet i ny uføretrygd: Ny uføretrygd vil utgjøre 66 prosent av inntekten de tre beste av de fem siste årene før uførhet oppstår Uføretrygden vil bli beskattet som lønn Øvre inntektsgrense for beregning av uføretrygd er 6 G, om lag kroner Dagens behovsprøvde barnetillegg videreføres Uføretrygden vil bli avkortet når arbeidsinntekten overstiger 0,4 G ( kroner). Overgangen fra uføretrygd til alderspensjon i folketrygden skal skje ved 67 år Pensjonsopptjening til 62 år for de som omfattes av ny opptjeningsmodell for alderspensjon i folketrygden Systemet med revurdering av uføregraden dersom arbeidsinntekten går over 1G og ett års ventetid før nye uføre kan prøve seg i arbeidslivet, faller bort Uføres alderspensjon skjermes delvis fra levealdersjustering fra 2011 Uførepensjonen i den offentlige tjenestepensjonen skal tilpasses ny uføretrygd. Regjeringen legger til grunn at offentlig ansattes uføretrygd skal økes så mye at skatteomleggingen ikke fører til redusert kjøpekraft. Det foregår nå et arbeid i Arbeidsdepartementet i samråd med partene i arbeidslivet om hvordan uførepensjon i offentlig tjenestepensjon skal tilpasses ny uføretrygd i folketrygden. 5.8 Offentlig tjenestepensjon og AFP i offentlig sektor fra 2011 Partene i offentlig sektor inngikk i forbindelse med tariffoppgjøret 2009 en avtale om at reglene for tjenestepensjon og AFP i offentlig sektor skulle videreføres med nødvendige tilpasninger til ny alderspensjon i folketrygden. Hovedendringer Offentlig tjenestepensjon er fra 2011 fortsatt en bruttoordning som minst gir 66 prosent av sluttlønn ved 30 års tjenestetid før levealdersjustering. Vedtatte tilpasninger til ny alderspensjon i folketrygden, som i hovedsak omfatter kull født til og med 1953, medfører at offentlig tjenestepensjon skal levealdersjusteres fra 67 år. Dette betyr at kompensasjonsgraden for en gitt opptjening reduseres i tråd med den økte levealder i befolkningen. Det gis en individuell garanti for opptjente rettigheter i de offentlige tjenestepensjonsordninger pr. 1. januar 2011 som sikrer årskullene til og med 1958-kullet en pensjon etter levealdersjustering på 66 prosent av pensjonsgrunnlaget ved 67 år og 30 års opptjening. I det gjeldende pensjonssystemet medfører samordningsregelverket mellom alderspensjon i folketrygden og offentlig tjenestepensjon at det oppstår samordningsfordeler. Samlet pensjon fra folketrygden og tjenestepensjonsordningen blir derfor i praksis høyere enn 66 prosent ved full opptjening. Slik regelverket er utformet, vil dermed også kull som omfattes av den individuelle garantien få redusert sitt pensjonsnivå som følge av levealdersjustering. Siden reglene for AFP (avtalefestet pensjon) videreføres, betyr det at også dagens avkortningsregler for AFP vil bestå. Reglene for delvis AFP som er videreført gir gode muligheter for en gradvis nedtrapping fra arbeidslivet for ansatte i offentlig tjenestepensjon. Fra 2011 kan offentlige ansatte, som alle andre, ta ut fleksibel alderspensjon fra folketrygden fra 62 år som kan kombineres med arbeid uten avkortning. Personer som velger å ta ut alderspensjon fra folketrygden før 67 år, kan imidlertid ikke i tillegg ta ut folketrygd- og tjenestepensjonsberegnet AFP. Alderspensjon og AFP under utbetaling skal fra 2011 reguleres med lønnsveksten og fratrekkes deretter 0,75 prosent. Dette gjelder alderspensjon og AFP under utbetaling uavhengig av kull. Eksempel på levealdersjustering Anta et medlem som har rett til samlet pensjon fra tjenestepensjonsordningen og folketrygden på 71 prosent av pensjonsgrunnlaget før levealdersjustering. Levealdersjustering av alderspensjon i folketrygden og offentlig tjenestepensjon medfører at samlet pensjon faller til 68 prosent. I dette tilfellet vil ikke garantien slå inn fordi det samlede pensjonsnivået er over 66 prosent. Vi ser at medlemmet påvirkes av levealdersjustering selv om vedkommende er omfattet av den individuelle garantien. Kompensere for levealdersjustering Medlemmer i offentlig tjenestepensjon har mulighet til å stå i arbeid utvover 67 år for å kompensere for levealdersjustering. Det er mest «gunstig» pensjonsmessig å ta ut tjenestepensjonen når man når forholdstall 1 dersom man har full opptjening. Nedenfor kan du se når utvalgte kull når forholdstall 1 67 år i Forholdstall 1 ved år 2 måneder år 5 måneder år 8 måneder år

37 KLP målt mot andre pensjonstilbydere, mai Skatt og pensjon Det er ulike regler for skatt på pensjon og skatt på lønn. Videre er det ulike regler for skatt på alderspensjon og uførepensjon. Skattereglene for pensjon, som er gunstigere sammenlignet med skatt på lønn, påvirker derfor overgangen fra lønnsinntekt til pensjonsinntekt. Skatt på alderspensjon skiller seg fra skatt på lønn hovedsakelig på grunn av lavere trygdeavgift, lavere minstefradrag og et særskilt skattefradrag for mottakere av alderspensjon fra NAV og mottakere av AFP. Skatt på uførepensjon skiller seg fra skatt på lønn hovedsakelig på grunn av lavere trygdeavgift, lavere minstefradrag, særfradrag for uførhet og at uførepensjonister omfattes av skattebegrensingsreglen (istedenfor det særskilte skattefradraget som gjelder for mottakere av alderspensjon fra NAV og AFP). Kostnadskonsekvenser for arbeidsgivere med offentlig tjenestepensjon Siden regelverket for offentlig tjenestepensjon bare er fastsatt for årskullene til og med 1953, er det vanskelig å anslå de endelige kostnadskonsekvensene for arbeidsgiverne. At offentlig tjenestepensjon omfattes av levealdersjusteringen innebærer at den potensielle kostnadsøkningen som følge av at folk lever lenger, uteblir. De vedtak som er fattet så langt for folketrygden og for offentlig tjenestepensjon innebærer at pensjonsreformen så langt ser ut til å gi små endringer i pensjonskostnadene for arbeidsgivere med offentlig tjenestepensjon. 5.9 Ny tjenestepensjon for folkevalgte I desember 2011 vedtok Stortinget ny tjenestepensjon for stortingsrepresentanter og regjeringsmedlemmer. Det er ventet at regjeringen om kort tid vil presentere forslag til ny tjenestepensjon for folkevalgte i kommunene som vil være meget lik den nye pensjonsordningen for stortingsrepresentanter og regjeringsmedlemmer. Ny tjenestepensjonen for stortingsrepresentanter mv er en nettoordning som ikke skal samordnes med folketrygden. I struktur er den lik den nye folketrygden. Alle år teller med, det bygges opp en beholdning som hvert år reguleres i takt med lønnsveksten i samfunnet. Når pensjonen skal utbetales deles pensjonsbeholdningen med folketrygdens delingstall for å finne ut årlig pensjon. Det betyr at pensjonen blir levealdersjustert. Stortingspensjonen kan tas ut fra tidligst 62 år og senest fra 75 år. Som for folketrygden blir den årlige pensjonen vesentlig høyere jo senere den tas ut. Mens folketrygden gir en årlig beholdningsoppbygging på 18,1 prosent av samlet lønn frem til 7,1 G, gir stortingspensjonen en beholdningsopptjening på 6,03 prosent av lønnen opp til 7,1 G. Til sammen vil folketrygd og stortingspensjon gi en beholdningsoppbygging på 24,13 prosent av lønnen opp til 7,1 G. Over 7,1 G kompenserer stortingspensjonen for at det ikke ytes folketrygd, slik at stortingspensjonen alene gir en beholdningsoppbygging på 24,13 prosent for lønn over 7,1 G og opp til 12 G, som tilsvarer en lønn på om lag kroner. Den nye pensjonsordningen gjelder fra 1. januar 2012, men gis virkning fra 1. oktober 2009 for stortingsrepresentanter som ble valgt første gang i Privat tjenestepensjon, og AFP Privat tjenestepensjon I privat sektor er det store variasjoner mellom ulike tjenestepensjonsordninger. I 2006 kom lov om obligatorisk tjenestepensjon som medfører at alle foretak må ha en tjenestepensjonsordning for sine ansatte, med definert minstekrav til ordningen. Våren 2008 nedsatte regjeringen et utvalg («Hippe-utvalget») som skulle kartlegge private tjenestepensjonsordninger i Norge. Arbeidet resulterte i en NOU om brede pensjonsordninger som ble fremlagt 5. juni Utvalget skisserer og vurderer ulike alternativer for å organisere et system for tjenestepensjonsordninger som fremmer innflytelsen for arbeidslivets parter, bruk av kjønns- og aldersnøytrale premier, mobilitet i arbeidslivet og lavere driftskostnader. Banklovkommisjonen fikk i juli 2009 i oppdrag fra Finansdepartementet å utrede og foreslå endringer i pensjonslovene for å tilpasse disse til de endringer i folketrygden og ny AFP i privat sektor. Første del av kommisjonens arbeid ble overlevert Finansdepartementet i mai Tilpasningene omhandlet de lovendringer som var nødvendige for at gjeldende pensjonsordninger kan tilpasses reglene om alderspensjon i

38 KLP målt mot andre pensjonstilbydere, mai folketrygden, som skulle tre i kraft 1. januar Stortinget vedtok forslaget kun med noen få mindre endringer. De viktigste tilpasninger gjelder fleksibilitet i pensjonsuttak fra 62 år. Uttaket kan være helt eller delvis, men oppspart kapital må være stor nok til at årlig alderspensjon minst blir 0,2 G. Utbetalingstiden ved opphørende pensjoner justeres, med varighet til minst 77 års alder. Lovtilpasningene følger opp arbeidslinjen ved at man kan arbeide og opptjene videre pensjonsrettigheter samtidig som man tar ut tjenestepensjon. I forhold til innskuddspensjon er dette uten øvre aldersgrense, men for foretakspensjon begrenses opptjeningen til 75 års alder. For ytelsesbasert pensjon gjøres det endringer som innebærer en overgangsordning som tillater en videreføring av dagens ordninger, med uttaksfleksibilitet, men etter dagens beregningsregler. I motsetning til i folketrygdens alderspensjon er det så langt ikke lovforankret levealdersjustering eller delingstall i de privatrettslige pensjonslovene. Etter at Banklovkommisjonen i januar 2012 overleverte en utredning med lovutkast for å begrense veksten i, og kapitalbindingen gjennom nye bebudede Solvens II-regler på tradisjonelle fripoliser, er kommisjonens arbeid fokusert mot mulige nye tjenestepensjonsløsninger. Det er lagt opp til to produktmodeller basert på årlige innskuddspremier og oppbygging av en pensjonsbeholdning. Retten til opptjent pensjon faller bort ved medlemmets død, kfr. prinsippet om «dødelighetsarv». Oppreguleringen av pensjonsrettighetene bygger på ulike alternativer, hvorav den ene modellen tar sikte på at arbeidsgiver ikke skal måtte balanseføre fremtidige, uforutsigbare forpliktelser. Lovutkastet til de nye alderpensjonsproduktene i en kollektiv tjenestepensjonsforsikring, som angivelig skal innfases til erstatning for Lov om Foretakspensjon, er forventet å foreligge i I en fase III planlegger Banklovkommisjonen å utrede hva som bør skje med eksisterende foretakspensjonsordninger og allerede opptjente pensjonsrettigheter i disse, herunder også en tidslinje for overgangsregler. Det legges også opp til tilpasninger i Innskuddspensjonsloven, for eksempel i nivået for innskuddsstørrelser. Ny AFP i privat sektor Ny AFP (avtalefestet pensjon) i privat sektor er en avtale om tidligpensjonsordning som kommer i tillegg til folketrygden. Hovedtrekkene i ordningen ble fremforhandlet av partene i arbeidslivet i lønnsoppgjøret for Hovedtrekkene i ny AFP i privat sektor fra 2011: Beregnes ut fra all inntekt som gir folketrygdopptjening fram til fylte 62 år. Utbetales som livsvarig påslag til alderspensjonen. Kan tas ut fra 62 år og øker ved senere uttak (fram til 70 år). Kombineres med arbeid uten avkorting kroner høyere før enn etter fylte 67 år. For å være berettiget AFP, må arbeidstakeren ha vært omfattet av AFP-ordningen i minimum 7 av de siste 9 år og må på uttakstidspunktet være ansatt og reell arbeidstaker i en virksomhet som er omfattet av ordningen. Overgangsordning Det ble vedtatt en overgangsordning for AFP i privat sektor som innebar at alle personer i årskullene fra 1944 til 1948, som tar ut AFP etter 1. januar 2011, får ny AFP i form av en påslagsordning. Nivået på påslaget vil variere mellom årskullene på en slik måte at samlet pensjon med uttak av fleksibel alderspensjon og ny AFP i 2011 ga om lag samme pensjonsnivå som ved uttak av AFP i Samlet pensjonsnivå vil øke ved senere uttak enn 2011.

39 KLP målt mot andre pensjonstilbydere, mai

40 KLP målt mot andre pensjonstilbydere, mai Ord og uttrykk Avkastning Bokført avkastning Dette er løpende avkastning oppnådd gjennom året eksklusive ikke realiserte verdiendringer på eksempelvis aksjer. Dvs. verdijustert avkastning korrigert for endringer i kursreguleringsfondet. Verdijustert avkastning Dette er avkastning på kundemidlene oppnådd gjennom året medregnet ikke realiserte gevinster/tap på for eksempel aksjer og obligasjoner. Garantert rente Beregningsrenten som er lagt til grunn ved premieberegningene. Selskapene er forpliktet til årlig å tilføre kundenes premiereserver en minimumsavkastning som tilsvarer den garanterte renten. Oppsatt rettighet Tidligere ansatte i offentlig sektor med minimum tre års tjenestetid har oppsatt rettighet til pensjon. Denne utløses ved innvilgelse av permanent uførepensjon eller en tidsbegrenset uførestønad i folketrygden, eller når man når stillingens aldersgrense eller når man ved 67 år tar ut folketrygdens alderspensjon. Overføringsavtalen Overføringsavtalen innebærer at en arbeidstaker som har vært medlem i flere offentlige tjenestepensjonsordninger får sin pensjon beregnet som om vedkommende hele tiden har vært medlem i en og samme pensjonsordning. Premie Administrasjonspremie Premien skal dekke kostnadene pensjonsleverandøren har med å administrere og forvalte pensjonsordningen. Engangspremie Eksempel på engangspemie er når en person går av med pensjon ved aldersgrensen og mangler opptjeningsår i folketrygden. Det er i utgangspunktet forutsatt at vedkommende har full opptjening i folketrygden. Når vedkommende mangler opptjeningsår i folketrygden, blir bidraget fra folketrygden mindre enn forutsatt, og tjenestepensjonen må kompensere for dette (brutto-garantien) for å sikre arbeidstageren full pensjon i henhold til avtalte ytelser i tjenestepensjonsordningen. Denne ekstra kostnaden beregnes og belastes som en engangspremie. Ordinære premie Forhåndsbestemt premie som skal dekke nødvendig pensjonssparing og risiko for uførhet mv. Reguleringspremie Premie til dekning av reguleringskostnader som påløper som følge av at lønns- og trygdeoppgjør medfører økte pensjonsrettigheter. Rentegarantipemie Den betaling pensjonsleverandørens eiere tar for at de med selskapets egenkapital garanterer kundene en minimumsavkastning hvert år. På gamle forpliktelser er denne garantien minst 3 prosent. På pensjonsrettigheter opparbeidet etter er rentegarantien 2,5 prosent. Premiefond Midler på premiefond er overskuddsmidler som kunden kan benytte til å betale premie med. Premiereserve Premiereserven avspeiler kundenes pensjonsforpliktelser overfor nåværende og tidligere ansatte. Regulering av løpende pensjoner Pensjonsrettighetene for de ansatte i offentlig sektor øker i takt med vedkommendes lønnsvekst. Rettighetene til uføre og personer som har sluttet i offentlig sektor uten å bli pensjonist, øker i takt med den generelle lønnsveksten i samfunnet. Alderspensjonen øker hvert år i takt med den generelle lønnsveksten i samfunnet fratrukket 0,75 prosent. Reguleringen for de yrkesaktive skjer når vedkommende får lønnstillegg, mens reguleringen for øvrig skjer pr. 1. mai hvert år. Soliditet Finansiell bufferkapital Kapital som benyttes til å dekke opp rentegarantien i dårlige år i finansmarkedene. Det er kapital som skal gjøre selskapene i stand til å tåle fall i finans- og eiendomsmarkedene uten at soliditeten faller under myndighetenes minstekrav. Finansiell bufferkapital består av kursreguleringsfond, tilleggsavsetninger og merverdier på HTF-obligasjoner. Tilleggsavsetninger Tilleggsavsetninger er midler som er tildelt kunden, men som disponeres av selskapet som bufferkapital.

41 KLP målt mot andre pensjonstilbydere, mai Kursreguleringsfond Avsetning som tilsvarer urealiserte netto gevinster på verdipapirer. Hold-til forfall (HTF) obligasjoner Også kalt anleggsobligasjoner. Dette er obligasjoner selskapene har definert at de skal holde til forfall. Regnskapstekninsk betyr dette at selskapene ikke skal ta inn verdiendringer på disse obligasjonene ved renteendringer slik tilfellet er ved obligasjoner definert som omløpsobligasjoner. Kapitaldekningskrav Kapitaldekningsreglene regulerer forholdet mellom selskapets ansvarlige kapital og investeringsrisikoen på balansens aktivaside. De enkelte eiendelene gis en risikovekt etter den antatte kredittrisikoen.

42 KLP målt mot andre pensjonstilbydere, mai

43 KLP målt mot andre pensjonstilbydere, mai

44 KLP målt mot andre pensjonstilbydere, mai All post sendes til: Kommunal Landspensjonskasse Pb. 400 Sentrum, 0103 Oslo E-post: Hovedkontor Oslo Besøksadresse: Dronning Eufemias gate 10 Tlf.: Faks: Regionskontor Bergen Besøksadresse: Vågsallmenningen 16 Tlf.: Faks: Bl. nr. F-091, opplag 3000, juni 2012 Ansvarlige investeringer KLP er en ansvarlig investor og eier som tar miljømessige og sosiale hensyn når vi investerer. Jevnlig kontrollerer vi at investeringene våre ikke bryter med etiske minimumskrav. Vi forsøker også å påvirke virksomhetene vi investerer i, andre interessenter og samfunnet vårt, for å skape en mer bærekraftig utvikling. Denne tankegangen tror vi er til det beste for langsiktig verdiskapning.