Handlingsplan med økonomiplan 2016-2019, årsbudsjett 2016

SAKSUTSKRIFT Arkivsak-dok. 15/03118-9 Saksbehandler Rune Willy Antonsen Saksgang Møtedato Saknr 1 Arbeidsmiljøutvalget 2008-2015 23.11.2015 23/15 2 Eldrerådet 2015-2019 23.11.2015 8/15 3 Kommunalt råd for mennesker med nedsatt 23.11.2015 1/15 funksjonsevne 2015-2019 4 Flerkulturelt råd 2015-2019 23.11.2015 1/15 5 Administrasjonsutvalget 2015-2019 26.11.2015 10/15 6 Plan- og økonomiutvalget 2015-2019 26.11.2015 142/15 7 Bystyret 2015-2019 10.12.2015 Handlingsplan med økonomiplan 2016-2019, årsbudsjett 2016 Saken er fremmet etter prinsippet om fullført saksbehandling. Følgende har vært medsaksbehandlere: Vedlegg: 1. Handlingsplan med økonomiplan 2016-2019, årsbudsjett 2016 2. Budsjett for kontroll og tilsyn 2016 Sammendrag: Rådmannens forslag til handlingsplan 2016-2019 og årsbudsjett 2016 legges med dette frem til politisk behandling. Årsbudsjettet består av et driftsbudsjett og et investeringsbudsjett. Budsjettene balanserer for hvert av budsjettårene i hele økonomiplanperioden slik kommuneloven krever. Det har de senere årene vært nødvendig å gjennomføre omfattende omprioriteringer, effektivisering og reduksjoner i flere tjenester for å styrke områder med sterkt press på tjenestene og en underliggende utgiftsvekst, som ikke fullt ut fanges opp i de statlig fastsatte inntektsrammene for kommunene. Samtidig har store investeringer gitt økte finansutgifter og tilsvarende mindre til drift. Rådmannens forslag til årsbudsjett for 2016 bærer preg av at det også for kommende budsjettår er utfordrende å balansere budsjettet uten at dette går utover standard og/eller omfang på tjenestene. I tillegg har det som for tidligere år vært nødvendig å gjøre omprioriteringer mellom tjenester for å fange opp utgiftsvekst utover lønns- og prisvekst innenfor enkelte områder. Reell vekst i frie inntekter (skatt og rammetilskudd) medgår i all hovedsak til å dekke økte utgifter forbundet med befolkningsvekst og særskilte statlige satsinger. Behovet for styrking

av enkelte tjenesteområder må derfor først og fremst løses gjennom omprioritering innenfor de økonomiske rammer som kommunen i dag disponerer og ved noe økte inntekter fra brukerbetalinger m.m. For å balansere budsjettet foreslås det for enkelte tjenester prisøkninger utover generell lønns- og prisvekst på 2,7 %. Det foreslås ingen økning i eiendomsskatten i planperioden, men økning i skattegrunnlaget gir allikevel noe vekst i inntektene. Det er positivt at økonomiplanen, med de forutsetninger som ligger til grunn for kommende 4- årsperiode, viser en bedre balanse mellom inntekter og utgifter i perioden enn det som har vært tilfellet de senere årene. Det kan tyde på at det fremover ikke vil være behov for nye og krevende innsparingstiltak i samme omfang som de senere årene. En vesentlig forutsetning for en slik utvikling er et moderat investeringsvolum i årene fremover som ikke bidrar til ytterligere vekst i kommunens lånegjeld i forhold til inntektene. Samtidig er det stor usikkerhet knyttet til utvikling i norsk økonomi på grunn av kraftig fall i oljeprisen, økt nasjonal arbeidsledighet og stor tilstrømming av flyktninger. Det vises til handlingsplan for 2016-2019 med årsbudsjett 2015 for nærmere omtale av hovedgrepene i budsjettet og de økonomiske forutsetningene for økonomiplanperioden. Det er utarbeidet en oversikt med mål for kommunen og måltavle for hvert av kommuneområdene. Kommuneplanens samfunnsdel er kommunens overordnede styringsdokument og gir føringer for prioriteringer, mål og tiltak i handlingsplanperioden. Den tar stilling til langsiktige utfordringer, mål og strategier for kommunesamfunnet som helhet og kommunen som organisasjon. Utredning: Rådmannens forslag til handlingsplan 2016-2019 og årsbudsjett 2016 legges med dette frem til politisk behandling. Forslaget bygger på Regjeringen Solbergs forslag til statsbudsjett for 2016. Rådmannen vil komme tilbake til konsekvensene av et eventuelt budsjettforlik mellom H, FrP, Krf og Venstre som påvirker det økonomiske opplegget for kommunesektoren i 2016. Frist for avgivelse av budsjettinnstilling overfor Stortinget er satt til 20.11.15 med debatt og vedtak i Stortinget 26.11.15, som er samme dag som plan- og økonomiutvalget behandler rådmannens forslag til handlingsplan og budsjett. Kommunelovens 44 oppstiller to krav til de kommunale budsjettene: Budsjettet skal være i balanse Budsjettet skal være realistisk Balansekravet forutsetter at budsjetterte inntekter minst må dekke budsjettets utgifter. Kommunen har altså ikke anledning til å legge frem et budsjett i ubalanse. Realismekravet betyr at budsjettet skal bygge på realistiske anslag over inntekter og utgifter. Balanse- og realismekravet gjelder for hvert år i økonomiplanperioden og kan ikke fravikes. Bystyret må vedta handlingsplan med økonomiplan for perioden 2016-2019 og årsbudsjett 2016 innen utgangen av 2015. Handlingsplanen er kommuneplanens kortsiktige del og strekker seg over fire år. Økonomiplanen er et obligatorisk langtidsbudsjett over fire år hvorav årsbudsjettet er første år i planperioden. Årsbudsjettet er inndelt i en driftsdel og en investeringsdel og er en bindende plan for anskaffelse og anvendelse av midler i budsjettåret. Sammen med delegeringsreglementet utgjør budsjettet en fullmakt til rådmannen om å disponere midler innenfor de rammer og til de formål som fremgår av budsjettet. Økonomiplanen for øvrig har ingen bindende virkning for planprosessen og kan derfor endres ved rullering av handlingsplan for perioden 2017-2020. 2

Sarpsborg kommune befinner seg i en krevende økonomisk situasjon. Befolkningens ønsker og behov og statlige myndigheters forventninger og krav til kommunale tjenester må avstemmes mot disponible økonomiske rammer. Underliggende utgiftsvekst innenfor flere tjenesteområder, som ikke kompenseres fullt ut gjennom statlige fastsatte inntektsrammer, samt økte årlige finansutgifter som følge av store investeringer bidrar til å legge ytterligere press på kommuneøkonomien. For å møte disse utfordringene og tilpasse aktiviteten til disponible inntekter har det over flere år vært gjennomført omfattende omstilling, effektivisering og reduksjoner i tjenestene, senest i 2015 gjennom prosjekt «Kommune for 2020» og et eget organisasjonsprosjekt innenfor Kommuneområde teknisk. For å tilpasse virksomheten innenfor rammen av disponible inntekter foreslås effektivisering og redusert aktivitetsnivå på flere tjenesteområder på til sammen 67 mill. kr i 2016. Innsparingene rammer de fleste tjenesteområder. Samtidig innebærer dette en dreining av ressursbruken ved at det til sammen er lagt inn kapasitets- og kostnadsvekst på utvalgte tjenesteområder med til sammen 58 mill. kr. De samlede økonomiske virkningene av de ulike tiltakene som er innarbeidet i budsjettet for hvert av de fire årene i økonomiplanperioden fremgår av tabell på side 4 i plan- og budsjettdokumentet. For nærmere omtale av de ulike tiltakene vises det til kapittelet om «Hovedgrepene i handlingsplan 2016-2019» i dokumentet og til en mer detaljert omtale under hvert av kommuneområdene fra side 46. Kommunenes inntekter er relativt stabile. De økonomiske rammene bestemmes i det alt vesentlige av staten og innebærer vanligvis en beskjeden årlig realvekst som er forutsatt å dekke befolkningsendringer, økte pensjonskostnader og eventuelle statlige satsinger innenfor prioriterte politikkområder. Kommunens tjenestetilbud blir derfor i alt vesentlig videreført og videreutviklet fra år til år. Etter flere år med økning i de interne budsjettsatsene som brukes for å dekke inn årlig beregnet pensjonskostnad for alle ansatte både i Kommunal Landspensjonskasse (KLP) og Statens Pensjonskasse (SPK) er det gledelig at satsene for medlemmer i KLP kan videreføres fra 2015 og reduseres for medlemmer i SPK. Årsakene til uendret/lavere kostnadsført pensjon er endringer i pensjonsreglene fra og med 2015. Ny regler for beregning av tilskudd til privat barnehager, herunder nye regler for beregning av pensjon og kapitaltilskudd, innebærer større grad av forutsigbarhet for både kommunene og de private barnehagene. Tilskuddene for 2016 baserer seg på regnskap 2014.. Bystyret har tidligere vedtatt syv prinsipper for god økonomistyring i Sarpsborg kommune. Hensikten er å sikre politisk og økonomisk handlingsrom i årene fremover. Ett av prinsippene innebærer at forventet utbytte fra kommunalt eide selskaper skal avsettes til fond (sparing) for å kunne benyttes som egenkapital i investeringer. Beløpet skal minimum tilsvare forventet utbytte til kommunen fra selskapene, og ikke være under 0,5 prosent av budsjetterte brutto driftsinntekter. Siden aksjeutbytte er anslått til 9,6 mill. kr for hvert år i planperioden er minimumskravet på 0,5 prosent av budsjetterte brutto driftsinntekter lagt til grunn. Dette tilsvarer en avsetning på 18,5 mill. kr i 2016. Det er i tillegg budsjettert med 5,0 mill. kr i avsetning til rentebufferfond i 2016 for å følge opp bystyrets vedtak om endret rentestyring av kommunens investeringsgjeld. Fondet skal sikre at kommunen kan tåle en rente på inntil 6,0 % i minimum to år på renteeksponert investeringsgjeld. Fondet må bygges gradvis opp i takt med at gjeldende rentesikringsavtaler utløper. Bystyrets forutsetninger om avsetning til disposisjonsfond for fremtidig investeringsformål og rentebufferfond er i utgangspunktet fulgt opp for hvert år i hele økonomiplanperioden. Avsetningen til fritt disposisjonsfond er deretter regulert noe opp eller ned for at midler fordelt til drift skal balansere med det som er til fordeling. 3

Driftsbudsjettet for 2016 har en samlet inntektsside på 3,7 mrd. kr og en ramme til fordeling på kommuneområdene på 2,67 mrd. kr. De samlede inntektene forventes å øke noe frem mot 2019 som følge av demografiske endringer mens «fordelt til drift» forventes å bli omtrent uendret hvert år målt i 2016-priser. I alt fokuset på innsparing, effektivisering og omprioritering er det viktig å ha for øye at Sarpsborg kommune uansett disponerer betydelige midler med en budsjettert inntektsside på til sammen 3,7 mrd. kr. Samtidig viser brukerundersøkelser på flere områder at byens befolkning gjennomgående er godt fornøyd med de tjenestene kommunen leverer. Økonomiplan for årene 2016-2019 viser for årene 2017 og 2018 et handlingsrom omtrent som i 2016. I 2019 øker dette noe. Anslaget for frie inntekter i 2016 bygger på regjeringens forslag til statsbudsjett for samme år. Anslaget for årene 2017-2019 forutsetter en årlig befolkningsvekst på 0,5 %. Avgjørende for å unngå en ytterligere forverring av driftsøkonomien er at kommunen klarer å dempe investeringsvolumet og dermed stanse veksten i kommunens lånegjeld For 2019 er det budsjettert med 10,2 mill. kr i overføring fra drift til investering for å dekke det årlige egenkapitalinnskuddet i KLP. For øvrige år er det lagt opp til at egenkapitalinnskuddet finansieres ved bruk av ubundet investeringsfond. Forutsatt stabilitet i norsk økonomi, er det grunn til å anta at nivået på statens overføringer til kommunesektoren i årene fremover vil dekke kommunens økte utgifter knyttet til befolkningsvekst, pensjon og særskilte statlige satsinger, men ikke særlig mer. Dette gjør at det fortsatt vil være behov for omstilling og effektivisering av kommunens samlede virksomhet for å møte økt behov for tjenester, særlig innenfor helse og omsorg. Enkelte avgifter, gebyrer og egenbetalinger foreslås økt noe utover anslått lønns- og prisvekst. Gebyrene for vann, avløp, renovasjon og feiing økes samlet sett med 4,2 % for en standard enebolig med stipulert forbruk på 200 m 3 og én boenhet. Det vises for øvrig til nærmere omtale i handlingsplanen side 37 og vedlegg med forslag til nye satser for gebyrer, avgifter og egenbetalinger, sidene 93-107. Det er budsjettert med investeringer for til sammen 1 292 mill. kr i planperioden. Av dette utgjør innvesteringer innenfor VAR-sektoren 464,5 mill. kr. Av sum investeringer i planperioden gjelder 411,8 mill. kr 2016. Bystyret vedtok i sak 66/15 om foreløpige rammer og føringer for arbeidet med handlingsplan 2016-2019 og årsbudsjett 2016 at planlagte investeringer for planperioden gjennomgås med sikte på å begrense gjeldsveksten. Det samlede investeringsvolumet i planperioden er redusert med 366,6 mill. kr målt i nominelle priser sammenlignet med økonomiplan 2015-2018. Det er avsatt 10,0 mill. kr hvert år i planperioden til strategisk eiendomskjøp. Det foreslås i tillegg at Utvalg for eiendom og næring, på samme måte som plan- og økonomiutvalget i 2015, gis fullmakt innenfor en ramme på 20,0 mill. kr til å foreta strategiske eiendomskjøp og bestemme finansiering, herunder låneopptak. En detaljert oversikt over investeringene i fireårsperioden fremkommer av budsjettskjema 2B på side 113-119 i handlingsplanen. I tillegg er de viktigste investeringene omtalt under det enkelte kommuneområde i dokumentet. Kommunens netto finansutgifter forventes å øke med om lag 15 mill. kr. fra 2016 til 2019, som gir tilsvarende mindre til drift av tjenestene. Årets låneopptak i 2016 til investeringsformål utgjør 303 mill. kr. Det er budsjettert med 137 mill. kr i salg av fast eiendom i planperioden. 4

Ved siden av statlig investeringstilskudd knyttet til heldøgnsplasser og boliger innenfor helse og omsorg mottar kommunen rentekompensasjon på en andel av lån til finansiering av sykehjemsplasser (gammel ordning), skoler og kirkebygg. Videre mottar kommunen statlige belønningsmidler til samferdselsinvesteringer. I tillegg dekkes renter og avdrag knyttet til investeringer innenfor vann, avløp, renovasjon og feiing gjennom gebyrer på disse tjenestene. Av kommunens samlede lån til investeringsformål per 31.12.15 på om lag 3 400 mill. kr vil 700 mill. kr være knyttet til investeringer innenfor vann, avløp, renovasjon og feiing og 195 mill. kr investeringer hvor kommunen mottar rentekompensasjon og delvis avdragskompensasjon. De resterende 2,5 mrd. kr var lån hvor kommunen må dekke både renter og avdrag fullt ut. Det er budsjettert med et låneopptak på 150,0 mill. kr i Startlån for 2016, som øker med 10,0 mill. kr årlig frem til 2019. Kommunens utgifter til renter og avdrag oppveies av tilsvarende inntekter fra låntagerne. Samlet Startlån vil ved utgangen av 2015 utgjøre om lag 650 mill. kr. Et av økonomiprinsippene bystyret har vedtatt er at kommunen ikke skal ha høyere lånegjeld enn gjennomsnittet av landets kommuner. Det er vanlig å måle gjeldsgraden som netto lånegjeld i prosent av brutto driftsinntekter. Ved utgangen av 2014 var gjeldsgraden for norske kommuner (utenom Oslo) 79,3 %. Tilsvarende tall for Sarpsborg kommune var 82,8 %, opp fra 75,2 % i 2013. Det er første gang siden innføring av KOSTRA i 2001 at Sarpsborg kommune har lånegjeld over landsgjennomsnittet. Den sterke gjeldsøkningen gir et klart signal om at investeringstempoet må dempes i den kommende 4-årsperioden. Det er også viktig å være klar over at Sarpsborg kommune har inntekter under landsgjennomsnittet og dermed lavere evne til å betjene gjelden enn kommuner med høyere inntekter og samme utgiftsbehov. Kontrollutvalget utarbeider forslag til budsjett for kontroll- og tilsynsarbeidet i kommunen etter 18 i «Forskrift om kontrollutvalg for kommuner og fylkeskommuner». Kontrollutvalgets forslag skal følge plan- og økonomiutvalgets innstilling til bystyret på handlingsplan og budsjett og vedtas av bystyret. Forslaget til budsjett for 2016 er på kr 3 407 462, som er en økning på 2,9 % i forhold til 2015. Det er 0,2 % utover anslaget for lønns- og prisvekst i statsbudsjettet 2016. Miljømessige konsekvenser: Det vises til plan- og budsjettdokumentet. Økonomiske konsekvenser: Det vises til omtale ovenfor og plan og budsjettdokumentet. Siden regjeringens tilleggsproposisjon om flyktningetilstrømningen til Norge og konsekvensene for kommunene ble fremmet etter at rådmannen presentere sitt budsjettforslag, redegjøres det for denne i dette avsnittet. Tilleggsproposisjonen inneholder forslag som har betydning for statstilskuddene til kommuner og fylkeskommuner: Tilskuddet til vertskommunene øker med 323,8 mill. kr. Økningen kommer både som følge av økte prognoser for antall beboere i mottak, men også å øke både grunnsatsen for kommuner med asylmottak og årssatsen per plass i ordinære mottak med 20 %, til hhv. kr 608 252 og kr 9 335 sammenlignet med det som ble foreslått i det opprinnelige statsbudsjettet. Det foreslås ingen endringer integreringstilskuddet utover en volumvekst som følge av en økning i antall flyktninger som må bosettes i 2016. Det foreslår å øke det særskilte tilskuddet med kr 100 000 per enslige, mindreårige flyktning som blir bosatt i 2016. 5

Det foreslås å øke tilsagnsrammen for tilskudd til utleieboliger med 211 mill. kr slik at det neste år kan gis tilsagn om tilskudd til 1 750 utleieboliger, 350 flere enn opprinnelig statsbudsjett ga rom for. Det foreslås ingen endringer i tilskuddet til opplæring i norsk og samfunnskunnskap for voksne innvandrere utover en ren volumeffekt som følge av en økning i antall asylsøkere som utløser tilskudd til norskopplæring i mottak. Innsparingstiltak med betydning for kommunene: Det foreslås å redusere satsen for opplæring av enslige mindreårige asylsøkere i omsorgssentre fra kr 180 102 til kr 102 763. Det foreslås å redusere engangstilskudd til vedlikehold og rehabilitering av skoler og omsorgsbygg i kommunene (del av tiltakspakken for økt sysselsetting) med 300 mill. kr. Gjenstående bevilgning etter reduksjonen på 200 mill. kr i sin helhet fordeles til kommunene i Aust- og Vest-Agder, Rogaland, Hordaland, Sogn og Fjordane og Møre og Romsdal. Regjeringen viser til at utgiftsøkningene som foreslås i tilleggsproposisjonen vil ha en betydelig sysselsettingseffekt. I lys av dette har regjeringene valgt å nedskalere tiltakspakken og målrette innsatsen mot fylkene som har høyest vekst i ledigheten. Tilskuddet fordeles til kommunene i ovennevnte fylker uten søknad med likt beløp per innbygger. Sarpsborg kommune mister med dette 5,3 mill. kr til vedlikeholdsformål som allerede er innarbeidet i budsjettet for 2016. Dersom bygningsvedlikehold i årsbudsjettet reduseres tilsvarende for å balansere budsjettet, innebærer dette at vedlikeholdsbudsjettet videreføres på samme nivå som i 2015. I budsjettet for 2015 ble bygningsvedlikehold redusert med 3 mill. kr fra året før. Det er i vedlikeholdsbudsjettet for 2016 tatt høyde for endringer i bygningsmassen. Rådmannens innstilling: 1. Sarpsborg kommunes handlingsplan med økonomiplan for perioden 2016-2019 vedtas med hjemmel i kommunelovens 44 og plan- og bygningslovens 11-1. 2. Sarpsborg kommunes driftsbudsjett for 2016 med de inntekter, utgifter og netto utgiftsrammer per kommuneområde/enhet som fremgår av budsjettskjema 1A og 1B i plan og budsjettdokumentet vedtas med hjemmel i kommunelovens 45, jfr. 46. 3. Ordføreren gis fullmakt innenfor vedtatte driftsrammer til å disponere inntil 0,15 mill. kr til enkeltbevilgninger i særskilte anledninger, jubileer og lignende, jf. delegasjonsreglement for Sarpsborg kommune pkt. 4.5 kulepunkt 6. 4. Kommunale avgifter, egenbetalinger og gebyrer for 2016 fastsettes i samsvar med plan og budsjettdokumentet side 93-107. 5. Det vedtas selvkost for gebyrbelagte tjenester innenfor vann, avløp, renovasjon, feiing og slambehandling. 6. Med hjemmel i Lov om eiendomsskatt til kommunene av 6. juni 1975 nr. 20 2 og 3 første ledd bokstav a) utskrives eiendomsskatt i 2016 i hele kommunen. 7. Den alminnelige eiendomskattesatsen for skatteåret 2016 er 7,00 promille, jf. esktl. 11 første ledd. Differensiert skattesats for «eigedomar med sjølvstendige bustaddelar» for skatteåret 2016 er 4,5 promille, jf. esktl. 12 bokstav a). Den samme satsen legges også til grunn for fritidseiendommer. 8. «Sjølvstendige bustaddelar» skal ha et bunnfradrag på kr 300 000 som trekkes fra i takstgrunnlaget, jf. esktl. 11 andre ledd. 6

9. Takstvedtekter for eiendomsskatt i Sarpsborg kommune vedtatt i bystyret 18.03.99 skal gjelde for eiendomsskatteåret 2016, jf. esktl. 10. 10. Eiendomsskatten blir skrevet ut i 4 terminer, jf. esktl. 25 første ledd, og forfaller til betaling samtidig med kommunale avgifter. 11. Utskriving av eiendomsskatten for 2016 er basert på takster fastsatt ved siste alminnelig taksering gjennomført i år 2008. 12. Investeringsbudsjettet med finansiering slik det fremgår av budsjettskjema 2A og 2B i plan- og budsjettdokumentet vedtas med hjemmel i kommunelovens 45, jfr. 46. 13. Rådmannen gis fullmakt til å disponere investeringsbudsjettet innenfor de formål som er fastsatt av bystyret. 14. Rådmannen gis fullmakt innenfor en budsjettert ramme på 10,0 mill. kr for 2016 til å foreta strategiske eiendomskjøp. 15. Utvalg for eiendom og næring gis fullmakt innenfor en ramme på 20,0 mill. kr for 2016 til å foreta strategiske eiendomskjøp og bestemme finansiering, herunder låneopptak. 16. Det godkjennes låneopptak på inntil 302,95 mill. kr i 2016 til finansiering av årets investeringer i bygg, anlegg, maskiner og utstyr slik det fremgår av budsjettskjema 2A. 17. Det godkjennes låneopptak av Startlån i Husbanken med inntil 150,0 mill. kr. 18. Mål for kommunen og måltavler for kommuneområdene legges til grunn for mål og resultatoppnåelse innenfor kommunens tjenesteproduksjon i 2016. 19. Vedlagte forslag til budsjett for kontroll- og tilsynsarbeidet for 2016 på kr 3 407 462 vedtas. 7

Behandling i Arbeidsmiljøutvalget 23.11.2015 Rådmann Unni Skaar fremmet følgende forslag til uttalelse: HAMU tar rådmannens innstilling til orientering. Votering Enstemmig vedtak: Uttalelse fra Arbeidsmiljøutvalgets HAMU tar rådmannens innstilling til orientering. Behandling i Eldrerådet 23.11.2015 Eldrerådet ved Tor Minge fremmet følgende uttalelse i prioritert rekkefølge: 1. Etter eldrerådets vurdering må antall enerom i sykehjem ved langtidsopphold økes. Ved overføring av alle korttidsplasser til nytt helsehus i februar 2016, vil det frigjøres 19 rom på Kurland sykehjem. Disse rommene bør tas i bruk for å sikre flere beboere enerom. 2. Eldrerådet er opptatt av at pårørende til hjemmeboende demente bør sikres et forsvarlig, systematisk og forutsigbart avlastningstilbud. Dette for å bidra til at den enkelte lengst mulig kan bo hjemme. Et slikt tilbud har tidligere vært behandlet i bystyret, og også vært foreslått av eldrerrådet ved tidligere budsjettbehandlinger. Eldrerådet ber om at et slikt tilbud etableres, i første omgang som en forsøksordning. 3. Eldrerådet ber om å få utredet et eldreombud i kommunen. Votering Eldrerådets uttalelse ble enstemmig vedtatt. Uttalelse fra Eldrerådet 1. Etter eldrerådets vurdering må antall enerom i sykehjem ved langtidsopphold økes. Ved overføring av alle korttidsplasser til nytt helsehus i februar 2016, vil det frigjøres 19 rom på Kurland sykehjem. Disse rommene bør tas i bruk for å sikre flere beboere enerom. 2. Eldrerådet er opptatt av at pårørende til hjemmeboende demente bør sikres et forsvarlig, systematisk og forutsigbart avlastningstilbud. Dette for å bidra til at den enkelte lengst mulig kan bo hjemme. Et slikt tilbud har tidligere vært behandlet i bystyret, og også vært foreslått av eldrerrådet ved tidligere budsjettbehandlinger. Eldrerådet ber om at et slikt tilbud etableres, i første omgang som en forsøksordning. 3. Eldrerådet ber om å få utredet et eldreombud i kommunen. Behandling i Kommunalt råd for mennesker med nedsatt funksjonsevne 23.11.2015 Representant Line Olsen fikk permisjon før saken ble behandlet. Kommunesjef Sigmund Vister holdt en felles orientering for Eldrerådet, Flerkulturelt råd og Kommunalt råd for mennesker med nedsatt funksjonsevne om budsjett og handlingsplan for 2016. Følgende representanter hadde ordet under behandling av saken: Tone C. Lillestølen (NHF), Gunnar Buvik (NHF), Arild Karlsen (AP), Olav Kirkebø (HLF), Stein Erik Westlie (FRP), Grethe Knudsen (blindeforbundet), Tore Nilsen (rådmannens repr.) 8

Kommunalt råd for mennesker med nedsatt funksjonsemnes uttalelse: Rådet er kritiske til at budsjettnedskjæringer rammer de svakeste gruppene. Rådet anbefaler at aktiviteten på et minimum opprettholdes på samme nivå og med samme kostnader for brukere som i 2015. Det ønskes økt satsning på BPA (brukerstyrt personlig assistanse). Det ønskes ikke innføring av egenbetaling på forsterkede avdelinger i barnehager, avvikling av satsning på Friskliv, reduksjon i fysioterapitjenesten, økning i leiepriser og transportkostnader for psykisk utviklingshemmede. Rådet krever at Sarpsborg scene blir tilrettelagt slik at alle har mulighet til å delta på aktiviteter der. Det må avsettes budsjettmidler til dette. Rådet er positiv til at det avsettes midler til universell utforming i budsjettet og at det skal lages en strategiplan for universell utforming i kommunen. Planen må legges fram til politisk behandling før sommeren. Behandling i Flerkulturelt råd 23.11.2015 Kommunesjef Sigmund Vister presenterte budsjettet for Flerkulturelt råd, Eldrerådet og Kommunalt råd for mennesker med nedsatt funksjonsevne. Flerkulturelt råds uttalelse Rådmannens innstilling tas til orientering. Behandling i Administrasjonsutvalget 26.11.2015 Følgende hadde ordet ved behandling av saken: Kommunesjef HR Reidar Handelsby. Ordfører Sindre Martinsen-Evje fremmet følgende forslag: Handlingsplan med økonomiplan 2016-2019, årsbudsjett 2016, tas til etterretning. Votering Ordførerens forslag ble enstemmig vedtatt. Administrasjonsutvalgets vedtak: Handlingsplan med økonomiplan 2016-2019, årsbudsjett 2016, tas til etterretning. Behandling i Plan- og økonomiutvalget 2015-2019 26.11.2015 Følgende hadde ordet ved behandlingen av saken: Svein Larsen (AP), Ann-Hege Indrevoll (H), Stein Erik Westlie (FRP), rådmann Unni Skaar, ordfører Sindre Martinsen-Evje (AP) Rådmannen fremmet endret innstilling på bakgrunn av konsekvenser av budsjettforliket mellom H, FRP, KRF og Venstre (jfr. notat av 25.11.2015). Vedlegg 1 Representanten Svein Larsen (AP) fremmet på vegne av Arbeiderpartiet, Kristelig Folkeparti, Senterpartiet og Sosialistisk Venstreparti endringsforslag. Vedlegg 2. 9

Representanten Ann-Hege Indrevoll fremmet endringsforslag på vegne av Høyre. Vedlegg 3. Representanten Stein Erik Westlie fremmet endringsforslag på vegne av Fremskrittspartiet. Vedlegg 4. Votering Forslaget fra Fremskrittspartiet fikk 2 stemmer (FRP 2) og falt. Forslaget fra Høyre fikk 2 stemmer (H 2) og falt. Forslaget fra Arbeiderpartiet, Kristelig Folkeparti, Senterpartiet og Sosialistisk Venstreparti ble vedtatt med 7 stemmer (AP 6, SP 1). Plan- og økonomiutvalgets innstilling 1. Sarpsborg kommunes handlingsplan med økonomiplan for perioden 2016-2019 vedtas med hjemmel i kommunelovens 44 og plan- og bygningslovens 11-1, med følgende endringer (jfr. vedlegg 1 og 2): Vesentlige konsekvenser av budsjettforliket mellom Høyre, FrP, Krf og Venstre for Sarpsborg kommune Beløp i mill. kr Tall med minus er redserte inntekter/økte utgifter, tall med pluss er økte inntekter/reduserte utgifter 2015 2016 2017 2018 Endringer i forhold til Prop. 1 S (2015-2016): Netto økning i rammetilskuddet 6,75 13,50 13,50 13,50 Reduksjon vedlikeholdspakke - kommuner -5,30 0,00 0,00 0,00 Redusert bygningsvedlikehold 5,30 0,00 0,00 0,00 Reversering av skatteoppkreverfunksjonen -6,50-13,00-13,00-13,00 Utvide ordningen med gratis kjernetid til også å gjelde 3-åringer -0,25-0,50-0,50-0,50 Sum netto endringer 0,00 0,00 0,00 0,00 Rådmannen gis fullmakt til å innarbeide inntekter og utgifter ved øremerkede tilskudd som følger av budsjettavtalen mellom Høyre, FrP, Krf og Venstre i budsjettet når disse er kjent. Økte /reduserte driftskostnader per kommuneområde Helse og sosial 2016 2017 2018 2019 Utekontakten 2,00 2,00 2,00 2,00 Krisesenteret 0,30 0,30 0,30 0,30 Demensteam 0,90 0,90 0,90 0,90 Poliklinisk fysioterapi 0,60 0,60 0,60 0,60 Kirkens bymisjon 1,00 1,00 1,00 1,00 Homestart 0,35 0,35 0,35 0,35 Blå skolen 0,33 0,33 0,33 0,33 Fjerne dobbeltrom 2,00 4,50 4,50 4,50 Total Helse og sosial 7,48 9,98 9,98 9,98 Oppvekst Midler til grunnskolen 1,30 1,30 1,30 1,30 Barneverntjenesten(statlige midler) 0,30 Barneverntjenesten 1,60 1,60 1,60 1,60 10

Total oppvekst 3,20 2,90 2,90 2,90 Samfunn, økonomi og kultur Bibliotek 0,30 0,30 0,30 0,30 Fritidsklubber 0,30 0,30 0,30 0,30 Flerbrukshall Sandbakken FDV 6,50 Total Samfunn, økonomi og kultur 0,60 0,60 0,60 7,10 HR Videreføre trepartssamarbeid 0,20 Disp for komiteer og utvalg 0,30 0,30 0,30 0,30 Totalt HR 0,50 0,30 0,30 0,30 Teknisk Total teknisk 0,00 0,00 0,00 0,00 Rådmannen Total rådmannen 0,00 0,00 0,00 0,00 Sum økte /reduserte driftskostnader Helse og sosial 7,48 9,98 9,98 9,98 Oppvekst 3,20 2,90 2,90 2,90 Samfunn, økonomi og kultur 0,60 0,60 0,60 7,10 HR 0,50 0,30 0,30 0,30 Teknisk 0,00 0,00 0,00 0,00 Rådmannen 0,00 0,00 0,00 0,00 Total 11,78 13,78 13,78 20,28 Økte inntekter, bruk av fond Statlig øremerking barnevern -0,30 Økt eiendomsskatt (0,4 promille) -10,00-14,00-14,00-14,00 og gjennomgang av prinsipper Eiendomsskatt, omtaksering -10,00-13,00 Redusert økning omstilling -1,50 Total inntekter -11,80-14,00-24,00-27,00 Overskudd -0,02-0,22-10,22-6,72 Underskudd 11

Investeringer 2016 2017 2018 2019 Sandbakkenhallen 30,00 35,00 2. Sarpsborg kommunes driftsbudsjett for 2016 med de inntekter, utgifter og netto utgiftsrammer per kommuneområde/enhet som fremgår av budsjettskjema 1A og 1B i plan og budsjettdokumentet vedtas med hjemmel i kommunelovens 45, jfr. 46, med de endringer som fremgår under punkt 1 for planperioden. 3. Ordføreren gis fullmakt innenfor vedtatte driftsrammer til å disponere inntil 0,15 mill. kr til enkeltbevilgninger i særskilte anledninger, jubileer og lignende, jf. delegasjonsreglement for Sarpsborg kommune pkt. 4.5 kulepunkt 6. 4. Kommunale avgifter, egenbetalinger og gebyrer for 2016 fastsettes i samsvar med plan og budsjettdokumentet side 93-107. 5. Det vedtas selvkost for gebyrbelagte tjenester innenfor vann, avløp, renovasjon, feiing og slambehandling. 6. Med hjemmel i Lov om eiendomsskatt til kommunene av 6. juni 1975 nr. 20 2 og 3 første ledd bokstav a) utskrives eiendomsskatt i 2016 i hele kommunen. 7. Den alminnelige eiendomskattesatsen for skatteåret 2016 er 7,00 promille, jf. esktl. 11 første ledd. Differensiert skattesats for «eigedomar med sjølvstendige bustaddelar» for skatteåret 2016 er 4,5 promille, jf. esktl. 12 bokstav a). Den samme satsen legges også til grunn for fritidseiendommer. 8. «Sjølvstendige bustaddelar» skal ha et bunnfradrag på kr 300 000 som trekkes fra i takstgrunnlaget, jf. esktl. 11 andre ledd. 9.Takstvedtekter for eiendomsskatt i Sarpsborg kommune vedtatt i bystyret 18.03.99 skal gjelde for eiendomsskatteåret 2016, jf. esktl. 10. 10.Eiendomsskatten blir skrevet ut i 4 terminer, jf. esktl. 25 første ledd, og forfaller til betaling samtidig med kommunale avgifter. 11.Utskriving av eiendomsskatten for 2016 er basert på takster fastsatt ved siste alminnelig taksering gjennomført i år 2008. 12.Investeringsbudsjettet med finansiering slik det fremgår av budsjettskjema 2A og 2B i plan- og budsjettdokumentet vedtas med hjemmel i kommunelovens 45, jfr. 46 med de endringer som fremgår under punkt 1 for planperioden. 13.Rådmannen gis fullmakt til å disponere investeringsbudsjettet innenfor de formål som er fastsatt av bystyret. 14.Rådmannen gis fullmakt innenfor en budsjettert ramme på 10,0 mill. kr for 2016 til å foreta strategiske eiendomskjøp. 15.Utvalg for eiendom og næring gis fullmakt innenfor en ramme på 20,0 mill. kr for 2016 til å foreta strategiske eiendomskjøp og bestemme finansiering, herunder låneopptak. 12

16.Det godkjennes låneopptak på inntil 302,95 mill. kr i 2016 til finansiering av årets investeringer i bygg, anlegg, maskiner og utstyr slik det fremgår av budsjettskjema 2A. 17.Det godkjennes låneopptak av Startlån i Husbanken med inntil 150,0 mill. kr. 18.Mål for kommunen og måltavler for kommuneområdene legges til grunn for mål og resultatoppnåelse innenfor kommunens tjenesteproduksjon i 2016. 19.Vedlagte forslag til budsjett for kontroll- og tilsynsarbeidet for 2016 på kr 3 407 462 vedtas. RETT UTSKRIFT Dato 26. november 2015 Hilde Øisang Formannskapssekretær 13