Praksisplan Faglærerutdanning i formgivning, kunst og håndverk
Innholdsfortegnelse 1 Mål side 3 2 Organisering og arbeidsformer side 5 3 Studiefag og profesjonsemner side 6 4 Student,øvingslærer og faglærerroller side 7 4.1 Praksisforberedelse side 6 4.1.1 Etablering av praksisgrupper side 6 4.1.2 Praksisskolens og øvingslærers rolle side 6 4.1.3 Faglærers rolle side 7 4.1.4 Retningslinjer for praksisoppfølging side 7 4.2 Praksisdokumentasjon side 7 4.2.1 Studentens skriftlige praksisrapport side 7 4.2.2 Øvingslærers skriftlige praksisvurdering side 8 5 Øvingslærers vurdering side 8 5.1 Øvingslærers vurdering 5 kompetanseområder side 9 5.2 Studenter som står i fare for å få praksisperioden vurdert til ikke bestått side 10 5.3 Ikke bestått praksis side 10 5.4 Skikkethetsvurdering side 10 6 Praksisperioder side 11 6.1 1. studieår: Praksis på mellomtrinnet side 11 6.2 2. studieår: Praksis på ungdomstrinnet side 12 6.3 3. studieår: Praksis i videregående opplæring og på folkehøgskole side13 2
Praksisplan for faglærerutdanning i formgivning, kunst og håndverk Formål og egenart Faglærerutdanningen i formgiving, kunst og håndverk skal kvalifisere for arbeid i grunnskole og videregående opplæring og fremme studentenes faglige og personlige danning. Utdanningen kvalifiserer videre for annet opplærings og formidlingsarbeid knyttet til faglig og kulturelt arbeid med barn, unge og voksne. Faglæreren i formgiving, kunst og håndverk skal arbeide med elever med et stort aldersspenn og med ulike forutsetninger, ulik sosial og kulturell bakgrunn og ulik livssituasjon. Dette krever at faglæreren har innsikt i barn og unges oppvekst og bakgrunn, og kan tilpasse lærestoff og arbeidsmåter til elevens forutsetninger og interesser. Faglæreren skal bidra til å realisere den estetiske dimensjonen i skolen og kunne ta initiativ til samarbeid med andre kulturinstitusjoner. I samarbeid med klasselærere, foreldre og andre har faglæreren ansvar for barns oppvekst i et mangfoldig og flerkulturelt samfunn. Faglæreren skal også bidra til å realisere de yrkesmessige og næringsmessige dimensjonene i formgivingsfagene, og kunne ta initiativ til samarbeid med nærings og yrkesliv. Faglærerutdanningen har feste i kunstneriske og kulturelle uttrykksformer, og i estetisk opplevelse og handling. Utdanningen er både bærer av kulturarv og gir mulighet til nyskaping og utvikling av personlig uttrykk. Utvikling av kunnskap i utdanningen er avhengig av oppøvelse av ferdigheter gjennom praktisk skapende virksomhet og refleksjon. Studiet kjennetegnes ved sammenheng mellom studentenes egen kreative utvikling og deres ferdighet i å legge til rette for læring. Det praktisk skapende arbeidet skal ta utgangspunkt i fagfelt som er relevante for opplæringa i grunn og videregående skole. Studiet skal være yrkesrettet og omfatter fagdidaktikk og praksisopplæring. 1 Mål Gjennom utdanningen skal studentene utvikle: faglig kompetanse: ferdigheter, uttrykksevne og kunnskap i formgiving, kunst og håndverk og et bevisst forhold til kunst og formkultur og til kunst og kulturformidling didaktisk kompetanse: evne til å analysere intensjonene i aktuelle lærerplaner og ferdighet i å legge til rette for lærings og utviklingsprosesser ut fra elevenes forutsetninger og fagområdets egenart sosial kompetanse: evne til å observere, lytte, forstå og respektere andres handlinger og synspunkter ut fra individuelle og kulturelle forutsetninger, og bidra til å etablere og utvikle demokratiske og lærende fellesskap i samarbeid med elever, kolleger, foreldre og yrkesliv endrings og utviklingskompetanse: evne til å initiere og takle endring og til å være med på å prege utviklingen av skolen og av læreryrket og de yrkesmessige dimensjonene i formgivnings, kunst og håndverksfagene yrkesetisk kompetanse: innsikt i egne holdninger og yrkets etiske utfordringer, og evne til å vurdere læringssituasjoner i lys av de grunnleggende verdiene som opplæringen bygger på. ( Fra Kap.2, s.12 i Rammeplan for Faglærerutdanningen i formgiving, kunst og håndverk, I faglærerutdanningen i formgiving, kunst og håndverk er fagstudium, fagdidaktikk, pedagogikk og veiledet praksisopplæring integrert slik at kunnskap utvikles på flere arenaer. 3
I praksisopplæringen møter studentene de krav og utfordringer som stilles til læreren. Der prøver de ut og bearbeider sine faglige og didaktiske kunnskaper. Erfaringer og problem stillinger fra praksisfeltet er sentrale utgangspunkt for fagstudiene. Institusjonen legger til rette for didaktisk refleksjon ved at studenter, faglærere og øvingslærere/praksisveiledere drøfter studentenes praksiserfaringer og ulike syn på kunnskap og læring. Til sammen bidrar det integrerte studiet til å utvikle kompetanse innen hele arbeidsområdet for læreren. Praksisopplæringen omfatter en arbeidsinnsats tilsvarende 13 uker, er veiledet og foregår i autentiske yrkessituasjoner med elever. Denne planen for praksis tydeliggjør ansvaret faglærere, studenter og praksisskoler sammen har for planlegging, gjennomføring og bearbeiding av praksiserfaringene. I praksisopplæringen skal studentene få variert erfaring fra grunnskole, videregående skole og andre aktuelle praksisfelt få trening i å legge til rette utviklende læringsmiljø for ulike grupper elever gjøre seg nytte av yrkesbasert veiledning reflektere over og utvikle didaktisk kunnskap i faget og på tvers av fag/fagområder utvikle lederkompetanse som innebærer evne til å utøve pedagogisk skjønn samarbeide med foreldre og andre med ansvar for barns oppvekstmiljø få erfaring med praksisfeltet som arena for forsøks og utviklingsarbeid analysere praksiserfaringene i lys av teori og aktuelle læreplaner ( Fra Kap.2, s.23 i Rammeplan for Faglærerutdanningen i formgiving, kunst og håndverk, Utdanning og forskningsdepartementet 2003. Se også praksisplan generell del. www.hit.no/main/content/view/full/27040 2 Organisering og arbeidsformer Studentene skal ha variert praksis i grunnskole, videregående opplæring og i andre relevante opplæringsområder innenfor faget. Faglærerutdanning i formgiving, kunst og håndverk ved EFL har følgende praksismodell: Trinn Høst Vår Studiefag F1 4 uker veiledet praksis 1 uke observasjonspraksis + 5 dager punktpraksis på mellomtrinnet 5 dager punktpraksis + 1 uke temapraksis på mellomtrinnet Kunst og formkultur, grunnstudium formgiving, kunst og håndverk, Pedagogikk F2 6 uker veiledet praksis F3 3 uker veiledet praksis 3 uker på ungdomstrinnet 3 uker på ungdomstrinnet 3 ukers praksis, primært på videregående skole eller folkehøgskole Kunst og formkultur, grunnstudium formgiving, kunst og håndverk Pedagogikk Det valgte fordypningsfaget 4
Arbeidsmengden i praksisperioden skal tilsvare en lærers fulle arbeidsuke. Studenten skal ha fått tildelt praksisskole og ha kontakt med praksisskolerektor eller øvingslærer (enten via telefon, videokonferanse eller dagsbesøk) så tidlig som mulig før praksis starter. Studenten skal da få tildelt årsplaner, semesterplaner, ukeplaner etc., og det skal gjøres klare avtaler bl.a. om hvilke tema og undervisningsmåter det skal arbeides med i praksis. Dette må gjøres for at studenten skal få muligheter til god planlegging i samvirke med øvingslærer og faglærere ved høgskolen. I praksisperiodene skal øvingslærer/teamet til vanlig gi øvingsopplæring i et omfang som sikrer at alle studentgrupper får gjennomsnittlig 20 timer øvingsundervisning per praksisuke. Studentgruppa skal til vanlig ha 10 13 timer veiledning i tilknytning til øvingsundervisningen. Temaundervisning og tverrfaglige prosjekter vil inngå som en del av undervisningsramma. Studentgruppene består av inntil 4 studenter. 3 Studiefag og profesjonsemner En del temaer og lærestoff i studiet er av tverrfaglig karakter og angår lærerrollen generelt. Opplæringen i slike temaer/lærestoff vil være knyttet til enkelte trinn, men noe vil også være gjennomgående i hele studiet. Lærestoffet belyses dels gjennom emner i enkeltfagene og dels som temadager (Stoppdager) på tvers av fagene. Høgskolen og øvingsskolen samarbeider om å dekke opplæringen i disse temaene. Profesjonstema Hovedansvar studiefag Forslag til organisering Likestilling Alle Gjennomgående tema Tilpasset opplæring Pedagogikk Gjennomgående tema Læreren som leder og Pedagogikk Gjennomgående tema samarbeidspartner IKT som hjelpemiddel Alle F1 (Innføringskurs) Det flerkulturelle og Alle F1 internasjonale perspektiv Førstehjelp Avdelingsnivå F1 (felleskurs) Rusproblematikk Alle F1 (Stoppdag) Samarbeid i nærmiljøet Alle F1 Samiske emner Grunnstudium FKH, F1/F2 Foreldresamarbeid Alle F2 (Stoppdag) Mobbing Pedagogikk F2 Entreprenørskap Pedagogikk/Fordypningsstudiene F2/F3 Samarbeid med kunst og Grunnstudium FKH F3 kulturinstitusjoner Seksuelle overgrep mot barn Alle F3 (Stoppdag) Barn og unge i krise Pedagogikk F3 Miljø og ressursforvaltning Grunnstudium FKH F3 5
4 Student øvingslærer og faglærerroller 4.1 Praksisforberedelse 4.1.1.Etablering av praksisgrupper (gjelder punktpraksis i grunnskolens 5. 7. trinn og periodepraksis i ungdomstrinn) Studentene får til vanlig praksis i skoler der Høgskolen har faste avtaler om praksisopplæring. Etablering av praksisgrupper skjer ved at tillitsvalgte i klassene får utlevert oversikt over aktuelle praksissteder(seint i vårsemesteret eller tidlig i høstsemesteret). Tillitsvalgte leder en prosess i klassen der studenter som har fortrinnsrett til å velge praksisplass (sykdom eller aleneansvar for små barn) setter seg opp på ønsket praksisplass først. Øvrige studenter fordeler seg på resterende plasser (jfr. Dekanvedtak og vedtak i SOT). Tillitsvalgte leverer oversikt over praksisgruppene tilbake til praksisadministrasjonen. Praksisforberedende møter på Høgskolen arrangeres en til to uker før praksis starter. Her deltar øvingslærere, faglærere, studenter og til vanlig praksisadministrasjonen. Praksis i folkehøgskoler og videregående skoler Praksisadministrasjonen gjør alle formelle avtaler med praksissteder. Studenten skal ha fått tildelt øvingslærer og ha kontakt (enten via telefon, videokonferanse eller dagsbesøk) med praksisstedet så tidlig som mulig før praksis starter. Studenten skal da få tildelt fagplan, halvårsplan og timeplan etc., og det skal gjøres klare avtaler bl.a. om hvilke tema og undervisningsmåter det skal arbeides med i praksis. Slik får studenten mulighet til god planlegging i samvirke med øvingslærer og faglærere ved høgskolen. 4.1.2 Praksisskolens og øvingslærers ansvar I praksisperiodene skal studentene under veiledning prøve seg i mest mulig realistiske praksissituasjoner og utvikle sin yrkesrolle. Studenten har hovedansvar for egen læring og utvikling. Praksisskolen har hovedansvar for opplæringa i praksis og for at studenten møter yrkesmangfoldet. Praksisstedets ledelse eller øvingslærer gir studentene innblikk i interne profesjonsordninger ved praksisstedet, f eks taushetsplikt. Øvingslærer har ansvar for at det gjennomføres en forventningssamtale i forkant av praksis, enten individuelt eller i praksisgruppa. Avklaring av gjensidige forventninger til praksis virker konfliktforebyggende. Øvingslærers oppgave er å støtte studenten i å tilrettelegge for hensiktmessig læring og undervisning og bistå studenten i å identifisere og reflektere over egen praksis. Øvingslærer har hovedansvar for praksis gjennomføring, veiledning og vurdering og deltar vanligvis på praksisseminar. Øvingslærer samtaler om studentens yrkesforventninger. I praksisperioden legges stor vekt på før og etterveiledning. Øvingslærer gir førveiledning på foreløpig undervisningsplan/veiledningsgrunnlag levert av studenten. Øvingslærer skal stimulere studenten til egenvurdering og til å prøve ulike praksisstrategier. Øvingslærer gjennomfører minst en individuell samtale med studentene i løpet av praksisperioden. Ved tvil om studenten består praksisperioden, følges rutiner beskrevet s. 10 i denne planen. 6
4.1.3 Faglærernes ansvar Faglærer i pedagogikk har ansvar for å gjennomgå prinsipper for loggskriving, observasjon og undervisningsplanlegging. Faglærerne har plikt til å delta i praksisseminar med undervisning, diskusjon og veiledning. Faglærer avtaler praksisoppfølging med praksiskolen. Praksisoppfølging kan omfatte observasjon og samtale med studenter og øvingslærer(e). Det er utarbeidet retningslinjer for praksisoppfølging, se nedenfor. 4.1.4 Retningslinjer for praksisoppfølging Hensikten med praksisoppfølging er å møte studenten i praksissituasjonen og ivareta kontakten mellom teori og praksis. Det er avsatt ressurser til kontaktlærer/faglærer for oppfølging av studenter ipraksis. Faglærer avtaler med rektor/inspektør/ øvingslærer i forveien: Dato, tidspunkt Praksisskolen lager et program På praksisoppfølging kan faglærer: Se studentene i aktivitet Delta på for eller etterveiledning enkeltvis eller i gruppe Snakke med studentene og praksislærer om for eksempel: Studentenes opplevelse av egen utvikling sammenliknet med utgangspunktet (vil variere fra årstrinn til årstrinn) også sammenliknet med praksisplan Studentenes kommunikasjon med elevene hvordan de opplever det Forholdet mellom planlagt og faktisk timeforløp. Studentenes opplevelse av praksissted (lærer/skole, veiledning m.m.) Drøfte/veilede i fagdidaktiske og didaktiske spørsmål. 4.2 Praksisdokumentasjon 4.2.1 Studentens praksisrapport Etter hver praksisperiode skal studenten til vanlig levere en individuell praksisrapport. Tema for praksisrapporten avtales med øvingslærer i forkant av praksisperioden. I praksisrapporten gjør studenten rede for sitt arbeid i praksisperioden med fokus på utvalgte prosfesjonstemaer (se s.5 i denne planen). Strukturen på praksisrapporten er gjengitt nedenfor. Hovedvekten i rapporten legges på vurdering/refleksjon. Praksisrapporten leveres øvingslærer for godkjenning, og er en del av vurderingsgrunnlaget for praksis. Praksisrapport leveres øvingslærer i løpet av siste praksisuke eller etter avtale seinest ei uke etter avslutta praksis. I rapporten skal følgende hovedmomenter være med: Innledning Rammebetingelser/elevforutsetninger Planlegging Begrunnelse Gjennomføring Vurdering/refleksjon 7
Studentens vurdering Studentene vurderer egenaktivitet og praksis både for å styrke sin egenutvikling og for å gi mulighet til å påvirke praksis. Det er utarbeidet skjemaer for studentenes vurdering av praksisperioden, både individuelt og i gruppe (gruppevurderingsskjema og individuell vurdering av praksisperioden se nettsida www.hit.no under praksisplan generell del vedlegg). 4.2.2 Øvingslærers skriftlige praksisvurdering Øvingslærer skriver en individuell sluttvurdering til hver enkelt student i skjemaet Vurdering av praksis som ligger på nettsida www.hit.no. Gå til avdeling for estetiske fag, folkekultur og lærerutdanning, videre til praksisplaner. Studentens praksisrapport er en del av øvingslærers vurderingsgrunnlag, og skal være godkjent før praksis kan vurderes til bestått. Innsending av vurderingspapirer til praksisadministrasjonen: Øvingslærer, praksisskolerektor og student signerer praksisvurderinga. Øvingslærer gir studenten kopi av praksisvurderinga, og praksisrapporten leveres tilbake. Øvingslærer sender originalt undertegna vurderingsskjema til praksisadministrasjonen. 8
5 Øvingslærers vurdering 5.1 5 kompetanseområder Øvingslærer har ansvar for å fastsette karakter, evt. i samråd med praksisadministrasjon og kontaktlærer. Studentene vurderes til bestått eller ikke bestått praksis. All praksisvurdering tar utgangspunkt i de fem dannelsesområdene i FKHs fagplan: kap. 1: Faglig kompetanse innebærer at studenten: viser faglig kunnskap og arbeider aktivt for å gjøre bruk av denne, og tilegner seg ny kunnskap viser kunnskap om sentrale perspektiver, teorier, begreper og arbeidsformer viser kjennskap til mål og virkemidler for opplæring i de enkelte faga kan utnytte kunnskapsstoffet tverrfaglig, temaorganisert og som prosjektarbeid kan omsette kunnskap til praktisk handling Didaktisk kompetanse innebærer at studenten: legger til rette for at elevene skal lære å lære kan planlegge, tilrettelegge, gjennomføre, vurdere og gi begrunnelser for undervisning og læringsarbeid i forhold til de elever/elevgrupper studenten arbeider med og i de fag studenten underviser i planlegge læring innen rammer satt i lover og forskrifter i planverket for grunnskolen kan initiere og gjennomføre tverrfaglige og prosjektbaserte læringsopplegg kan utforme individuelle opplæringsplaner og legge til rette for tilpassa opplæring ivaretar rollen som underviser og oppdrager Sosial kompetanse innebærer at studenten: viser omsorg for den enkelte og er en tydelig leder er i kontakt med og kommuniserer med elever kan lede læreprosesser for enkeltelever og for elevgrupper, herunder evne til ledelse, konfliktløsning og forebyggende arbeid er i kontakt med og samarbeider med ulike grupper i det praktiske lærerarbeidet framstår som et troverdig menneske en voksen som andre kan stole på Endrings og utviklingskompetanse innebærer at studenten: mottar veiledning og handler på bakgrunn av denne kan innta andres perspektiv er åpen for endring og nytenkning i forhold til kunnskapsinnhold, læringsformer og i forhold til det pedagogiske synet på opplæring ser sammenhengen mellom barn og unges utvikling, læring og danning i forhold til de endringer som skjer i dagens samfunn Yrkesetisk kompetanse innebærer at studenten: viser ansvar, selvstendighet og engasjement i forhold til de oppgaver studenten har påtatt seg eller blitt pålagt arbeider i samsvar med verdier og normer som er nedfelt i skolelov og læreplan er punktlig og møter forberedt til veiledning og undervisning 9
Vurdering av studentens praksisarbeid skjer i stor grad helhetlig og ut fra faglig skjønn og skal bistå studenten med å utvikle sitt arbeid med barn og unge til et yrkesmessig forsvarlig nivå. Øvingslærer i neste praksisperiode har innsynsrett i tidligere praksisvurderinger. 5.2 Studenter som står i fare for å få praksisperioden vurdert til ikke bestått Dersom øvingslærer er i tvil om studenten vil kunne oppfylle krava til godkjenning av praksisperioden, kan hun/han rådføre seg med kontaktlærer. Dersom øvingslærer mener at studenten skal ha melding om fare for ikke bestått praksis, blir studenten innkalt til møte med øvingslærer og kontaktlærer. Møtet holdes før 2/3 av praksisperioden er gjennomført. Melding skrives av øvingslærer på skjema Melding om fare for å få praksis vurdert til ikke bestått. Det må komme klart fram hva som kreves av studenten for å kunne bestå praksisperioden. Meldingen underskrives av de tre partene. Øvingslærer sender kopi av meldingen til praksisadministrasjonen. Studenten skal resten av praksisperioden ha løpende oppfølging og veiledning fra øvingslærer i forhold til det studenten skal forbedre ut ifra meldingen. Dersom det oppstår vesentlig svikt hos kandidaten etter denne fristen, skal det gis melding uten ugrunnet opphold, og kandidaten kan da likevel få underkjent perioden jf. Forskrift om eksamen og studierett ved Høgskolen i Telemark.. 5.3 Ikke bestått praksis Ved ikke bestått praksis får studenten til vanlig høve til å gjennomføre ny praksis i mai/juni. Hvis ny praksisperiode i mai/juni ikke lar seg gjennomføre, får studenten tilbud om ny praksis i ordinære praksisgrupper sammen med neste års kull. Ved ikke bestått praksis også i den ekstra perioden, må studenten avbryte studiet, jfr. Forskrift om eksamen og studierett ved Høgskolen i Telemark.. 5.4 Skikkethetsvurdering Kirke, utdannings og forskningsdepartementet har 16. august 1999 fastsatt forskrift om skikkethetsvurdering i lærerutdanningene med hjemmel i universitets og høgskoleloven 54 c nr. 7. Løpende skikkethetsvurdering av alle studenter skal foregå gjennom hele studietiden, både i den teoretiske og den praktiske delen av studiet. Hvis det er begrunnet tvil om en student er skikket, skal det foretas en særskilt skikkethetsvurdering. Se forskrift på www.hit.no under vedlegg til generell del. 10
6 Praksisperioder 6.1 1. studieår Praksis på mellomtrinnet Praksis i 1. og 2. semester skal fortrinnsvis skje på 5. 7. trinn i grunnskolen. Praksis i 1. semester består av en ukes observasjonspraksis der studentene skal studere rammefaktorer, elevforutsetninger, øvingslærer som rollefigur og helheten i organiseringen av faget i skolen. I tillegg kommer 5 ganger punktpraksis hvor studentene planlegger og gjennomfører kortere undervisningsøkter ut fra LK 06 og strukturen i faget. I 5 punktpraksisdager skal studentene gjennomføre en undervisningsøkt og få veiledning på denne., vanligvis 2 3 timer undervisning + 1 time veiledning. Veiledning kan gis før eller etter undervisningsøkta. Skriftlig dokumentasjon av fullført praksis i 1. semester leveres til øvingslærer i form av en journal. Innholdet i journalen skal være refleksjon rundt en avholdt time som ikke er veiledet av øvingslærer, samt kort refleksjon rundt hele perioden. Øvingslærer gir tilbakemelding på den skriftlige dokumentasjonen i vurderingsskjemaet. Samtaletema bør være: observasjon som metode for å avdekke elevforutsetninger og rammefaktorer for undervisningen skolen/lærerrollen fagets struktur innhold, organisering og arbeidsmåter i Lk 06 undervisningsplanlegging/korte undervisningsopplegg et eller flere av profesjonstemaene Praksis i 2. semester består av punktpraksis 5 ganger og ukepraksis (5 dager). Studentgruppa skal tilbake til samme praksisskole/øvingslærer og elevgruppe(r) i vårsemesteret.. Undervisning og planlegging i punktpraksisen skal lede opp mot en ukes temaarbeid som gjennomføres i ukespraksisen. Undervisningsplan 2 (se vedlegg) skal benyttes. Ukepraksisen i 2. semester skal være temaundervisning knyttet til fagområdet. Samtaletema bør være: temaundervisning rammefaktorer, organisering, arbeidsmåter kunst og formkultur som læringskomponent skolefaget kunst og håndverk sett i relasjon til generell del LK 06 skolen som organisasjon Skriftlig dokumentasjon av fullført praksis i 2. semester leveres til øvingslærer i løpet av siste praksisuke, evt. ei uke etter avslutta praksis. Rapporten skal inneholde refleksjon om temaundervisning i skolen. Praksisperioden blir ikke sluttvurdert før rapporten er godkjent. En rapport som ikke godkjennes, sendes tilbake til studenten som må arbeide grundigere med den. 11
Prosedyre for godkjenning av praksisrapport og sluttvurdering som beskrevet under avsnitt om øvingslærers skriftlige vurdering., s. 8. 6.2 2.studieår Praksis på ungdomstrinnet Praksis i 3. semester er på 3 uker og skal gjennomføres på ungdomstrinnet. Studentene skal planlegge og gjennomføre undervisningen under obligatorisk veiledning av øvingslærer og faglærere. Skriftlig dokumentasjon av fullført praksis i 3. semester leveres til øvingslærer i form av en individuell rapport. Tema for studentenes praksisrapport avtales mellom studentgruppe og øvingslærer i forkant av praksis. Rapporttema skal være knyttet til profesjonstemaene. Prosedyre for godkjenning av praksisrapport og sluttvurdering som beskrevet under avsnitt om øvingslærers skriftlige vurdering, s.8. Samtaletema bør være: vurdering lærerrollen samarbeid mellom skole og hjem et eller flere av profesjonstemaene. Praksis i 4. semester er 3 uker og skal også ligge til ungdomstrinnet. Studentgruppene skal tilbake til samme praksisskole/øvingslærer/elevgruppe(r) som i høstsemesteret. Fordypnings /prosjektarbeid rettet mot praksis 4. semester inneholder et større fordypnings og prosjektarbeid rettet mot praksis, der alle fag i studiet inngår. Både pedagogikk, kunst og formkultur og formgiving, kunst og håndverk arbeider målrettet mot et felles prosjekt som skal prøves ut i praksis i øvingsskolen. Dette innebærer tett kommunikasjon og planlegging sammen med øvingsskolene, fordypning innen de enkelte fagområdene og samarbeid på tvers av fagområdene og mellom studenter. Hensikten med prosjektet er å knytte undervisningen på høgskolen tett sammen med praksisopplæringen og å skape helhet i undervisningen for studentene. Hvilke klasser og øvingslærere som skal arbeide sammen, må være klart når høstsemesteret starter slik at dette kan legges inn i årsplanene i de ulike fagene og i øvingsskolene. Øvingslærere, høgskolelærere og studenter bør ha et planleggingsmøte om dette senest før grunnskolenes høstferie. Praksisprosjektet skal metodisk gjennomføres som et forsøks og utviklingsarbeid. Fagteamet på studieenheten skal i samarbeid med ansvarlige for pedagogikkstudiet tilrettelegge og veilede i prosjektet. Prosjektarbeidet skal ha sitt utgangspunkt i praksissituasjonen, og de ulike 12
praksisgruppene skal i samarbeid med øvingslærere og faglærere utvikle problemområde og problemstilling for hver enkelt praksisgruppe. Den faglige fordypningen foregår innenfor hvert enkelt fagområde, og studentene skal gjøre rede for teorigrunnlag/praktisk skapende arbeid som kan knyttes til det konkrete prosjektet. Dette utgjør de fagspesifikke delene av en prosjektrapport. Prosjektrapporten skal utgjøre en didaktisk helhet der de ulike fagområdene sees i sammenheng i et bevisst og målrettet arbeid mot praksis og refleksjon over denne. Rapporten blir i tillegg vurdert i de respektive fagene ut fra det enkelte fagområdets særpreg og inngår som del av eksamen i disse fagene. Det stilles krav til formelle kriterier for skriftlig rapportering som del av dokumentasjonen. Prosjektrapporten skal kopieres opp i 4 eksemplarer og leveres de respektive faglærerne,samt øvingslærer senest 4 uker etter praksis. Øvingslærer godkjenner praksis på ordinær måte. Skriftlig dokumentasjon av praksis: Praksisrapport leveres for seg og følger vanlig mal. Den leveres øvingslærer til godkjenning i løpet av siste praksisuke, evt. ei uke etter avslutta praksis. Prosedyre for godkjenning av praksisrapport og sluttvurdering som beskrevet under avsnitt om øvingslærers skriftlige vurdering. Samtaletema bør være: prosjektarbeid sammenheng mellom teori og praksis og mellom fag et eller flere av profesjonstemaene 6.3 3. studieår Praksis i videregående opplæring eller i folkehøgskole Praksis i 3. studieår vil foregå i 6. semester og er på 3 uker. Det er først og fremst videregående opplæring, med grunnkurs i formgivingsfag eller media og kommunikasjon, videregående kurs og folkehøgskole som er aktuell for øvingsundervisningen, men annen opplæring for voksne kan også være relevant. Skriftlig dokumentasjon av fullført praksis i 6. semester leveres til øvingslærer i form av en rapport i løpet av siste praksisuke, evt. ei uke etter gjennomført praksis (se s. 8). Tema for praksisrapport avtales mellom studentgrupe og øvingslærer i forkant av praksisperioden. Prosedyre for godkjenning av praksisrapport og sluttvurdering som beskrevet under avsnitt om Øvingslærers skriftlige praksisvurdering, s. 8. I uken etter øvingsundervisningen, avsettes tid til praksisoppsummering. Praksisoppsummering innebærer å formidle, dokumentere og eksemplifisere erfaringer fra praksis til resten av klassen slik at dette kan danne basis for diskusjon og refleksjon. Antall studenter i gruppene for øvingsundervisningen i 3. studieår er til vanlig 4. I sterkere grad enn på grunnstudiet, vil det spesifikt faglige knyttet til fordypningsfaget være styrende for den didaktiske tenkningen. 13
Studentene bør i god tid etablere kontakt med praksisskole/øvingslærer. Sammen med øvingslærer planlegger gruppen undervisningen i praksisperioden. Hensyn til rammefaktorer, læreplaner, årseller semesterplaner, og praksisgruppens spesielle kompetanse ivaretas. Planlegging av praksis foregår også i nært samarbeid med høgskolens undervisningspersonale. Øvingslærer legger samtaletimene til rette slik at allmenngyldige og fagdidaktiske temaer kan belyses ut fra situasjoner eller hendelser i den aktuelle klasseromssituasjonen. I tillegg bør øvingslærer rette oppmerksomhet mot forhold som kan styrke studentenes bevissthet omkring sin egen og de andres rolle innbyrdes i gruppa. Det er alles ansvar at gruppa fungerer, og at studentene sammen arbeider for å oppnå de mål som er satt for arbeidet. Samtaletema kan være: planlegging, gjennomføring, vurdering og oppfølging skolens organisering hvordan lage oppgaver aktuelle lærerbøker prosjektarbeid og tverrfaglig arbeid læreplan i praksis vurderingsarbeid, både formelt og uformelt læreren som underviser og oppdrager motivering, veiledning, formidling tilpasset undervisning et eller flere av profesjonstemaene 14