NOU 2015:2 Å høre til - Virkemidler for et trygt psykososialt skolemiljø Presentasjon av utredningen
Utvalgets sammensetning Øystein Djupedal, leder, fylkesmann i Aust-Agder Lars Arrhenius, Sverige - Generalsekretær i Friends og tidligere svensk Barn- och elevombud Christopher Beckham - Tidl. FUG-leder Hanna Helseth - Stipendiat ved UIO Ellen Inga O. Hætta Rektor ved samisk videregående skole og reindriftsskole Noor Jdid, Oslo Stipendiat og styremedlem i Minotenk Trond Johnsen - Utdanningsdirektør hos Fylkesmannen i Oppland Jette Kofoed, Danmark - Førsteamanuensis ved Universitet i Århus Monica Martinussen - Professor i psykologi ved Universitet i Tromsø Cecilie Mathisen - Tidligere sentralstyremedlem i Elevorganisasjonen Erlend Moen - Skolefaglig rådgiver i Trondheim kommune Harald Pedersen Advokat Arild Rekve - Oppvekstdirektør i Kristiansand kommune
Mandat Utrede de samlede virkemidlene for å skape et godt psykososialt skolemiljø, motvirke og håndtere mobbing og andre uønskede hendelser i skolen. Systematisere kunnskapen om hvilke faktorer som skaper et godt psykososialt læringsmiljø uten mobbing og andre former for krenkende atferd. Utvalget skulle vurdere hvilke virkemidler og tiltak, inkludert regelverket og forvaltningen av dette på ulike nivåer, som er effektive for å forebygge og håndtere krenkelser og mobbing hvilke virkemidler og tiltak som må til for å oppnå varige resultatet i arbeidet med et godt psykososialt skolemiljø tiltak for implementering og bedre regelverksetterlevelsen.
Begrepsavklaring Krenkelser: enkeltepisoder som finner sted ved både mobbing, trakassering og diskriminering. Kan være enkeltepisoder uten den systematikken som kreves for at det skal være mobbing. Mobbing: Fysiske eller sosiale negative handlinger som utføres gjentatte ganger over tid. Diskriminering: usaklig forskjellsbehandling som kan knyttes til et eller flere diskrimineringsgrunnlag. Trakassering: handlinger, unnlatelser eller ytringer som virker eller har som formål å virke krenkende, skremmende, fiendtlige, nedverdigende eller ydmykende.
Utredningen tar for seg Del 1 Innledning verdier, utvalgets arbeid og sammendrag Del 2 - Tidligere bruk av statlige virkemidler Del 3 - Kunnskapsgrunnlag Del 4 Utvalgets vurderinger og tiltak 12. Fra menneskerettigheter til praksis 13. Et trygt psykososialt skolemiljø og forebygging av krenkelser m.v. 14. Håndtering av krenkelser m.v. 15. Endringer i kapittel 9a 16. Styrket håndheving av kapittel 9a 17. Skoleeierskapet styring og støtte 18. Det statlige støttesystemet 19. Kompetanse 20. Forskning 21. En ny statlig satsing - Inkluderende skole Del 5 lovutkast med merknader og økonomiske og administrative konsekvenser
Sentrale perspektiver i utvalgets arbeid 1. Menneskerettighetene som målestokk 2. Samfunnet skal ha en nullvisjon og nulltoleranse mot krenkelser, mobbing, trakassering og diskriminering 3. Faglig læring og sosial læring hører sammen 4. Inkludering for å høre til
Utfordringer 1. Rettssikkerhet elevenes rettigheter blir ikke oppfylt 2. Skolekultur Skolekulturen fokuserer for lite på nulltoleranse for krenkelser, mobbing, trakassering og diskriminering 3. Involvering og samarbeid Elever og foreldre involveres ikke godt nok i skolens arbeid med det psykososiale skolemiljøet 4. Ansvarliggjøring og systematikk Skoleeiers og skoleleders kapasitet til å jobbe systematisk og langsiktig med å utvikle skolemiljøet er mangelfull 5. Organisering Ansvarsfordelingen i støttesystemet er utydelig
7 hovedprioriteringer i en ny mobbepolitikk 1. En stor statlig satsing på trygge og inkluderende skolemiljø 2. Endring av opplæringsloven kapittel 9a 3. Styrket håndheving av opplæringsloven 4. Målrettet innsats for trygge psykososiale skolemiljø og forebygging/håndtering av krenkelser m.v. 5. Styrking av skoleeierskapet 6. Et lag rundt eleven 7. Ny forskning på kunnskapssvake områder
# 1 Inkluderende skole En stor statlig satsing på inkluderende skolemiljø som blant annet inneholder skolebasert kompetanseutvikling Inkluderende skole gjelder for perioden 2016-2023 Satsingen inneholder storskala kapasitetsbygging knyttet til økt kollektiv kapasitet om: Psykososialt skolemiljø, forebygging/håndtering av krenkelser, mobbing m.v. og skoleutvikling og implementering Utarbeide en strategi for satsingen med plan for implementering Udir og Læringsmiljøsenteret utarbeider et nasjonalt rammeverk for skolebasert kompetanseutvikling i satsingen Etablering av et partnerskap for Inkluderende skole - Sametinget Sentrale innsatsområder i satsingen: skolebasert kompetanseutvikling med lærende nettverk målrettede tiltak mot psykososialt skolemiljø, krenkelser, mobbing, trakassering og diskriminering involvering av elever og foreldre økt regelverkskompetanse og etterlevelse.
# 2 - Endring av opplæringsloven kap. 9a Forslag til endringer forankres i barnekonvensjonen, bedre rettssikkerhet og et effektivt rettsvern Et trygt psykososialt skolemiljø uten krenkelser handler om barns grunnleggende menneskerettigheter. Elevers særlige behov for et sterkt rettsvern Sentrale prinsipp i barnekonvensjonen foreslås lovfestet i opplæringsloven kapittel 1 og 9a. Artikkel 3 og 12
Økt rettssikkerhet et tydeligere regelverk Innholdet i elevens rett til et trygt psykososialt skolemiljø presiseres i loven og ulovfestede prinsipp reguleres i 9a-1. Tilføyes at det psykososiale skolemiljøet også skal fremme sosial tilhørighet Lovfester at krenkelser avhenger av elevens subjektive opplevelse og at skoler skal ha nulltoleranse mot krenkelser Skoleeiers plikt til å sette inn tiltak for å fremme et trygt psykososialt skolemiljø for alle elever tydeliggjøres i kap. 9a. Elevens rett til et trygt fysisk miljø reguleres i 9a-2 Kravet til systematisk HMS-arbeid og internkontroll knyttet til elevenes skolemiljø i kapittel 9a presiseres i loven.
En ny aktivitetsplikt Svakheter ved handlingsplikten og vedtaksplikten i 9a-3 En ny aktivitetsplikt med lovfestede krav til hvordan skoler skal behandle krenkelser av elevene. I saker om krenkelser endres loven slik at det er ett sett krav til skolenes saksbehandling, ikke to som i dag. Skoleeier/skolen skal ikke være i tvil om hvordan saken skal håndteres. Handlingsplikten og vedtaksplikten samkjøres. Aktivitetsplikten skal ivareta at skolen griper inn i krenkelsene, men også at saken får en adekvat oppfølging og at de involverte føler saken blir løst på en god måte. Mistanke undersøke sette inn tiltak evaluere Krav til saksgang er et viktig verktøy for å sikre at saken blir håndtert på en god måte. Saksbehandlingen er til hjelp for handlingskompetansen. Ved behov utarbeide en skriftlig tiltaksplan (eleven og foreldrene kan kreve dette) I tillegg bør det lovfestes en plikt til å høre eleven og evt foreldrene, jf. BK art. 12.
Gangen i aktivitetsplikten
# 3 - Styrket håndheving av opplæringsloven Sterke rettigheter på papiret uten et apparat som kan kreve rettighetene oppfylt hjelper ikke. Elevenes rettssikkerhet må styrkes. Det rettssikrende system handler om bestemmelser som skal sikre at skoleeier og skoler oppfyller krav i opplæringsloven Klage, tilsyn, administrative sanksjoner og reaksjoner, straff og erstatning og oppreisning Tilsyn videreføres som i dag
En ny klageordning Må ses i sammenheng med aktivitetsplikten Bør være lavterskel, barnesensitiv, skape endring raskt og i samsvar med FNs barnekonvensjon Førsteinstans er Barneombudet Elever og foreldre kan klage på mangelfull oppfyllelse av aktivitetsplikten Ikke klage på et enkeltvedtak, men på at lovpålagte krav ikke er oppfylt Barneombudet gis myndighet til å pålegge administrative reaksjoner og sanksjoner om skoleeier/skolen ikke har gjort nok for å stoppe krenkelsene og sørge for at eleven får et trygt psykososialt skolemiljø. Kan også kreve oppreisning på vegne av eleven/foreldrene Barneombudets vedtak kan påklages til Skolemiljøklagenemnda.
Forts. styrket håndheving Det lovfestes hjemmel til å pålegge administrative reaksjoner og sanksjoner pålegg, tvangsmulkt og overtredelsesgebyr Straffebestemmelsen i kapittel 9a videreføres. Det lovfestes en oppreisningsordning for krenkelser om skolen ikke har gjort nok for oppfylle sine plikter. Erstatning for ikke-økonomisk tap. Barneombudet kan kreve oppreisning for eleven.
# 4 Målrettet innsats Fremme forebygge - håndtere Sentrale faktorer i arbeidet for å fremme et trygt psykososialt skolemiljø er: God skolekultur Skoleledelse Relasjonsbasert klasseledelse Elev- elevrelasjoner Foreldresamarbeid Det foreslås tiltak rettet mot alle disse faktorene Må ha også ha spesifikke tiltak for å forebygge og håndtere krenkelser, mobbing, trakassering og diskriminering
Klasseledelse og skoleledelse Læreres og skolelederes kompetanse er avgjørende Kompetanse om psykososialt skolemiljø, krenkelser, mobbing, regelverket etc. bør styrkes i lærerutdanningen og i etter- og videreutdanning for lærere Det bør etableres et nasjonalt opplæringsprogram i psykososialt skolemiljø for skoleledere Kunnskap om trygge psykososiale skolemiljø og kapittel 9A bør tydeliggjøres i rektorutdanningen Skolebasert kompetanseutvikling bør prioriteres dette innebærer at staten bør vri bruken av statlige kompetansemidler fra videreutdanning til etterutdanning Mentorordning for rektorer som har utfordringer med å forbedre sine resultater på området. Skoleeierne må på bakgrunn av skolebasert analyse vurdere hvilke rektorer som skal kobles mot en mentor.
Involvering av elever og foreldre Elevenes kompetanse og elev-elev-relasjoner Elevenes forståelse og kompetanse om forebygging og håndtering av krenkelser, mobbing, trakassering og diskriminering må styrkes Tydeliggjøre sosial og emosjonell kompetanse i læreplanverket Utvikle en kompetansepakke sammen med Elevorganisasjonen KD bør vurdere å øke Elevorganisasjonens driftsstøtte. Foreldresamarbeid Behov for bevisstgjøring, ressurser og mer forskning Gjennomgående i Inkluderende skole FUGs mandat bør tydeliggjøres, med særlig blikk på det psykososiale miljøet og skolering av brukerorganene Styrking av brukerorganene Skolemiljøutvalgets oppgaver bør tydeliggjøres forslag til lovfesting Skoleeiers plikt til å gi representantene for brukerorganene den nødvendige kompetansen for å utføre sine verv bør
Digital mobbing Øke elevenes digitale dømmekraft. Udir gis i oppdrag å tydeliggjøre kravene i læreplanverket for å styrke elevenes digitale kompetanse, herunder digital dømmekraft. Senter for IKT i utdanningen gis i oppgave å videreutvikle et program for digital dømmekraft med virkning fra 2016 til 2018. Digital mobbing skal inngå i Inkluderende skole som et gjennomgående tema Kompetanse i hvordan lærerne skal forebygge og håndtere digital mobbing, må tydeliggjøres i alle lærerutdanningene Endringer i regelverket knyttet til å håndtere digital mobbing Aktivitetsplikten gjelder også for digitale krenkelser som har sammenheng med skolen Skoleeier gis hjemmel fastsette i ordensreglementet at læreren kan inndra digitale verktøy inntil 1 dag om det er grunn til å tro at de blir brukt til å krenke andre elever eller ansatte.
Samiske elever kunnskapsgrunnlaget Lite forskning om krenkelser, mobbing m.v. av samiske elever Forekomst? Årsaker? Evt. særtrekk? Tall fra Elevundersøkelsen og Folkehelseinstituttet viser at andelen elever som krenkes og mobbes i samiske områder er høye sammenlignet med resten av landet. I Elevundersøkelsen 2014 : ikke tall knyttet til hvor mange samiske elever som opplever at de blir mobbet eller krenket. Imidlertid et funn at Finnmark fylke er det fylket hvor flest elever opplever at de blir mobbet to til tre ganger i måneden eller mer. 5,5 pst. - landsgjennomsnittet er 3,9 pst
Samiske elever kunnskapsgrunnlaget Nystad har gjennomført en undersøkelse blant samiske elever på 10. trinn hvor de ble ble intervjuet om sin samiske identitet og fikk spørsmål om hva de anså som den største utfordring ungdom ble utsatt for i sin kommune. Et klart flertall svarte at de anså «mobbing» som den største utfordringen. De nordiske barneombudene (2008) undersøkte hva samiske barn og unge sa om sine liv i de tre landene Norge, Sverige og Finland. I rapporten trekkes det frem at diskriminering, fordommer og mobbing i skolen på grunn av elevens samiske bakgrunn forekommer, men undersøkelsen sier ikke noe om forekomsten. I Sametingsmelding nr. 2011 peker også dere på diskriminering av samiske elever som en utfordring. Hansen (2011), Josefsen (2007) høyere forekomst av trakassering av samer Nylig også rapport fra Institutt for samfunnsforskning med tilsvarende funn som utvalget Årsaker? Samiske kultur? Fornorskingen?
Samiske elever Det er behov for særskilt oppmerksomhet mot krenkelser og mobbing av samiske elever Vet lite om hvordan det står til, men ser at det er noen tegn på at det er grunn til bekymring Barnekonvensjonen art. 30 se barnekomiteen generell kommentar nr. 11 fra 2009 statene bør sikre at offentlig informasjon og utdanningstiltak blir satt inn for å sette søkelys på diskriminering av urfolksbarn. Artikkel 2 sett i sammenheng med artikkel 17, 29 og 30 krever slik barnekomiteen ser det at staten blant annet utvikler offentlige kampanjer, formidlingsmateriell og ressurser om rettighetene til urfolksbarn og elimineringen av diskriminerende holdninger og praksis, samt at dette innarbeides i læreplaner. Sametingets overordnete mål for politikkområdet er at Sametinget gjennom effektive tiltak skal hindre diskriminering av samiske elever og sikre at strukturell diskriminering i form av et redusert opplæringstilbud rettes opp. Det er få tiltak rettet mot krenkelser, mobbing, trakassering og diskriminering av samiske elever.
Tiltak - Samiske elever Sametinget må i samarbeid med Udir få i oppdrag å utarbeide ressurser og læremidler på samisk for å skape trygge psykososiale skolemiljø og forebygge krenkelser mv. Det er bør settes av midler for å tilpasse og oversette et skoleomfattende program til samisk. Dette må ledsages av en utprøving og effektevaluering Særskilt fokus på foreldresamarbeid i den samiske skolen Segregering særskilte utfordringer ifbm opplæring i samisk (s 157). Ofte en eller annen alternativ opplæringsform Behov for forskning om mobbing i den samiske skolen det bør øremerkes midler I satsingen Inkluderende skole nevnes samisk høgskole som et kompetansemiljø som bør involveres i den skolebaserte kompetanseutviklingen.
Skolekultur og normer Må rettet tiltak mot skolekulturen; verdier, holdninger og virkelighetsoppfatninger. Prinsippene i barnekonvensjonen, inkludering og sosial tilhørighet innarbeides tydelig i generell del av læreplanverket og i kapittel 9a Behov for et nytt inkluderingsbegrep Menneskerettighets- og demokratiopplæringen i fag styrkes Behov for målrettede tiltak rettet mot krenkelser mv. knyttet til diskrimineringsgrunnlagene Det er nødvendig med systematisk arbeid rettet mot dette i skolen, særlig i videregående opplæring og på ungdomstrinnet Et særskilt innsatsområde i satsingen Inkluderende skole Bygge fagmiljøer med spisskompetanse om krenkelser mv. knyttet til diskrimineringsgrunnlagene Behov for mer kunnskap Et normkritisk perspektiv må innarbeides i lærerutdanningene, rektorutdanningen og etter- og videreutdanning av lærere, i relevante læreplaner for fag og det må utarbeides undervisningsopplegg for elever
# 5 - Styrking av skoleeierskapet Tydeliggjøre skoleeiers ansvar i kapittel 9a Skoleeieransvaret må tydeliggjøres, både når det gjelder regelverksetterlevelsen og det forebyggende arbeidet. Skoleeier skal ha en sentral rolle i skolebasert kompetanseutvikling Skoleeierne må sikre at egne skoleledere deltar i nettverk med andre skoleledere, gjerne i et interkommunalt samarbeid, der dette er tema.
# 6 Et lag rundt eleven Det er behov for å styrke det lokale støtteapparatet PP-tjenestens mandat endres PP-tjenestens lovfestede oppgaver knyttes til kompetanseog organisasjonsutvikling endres til å gjelde opplæringen og det psykososiale miljøet omfatter alle elever. Kunnskapsdepartementet bes om å utrede om det bør utarbeides en veiledende norm for bemanningen i PPtjenesten. PP-tjenesten styrkes med 300 årsverk
Forts. Sosialpedagogisk rådgivning Forskrift til opplæringsloven bør endres slik at sosialpedagogisk rådgivning får en mer forebyggende funksjon. Staten bør fortsette med å bidra med midler til etter- og videreutdanning til sosialpedagogisk rådgivning. Det bør settes inn ytterligere tiltak for å øke kompetansen til sosialpedagogiske rådgivere, og det bør vurderes om ressursen til sosialpedagogisk rådgivning på skolene bør styrkes. Utdanningsdirektoratet bør få i oppdrag å revidere læreplanen for barne- og ungdomsarbeidere for å forbedre deres kompetanse om psykososialt skolemiljøet og psykisk helse. Det bør settes inn tiltak for å heve statusen til barne- og ungdomsarbeiderne
Forts. Regjeringen bør bevilge 400 mill. kr. til kommunene for å styrke skolehelsetjenesten. Målet er at antallet årsverk skal være i samsvar med de veiledende nasjonale normene. En helhetlig gjennomgang av hele det statlige støttesystemet som veilederkorpsene, de nasjonale sentrene, Senter for IKT i utdanningen og Statped utgjør.
Et samfunnsansvar tverrdepartemental innsats En nasjonal handlingsplan for trygge oppvekstmiljø uten krenkelser, mobbing, trakassering og diskriminering Mer enn et skoleansvar et samfunnsansvar Involvere andre sektorer også
# 7 - Ny forskning på kunnskapssvake områder Det er behov for ny forskning på kunnskapssvake områder som kan bidra å redusere omfanget av krenkelser, mobbing, trakassering og diskriminering og bedre elevenes psykososiale skolemiljø Opplistes eks. i kap. 20 Midler via forskningsrådet Foreslås også å bygge et utdanningsrettslig fagmiljø ved et av landets juridiske fakultet Læringsmiljøsenteret bør få ansvaret for å gjennomføre Elevundersøkelsen
Sluttord
7 hovedprioriteringer i en ny mobbepolitikk 1. En stor statlig satsing på trygge og inkluderende skolemiljø 2. Endring av opplæringsloven kapittel 9a 3. Styrket håndheving av opplæringsloven 4. Målrettet innsats for trygge psykososiale skolemiljø og forebygging/håndtering av krenkelser m.v. 5. Styrking av skoleeierskapet 6. Et lag rundt eleven 7. Ny forskning på kunnskapssvake områder
Å HØYRE TIL Vondt er av alle andre bli trakka på og trengd. Men vondare å veta at du er utestengd. Det er så mangt i livet du ventar deg og vil. Men meir enn det å vera, er det å høyre til. Jan-Magnus Bruheim