NOU 2015: 2 Å høre til. Virkemidler for et trygt psykososialt skolemiljø

Størrelse: px
Begynne med side:

Download "NOU 2015: 2 Å høre til. Virkemidler for et trygt psykososialt skolemiljø"

Transkript

1 NOU 2015: 2 Å høre til. Virkemidler for et trygt psykososialt skolemiljø Informasjonsmøte for kommunale og fylkskommunale barnehage - og skoleeiere 8.mai

2 Lærer Barneskole, Ungdomsskole, alternativ skole Skoleveileder Skoleteamet på Dagskolen, Trondheim Rådgiver Rådmannens fagstab, Trondheim Ansvar for skoleutvikling Forfatter Håndboka «Slik stopper vi mobbing» (Universitetsforlaget 2014) Utvalgsmedlem Djupedalutvalget - tiltak for et trygt skolemiljø 2

3 NOU 2015:2 Å høre til - Virkemidler for et trygt psykososialt skolemiljø

4 Utvalgets sammensetning Øystein Djupedal, leder, fylkesmann i Aust-Agder Lars Arrhenius, Sverige - Generalsekretær i Friends og tidligere svensk Barn- och elevombud Christopher Beckham - Tidl. FUG-leder Hanna Helseth - Stipendiat ved UIO Ellen Inga O. Hætta Rektor ved samisk videregående skole og reindriftsskole Noor Jdid, Oslo Stipendiat og styremedlem i Minotenk Trond Johnsen - Utdanningsdirektør hos Fylkesmannen i Oppland Jette Kofoed, Danmark - Førsteamanuensis ved Universitet i Århus Monica Martinussen - Professor i psykologi ved Universitet i Tromsø Cecilie Mathisen - Tidligere sentralstyremedlem i Elevorganisasjonen Erlend Moen - Skolefaglig rådgiver i Trondheim kommune Harald Pedersen Advokat Arild Rekve - Oppvekstdirektør i Kristiansand kommune

5 Å HØYRE TIL Vondt er av alle andre bli trakka på og trengd. Men vondare å veta at du er utestengd. Det er så mangt i livet du ventar deg og vil. Men meir enn det å vera, er det å høyre til. Jan-Magnus Bruheim

6 Et bredt mandat Utvalget skulle: - Vurdere de samlede virkemidlene for å skape et godt psykososialt skolemiljø, motvirke og håndtere mobbing og andre uønskede hendelser i skolen. - Systematisere kunnskapen om hvilke faktorer som skaper et godt psykososialt miljø uten mobbing og andre former for krenkende atferd - Vurdere hvilke virkemidler og tiltak, inkludert regelverket og forvaltningen av dette på ulike nivåer, som er effektive for å forebygge og håndtere krenkelser og mobbing - Vurdere hvilke virkemidler og tiltak som må til for å oppnå varige resultater i arbeidet med et godt psykososialt skolemiljø - Vurdere tiltak for implementering og bedre regelverksetterlevelse

7 Utredningen tar for seg Del 1 Innledning verdier, utvalgets arbeid og sammendrag Del 2 - Tidligere bruk av statlige virkemidler Del 3 - Kunnskapsgrunnlag Del 4 Utvalgets vurderinger og tiltak 12.Fra menneskerettigheter til praksis 13.Et trygt psykososialt skolemiljø og forebygging av krenkelser m.v. 14.Håndtering av krenkelser m.v. 15.Endringer i kapittel 9a 16.Styrket håndheving av kapittel 9a 17.Skoleeierskapet styring og støtte 18.Det statlige støttesystemet 19.Kompetanse 20.Forskning 21.En ny statlig satsing - Inkluderende skole Del 5 lovutkast med merknader og økonomiske og administrative konsekvenser

8 Fire sentrale perspektiver Menneskerettighetene som målestokk Samfunnet skal ha en nullvisjon om og nulltoleranse for krenkelser, mobbing, trakassering og diskriminering Faglig læring og sosial læring hører sammen Inkludering for å høre til - alle har rett til sosial inkludering

9 Hvorfor er tiltak viktige? 3,9% blir utsatt for mobbing (2 eller flere ganger i måneden eller mer) 15% utsettes for krenkelser like ofte 1,5% utsettes for mobbing over lang tid Mobbing er et samfunnsproblem - den viktigste enkeltårsaken til utvikling av psykiske vansker blant barn og unge Krenkelser, mobbing, trakassering og diskriminering får nye former En moralsk forpliktelse til å trekke i samme retning for at alle skal ha en trygg skolehverdag Barn velger ikke om de vil gå på skole Barn har bare en barndom 9

10 Fem hovedutfordringer 1. Rettssikkerhet elevenes rettigheter blir ikke oppfylt 2. Skolekultur skolekulturen fokuserer for lite på nulltoleranse for krenkelser, mobbing, trakassering og diskriminering 3. Involvering og samarbeid elever og foreldre involveres ikke godt nok i skolens arbeid med det psykososiale miljøet 4. Ansvarliggjøring og systematikk skoleeiers og skoleleders kapasitet til å jobbe systematisk og langsiktig med å utvikle skolemiljøet er mangelfull 5. Organisering ansvarsfordelingen i støttesystemet er for utydelig og er ikke en likeverdig tjeneste for skoler og skoleeiere

11 Sju prioriterte tiltak 1. Skolebasert kompetanseheving. 2. Endring av opplæringsloven kapittel 9A. 3. Styrket håndheving av opplæringsloven. 4. Målrettet innsats mot å forebygge og håndtere krenkelser, mobbing, trakassering og diskriminering. 5. Styrking av skoleeierskapet. 6. «Et lag rundt eleven». 7. Forskning

12 # 1 Inkluderende skole Målet: Skape en profesjonell kultur med kompetanse og kapasitet til å gjøre skolen trygg for alle elever på alle skoler En stor statlig satsing på trygge og inkluderende skolemiljø som bygger på skolebasert kompetanseutvikling Skolebasert kompetanseutvikling innebærer at skolen, med ledelsen og alle ansatte, deltar i en utviklingsprosess på egen arbeidsplass. Hensikten er å utvikle skolens samlede kunnskap, holdninger og ferdigheter når det gjelder læring, undervisning og samarbeid (UIU). Inkluderende skole gjelder for perioden Satsingen inneholder storskala kapasitetsbygging knyttet til økt kollektiv kapasitet om: Psykososialt skolemiljø, forebygging/håndtering av krenkelser, mobbing m.v. og skoleutvikling (herunder kapasitet til implementering) Udir og Læringsmiljøsenteret utarbeider et nasjonalt rammeverk for skolebasert kompetanseutvikling i satsingen

13 # 1 Inkluderende skole (forts) Sentrale innsatsområder i satsingen: skolebasert kompetanseutvikling med lærende nettverk målrettede tiltak mot psykososialt skolemiljø, krenkelser, mobbing, trakassering og diskriminering involvering av elever og foreldre økt regelverkskompetanse og etterlevelse. Støttesystemet må styrkes slik at det kan bistå skolene i det systematiske og langsiktige arbeidet med skolemiljøet. Kan kombineres med andre innsatser

14

15 # 2 - Endring av opplæringsloven kap. 9a Målet: Øke rettsikkerheten til elevene ved et klart regelverk, styrket håndheving og økt regelverketterlevelse Et trygt psykososialt skolemiljø uten krenkelser handler om barns grunnleggende menneskerettigheter. Sentrale prinsipp i barnekonvensjonen foreslås lovfestet i opplæringsloven kapittel 1 og 9a. Artikkel 3 ("Barnets beste" og 12 (Retten til å bli hørt) inn i ny 1.4 i loven Elever skal ha et effektivt rettsvern - nødvendig med juridiske muskler når skoleeier/skolen ikke oppfyller sitt ansvar

16 Økt rettssikkerhet et tydeligere regelverk Innholdet i elevens rett til et trygt psykososialt skolemiljø presiseres i loven og ulovfestede prinsipp reguleres i 9a-1. Tilføyes at det psykososiale skolemiljøet også skal fremme sosial tilhørighet Lovfester at krenkelser avhenger av elevens subjektive opplevelse og at skoler skal ha nulltoleranse mot krenkelser Skoleeiers plikt til å sette inn tiltak for å fremme et trygt psykososialt skolemiljø for alle elever tydeliggjøres i kap. 9a. Lovfeste plikten til en handlingsplan mot krenkelser

17 En ny aktivitetsplikt Bakgrunn: Svakheter ved handlingsplikten og vedtaksplikten i 9a-3 I dag er det to "spor": vedtaksplikt og handlingplikt. Utvalget ser svakheter ved begge sporene og i sammenhengen mellom dem. Blant annet: - Usikkerhet om når handlingsplikten etter 9a3 andre ledd og når vedtaksplikten etter 9a3 tredje ledd utløses - Rettssikkerhet versus effektivitet - enkeltvedtak kan bli viktigere enn tiltaket for å gjenopprette et trygt psykososialt miljø Og dessuten: - Er enkeltvedtak etter forvaltningsloven faktisk riktig virkemiddel ut fra kravene i forvaltningsloven? (Offentlig tjenesteyting / myndighetsutøvelse)

18 En ny aktivitetsplikt (forts) En ny aktivitetsplikt med lovfestede krav til hvordan skoler skal behandle krenkelser av elevene. I saker om krenkelser endres loven slik at det er ett sett krav til skolenes saksbehandling, ikke to som i dag. Skoleeier/skolen skal ikke være i tvil om hvordan saken skal håndteres. Handlingsplikten og vedtaksplikten samkjøres. Aktivitetsplikten skal ivareta at skolen griper inn i krenkelsene, men også at saken får en adekvat oppfølging og at de involverte føler saken blir løst på en god måte. Mistanke avdekking intervensjon evaluere (faser i saksgang - lovfestes). Ved behov utarbeide en skriftlig tiltaksplan (eleven og foreldrene kan kreve dette) I tillegg bør det lovfestes en plikt til å høre eleven og evt foreldrene, jf. BK art

19 Gangen i aktivitetsplikten

20 Gangen i aktivitetsplikten Må tas alvorlig med en gang Alltid gå til avdekking Samarbeid med foreldre

21 Gangen i aktivitetsplikten Bruk verktøy (Sosiometrisk kartlegging, "Innblikk", observasjon, samtaler) Ta den tida som trengs Vi er ute etter mekanismene - vi vil vite hvorfor det skjer

22 Gangen i aktivitetsplikten Retter seg mot de som utøver krenkelsene, de som står bak + hele miljøet Målet er å stoppe plagingen Verktøyet er samtaler + oppfølging

23 Gangen i aktivitetsplikten Her endringen skjer "Mobbesaken" er ikke slutt selv om mobbingen er stoppet Reparere skadene fra mobbingen - både offer og de som har plaget og miljøet Helsehjelp - men den viktigste jobben skjer på skolen

24 # 3 - Styrket håndheving av opplæringsloven Sterke rettigheter på papiret uten et apparat som kan kreve rettighetene oppfylt hjelper ikke. Elevenes rettssikkerhet må styrkes. Det rettssikrende system handler om bestemmelser som skal sikre at skoleeier og skoler oppfyller krav i opplæringsloven Klage, tilsyn, administrative sanksjoner og reaksjoner, straff og erstatning og oppreisning Tilsyn videreføres som i dag, men ønske om at fylkesmenn gjennomfører flere hendelsesbaserte tilsyn.

25 En ny klageordning Må ses i sammenheng med aktivitetsplikten Bør være lavterskel, barnesensitiv, skape endring raskt og i samsvar med FNs barnekonvensjon Førsteinstans er Barneombudet (Tilsvarer svenske "Barn- och Elevombud) Elever og foreldre kan klage på mangelfull oppfyllelse av aktivitetsplikten Ikke klage på et enkeltvedtak, men på at lovpålagte krav ikke er oppfylt Barneombudet gis myndighet til å pålegge administrative reaksjoner og sanksjoner om skoleeier/skolen ikke har gjort nok for å stoppe krenkelsene og sørge for at eleven får et trygt psykososialt skolemiljø. Kan også kreve oppreisning på vegne av eleven/foreldrene Barneombudets vedtak kan påklages til Skolemiljøklagenemnda.

26 Forts. styrket håndheving Det lovfestes hjemmel til å pålegge administrative reaksjoner og sanksjoner pålegg, tvangsmulkt og overtredelsesgebyr Straffebestemmelsen i kapittel 9a videreføres. Det lovfestes en oppreisningsordning for krenkelser om skolen ikke har gjort nok for oppfylle sine plikter. Erstatning for ikke-økonomisk tap. Barneombudet kan kreve oppreisning for eleven.

27 # 4 Målrettet innsats Fremme forebygge - håndtere Sentrale faktorer i arbeidet for å fremme et trygt psykososialt skolemiljø er: God skolekultur Skoleledelse Relasjonsbasert klasseledelse Elev- elevrelasjoner Foreldresamarbeid Det foreslås tiltak rettet mot alle disse faktorene Må ha også ha spesifikke tiltak for å forebygge og håndtere krenkelser, mobbing, trakassering og diskriminering

28 + + Fremme vennskap Forebygge krenkelser Håndtere og følge opp saker 28

29 Klasseledelse og skoleledelse Læreres og skolelederes kompetanse er avgjørende Kompetanse om psykososialt skolemiljø, krenkelser, mobbing, regelverket etc. bør styrkes i lærerutdanningen og i etter- og videreutdanning for lærere Det bør etableres et nasjonalt opplæringsprogram i psykososialt skolemiljø for skoleledere Kunnskap om trygge psykososiale skolemiljø og kapittel 9A bør tydeliggjøres i rektorutdanningen Skolebasert kompetanseutvikling bør prioriteres dette innebærer at staten bør vri bruken av statlige kompetansemidler fra videreutdanning til etterutdanning Mentorordning for rektorer som har utfordringer med å forbedre sine resultater på området. Skoleeierne må på bakgrunn av skolebasert analyse vurdere hvilke rektorer som skal kobles mot en mentor.

30 Involvering av elever og foreldre Elevenes kompetanse og elev-elev-relasjoner Elevenes forståelse og kompetanse om forebygging og håndtering av krenkelser, mobbing, trakassering og diskriminering må styrkes Sosial og emosjonell kompetanse som fagovergripende kompetanse Utvikle en kompetansepakke sammen med Elevorganisasjonen KD bør vurdere å øke Elevorganisasjonens driftsstøtte. Foreldresamarbeid Behov for bevisstgjøring, ressurser og mer forskning Gjennomgående i Inkluderende skole FUGs mandat bør tydeliggjøres, med særlig blikk på det psykososiale miljøet og skolering av brukerorganene Styrking av brukerorganene Skolemiljøutvalgets oppgaver bør tydeliggjøres forslag til lovfesting Skoleeiers plikt til å gi representantene for brukerorganene den nødvendige kompetansen for å utføre sine verv bør

31 Digital mobbing Utvalgets utgangspunkt: Restriksjoner/forbud ikke veien å gå Øke elevenes digitale dømmekraft. Udir gis i oppdrag å tydeliggjøre kravene i læreplanverket for å styrke elevenes digitale kompetanse, herunder digital dømmekraft. Senter for IKT i utdanningen gis i oppgave å videreutvikle et program for digital dømmekraft med virkning fra 2016 til Digital mobbing skal inngå i Inkluderende skole som et gjennomgående tema Kompetanse i hvordan lærerne skal forebygge og håndtere digital mobbing, må tydeliggjøres i alle lærerutdanningene Endringer i regelverket knyttet til å håndtere digital mobbing Aktivitetsplikten gjelder også for digitale krenkelser som har sammenheng med skolen Skoleeier gis hjemmel fastsette i ordensreglementet at læreren kan inndra digitale verktøy inntil 1 dag om det er grunn til å tro at de blir brukt til å krenke andre elever eller ansatte.

32 Skolekultur og normer Målrettet tiltak mot skolekulturen; verdier, holdninger og virkelighetsoppfatninger. Behov for et nytt inkluderingsbegrep Menneskerettighets- og demokratiopplæringen i fag styrkes Behov for målrettede tiltak rettet mot krenkelser mv. knyttet til diskrimineringsgrunnlagene Det er nødvendig med systematisk arbeid rettet mot dette i skolen, særlig i videregående opplæring og på ungdomstrinnet Et særskilt innsatsområde i satsingen Inkluderende skole Bygge fagmiljøer med spisskompetanse om krenkelser mv. knyttet til diskrimineringsgrunnlagene Behov for mer kunnskap Et normkritisk perspektiv må innarbeides i lærerutdanningene, rektorutdanningen og etter- og videreutdanning av lærere, i relevante læreplaner for fag og det må utarbeides undervisningsopplegg for elever Det er behov for særskilt oppmerksomhet mot krenkelser og mobbing av samiske elever Vet lite om hvordan det står til, men ser at det er noen tegn på at det er grunn til bekymring

33 # 5 - Styrking av skoleeierskapet Tydeliggjøre skoleeiers ansvar i kapittel 9a Skoleeieransvaret må tydeliggjøres, både når det gjelder regelverksetterlevelsen og det forebyggende arbeidet. Skoleeier skal ha en sentral rolle i skolebasert kompetanseutvikling Skoleeierne må sikre at egne skoleledere deltar i nettverk med andre skoleledere, gjerne i et interkommunalt samarbeid, der dette er tema.

34 # 6 Et lag rundt eleven Det er behov for å styrke det lokale støtteapparatet PP-tjenestens mandat endres PP-tjenestens lovfestede oppgaver knyttes til kompetanse- og organisasjonsutvikling endres til å gjelde opplæringen og det psykososiale miljøet omfatter alle elever. Kunnskapsdepartementet bes om å utrede om det bør utarbeides en veiledende norm for bemanningen i PPtjenesten. PP-tjenesten styrkes med 300 årsverk

35 Forts. Sosialpedagogisk rådgivning Forskrift til opplæringsloven bør endres slik at sosialpedagogisk rådgivning får en mer forebyggende funksjon. Staten bør fortsette med å bidra med midler til etter- og videreutdanning til sosialpedagogisk rådgivning. Det bør settes inn ytterligere tiltak for å øke kompetansen til sosialpedagogiske rådgivere, og det bør vurderes om ressursen til sosialpedagogisk rådgivning på skolene bør styrkes. Utdanningsdirektoratet bør få i oppdrag å revidere læreplanen for barneog ungdomsarbeidere for å forbedre deres kompetanse om psykososialt skolemiljøet og psykisk helse. Det bør settes inn tiltak for å heve statusen til barne- og ungdomsarbeiderne

36 Forts. Regjeringen bør bevilge 400 mill. kr. til kommunene for å styrke skolehelsetjenesten. Målet er at antallet årsverk skal være i samsvar med de veiledende nasjonale normene. En helhetlig gjennomgang av hele det statlige støttesystemet som veilederkorpsene, de nasjonale sentrene, Senter for IKT i utdanningen og Statped utgjør.

37 Et samfunnsansvar tverrdepartemental innsats En nasjonal handlingsplan for trygge oppvekstmiljø uten krenkelser, mobbing, trakassering og diskriminering Mer enn et skoleansvar et samfunnsansvar Involvere andre sektorer også

38 # 7 - Ny forskning på kunnskapssvake områder Det er behov for ny forskning på kunnskapssvake områder som kan bidra å redusere omfanget av krenkelser, mobbing, trakassering og diskriminering og bedre elevenes psykososiale skolemiljø Opplistes eks. i kap. 20 Midler via forskningsrådet Foreslås også å bygge et utdanningsrettslig fagmiljø ved et av landets juridiske fakultet Læringsmiljøsenteret bør få ansvaret for å gjennomføre Elevundersøkelsen

39 Takk for oppmerksomheten

40 7 hovedprioriteringer i en ny mobbepolitikk 1. En stor statlig satsing på trygge og inkluderende skolemiljø 2. Endring av opplæringsloven kapittel 9a 3. Styrket håndheving av opplæringsloven 4. Målrettet innsats for trygge psykososiale skolemiljø og forebygging/håndtering av krenkelser m.v. 5. Styrking av skoleeierskapet 6. Et lag rundt eleven 7. Ny forskning på kunnskapssvake områder

Velkommen til høringskonferanse. NOU 2015: 2 Å høre til. Virkemidler for et trygt psykososialt skolemiljø

Velkommen til høringskonferanse. NOU 2015: 2 Å høre til. Virkemidler for et trygt psykososialt skolemiljø Velkommen til høringskonferanse NOU 2015: 2 Å høre til. Virkemidler for et trygt psykososialt skolemiljø NOU 2015:2 Å høre til - Virkemidler for et trygt psykososialt skolemiljø Presentasjon av utredningen

Detaljer

NOU 2015:2 Å høre til Virkemidler for et trygt psykososialt skolemiljø Djupedalsutvalget

NOU 2015:2 Å høre til Virkemidler for et trygt psykososialt skolemiljø Djupedalsutvalget NOU 2015:2 Å høre til Virkemidler for et trygt psykososialt skolemiljø Djupedalsutvalget Driftskomiteen 13.mai 2015 Bjørg G Holmen Barne- og familietjenesten, PPT Barne- og familietjenesten, PPT 1 Utvalgets

Detaljer

NOU 2015:2 Å høre til - Virkemidler for et trygt psykososialt skolemiljø

NOU 2015:2 Å høre til - Virkemidler for et trygt psykososialt skolemiljø NOU 2015:2 Å høre til - Virkemidler for et trygt psykososialt skolemiljø Presentasjon av utredningen Utvalgets sammensetning Øystein Djupedal, leder, fylkesmann i Aust-Agder Lars Arrhenius, Sverige - Generalsekretær

Detaljer

Djupedalsutvalget NOU2015:2 Å Høre Til

Djupedalsutvalget NOU2015:2 Å Høre Til Djupedalsutvalget NOU2015:2 Å Høre Til Å HØYRE TIL Vondt er av alle andre bli trakka på og trengd. Men vondare å veta at du er utestengd. Det er så mangt i livet du ventar deg og vil. Men meir enn det

Detaljer

Høring - Virkemidler for et trygt psykososialt skolemiljø. Saksordfører: Siv Iren Hansen

Høring - Virkemidler for et trygt psykososialt skolemiljø. Saksordfører: Siv Iren Hansen ØVRE EIKER KOMMUNE Saksbeh.: Mette Marthinsen Saksmappe: 2015/2534-18359/2015 Arkiv: G32 Høring - Virkemidler for et trygt psykososialt skolemiljø. Saksordfører: Siv Iren Hansen Utvalgssaksnr Utvalg Møtedato

Detaljer

NOU 2015:2 Å høre til - Virkemidler for et trygt psykososialt skolemiljø

NOU 2015:2 Å høre til - Virkemidler for et trygt psykososialt skolemiljø NOU 2015:2 Å høre til - Virkemidler for et trygt psykososialt skolemiljø Landssamling spesialundervisning 08.09.15 Å HØYRE TIL Vondt er av alle andre bli trakka på og trengd. Men vondare å veta at du er

Detaljer

NOU 2015:2 Å høre til - Virkemidler for et trygt psykososialt skolemiljø

NOU 2015:2 Å høre til - Virkemidler for et trygt psykososialt skolemiljø NOU 2015:2 Å høre til - Virkemidler for et trygt psykososialt skolemiljø Skoleledersamling Oppland 05.11.15 Statsbudsjettet 2016 Barnehagen skal fremme trivsel, lek og læring og være tilgjengelig for alle

Detaljer

DJUPEDAL-UTVALGET Virkemidler for et godt skolemiljø

DJUPEDAL-UTVALGET Virkemidler for et godt skolemiljø DJUPEDAL-UTVALGET Virkemidler for et godt skolemiljø djupedalutvalget@kd.dep.no OM UTVALGET Regjeringen Stoltenberg II oppnevnte utvalget i statsråd 9.8.2013 Utvalget er videreført av Regjeringen Solberg

Detaljer

ULLENSAKER Kommune HØRINGSINNSPILL - NOU 2015:2 Å HØRE TIL. VIRKEMIDLER FOR ET TRYGT PSYKOSOSIALT SKOLEMILJØ. Side 1 av 6

ULLENSAKER Kommune HØRINGSINNSPILL - NOU 2015:2 Å HØRE TIL. VIRKEMIDLER FOR ET TRYGT PSYKOSOSIALT SKOLEMILJØ. Side 1 av 6 ULLENSAKER Kommune HØRINGSINNSPILL - NOU 2015:2 Å HØRE TIL. VIRKEMIDLER FOR ET TRYGT PSYKOSOSIALT SKOLEMILJØ Side 1 av 6 Høringsinnspillene er behandlet både i Hovedutvalg for skole og barnehage - 27.05.2015,

Detaljer

Sør- Varanger kommune skal delta på 3 samlinger med temaene: mobbing, klasseledelse og organisasjonsutvikling.

Sør- Varanger kommune skal delta på 3 samlinger med temaene: mobbing, klasseledelse og organisasjonsutvikling. Bedre læringsmiljø Læringsmiljøprosjektet videreføres i 2015 med pulje 2. Sør- Varanger kommune skal delta på 3 samlinger med temaene: mobbing, klasseledelse og organisasjonsutvikling. Læringsmiljøsenteret

Detaljer

Høringssvar fra Oppland fylkeskommune til NOU 2015:2 Å høre til - Virkemidler for et trygt psykososialt skolemiljø

Høringssvar fra Oppland fylkeskommune til NOU 2015:2 Å høre til - Virkemidler for et trygt psykososialt skolemiljø Videregående opplæring Kunnskapsdepartementet Postboks 8119 Dep 0032 OSLO Vår ref.: 201502405-84 Lillehammer, 17. juni 2015 Deres ref.: 15/1647- Høringssvar fra Oppland fylkeskommune til NOU 2015:2 Å høre

Detaljer

ORDFØREREN I ØVRE EIKER,

ORDFØREREN I ØVRE EIKER, ØVRE EIKER KOMMUNE Møteinnkalling Utvalg: Fagkomite 2: Oppvekst Møtested: 15-24 huset, Strømshauggata 1, 3300 Hokksund Dato: 03.06.2015 Tidspunkt: 15:00 Program 08:00-12:00 Fellessamling i Kommunestyresalen

Detaljer

Å høre til. Arbeid mot mobbing. Hordaland 13. oktober 2015. Erlend Moen Trondheim kommune. Twitter: @erlendmoen

Å høre til. Arbeid mot mobbing. Hordaland 13. oktober 2015. Erlend Moen Trondheim kommune. Twitter: @erlendmoen Å høre til Arbeid mot mobbing Hordaland 13. oktober 2015 Erlend Moen Trondheim kommune Twitter: @erlendmoen Lærer Barneskole, Ungdomsskole, alternativ skole Skoleveileder Skoleteamet på Dagskolen, Trondheim

Detaljer

Å høyre til. Vondt er av alle andre Bli trakka på og trengd. Men vondare å veta At du er utestengd

Å høyre til. Vondt er av alle andre Bli trakka på og trengd. Men vondare å veta At du er utestengd Å høyre til Vondt er av alle andre Bli trakka på og trengd. Men vondare å veta At du er utestengd Det er så mangt i livet Du ventar deg og vil. Men meir enn det å vera, Er det å høyre til. Jan Magnus Bruheim

Detaljer

Levanger kommune Barn og familie

Levanger kommune Barn og familie Levanger kommune Barn og familie NOTAT Kunnskapsdepartementet Deres ref: Vår ref: BGH 2015/1746 Dato: 31.05.2015 Høringsuttalelse fra Levanger kommune til NOU 2015-2 "Å høre til - Virkemidler for et trygt

Detaljer

Samlet saksfremstilling Arkivsak 1678/15 HØRING - NOU Å HØRE TIL - VIRKEMIDLER FOR ET TRYGT PSYKOSOSIALT SKOLEMILJØ

Samlet saksfremstilling Arkivsak 1678/15 HØRING - NOU Å HØRE TIL - VIRKEMIDLER FOR ET TRYGT PSYKOSOSIALT SKOLEMILJØ Samlet saksfremstilling Arkivsak 1678/15 HØRING - NOU 2015 2 Å HØRE TIL - VIRKEMIDLER FOR ET TRYGT PSYKOSOSIALT SKOLEMILJØ Saksansvarlig Egil Johannes Hauge Utvalg Møtedato Politisk saksnummer Komite for

Detaljer

Uttalelse om Djupedalutvalgets innstilling

Uttalelse om Djupedalutvalgets innstilling Uttalelse om Djupedalutvalgets innstilling Arkivsak-dok. 15/03807-2 Saksbehandler Vigdis Nyhus Saksgang Møtedato Saksnr Fylkesrådet i Nord-Trøndelag 16.06.2015 118/15 Fylkesrådens innstilling til vedtak:

Detaljer

NOU 2015:2 Å høre til - Virkemidler for et trygt psykososialt skolemiljø

NOU 2015:2 Å høre til - Virkemidler for et trygt psykososialt skolemiljø NOU 2015:2 Å høre til - Virkemidler for et trygt psykososialt skolemiljø Presentasjon av utredningen Utvalgets sammensetning Øystein Djupedal, leder, fylkesmann i Aust-Agder Lars Arrhenius, Sverige - Generalsekretær

Detaljer

Kanskje de ikke forstår..?jente 13 år. Erlend Moen Statens hus 19.november 2014!!

Kanskje de ikke forstår..?jente 13 år. Erlend Moen Statens hus 19.november 2014!! ! Kanskje de ikke forstår..?jente 13 år!! Erlend Moen Statens hus 19.november 2014!! Lærer i barneskole, ungdomsskole og alternativ skole Skoleveileder skoleteamet på Dagskolen Rådgiver for skoleutvikling

Detaljer

Oppgaver og utfordringer i arbeidet med psykisk helse på videregående skole, og samhandling med andre etater

Oppgaver og utfordringer i arbeidet med psykisk helse på videregående skole, og samhandling med andre etater Oppgaver og utfordringer i arbeidet med psykisk helse på videregående skole, og samhandling med andre etater Petit-innlegg på Rådgiverkonferansen 15. og 16. april 2015. Tema 1. Situasjonsbeskrivelse fra

Detaljer

Psykososialt miljø hva er viktig for å lykkes? Samling med PPT

Psykososialt miljø hva er viktig for å lykkes? Samling med PPT Psykososialt miljø hva er viktig for å lykkes? Samling med PPT 03.02.16 Å HØYRE TIL Vondt er av alle andre bli trakka på og trengd. Men vondare å veta at du er utestengd. Det er så mangt i livet du ventar

Detaljer

Nye regler om elevenes skolemiljø nytt kapittel 9 A i opplæringsloven

Nye regler om elevenes skolemiljø nytt kapittel 9 A i opplæringsloven Nye regler om elevenes skolemiljø nytt kapittel 9 A i opplæringsloven Clara Hasselberg, 16. november 2017 Nye regler om skolemiljø Et effektivt regelverk mot mobbing Bedre håndheving av elevenes rettigheter

Detaljer

Barnehage- og skolemiljø. - Kjersti Botnan Larsen, Udir

Barnehage- og skolemiljø. - Kjersti Botnan Larsen, Udir Barnehage- og skolemiljø - Kjersti Botnan Larsen, Udir Gjeldende regelverk Barnekonvensjonen Barnehageloven 1 og 2 + rammeplanen Opplæringsloven kap. 9a Individuell rett til et godt psykososialt miljø

Detaljer

NOU. Å høre til. Virkemidler for et trygt psykososialt skolemiljø. Norges offentlige utredninger 2015: 2 NOU 2015: 2. Å høre til

NOU. Å høre til. Virkemidler for et trygt psykososialt skolemiljø. Norges offentlige utredninger 2015: 2 NOU 2015: 2. Å høre til NOU Norges offentlige utredninger 2015: 2 Bestilling av publikasjoner NOU 2015: 2 Offentlige institusjoner: Departementenes sikkerhets- og serviceorganisasjon Internett: www.publikasjoner.dep.no E-post:

Detaljer

Oppfølgingen av Djupedal-utvalget - Arbeidet med barnehagemiljø, skolemiljø og mobbing. Kjersti Botnan Larsen, Udir

Oppfølgingen av Djupedal-utvalget - Arbeidet med barnehagemiljø, skolemiljø og mobbing. Kjersti Botnan Larsen, Udir Oppfølgingen av Djupedal-utvalget - Arbeidet med barnehagemiljø, skolemiljø og mobbing Kjersti Botnan Larsen, Udir Oppfølgingen av NOU 2015:2 Djupedal-utvalget la frem NOU 2015:2 i mars 2015 De første

Detaljer

Saksbehandler: Marianne Støa Arkivsaksnr.: 16/ Dato:

Saksbehandler: Marianne Støa Arkivsaksnr.: 16/ Dato: DRAMMEN KOMMUNE SAKSFRAMLEGG Saksbehandler: Marianne Støa Arkiv: Arkivsaksnr.: 16/4589-1 Dato: 23.05.16 Høring - forslag til endringer i opplæringsloven og friskoleloven nytt kapittel om skolemiljø Sett

Detaljer

Fylkesmannen i Finnmark viser til brev av 19.mars 2015 der NOU-2015 :2 «Å høre til» ble sendt ut på høring.

Fylkesmannen i Finnmark viser til brev av 19.mars 2015 der NOU-2015 :2 «Å høre til» ble sendt ut på høring. Fylkesmannen i Finnmark viser til brev av 19.mars 2015 der NOU-2015 :2 «Å høre til» ble sendt ut på høring. Her er Fylkesmannen i Finnmark sin uttalelse: Innledning Finnmark er et fylke bestående av 19

Detaljer

Mobbing i grunnskolen

Mobbing i grunnskolen BESTILLING Kontrollutvalget i kommune vedtok i sak 10/17 å bestille en forvaltningsrevisjon knyttet til mobbing i grunnskolen: Kontrollutvalget viser til plan for forvaltningsrevisjon for 2016 2018 og

Detaljer

Mobbing i grunnskolen

Mobbing i grunnskolen BESTILLING Kontrollutvalget i kommune vedtok i sak 35/17 å bestille en forvaltningsrevisjon knyttet til mobbing i grunnskolen. I plan for forvaltningsrevisjon 2016 2018 er temaet mobbing omtalt på følgende

Detaljer

Nye regler om elevenes skolemiljø nytt kapittel 9 A i opplæringsloven

Nye regler om elevenes skolemiljø nytt kapittel 9 A i opplæringsloven Nye regler om elevenes skolemiljø nytt kapittel 9 A i opplæringsloven Clara Hasselberg, 21. april 2017 Nye regler om skolemiljø Bakgrunn: Djupedalutvalget (NOU 2015:2) Høring av nytt kapittel 9 A i april

Detaljer

Høringsuttalelse til NOU 2015:2 Å høre til. Virkemidler for et trygt psykososialt skolemiljø.

Høringsuttalelse til NOU 2015:2 Å høre til. Virkemidler for et trygt psykososialt skolemiljø. Byrådssak 183/15 Høringsuttalelse til NOU 2015:2 Å høre til. Virkemidler for et trygt psykososialt skolemiljø. LIGA ESARK-03-201500012-21 Hva saken gjelder: Kunnskapsdepartementet sendte 19.3.2015 på høring

Detaljer

HØRING - NOU 2015:2 Å høre til. Virkemidler for et trygt psykososialt skolemiljø

HØRING - NOU 2015:2 Å høre til. Virkemidler for et trygt psykososialt skolemiljø HØRING - NOU 2015:2 Å høre til. Virkemidler for et trygt psykososialt skolemiljø HØRINGSUTTALELSE FRA LIONS NORGE Innledning I forbindelse med opplæringsprogrammet MITT VALG (MV) er Lions Norge høringsinstans

Detaljer

Endringer i Opplæringsloven 9A Trygt og godt skolemiljø

Endringer i Opplæringsloven 9A Trygt og godt skolemiljø Endringer i Opplæringsloven 9A Trygt og godt skolemiljø 28. November 2017 Tone Tveit Rosenlund Veileder læringsmiljø og klasseledelse Nye regler om skolemiljø Bakgrunn: Djupedalutvalget (NOU 2015:2) Høring

Detaljer

Mobbing i grunnskolen

Mobbing i grunnskolen BESTILLING Kontrollutvalget i kommune vedtok i sak 19/16 å bestille en forvaltningsrevisjon knyttet til mobbing i grunnskolen: Kontrollutvalget viser til plan for forvaltningsrevisjon for 2016 2018 og

Detaljer

Høring - Å høre til - Virkemidler for et trygt psykososialt skolemiljø - Høringssvar

Høring - Å høre til - Virkemidler for et trygt psykososialt skolemiljø - Høringssvar Kunnskapsdepartementet Postboks 8119 Dep 0032 Oslo Att. Løvaas Elisabeth Deres referanse 15/1647 Dato 22.06.2015 Vår referanse 2015/2065-3 630 JKS Saksbehandler Jon Kristian Sørmo, tlf. 61 26 61 22 Høring

Detaljer

Skolemiljø 9A status og erfaringsdeling

Skolemiljø 9A status og erfaringsdeling Skolemiljø 9A status og erfaringsdeling Innlegg på KS-samling for skole- og barnehagenettverket i Trøndelag 2. mai 2018 Knut Olav Dypvik seksjonsleder barnehage og opplæring Tore Haugnes jurist/seniorrådgiver

Detaljer

Skole- hjemsamarbeid og mobbing. Erlend Moen, Rådmannens fagstab, Trondheim kommune

Skole- hjemsamarbeid og mobbing. Erlend Moen, Rådmannens fagstab, Trondheim kommune Skole- hjemsamarbeid og mobbing Erlend Moen, Rådmannens fagstab, Trondheim kommune Byåsen skole 4.mars 2015 Mål i dag Redusere sjansen for at vi får en "Odinsak" i Trondheim Hvorfor "hjelper det ikke

Detaljer

Til: Lions Norge, Stiftelsen DET ER MITT VALG Fra: Gunnar Malmin (3 mai 2015) Foreløpig høringsutkast 2 (etter høringskonferansen 30 april 2015)

Til: Lions Norge, Stiftelsen DET ER MITT VALG Fra: Gunnar Malmin (3 mai 2015) Foreløpig høringsutkast 2 (etter høringskonferansen 30 april 2015) Til: Lions Norge, Stiftelsen DET ER MITT VALG Fra: Gunnar Malmin (3 mai 2015) Foreløpig høringsutkast 2 (etter høringskonferansen 30 april 2015) NOU 2015:2 Å høre til. Virkemidler for et trygt psykososialt

Detaljer

Utdanningsdirektoratets arbeid med barnehage-, skolemiljø og mobbing. Udir v/ Cecilie Langholm

Utdanningsdirektoratets arbeid med barnehage-, skolemiljø og mobbing. Udir v/ Cecilie Langholm Utdanningsdirektoratets arbeid med barnehage-, skolemiljø og mobbing. Udir v/ Cecilie Langholm Utdanningsdirektoratets arbeid med barnehage-, skolemiljø og mobbing. Jeg skal si litt om: 1. Utdanningsdirektoratet

Detaljer

SAMLET SAKSFRAMSTILLING

SAMLET SAKSFRAMSTILLING Side 1 av 10 SAMLET SAKSFRAMSTILLING Arkivsak: 15/2146 Høring - NOU 2015:2 Å høre til - Virkemidler for et trygt psykososialt skolemiljø Saksbehandler: Hanne Birgitte Moen Arkiv: A00 &13 Saksnr.: Utvalg

Detaljer

Med rett til å ha et trygt og godt skolemiljø! Invitasjon til Fylkesmannens regelverkssamling i forbindelse med nytt kapittel 9A elevenes skolemiljø

Med rett til å ha et trygt og godt skolemiljø! Invitasjon til Fylkesmannens regelverkssamling i forbindelse med nytt kapittel 9A elevenes skolemiljø Med rett til å ha et trygt og godt skolemiljø! Invitasjon til Fylkesmannens regelverkssamling i forbindelse med nytt kapittel 9A elevenes skolemiljø De aller fleste barn trives og opplever å ha en god

Detaljer

Hva kan vi lære av mobbedommene?

Hva kan vi lære av mobbedommene? Hva kan vi lære av mobbedommene? - Kjersti Botnan Larsen, Utdanningsdirektoratet Overordnet om kapittel 9a Formålet med kapittel 9a 9a-1 er den overordnende normen Øvrige bestemmelser må ses i lys av 9a-1

Detaljer

Høringsuttalelse NOU 2015:2 Å høre til. Virkemidler for et trygt psykososialt skolemiljø

Høringsuttalelse NOU 2015:2 Å høre til. Virkemidler for et trygt psykososialt skolemiljø Til: Kunnskapsdepartementet Saksbehandler Randi H. Jørgensen Vår dato 22.06.2015 Deres dato 19.03.2015 Høringsuttalelse NOU 2015:2 Å høre til. Virkemidler for et trygt psykososialt skolemiljø Innledning

Detaljer

Forslag til endringer i opplæringsloven

Forslag til endringer i opplæringsloven Forslag til endringer i opplæringsloven Kapittel 9A Elevenes skolemiljø Regionale møter i Møre og Romsdal 17., 18., 19. og 26. januar 2017 Kristin Øksenvåg, seniorrådgiver Fylkesmannen i Møre og Romsdal

Detaljer

Arbeid med å sikre gode og trygge barnehage- og skolemiljø

Arbeid med å sikre gode og trygge barnehage- og skolemiljø Arbeid med å sikre gode og trygge barnehage- og skolemiljø Innhold Hva menes med barnehage- og skolemiljø, læringsmiljø m.m. Om kompetansepakken og bakgrunnen for denne De tre differensierte tilbudene

Detaljer

Mobbing i grunnskolen

Mobbing i grunnskolen BESTILLING Kontrollutvalget i kommune vedtok i sak 2/16 å bestille en forvaltningsrevisjon knyttet til mobbing i grunnskolen: Kontrollutvalget fattet enstemmig følgende vedtak: 1. Kontrollutvalget bestiller

Detaljer

Trygg læring. Bente Granberg og Jannike Smedsplass Spesialrådgivere og Trygg- kontakter

Trygg læring. Bente Granberg og Jannike Smedsplass Spesialrådgivere og Trygg- kontakter Trygg læring Bente Granberg og Jannike Smedsplass Spesialrådgivere og Trygg- kontakter Trygg- kontaktene gir bistand til foreldre og skoler og er ment å være en brobygger der samarbeidet oppleves som

Detaljer

Kompetanse og kapasitet i tjenestene for utsatte barn og unge hvordan ivareta dette i kommunene? Hege Nilssen, direktør Utdanningsdirektoratet

Kompetanse og kapasitet i tjenestene for utsatte barn og unge hvordan ivareta dette i kommunene? Hege Nilssen, direktør Utdanningsdirektoratet Kompetanse og kapasitet i tjenestene for utsatte barn og unge hvordan ivareta dette i kommunene? Hege Nilssen, direktør Utdanningsdirektoratet Sektormålene for barnehage og grunnopplæringen Alle barn skal

Detaljer

Samling for skole- og barnehageansvarlige i kommunene

Samling for skole- og barnehageansvarlige i kommunene Samling for skole- og barnehageansvarlige i kommunene Rammeplan for barnehage -Livsmestring og helse- Barnehagen skal bidra til barns trivsel, livsglede, mestring og følelse av egenverd og forebygge krenkelser

Detaljer

Retten til et trygt og godt skolemiljø

Retten til et trygt og godt skolemiljø Retten til et trygt og godt skolemiljø Hvorfor har vi regler om skolemiljø? Reglene skal bidra til at elevene har det trygt og godt på skolen Styrke rettighetene til elever som blir mobbet eller krenket

Detaljer

Nasjonal satsing Alle elever skal oppleve et godt og inkluderende læringsmiljø som fremmer helse, trivsel og læring

Nasjonal satsing Alle elever skal oppleve et godt og inkluderende læringsmiljø som fremmer helse, trivsel og læring Nasjonal satsing 2009-2014 Alle elever skal oppleve et godt og inkluderende læringsmiljø som fremmer helse, trivsel og læring Godt læringsmiljø en rettighet og en forutsetning Skolen har ansvar for at

Detaljer

Å høre til. Ledelse og kvalitet i arbeidet med det psykososiale miljøet i skolen 4. februar 2016

Å høre til. Ledelse og kvalitet i arbeidet med det psykososiale miljøet i skolen 4. februar 2016 Å høre til Ledelse og kvalitet i arbeidet med det psykososiale miljøet i skolen 4. februar 2016 Erlend Moen Seniorrådgiver Rådmannens fagstab Trondheim kommune Vi må vite hva vi skal se etter Hvis forutsetningene

Detaljer

Handlingsplan mot mobbing og krenkelser. Bergeland videregående skole. Skoleåret

Handlingsplan mot mobbing og krenkelser. Bergeland videregående skole. Skoleåret 1 Handlingsplan mot mobbing og krenkelser Bergeland videregående skole Skoleåret 2017 18 Alle elever har rett til et trygt og godt skolemiljø. Skolen har plikt til å arbeide kontinuerlig og systematisk

Detaljer

Mobbedommene og nye tiltak mot mobbing

Mobbedommene og nye tiltak mot mobbing Fylkesmannen i Sør-Trøndelag Mobbedommene og nye tiltak mot mobbing Fylkesmannens dialogkonferanse 2016 Christian Spets og Linda M Svanholm 29. august 2016 Foto: Eskild Haugum Folk og samfunn Barnehage

Detaljer

9 A-2 Retten til eit trygt og godt skolemiljø Alle elevar har rett til eit trygt og godt skolemiljø som fremjar helse, trivsel og læring.

9 A-2 Retten til eit trygt og godt skolemiljø Alle elevar har rett til eit trygt og godt skolemiljø som fremjar helse, trivsel og læring. De store forslagene til endringer 1. Lovfeste krav til nulltoleranse 2. En tydeligere aktivitetsplikt erstatter vedtaksplikten og handlingsplikten 3. En bedre håndhevingsordning erstatter dagens klageordning

Detaljer

Nytt kapittel om skolemiljø

Nytt kapittel om skolemiljø Nytt kapittel om skolemiljø Fagsamling Bodø 17. og 18. november Christina Nyeng Thon, Fylkesmannen i Nordland Nytt kapittel om skolemiljø Oppfølging av NOU 2015:2 Å høre til Virkemidler for et trygt psykososialt

Detaljer

Håndtering av mobbing i levangerskolen. Framlegg for kommunestyret,

Håndtering av mobbing i levangerskolen. Framlegg for kommunestyret, Håndtering av mobbing i levangerskolen Framlegg for kommunestyret, 24.01.18 Spørsmål Spørsmål fra Janne Jørstad Kommunestyret 21.06 (FO 23/17) Kommunestyret 13.12 (FO 38/17) Kommunalsjef oppvekst bes om

Detaljer

Mobbedommene og tiltakspakken

Mobbedommene og tiltakspakken Foto: Eskild Haugum Fylkesmannen i Sør-Trøndelag Mobbedommene og tiltakspakken Fagtorg for PP-tjenesten, 2016 Innlegg ved Christian Spets og Linda M Svanholm 23. august 2016 Hva kan vi lære av mobbedommene?

Detaljer

ET GODT PSYKOSOSIALT ARBEIDSMILJØ FOR ELEVER OG BARN I NES KOMMUNE

ET GODT PSYKOSOSIALT ARBEIDSMILJØ FOR ELEVER OG BARN I NES KOMMUNE Mobbing og krenkende adferd s. 1 ET GODT PSYKOSOSIALT ARBEIDSMILJØ FOR ELEVER OG BARN I NES KOMMUNE Opplæringslovens 1og 9a Barnehagelovens 1 Om mobbing og krenkende atferd et forpliktende arbeid for et

Detaljer

Mobbing i grunnskolen

Mobbing i grunnskolen 1. BESTILLING Kontrollutvalget i kommune vedtok i sak 28/15 å bestille en forvaltningsrevisjon knyttet til mobbing i grunnskolen: 1. Kontrollutvalget bestiller et forvaltningsrevisjonsprosjekt knyttet

Detaljer

Opplæringslova nytt kapittel 9A

Opplæringslova nytt kapittel 9A Foto: Eskild Haugum 23.10.2017 Fylkesmannen i Sør-Trøndelag Opplæringslova nytt kapittel 9A Samling for skolene på Fosen, PPT og skoleeiere i kommunen 15. august 2017 Linda M Svanholm og Gitte Franck Sehm

Detaljer

Høringssvar - NOU 2015:2 - Å høre til

Høringssvar - NOU 2015:2 - Å høre til Kunnskapsdepartementet Postboks 8119 Dep 0032 OSLO Vår dato: 22.06.2015 Deres dato: Vår ref.: 2015/2418 Arkivkode:630 Deres ref.: Høringssvar - NOU 2015:2 - Å høre til Fylkesmannen i Nord- Trøndelag viser

Detaljer

Håndhevingsordningen. Status og erfaringer. Utdanningsdirektør Hilde Bremnes 10. januar 2018

Håndhevingsordningen. Status og erfaringer. Utdanningsdirektør Hilde Bremnes 10. januar 2018 Håndhevingsordningen Status og erfaringer Utdanningsdirektør Hilde Bremnes 10. januar 2018 Viktige endringer Lovfestet krav til nulltoleranse En tydeligere aktivitetsplikt erstatter vedtaksplikten og handlingsplikten

Detaljer

Fylkesmannen i Sør-Trøndelag Postboks 4710 Sluppen, 7468 Trondheim Sentralbord: , Telefaks Besøksadresse: E. C. Dahls g.

Fylkesmannen i Sør-Trøndelag Postboks 4710 Sluppen, 7468 Trondheim Sentralbord: , Telefaks Besøksadresse: E. C. Dahls g. Fylkesmannen i Sør-Trøndelag Postboks 4710 Sluppen, 7468 Trondheim Sentralbord: 73 19 90 00, Telefaks 73 19 91 01 Besøksadresse: E. C. Dahls g. 10 Saksbehandler Innvalgstelefon Vår dato Vår ref. (bes oppgitt

Detaljer

Opplæringsloven kapittel 9a. - Kjersti Botnan Larsen

Opplæringsloven kapittel 9a. - Kjersti Botnan Larsen Opplæringsloven kapittel 9a - Kjersti Botnan Larsen Barnekonvensjonen Barns grunnleggende menneskerettigheter. Artikkel 28 og 29 retten til utdanning og utdanningens formål 4 prinsipper: Artikkel 2 retten

Detaljer

Kapittel 9 A, Elevane sitt skolemiljø. 5. Desember 2017

Kapittel 9 A, Elevane sitt skolemiljø. 5. Desember 2017 Kapittel 9 A, Elevane sitt skolemiljø 5. Desember 2017 Opplæringsloven kapittel 9 A 20.4.2016 sendte Kunnskapsdepartementet forslag til nytt kapittel om skolemiljø ut på høring(kapittel 9 A) Behandlet

Detaljer

Oppfølging av NOU 2015: 2 Å høre til

Oppfølging av NOU 2015: 2 Å høre til Oppfølging av NOU 2015: 2 Å høre til Virkemidler for et trygt psykososialt skolemiljø Seniorrådgiver Egil Knudsen 3. februar 2016 . 101 ulike tiltak Høringskonferanser 200 høringssvar Ikke stortingsmelding.

Detaljer

Regelverksamling: Nytt kapittel 9a om skolemiljø. Torp konferansesenter 2. juni 2017 Helena Glede Bente Hegg Ljøsterød

Regelverksamling: Nytt kapittel 9a om skolemiljø. Torp konferansesenter 2. juni 2017 Helena Glede Bente Hegg Ljøsterød Regelverksamling: Nytt kapittel 9a om skolemiljø Torp konferansesenter 2. juni 2017 Helena Glede Bente Hegg Ljøsterød Hva er nytt? o Retten til et «trygt og godt» skolemiljø 9A-2 o Nulltoleranse mot mobbing

Detaljer

HANDLINGSPLAN MOT MOBBING KJELDÅS SKOLE 2017

HANDLINGSPLAN MOT MOBBING KJELDÅS SKOLE 2017 HANDLINGSPLAN MOT MOBBING KJELDÅS SKOLE 2017 INNLEDNING Et av Kjeldås skoles satsningsområder er et godt læringsmiljø for våre elever. Alle våre elever har rett til et trygt og godt skolemiljø som fremmer

Detaljer

Saksframlegg. Saksb: Guro Håve úr Árantsstovu Arkiv: A20 &13 16/ Dato:

Saksframlegg. Saksb: Guro Håve úr Árantsstovu Arkiv: A20 &13 16/ Dato: Lillehammer kommune Saksframlegg Saksb: Guro Håve úr Árantsstovu Arkiv: A20 &13 16/2926-2 Dato: 30.05.2016 HØRING - ENDRINGER I OPPLÆRINGSLOVEN OG FRISKOLELOVEN - SKOLEMILJØ Utrykt vedlegg: Høringsnotat

Detaljer

Høring endring i opplæringsloven og friskoleloven Nytt kapittel om skolemiljø

Høring endring i opplæringsloven og friskoleloven Nytt kapittel om skolemiljø Kunnskapsdepartementet UNICEF Norge P.B. 438 Sentrum, 0103 Oslo Besøksadr.: Rådhusgt. 24 e-mail: mail@unicef.no www.unicef.no Tel: + 47 24145100 Gaver: 1644 04 09400 Org.nr: 915 972 438 Høring endring

Detaljer

PROTOKOLL FRA HOVEDSTYRETS E-POSTBEHANDLING AV HØRINGSUTTALELSE FRA SAMFUNNSVITERNE MAI 2015

PROTOKOLL FRA HOVEDSTYRETS E-POSTBEHANDLING AV HØRINGSUTTALELSE FRA SAMFUNNSVITERNE MAI 2015 PROTOKOLL FRA HOVEDSTYRETS E-POSTBEHANDLING AV HØRINGSUTTALELSE FRA SAMFUNNSVITERNE 20.-22. MAI 2015 Tid: 20.- 22. mai 2015 Sted: Styremedlemmer: Vara: Skriftlig behandling pr. e-post Knut Aarbakke, leder

Detaljer

Nytt kap. 9A Fagsamling, 3. og 4. mai 2017.

Nytt kap. 9A Fagsamling, 3. og 4. mai 2017. Nytt kap. 9A Fagsamling, 3. og 4. mai 2017. Retten til et trygt og godt skolemiljø. 9A-2 Retten til eit trygt og godt skolemiljø Alle elevar har rett til eit trygt og godt skolemiljø som fremjar helse,

Detaljer

Nytt kap 9A opplæringslova. Prop 57 L ( )

Nytt kap 9A opplæringslova. Prop 57 L ( ) Nytt kap 9A opplæringslova Prop 57 L (2016-2017) Nye reglar om skulemiljø Bakgrunn: Djupedalutvalget (NOU 2015:2) Høyring av nytt kapittel 9 A i april 2016 Proposisjon lagt fram for Stortinget 17. feb.

Detaljer

RISØR KOMMUNE Rådmannen

RISØR KOMMUNE Rådmannen RISØR KOMMUNE Rådmannen Arkivsak: 2010/871-16 Arkiv: B08 Saksbeh: Inger B. Lunde Dato: 01.04.2016 Grunnskoleelever og barnehagebarns psykososiale miljø Utv.saksnr Utvalg Møtedato 17/16 Komité for barnehage,

Detaljer

Psykososialt skolemiljø - tiltaksplaner mot mobbing i skolene i Midtre Gauldal

Psykososialt skolemiljø - tiltaksplaner mot mobbing i skolene i Midtre Gauldal Saksframlegg Arkivnr. B36 Saksnr. 2016/1847-1 Utvalg Utvalgssak Møtedato Kommunestyret Utvalg for oppvekst og kultur 13.06.2016 Saksbehandler: Gunn Bergmann Psykososialt skolemiljø - tiltaksplaner mot

Detaljer

Prosjekt Regelverk i praksis

Prosjekt Regelverk i praksis Prosjekt Regelverk i praksis Utvalgte hjertesukk fra kommuner og skoler «Veien er lang fra KD til Udir til FM til skoleeier til hver enkelt skole og til syvende og sist til det sitter i ryggmargen hos

Detaljer

Plan for sosial kompetanse

Plan for sosial kompetanse 2017-2018 Plan for sosial kompetanse Stangeland skole Sandnes kommune 20.08.2017 SOSIAL KOMPETANSE Med sosial kompetanse mener vi: De kunnskaper, ferdigheter, holdninger og motivasjon menneskene trenger

Detaljer

Kunnskapsdepartementet. Høring NOU 2015:2 Å høre til. Virkemidler for et trygt psykososialt skolemiljø. Oslo 19.06.2015

Kunnskapsdepartementet. Høring NOU 2015:2 Å høre til. Virkemidler for et trygt psykososialt skolemiljø. Oslo 19.06.2015 Oslo 19.06.2015 Kunnskapsdepartementet Høring NOU 2015:2 Å høre til. Virkemidler for et trygt psykososialt skolemiljø. Norsk Lektorlag viser til høringsbrev fra 19.03.2015 Innledning Norsk Lektorlag er

Detaljer

Saltentinget, Desentralisert ordning for kompetanseutvikling

Saltentinget, Desentralisert ordning for kompetanseutvikling Saltentinget, 20.10.17 Desentralisert ordning for kompetanseutvikling Stortingsmelding 21, «Lærelyst tidlig innsats og kvalitet i skolen. Desentralisert ordning for kompetanseutvikling Innenfor overordnede

Detaljer

Tusen takk for at du setter av tid til å besvare Utdanningsdirektoratets spørringer til Skole-Norge.

Tusen takk for at du setter av tid til å besvare Utdanningsdirektoratets spørringer til Skole-Norge. Tusen takk for at du setter av tid til å besvare Utdanningsdirektoratets spørringer til Skole-Norge. Svarene dine lagres automatisk, og det er ikke noe problem å gå ut av undersøkelsen for så å gå inn

Detaljer

HANDLINGSPLAN FOR Å SIKRE ELEVER ET TRYGT OG GODT PSYKOSOSIALT SKOLEMILJØ Charlottenlund ungdomsskole

HANDLINGSPLAN FOR Å SIKRE ELEVER ET TRYGT OG GODT PSYKOSOSIALT SKOLEMILJØ Charlottenlund ungdomsskole HANDLINGSPLAN FOR Å SIKRE ELEVER ET TRYGT OG GODT PSYKOSOSIALT SKOLEMILJØ Charlottenlund ungdomsskole Opplæringsloven 9A-3 Nulltoleranse og systematisk arbeid Skolen skal ha nulltoleranse mot krenking

Detaljer

Denne besvarelsen er gitt av skoleeier i/ved: Fyll inn navn på kommune/fylkeskommune/privat skole. Besvarelsen er utfylt i samarbeid med:

Denne besvarelsen er gitt av skoleeier i/ved: Fyll inn navn på kommune/fylkeskommune/privat skole. Besvarelsen er utfylt i samarbeid med: Denne besvarelsen er gitt av skoleeier i/ved: Fyll inn navn på kommune/fylkeskommune/privat skole Ansvarlig for utfyllingen har vært: - Navn: - e-post: Besvarelsen er utfylt i samarbeid med: Stryk det

Detaljer

Systemrettet arbeid etter opplæringsloven kapittel 9a Udir

Systemrettet arbeid etter opplæringsloven kapittel 9a Udir Systemrettet arbeid etter opplæringsloven kapittel 9a Udir- 4-2014 1 Systematisk arbeid internkontroll etter 9a-4 Skolen skal i tillegg til å arbeide individrettet også arbeide systemrettet. Det individrettede

Detaljer

Grunnlagsdokument for arbeidet med barnehage- og skolemiljø, mobbing og andre krenkelser

Grunnlagsdokument for arbeidet med barnehage- og skolemiljø, mobbing og andre krenkelser Grunnlagsdokument for arbeidet med barnehage- og skolemiljø, mobbing og andre krenkelser Nina Grini Læringsmiljøsenteret.no Delmål, forankring og oppbygning av dokumentet Dokumentet skal vise sammenhengen

Detaljer

Regelverksamling på skoleområdet

Regelverksamling på skoleområdet Regelverksamling på skoleområdet Mål for økta Fylkesmannens rolle ( 9A-6). Erfaring og refleksjon( 9A-4 og 9A-5) Case Erfaringsdeling: En skoleeier og en rektor forteller om erfaringer To dommer, gammelt

Detaljer

Statens tilsyn med opplæringsloven kapittel 9a

Statens tilsyn med opplæringsloven kapittel 9a Statens tilsyn med opplæringsloven kapittel 9a Anna Beskow, 3. februar 2016 Dagens temaer Hva er tilsyn? Tilsyn med opplæringsloven kapittel 9a RefLex 1 Tilsyn Mål: Bidra til å sikre at alle barn og unge

Detaljer

Lysheim skole Plan for å sikre elevene et godt psykososialt miljø

Lysheim skole Plan for å sikre elevene et godt psykososialt miljø Lysheim skole Plan for å sikre elevene et godt psykososialt miljø 17.04.13 1 Formål Opplæringsloven Kapittel 9a omhandler elevenes skolemiljø. 9a-1 Alle elevar i grunnskolar og videregåande skolar har

Detaljer

Grunnskolen i Øvre Eiker Handlingsplan for et trygt og godt skolemiljø

Grunnskolen i Øvre Eiker Handlingsplan for et trygt og godt skolemiljø Grunnskolen i Øvre Eiker Handlingsplan for et trygt og godt skolemiljø Definisjoner, prosedyrer og forebyggende tiltak Opplæringslovens kapittel 9A-2 9A-3 9 A-2. Retten til et trygt og godt skolemiljø

Detaljer

Prosedyre Opplæringsloven 9a Elevenes skolemiljø

Prosedyre Opplæringsloven 9a Elevenes skolemiljø Alle elever har rett til et trygt og godt som fremmer helse, trivsel og læring ( 9 a-2). Skolen skal ha nulltoleranse mot krenking som mobbing, vold, diskriminering og trakassering. Skolen skal arbeide

Detaljer

Handlingsplan. T r akassering. mobbing

Handlingsplan. T r akassering. mobbing Handlingsplan mot T r akassering og mobbing Innholdsfortegnelse 1. Forord av rektor... 3 2. Definisjon mobbing... 4 3. Aktivitetsplikten... 5 4. Forebygging av mobbing... 5 God klasseledelse:... 5 Samarbeid

Detaljer

NOU: 2015:2 Å høre til

NOU: 2015:2 Å høre til NOU: 2015:2 Å høre til Juridiske rammer og problemstillinger. Opplæringsloven kapittel 9a-1. «Alle elever i grunnskolen og videregående skoler har rett til et godt fysisk og psykososialt miljø som fremmer

Detaljer

Forankring av arbeid med LPmodellen

Forankring av arbeid med LPmodellen Forankring av arbeid med LPmodellen Opplæringslovens bestemmelser og faglige begrunnelser for lederoppgaver og ansvar Trondheim 19 juni 2013 Henning.Plischewski@UiS.no 9-1 Leiing Kvar skole skal ha ei

Detaljer

Fagsamling PPT Oppland 3. februar 2016

Fagsamling PPT Oppland 3. februar 2016 Fagsamling PPT Oppland 3. februar 2016 Forståelse av tilpasset opplæring (T. Overland etter Bachmann og Haug, 2006) Smalt perspektiv vs. Bredt perspektiv En nødvendig diskusjon Er det grunnlag for å hevde

Detaljer

Prosjekt Regelverk i praksis Oppvekstforum i Vesterålen Lasse Arntsen, prosjektleder

Prosjekt Regelverk i praksis Oppvekstforum i Vesterålen Lasse Arntsen, prosjektleder Prosjekt Regelverk i praksis Oppvekstforum i Vesterålen 18.02.15 Lasse Arntsen, prosjektleder Utvalgte hjertesukk fra kommuner og skoler «Veien er lang fra KD til Udir til FM til skoleeier til hver enkelt

Detaljer

PLAN FOR ET TRYGT OG GODT SKOLEMILJØ FOR ALLE ELEVER I ØSTRE TOTEN KOMMUNE

PLAN FOR ET TRYGT OG GODT SKOLEMILJØ FOR ALLE ELEVER I ØSTRE TOTEN KOMMUNE 2017 PLAN FOR ET TRYGT OG GODT SKOLEMILJØ FOR ALLE ELEVER I ØSTRE TOTEN KOMMUNE 1 Tegning fra Vilberg skole Vedtatt i BOOutvalget DATO Plan for et trygt og godt skolemiljø for elevene i Østre Toten kommune

Detaljer

Grunnlagsdokument for oppfølging av NOU 2015:2 «Å høre til» - hvilken betydning får det for oss?

Grunnlagsdokument for oppfølging av NOU 2015:2 «Å høre til» - hvilken betydning får det for oss? Grunnlagsdokument for oppfølging av NOU 2015:2 «Å høre til» - hvilken betydning får det for oss? Veiledersamling i Læringsmiljøprosjektet, Oslo, 24. januar 2017 Læringsmiljøsenteret.no Om arbeidet og prosessen

Detaljer

Handlingsplan mot mobbing på Møllehagen skolesenter Opplæringsloven 9a

Handlingsplan mot mobbing på Møllehagen skolesenter Opplæringsloven 9a Handlingsplan mot mobbing på Møllehagen skolesenter Opplæringsloven 9a Versjon 2.2 Forord fra rektor Velkommen til Møllehagen skolesenter! Møllehagen sin ledestjerne er å være en «Kilde til mestring».

Detaljer

Høringssvar - Djupedalutvalget NOU 2015:2 Å høre til. Virkemidler for et trygt psykososialt skolemiljø

Høringssvar - Djupedalutvalget NOU 2015:2 Å høre til. Virkemidler for et trygt psykososialt skolemiljø Kunnskapsdepartementet Postboks 8119 Dep 0032 OSLO BARNEOMBUDET E-post: postmottak@kd.dep.no Deres ref: Vår ref: Saksbehandler: Dato: 13/01748-27 Janicke Sæther Olsen 8. juni 2015 Høringssvar - Djupedalutvalget

Detaljer

Vurdering av norsk skole (OECD)

Vurdering av norsk skole (OECD) Vurdering av norsk skole (OECD) Områder som vurderes som gode: Sterk offentlig prioritering Vektlegger likhet og inkludering Gode relasjoner Motiverte lærere Små «skoleeffekter» Motivasjon for forbedring

Detaljer