Undervisningsplan HELSEF4100 Høst 2015 (med forbehold om endringer) Dato Tema og tidsplan 09.30 15.00 19.08.15 - Introduksjon og forventninger til emnet - Om teori og teoriutvikling Kl. 13.00: Omvisning Teknisk museum Den medisinskhistoriske utstillingen 20.08.15 Hva er helsefag? Ulike perspektiver på helse og sykdom presentert via avdelingens forskningsprosjekter 26.08.15 Å lese og skrive akademiske tekster 27.08.15 Perspektiver på sykdom og helse en introduksjon til ulike begreper, modeller og teorier Foreleser/e Kari Nyheim Solbrække m.fl. Hilde Bondevik Bjørn Hofmann Anbefalt litteratur Polit D.F., & Beck, C.T. (2008). Developing a theoretical or conceptual context. I Nursing Research: Generating and assessing evidence for nursing practice (s. 136-166). Philadelphia: Lippincott Williams & Wilkins. I egen forskning: Hva forstår vi med teori? Hvordan anvender vi teori? Hvordan bidrar vi til teoriutvikling? Øyen, S.A., & Solheim, B. (2013). Akademisk skriving. En skriveveiledning. Oslo: Cappelen Damm Akademisk Hofmann, B. 2014, Hva er sykdom? 2.utgave, Gyldendal Akademisk. 02.09.15 Biologisk perspektiv på helse og sykdom en introduksjon Nina Vøllestad Boorse, C. (1977). Health as a theoretical concept, Philosophy of Science, 44, 542-573. Chalmers, A.F. (1999).What is this thing called science? Buckingham: Open University Press. Kap 1-3. Dagfinrud, H., Halvorsen, S., Vøllestad, N. K., Niedermann, K., Kvien, T. K., & Hagen, K. B. (2011). Exercise programs in trials for patients with ankylosing spondylitis: do they really have the potential for effectiveness? Arthritis Care Res (Hoboken), 63(4), 597-603 Getz, L., Kirkengen, A. L., & Ulvestad, E. (2011). The human biology-saturated with experience. Tidsskr Nor Legeforen, 131(7), 683-687. Halvorsen, S., Vøllestad, N. K., Provan, S. A., Semb, A. G., van der Heijde, D., Hagen, K. B., & Dagfinrud, H. (2013).Cardiorespiratory fitness and cardiovascular risk in patients 1
with ankylosing spondylitis: a cross-sectional comparative study. Arthritis Care Res (Hoboken), 65(6), 969-976 Hofmann, B. (2014). Hva er sykdom? 2.utgave. Gyldendal Akademisk, Oslo. Kap. 3,4,10 Nortvedt, P, Grimen, H. (2004). Holisme og reduksjonisme. I Sensibilitet og refleksjon. Filosofi og vitenskapsteori for helsefag, Gyldendal Akademisk, Oslo, kap. 7 Vøllestad, N. K., Torjesen, P. A., & Robinson, H. S. (2012). Association between the serum levels of relaxin and responses to the active straight leg raise test in pregnancy. Manual Therapy, 17(3), 225-230. 03.09.15 9.30-12.00: Biologisk perspektiv på helse og sykdom arbeid med kunnskapsutvikling Se 02.09.15 13.00-17.00: Felles velkomstseminar på Institutt for helse og samfunn 09.09.15 9.30-12.30: Introduksjon til: Biopsykososialt perspektiv på helse og sykdom 13.00-15.00: ICF, Internasjonal klassifikasjon av funksjon, funksjonshemming og helse 10.09.15 Biopsykososialt perspektiv på helse og sykdom. Arnstein Finset Mari Klokkerud Marie Larsen Vaglum, P. & Finset, A. (2007). Helse, sykdom og atferd. Innføring i medisinske atferdsfag. Cappelen. Akademisk forlag. Kap 1, 3, 4, 8, 9 og 14. Finset, A. & Mjaaland, T.A. (2009). The medical consultation viewed as a value chain: a neurobehavioral approach to emotion regulation in doctor-patient interaction. Patient Educ Couns. 74, 323-330. Borrell-Carrio, F,, Suchman, A.L., & Epstein, R.M. (2004). The biopsychosocial model 25 years later: principles, practice, and scientific inquiry. Ann Fam Med. 2, 576-582. Engel, G.L. (2012). The need for a new medical model: a challenge for biomedicine. Psychodyn Psychiatry. 40, 377-396. Dagfinrud H. et. al. (2005) Impact of functional impairment in ankylosing spondylitis: impairment, activity limitation, and participations restrictions. J Rheumatol, 32(3), 516-523. Reinhardt, J.D. (2011) ICF, theories, paradigms and scientific revolution. Re: Towards a unifying theory of Rehabilitation. J Rehabil Med, 43, 271-273. Wilson, I.B., & Cleary, P.D. (1995). Linking clinical variables with health related quality of life. A conceptual model of patient outcomes. JAMA, 273:59-65. 2
Livskvalitet og motiverende Samtaler. Lundahl, B., Moleni, T., Burke, B.L., Butters, R., Tollefson, D., Butler C.,& Rollnick, S. (2013). Motivational Interviewing in medical care settings: a systematic review and meta-analysis of randomized controlled trials. Patient Educ Couns, 93:157-168. 16.09.15 Sosiokulturelt perspektiv på helse og sykdom 17.09.15 Sosiokulturelt perspektiv på helse og sykdom Hilde Bondevik Kari Nyheim Solbrække Epstein, R., & Borrel-Carrio, F. (2005).The Biopsychosocial Model: Exploring Six Impossible Things. Families systems & Health. 23(4), 426-431 Engelsrud, G., & Heggen, K. (2007). Humanistisk sykdomslære. Tanker om helse og velvære, sykdom og diagnoser. Oslo: Universitetsforlaget (kap. 1, 6). Fauske, L., Bruland, Ø., Grov, E.K. & Bondevik, H. (2015). Cured of Primary Bone Cancer, But at What Cost: A Qualitative Study of Functional Impairment and Lost Opportunities, Sarcoma, Vol. 2015. Fugelli, P. & Ingstad, B. (2006). Helse og natur i Norge og Kalahari. I H. Grimen & B. Ingstad (Red.), Helse og natur i Norge og Kalahari. Kulturelle perspektiver på sykdom og helse, (s. 18-33). Oslo: Universitetsforlaget. Lian, O., & Bondevik, H. (2015). Medical constructions of long-term exhaustion? Past and present. Sociology of Health and Illness Matthis, I. (2007). Sykdommens historie er en fortelling. I H. Bondevik & A. Kveim Lie (Red). Tegn på sykdom. Oslo: Scandinavian Academic Press. Album, D. & Westin, S. (2008). Do diseases have a prestige hierarchy? A survey among physicians and medical students. Social Science and Medicine, 66(1), 182-188. Bell, K. (2014). The breast-cancer-ization of cancer survivorship: Implications for experiences of the disease. Social Science & Medicine, 110, 56-63. Bury, M. (1982). Chronic illness as biographical disruption. Sociology of Health and Illness 4(2),167-182. Elstad, J.I. (2012). Den grunnleggende årsaken til sosial ulikhet i helse. I A.Tjora (Red.), Helsesosiologi (s. 349-370). Oslo: Gyldendal Akademisk. Lian, O. (2012). Medikaliseringens uttrykk, drivkrefter og implikasjoner. I A.Tjora (Red.), Helsesosiologi (s.38 61). Oslo: Gyldendal Akademisk. Nettleton, S. (2006). The experience of chronic illness and disability. I The sociology of health and illness.(s.71-103). Cambridge: Polity Press. 3
23.09.15 Psykologiske perspektiv på helse og sykdom 24.09.15 De ulike teoretiske perspektivene på helse og sykdom øvelser i å forstå og anvende perspektivene 30.09.15 9.30-12.00: De ulike teoretiske perspektivene på helse og sykdom øvelser i å forstå og anvende perspektivene 12.30-15.00: Placebo 01.10.15 9.30-12.00: Shared decision making 12.30-15.00: Gjennomgang av retningslinjer for planlegging og Aina Olsvold Anne Marit Mengshoel Anja Fog Heen Rose, N., & Novas, C. (2005). Biological citizenship. I A. Ong & S.J. Collier (Ed.), Global Assemblages: Technology, Politics and Ethics as Antropological Problems. (s. 439-463). Malden Blackwell Publishing Solbrække, K. N., & Bondevik, H. (2015). Absent organs - Present selves: Exploring embodiment and gender identity in young Norwegian women s accounts of hysterectomy. International Journal of Qualitative Studies on Health and Well-being. Chodorow, N. J. (1999). The power of feelings. Personal meaning in psychoanalysis, gender, and culture. New Haven & London: Yale University Press. Innledning og kap. 1. Grennes C.E. (2004). Psykologi som kunnskap. Hva er psykologi.(kap.4). Oslo: Universitetsforlaget. Olsvold, A. (2104). «Jeg er som vanlig» Barns fortellinger om ADHD. Tidsskrift for Norsk Psykologforening, 51(9), 698-707. Olsvold, A. (2012). En kunnskapsmessig reorientering det komplekse subjekt. I: Når «ADHD» kommer inn døren. En psykososial undersøkelse av barns, mødres og fedres forståelse og opplevelse av ADHD-diagnose og medisinering. (Introduksjon og kap.1). PhDavhandling i psykologi ved Det samfunnsvitenskapelige fakultet, Universitetet i Oslo. (legges ut på Fronter) Vi anvender pensumlitteratur Vi anvender pensumlitteratur Mengshoel, A.M., (2013). Placebo mer enn kvakksalveri og innbilt virkning. Fysioterapeuten, 3, 28-30 Elwyn et al. (2012) Shared Decision Making: A Model for Clinical Practice. J Gen Intern Med, 27(10), 1361-1367. Hoffmann,T., Montori, V., & Del Mar, C. (2014). The connection between evidence-based medicine and shared decision making. J Am Med Ass, 312(13), 1295-1296. 4
gjennomføring av forskningsstudier 07.10.15 Kunnskapstranslasjoner Eivind Engebretsen Nina Vøllestad Vandenbroucke et al. (2014). Strengthening the Reporting of Observational Studies in Epidemiology (STROBE): Explanation and elaboration. International Journal of Surgery, 12, 1500-1524. Engebretsen, E., Vøllestad, N.K., Wahl, A.K., Robinson, H.S., & Heggen, K. (2015). Unpacking the process of interpretation in evidence-based decision making. Journal of Evaluation in Clinical Practice, 21(3), 529-531. Greenhalgh, T., & Wieringa, S. (2011). Is it time to drop the knowledge translation metaphor? A critical literature review. J R Soc Med, 104(12), 501-509. Lillehagen, I., Vøllestad, N.K., Heggen, K.M., & Engebretsen E. (2013). Study protocol: A methodological design for understanding knowledge translations in a participatory research program in physiotherapy, BMJ Open, 3(8). Straus, S., Tetroe, J, & Graham, I. (2009). Defining knowledge translations. CMAJ, 181(3-4), s 165-168. Woolf, S. H., (2008). The Meaning of Translational Research and Why It Matters. JAMA, 299 (2), 211-213. 08.10.15 Litteratursøk på Medisinsk bibliotek 9.00-12.00: halv klasse 12.30-15.30: halv klasse Gunn Kleven Ellen Christophersen 14.10.15 Kunnskapsbasert praksis Lillebeth Larun Cartwright, N. (2011). A philosopher's view of the long road from RCTs to effectiveness. The Lancet, 377 (9775), 1400-1401. Fretheim, A. (2013) Medisinsk kunnskap før og nå: Fra teori til systematiske oversikter. Norsk epidemiologi, 23(2), 113-118. Hansen, H.F., & Rieper, O. (2009). Evidensbevægelsens rødder, formål og organsiering. I: H.Grimen & L.I.Terum (Red.), Evidensbasert profesjonsutøvelse (kap.2). Oslo: Abstract forlag. Herbert, R., Jamtvedt, G., Mead, J., & Hagen, K.B. (2010). Practical Evidence- Based Physiotherapy. Edinburgh: Elsevier, kap. 1. (Deles ut som kopi) Strand, A. (2013). Causal knowledge in evidence-based medicine. In reply to Kerry et al.'s causation and evidence-based practice: an ontological review. Journal of Evaluation in Clinical Practice. 20(6), 981-984. 5
15.10.15 Akademisk skriving og referanseteknikk Gina Fraas Henrichsen Øyen, S.A., & Solheim, B. (2013). Akademisk skriving. En skriveveiledning. Oslo: Cappelen Damm Akademisk 21.10.15 Helsefagenes etikk Per Nortvedt Ruyter, K.W., Førde, R. & Solbakk, J.H. (2014). Medisinsk og helsefaglig etikk. Oslo: Gyldendal akademisk. kap. 1, kap. 3 (s. 127-160 og 169-186), kap.5 (s. 273-308) 22.10.15 Helsefagenes etikk Eksamensoppgaven legges ut på emnesiden Christoffersen, S.A. (2013). Urørlighetssonen grenser og overgrep. I: T. Wyller, K.W. Ruyter & S.A. Christoffersen (Red.). Profesjonsetikk: om etiske perspektiver i arbeidet med mennesker. s. 89-108. Oslo: Universitetsforlaget Guillemin, M., McDougall, R., & Gillam, L. (2009). Developing Ethical Mindfulness in continuing professional development in healthcare use of a personal narrative approach. Cambridge Quarterly of Healthcare Ethics 18,197-208. 28.10.15 Vitenskapsteori Hilde Bondevik Bondevik, H. & Bostad, I. (2003). Tenkepauser. Filosofi og vitenskapsteori. Oslo: Akribe. Del III, Vitenskapsteori. 29.10.15 Vitenskapsteori Hilde Bondevik Se 28.10.15 04.-05.11.15 11.-12.11.15 18.-19.11.15 Arbeid med eksamensoppgaven 25.11.15 Eksamensseminar 26.11.15 02.-03.12.15 09.12.15 Arbeid med eksamensoppgaven 10.12.15 Innlevering av eksamen på Fronter innen kl. 23.59 Boorse, C. (1977). Health as a theoretical concept, Philosophy of Science, 44, 542-573. Gadamer, H.G. (1996). Philosophy and Practical Medicine. I The Enigma of Health,(s. 92-116). Stanford: Stanford University Press. Nortvedt, P, Grimen, H. (2004). Realisme og sosialkonstruktivisme. I Sensibilitet og refleksjon. Filosofi og vitenskapsteori for helsefag, Oslo: Gyldendal Akademisk (kap. 8). Svenaeus, F. (2001). Introduction. I The hermeneutics of medicine and the phenomenology of health. Steps towards a philosophy of medical practice. (s. 1-9). Dordrecht: Kluwer. 6