Årsmøtet i TINE, Lillestrøm, 23. april 2014, styreleder Trond Reierstads tale Gode årsmøte Det er vår. Mange av oss har startet våronna, andre har fortsatt en meter snø, men vi er alle fulle av håp og forventninger. Vi har forventninger om et godt avlingsår, det kan vi ikke styre helt og fullt. Vi har forventninger om et respektfullt jordbruksoppgjør hvor ministeren setter ord og kroner på de ambisjonene hun har uttrykt for næringa. (Det har vi vel kanskje heller ikke full styring på, men vi er ikke i tvil om behovet!) Men i dag har vi først og fremst forventninger om et godt årsmøte. Og det ligger helt og holdent i våre hender. Det er opp til oss å få et godt møte og det er jeg sikker på at vi får! Kort om året som gikk En god avling forutsetter et godt rotfeste. Et godt årsmøte som skal bringe oss framover forutsetter en god forståelse av hvor vi er. Vi har hatt rådsmøte, årssamlinger og regionmøter med gjennomgang av året som gikk. Konsernsjefen skal gå grundig gjennom status i sin orientering. Jeg skal derfor ikke bruke mye tid på å se bakover men vil likevel trekke opp noen få linjer. Produksjon og økonomi I Jordbruket er et normalår et år med betydelige avlingsskader i enkelte områder. Hvis været er optimalt hele sesongen i hele landet får vi et kronår med avlingsrekorder. Slik er det sjelden. For TINE var IKKE 2013 et kronår. Vi har hatt gode dager og vi har hatt dårlige dager. Vi har sagt at vi er tilfredse med 2013. Det er ikke et enestående resultat. Vi vet at det er ting som kunne vært bedre. Men, resultatmessig er det på mange måter et normalår selv om det er mange forhold, spesielt ved nyinvesteringene, som jeg absolutt ikke håper blir det normale. Vi hadde en positiv utvikling gjennom året slik at høsten ble bedre enn våren. Det betyr at vi har med oss en god utvikling inn i 2014, og det viser seg nå med resultatet for 1. kvartal hvor vi ligger 100 millioner kroner foran fjoråret. Jeg skal ikke dvele for lenge med de dårlige dagene. Vi vet at de store investeringsprosjektene har tatt lengre tid enn planlagt. Vi vet at det er blitt dyrere, men vi vet også at når vi ser oss tilbake om 10 år vil vi være glade for at vi tok disse takene. Når en slutter å investere er det kort vei ut av næringa. Det har vært en tett oppfølging av strukturprosjektene i 2013. Det er gjennomført betydelige organisatoriske og driftsmessige endringer i TINE, og vi ser at de grep som er gjort gir god virkning. Jeg har tro på at de endringene som er gjort, sammen med den lærdommen prosjektene har gitt oss, gjør at vi framover treffer bedre i forhold til planen. 1
Vi har også hatt mange gode dager. Vi har satt produksjonsrekord for Norvegia. Vi har heldigvis sett en positiv utvikling av sykefraværet. Og vi har vunnet priser for vår leveringsservice som viser at kundene er fornøyde. Det er viktig for oss. Vi leverer en etterbetaling på 26 øre eller 381 millioner kroner. Det er penger som trengs ut i landbruket og, fordi vi er et samvirkeselskap, kan vi føre disse verdiene tilbake i jordbruket. Vi styrker samtidig selskapets egenkapital med 234 millioner. Dette er også nødvendig hvis vi framover fortsatt skal levere høy melkepris. Det er formålet til TINE i praksis: Gi eierne best mulig melkepris og en virksomhet med kraft til å gjøre det i framtiden. Dette er det fantastiske med vår organisasjonsform. Samvirke er landbrukets store Kinderegg; samlet opptreden gjør oss i stand til å gi en høy råvarepris, gjennom industrien får vi del i avkastningen videre i verdikjeden og samtidig er vi med å bygge næringsmiddelindustri og framtidig melkepris. Styrk Er dere lei av å høre om Styrk? Det må dere ikke være. Jeg kan ikke understreke sterkt nok betydningen av å styrke konkurransekraften til vår verdikjede. Et effektivt og endringsvillig TINE er en forutsetning for dette. Det er avgjørende at vi som eiere virkelig legger skuldra til, sammen med ansattes organisasjoner og administrasjonen: Vi skal lykkes med dette. Det betyr at vi skal være pådrivere i alle administrasjonens forslag om forbedringer. Vi skal bidra til å motivere ansatte som står foran endringer. OG vi skal IKKE dra i håndbrekket hver gang det kommer endringer som berører oss det være seg at tankbilen kommer til en annen tid av døgnet eller at den leverer melka til et annet anlegg enn vi har vært vant til. Vi har tatt opp utfordringene knyttet til skjev melkekurve på alle regionmøter og mange årssamlinger. Jeg vet at en del av dere er lei av å høre om dette og vi skal IKKE gjøre årsmøtet til en arena for å drøfte priskurver på melk. Det er likevel viktig for meg å være tydelig på at det er denne typen utfordringer vi MÅ løse framover. Styret vil i hvert fall følge denne saken tett; vi må løse dette i fellesskap. Styrk var et av de viktigste initiativene i 2013 og jeg kan love at det vil være i styrets fokus både i 2014 og 2015 Framover Jeg sa at 2013 har vært et normalår resultatmessig. Vi er ikke fornøyd med et normalår og framover må vi streve etter å prestere bedre. Framtiden blir annerledes enn fortida. Det vi gjorde i 2013 er ikke tilstrekkelig i 2015. Markedet endrer seg. Konkurransen blir tøffere, både om kundene og om leverandørene. Importtrykket øker. Norske kostnader vokser fortsatt mer enn i andre land. 2
Det er ikke bare det at framtiden er annerledes; den kommer stadig fortere. Det som tidligere tok år, tar nå måneder. Det som tok måneder, tar uker. TINE må evne å tilpasse seg endringer i stadig raskere tempo. Nettopp derfor er Styrkprosjektet så viktig. Styrk handler ikke om å kutte kostnader, men om å styrke hele organisasjonens evne til å tilpasse seg raskere og leve billigere. En del av dette er å målrette ressursbruken. Det innebærer å kutte kostnader på noen områder for å kunne bruke mer på andre. Utvikling og kompetanse Det har vært brukt mye tid på årssamlingene til å snakke om nyinvesteringer i stål og betong. Det er ikke rart når en vet hvilke tunge løft vi har tatt. Vårt tunge arbeid med å bygge merkevarer og utvikle nye produkter får imidlertid lite fokus. TINE er til for forbrukeren! Ja dere hørte rett. Jeg vet at TINE eies av oss melkeprodusenter og at vi som eiere selvsagt tenker at TINE er til for å sikre oss en best mulig økonom på kort og lang sikt. Men likevel: TINEs rolle i samfunnet er å betjene den norske forbrukeren med de varer hun ønsker. Uten å løse denne oppgaven har vi ingen berettigelse! Forbrukeren er en lunefull sjef. Hun endrer hele tiden syn på hva som skal produseres. Fett i går, protein i dag og ingen vet hva bestillingen kan bli i morgen. Og hvis vi ikke gjør jobben finner hun noe annet å spise eller drikke. Derfor er det avgjørende at vi fortsatt lykkes med utviklingsarbeidet. Det er avgjørende at våre merker fortsatt er foretrukket, og at vi aller helst ligger et hestehode foran alle våre konkurrenter i å utvikle nye produkter og merker. Det ligger en enorm kunnskap om ernæring, om teknologi, om forbrukertrender og ikke minst om melk bak en suksess. TINE er og skal fortsatt være en kompetansebedrift! Internasjonalt Det er ingen hemmelighet at TINE eksporterer ost og at eksporten er basert på at vi får en kompensasjon for noe av forskjellen mellom norsk og internasjonal melkepris. Det er heller ingen hemmelighet at vi har kjøpt meierivirksomhet i USA. Ledelsen, konsernstyret og rådet arbeider kontinuerlig med internasjonal strategi for løpende å være i stand til å foreta viktige valg innenfor et viktig men krevende forretningsområde for TINE. Det kommer til å bli vanskelige valg. Valg hvor utfallene av de ulike alternativene er mer usikre enn vi liker. Valg hvor enkle og gode løsninger ikke alltid vil være til stede. Valg som må tas i skjæringspunktet mellom mange dilemmaer. Konsernstyret vil jobbe grundig med disse utfordringene og, der det er mulig, involvere organisasjonen. Jeg vil likevel forsikre dere om at de valg som blir gjort hele tiden vil ha utgangspunkt i hva som tjener den norske melkeprodusenten best, på kort og lang sikt. 3
Eierorganisasjon og vedtekter Som dere alle vet er det nedsatt en komité som skal lage forslag til nye vedtekter. Styret og rådet har gjennom hele vinteren jobbet med å forbedre eierstyringen i TINE. Vi har en organisering av eierdemokratiet som er resultatet av mange historiske kompromiss og som fortsatt er tungt preget av verden slik den så ut før de ulike regionselskapene fusjonerte. Nå er vi ett selskap og har vært det i 12 år! Antallet eiere er halvert. Behovet for beslutningskraft og gjennomføringsevne er større enn noen gang. Det betyr at vi må forbedre eierstyringen. Vi må forenkle organisasjonen og vi må flytte mer av ressursbruken nærmere eierne. Det er pekt på flere svakheter ved dagens organisasjonsmodell: Vi har en svært komplisert valgordning. Det er få frihetsgrader ved valg til sentrale verv. Rollen til regionstyret er uklar; Hva styrer de egentlig og hva skal de ikke styre? Og det er stor ressursbruk på mellomleddet i forhold til grunnplanet. Kan vi få mer kraft i organisasjonen hvis mer av ressursene blir brukt nærmere bonden? Samtidig vet vi at TINEs organisering må gjenspeile at TINE har bredere oppgaver enn et ordinært aksjeselskap. TINE skal ivareta eiernes næringsinteresser og må ha systemer som kanaliserer disse interessene. Og organisering må ivareta behovet for rekruttering og kompetanseutvikling av tillitsvalgte. Dette må legge føringer for hvordan vi bygger organisasjonen. Med utgangspunkt i dette har styret satt ned en vedtektskomité med et tydelig mandat. Komiteen skal lage et forslag til vedtekter som skal forenkle valgordningene. Dette innebærer en vesentlig forenkling av mellomleddene for å bidra til å skape kortest mulig vei mellom grasrot og konsernstyre i TINE, og som skal gi større kraft i rådet og løfte produsentlaga. Og som ikke minst betrakter TINE som ETT selskap og fjerner en del av de gamle regionale bindingene. For meg som melkeprodusent betyr det akkurat like mye at anlegget på Ørsta og anlegget i Tana leverer, som at naboanlegget på Kalbakken, en kort traktortur fra fjøset, er på stell. De bidrar alle til melkeprisen. Både som melkeprodusenter og som industrieiere må vi ha samme fokus på virksomheten i hele landet. Vedtektskomiteen vil legge fram sitt forslag høsten 2014 og forslagene fra komiteen vil bli grundig behandlet i hele organisasjonen. Jeg håper dere alle bidrar i denne prosessen slik at vi får en sterk og effektiv eierstyring. Så skal vi trekke konklusjoner på neste årsmøte om et års tid. Medlemsundersøkelsen vi gjennomførte i vinter viser et vi har noe å ta tak i og muligheter for å gjøre ting bedre. Godt organisasjonsarbeid er ikke bare avhengig av gode vedtekter. Uavhengig av vedtektene må vi jobbe med å sikre en sterk og aktiv organisasjon på grunnplan. Uten produsentlaga dør melkeproduksjonen! Det høres dramatisk ut, men jeg tror det er rett. Uten et faglig og sosialt nettverk vil det ikke være interessant å være melkebonde. Vi kan ikke vedta aktive produsentlag. Det må vi selv skape. Det er dere som skaper det. 4
TINE kan bidra med fagmiljø og ressurser, men det er dere, produsentlagsledere og tillitsvalgte, som er drivkraften. Jeg håper vi gjennom 2014 kan få økt fokus på det gode aktive produsentlagsarbeidet. Politikken Vi har et helt nytt politisk landskap. Vi har politikere som har signalisert store politiske ambisjoner for norsk matproduksjon. De vil arbeide for høyest mulig selvforsyning av mat av beredskapshensyn. Ambisjonene er altså på plass selv om vi så langt har sett få virkemiddel som bidrar til denne ambisjonen. TINE er ikke et politisk parti, men vi skal selvsagt formidle både selskapets og eiernes næringspolitiske interesser og gjennom dette hjelpe politikerne å nå sine ambisjoner Det gjør vi på mange måter i mange kanaler. Vi gjør det selv i direkte kontakt med politikere og departement. Mange av dere, både eiere og ansatte tillitsvalgte, har gjort en stor jobb med dette. Vi gjør det gjennom Norsk landbrukssamvirke og NHO. Det mest spennende dette siste året har likevel vært den breie alliansen av hele norsk næringsmiddelindustri gjennom Matindustrialliansen. Når Orkla, NNN, bryggeriindustri, privateid og samvirkeeid melk- og kjøttindustri gjør felles sak, blir vi hørt på. Nesten 50.000 industriarbeidsplasser og nesten 50.000 årsverk i jordbruket gir tyngde og det trengs en tung slegge for å få gjennomslag i dagens politiske landskap. Når NHO gjør felles sak med landbruk og NNN om importvern gir det gjenklang. Norsk matproduksjon og næringsmiddelindustri er den største landbaserte industrien i Norge. Det er på tide at norske politikere får øynene opp for dette. I valgkampen var vårt hovedbudskap at næringa er en effektiv, innovativ og framtidsrettet verdikjede. Vi har gang på gang understreket at vi må ha forutsigbare og stabile rammevilkår. Vi har vært tydelige på at en ikke kan ha en norsk næringsmiddelindustri uten norsk landbruk, og heller ikke et norsk landbruk uten en norsk næringsmiddelindustri. Verdikjeden og sammenhengen i den er fortsatt budskapet. Vi har møtt mange positive politikere. Vi har møtt bred forståelse både for landbrukets betydning og næringsmiddelindustriens behov, fra nær sagt alle partier. Jeg synes vi i løpet av det siste året har registrert et landbrukspolitisk stemningsskifte. Det er en politisk vilje til å utvikle denne næringa. Jeg sa vi hadde forventninger om et godt jordbruksoppgjør. Noen vil kalle det naivt. Jeg mener det er en direkte konsekvens av de ambisjoner regjeringen har formidlet. Hvis de skal «arbeide for høyest mulig selvforsyning av mat» som de sier i regjeringserklæringen, forutsetter det at det settes inn ressurser. Det viktigste området i landbrukspolitikken vil være melk. Hvis regjeringen ikke lykkes med å sikre produksjon av melk har den mislyktes. Vi snakket i fjor om «rødlista», om svak utvikling i mange fylker. Utviklingen går i feil retning og har forsterket seg. Vi ser en rask og økende avgang av jordbruksarealer. Det er særlig grasarealer i distriktene som går ut av drift. Det betyr at norsk jordbruksproduksjon i stadig større grad blir avhengig av importerte ressurser. Dette er alvorlig. Selv om vi på kort sikt klarer å dekke etterspørselen, sager vi sakte av den grenen som jordbruket er basert på, nemlig foredling av norske naturressurser til menneskemat. 5
Hva skal til for å snu dette? Hvis vi skal ha en husdyrproduksjon basert på norske ressurser må vi sikre en variert melkeproduksjon i hele landet. Det må være noen som finner det lønnsomt å høste graset i Vest-Telemark, i Lofoten og på Stadt. Det betyr at politiske virkemiddel må innrettes slik at en bygger opp under dette. Det betyr ikke at alt skal være som det er. Tvert imot. Det er absolutt nok å gripe fatt i for en endringsvillig minister, men det må være et grunnleggende mål om å utvikle de norske naturressursene. Det er dette som gjør at vi ikke bare dekker forbrukerens behov på kort sikt, men at vi også vil være i stand til å gjøre det i framtida. Vi skal stille tydelige krav til den nye ministeren, men vi må også selv være villige til å tenke nytt. Vi har gjennomført store endringer i struktur. Det har vært nødvendig og det vil fortsette. Men jeg stiller spørsmålet: «Har vi hatt for stort fokus innendørs?» «Har vi jobbet for lite med å optimalisere fôrdyrkingen»? Det er lett å bygge store fjøs, men hvis vi ikke følger opp med effektiv fôrhåndtering blir resultatet enten stor kraftfôrbruk eller lange transportavstander for grovfôr. Det må være sammenheng mellom ressursgrunnlag og størrelsen på fjøsa. For å utnytte fôrgrunnlaget i vårt mangfoldige land trengs både store og små bruk. Bidrar ordningene i landbrukspolitikken tilstrekkelig til optimal fôrproduksjon? Avtalepartene satte i fjor ned en egen arbeidsgruppe som har sett på kornproduksjon, men grasarealene er langt viktigere for landets forsyningsevne. Jeg tror det er behov for å se med nye øyne på fôrforsyningen. Virkemidlene knyttet til denne bør kanskje være annerledes i 2014 med underdekning av storfekjøtt enn for 15 år siden, når utfordringen var overproduksjon av alle grasbaserte produksjoner. Skal vi øke matproduksjonen må vi utnytte arealene på en optimal måte. Er virkemidlene innrettet slik at en når dette felles målet? Kvoter Ministeren har varslet endringer i kvoteregelverket. Kvoteordningen har vært et sentralt virkemiddel i 30 år. Det er sikkert mange gode grunner til å se på ordningen. Ordningen skulle i utgangspunktet sikre en tilpassing av produksjonen for å hindre kostbar overproduksjon og gjennom det bidra til å stabilisere økonomien hos melkeprodusentene. I dag bruker vi mange titall millioner kroner årlig på å kjøpe kvote eller leie kvote. Dette er kostnader vi strengt tatt kunne klart oss uten. Samtidig er ordningen fortsatt helt avgjørende for å sikre en stabil tilførsel av melk. Ordningen har også stor betydning både for produksjonsfordelingen i landbruket og hvordan melka produseres. Alle endringer må derfor gjøres med den største varsomhet. En av våre store utfordringer framover er å få en god sammenheng mellom produksjon og ressursgrunnlag. Da kommer en ikke utenom at en må ha en geografisk styring av produksjonen. Da kommer en heller ikke utenom at en må sikre lønnsomhet både på store og mindre bruk. 6
Rekruttering og investeringsbehov Ellers har et av TINEs viktigste budskap til ny politisk ledelse vært rekruttering. Det er ikke lenger en stor ledig kapasitet i eksisterende bygninger slik det var for 15 år siden da en åpnet for kjøp og salg av kvoter. Det er ikke lenger mange tomme båsplasser eller kuer på tomgang. Fjøsa er fulle! Vi vet at det også framover vil være mange produsenter som velger å slutte. Den nye ministeren har snakket varmt om ungdom og rekruttering. Det er bra. Vår forventning er at det følges opp med en kraftig satsing på investeringsvirkemiddel. For å sikre rekruttering til framtidas melkeproduksjon er det avgjørende at politikerne bidrar til å redusere økonomisk risiko. Klima og miljø Er det noen som har fått med seg FN sin klimarapport som sier noe om utfordringene med framtidens matproduksjon? Er det noen som har registrert endringene i pressefokus fra «billig» til «Bærekraft»? Vi er opptatt av bærekraft i TINE. Vi har klare definerte miljømål, og gjennom fokus på energi og ressursbruk skåner vi miljøet samtidig som vi kan redusere kostnader. Den som skal lykkes i framtida må lykkes med miljøsatsingen. Miljøhensyn i hele verdikjeden vil være avgjørende for vår konkurransekraft. Jæren-anlegget er vårt viktigste enkelttiltak for å bidra til bærekraft. Vi må gjøre mange små og store klimaløft framover for at TINE skal ta sin del av ansvaret for en bærekraftig drift. Internasjonalt er matproduksjon et av de viktigste investeringsfelt for storkapitalen. Norske bønder er i selskap med mange av verdens ledende finansanalytikere når de putter sparepengene sine i matproduksjon. Dette er egentlig skremmende. Det er skremmende å se de store utfordringene som ligger foran oss i det å fø verdens befolkning. Men det gjør meg trygg på at vi har verdens viktigste yrke. Det gjør meg trygg på at det er behov for oss i framtida. Men det gjør meg også trygg på at vi må utvikle vår næring med utgangspunkt i de norske grasressursene og ikke basere den på arealer i andre land. Takk I en årsmøtetale skal det takkes. Takknemlighet og ydmyket er en god ting. Det viktigste er å takke hverandre for det resultatet vi har skapt gjennom 2013. Det er utført et intenst kvalitetsarbeid i alle ledd. Dyktige melkeprodusenter har lagt ned ufattelig mange timer. Tusen takk til tillitsvalgte på alle plan i TINE for klare synspunkter, gode innspill og for den jobben dere gjør med å spre kunnskap om TINE og melkeproduksjon landet rundt. Dere er viktige brikker i samvirket vårt. Som styreleder er det også viktig på vegne av eierne å takke de ansatte og de ansattes organisasjoner for den store innsatsen som er legges ned. Dere viser et stort 7
engasjement for TINE. Det er flott å oppleve den positiviteten dere har for verdikjeden vår. En stor takk også til konsernsjefen for et meget godt samarbeid og måten du leder TINE på. Du brenner for TINE og melkeprodusenten som aldri før. Hele tiden med fokus på hva som må gjøres for å stå best mulig rustet for morgendagens utfordringer. Gjennom din positive væremåte og med mye energi bygger du nå sammen med resten av konsernledelsen morgendagens TINE. Fokus kommende år Som jeg sa innledningsvis er det viktigste med årsmøtet å se framover. Det er eiernes viktigste anledning til å gi signal om hvor en vil ta selskapet sitt videre. For meg er målet klart. Gjennom 2014 skal vi Styrke TINE og TINE-leverandørenes konkurransekraft. Vi må optimalisere driften i hele TINE, og starte å høste gevinsten av de tunge investeringene vi har gjort. Samtidig må vi enda tettere følge svingningene i markedet med forbruker i sentrum. Og ikke minst: Vi skal jobbe videre med eierstyring med produsentlaga i fokus. Uten et engasjert grunnplan dør TINE. Klarer vi dette er jeg sikker på at vi om et år kan si at 2014 var noe mer enn et normalår. Godt årsmøte! 8