Klimaproblemene fra plan til handling Signy R. Overbye Meldal, 27. april 2011
Miljøstatus Norge Klimaendringene, vår tids største trussel mot miljøet Tap av biologisk mangfold et stort problem som forsterkes av klimaendringene Kampen mot miljøgifter som påvirker dyr og menneskers helse
Hva gjør vi med klimaproblemet? Erkjenne problemet Fakta globalt og lokalt Kjenne årsakene Kjenne konsekvensene Klimatilpasning Løsninger på samfunnsnivå Løsninger på individnivå Forholdet mellom individ og samfunn
Erkjenne problemet Har vi feber?
Hovedkonklusjonene til FN s klimapanel 2001 og 2007 2001: Det meste av den observerte oppvarmingen de siste 50 år skyldes sannsynligvis økning i konsentrasjonen av drivhusgasser 2007: Det er svært sannsynlig at menneskeskapte drivhusgasser forårsaket det meste av den observerte økningen i global gjennomsnittstemperatur siden midten av det 20. århundre.
Fakta Hastigheten på endringene er raskere enn forutsagt
Fakta Kartlagte og beregnede klimaendringer med og uten menneskelig aktivitet Alle faktorer Bare naturlige faktorer UIt IPCC 2007
Årsaker Hovedårsak Økende forbrenning av fossile drivstoff på toppen av naturlige utslipp av klimagasser i kretsløpet Innhold av CO2 i luften har økt med 30 % siden før - industriell tid
Tredoblet forbruk i Norge 1958-2009 Kilde: SSB
Kjøpefesten fra 1990-2005 (SSB) Klesforbruket har økt med 74 % Flyreisene har økt med 131 % og møbelforbruket har økt med 167 %
Utslippskilder Bilsalget frigitt i 1960 Fra en til to biler i husstanden på 40 år Stadig mer pendlertrafikk Om lag 70 % av kjøreturer under 3 km Veitrafikk utgjør 25 % av norske CO2-utslipp
Konsekvenser Økt drivhuseffekt Større utslipp av CO2 enn det jordas økosystem tar opp
FNs klimapanels hovedrapport Arter vil forsvinne Fremmede arter vil spre seg Flere rammes av flom og tørke De fattige rammes hardest Mindre mat Vannsystemer bryter sammen Effekter på helse Spredning av sykdommer Over 2 C økning farlig klimaendring
POTENTIELL SKADE
Klimatilpasning Mange viktige sektorer i samfunnet som berøres av ekstremvær Kritisk infrastruktur som drikkevannsforsyning og strømtilførsel Infrastruktur innen samferdselssektoren, flere ras og skred (flomskred) Mildere vintre, økt nedbør og fuktigere klima vil forverre sopp- og råteproblem Murbygg sårbare for fukt og frysing/tining Fukt utgjør 60-80% av alle byggeskader Fuktskader kan medføre helseskader og er i tillegg svært kostbart å rette opp
Havnivåstigning og stormflo Havnivå ca 6 cm i 2050 og ca 39 cm i 2100 Stormflo ca 259 cm over kote null i 2050 og ca 297 cm i 2100
Ekstremnedbør
Regnflommer Varmere somre øker faren for lokale regnflommer. Slike flommer kan få små tverrelver til å svulme opp og kan lett føre til tap av liv. Bildet viser en flombølge i en liten elv i Sveits der det falt 400 mm I 1997 var nedbørsintensiteten nesten like høy på Fulufjäll i Sverige på grensen mot Trysil som i Sveits i 1987.
Ekstrem vind
Enorm treghet i klimasystemet Tilpasning må starte nå, samtidig med utslippsreduksjoner
Tilpasning Bedre sikkerhet og beredskap i forbindelse med naturkatastrofer som flom, skred og ras Høyere vannstand og hyppigere flom vil få innvirkning på utbyggingsmønsteret langs kysten og elvene våre, både når det gjelder husbygging, næringsutbygging, kraftforsyning til husholdninger og industri, samt vegbygging Ny kommunal og statlig planlegging som tar høyde for klimakonsekvensene (risikoanalyser, arealplanlegging) Nye byggeforskrifter Økt fokus på matsikkerhet
Fra ord til handling Klimaforliket i Stortinget 17.01.08 Norge skal redusere utslippet av klimagasser med 30 % innen 2030 i forhold til 1990 Felles fylkesplan for Trøndelagsfylkene har som mål å redusere med 30 % innen 2020 Gjennomføring av tiltak i kommunene
Forskning konkluderer entydig: Vi kan løse problemet uten at det går utover vår velferd i særlig grad ( IPCC 2007, IEA 2006, Stern 2006) Kostnadene er ikke avskrekkende Eksisterende teknologier og virkemidler kan hjelpe oss langt på vei Potensialet for utvikling av nye teknologiske løsninger er stort Utfordringen er politisk Cicero- Senter for klimaforskning
Fra ord til handling Folkeopplysning Redusere direkte energiforbruk Redusere indirekte energiforbruk Fornybar energi Illustrasjon fra Grønn hverdag
Klimaråd underveis
Klimaproblemene - i ord og bilder
Redusere direkte energiforbruk
Vipper og wattmeter!
Transport Bilsalget frigitt i 1960 Fra en til to biler i husstanden på 40 år Stadig mer pendlertrafikk Om lag 70 % av kjøreturer under 3 km Veitrafikk utgjør 25 % av norske CO2-utslipp
1937
På handel med hest hos Lorvik, 1950
Melhus, 1969
Redusere indirekte energiforbruk 1950: 25 kg 1974: 174 kg 2001: 334 kg 2004: 340 kg 2005: 378 kg 2006: 414 kg 2007: 429 kg 2008: 434 kg 2009: 420 kg
Fra ord til handling strukturelle grep Miljøsertifisering (ISO, EMAS, Miljøfyrtårn) Grønt Flagg (Fee Norway) Grønn innkjøpspolitikk (Lov om offentlige anskaffelser)
Avfall Kasserte løsøregjenstander eller stoffer. Som avfall regnes også overflødige løsøregjenstander og stoffer fra tjenesteyting, produksjon og renseanlegg m.v. Avløpsvann og avgasser regnes ikke som avfall Som husholdningsavfall regnes avfall fra private husholdninger, herunder større gjenstander som inventar og lignende Som næringsavfall regnes avfall fra offentlige og private virksomheter og institusjoner
Nasjonale avfallsmål Hindre at avfall oppstår Redusere skadelige stoffer i avfallet Kildesortering og ombruk Materialgjenvinning Utnytte energien i avfallet Forsvarlig behandling av restavfallet
Avfallsforebygging Over 60.000 tonn uadressert reklame dumper ned i postkassene våre årlig. Det utgjør omtrent 45 kilo per husstand.
Hindre at avfall oppstår! Illustrasjon fra Grønn hverdag
Hvorfor resirkulere Leverposteiboksen?
Generelle miljøkrav ved innkjøp Innkjøp som sikrer at egen drift og videresalg er mest mulig miljøvennlig og bærekraftig ut fra gjeldende krav Mål: minst mulig miljø- og klimabelastning fra produktet fra vugge til grav Hovedtema: ressursuttak, etisk handel, avfallshåndtering, miljøgift, energibruk, klimagassutslipp, transport Illustrasjon fra Grønn Hverdag
Fornybar energi
Energiforbruk, kilde
Mtoe Verdens energiforbruk vil øke (IEA 2006) 18 000 16 000 14 000 12 000 10 000 Other renewables Nuclear Biomass Gas 8 000 Coal 6 000 4 000 2 000 Oil 0 1970 1980 1990 2000 2010 2020 2030
Tilbud fra Klimaråd Underveis FM Miljøvern- Avdeling (MVA) Embetsoppdraget til Fylkesmannens Miljøvernavdeling er å formidle nasjonal klimapolitikk og regjeringens strategier for klimatilpasninger, samt å formidle informasjon og kunnskap om KLIFs klimaveileder og klimakalkulator til kommunene. Miljøvernavdelingen skal videre kjenne Enovas veiledere for klima og energiplaner, og ta opp klimautfordringer i dialog med kommunene. Miljøvernavdelingen skal også delta aktivt i kommunale nettverk gjennom Livskraftige kommuner og Framtidens byer, og lage oversikt over regionale - og kommunale klima- og energiplaner. Det er videre en oppgave å formidle informasjon på egne hjemmesider om nasjonal klimapolitikk og kommunale aktiviteter, samt gjøre KLIFs ordning om frivillig kvotekjøp kjent. Miljøvernavdelingen skal bidra til at klimatiltak ikke kolliderer med andre miljømål innen forurensning, biologisk mangfold, landskap og friluftsliv, og skal følge opp arealplanleggingen for å redusere utslippet av klimagasser. Foredrag Klodens klimaproblemer - fakta og handlingsalternativer. Foredraget peker på klimaendringene generelt og hvorfor de har oppstått. Her blir det informert ulike scenarier med værendring, havstigning, biologisk mangfold, etc. som følge av forventede klimaendringer. Fordraget tar videre opp hva vi kan gjøre for å forebygge en forverring av problemet gjennom ulike tiltak på individ- og samfunnsnivå. Her blir det samtidig orientert om bakgrunnen for og målsetningen med prosjektet Klimaråd underveis. Dette foredraget kan tilpasses alle målgrupper Stein Arne Andreassen Ingunn Skaufel Simensen Signy R. Overbye Informasjonsmateriell KLIMAENDRINGER. Hva skjer med naturen og hva kan vi gjøre. Informasjonsbrosjyre og plakat fra Direktoratet for naturforvaltning. Alle målgrupper MVA
Samarbeidspartnere 2010-2012 Fylkesmannen Fylkeskommunen Enova (2011) Transnova (ut 2011) TrønderEnergi SAE Vind Statens Vegvesen Husbanken NTNU SFFE Jernbaneverket NSB NHO KS Nidaros Bispedømmeråd Kirkens Nødhjelp Skogselskapet Besteforeldreaksjonen Grønn Hverdag
Hvordan er det vi tenker? Den verden vi har formet med vår måte å tenke på har alvorlige problemer som ikke kan løses ved å fortsette å tenke på samme måte Albert Einstein
Fra ord og plan - til handling!.skritt for skritt
Fra ord til handling En utenlands flyreise: Utsett pc-kjøp 1 år: Installer sparedusj: Brukte klær og sko: Tog istedenfor fly: 1800 kg CO2 700 kg CO2 160 kg CO2 250 kg CO2 200 kg CO2
Klimasteg? www.klimaloftet (MD) www.cicero.uio.no www.klimaklubben.no (GH) www.klimakutt.no (NNV) www.vestlandsforskning www.fivh.no
Lykke til videre! Klimaråd underveis