1
Året 2014 5. januar 2015 Direktør Anton Eliassen 11.12.2014
2014 - et av de varmeste årene globalt 3
2014 - et av de varmeste årene globalt 4
Årstemperatur i Oslo, avvik fra normal 2014: 2,6 C over normalen NY REKORD! 5
Årstemperatur i Bergen, avvik fra normal 2014: 2,3 C over NY REKORD! 6
Årstemperatur i Tromsø, avvik fra normal 2014: 1,1 C over 7
Året 2014 Temperatur Avvik fra normal ( C) 8
Vinteren 2013/2014 Temperatur Avvik fra normal ( C) 9
Kan vi arrangere OL i fremtiden? Foto: Lone Kvålsvoll 10
Vinteren 2013/2014 Nedbør Prosent av normal (mm) 11
Branner - Lærdal, Flatanger og Frøya 12 Brannen i Lærdal, 18. - 19. januar 2014. Foto: Odd Helge Brugrand
Ekstremværet Jorun 8.-9. mars Jorun 13
Ekstremværet Kyrre 12.-14. mars 14
Juli 2014 Temperatur Avvik fra normal ( C) 15
16 Bading i et tjern med 25+ i vannet, Nesodden, juli 2014. Foto: Even Hønsen Ageru
Rekordregn i Oslo i juni 17 Foto: Miran Zagragja
Korttidsnedbøren øker Maksimum 1-times nedbør, Oslo (mm) Ny rekord i 2014: 46,1 mm 18
Ekstremværet Lena 9.-10. august 19
Storflommen på Vestlandet i oktober 20 Flom i Flåm, Aurland. Foto: Oddleif Løset
21 Ødeleggelser etter flommen i Odda i oktober. Foto: Olav Kan
Hvor skal man bygge i fremtiden? 22 Even på inspeksjon, Vangsvatnet, Voss, oktober 2014. Foto: Elin Gausel Gjelstein
Ekstremværet Mons 30.-31. desember 23
Oppsummert: værhendelser og Rekordvarm februar på Svalbard med 14,5 C over normalen Ekstremværet Kyrre i Trøndelag, Nordland og Troms i mars Mye regn og flom i Sykkylven i august rekorder i 2014 Rekordvarm juli i hele landet (4,3 C over normalen) Ekstremværet Jorun i Finnmark i mars For første gang tropevarme (>30 C) i Finnmark i august Ekstremværet Mons gav mye nedbør i Nordland og Nord-Trøndelag i desember Branner i bl.a. Flatanger og Lærdal i januar Ekstremværet Lena herjet i Rogaland, Hordaland og i Sogn og Fjordane i august Storflom i Odda, Flåm, Lærdal og Voss i oktober Store nedbørsmengder og oversvømmelse i Hå, Jæren i august Restene av den tropiske orkanen Bertha førte til mye nedbør bl.a. i Rogaland og Vest-Agder i august Mye nedbør og flom i Kristiansand i november Snøsmelting og regn førte til flere flommer på Østlandet i mai Rekordstore nedbørsmengder gav flom i Lillehammer i juli Ekstra kraftig tordenvær med store hagl på Østlandet ( supercella ) i august Kraftig regnskyll i Oslo gav ny times- og døgnrekord i juni Ekstra kraftige skypumper i Oslo-fjorden i juni
Et eksempel på fremtidsklima 25
Takk for oppmerksomheten! Telefon: 22 96 30 00 E-post: post@met.no
Klimaendringene: hva skjer, hvorfor og hva kan vi gjøre? 5. januar 2015 Klimastatus 2014 11.12.2014
Hva styrer værstatistikken? Sesongvariasjoner Døgnet Breddegrad Høyde over havet Avstand fra havet Havstrømmer Landskap Drivhusgasser Avstand fra sola Årets dager 28
Hva styrer værstatistikken? 29
30
Klima = værstatistikk
Kokeanalogi Forutsigbar boblestatistikk Enkeltbobler forutsigbare Forutsigbar temperatur
Klima = værstatistikk Climate is what you expect; the weather is what you get. (Mark Twain?)
Naturlige variasjoner
Reconstructed CO2 conc. and temp. (as difference from mean temperature for the last 100 years) from Antarctic ice cores. Leland McInnes.
Menneskeskapt endring og naturlig variasjon Menneskelige utslipp må med for å forklare temp. endringen! 37 IPCC AR5 2013, fig. SPM.6
Realistisk værmelding uten snø? Siste 50 år: Snødybden har avtatt langs kysten og i lavlandet, men økt i fjellet og innlandet. Fram mot 2050: Snødybden beregnes å avta i store deler av landet, med unntak av høyfjellet og enkelte indre områder av landet. Snøsesongen blir kortere i hele landet. Reduksjonen blir størst i lavlandet. Dyrrdal m. fl. 2012
Skisesongen blir kortere Langrennsløype i Østmarka, januar 2005 Foto: Hans Olav Hygen
Hyppigheten av svært varme somre øker i Europa Frequency of extreme summers in Europe 1500-2010 Barriopedro m.fl. 2011 40
Hvordan er værvarselet i forhold til det historiske perspektivet? Oslo Siste 170 år: Månedstemperaturen for både de varmeste og kaldeste månedene rekordhøye siste 10 år. 41 Nordli m. fl. 2014
Flere svært varme dager på Østlandet Oslo Siste 75 år: Flere svært varme dager de siste 15 årene Rena
Flere svært varme dager på Øst- og Sørlandet 1961-90 2021-50 Fram mot 2050: Spesielt Øst- og Sørlandet vil få flere svært varme dager Hanssen-Bauer m.fl. 2009
Kan vi tilpasse oss? Vi MÅ tilpasse oss vi er ikke engang tilpasset dagens klima!
Kan vi tilpasse oss? Vi må også redusere utslippene, men det hjelper lite for de neste 20-30 årene For infrastruktur som bygges nå, og som skal vare i 100 år må sannsynlighet for hendelser veies mot sårbarhet
Hva må vi tilpasse oss i Norge? Mer intens nedbør - Mer regnflom/urban flom - Økt fare for flomskred Økt havnivå - Kombinasjon stormflo/regnflom ved elveutløp Endrede snøforhold: - Færre tørrsnøskred - Flere sørpeskred
Hva må vi tilpasse oss i Norge? Høyere temperatur: - Lengre vekstsesong - Økt tørkerisiko/ skogbrannfare Konsekvenser i økosystemene Konsekvenser i verden for øvrig
Hvem må tilpasse seg i Norge? Offentlig forvaltning på alle nivå Foretak med ansvar for viktig infrastruktur Næringer: - Primærnæringer - Energisektoren - Byggenæringen - Alle har også et ansvar for å bidra til at de menneskeskapte klimaendringene blir minst mulig!
Hvorfor er det ikke nok å tilpasse oss? IPCC har en egen arbeidsgruppe (WG III) som ser på strategier for å redusere menneskeskapte endringer («Mitigation»). Blant annet: Teknologiske og økonomiske muligheter; risiko og usikkerhet Etiske aspekter Bærekraftige løsninger og rettferdighet: - på tvers av verdens befolkning - mellom generasjonene
Utslippsscenarier: CO2 Betydelige tiltak trengs for å unngå mer enn 2 grader global oppvarming. Dagens utslippstakt bærer mot 3.2-5.4 grader (over pre-industrielt) Fuss et al, 2014, Nature Climate Change doi:10.1038/nclimate2392
Temperaturøkning - 2100 RCP 2.6 (gir ca. 2 grader) RCP 8.5 (dagens utvikling) Risikomoment: Store temperaturøkninger i Arktis kan frigjøre metan. Dette er irreversible endringer («tipping point»). Dette er ikke godt beregnet i dagens klimamodeller. 51 IPCC 2013 WGI AR5, SPM.8
65% av et samlet karbonutslipp som kan gi 2 C oppvarming, er allerede brukt Total Carbon Budget: 790 GtC Amount Used 1870-2011: 515 GtC Amount Remaining: 275 GtC 52
IPCC Synteserapport (4. november 2014) R. Pachauri Menneskelig påvirkning av jordas klima er klar Jo mer vi forandrer klimaet, dess større risiko for alvorlige, gjennomgripende og irreversible effekter Vi har ennå muligheter og virkemidler til å begrense klimaendringene AR5 WGI SPM, AR5 WGII SPM, AR5 WGIII SPM
Forskerne Inger Hanssen-Bauer: Ketil Isaksen: Rasmus Benestad: Hanne Heiberg: Trond Iversen: Reidun Gangstø: inger.hanssen-bauer@met.no ketili@met.no rasmus.benestad@met.no hanne.heiberg@met.no trond.iversen@met.no reidung@met.no 05.01.15