Bolyst og Attraktive bomiljø i Telemark - Den kjenner best hvor skoen trykker som har den på?



Like dokumenter
Dalen, 31 mai 2011 Bosetting. Utvikling. Bedrift. Besøk. Telemarksforsking

Næringsutvikling og attraktivitet i Kviteseid

Bosetting. Utvikling

Næringsutvikling og attraktivitet i Nome

Hvor attraktiv er Seljord? Og hvordan bli mer attraktiv?

Er Notodden attraktivt? Og for hvem?

Attraktivitet og næringsutvikling Kragerø

Virkestatistikk fra SKOG-DATA AS

Stedsinnovasjon i stedsutvikling i et Bærekraftig Telemark

Bamble. Næringsutvikling og attraktivitet. Telemarksforsking

Attraktive steder. Kommunal planstrategi analyser, prosess og politikk november 2010 på Clarion Collection Hotel Bryggeparken i Skien

Vinje Utvikling, attraktivitet og framtidsutsikter. 29. Februar 2015

Høy attratktivitet. Lav attratktivitet

Virkestatistikk fra SKOG-DATA AS

Bosetting. Utvikling

Befolkningsvekst i Bø. Spesielt viktig å ha netto innflytting

Virkestatistikk fra SKOG-DATA AS

Status for Bø. Kommunehuset i Bø, den 8. februar Telemarksforsking

Virkestatistikk fra SKOG-DATA AS

Bosetting. Utvikling

Virkestatistikk fra SKOG-DATA AS

Virkestatistikk fra SKOG-DATA AS

Virkestatistikk fra SKOG-DATA AS

Ståsted og scenarier for Drangedal Befolkning og arbeidsplasser

Nome Strukturelle forutsetninger for vekst. Nome 4. mars 2014 Knut Vareide

Bosetting. Utvikling

Bosetting. Utvikling

Virkestatistikk fra SKOG-DATA AS

Nasjonale prøver 2012

Bosetting. Utvikling

Vest-Telemarktinget Møte 2. februar Sakliste. 03/2012 Val av 1 person til å skrive under protokollen i lag med møteleiar

Høy attraktivitet. Ugunstig struktur. Gunstig struktur. Bosted. Besøk. Regional Basis

Høy attraktivitet. Ugunstig struktur. Gunstig struktur. Besøk. Bosted Basis. Regional

Kreativ og bærekraftig stedsutvikling. Attraktive og bærekraftige bomiljø. Stedsutvikling og bomiljø/bymiljø. De røde trådene på regionalt nivå.

Høy attraktivitet. Ugunstig struktur. Gunstig struktur. Basis. Besøk. Regional. Bosted

Næringsutvikling i Midt-Telemark. Kjennetegn, utvikling, hvordan alt henger sammen, hvordan skape attraktivitet

Høy attraktivitet. Ugunstig struktur. Gunstig struktur. Basis. Besøk. Regional. Bosted

Attraktivitet og næringsutvikling i Drangedal

Bosetting. Utvikling

Status for Telemark: Næringsutvikling, innovasjon og attraktivitet

Kort oppsummering av utviklingen i Øst-Telemark

Bosetting. Utvikling

Status for Vinje: Næringsutvikling, innovasjon og attraktivitet MØTE I Vinjehuset 7. Mars

Næringsutvikling og attraksjonskraft

Bosted Bedrift Besøk



1. Arbeidssøkere fordelt på hovedgrupper og kjønn

Søknadsskjema for Bolyst

Innbyggerundersøkelse i Nome

BY- OG TETTSTEDSUTVIKLING I ET BOLIGPERSPEKTIV OG NASJONALE FORVENTNINGER

Bosted Bedrift Besøk

Hovedtall om arbeidsmarkedet. Fylkesoversikt.

Delavtale om analyse av sykehusforbruk

Samarbeidsavtale for nettverk av kontaktsykepleiere i kreftomsorg og lindrende behandling

Hovedtall om arbeidsmarkedet. Telemark. En måned

Om tabellene. Juni 2019

Fylkesmannens tilråding om kommunestruktur i Telemark fylke

Tinn og Øst-Telemarks utvikling

Benchmarking av næringsutvikling og attraktivitet Kragerø

Benchmarking av næringsutvikling og attraktivitet Drangedal

Kvalifiseringsprogrammet

Bosted. Attraktivitetspyramiden. Vekst. Arbeidsplassvekst

Sauherad Utvikling, status og framtidsutsikter. 25. April 2015

Skien, Porsgrunn og Bamble Trend utvikling Hvordan skape arbeidsplasser

Bærekraftige og attraktive Telemark

Benchmarking av næringsutvikling og attraktivitet Notodden

Kom til Nome! Et treårig bolyst- og tilflyttingsprosjekt Prosjekteier: Nome kommune Ramme: 10 mill over 3 år

Notodden Utvikling, attraktivitet, vekstpotensial

Valgkampoppsummering Telemark

Hovedtall om arbeidsmarkedet. Fylkesoversikt.

Attraksjonskraft gjennom stedsinnovasjon og Telemark

Tanker og teori om attraktivitet

Vedlegg 1 - Eierandeler og kostnader

Bustadpolitikk i ei framtidsretta bygd samarbeid med Husbanken

Omdisponert dyrka mark Telemark

Arbeidsplassutvikling og tillit i Midt-Telemark

Tinn Utvikling, status og framtidsutsikter. 16. Juni 2016

Adresse Helse Sør-Øst RHF Pb Hamar Telefon: Telefax: e-post:

Høringsuttalelse - Planprogram for Regional plan for attraktive byer og tettsteder i Oppland

Seljord Utvikling, attraktivitet, vekstpotensial

Nyetableringer i Telemark. Av Knut Vareide

Attraksjonskraft og identitet Hva sier forskerne om temaet? v/ 8 Knut Vareide, Telemarksforsking

Midt-Telemark Utvikling og scenarier. Workshop 28 november

Ung i Telemark. Skolehelsetjenesten Geir Møller

Høstkonferansen 2013

Vinje kommune Vinjevegen VINJE. Vedr. Saknr Dokumentnr På side 3 følger brev fra Telemark fylkeskommune.

Velkommen til Boligkonferanse 2.september «fra boligdrøm til drømmebolig»

Funn fra undersøkelse i Telemark Utskrivningsklare pasienter. v/ Audun Thorstensen, Telemarksforsking

Øst-Telemark. Status, utviklingstrekk og scenarier Øst-Telemark Næringsforum 16 februar 2015

Fakta om folk og næringsliv i Grenland

God og framtidsrettet boligutvikling Kommunens rolle. Plan- og bygningskonferansen i Hedmark Trude Risnes seniorrådgiver i Distriktssenteret

Høringsuttalelse nytt inntektssystem - fra Sauherad kommune

Benchmarking av næringsutvikling og attraktivitet Vest-Telemark

i6c)( Melding om vedtak - Tilbodsstruktur i vidaregåande opplæring - skuletilbod høyringsuttale

Rapport om stråleterapikapasiteten i Helse Sør-Øst Utfyllende kommentarer fra arbeidsgruppen i Oslo universitetssykehus.

Politisk samarbeid i Innlandet

Telefonliste til kommunene-hvor STHF kan henvende seg. Vedlegg 1 til Delavtale inn og utskrivning

DET KONGELIGE KOMMUNAL- Jq/Y OG MODERNISERINGSDEPARTEMENT. Statsråden. Deres ref Vår ref Dato 14/

Steds- og boligutvikling i Risør kommune

Transkript:

TELEMARK FYLKESKOMMUNE Bolyst og Attraktive bomiljø i Telemark - Den kjenner best hvor skoen trykker som har den på? Fyresdal 5. september 2014

Kommunen som arenabygger og pådriver

Drøm for målgruppe kan bli virkelighet ved taktfast prioritering, planlegging og samhandling for gjennomføring!?

Prøvebustader i Vest-Telemark

Aktiviteter og fortellinger i landskapet

Bygdemellom - fra bygdestrid til bygdegiv

Bygdemellom - boligstrategi

Toke Brygge, Drangedal Attraksjon og stadutvikling Feste Grenland

Hva er kinderegget for Fyresdal?!

Eldres bopreferanser NIBR 2005 «Slik vil eldre bo» 70-åringer: - Vil bo der de bodde (lengst mulig i eksisterende bolig) - behov for tilrettelegging i eksisterende hjem - direkte overgang til pleiebolig (heldøgns omsorgsbolig/sykehjem) 50-60 åringer: - Vil ha byfunksjoner, service, fellesskapsløsninger og offentlig kommunikasjon like i nærheten av det stedet de bor. - Interesse for bofellesskap: med boservice, felles svømmebasseng, felles trimrom, oppholdsrom og andre fellesskapsløsninger. - Åtte av ti seniorer ønsker at omsorgsboligene er plassert i et kjent nærmiljø med anledning til å utføre vante aktiviteter og omgås andre. - To tredjedeler mener at nærhet til familie og døgnkontinuerlige hjemmetjenester er av stor betydning.

Prosentandel boliger i spredtbygd bebyggelse Spredtbygd bebyggelse 0827 Hjartdal 0834 Vinje 0830 Nissedal 0831 Fyresdal 0833 Tokke 0829 Kviteseid 0817 Drangedal 0828 Seljord 0822 Sauherad 0811 Siljan 0819 Nome 0821 Bø (Telem.) 0826 Tinn 0815 Kragerø 0807 Notodden 0814 Bamble 0806 Skien 0805 Porsgrunn 4,5 9,9 42,7 38,1 35,1 33,9 27,8 25,8 22,2 76,9 70,3 70,1 65,4 63,0 58,1 53,9 84,4 100,0 0,0 10,0 20,0 30,0 40,0 50,0 60,0 70,0 80,0 90,0 100,0

Prosent boliger som er bofellesskap Prosent av boliger som er bofellesskap 0807 Notodden 4,2 0805 Porsgrunn 3,5 0834 Vinje 2,7 0822 Sauherad 2,1 0830 Nissedal 1,9 0817 Drangedal 1,8 0829 Kviteseid 1,5 0815 Kragerø 1,5 0833 Tokke 1,3 0826 Tinn 1,3 0814 Bamble 0,8 0828 Seljord 0,6 0806 Skien 0,5 0827 Hjartdal 0,3 0819 Nome 0,3 0831 Fyresdal 0,0 0811 Siljan 0,0 0,0 1,0 2,0 3,0 4,0 5,0 * Med forbehold om feil i datagrunnlaget

Flyttemønster i deler av Østlandsområdet Utfordringen med å fange opp de unge voksne Telemark har en STOR utfordring

Flyttemønster i Telemark Nettoflytting til kommuner i Telemark 1995-2000 anmtall personer 2000 1000 0-1000 -2000 0-10 10-20 21-30 31-40 41-50 51-99 Årsklasser Hvordan skal vi fange opp de unge voksne i flyttestrømmene?

Bolyst St.meld.nr.25(2008-2009) - Lokal vekstkraft og framtidstru Meld. St.13 (2012-13) Ta heile Noreg i bruk Bolyst nasjonalt avslutta 2013. Pilotene kjører ut sine prosjektperioder Hvordan skal det bli mer attraktivt å bosette seg i distriktskommuner? Skulle støtte opp om og løfte fram lokal utviklingskraft Videreutvikle samarbeid om det regionale utviklingsarbeidet Samle kunnskap om hva som påvirker valg av bosted

Satsingsområder for Bolyst Integrering av innvandrere i distriktsområder Utviklingsprosjekt rettet mot ungdom (og kvinner) Tilflyttingsprosjekt Fylkeskommunen prioriterte prosjekt ut fra regionale utfordringer og regionale planer

Bærekraftige og attraktive Telemark

Kreativ og bærekraftig stedsutvikling

Attraktivitet gjennom stedsinnovasjon

Lokalisering - befolkning og arbeidsplasser

Arbeidsplasser innenfor og utenfor tettstedene

Arbeidspendling og busstilbud

Bærekraftige byer, tettsteder og bygdesentra? Et bærekraftig Telemark avhenger av bærekraftige steder

Senterstrukturen i Telemark - flerkjernestruktur i Vest- Telemark - senterhierarki ellers i fylket

Bo- og arbeidsmarkedsregioner

By- og tettstedenes rolle Gode bo- og arbeidsmarkedsregioner har steder med: Tett og logisk struktur Variert boligtilbud Stedstilknytta offentlige tjenester Service og handel Kompetansemiljøer, næring Gode transportsystem Kultur- og fritidstilbud Sosiale møteplasser Grønnstruktur, nærfriluftsliv Fokus på inkludering og uu Utnytter lokale og regionale fortrinn

Plan- og prosjektprosess

Regional utvikling og vekstkraft for byer med omland/byregioner flaskehalser og muligheter? - Regional vekstkraft med fokus på arbeidsmarked, boligmarked, arealdisponering, infrastruktur, næringsliv, kompetanse og dvs folk

Innspill i diskusjoner om boligstrategi Hva er viktig å beskrive (fra alderssammensetning, stedskvaliteter) Hvilke tema vil vi ha med i analysebildet? Flaskehalser? Framtidshistorier for en god utvikling? Bo- og arbeidsmarkedsregioner og stedenes rolle? Bomiljø, målgrupper og kvaliteter

Drøfting Hvilke fortrinn har Fyresdal? Som bosted Som næringssted Som besøkssted (deltidsbeboere/hyttefolk, dagsbesøk, ferie) Bosted, bomiljø og boform Hvordan bor vi i dag? Hvordan er befolkningsprognosene? Hvordan virker det inn på markedet? Gammelt/nytt? Hvis boligmarkedsanalyse hva vil vi vite? Hvem er målgruppe(r) for boligutviklinga? Folkestadbyen Tettsted i regionen, møteplass, tjenester, inkluderende aktiviteter, stedstilknytta tilbud, bomiljø for hvem og hvordan?

By- og tettstedsutvikling Utfordring Mulighet for påvirkning Plan Strategi Annet Befolkning- og livsstilsendringer gir nye behov for stedsstruktur og bomiljø (UU innen 2025) Lav tetthet og lite aktivitet i sentra Byspredning smultringbyer Få til rett lokalisering av ulike funksjoner (off. og privat) Konflikt mellom markedskrefter og mål om robuste, bærekraftige steder (eks handel) Utvikle steder som motor i regional utvikling Se regionale virkemidler i sammenheng (areal og transport, offentlige tilbud, næring, kultur, kulturmiljø, sosiale møteplasser og stedsutvikling, idrett og nærfriluftslivsatsing, folkehelse, blå, grønn og hvit struktur, barnetråkk,leik, og universell utforming) Senterstruktur UU Få til fortetting med kvalitet

Verdiskaping og næringsutvikling Utfordring Mulighet for påvirkning Plan Strategi Annet Utvikle større bo- og arbeidsmarkedsregioner Tilrettelegging for næringsutvikling Skape og beholde arbeidsplasser Tilrettelegge for framtidig næringsstruktur Nedbygging av mineralressurser og byggeråstoffer Se regionale virkemidler og ressurser i sammenheng Tilrettelegge for pendlingsregioner (se samferdsel) Mineralressurser og byggeråstoffer Prosjekt i HP nyskapings og reiselivsplanene Landbruksmelding Ungt entreprenørskap

Forventninger, satsingsområder og eks. på indikatorer

Analyse av samhandling og flaskehalser Arbeidsmarked Boligmarked Arealdisponering Infrastruktur Næringsliv Kompetanse frist 31. feb 2014 Nettverk drives av Kompetansesenter for distriktsutvikling Regionen inviterer med f eks næringsliv, utdanningsinstitusjoner, andre faglige institusjoner, fylkeskommune, frivillige organisasjoner En kommune står som søker. Søknad må politisk forankres

Prosjektprosessen, fase 1 og 2 1. Kartlegging og analyser: Utviklingstrekk, utfordringer, flaskehalser og muligheter 1+2 2. Vurderinger/konklusjoner: Langsiktige utviklingsmuligheter og prioriterte satsingsområder 3. Drøfting: Mål, strategi, plan og handling/tiltak for regionen (fase 2 fra 2015) 4. Organisering: styringsgruppe og prosjektgruppe, arbeidsgrupper og medvirkning/verksteder. Politisk forankring og forankring i planer.

En slags konklusjon Vi blir eldre og vi blir flere eldre Dagens boligstruktur er lite tilpasset fremtidens boligpreferanser muligheten for å yte bistand/hjelp effektivt Boligpreferanser De eldste eldre vil bli boende så lenge som mulig De yngste eldre vil bo i bofellesskap med service Faktisk flytting mindre enn ønsket flytting, men likevel økt vilje til å bruke oppspart kapital på egen alderdom Komplekse beslutningsprosesser (planlagt vs «akutt» flytting) Fremtidens tilrettelegging Tilrettelegging i eksisterende boliger (eneboliger) Ny boligstruktur (sentralisering i bofellesskap)