Frafallet blant norske øko-bønder hva er årsakene? Opting out-prosjektet (2007-08) Forskningsprosjekt finansiert av avtalepartene og Norges forskningsråd, Arealprogrammet Frafall = Opphør av sertifisert økologisk drift = Utmelding av Debio-ordningen. Utmeldingsprosjektet anne-kristin.loes@bioforsk.no
Et samarbeid mellom Bioforsk Økologisk Matthias Koesling, Anne-Kristin Løes NILF Ola Flaten, Gudbrand Lien Danmarks tekniske universitet (DTU) - Niels Heine Kristensen, Mette Weinreich Hansen
Bakgrunn 1: For mange melder seg ut av Debio
Bakgrunn 1: 2: For Sterk mange nedgang melder i antall seg ut bruk av generelt! Debio Antall driftsenheter i norsk jordbruk > 5 daa (i 1000) 160 140 120 100 80 60 40 20 0 y = 7E+157x -47,25 R² = 0,9596 1960 1970 1980 1990 2000 2010 2020 2030 2040 Antall driftsenheter nå under 50 000: 49 786 i juli 2007 (SSB, januar 2008)
Metoder Spørreundersøkelse november 2007, gikk til alle utmeldte 2004-2007 som var berettiget til produksjonstilskudd(523), og en økologisk kontrollgruppe (621) Grundige intervju med fire bønder og to ringledere Sammenstille data med opplysninger fra produksjonstilskuddsregisteret Regne statistikk Teste modell, vitenskapelige artikler
Er det de små som melder seg ut? (små bruk = ikke berettiget til prod.tilskudd) 2004-07: Ca 400 av totalt ca 2500 Debiogårder mottok ikke produksjonstilskudd; dvs. 16 % 2004-07: 123 av totalt 646 utmeldte Debiogårder mottok ikke produksjonstilskudd; dvs. 19 % Konklusjon: Ikke særlig mye større andel små blant dem som melder seg ut enn blant dem som fortsetter. De fleste som melder seg ut har nok produksjonsomfang til å motta tilskudd.
Utvikling = strukturutvikling 2002 2003 2004 2005 2006 2007 Debiogårder Antall Debiogårder (31.12.) 2 303 2 466 2 484 2 496 2 500 2 611 Netto økning i fht året før 204 163 18 12 4 111 Antall Debiogårder MED produksjonstilskudd (SSB) 1 369 1 936 2 076 2 076 2 090 2 148 Antall Debiogårder UTEN produksjonstilskudd 934 530 408 420 410 463 Jordbruksareal per Debiogård, daa 197 216 229 239 247 255 Melkekyr (øko og karens) per Debio-melkegård 15,0 16,4 17,1 17,8 19,1 20,4 Vinterfôra sau (øko og karens) per Debio-sauegård 64 55 55 58 60 65 Alle gårder som får produksjonstilskudd Gjennomsnittlig jordbruksareal per gård i Norge, daa 176 187 194 201 208 213 Melkekyr per melkegård i Norge 15,2 15,9 16,6 16,8 17,6 18,4 Vinterfôra sau per sauegård i Norge 55 59 62 64 65 66 Kun 60% av arealet på en gjennomsnittlig Debiogård drives økologisk, + 12% i karens Fra 2003 krav om produksjonstilskudd for å få omleggings- og økoarealtilskudd
Raskere strukturrasjonalisering i økologisk landbruk Mindre areal og små besetninger der bonden melder seg ut. Stort areal og store besetninger på nye Debiogårder. Favoriserer øko-tilskuddene stordrift? Ingen strukturprofil eller soneinndeling på økologiske arealtilskudd, men noe for husdyr. Bør mer gjøres for å ivareta de mindre økobrukene?
Drift etter utmelding: 62% driver konvensjonelt, 21% økoinspirert, 18% nedlagt Ikke svart Utmeldt økoinsp. Sp 1 / Debiostatus Debiogodkj. Konvensjonell Nedlagt Totalt Reg. Debiogodkjent 2006 Reg. Debioutmeldt 2004-07 3 408 3 4 1 419 6 24 43 134 38 245 Totalt 9 432 46 138 39 664 Alle utmeldte 2004-07 med produksjonstilskudd = 523, svar 51 % Ca 1/3 av Debiogårdene med produksjonstilskudd i 2006 = 621, svar 68 % 18 % over 4 år = 4,5 % per år dvs ikke særlig mer medlegging blant utmeldte bruk enn ellers i landbruket
Framtidsplaner: Økologisk? Sp 1 \ Sp 7 Ikke svart Debiogodkjent om 5-10 år Utmeldt, økoinsp. om 5-10 år Konvensjonell om 5-10 år Nedlagt om 5-10 år Ikke svart 1 4 2 2 0 9 Debio-godkjent i 2007 Totalt 10 319 42 41 20 432 Utmeldt, Øko 0 9 31 3 3 46 Konvensjonell 2 7 30 95 4 138 Nedlagt 8 11 4 9 7 39 Totalt 21 350 109 150 34 664 42+41+20 = 103, 24 % av dem som drev økologisk i 2006 vurderer utmelding innen 5-10 år. Like mange vil drive øko-inspirert som konvensjonelt
Hva kjennetegner de utmeldte? Mindre areal Fordeling på landsdeler omtrent som for økologisk drift i 2007 Mindre andel omlagt areal (=parallellproduksjon) Sjeldnere omlagt husdyrhold Unntak: De nedlagte hadde lagt om areal og dyrehold i vel så sterk grad som de økologiske. For de konvensjonelle begynte omlegginga seinere, i gjennomsnitt år 2000 vs 1998 Mange gammel-økologer driver økoinspirert: 8 % av økologene, 1.4% av de konvensjonelle, 17% av de økoinspirerte og 5% av de nedlagte la om før 1990. (Omleggingsår = 1. år med tilskudd)
Litt mer om de utmeldte Etter utmelding ØKO ØKOINSP KONV NEDLAGT Signif. Antall gårder 350 109 150 34 Dyreholdet omlagt 75 % 67 % 51% 93 % *** Direktesalg til 15 25 9 - ** forbruker, % av omsetningen Areal, daa 285 198 256 166 *** Medlem (%) i NBS/politisk parti 21/29 29/32 12/27 24/24 **/ns
Årsaker til utmelding For mye byråkrati med Debiosertifisering og kontroll For små tilskudd til økologisk landbruk Uforutsigbare politiske rammevilkår for økologisk landbruk For lav merpris på økovarer Rammebetingelser endres raskt! I løpet av prosjektperioden: Bindingstid for omleggingstilskudd redusert fra 5 til 3 år Klyngesystemet for økomelk oppløst All økomelk får merpris uavhengig av omsetning
Årsaker til utmelding / problemer Rangering (skala 1-7, 27 + 7 motiv) ØKO- LOG ØKO- INSP KONV NED- LAGT Nr Variabel 1 For mye byråkrati med Debiosertifisering og kontroll 6 1 1 7 2 For små tilskudd til økologisk landbruk 3 5 3 2 3 Uforutsigbare politiske rammevilkår for økologisk landbruk 1 4 5 5 4 For låge pristillegg på økologiske varer 2 6 4 1 5 For kostbare økologiske driftsmidler (f. eks. såfrø, kraftfôr) 4 7 8 2 6 Endringer i regelverk for økologisk drift 5 3 9 11 7 Komplisert økologisk regelverk 8 2 6 10 8 Utilfredsstillende økonomiske resultater 10 9 2 4 9 Lite motiverende at økologiske varer i 7 8 12 8 10 Stor usikkerhet/risiko om framtidig inntekt 11 10 7 6 11 Ugrasproblemer 9 16 11 9
Hvorfor la de om til økologisk drift? Rangering (skala 1-7, 22 motiv) Nr Motiv ØKO ØKOINSP KONV NEDLAGT 1 Unngå bruk av kjemiske plantevernmidler 1 1 2 1 2 Miljøhensyn 2 2 6 2 3 Produsere sunnere mat til forbrukerne 3 3 7 3 4 Interessante faglige utfordringer 4 4 8 17 5 Bedre lønnsomhet 8 5 1 7 6 Mulighet for å ta ut høgere pris på varene 9 11 3 6 Ekstra areal- og dyretilskudd til godkjent økologisk drift 11 14 5 4 Gunstig omleggingstilskudd til økologisk landbruk 16 10 4 10 10 11
Største faktiske problem ved økologisk gardsdrift, % Ja (17 problem) % Ja Faktisk problem ØKO- ØKO- KONV NED- LOG INSP LAGT 51 56 73 69 58 Priser på økologiske produkt 57 Regelverk for økologisk 45 76 71 55 landbruk 56 Ugrastilstand 49 58 69 63 53 Myndighetene som 47 48 64 76 drivkraft og inspirator 51 Avlingsnivå 42 50 68 67 49 Lønnsomhet 34 54 73 66
Prosent Prosent Prosent Prosent Si meg hva du eter. ØKOLOG KONV 35 30 25 20 35 30 25 20 15 10 5 0 1 2 3 4 5 6 7 15 10 5 0 1 2 3 4 5 6 7 1 = Jeg prøver å kjøpe mest mulig økologisk.. 7 = Jeg kjøper aldri økologisk mat 1 = Jeg prøver å kjøpe mest mulig økologisk.. 7 = Jeg kjøper aldri økologisk mat ØKONÆR NEDLAGT 35 30 25 20 35 30 25 20 15 10 5 0 1 2 3 4 5 6 7 15 10 5 0 1 2 3 4 5 6 7 1 = Jeg prøver å kjøpe mest mulig økologisk.. 7 = Jeg kjøper aldri økologisk mat 1 = Jeg prøver å kjøpe mest mulig økologisk.. 7 = Jeg kjøper aldri økologisk mat
Prosent Prosent Prosent Prosent Hvor miljøvennlig er drifta hos de økoinspirerte? Økoinspirerte Økoinspirerte 60 75 40 50 20 25 0 1 2 3 4 5 6 7 0 1 2 3 4 5 6 7 1 = Driver etter prinsippene for økologiske drift... Konvensjonelle 7 = Driver konvensjonelt jordbruk 1 = Driver etter prinsippene for økologiske drift... Konvensjonelle 7 = Driver konvensjonelt jordbruk 60 75 40 50 20 0 1 2 3 4 5 6 7 1 = Bruker ikke kunstgjødsel..... 7 = Bruker anbefalte mengder kunstgjødsel 25 0 1 2 3 4 5 6 7 1 = Bruker ikke kjemiske plantevernmidler... 7 = Bruker anbefalte doser pl.vernm. for konv. drift
Et blikk over kjølen (Sverige, Jordbruksverket): Økoproduksjonen krever flere som tør å satse! Utfordringer: Regelverket er vanskelig, særlig mht utendørs opphold for husdyr Gårdens naturlige forutsetninger passer ikke alltid for økologisk dyrking. Tung jord = vanskelig ugrasregulering. Ofte mangel på areal, særlig beiter. Ugras og skadegjørere er en utfordring. Stor avlingsvariasjon. Merpris må dekke både lavere avlinger generelt og når avlingene slår helt feil. Mangel på kompetanse hos rådgiverne. På den positive siden: Alle som ble spurt hadde vurdert seriøst å legge om. Dvs økologisk = Et seriøst alternativ. Ingen som har lagt om til økologisk klaget over skepsis fra konvensjonelle naboer. For økologene er utfordringene tiltrekkende, moro å lykkes med vanskelige oppgaver. Ingen ville gå tilbake til konvensjonell produksjon! De som hävdar att ekologisk odling är en lyx för oss i den rika världen kan på sikt få rätt, men om den dagen kommer är det ju lätt att gå över till konventionell produktion. Lars Vernersson, LRF okt 2008
Hva skal til for å nå 15 % målet? Mindre byråkrati med Debiosertifisering og kontroll Større tilskudd til økologisk landbruk Mer stabile politiske rammevilkår for økologisk landbruk Høyere merpris på økovarer.. motstykket til de viktigste problemene
15 % målet Enda sterkere politisk ledelse og støtte trengs, jfr. handlingsplanen enda ikke ferdig Bør klargjøre bakgrunnen for 15 % målet. Dersom: markedsmulighetene: ikke driftsstøtte, men stimulere etterspørselen større produksjon av fellesgoder enn andre driftsformer: fornuftig med støtte til økojordbruket sjøl om varer selges som konvensjonell Færre miljøfordeler ved å legge om ekstensive system enn intensiv drift. Raskere strukturutvikling, stordrift stimuleres. Hva med fellesgodene og økologiske idealer?
Anbefalinger - Sertifiseringsbyråkratiet Mer veiledning og råd fra Debio-inspektører? uten å koble rådgiving og kontroll Lågere Debio-avgift? Mer rom for skjønn og sunn fornuft? Opplæring av kontrollører? Kan kontrollen forenkles? T.d. sjeldnere kontroller, mer egenerklæringer Et mer forutsigbart og enklere regelverk Må sikre forbrukertillit, samtidig som det ikke oppleves som unødig byråkratisk av gardbrukerne Økoinspirerte klagde mest over byråkratiet, antakelig de letteste å lokke tilbake/unngå å melde seg ut Gardbrukere må på forhånd opplyses at ekstra papirarbeid og administrasjon er påkrevd
Anbefalinger atferd og økonomi Kun bedre lønnsomhet (priser, tilskott, senke kostnader): Tiltrekker flere av de som utelukkende legger om for penga - og raskt melder seg ut igjen dersom det ikke lønner seg lenger (endra rammevilkår, får det ikke så godt til som forventa)? Forutsigbarhet, stabilitet og langsiktighet Bør også vektlegge de viktigste motivene for omlegging: Unngå bruk av kjemiske plantevernmidler Miljøhensyn Produsere sunnere mat til forbrukerne Interessante faglige utfordringer
Oppsummering Raskere strukturutvikling, stordrift stimuleres Byråkrati/kontroll, økonomi, politiske rammebetingelser viktigste årsaker til utmelding Økologi er dårlig egnet som lettvint løsning for deltidsbønder Størst misnøye hos dem som bare legger om noe..men hvorfor legger de ikke om alt? Mange bønder trenger mer innsikt i verdien av Ø- merket Sterkere politisk ledelse og støtte trengs, jfr. handlingsplanen enda ikke ferdig, interdep. gruppe om 15% målet kom aldri i gang, HVORFOR 15 %?