ENDELIG TILSYNSRAPPORT

ENDELIG TILSYNSRAPPORT SKOLENS ARBEID MED ELEVENES PSYKOSOSIALE MILJØ Østre Toten kommune Kapp skole 1

Innhold 1. Tema for tilsynet: Skolens arbeid med elevenes psykososiale miljø...3 2. Gjennomføring av tilsynet...4 3. Kontrollområde for tilsynet...5 3.1 Forebyggende arbeid...5 3.1.1 Rettslige krav...5 3.1.2 Dokumentasjon...5 3.1.3 Fylkesmannens vurdering...7 3.1.4 Fylkesmannens konklusjon...9 3.2 Det individuelt rettede arbeidet ved skolen...10 3.2.1 Rettslige krav...10 3.2.2 Dokumentasjon...10 3.2.3 Fylkesmannens vurdering...12 3.2.4 Fylkesmannens konklusjon...15 3.3 Brukermedvirkning...16 3.3.1 Rettslige krav...16 3.3.2 Dokumentasjon...16 3.3.3 Fylkesmannens vurdering...17 3.3.4 Fylkesmannens konklusjon...17 4. Pålegg om retting...18 5. Oppfølgning av tilsynsresultatene krav om egenerklæring om at lovbruddene er rettet...18 Vedlegg 1 Oversikt over innsendt dokumentasjon...20 Vedlegg 2 Oversikt over de som er intervjuet...21 Vedlegg 3 Rettslige krav...22 3 Brukermedvirkning...26 2

1. Tema for tilsynet: Skolens arbeid med elevenes psykososiale miljø Tilsynet gjelder temaet skolens arbeid med elevenes psykososiale miljø, jf. opplæringsloven kapittel 9a. Hovedbestemmelsen for tilsynet er 9a-1, og de andre reglene som kontrolleres må sees i sammenheng med denne. Det rettslige utgangspunktet for tilsynet er delt inn i tre hovedkategorier: - Det forebyggende arbeidet ved skolen - 9a-4, jf 9a-3 første ledd - Det individuelt rettede arbeidet ved skolen - 9a-3 andre og tredje ledd - Brukermedvirkning (skolens plikt til samhandling og involvering med ulike råd og utvalg) - 9a-5 og 9a-6 og deler av kapittel 11. Opplæringsloven 13-10 om forsvarlig system og 9a- 4 om internkontroll Det er ikke ført særskilt tilsyn med opplæringsloven 13-10 andre ledd i dette tilsynet. Opplæringsloven 13-10 andre ledd er en overordnet regel som pålegger skoleeier å ha et forsvarlig system for oppfølgning av alle lovkrav. I tidligere tilsyn har det vært stort fokus på internkontrollsystemet til kommunene. I dette tilsynet er det internkontrollen ved den enkelte skolen vedrørende elevenes psykososiale miljø som er kontrollert. Kravet til internkontroll i forbindelse med dette er særskilt regulert i opplæringsloven 9a-4, jf. 9a-3 første ledd. Kommunens ansvar Selv om opplæringsloven legger ansvaret på skoleledelsen for den daglige gjennomføringen og etterlevelsen av de kontrollerte reglene, er det kommunen som har det overordnede ansvaret. Det er kommunen som skoleeier som må sørge for at skoleledelsen ved hver enkelt skole oppfyller kravene og pliktene i loven, og at de tilbyr de tjenester og aktiviteter som loven omhandler. Oppfyllelsen av elevenes rett til et godt psykososialt miljø skjer på skolen. Det er skoleledelsen og de ansatte som i det daglige må arbeide for et godt skolemiljø. Kommunen som skoleeier er likevel øverste ansvarlige for at pliktene i kapittel 9a blir oppfylt. Dette innebærer at selv om det i tilsynet har vært undersøkt handlinger som skjer i skolen, så er det kommunen som er ansvarlig for oppfyllelse av elevenes rettigheter og som derfor er adressat for eventuelle pålegg om retting i samsvar med opplæringsloven 14-1 tredje ledd. Formålet med tilsynet Det overordnede målet med tilsynet er å rette fokus mot og styrke arbeidet med det psykososiale miljøet ved skolene og skolenes evne til å forebygge og håndtere krenkende atferd. Ved å kontrollere om skolene følger lovkravene på dette området, skal eventuell lovstridig praksis avdekkes. Gjennom pålegg om endring skal slike forhold rettes opp. Et godt skolemiljø er en viktig innsatsfaktor for en god skole og for realisering av formålsparagrafen i opplæringsloven 1-1. Mangler ved skolemiljøet kan føre til mistrivsel blant elevene, og det vil kunne ha direkte betydning for læringsutbytte. Det psykososiale miljøet handler om mellommenneskelige forhold og er en positiv eller negativ følge av samhandling og kommunikasjon mellom alle de som er på skolen. Et godt psykososialt miljø er grunnleggende for at den enkelte eleven skal kunne utvikle seg positivt. Skolen er en av de mest sentrale arenaer i barn og ungdommers liv. Skolen er stedet for læring og utvikling, men uten en grunnleggende følelse av trygghet, tilhørighet og inkludering hos den enkelte elev, vil ikke læring få det riktige fokus. De overordnede formål med det tilsynet er å: 3

- sikre at skoleeiere og skoleledere driver et aktivt og forebyggende arbeid for å sikre elevene et godt psykososialt miljø. - sikre at skoleeiere og skoleledere sørger for at de tilsatte på en tilfredsstillende måte håndterer krenkende atferd som de får kunnskap eller mistanke om. - sikre at skoleeiere og skoleledere sørger for at elever, foreldre, råd og utvalg blir involvert og engasjert i skolemiljøarbeidet. Det presiseres at tilsynsrapporten ikke gir en helhetsvurdering av skoleeier og skolen. Rapporten omhandler kun resultatet fra tilsynet som er gjennomført på det temaet som er valgt for dette tilsynet. 2. Gjennomføring av tilsynet Etter opplæringsloven 14-1 første ledd har Fylkesmannen hjemmel til å føre tilsyn med offentlige skoler. Fylkesmannen skal ha tilgang til skoleanlegg og dokumentasjon. Tilsynet er gjennomført ved å hente inn og vurdere dokumentasjon, skriftlig gransking og muntlige opplysninger. Det er skolen som etter loven plikter å sikre at den enkelte eleven får oppfylt sin rett til et godt psykososialt miljø, jf. 9a-1 og 9a-3 første ledd. Skolen vil i denne sammenheng være: skoleeier, skoleledelsen og de ansatte ved skolen. Gangen i tilsynet Varsel om tilsyn med pålegg om å sende inn redegjørelse og dokumentasjon fra skolen datert 8. mai 2015. Mottak av dokumentasjon og redegjørelse fra skolen 7. august 2015. Samtaler, åpningsmøte og intervjuer 15. september 2015. Sluttmøte 3. november 2015. Frist for tilbakemelding om varsel om vedtak og foreløpig rapport 11. november 2015. Tilbakemelding på foreløpig tilsynsrapport 15. november 2015. I denne tilsynsrapporten er det fastsatt en frist for retting av lovbrudd som er avdekket under tilsynet. Fristen for retting er 17. desember 2015. Dersom lovbrudd ikke er rettet innen fristen, vil Fylkesmannen vedta pålegg om retting med hjemmel i kommuneloven 60d. Et eventuelt pålegg om retting vil ha status som enkeltvedtak og vil kunne påklages jf. forvaltningsloven kapittel VI. 4

3. Kontrollområde for tilsynet 3.1 Forebyggende arbeid For å oppnå et godt psykososialt miljø er det en nødvendig forutsetning at det blir utført et forebyggende arbeid som skal forhindre uønsket/ krenkende atferd. Dette innebærer at skoleledelsen må ha en føre var holdning til eventuelle situasjoner og utfordringer som kan oppstå i skolehverdagen, og som kan ha negativ innvirkning på elevenes skolemiljø. 3.1.1 Rettslige krav Det rettslige utgangspunktet for tilsynets kontroll med det forebyggende arbeidet ved skolen finnes i opplæringsloven 9a-4, jf. 9a-3 første ledd. Skoleledelsen og skoleeier skal arbeide forebyggende for å forhindre at uønsket atferd oppstår. Det forebyggende arbeidet skal være aktivt, systematisk og kontinuerlig. Reglene presiserer plikten skolen har til å sikre at elevenes rett etter 9a-1 blir oppfylt. Det er informert nærmere om de rettslige kravene og hva de innebærer på åpningsmøte 15. september 2015. De rettslige kravene fremgår ellers av instruks for tilsynet 1, og de er omtalt i vedlegg 3 til denne rapporten. Det vises også til rundskriv fra Utdanningsdirektoratet om elevenes rett til et godt psykososialt miljø. 2 3.1.2 Dokumentasjon 1. Kan skolen dokumentere hvordan de jobber med det forebyggende arbeidet? Skriftlige mål for skolemiljøet a ) Kapp skole har egen PALS-plan og brosjyre som sier at Kapp skole har sine mål for skolemiljøet. Målene er knyttet til begrepene respekt, omsorg og ansvar. Det vises til ulike situasjoner hvor dette skal komme til uttrykk. b) Skolen har en virksomhetsplan hvor de har satt seg noen mål/tiltak som skal måles gjennom vurdering av ønskede resultater. Resultatoppnåelse skal måles gjennom: - hva elevrådet oppnår av påvirkning på skolemiljøet - aktivitetsnivået i friminuttene - evaluere ordningen med trivselsledere gjennom en liten undersøkelse blant elevene på skolen c) I Tiltaksplan mot mobbing har skolen satt seg noen mål: - «Alle skal oppleve trygghet, tillit og trivsel på skolen.» - Miljøet skal preges av likeverd, vennlighet og respekt, - og alle skal ta ansvar, vise respekt og vise ansvar. d) Videre har kommunens og Kapp skoles ordensreglement formuleringer om mål for skolemiljøet. Andre mål som kommer fram gjennom intervjuene, er at skolen skal være fri for mobbing, og at elevene skal ses og trives godt på skolen. Disse viser stort sett til Tiltaksplan mot mobbing. Det framkommer gjennom intervju at selv om skolen har flere planer hvor målene kommer til uttrykk, er det ikke alle ansatte som kjenner til disse. Den planen som er best kjent er PALS- planen og Tiltaksplan mot mobbing. 1 Jr. http://www.utdanningsdirektoratet.no/artikler/lov / Instruks-for-felles-nasjonalt-tilsyn-2010-og-2011/ 2 Jf. http://www.utdanningsdirektoratet.no/rundskriv/rundskriv-201/udir-2-2010---retten -til-et-godt-psykososialt-miljøetter-opplæringsloven-kapittel9a/ 5

Det framkommer også i intervjuene at det er de voksne ved skolen som har utarbeidet målene, og at elevrådet ikke har vært involvert. Foreldre og elever er blitt gjort kjent med målene gjennom PALS, og Tiltaksplan mot mobbing er tilgjengelig på It`s learning. I tillegg er uken PALS mål på trinnene oppgitt i ukeplaner som sendes fra skolen til foreldrene hver uke. Ansvar for gjennomføring av tiltak. Skolen viser til PALS-planen og Tiltaksplan mot mobbing, men det kommer ikke like klart fram der hvem som er ansvarlige for det forebyggende arbeidet. I skolens årshjul framkommer det hvem som har ansvaret for å gjennomføre tiltakene som er knyttet til det forebyggende arbeidet. Her sier de at det er alle ansatte ved skolen, elever, FAU og SMU. I intervjuene er alle klare på at rektor er den som har det overordnede ansvaret, men at også kontaktlærerne har et ansvar for å gjennomføre tiltakene. Er skoleledelsen involvert i det daglige arbeidet med skolemiljøet Fylkesmannen mener at skoleledelsen i dette tilfellet er rektor og inspektør. Inspektøren er rektors stedfortreder. Det fremkommer i intervju at rektor er involvert i den daglige gjennomføringen av det systematiske arbeidet med skolemiljøet. Rektor er tilgjengelig i personalområdene og deltar også i inspeksjoner ute hvis det mangler folk. Det er også tydelig at kontaktlærerne har ansvar for å gjennomføre tiltakene. Har skolen definert hva de anser som krenkende atferd? I skolens Tiltaksplan mot mobbing finner vi en begrepsavklaring på hva skolen anser som krenkende atferd, og i følge rektor så har skolen jobbet med definisjonene i forbindelse med utarbeidelse av planen. Gjennom intervjuene vises det til PALS-planen og Tiltaksplan mot mobbing. I flere av intervjuene uttrykkes det at det ikke har vært noen diskusjoner i fellesskap for å definere hva de ansatte anser som krenkende atferd, men mener likevel at alle er enige om hvor grensene for akseptabel atferd skal gå. Flertallet av de som ble intervjuet hevder likevel at skolen har hatt felles prosesser for å drøfte en felles definisjon, f.eks. på personalmøter, på planleggingsdager og i ulike team. Det kommer fram gjennom noen av intervjuene at personalet har ulike terskler for å gripe inn fordi folk er ulike, har ulik bakgrunn og ulik forståelse for problemet. Kan skolen dokumentere hvordan de evaluerer det arbeidet de gjør med skolemiljøet? I årshjulet for Kapp skole er evaluering av forebyggende arbeid et av punktene som er tatt med. Her blir Trivselsundersøkelsen tatt opp på alle trinn, og de ansatte foretar også en oppfølging av resultatene på alle trinn. I tillegg er også Elev- og foreldreundersøkelsen tatt med her. I intervju med rektor sier hun at skolen ikke har noen skriftlig rutine for at evaluering skal skje. Men, det er noen skriftlige rutiner for evaluering. I årshjul er det rutine for evaluering av skolemiljøet i mai /juni, hvor de blant annet skal se på antallet enkeltvedtak og antallet henstillinger ved skolen. Vi dere skal de evaluere Tiltaksplan mot mobbing. Skolen har ikke rutine for at resultatene fra Elevundersøkelsen skal gjennomgås og drøftes, og det er heller ikke rutine for at skolen skal evaluere de tiltakene og aktivitetene de gjennomfører i det forebyggende arbeidet, f.eks. høstturen. Men det framkommer i intervju at det faktisk skjer noe evaluering. Kan skolen dokumentere hvordan de skaffer seg kjennskap til den enkelte elevs opplevelse av skolemiljøet? 6

Elevmiljøet kartlegges på skolenivå gjennom Elevundersøkelsen og kartleggingsundersøkelsen «Et løft for læring» Elevmiljøet kartlegges på elevnivå med samtaletimer både høst og vår, og i samtale med foreldre høst og vår. Når disse samtalene skjer, følges malene for utviklingssamtaler. Her er det spørsmål om sosial utvikling, og hvor temaet dekker skolemiljøet. I intervjuene ble det også nevnt samtaler med barnevernspedagog. Kan skolen dokumentere hvordan de følger opp de observasjonene de har gjort gjennom kartlegging, observasjon og samtaler? Skolen skriver at de har samtalegrupper enkeltvis med elever, og det fremkommer i intervju at skolen kan følge opp observasjonene på ulike måter. I noen tilfeller kan det dreie seg om et ekstra fokus på enkeltelever, eller det kan være snakk om styrket inspeksjon, kontakt med barnevernspedagogen eller helsesøster for samtaler. Det kan også være snakk om møter mellom kontaktlærere og assistenter. Det velges også trivselsledere. Skolen kan dokumentere at de har fattet enkeltvedtak. Kan skolen dokumentere hvordan de ansatte, elevene og foreldrene gjøres kjent med hva skolen anser som krenkede ord eller handlinger? Når det gjelder informasjon til foreldrene vedrørende hva skolen anser som krenkede ord eller handlinger, så blir skolekalenderen sendt ut til alle foreldre. Ellers så blir all informasjon lagt ut på It`s learning. Der kan foreldrene bl.a. finne Tiltaksplan mot mobbing. Ordensreglementet gjennomgås ved skolestart. Årshjulet viser når gjennomgangen skal skje, og hvem som er ansvarlig for at det skjer. Tiltaksplan mot mobbing gjennomgås på alle trinn på foreldremøte hver høst. Gjennom intervjuet kom det også fram at både elevene og foreldrene blir gjort kjent med dette gjennom PALSplanen. Det skjer også at foreldrene tar kontakt med kontaktlærerne for å få mer informasjon. Er det dokumentert at planene og rutinene etterleves i praksis? Gjennom intervju får vi opplyst at praksis er noe varierende for hvordan planer og rutiner etterleves. Det fremgår av både dokumentasjonen så vel som ved intervju at de planene og rutinene som foreligger er kjent i varierende grad. Alle kjenner til skolens Tiltaksplan mot mobbing og PALS-planen, men noe varierende kjennskap til andre planer. 3.1.3 Fylkesmannens vurdering Kan skolen dokumentere hvordan de jobber med det forebyggende arbeidet? Fylkesmannen vurderer at skoleledelsen og personalet er opptatt av å forebygge og fremme et trygt og godt miljø på skolen. Rektor er engasjert og tar aktivt ansvar i skolemiljøarbeidet og arbeider tett på skolesamfunnet. Skolen har mål for arbeidet med skolemiljøet og mål for hvordan skolemiljøet skal være for elevene. Målene kommer til uttrykk i flere skriftlige dokumenter. Tiltaksplan mot mobbing og PALS- plan er eksempler på skriftlige dokumenter. Men, det fremkommer i intervju at ikke alle ansatte ved skolen er kjent med målene. Fylkesmannen mener at skolens ledelse må sikre at alle ansatte er kjent med hvilke skolen har satt seg i arbeidet med det psykososiale skolemiljøet. Fylkesmannen vurderer at skolen oppfyller lovens minimumskrav når det gjelder å sette seg mål for skolemiljøarbeidet. Skolen har ulike planer hvor tiltakene for å fremme et godt skolemiljø er angitt, men det fremgår ikke like klart av Tiltaksplan mot mobbing og PALS- planen hvem som er ansvarlig for det forebyggende arbeidet. Fylkesmannen mener det er en svakhet i de skriftlige planene at ansvaret ikke er angitt. Imidlertid kommer det frem i årshjulet at alle ansatte ved skolen, elever, FAU og SMU er ansvarlig. Fylkesmannen mener det er tydelig at kontaktlærerne har et ansvar, og at rektor har det overordnede ansvaret. Fylkesmannen vurderer at planene oppfyller 7

opplæringslovens krav til å klargjøre hvem som har ansvaret for å gjennomføre tiltakene knyttet til det forebyggende arbeidet. Fylkesmannen mener det er sannsynliggjort gjennom dokumentasjonen at rektor er involvert i det daglige arbeidet med skolemiljøet. Fylkesmannen forstår det slik at rektor og inspektør utgjør skolens ledelse, og inspektør er rektors stedfortreder. Men, det fremkommer i tilsynet noen uklarheter om ansvarsfordelingen mellom rektor og inspektør når det gjelder arbeidet med skolemiljøet. Fylkesmannen vil anbefale skolen bl.a. å se på ansvarsfordelingen mellom rektor og inspektør. Fylkesmannen vurderer at skoleledelsen er involvert i det daglige arbeidet med skolemiljøet. Skolens rutine i Tiltaksplan mot mobbing og PALS-planen inneholder definisjon av begrepet mobbing samt annen krenkende atferd. Østre Toten kommune sitt bidrar også til å definere krenkende ord eller handlinger. Fylkesmannen mener at de skriftlige definisjonene isolert sett oppfyller minimumskravene i oppll. 9a-1 og 9a-3 jf. 9a-4. Fylkesmannen har gjennom tilsynet avdekket en ulik forståelse blant de ansatte om hvorvidt innholdet i de ulike begrepene som definerer mobbing og annen krenkende atferd har vært drøftet i fellesskap. I noen intervjuer blir det uttrykt at skolen ikke har hatt noen felles prosess, mens andre uttrykker det motsatte. Kravet i opplæringsloven er imidlertid at skolen kan vise til en felles prosess som inkluderer hele personalet. For å oppfylle lovkravene, er det ikke tilstrekkelig at skolen har nedfelt definisjonene uten samtidig å kunne vise til den felles prosessen som har ledet frem til disse. De ulike oppfatningene om hvilke prosesser som har gått, viser at det er usikkerhet i personalet om prosessene har ledet frem til en felles forståelse av hva skolen anser som mobbing eller annen krenkende atferd. Fylkesmannen mener derfor at skolen ikke har definert hva de anser som krenkende atferd. Kan skolen dokumentere hvordan de evaluerer det arbeidet de gjør? Skolen må skriftlig kunne dokumentere hvordan de kartlegger den enkelte elevs trivsel på skolen for å oppfylle opplæringsloven kapittel 9a sitt krav. Fylkesmannen finner at til tross for at skolen har noen skriftlige rutiner for evaluering gjennom årshjulet og Tiltaksplan mot mobbing, så mener Fylkesmannen at disse ikke er tilstrekkelig. Skolen har blant annet ikke nedfelt skriftlig at resultatene fra elevundersøkelsen skal evalueres, eller at skolen skal evaluere de tiltakene og aktivitetene som de gjennomfører i det forebyggende arbeidet. Men, det fremkommer at det faktisk skjer noe evaluering. Opplæringsloven 9a-4 legger til grunn at skolens rutiner for evaluering må være synliggjort i skolens system. Fylkesmannen ser at skolen i noe grad har etablert praksis for å evaluere det arbeidet de gjør med skolemiljøet. Fylkesmannen etterlyser imidlertid en skriftliggjøring i skolens internkontroll som sikrer at planer, rutiner og aktiviteter blir evaluert. Fylkesmannen anbefaler at skolen skriftliggjør når, hvordan og hvem som skal delta i evalueringen jf. oppll. 9a-4. Fylkesmannen mener at skolen ikke kan dokumentere hvordan de evaluerer det arbeidet de gjør med skolemiljøet. Kan skolen dokumentere hvordan de skaffer seg kjennskap til den enkelte elevs opplevelse av skolemiljøet? Skolen skaffer seg kjennskap til den enkelte elevs opplevelse av skolemiljøet gjennom Elevundersøkelsen, elevsamtaler/ utviklingssamtaler og foreldresamtaler. Ansatte observerer også elevene i det daglige. Fylkesmannen ser bl.a. at informasjon som skolen har fått gjennom kartlegginger og observasjoner har ført til endring av måten aktiviteter er lagt opp ved skolen. For å kunne ivareta lovens krav må det vises til skriftlige rutiner for hvordan skolen f.eks. følger opp resultatene fra Elevundersøkelsen og andre kartlegginger jf. oppll. 9a-4. Dokumentasjonen viser også at Elevundersøkelsen 8

har vært presentert og drøftet med personalet. Det er ikke tilstrekkelig at resultater fra undersøkelser/ kartlegginger er tema for møter med personalet. Fylkesmannen mener at skolen må ha skriftlige rutiner for hvordan de ansatte skal følge opp resultatene fra Elevundersøkelsen eller andre undersøkelser, samt observasjoner og samtaler for å ivareta kravene til internkontroll jf. oppll. 9a-4. Kan skolen dokumentere hvordan de ansatte, elevene og foreldrene gjøres kjent med hva skolen anser som krenkende ord eller handlinger? For at rutiner og praksis skal være innenfor lovkravene, må både ansatte, elevene og foreldrene bli gjort kjent med innholdet i skolens definisjon. Det kreves en aktiv handling fra skolens side som er egnet til å gjøre disse gruppene kjent med hva som anses som krenkende atferd. Fylkesmannen vurderer at elever og foreldre blir gjort kjent med innholdet i skolens definisjon. Det fremkommer at de blir kjent med definisjonen både gjennom skolekalenderen som blir sendt hjem til alle foreldre, informasjon på It`s learning og i Tiltaksplan mot mobbing som gjennomgås på foreldremøte hver høst. Når det gjelder praksis for å gjøre ansatte kjent med hva skolen anser som krenkende ord eller handlinger, mener Fylkesmannen at skolen har svakheter. Som Fylkesmannen tidligere har vært inne på, så har skolen definisjoner som er nedtegnet skriftlig, men hvor det er noen mangler til den felles prosessen som skal inkludere alle ansatte ved skolen. Disse spørsmålene må sees i sammenheng. Det fremkommer informasjon som gir grunn til stille spørsmål om skolen har tilstrekkelige rutiner for å sikre at alle ansatte blir gjort kjent med hva skolen anser som krenkende ord eller handlinger. Det kommer frem til dels sprikende informasjon i intervjuer om dette spørsmålet. Fylkesmannen mener at det ut fra de ulike synspunktene som kommer frem blant personalet, kan reises spørsmål om alle ansatte er kjent med hva skolen anser som krenkende ord eller handlinger. Fylkesmannen vurderer at skolens praksis er tilstrekkelig til å oppfylle lovens absolutte minimumskrav. Fylkesmannen anbefaler derfor skolen om å se på praksisen knyttet til hvilke aktive grep skolens ledelse foretar for å sikre at alle i personalet er kjent med hva skolen anser som krenkende ord eller handlinger, inkludert de som blir tilsatt i løpet av året. Er det dokumentert at planene og rutinene etterleves i praksis? Skolen skal gjennom dokumentasjonen vise at skolens planer, rutiner og prosedyrer etterleves i praksis. Fylkesmannen vurderer at skolen i stor grad etterlever det som planer og rutiner legger til grunn. Det vises for øvrig til rapportens punkt 3.2 3.3. 3.1.4 Fylkesmannens konklusjon Østre Toten kommune - Kapp skole, har satt seg skriftlige mål for skolemiljøarbeidet. Østre Toten kommune - Kapp skole, har klargjort hvem som har ansvaret for å gjennomføre tiltakene knyttet til det forebyggende arbeidet. Østre Toten kommune - Kapp skole, har en involvert skoleledelse i det daglige arbeidet med skolemiljøet. Østre Toten kommune - Kapp skole, har ikke definert fullt ut hva som ligger i begrepet krenkende atferd, og har helle ikke hatt en felles prosess for å etablere en felles forståelse. Østre Toten kommune - Kapp skole, synliggjør ikke i tilstrekkelig grad at skolen evaluerer arbeidet med skolemiljøet. 9

Østre Toten kommune - Kapp skole, kan dokumentere hvordan de skaffer seg kjennskap til den enkelte elevs opplevelse av skolemiljøet. Østre Toten kommune - Kapp skole, har ikke tilstrekkelige rutiner for hvordan de skal følge opp resultatene som er funnet gjennom kartlegginger, observasjoner og samtaler. Østre Toten kommune - Kapp skole, har etablert praksis for og tilstrekkelige rutiner for å gjøre foreldre, elever og ansatte kjent med skolens definisjon av krenkende ord eller handlinger. Østre Toten kommune - Kapp skole, dokumenterer at planene og rutinene etterleves i praksis. 3.2 Det individuelt rettede arbeidet ved skolen Det forebyggende arbeidet må sees i sammenheng med det individuelt rettede arbeidet ved skolen. Det er viktig for oppfyllelsen av kravet i opplæringsloven at de forebyggende tiltakene som blir planlagt, også etterleves i praksis. Skolens plikt til å gripe inn når det oppstår forhold som er krenkende for en eller flere elever følger hovedsakelig av 9a-3 andre og tredje ledd. Opplæringsloven fremhever særskilte plikter for skolen tilknyttet det psykososiale miljøet og gir eleven/foreldrene særskilte rettigheter i tilknytning til saksbehandlingen ved skolen. Ved å kontrollere hvordan skolene etterlever de konkrete pliktene i 9a-3 andre og tredje ledd, vil tilsynet kunne bidra til å sikre at skolene i praksis arbeider for å fremme elevenes helse, trivsel og læring. 3.2.1 Rettslige krav Skoleeier, skolen, skoleledelsen og alle de ansatte plikter å sikre elevenes individuelle rett etter 9a-1 gjennom individuelt rettet arbeid. Det individuelt rettede arbeidet ved skolen er regulert i 9a-3 andre og tredje ledd i opplæringsloven. Reglene presiserer at alle som er ansatt ved skolen, har en handlingsplikt som innebærer å gjøre undersøkelser, plikt til å varsle skoleledelsen og plikt til å gripe inn når det er nødvendig og mulig. Videre er skolen pålagt å behandle anmodninger fra elever eller foreldre som omhandler det psykososiale miljøet etter reglene om enkeltvedtak i forvaltningsloven. Se for øvrig vedlegg 3 til denne rapporten for mer om de rettslige kravene under dette temaet. Det er også informert nærmere om de rettslige kravene og hva de innebærer på åpningsmøte 3. april 2014. 3.2.2 Dokumentasjon Er de ansatte blitt gjort kjent med sin handlingsplikt? I Tiltaksplan mot mobbing vises det til handlingsplikten. Men, det framkommer gjennom flere intervjuer at begrepet «handlingsplikt» etter kapittel 9a ikke er kjent blant de ansatte, men at rektor har presentert handlingsplikten på fellesmøter og den er også presisert i Tiltaksplan mot mobbing. Selv om ikke alle er fortrolige med selve begrepet, mener de at alle vet at de skal gripe inn når noe ekstra skjer. Det kan tenkes at terskelen er noe forskjellig for når de skal gripe inn. Her er det ingen felles forståelse for når det skal skje. Ellers blir det også vist til skolepersonalets oppmerksomhetsplikt og meldeplikt til barnevernet. Dette går ikke direkte på kapittel 9a. Undersøker de ansatte krenkende atferd når de har mistanke eller kunnskap om at dette foregår? Det framkommer i intervju at de ansatte tar kontakt med skolens ledelse dersom de er bekymret for noen elever. Flere av de som er intervjuet uttrykker at de ansatte har plikt til å undersøke ved mistanke om at noen elever blir 10

utsatt for krenkende atferd. Det er tydelig at den enkelte mener at de griper inn, men samtidig at terskelen kan være noe ulik. Kjenner de ansatte til innholdet i handlingsplikten? I skolens Tiltaksplan mot mobbing og i årshjulet er det gjort rede for handlingsplikten. Det fremkommer i intervju at de ansatte kjenner til handlingsplikten, og da kan det være forskjellige måter å reagere på. De undersøker først selv, og kontakter gjerne kontaktlærer først, før de kontakter ledelsen. De er alltid spesielt på vakt når de er ute i friminuttene og har inspeksjon. Har skolen rutinebeskrivelse for hva de skal gjøre når de har mistanke eller kunnskap om at en elev blir utsatt for krenkende ord eller handlinger? Gjennom intervju får vi vite at de rutinene de forholder seg til ligger i Tiltaksplan mot mobbing. Der ligger det et skjema for hva som skal gjøres når det oppstår en situasjon som krever handling fra de ansatte. Her står det også hvem som har ansvaret for hva som skal gjøres hvis noe skjer. Griper de ansatte inn overfor krenkende atferd når de har mistanke eller kunnskap om at det forekommer? Gjennom intervju kommer det fram at skolen har en egen rutine som de skal bruke ved mistanke eller kunnskap om at en elev blir utsatt for krenkende atferd eller mobbing. Det er fattet vedtak som er et resultat av de ansatte har grepet inn overfor krenkende atferd når de har mistanke eller kunnskap om at det forekommer. I vedtakene som skolen har sendt inn er det skissert hvilke tiltak som settes i verk for den eleven det gjelder. I tillegg vises det til skolens PALS-plan. Har skolen rutiner for varsling til skoleledelsen? I skolens Tiltaksplan mot mobbing, er det beskrevet rutiner for hvordan de skal gå fram i forbindelse med varsling til ledelsen. Det er også sagt at de skal prøve å løse problemet på lavest mulige nivå. I intervjuene viser også de ansatte til Tiltaksplan mot mobbing. Skolen har eget skjema for varsling til skolens ledelse Har skolens ledelse rutiner for hvordan varsling skal følges opp? I skolens tiltaksplan mot mobbing går det fram at skolens ledelse skal behandle saken etter reglene i forvaltningsloven og opplæringslova. Her er rutinene for saksbehandling skissert steg for steg. Varsler de ansatte skoleledelsen når de får kjennskap/mistanke om krenkende atferd? Tiltaksplan mot mobbing rutinefester at ansatte skal varsle og det fremkommer i intervju at ansatte har en lav terskel for å varsle skolens ledelse. Videre sier skolens ledelse at de får varsler fra de ansatte. Har skolens ansatte en felles forståelse av hva det skal varsles om? Gjennom intervju får vi vite at det kan variere noe hva de ansatte varsler om. Det viktigste er at de prøver å løse saken på laveste nivå. På spørsmål om hva de legger i det, trekkes graden av alvor i saken fram som det avgjørende for om rektor skal varsles. Rektor/ledelsen kommer inn når kontaktlærer ikke kan løse saken, da regnes den som alvorlig. Det samme gjelder dersom de foresatte blir varslet. For noen sitter det relativt langt inne før de varsler, men de uttrykker samtidig at de fleste faktisk vil varsle. 11

Har skolen rutiner for å vurdere om det skal fattes enkeltvedtak når de iverksetter tiltak som er av inngripende karakter og bestemmende for elevens rettigheter og plikter? I skolens Tiltaksplan mot mobbing er det utarbeidet prosedyrer for behandling av henstillinger om mobbing. I denne prosedyren vises det til forvaltningslovens saksbehandlingsregler. Det foreligger mal for vedtak, men malen viser til saker som kommer inn under 9a-3, 3. ledd og ikke 2. ledd. Men, i intervju henvises det til enkeltvedtak som er fattet med bakgrunn i forhold som skolen selv har avdekket, 9a-3 andre ledd. Fattes det enkeltvedtak ved skolen dersom foreldre/elever ber om tiltak knyttet til skolemiljøet? I skolens Tiltaksplan mot mobbing, har skolen et kapittel om behandling av meldinger, og her inngår også meldinger fra foreldre og foresatte. Her blir det fastslått at rektor skal fatte vedtak ved dersom skolen får henstillinger fra foreldre. I intervju med rektor kommer det også fram at skolen behandler slike henvendelser i samsvar med forvaltningsloven. Behandles henstillinger snarest mulig etter at de har kommet inn til skolen? Det foreligger en prosedyre i skolens Tiltaksplan mot mobbing for behandling av henstillinger om skolemiljø, og her vises det til at det gis et foreløpig svar dersom henstillingen ikke kan besvares med vedtak i løpet av en måned etter at den er mottatt. Det vises til forvaltningslovens regler her. Skolen har også en oppfølgingsplan som brukes i slike tilfeller. Informeres foreldre/elev om sin rett til å få enkeltvedtak når de foretar en henstilling til skolen? I skolekalenderen vises det til foreldrenes rett til å få enkeltvedtak, og planen viser til at saken skal løses etter reglene i forvaltningsloven. I intervju med foreldre, viser de til Tiltaksplan mot mobbing, og at det ligger informasjon på skolens plattform It`s learning. Treffer skolen enkeltvedtak for alle henstillinger de får? Skolen viser til vedtak om tiltak som er gjennomført, og det fremkommer i skolens skriftlige redegjørelse før det stedlige tilsynet at skolen behandlet alle henstillinger som de mottar. Tar skolen i vedtakene stilling til den enkeltes rett etter 9a-1? Det blir vist til oppl.l. 9a-1 og elevens rett til et godt fysisk og psykososialt miljø og 9a-3, tredje ledd. Er det skissert tiltak i vedtakene? Tiltakene som er skissert beskriver hva som har skjedd, men ikke hva som skal skje framover. Det står bare generelt om at det vil jobbes videre for at vedkommende elev skal ha et godt og trygt skolemiljø, og at kontaktlærer vil ha tett dialog med de foresatte i ukene framover. Blir det opplyst om forvaltningslovens klageregler i vedtakene? Det blir opplyst om retten til å klage i vedtakene, jf. forvaltningsloven. 3.2.3 Fylkesmannens vurdering Er de ansatte blitt gjort kjent med sin handlingsplikt? De ansatte ved Kapp skole er kjent med sin handlingsplikt. Fylkesmannen mener at skolens ledelse gjennom orientering på fellesmøter og gjennom den skriftlige Tiltaksplan mot mobbing har gjort de ansatte kjent med sin handlingsplikt, og dette blir også bekreftet i intervjuer med de ansatte. 12

Men, tilsynet avdekker at skolen bør arbeidet med å skape en felles forståelse blant de ansatte for når handlingsplikten skal inntre. Skoleledelsen skal forsikre seg om at alle ansatte følger opp pliktene de har etter loven, og det er en forutsetning at de ansatte er gjort kjent med hvilke plikter de har. For at skoleledelsen på en best mulig måte kan forsikre seg om at de ansatte har kjennskap til handlingsplikten vil det være hensiktsmessig å ha en rutine for å gjøre de ansatte kjent med pliktene. Kapittel 9a legger til grunn at skolens ledelse skal gjøre aktive grep for å gjøre ansatte kjent med handlingsplikten. Fylkesmannen anbefaler derfor skolen til å vurdere hvordan de best kan sikre at alle ansatte, uavhengig av når de starter opp arbeidet, blir gjort kjent med handlingsplikten. Har skolen en rutinebeskrivelse for hva de skal gjøre når de har mistanke eller kunnskap om at en elev blir utsatt for krenkende ord eller handlinger? Skolen har en rutinebeskrivelse gjennom Tiltaksplan mot mobbing som beskriver hva ansatte skal gjøre når de har mistanke eller kunnskap om at en elev blir utsatt for mobbing eller annen krenkende atferd. Rutinen inneholder definisjoner utover mobbing og angir ulike krenkelser som utløser handlingsplikten. Etter Fylkesmannens vurdering er innholdet i rutinebeskrivelsen i tråd med kravene i opplæringsloven kapittel 9a. Griper de ansatte inn overfor krenkende atferd når de har mistanke eller kunnskap? Skolen kan vise til konkrete eksempler på hvordan mobbing eller annen krenkende atferd er blitt håndtert f. eks gjennom enkeltvedtak. Imidlertid fremkommer det i intervju at det kan være ulike terskler ansatte i mellom for når det skal gripes inn. Dette kan henge sammen med at det ved skolen ikke har vært en tilstrekkelig felles drøfting for når ansatte skal gripe inn eller hva de skal gripe inn overfor. Det er en forutsetning at de ansatte har en felles forståelse av innholdet av begrepet krenkende ord og handlinger for at de skal kunne dokumentere at handlingsplikten fullt ut blir ivaretatt. Fylkesmannen har tidligere i denne rapporten omtalt spørsmålet knyttet til skolens prosess med å definere en felles forståelse knyttet til hva krenkende ord og handlinger innebærer ved skolen. Fylkesmannen finner at Kapp skole oppfyller minimumskravene til å dokumentere at de ansatte griper inn overfor krenkende atferd når de har mistanke eller kunnskap. Har skolen rutiner for varsling til skoleledelsen? Fylkesmannen mener at Kapp skole har rutiner for varsling til ledelsen som oppfyller kravene i opplæringsloven kapittel 9a. Rutinen fastsetter når ansatte skal varsle og hvordan skolens ledelse skal følge opp varslingen. Det fremkommer i tilsynet at saker skal løses på lavest mulig nivå, samtidig med at det i intervju uttrykkes at ansatte ved skolen kan ha en ulik forståelse og praksis knyttet til når de varsler. Fylkesmannen er også usikker på om de ansatte har en felles forståelse av hva det skal varsles om og anbefaler derfor at dette tas opp til drøftelse med de ansatte på skolen. At skoleledelsen blir varslet om hendelser vil kunne få betydning for det individuelt rettede arbeidet, men varsling har også betydning for skolens forebyggende arbeid. Har skolen rutiner for å vurdere om det skal fattes enkeltvedtak når de iverksetter tiltak som er av inngripende karakter og bestemmende for elevens rettigheter og plikter? Skolen har rutine for å vurdere om det skal fattes enkeltvedtak i situasjoner etter oppll. 9a-3 tredje ledd. Rutinen Tiltaksplan mot mobbing understreker at slike saker utløser plikt til å fatte enkeltvedtak. Rutinen viser ikke til at det kan være situasjoner hvor skolen plikter å fatte enkeltvedtak selv om det ikke foreligger noen henstilling etter oppll. 9a-3 tredje ledd. 13

Kontrollspørsmålet vårt gjelder om det skal fattes enkeltvedtak når det iverksettes tiltak, og ikke om det fattes vedtak ved henstillinger. Skolen kan vise til at de har fattet enkeltvedtak når de har iverksatt tiltak uten henstilling om tiltak. Dette er en riktig lovforståelse. Men, skolens rutine legger ikke opp til at det skal fattes vedtak, men det blir gjort allikevel, slik loven foreskriver. Fylkesmannen anbefaler derfor skolen å endre rutinen for å fatte enkeltvedtak slik at rutinen også omfatter vedtak etter opplæringsloven 9a-3 andre ledd. Fattes det enkeltvedtak ved skolen dersom foreldre/elever ber om tiltak knyttet til skolemiljøet? Behandles henstillinger snarest mulig etter at de har kommet inne til skolen? Fylkesmannen legger til grunn at skolen behandler henstillinger snarest mulig ut fra mottatt dokumentasjon. Informeres foreldre/elever om sin rett til å få enkeltvedtak når de gjør en henstilling til skolen? Rutinen Tiltaksplan mot mobbing omtaler ikke at elevene eller foreldrene skal opplyses om sin rett til å få enkeltvedtak når de henvender seg til skolen og ber om tiltak som vedrører skolemiljøet. Men, rutinen har prosedyre for behandling av henstillinger hvor det blant annet står at skolen skal gi foreløpig melding til klager hvis klagen kan bevares innen en måned. Det er ikke tilstrekkelig for å oppfylle lovens minimumskrav at skolen gir en generell informasjon om retten til enkeltvedtak i skolekalenderen eller på It`s learning. Det sentrale er at elevene eller foreldrene faktisk får denne informasjonen på tidspunktet når de henvender seg til skolen. Fylkesmannen mener at skolen må ta inn i rutinene at slik informasjon skal gis og av hvem. Treffer skolen enkeltvedtak for alle henstillinger de får? Fylkesmannen finner det tilstrekkelig dokumentert at skolen treffer enkeltvedtak for henstillinger. Men, Fylkesmannen mener det er noe usikkerhet knyttet til om alle som henvender seg til skolen og som anses som en henstilling etter regelverket, faktisk får enkeltvedtak. Dette henger sammen med forståelsen av at saker skal løses på lavest mulig nivå og svakhetene i rutinene og praksis om varsling til avdelingsledelsen. Fylkesmannen anbefaler at skolen ser på rutinene og praksisen knyttet til varsling, løsning av saker på lavest mulig nivå og elevenes og foreldrenes rett til å få enkeltvedtak når de gjør en henstilling. Tar skolen i vedtakene stilling til den enkelte elevens rett etter 9a-1 Opplæringsloven 9a-3 hjemler vedtaksplikten i kapittel 9a, men angir ikke vurderingstemaet som rektor skal ta stilling til når vedtak etter kapittel 9a skal skrives. Vedtakene viser til opplæringsloven 9a-1. Dette er i tråd med forvaltningsloven og opplæringsloven. Fylkesmannen mener derfor at skolen tar stilling til den enkelte elevenes rett etter opplæringsloven 9a-1 når det fattes vedtak. Er det skissert tiltak i vedtakene? Når rektor konkluderer med brudd på retten skal vedtaket angi tiltak som skal settes i verk for å ivareta elevens rett etter oppll. 9a-1. Det følger av oppll. 9a-1 og 9a-3, at enkeltvedtak skal angi tiltak som skal settes i verk, ikke tiltak som har vært gjennomført. Det kan være relevant for skolen å ta med disse tiltakene i vedtakene for å dokumentere hva skolen faktisk har gjort etter at de har mottatt henstilling og frem til at enkeltvedtak blir skrevet. I noen tilfeller er det nødvendig for skolen å iverksette tiltak umiddelbart for å stanse krenkende atferd. Men, det er viktig å skille mellom de forskjellige tiltakene som skolen skal sette i verk for å bedre elevens situasjon. Enkeltvedtak kan påklages av eleven eller foreldrene. At elevene eller foreldrene er uenige i tiltakene som iverksettes, kan være et klagegrunnlag. Ved å gjennomføre tiltakene før skolen fatter enkeltvedtak, fratas eleven og foreldrene muligheten til å klage på tiltakene. Dette er uheldig for eleven og for foreldrene og svekker deres rettssikkerhet. Det er viktig at enkeltvedtakene fattes så raskt som mulig og før tiltaksrekken iverksettes. Selv om enkeltvedtaket skal fattes så raskt som mulig vil det uansett være krav til en forsvarlig saksbehandling, 14

herunder saksutredning jf. forvaltningsloven 17. Det sentrale er at rektor er klar på denne utfordringen i regelverket og løser den enkelte situasjon etter avveininger i tråd med regelverket. Fylkesmannen mener derfor at skolen ikke skisserer tiltak i vedtakene slik forvaltningsloven og opplæringsloven forutsetter. Blir det opplyst om forvaltningslovens klageregler i vedtakene? Fylkesmannen vurderer at det gis tilstrekkelig med informasjon om klageregelen i forvaltningsloven. Forvaltningslovens krav til underretning jf. forvaltningsloven 27 anses for å være oppfylt. 3.2.4 Fylkesmannens konklusjon Østre Toten kommune Kapp skole, har en praksis for å gjøre de ansatte kjent med sin handlingsplikt. Østre Toten kommune Kapp skole, har en rutinebeskrivelse for hva de skal gjøre når de har mistanke eller kunnskap om at en elev blir utsatt for krenkende ord eller handlinger. Østre Toten kommune Kapp skole, sikrer at de ansatte griper inn overfor krenkende atferd når de har mistanke eller kunnskap. Østre Toten kommune Kapp skole, har rutiner for varsling til skolens ledelse. Østre Toten kommune Kapp skole har ikke tilstrekkelig rutine for å vurdere om det skal fattes enkeltvedtak. Østre Toten kommune Kapp skole behandler henstillinger snarest mulig etter at de har kommet inn til avdelingen. Østre Toten kommune Kapp skole har ikke rutiner som sikrer at foreldre/ elever blir informert om sin rett til å få enkeltvedtak når de gjør en henstilling til skolen. Østre Toten kommune Kapp skole treffer enkeltvedtak for alle henstillinger de får. Østre Toten kommune Kapp skole sikrer at skolen i vedtakene tar stilling til den enkelte elevens rett etter 9a- 1. Østre Toten kommune Kapp skole skisserer ikke tiltak i tråd med opplæringsloven i sine vedtak. Østre Toten kommune Kapp skole informerer om klageregler i vedtakene. 15

3.3 Brukermedvirkning Opplæringsloven inneholder krav om at elevene og foreldrene skal gis mulighet til å involvere og engasjere seg i arbeidet for et godt psykososialt miljø ved skolen. Et av virkemidlene fra lovgiver for å sikre brukermedvirkning har vært å stille krav til opprettelse av diverse råd og utvalg og å gi disse rådene og utvalgene muligheten til å uttale seg før endelig avgjørelse blir tatt. Brukermedvirkning er ikke en statisk tilstand som kan oppnås en gang for alle i skolen, det er tvert imot noe det må arbeides kontinuerlig med. Tilhørighet i et sosialt og faglig fellesskap gjennom verdier og virkemiddel som verdsettelse, aktiv deltaking og medvirkning er noe som må gjennomføres kontinuerlig i hverdagen. Det er skolen som skal sørge for at elevene blir engasjert i skolemiljøarbeidet. Skolen i denne sammenheng vil si skoleledelsen, men det er skoleeier som blir ansvarliggjort dersom det ikke er tilrettelagt for at elevene eller deres foreldre blir involvert og engasjert i skolemiljøarbeidet. 3.3.1 Rettslige krav 9a-5 fastslår at elevene skal engasjeres i det systematiske skolemiljøarbeidet, både i planleggingen og i gjennomføringen av det. Ellers er det gitt regler for ulike organ for brukermedvirkning både i 9a-6 og i kapittel 11. Det fremgår bl.a. at rådene og utvalgene skal gis relevant informasjon og gis en reell mulighet til å uttale seg. Rutiner for å sikre informasjon og varsling til de ulike rådene og utvalgene må innarbeides i internkontrollen ved skolen etter 9a-4. Se for øvrig vedlegg 3 til denne rapporten for mer om de rettslige kravene under dette temaet. Det er også informert nærmere om de rettslige kravene på åpningsmøte 15. september 2015. 3.3.2 Dokumentasjon Har skolen rutiner for å involvere elevene i skolemiljøarbeidet? Skolen har eget årshjul for elevrådet, og vi ser av referatene fra møter i elevrådet at saker om skolemiljøet er tema. De har også gjennomgått elevundersøkelsen. Skolen har også noe de kaller trivselsledere, et verv som elevene må søke på. Lærere og rektor redegjorde for hvordan dette foregikk. Har skolen rutiner for å holde råd/utvalg orientert om forhold som har vesentlig betydning for skolemiljøet? Dette er tema på månedlige møter med de ansatte, og rektor har informasjon på møtene i FAU og SMU. I disse møtene blir blant annet resultatene fra Elevundersøkelsen gjennomgått. Avholdes det jevnlige møter i de respektive brukerorganene? Det avholdes to møter i halvåret i SMU, og i FAU er det månedlige møter. Er det opprettet et samarbeidsutvalg med lovmessig sammensetning? I intervju med rektor får vi vite at skolen har et samarbeidsutvalg, men ikke et SMU. Vi har fått referat fra møte i samarbeidsutvalget og innkalling til møtet (SU). Sammensetningen var ikke komplett, fordi FAU-leder ikke var på plass før ut på høsten i fjor. I år har FAU valgt to representanter til å sitte i SMU. Det er nå en utvidelse av SU. 16

Er det opprettet elevråd? Skolen har sitt elevråd, som har et eget årshjul. Foreligger også referater fra møter i elevrådet. Er det opprettet foreldreutvalg? Det er opprettet foreldreutvalg som har møter to-tre ganger i halvåret. Referater fra møter foreligger. Blir skolemiljøsaker tatt opp i de respektive råd/utvalg? Saker som blir behandlet av både FAU og SMU er f.eks. kommunalt og lokalt ordensreglement, gjennomgang av skolens handlingsplan mot mobbing m/meldeskjema, skolemiljø informasjon om status v/rektor, gjennomgang av Foreldreundersøkelsen, skolens hjemmeside It`s learning, fokus på forebyggende og oppfølgende arbeid mot mobbing og vold i henhold til egen mobbeplan og kommunal plan. evaluering av skolemiljøet vedf kapp skole tilstandsrapport. I elevrådet er det flere av de samme sakene som er på agendaen i løpet av skoleåret. Opplever rådene og utvalgene at de får en reell mulighet til å uttale seg i de saker de blir forelagt? Det fremgår av informasjonen at rådene og utvalgene får en reell mulighet til å uttale seg i sakene de blir forelagt. 3.3.3 Fylkesmannens vurdering Har skolen rutiner for å involvere elevene i skolemiljøarbeidet? Fylkesmannen vurderer at Kapp skole har rutiner for å involvere elevene i skolemiljøarbeidet. Har skolen rutiner for å holde råd/utvalg orientert om forhold som har vesentlig betydning for skolemiljøet? Fylkesmannen finner at Kapp skole har praksis for å holde råd og utvalg orientert om forhold som har vesentlig betydning for skolemiljøet. Kapp skole dokumenterer på en god måte bl.a. gjennom årshjulet at dette skjer. Dette er i tråd med kravene i oppll. Kapittel 9a og 11. Avholdes det jevnlige møter i de respektive brukerorganene? Er det opprettet et samarbeidsutvalg med lovmessig sammensetning? Fylkesmannen vurderer at skolen har opprettet et lovlig samarbeidsutvalg. Fylkesmannen mener det er sannsynliggjort at skolen har et skolemiljøutvalg som er lovlig sammensatt. Fylkesmannen vurderer at samarbeidsutvalget / skolemiljøutvalget holder jevnlige møter. Er det opprettet elevråd? Fylkesmannen finner at Kapp skole har opprettet et elevråd, og det har jevnlige møter. Blir skolemiljøsaker tatt opp i de respektive råd/utvalg? Fylkesmannen mener det er dokumentert at skolemiljøsaker blir tatt opp i samtlige råd og utvalg. 3.3.4 Fylkesmannens konklusjon Østre Toten kommune Kapp skole, har rutiner for å involvere elevene i skolemiljøarbeidet. Østre Toten kommune Kapp skole, har rutiner for å holde råd og utvalg orientert om forhold som har vesentlig betydning for skolemiljøet. Østre Toten kommune Kapp skole, har et lovlig sammensatt samarbeidsutvalg og et lovlig sammensatt skolemiljøutvalg. 17

Østre Toten kommune Kapp skole,har etablert et elevråd. Østre Toten kommune Kapp skole, har råd/ utvalg som har jevnlige møter og som tar opp skolemiljøsaker. 4. Pålegg om retting Fylkesmannen har i kapittel 3.1-3.3 konstatert lovbrudd. I denne rapporten gis Østre Toten kommune frist til å rette lovbruddene jf. kommuneloven 60d. Frist for retting er torsdag 17. desember 2015. Dersom lovbruddene ikke er rettet innen fristen, vil Fylkesmannen vedta pålegg om retting med hjemmel i kommuneloven 60d. Et eventuelt pålegg om retting vil ha status som enkeltvedtak og vil kunne påklages jf. forvaltningsloven kapittel VI. Hvis Fylkesmannen konkluderer med at Østre Toten kommune ikke har rettet alle lovbruddene fra den endelige tilsynsrapporten, vedtar vi eventuelt følgende pålegg: Forebyggende arbeid og internkontroll - 9a-4, jf. 9a-3 første ledd 1. Østre Toten kommune skal sørge for at Kapp skole arbeider aktivt, systematisk og kontinuerlig for å fremme et godt psykososialt miljø og forhindre at krenkende atferd oppstår. Østre Toten kommune må i denne forbindelse se til at Kapp skole: a. Definerer fullt ut hva som ligger i begrepet krenkende atferd, og at de ansatte har en felles prosess for å etablere en felles forståelse. b. Synliggjør at skolen evaluerer arbeidet de gjør med skolemiljøet. c. Etablerer tilstrekkelige rutiner for hvordan de skal følge opp resultatene som er funnet gjennom kartlegginger, observasjoner og samtaler. Skolens individuelt rettede arbeid - 9a-3 tredje ledd 2. Østre Toten kommune skal sørge for at Kapp skole behandler henstillinger om tiltak ved å fatte enkeltvedtak etter reglene om dette i forvaltningsloven. Østre Toten kommune må i denne forbindelse se til at Kapp skole: a. Har tilstrekkelig rutine for å vurdere om det skal fattes enkeltvedtak. b. Har rutiner som sikrer at foreldre/ elever blir informert om sin rett til å få enkeltvedtak når de gjør en henstilling til skolen. c. Skisserer tiltak i enkeltvedtakene som er i tråd med opplæringsloven. 5. Oppfølgning av tilsynsresultatene krav om egenerklæring om at lovbruddene er rettet Østre Toten kommune ga i brev av 15. november 2015 noen tilleggsopplysninger som er tatt inn i endelig tilsynsrapport. Opplysningene har ikke endret Fylkesmannen sine vurderinger eller konklusjoner. Østre Toten kommune har ikke dokumentert at lovbruddene er rettet på tidspunkt for endelig tilsynsrapport. Tiltak for å rette lovbruddene skal iverksettes med en gang. Kommunen skal gi en skriftlig erklæring om at lovbruddene er rettet og dokumentere at det er utarbeidet tiltak i samsvar med påleggene. Frist for tilbakemelding er 17. desember 2015. 18

Kommunen har rett til innsyn i sakens dokumenter jf. forvaltningsloven 18. 19

Vedlegg Oversikt over innsendt dokumentasjon Voksenstandard Kapp skole 1. PALS plan 2. Virksomhetsplan 3. Tiltaksplan mot mobbing 4. Forskrift om ordensreglement for elever i Østre Toten skolene 5. Forskrift om ordensreglement for Kapp Skole 6. Årshjul Kapp skole 7 9 Elevundersøkelsen vår 2012, høst2013, høst 2014 10 12 Utviklingssamtale 1. til 7. trinn 13. Skriv til foresatte samtalegrupper 14. Skriv til foresatte samtalegrupper 15. Skolekalender for Kapp skol 16. Rutiner - Aktivitetsplan HMS 17. Rutiner - Skolepersonalets oppmerksomhetsplikt 18. Rutiner - «Når vi er bekymret for en elev» - Kapp skole 19. Rutiner - BTI Bedre tverrfaglig innsats Kapp skole 20 a. Rutiner - Trivselsvakt Kapp skole 20 b. Rutiner - Oversikt over trivselsvakter Kapp skole 2014 2015 21.-22. Vedtak om tiltak etter opplæringsloven kap. 9a 23. Innkalling til oppfølgingsmøte 24. Årshjul for elevrådet ved kapp skole 25. Rutiner for trivselsleder TL 26. Innkalling til møte i samarbeidsutvalget 27. Referat fra møte i samarbeidsutvalget 28. Referat fra møte i FAU 9. mars 2015 29. Referat fra møte i FAU 1. juni 2015 30. Ukeinfo informasjon til ansatte uke 41 2014 31. Ukeinfo informasjon til ansatte uke 4 2015 32. Ukeinfo informasjon til ansatte uke 6 2015 33. Rutine - «Kvalitetssystem for Østre Toten kommune» 34. Rutiner Aktivitetskalender for Kapp skole høsten 2015 35. Aktivitetskalender for Kapp skole våren 2015 20