Endelig TILSYNSRAPPORT

Transkript

1 Endelig TILSYNSRAPPORT SKOLENS ARBEID MED ELEVENES PSYKOSOSIALE MILJØ Buskerud fylkeskommune- Røyken videregående skole i

2 Innhold Tema for tilsynet: Skolens arbeid med elevenes psykososiale miljø 3 Gjennomføring av tilsynet 4 Kontrollområde for tilsynet Forebyggende arbeid Det individuelt rettede arbeidet ved skolen Brukermedvirkning 13 Pålegg om retting 13 Oppfølgning av tilsynsresultatene - krav om egenerklæring om at lovbruddene er rettet 14 Klage 15 Vedlegg 1 Oversikt over innsendt dokumentasjon 16 Vedlegg 2 Oversikt over de som er intervjuet 17 Vedlegg 3 Rettslege krav 18 2

3 1. Tema for tilsynet: Skolens arbeid med elevenes psykososiale miljø Det blir gjennomført felles nasjonalt tilsyn i 2010 og 2011 med temaet skolenes arbeid med elevenes psykososiale miljø, jf. opplæringsloven kapittel 9a. Hovedbestemmelsen for tilsynet er 9a-1 og de andre reglene som kontrolleres må sees i sammenheng med denne. Det rettslige utgangspunktet for tilsynet er delt inn i tre hovedkategorier: Det forebyggende arbeidet ved skolen - 9a-4, jf 9a-3 første ledd Det individuelt rettede arbeidet ved skolen - 9a-3 andre og tredje ledd Brukermedvirkning (skolens plikt til samhandling og involvering med ulike råd og utvalg) - 9a-5 og 9a-6 og deler av kapittel 11. Opplæringsloven om forsvarlig system og 9a- 4 om internkontroll Det er ikke ført særskilt tilsyn med opplæringsloven andre ledd i dette tilsynet. Opplæringsloven andre ledd er en overordnet regel som pålegger skoleeier å ha et forsvarlig system for oppfølgning av alle lovkrav. I tidligere tilsyn har det vært stort fokus på internkontrollsystemet til kommunene/fylkeskommunen. I det felles nasjonale tilsynet 2010 og 2011 er det internkontrollen ved den enkelte skoen vedrørende elevenes psykososiale miljø som er kontrollert. Kravet til internkontroll i forbindelse med dette er særskilt regulert i opplæringsloven 9a-4, jf. 9a-3 første ledd. Fylkeskommunens ansvar Selv om opplæringsloven legger ansvaret på skoleledelsen for den daglige gjennomføringen og etterlevelsen av de kontrollerte reglene, er det fylkeskommunen som har det overordnede ansvaret. Det er fylkeskommunen som skoleeier som må sørge for at skoleledelsen ved hver enkelt skole oppfyller kravene og pliktene i loven, og at de tilbyr de tjenester og aktiviteter som loven omhandler. Oppfyllelsen av elevenes rett til et godt psykososialt miljø skjer på skolen. Det er skoleledelsen og de ansatte som i det daglige må arbeide for et godt skolemiljø. Fylkeskommunen som skoleeier er likevel øverste ansvarlige for at pliktene i kapittel 9a blir oppfylt. Dette innebærer at selv om det i tilsynet har vært undersøkt handlinger som skjer i skolen, så er det fylkeskommunen som er ansvarlig for oppfyllelse av elevenes rettigheter og som derfor er adressat for eventuelle pålegg om retting i samsvar med opplæringsloven 14-1 tredje ledd. Formålet med tilsynet Det overordnede målet med tilsynet er å rette fokus mot og styrke arbeidet med det psykososiale miljøet ved skolene og skolenes evne til å forebygge og håndtere krenkende atferd. Gjennom kontroll med om skolene følger lovkravene på dette området, skal eventuell lovstridig praksis avdekkes. Gjennom pålegg om endring skal slike forhold rettes opp. Et godt skolemiljø er en viktig innsatsfaktor for en god skole og for realisering av formålsparagrafen i opplæringsloven 1-1. Mangler ved skolemiljøet kan føre til mistrivsel blant elevene, og det vil kunne ha direkte betydning for læringsutbytte. Det psykososiale miljøet handler om mellommenneskelige forhold og er en positiv eller negativ følge av samhandling og kommunikasjon mellom alle de som er på skolen. Et godt psykososialt miljø er grunnleggende for at den enkelte eleven skal kunne utvikle seg positivt. Skolen er en av de mest sentrale arenaer i barn og ungdommers liv. Skolen er stedet for læring og utvikling, men uten en grunnleggende følelse av trygghet, tilhørighet og inkludering hos den enkelte elev, vil ikke læring få det riktige fokus. 3

4 De overordnede formål med det felles nasjonale tilsynet 2010 og 2011 er å: Sikre at skoleeiere og skoleledere driver et aktivt og forebyggende arbeid for å sikre elevene et godt psykososialt miljø Sikre at skoleeiere og skoleledere sørger for at de tilsatte på en tilfredsstillende måte håndterer krenkende atferd som de får kunnskap eller mistanke om Sikre at skoleeiere og skoleledere sørger for at elever, foreldre, råd og utvalg blir involvert og engasjert i skolemiljøarbeidet. Det presiseres at tilsynsrapporten ikke gir en helhetsvurdering av skoleeier og skolen. Rapporten omhandler kun resultatet fra tilsynet som er gjennomført på det temaet som er valgt for det felles nasjonale tilsynet 2010 og Gjennomføring av tilsynet Etter opplæringsloven 14-1 andre ledd har departementet hjemmel til å føre tilsyn med offentlige skoler. Denne retten er delegert til Fylkesmannen. Fylkesmannen skal ha tilgang til skoleanlegg og dokumentasjon. Tilsynet er gjennomført ved å hente inn og vurdere dokumentasjon, skriftlig gransking og muntlige opplysninger. Det er skolen som etter loven plikter å sikre at den enkelte eleven får oppfylt sin rett til et godt psykososialt miljø, jf. 9a-1 og 9a-3 første ledd. Skolen vil i denne sammenheng være: skoleeier, skoleledelsen og de ansatte ved skolen. Gangen i tilsynet Varsel om tilsyn, datert 24. januar 2011 Innsending av dokumentasjon, mottatt 17 februar 2011 Åpningsmøte 14. mars 2011 kl 09:00 Samtaler/intervjuer i tirsdag 22.mars 2011 Foreløpig tilsynsrapport evt. varsel om enkeltvedtak, uke 15 Sluttmøte, 15. april 2011 kl 12:00 Frist for tilbakemelding på foreløpig tilsynsrapport, uke 20 Endelig tilsynsrapport med evt. pålegg om å rette opp lovstridig praksis, uke 21 4

5 3. Kontrollområde for tilsynet 3.1 Forebyggende arbeid For å oppnå et godt psykososialt miljø er det en nødvendig forutsetning at det blir utført et forebyggende arbeid som skal forhindre uønsket/krenkende atferd. Dette innebærer at skoleledelsen må ha en "føre - var" holdning til eventuelle situasjoner og utfordringer som kan oppstå i skolehverdagen, og som kan ha negativ innvirkning på elevenes skolemiljø. Rettslige krav Det rettslige utgangspunktet for tilsynets kontroll med det forebyggende arbeidet ved skolen finnes i opplæringsloven 9a-4, jf. 9a-3 første ledd. Skoleledelsen og skoleeier skal arbeide forebyggende for å forhindre at uønsket atferd oppstår. Det forebyggende arbeidet skal være aktivt, systematisk og kontinuerlig. Reglene presiserer plikten skolen har til å sikre at elevenes rett etter 9a-1 blir oppfylt. Det er informert nærmere om de rettslige kravene og hva de innebærer på åpningsmøtet 22. februar De rettslige kravene fremgår ellers av instruks for tilsynetl, og de er omtalt i vedlegg 3 til denne rapporten. Det vises også til rundskriv fra Utdanningsdirektoratet om elevenes rett til et godt psykososialt miljø.2 Dokumentasjon og vurdering Kort om R ken videre ående skole. Røyken videregående skole ligger i Røyken kommune. Røyken videregående skole er en skole med både yrkesfaglig og studiespesialiserende studieprogram. Røyken videregående skole har ca 800 elever. Skolens dokumenter som ledd i skolens internkontroll I Røyken videregående skoles studiehåndbok er skolens eda o iske lattform gjengitt. Skolens hovedmål er at elevene skal oppleve mestring og prestere godt ut fra egne mål og forutsetninger. Videre skal elevene oppleve likeverd, respekt, ansvar, samarbeid, engasjement og profesjonalitet. Herunder at alle elever og ansatte tar ansvar for skolens fysiske og psykiske læringsmiljø slik at det skapes arbeidsro, trygghet, fellesskap og trivsel. Det fremgår at elever skal delta aktivt i planleggingen, gjennomføringen og evalueringen av opplæringen. Skolen har i dokumentet beskrevet ønsket adferd av elevene. I studiehåndboken er også kontaktlærer sitt ansvar gjort kjent. Kontaktlærer skal blant annet legge til rette for et godt arbeidsmiljø og gjennomføre elevsamtaler to ganger i året. I kompetansehevingsplanen kommer det frem at skolen legger vekt på at lærer som leder skal se hver enkelt elev. Skolen har også utarbeidet eget skriv for kontaktlærers oppgaver. Ordensreglementet er tatt inn i skolens studiehåndbok. Ordensreglementet for skolen er vedtatt av Hovedutvalget for utdanning og er felles for alle videregående skoler i Buskerud fylkeskommune og er en forskrift. I ordensreglementet har skolen beskrevet konkrete mål for skolemiljøet. Det står at formålet med reglementet er at det skal være en plattform for holdningsdannelse og et verktøy for å utvikle demokrati til et positivt skolemiljø for alle. Videre står det at alle ved skolen er medlemmer av et skolesamfunn og at det forventes at alle bidrar til å skape et godt arbeids- og læringsmiljø, slik at ingen blir utsatt for mobbing eller på noen måte kommer til skade. Elevene har rett til et godt fysisk og psykososialt skolemiljø som femmer helse, trivsel og læring. Det står også at elevene skal engasjeres i planleggingen og gjennomføringen av det systematiske arbeidet for helse, miljø og trygghet ved skolen. Fylkesmannen ser også at ordensreglementet blant annet angir reaksjoner ved brudd på reglementet, saksbehandlingsregler samt elevenes plikter og rettigheter. Jr. htt : Artikler Lov Instruks-for-felles-nas.onalt-tilsvn-2010-ou htt : Rundskriv Rundskriv-201 Udir Retten sykososialt-mil.oetter-o lærinusloven-ka ittel9a 5

6 Skolens virksomhetsplan for skoleåret 2010/11 gjengir samme hovedmål for skolen som den pedagogiske plattformen. Virksomhetsplanen gir en oversikt over skolens utviklingsmål. Et av utviklingsmålene er å gjennomføre to elevsamtaler i året og at kontaktlærer skal gjennomføre introduksjonssamtale med alle Vgl elever de første dagene i august. Et annet mål er å gi elevene nødvendig sosialpedagogisk veiledning og gjennom elevundersøkelsen evaluere kvaliteten på veiledningen. Det er også et mål at samarbeidet med elevrådsrepresentanter, lærere og ledelse skal styrkes. Fylkesmannen ser at det i Årsplanen for 2010/11 er satt av tid til introduksjonssamtaler, elevsamtaler, foreldresamtaler og elevrådsmøter. Vi ser også av møtestrukturen på skolen at elevsamtaler, møter i elevråd/styre og skolemiljøutvalg er regelmessige. I skjema for elevsamtale ser vi at trivsel og mobbing er en del av det som det blir snakket om. Som ledd i skolens internkontroll har skolen utarbeidet Sosialpedagogisk plan. Formålet med den sosialpedagogiske rådgivningen ved skolen er å medvirke til at den enkelte elev finner seg til rette i opplæringen og hjelpe eleven med personlige, sosiale og emosjonelle vansker som kan ha noe å si for opplæringen og for elevens sosiale forhold på skolen. Planen sier noe om rådgiverne sine generelle, tidsbestemte og spesielle oppgaver. Det kommer også frem i planen hvem som er ansvarlig for å gjennomføre oppgavene. En av de generelle oppgavene er å følge opp henvendelser fra enkeltelever, elevgrupper og lærere i forhold til læringsmiljø, fysiske og/eller psykiske vansker, sosiale vansker/konflikter og kulturforskjeller. Mens mottak av elever ved skolestart og foreldremøter for Vgl elever er en av de tidsbesternte oppgavene. Tiltak mot mobbing er angitt som en av de spesielle oppgavene og der er ledelsen oppført som medansvarlig. Skolen har også utarbeidet eget skriv for sosialpedagogisk rådgiver. Her kommer det frem at ved store problemer som har innflytelse på skolen skal det meldes rådgiver. Rådgiver skal også bistå eleven dersom eleven ønsker det. I skriv som omhandler arbeidsoppgaver for avdelingsledere kommer det frem at avdeligsleder skal delta i arbeidet med å fremme god trivsel og godt arbeidsmiljø for elever og ansatte og bistå i orden- og disiplinærsaker. Røyken videregående skolen har en handlingsplan mot mobbing for 2010/2011. Den ble i følge informasjon som kom frem under intervjuene vedtatt og lagt ut på skolens hjemmeside den Skolen har i planen satt seg som mål at alle elever skal oppleve et trygt og godt arbeidsmiljø fritt for mobbing på skolen. Skolen definisjon av mobbing er: "med mobbing eller plaging forstår vi psykisk og/eller fysisk vold rettet mot et offer, utført av enkeltpersoner eller grupper. Mobbing forutsetter et ujevnt styrkeforhold mellom offer og plager, og episodene gjentas over tid." I planen uttrykker skolen at det er nulltoleranse for mobbing. Handlingsplanen mot mobbing inneholder rutiner og prosedyrer for å avdekke mobbing, å forebygge mobbing, å løse mobbesaker, kontinuitet i arbeidet og evaluering. Handlingsplanen har også angitt hvem som har ansvaret for de ulike oppgavene. Som ledd i kartleggingen sier planen at skolen skal ha årlige undersøkelser for å avdekke omfanget av mobbing ved skolen. Skolemiljøutvalget har fått i oppgave å foreta en undersøkelse på it' s Learning. Undersøkelsen skal foregå minst to ganger i året. Dette ble bekreftet i intervju med rektor og assisterende rektor. I følge handlingsplanen vil en del av kartleggingen også løses ved at alle i organisasjonen inkiudert elevene har et overordnet ansvar for å forebygge og avdekke mobbing ved å være på vakt. Det kommer også frem at mobbing vil være et tema på konferansetimer, elevsamtaler og foreldremøter. Handlingsplanen angir også prosedyrer når det er mistanke om mobbing og hvem som har ansvaret for å gjøre dette. Handlingsplanen mot mobbing beskriver nærmere hvordan undersøkelser skal foretas og har prosedyrer for når mobbing er meldt eller avdekket. Handlingsplanen inneholder punkt om arbeid og oppfølging i etterkant av en mobbesak, både på systemrettet og individnivå. I planens kapittel om problemløsning er det presisert at skolens felles strategi skal sikre at lærere eller foresatte som tar opp en mobbesak vet at den blir seriøst behandlet etter retningslinjer man er blitt ening om. Skolen har laget egne prosedyrer for når mobbing er meldt eller avdekket og hvem som er ansvarlig for gjennomføringen. 6

7 Handlingsplanen sier også at det skal utarbeides klasseromsregler og ordensreglementet. Den pedagogiske plattformen er tatt inn som en del av planen. I handlingsplanen står det også at mobbing skal være et fast tema på elevrådsmøter, at man skal gjennomføre introduksjonssamtaler og at foresatte skal bli informert hørt og sett i kontakten med skolen. Det går frem av handlingsplanen at skolens arbeid med å forbygge, avdekke og stoppe mobbing foregår kontinuerlig og at planen skal gjennomgås årlig, i juni. Planen sier også hvem er ansvarlig for evalueringen. Handlingsplanens kapittel om kontinuitet sier noe om hvordan problemene skal løses. Som en del av skolens internkontrolldokumenter er "rutiner for hvordan skal håndtere vold og trusler","rutinebeskrivelse for håndtering av elevklager på opplæring" og "rutine for oppfølging av arbeidtaker ved vold og trusler". Disse rutinebeskrivelsene er forankret i arbeidsmiljøloven. Rutinebeskrivelsen for elevklager på opplæringen gjelder for klager fra elev og/eller foresatte på lærers undervisning og/eller adferd. Planen sier noe om hvordan mobbesaker skal løses og om retten til enkeltvedtak. Planen viser i tillegg til arbeidsmiljøloven til opplæringsloven 9a-3. På skolens hjemmeside har skolen lagt ut informasjon om elevrådet og skolemiljøutvalget. Skolen informerer her om rådenes sammensetning og navn på medlemmene. På skolens hjemmeside kommer det også frem at Buskerud fylkeskommune arbeider med et kvalitetssystem. Sidene er under oppbygging og således ikke ferdige. Skolen har skjema for egenvurdering av arbeidsinnsats. Trivsel er ikke et tema i disse skjemaene. Skolen har også handlingsplan ved dødsfall og handlingsplan mot rusmiddelbruk. Andre deler av skolens foreb ende arbeid Skolen har VIP programmet som er veiledning og informasjon om psykisk helse. Det foreligger HMS plan innenfor de mest utsatte fagområdene i de utdanningsprogrammene Røyken videregående skole har. Her er det utarbeidet egnede systemer for å ivareta elevenes sikkerhet. Skolen har også opprettet en jentegruppe skoleåret 2010/11. Det er helsesøster som er ansvarlig for gruppen. Hensikten med gruppen er blant annet å jobbe for å knytte kontakter og kjenne at man tilhører et fellesskap. I intervju kom det frem at gruppen fungerte godt og at skolen i år hadde opprettet en tilsvarende gruppe for gutter ved skolen. Skolen har også et årshjul for arbeidet "tett på eleven". Det er en kartlegging og vurdering av tiltak for at eleven skal oppleve mestring. Arbeidslagsmøter er en viktig del i dette årshjulet. Arbeidslagsmøter er møte mellom alle lærerne i en klasse. Disse møtene blir gjennomført 4 ganger i året. Avdelingsleder og tillitsvalg vil også delta på noen av møtene. På disse møtene blir det snakket om klassemiljøet både faglig og sosialt, så vel som enkeltelever. Hvordan ivaretar skolens internkontroll handlin s likten etter o lærin sloven 9a-3 andre ledd o likten til å treffe enkeltvedtak Fylkesmannen finner at Røyken videregående skole har definert hva som er krenkende adferd i ordensreglementet og handlingsplan mot mobbing. Mobbing er i følge handlingsplan mot mobbing: "med mobbing eller plaging forstår vi psykisk og/eller fysisk vold rettet mot et offer, utført av enkeltpersoner eller grupper. Mobbing forutsetter et ujevnt styrkeforhold mellom offer og plager, og episodene gjentas over tid." Det kom frem i intervjuene at ikke alle skolens ansatte er kjent med definisjonene i handlingsplanen. Fylkesmannens inntrykk etter intervjuene er likevel at skolens ansatte har en omforent forståelse av hva som er krenkende adferd. Det kom også frem under intervju at de ansatte var klar over at det var elevens subjektive oppfatning som skal ligge til grunn for vurderingen Skolen har satt seg mål for skolemiljøet og skolemiljøet i blant annet handlingsplan mot mobbing. Hva gjelder skolens ordensreglement kom det frem under intervju at skolen har brukt hjemmeundervisning som sanksjon for krenkende adferd for en kort periode. Skolens ordensreglement eller sanksjoner som følge av krenkende adferd som sådan er ikke tema for dette tilsynet. Fylkesmannen vil likevel gjøre skolen oppmerksom på at sanksjoner som brukes mot elever 7

8 ved for eksempel krenkende adferd, må ha hjemmel og fremgå av skolens ordensreglement, jf. opplæringsloven 2-9. Hva gjelder de ansattes varslingsplikt heter det i skolens handlingsplan mot mobbing: "Ved mistanke om mobbing skal skoleledelsen umiddelbart varsles om dette. Det står videre i handlingsplanen at prinsippet er at problemer skal løses på laveste nivå, men at det alltid skal meldes til kontaktlærer for klassen. Kontaktlærer har ansvaret for at saken blir meldt til undervisningsleder på avdelingen. Undervisningsleder på avdelingen melder videre til assisterende rektor/rektor. Under intervjuene kom det frem at de ansatte på skolen har en felles forståelse av at saken først skal prøves løst på lavest mulig nivå, men at i alvorlige saker skulle det meldes videre. De fleste oppgav at de meldte til avdelingsleder, mens andre fant det naturlig å melde til rådgiver. Rådgiverne har som rutine å melde alvorlige saker til kontaktlærer og assisterende rektor. Fylkesmannens inntrykk etter intervjuene er at elever som tar direkte kontakt med avdelingsledere om saker vedrørende det psykososiale miljøet, blir henvist til kontaktlærer slik at saken forsøkes løst på lavest mulig nivå. Fylkesmannes inntrykk er videre at dette praktiseres noe ulikt av de ansatte. I skolens rutinebeskrivelse for håndtering av elevklager på opplæring sies det, når det gjelder klager fra elev og/eller foresatte på lærer, at alle klager skal søkes løst på laveste nivå. Etter intervjuene og etter å ha lest skolens internkontrolldokumenter er Fylkesmannen usikker på om skolens rutiner for varsling ved mistanke eller kunnskap om krenkende adferd er i samsvar med opplæringsloven 9a-3 andre ledd. Fylkesmannen gjør oppmerksom på at mistanke eller kunnskap om krenkende ord eller handlinger skal varsles ledelsen, jf. opplæringsloven 9a-3 andre ledd. Det står videre om varslingsplikten i Rundskriv Udir at etter at den ansatte har undersøkt saken og kommet til at dette er forhold som bør følges opp, skal skoleledelsen informeres. Skolen skal også ha en omforent forståelse av når det skal varsles og hvordan varsling skal skje. Dette synes delvis å være ivaretatt i handlingsplanen mot mobbing, ved at de ansatte skal varsle ledelsen umiddelbart. På den annen side sier handlingsplanen mot mobbing også at skolens prinsipp er at problemene skal løses på laveste mulig nivå. Dette sies også i rutinebeskrivelsen for håndtering av elevklager på opplæring. I intervjuene kom det også frem ulikt syn på når ledelsen skulle varsles. Dette kan synes å utdype varslingsplikten til de ansatte og lede de ansatte til å tro at så lenge problemet løser seg på deres nivå, så er det ikke behov for å varsle skoleledelsen. På denne bakgrunn kan ikke Fylkesmannen se at Røyken videregående skoles rutiner er tilstrekkelig tydelig hva gjelder varslingsplikten til ledelsen, jf opplæringsloven 9a-3 andre ledd. Når det gjelder de ansattes handlingsplikt, herunder å undersøke, varsle og gripe inn ved mistanke om mobbing eller krenkende adferd, heter det i handlingsplanen mot mobbing: "når man får mistanke om mobbing skal man også hente ut informasjon ved å observere (samle bevis) eller gjennom samtale med mobbeoffer. Videre skal det finnes ut hvem som er mobber og hvem som blir mobbet."i intervju kom det imidlertid frem at terskelen for og kunnskapen om når en ansatt skulle gripe inn ville være ulike blant alle ansatte. Det forelå således ikke en felles forståelse for når en ansatt skulle gripe inn ved krenkende adferd. Blant det pedagogiske personalet har Fylkesmannen inntrykk av at det foreligger omforent forståelse av handlingsplikten, dvs, når de skal gripe inn og undersøke og varsle, men ingen av de ansatte virker å kjenne til det fulle innholdet i handlingsplikten. Videre er den felles forståelsen blant det pedagogiske personalet ikke i samsvar med 9a-3 andre ledd. Hensikten med skolens plikter etter 9a-4 er å sikre at uønsket/krenkende adferd blir oppdaget og tatt hånd om tidlig. Fylkesmannen kan på bakgrunn av dette ikke se at skolen har rutiner for hva de ansatte skal gjøre når de har mistanke eller kunnskap om krenkende adferd, herunder må skolen legge til rette for at de ansatte har en felles forståelse av hvor terskelen går for å undersøke/varsle/gripe etter 9a-3 andre ledd. Om vedtaksplikt sier rutinebeskrivelsen for hvordan håndtere vold og trusler og håndtering av elevklager på opplæring at dersom elev og/eller foreldre ber om tiltak mot mobbing eller krenkende adferd, jf. opplæringsloven 9a-3, skal skolen behandle saken etter forvaltningslovens regler om enkeltvedtak. Det sies derimot også i samme rutinebeskrivelse at saken først skal prøves løst på lavest mulig nivå i dialog med lærer. Hensikten med dialogen er å komme frem til en avtale om hvordan løse konflikten/saken. Løsningene skal evalueres etter en tid og dersom løsningene ikke har fungert skal det iverksettes nye tiltak. I handlingsplanen mot mobbing er det presisert at skolens felles strategi skal sikre at lærere, elev eller foresatte som tar opp en mobbesak vet at den blir 8

9 seriøst behandlet etter retningslinjer man er blitt ening om. I skolens handlingsplan mot mobbing har skolen imidlertid ikke beskrevet når det skal treffes enkeltvedtak etter 9a-3 3. ledd. Det kommer heller ikke frem i skolens planer at de skiller mellom handlingsplikten etter 9a-3 andre ledd og vedtaksplikten etter 9a-3 3. ledd. Fylkesmannen er usikker, på bakgrunn av skolens dokumenter og intervjuene, om skolen skiller mellom henvendelser som er ment som en henstilling etter opplæringsloven 9a-3 tredje ledd (der skolen plikter å treffe enkeltvedtak) eller om henvendelser som kommer til skolen er ment som informasjon etter opplæringsloven 9a-3 andre ledd som skolen plikter å følge opp (handlingsplikten). Under intervjuene kom det frem at de ansatte ikke kjente til innholdet i vedtaksplikten eller forskjellen på 9a- 3 andre og tredje ledd. Fylkesmannen er også usikker på om ansatte, foreldre eller elever kan oppfatte det slik at det er et vilkår for å få enkeltvedtak etter opplæringsloven 9a-3 tredje ledd, at skolen har prøvet ut tiltak først. Det ble også klart under intervjuet med assisterende rektor og rektor at skolen var usikker i sin forståelse av 9a-3 andre og 9a-3 tredje ledd. Røyken videregående skole må legge til rette for en felles forståelse av når plikten til å treffe enkeltvedtak inntreffer etter opplæringsloven 9a-2 andre ledd og etter opplæringsloven 9a-3 tredje ledd. Skolen må også legge til rette for at det gis informasjon om klageretten, etter 9a-3 tredje ledd. Når det gjelder håndtering av henstillinger om tiltak fra elev eller foresatt fikk Fylkesmannen inntrykk av at skolen håndterte slike henstillinger raskt. Skolen har derimot ikke tilfredsstillende skriftlige rutiner for håndtering av henstilling om tiltak fra elev eller foresatt. Handlingsplan mot mobbing inneholder ikke rutiner for hvordan skolen skal håndtere en henstilling fra en elev og/eller foresatte om mobbing og de andre rutinebeskrivelsene fra skolen er ufullstendige og ikke i samsvar med opplæringsloven 9a-3 tredje ledd. I intervjuene kom det frem at ikke alle ansatte er kjent med innholdet i eller bestemmelsen om enkeltvedtak etter 9a-3 tredje ledd. Det kom også frem at skolen hadde hatt henstillinger om tiltak, men at de ikke hadde truffet enkeltvedtak etter 9a-3 tredje ledd. De hadde heller ikke informert om retten til enkeltvedtak eller gitt informasjon om klageretten etter opplæringsloven 9a-3 tredje ledd. Rektor og assisterende rektor fortalte derimot at de hadde en slik sak nå og at de ville treffe enkeltvedtak for eleven i denne saken. Skolen skal ha rutiner for hvordan henstillinger om tiltak skal håndteres, jf. opplæringsloven 9a-4, jf. 9a-3 tredje ledd. Fylkesmannen kan ikke se at Røyken videregående skole har rutiner for hvordan skolen skal følge opp når elever og foreldre ber om tiltak som gjelder det psykososiale skolemiljøet. Hvordan ivaretar skolens internkontroll kravene til brukermedvirknin I Røyken videregående skoles studiehåndbok er skolens eda o iske lattform gjengitt. Skolens hovedmål er at elevene skal oppleve mestring og prestere godt ut fra egne mål og forutsetninger. Et annet mål er at elever deltar aktivt i planleggingen, gjennomføringen og evalueringen av opplæringen. Skolens virksomhetsplan for skoleåret 2010/11 gjengir samme hovedmål som den pedagogiske plattformen. Virksomhetsplanen har også som et utviklingsmål at samarbeidet med elevrådsrepresentanter, lærere og ledelse skal styrkes. I ordensreglementet står det også at elevene skal engasjeres i planleggingen og gjennomføringen av det systematiske arbeidet for helse, miljø og trygghet ved skolen. Fylkesmannen ser også at det i Årsplanen for 2010/11 er satt av tid til introduksjonssamtaler, elevsamtaler, foreldresamtaler og elevrådsmøter. Vi ser av møtestrukturen på skolen at elevsamtaler, møter i elevråd og skolemiljøutvalg er regelmessige. Intervjuene bekreftet at råd og utvalg er riktig sammensatt og at de har reglemessige møter. I skjema for elevsamtale ser vi at trivsel og mobbing er en del av det som det blir snakket om. Under intervjuene kom det frem at elevrådsstyret har vært med på å utforme skjemaet. De har blant annet fått inn spørsmål der eleven blir spurt direkte om vedkommende blir mobbet eller har opplevd at andre blir mobbet. I handlingsplanen mot mobbing står det også at mobbing skal være et fast tema på elevrådsmøter. I planen har skolemiljøutvalget fått i oppgave å foreta en undersøkelse på it' s Learning. I planen sies det også at mobbing vil være et tema på konferansetimer, elevsamtaler og foreldremøter. Dette ble bekreftet i intervju. 9

10 Det ble sagt at råd og utvalg ble orientert om forhold av vesentlig betydning for skolemiljøet, at de hadde jevnlig møter og at de var lovmessig sammensatt. Fylkesmannen ble også gjort kjent med at elevrepresentanter og skolemiljøutvalget hadde vært ansvarlig for utarbeidelsen av handlingsplan mot mobbing. I skolens dokumenter kommer det også frem at elevrådsrepresentanter er representert i arbeidslagsmøter når klassemiljøet diskuteres noe som ble bekreftet i intervju. I følge kompetansehevingsplanen til skolen har tre elevrepresentanter som sitter i skolemiljøutvalget deltatt på kurs - "ikke på min vakt". Dette ble bekreftet i intervju. Under intervjuene kom det også frem at elevene får anledning til å involvere seg i skolemiljøet. Det kom frem under intervjuene at skolen har utarbeidet felles klasseromsregler for alle klassene ved skolen, men at hver klasse kan gjøre egne tilpassninger i reglene. I midttimen på onsdager kan tillitsvalgt informere om saker og elevene kan ta opp saker angående skolemiljøet. Det kom i tillegg frem at det var praksis på skolen for å la tillitsvalgte bruke tid av andre timer også, når det var behov for det. Det ble også sagt at elevene blir informert om resultatene fra elevundersøkelsen, og at det var tillitsvalgt i hver klasse som hadde ansvaret for det. Når det gjelder ordensreglementet fikk vi intervju vite at reglementet for skoleåret 2010/2011 ikke var forelagt elever, råd eller utvalg til uttalelse før det ble vedtatt. Assisterende rektor sa imidlertid at ordensreglementet vanligvis ble forelagt skolen før det ble revidert og korrigert av hovedutvalget for utdanning i Buskerud fylkeskommune. Fylkesmannen kan likevel ikke se at skolen har tilstrekkelige skriftlige rutiner for brukermedvirkning. Dette gjelder særlig rutiner for å informere og varsle råd og utvalg. På bakgrunn av innsendt dokumentasjon og intervju er Fylkesmannen også usikker på om skolen har klare nok kriterier for hva som ansees som vesentlig for skolemiljøet. Fylkesmannen har ikke fått forelagt eller bekreftet i intervju at dette er noe skolen har diskutert eller utarbeidet rutiner for. Det er derfor ikke tydelig for Fylkesmannen at skolen har definert kriterier for hva som er vesentlige forhold ved skolemiljøet som rådene og utvalgene skal holdes løpende underrettet om etter 9a-6. Etter Fylkesmannens oppfatning må skolen ha rutiner for brukermedvirkning for å ivareta kravet til internkontroll i opplæringsloven 9a-4. Rutiner for å sikre informasjon og varsling til de ulike rådene og utvalgene og rutiner for opprettelse av de råd og utvalg som er påkrevd i opplæringsloven må innarbeides i skolens internkontrollsystem etter 9a-4. Fylkesmannen kan ikke se at skolen har tilstrekkelige skriftlige rutiner for å sikre at råd og utvalg blir informert og varslet om forhold som har vesentlig betydning for skolemiljøet. Evaluerin o reviderin Det fremgår av skolens handlingsplan mot mobbing hvem som har ansvaret for å evaluere arbeidet med mobbing og hvem som skal gjøre det. Planen skal gjennomgås årlig, i juni, for å vurdere om den fungerer tilfredsstillende eller om det er nødvendig med en revisjon. Det er skolens ledelse som er ansvarlig for at gjennomgang og revidering av planen gjennomføres. Handlingsplanen inneholder også punkt om arbeid og oppfølging i etterkant av en mobbesak, både systemrettet og på individnivå. Som nevnt over ser fylkesmannen av internkontroll dokumentene at skolen har foretatt en vurdering av introduksjonssamtalen, der også elevene har fått anledning til å uttale seg. Det kommer også frem av skolens dokumenter at skolen har eget skjema for egenvurdering av arbeidsinnsatsen, men vi ser at trivsel ikke er en del av det som blir vurdert. For å ivareta kravet til internkontroll må det imidlertid foreligge skriftlig dokumentasjon på hvordan skolens kartlegginger og observasjoner av elevens skolemiljø følges opp. Røyken videregående skole kan ikke vise til skriftlig dokumentasjon på hvordan de følger opp de observasjoner de har gjort gjennom kartlegging/observasjoner/samtaler. I intervjuene kom det frem at planer og rutiner ved skolen blir evaluert og korrigert ved behov, men at noen planer ble evaluert hvert år slik som Virksomhetsplanen. Krav til internkontroll innebærer også at skolens planer og rutiner må evalueres og vedlikeholdes. Skolen må kunne legge frem 10

11 skriftlig dokumentasjon på dette arbeidet. Det er ikke skriftlig dokumentert hvordan Røyken videregående skole evaluerer det arbeidet de gjør med skolemiljøet. Det er således Fylkesmannens inntrykk på grunnlag av innsendt dokumentasjon og etter intervjuene at skolens rutiner og planer heller ikke blir jevnlig evaluert og revidert jf. opplæringsloven 9a-4, jf. 9a-3 første ledd. Det kom heller ikke frem verken i intervju eller av innsendt dokumentasjon hvordan skolen dokumenterer at planer og rutiner etterleves i praksis. Fylkesmannen kan ikke se at det foreligger dokumentasjon/sjekkliste som viser at aktivitetene i planer og rutiner faktisk er utført. Rektor sa i intervju at skolen førte referat fra alle arbeidslagsmøter og at disse skulle inn til ledelsen, men ut over det kom det ikke frem i intervju hvordan planer og rutiner blir fulgt. Implementering Skolen har sendt over dokumenter som viser at skolen arbeider aktivt med det psykososiale skolemiljøet. Det kom frem under intervjuene at det daglige arbeidet med det psykososiale miljøet er forankret og skjer på lærernivå, men at det er klart for alle at det er ledelsen, da ved rektor som er ansvarlig. Fylkesmannen registrerer at flere av skolens dokumenter er av nyere dato. Når det gjelder skolens ordensreglement ser Fylkesmannen at det ble vedtatt 2009/10. Fylkesmannen er imidlertid kjent med at Hovedutvalget for utdanning i Buskerud fylkeskommune har evaluert og revidert ordensreglementet i forkant av skoleåret 2010/11. Rektor sa i intervju at skolen er kjent med det nye ordensreglementet og orientert om endringene i det. Rektor sa videre at skolen forholder seg til disse endringene selv om de ikke har implementert det nye ordensreglementet. Fylkesmannen ble i intervju opplyst om at handlingsplan mot mobbing ble vedtatt den Vi ble også kjent med at planen ikke er kjent av alle i organisasjonen. Skolen må se til at Plan mot mobbing og det gjeldende ordensreglement gjøres kjent i organisasjonen og er i bruk (implementert). Fylkesmannens konklusjon Etter Fylkesmannens vurdering har Røyken videregående skole en internkontroll etter opplæringsloven 9a-4, jf 9a-3 første ledd for det forebyggende arbeidet. Røyken videregående skole må imidlertid se til at skolens internkontroll ivaretar varslingsplikten til ledelsen når krenkende ord eller handlinger inntreffer etter opplæringsloven 9a-3 andre ledd. Skolen må ha rutiner for hva de ansatte skal gjøre når de har mistanke eller kunnskap om krenkende adferd, herunder må skolen legge til rette for at de ansatte har en felles forståelse av hvor terskelen går for å undersøke/varsle/gripe etter 9a-3 andre ledd. Røyken videregående skole må også legge til rette for en felles forståelse av når plikten til å treffe enkeltvedtak inntreffer etter opplæringsloven 9a-3 andre ledd og etter opplæringsloven 9a-3 tredje ledd. Skolen må også sørge for at det gis informasjon om klageretten, etter 9a-3 tredje ledd. Skolen må også ha rutiner for oppfølging og behandling av henstillinger om tiltak fra elever/foresatte jf. opplæringsloven 9a-4. Skolen må dokumentere at planer og rutiner etterleves i praksis, jf. opplæringsloven 9a-4, jf. 9a-3 første ledd. Skolen må dokumentere hvordan de følger opp de observasjoner de har gjort gjennom kartlegging/observasjoner/samtaler, jf. opplæringsloven 9a-4, jf. 9a-3 første ledd. Skolens internkontroll må ivareta at rutiner og planer blir jevnlig evaluert og revidert jf. opplæringsloven 9a-4, jf. 9a-3 første ledd. Skolen må utarbeide skriftlige rutiner for å informere og varsle råd og utvalg om forhold av vesentlig betydning for skolemiljøet. 11

12 3.2 Det individuelt rettede arbeidet ved skolen 1.1 Det individuelt rettede arbeidet ved skolen Det forebyggende arbeidet må sees i sammenheng med det individuelt rettede arbeidet ved skolen. Det er viktig for oppfyllelsen av kravet i opplæringsloven at de forebyggende tiltakene som blir planlagt, også etterleves i praksis. Skolens plikt til å gripe inn når det oppstår forhold som er krenkende for en eller flere elever følger hovedsakelig av 9a-3 andre og tredje ledd. Opplæringsloven oppstiller særskilte plikter for skolen tilknyttet det psykososiale miljøet og gir eleven/foreldrene særskilte rettigheter i tilknytning til saksbehandlingen ved skolen. Ved å kontrollere hvordan skolene etterlever de konkrete pliktene i 9a-3 andre og tredje ledd, vil tilsynet kunne bidra til å sikre at skolene i praksis arbeider for å fremme elevenes helse, trivsel og læring. Rettslige krav Skoleeier, skolen, skoleledelsen og alle de ansatte plikter å sikre elevenes individuelle rett etter 9a-1 gjennom individuelt rettet arbeid. Det individuelt rettede arbeidet ved skolen er regulert i 9a- 3 andre og tredje ledd i opplæringsloven. Reglene presiserer at alle som er ansatt ved skolen, har en handlingsplikt som innebærer å gjøre undersøkelser, plikt til å varsle skoleledelsen og plikt til å gripe inn når det er nødvendig og mulig. Videre er skolen pålagt å behandle anmodninger fra elever eller foreldre som omhandler det psykososiale miljøet etter reglene om enkeltvedtak i forvaltningsloven. Se for øvrig vedlegg 3 til denne rapporten for mer om de rettslige kravene under dette temaet. Det er også informert nærmere om de rettslige kravene og hva de innebærer på åpningsmøtet 22. februar Dokumentasjon observasjon og vurdering Det følger av lovens ordlyd i 9a-3 andre ledd at det er det et absolutt krav at skolens ledelse skal varsles når en ansatt får kunnskap eller mistanke om at en elev blir utsatt for krenkende ord eller handlinger. Varslingsplikten inntrer når den ansatte har undersøkt saken og kommet til at det er forhold som bør følges opp. Det er Fylkesmannens inntrykk etter intervjuene at ikke alle ansatte varsler ledelsen når de har mistanke eller kunnskap om krenkende ord eller handlinger slik som sagt i opplæringsloven 9a-3 andre ledd. Ut i fra de foreliggende opplysningene kan Fylkesmannen ikke se at Røyken videregående skole har en omforent forståelse av når og hvordan varslig skal skje som er i samsvar med lovens krav. Slik praksis framstår ved skolen skal slike saker først prøves løst på laveste mulig nivå og først tas oppover i systemet dersom man ikke klarer å ordne det selv, eller dersom saken er alvorlig. Intervjuene bekrefter også at det helst er i alvorlige saker at ledelsen skal involveres. Som nevnt under punkt 3.1 over har skolen mangelfulle rutiner for når ansatte skal undersøke, varsle eller gripe inn ved mistanke om krenkende adferd. Det kommer frem av handlingsplan mot mobbing at skoleledelsen skal varsles umiddelbart og at når noen får mistanke mobbing skal informasjon hentes ved å observere eller samtale med mobbeoffer. Det er også Fylkesmannens inntrykk at de fleste ansatte er kjent med handlingsplikten sin, herunder plikten til å gripe inn. Men selv om hovedinntrykket er at de fleste ansatte griper inn ved krenkende adferd, ble det likevel fremholdt gjennom intervju at ikke alle ansatte alltid følger sin handlingsplikt. Dette kunne særlig gjelde for annet personale ved skolen enn det pedagogiske. Fylkesmannen har ikke sett eksempel på enkeltvedtak etter opplæringsloven 9a-3 tredje ledd fra Røyken videregående skole. Intervjuene avdekket at det ikke er en felles forståelse på skolen av hva det vil si å få en henstilling fra elev/foresatt etter opplæringsloven 9a-3 tredje ledd. Rektor bekrefter også at skolen ikke har fattet enkeltvedtak etter 9a-3 tredje ledd, men at det har vært situasjoner der det kanskje skulle vært gjort. Det er imidlertid Fylkesmannen sitt inntrykk etter 12

13 intervjuene at henstillinger om tiltak blir løst så snart som mulig selv om skolen ikke fatter enkeltvedtak. Det er også usikkerhet blant intervjuobjektene hva en henstilling om tiltak er. Årsaken til denne usikkerheten er etter Fylkesmannens vurdering at skolens rutiner ikke skiller mellom kravene som oppstilles i opplæringsloven 9a-3 andre ledd (handlingsplikten) og tredje ledd (vedtaksplikten). Hva gjelder plikten til å treffe enkeltvedtak, har Fylkesmannen under pålegg 1 om det forebyggende arbeid/internkontrollen, gitt korreksjonspunkt om at skolen må legge til rette for en felles forståelse av når plikten til å treffe enkeltvedtak inntreffer. Dette gjelder både ved henstillinger etter opplæringsloven 9a-3 tredje ledd og der skolen iverksetter tiltak av eget initiativ etter opplæringsloven 9a-3 andre ledd, jf forvaltningsloven 2. Fylkesmannen har sett eksempel på enkeltvedtak om det fysiske skolemiljøet etter opplæringsloven 9a-2 fjerde ledd fra Røyken videregående skole. Fylkesmannens konklusjon Røyken videregående skole har ikke oppfylt opplæringslovens krav når det gjelder det individrettede arbeidet, jf. 9a-3 andre og tredje ledd. Røyken videregående skole må i denne forbindelse se til at skolen: legger til rette for at alle ansatte undersøker, varsler og griper inn i henhold til lovens krav. treffer enkeltvedtak for henstillinger fra elever/foresatte som vedrører det psykososiale miljøet. legger til rette for en felles forståelse av når plikten til å treffe enkeltvedtak inntreffer etter opplæringsloven 9a-3 andre ledd og etter opplæringsloven 9a-3 tredje ledd. 1.1 Brukermedvirkning Opplæringsloven inneholder krav om at elevene og foreldrene skal gis mulighet til å involvere og engasjere seg i arbeidet for et godt psykososialt miljø ved skolen. Et av virkemidlene fra lovgiver for å sikre brukermedvirkning har vært å stille krav til opprettelse av diverse råd og utvalg og å gi disse rådene og utvalgene muligheten til å uttale seg før endelig avgjørelse blir tatt. Brukermedvirkning er ikke en statisk tilstand som kan oppnås en gang for alle i skolen, det er tvert imot noe det må arbeides kontinuerlig med. Tilhørighet i et sosialt og faglig fellesskap gjennom verdier og virkemiddel som verdsettelse, aktiv deltaking og medvirkning er noe som må gjennomføres kontinuerlig i hverdagen. Det er "skolen" som skal sørge for at elevene blir engasjert i skolemiljøarbeidet. Skolen i denne sammenheng vil si skoleledelsen, men det er skoleeier som blir ansvarliggjort dersom ikke det er tilrettelagt for at elevene eller deres foreldre blir involvert og engasjert i skolemiljøarbeidet. Rettslige krav 9a-5 fastslår at elevene skal engasjeres i det systematiske skolemiljøarbeidet, både i planleggingen og i gjennomføringen av det. Ellers er det gitt regler for ulike organ for brukermedvirkning både i 9a-6 og i kapittel 11. Det fremgår bla at rådene og utvalgene skal gis relevant informasjon og gis en reell mulighet til å uttale seg. Rutiner for å sikre informasjon og varsling til de ulike rådene og utvalgene må' innarbeides i internkontrollen ved skolen etter 9a-4. Se for øvrig vedlegg 3 til denne rapporten for mer om de rettslige kravene under dette temaet. Det er også informert nærmere om de rettslige kravene på åpningsmøte 22. februar Dokumentasjon og vurdering Som underlagsdokumentasjon for tilsynet har Fylkesmannen fått tilsendt referater fra møter i elevråd, elevrådsstyre og skolemiljøutvalget. Fylkesmannen ser av disse at saker om det psykososiale skolemiljøet blir forelagt råd og utvalget. Elevrådsmøte har fått forelagt handlingsplan mot mobbing til gjennomgang og fått uttale seg. Elevrådet/styret har også fått forelagt resultatene 13

14 av elevundersøkelsen og hatt ansvaret for å formidle resultatet ut i klassene. Skolemiljøutvalget hadde ansvaret for å utarbeide handlingsplan mot mobbing. Det kommer frem av skolens internkontroll dokumenter at elevrådet møter på Røyken rådhus to ganger i skoleåret og at elevmiljøet er tema. Skolemiljøutvalget skal i følge skolens dokumenter møtes etter behov. Rektor og ass. rektor følger også opp saker fra elevrådsstyrets møter og andre saker gjennom elevrådsstyrets lunsjer annenhver uke. Dette ble bekreftet i intervju. Det kom også frem i intervju at elevrepresentanter har fått være med å utforme elevsamtaleskjemaet og deltatt i arbeidet med å utsmykke skolen. Det kommer derimot frem av skolens egenvurdering at skolemiljøutvalget ikke har fungert godt. Skolen har også hatt problemer med å få på plass lærerrepresentasjon i utvalget. I intervju ble dette bekreftet, men rektor sa at nå var det ordnet. Når det gjelder sammensetning av skolemiljøutvalg ser vi på skolens hjemmeside og gjennom intervjuer at det er lovlig sammensatt. Når det gjelder skolens øvrige elever oppgis det at informasjon blir gitt til elevrådet/styret og kontaktlærer. Det forutsettes da fra ledelsen at alle informerer sine klasser. Det kom også frem i intervju at det er tillitsvalgtes oppgave å orientere klassen om resultatet fra elevundersøkelsen. Etter Fylkesmannens vurdering er ikke dette tilstekkelig for å sikre at elevene faktisk blir informert. Et internkontrollsystem ville kunnet gi en slik bekreftelse. Når det gjelder ordensreglementet fikk vi intervju vite at det reglementet for skoleåret 2010/2011 ikke var forelagt elever, råd eller utvalg til uttalelse før det ble vedtatt av hovedutvalget for utdanning. Fylkesmannens konklusjon Fylkesmannen har ikke avdekket lovstridig praksis under temaet brukermedvirkning. 2. Pålegg om retting Med hjemmel i opplæringsloven 14-1 tredje ledd, og som følge av det som framgår av kapitlene , gir Fylkesmannen følgende pålegg: Forebyggende arbeid og internkontroll 9a-4, jf. 9a-3 første ledd 1. Buskerud fylkeskommune skal sørge for at Røyken videregående skole jobber aktivt, systematisk og kontinuerlig fot- å fremme et godt psykososialt skolemiljø og forhindre at krenkende adferd oppstår. Buskerud fylkeskommune må i denne forbindelse se til at Røyken videregående skole: ser til at skolens internkontroll ivaretar varslingsplikten til ledelsen når krenkende ord eller handlinger inntreffer etter opplæringsloven 9a-3 andre ledd. har rutiner for hva de ansatte skal gjøre når de har mistanke eller kunnskap om krenkende adferd, herunder må skolen legge til rette for at de ansatte har en felles forståelse av hvor terskelen går for å undersøke/varsle/gripe etter 9a-3 andre ledd. legger til rette for en felles forståelse av når plikten til å treffe enkeltvedtak inntreffer etter opplæringsloven 9a-3 andre ledd og etter opplæringsloven 9a-3 tredje ledd. Skolen må også sørge for at det gis informasjon om klageretten etter 9a-3 tredje ledd. har rutiner for oppfølging og behandling av henstillinger om tiltak fra elever/foresatte jf. opplæringsloven 9a-4. utarbeider skriftlige rutiner for å informere og varsle råd og utvalg om forhold av vesentlig betydning for skolemiljøet. dokumentere hvordan de følger opp de observasjoner de har gjort gjennom kartlegging/observasjoner/samtaler, jf. opplæringsloven 9a-4, jf. 9a-3 første ledd. 14

15 ivaretar i internkontrollen at rutiner og planer blir jevnlig evaluert og revidert, jf. opplæringsloven 9a-4, jf. 9a-3 første ledd. dokumentere at planer og rutiner etterleves i praksis, jf. opplæringsloven 9a-4, jf. 9a-3 første ledd. Skolen individrettede arbeid Opplæringsloven 9a-3 andre ledd: 2. Buskerud fylkeskommune skal sørge for at de ansatte ved Røyken videregående skole håndterer krenkende adferd de har kunnskap om. Buskerud fylkeskommune må i den forbindelse se til at Røyken videregående skole: a) legger til rette for at alle ansatte undersøker, varsler og griper inn i henhold til lovens krav. Opplæringsloven 9a- 3 tredje ledd: 3. Buskerud fylkeskommune skal sørge for at Røyken videregående skole behandler henstillinger om tiltak ved å fatte enkeltvedtak etter reglene om dette i forvaltningsloven. Buskerud fylkeskommune må i den forbindelse se til at Røyken videregående skole: treffer enkeltvedtak for henstillinger fra elever/foresatte som vedrører det psykososiale miljøet. legger til rette for en felles forståelse av når plikten til å treffe enkeltvedtak inntreffer etter opplæringsloven 9a-3 andre ledd og etter opplæringsloven 9a-3 tredje ledd. 3. Oppfølgning av tilsynsresultatene - krav om egenerklæring om at lovbruddene er rettet Tiltak for å rette lovbruddene skal iverksettes med en gang. Buskerud fylkeskommune skal gi en skriftlig erklæring om at lovbruddene er rettet og dokumentere at det er utarbeidet tiltak i samsvar med påleggene. Frist for innsendelse av slik erklæring er Klage Tilsynsrapporten er et enkeltvedtak etter forvaltningsloven 2 bokstav b, og kan påklages til Utdanningsdirektoratet. En eventuell klage skal sendes til Fylkesmannen inne tre uker fra det tidspunkt underretning om vedtak er kommet frem til fylkeskommunen som skoleeier, jf. forvaltningsloven 28 og 29. Jf. forvaltningsloven 32 omutforming av klage. 15

16 Vedlegg 1 Oversikt over innsendt dokumentasjon Studiehåndbok 2010/11 Handlingsplan mot mobbing Rutinebeskrivelse for håndtering av elevklager på opplæringen Oppgaver for kontaktlærer Rutine for oppfølging av arbeidstaker ved vold og trusler Rutine for håndtering av vold og trusler Handlingsplan ved sorg, kriser og ulykker blant elevene Handlingsplan mot rusmiddelbruk Skriv om jentegruppe 2010/11 Klasseromsregler Felles arbeidsoppgaver kontaktlærer/rådgiver Arbeidsoppgaver for undervisningsleder Handlingsplan for lukking av funn etter foretatt risiskovurdering Skjema for arbeidslagsmøter o Årshjul - "tett på eleven" Elevsamtaleskjema Velkomstsamtale skjema Årsplan 2010/11 Møtestruktur 2011 Programoppgaver i bygg- og anleggsteknikk Egenvurderingsskjema Skjema til foresatte på byggfag Sosialpedagogisk plan 2010/11 Karriereveiledning 2010/2011 Referat fra elevrådsstyret Søknadsskjema for alternative opplegg for klasser Kompetansehevingsplan for 2010/11 Arbeidsavtale for lærere Referater fra elevrådsmøte Referater fra elevrådsstyrelunsj Referat er fra skolemiljøutvalget Eksempel på vernerunde Beskrivelse av rutine for systematisk kartlegging av arbeidsmiljø Systematisk kartlegging og risikovurdering av inneklima og vedlikehold av bygninger og installasjon Evaluering av velkomstsamtalen Elevklage på det fysisks skolemiljøet 16

17 Vedlegg 2 Oversikt over de som er intervjuet Navn e- ost Funks'on Ole Sageng Rektor Å nin smøte Interv'u samtale Sluttmøte X Ellen Watkinson Ass. rektor X Anne Brunborg Kontaktlærer Lise Lund-Larsen Kontaktlærer Jan Helge Russnes Kontaktlærer Mari Anne Hvamb Kontaktlærer Vidar Stokke Kontaktlærer John Syvertsen Kontaktlærer Kjersti Wilhelmsen Kontaktlærer Lene Langmo Avdelingsleder X Lars Brente Avdelingsleder X Tor Kristoffersen Avdelingsleder Tonje Hyggen Avdelingsleder Ari Børde Krøyer Avdelingsleder X Anne Tørbjørg Raastad-Hoel Rådgiver Kjersti Dovland Rådgiver Fylkesmannen intervjuet også følgende i Buskerud Fylkeskommune: Fylkesutdanningssjef Jan Helge Atterås, seksjonsleder Kristine Novak, Inger M. Wahl og Hanne Hageby. Det er i tillegg gjennomført samtaler med elever. 17

18 Vedlegg 3 Rettslige krav 1 Det forebyggende arbeidet 9a-4, S stematisk arbeid for å frem'e helsa mil et o tr leiken til elevane internkontroll Skolen skal drive eit kontinuerleg og systematisk arbeid for å fremje helsa, miljøet og tryggleiken til elevane, slik at krava i eller i medhald av dette kapitlet blir oppfylte. Skoleleiinga har ansvaret for den daglege gjennomføringa av dette. Arbeidet skal gjelde det fysiske så vel som det psykososiale miljøet. 9a-3 første ledd, Det s kososiale mil. et Skolen skal aktivt og systematisk arbeide for å fremje eit godt psykososialt miljø, der den enkelte eleven kan oppleve tryggleik og sosialt tilhør. Det systematiske skolemiljøarbeidet skal sikre at elevenes rett blir oppfylt ved at skolen arbeider kontinuerlig og systematisk for et godt skolemiljø. Det avgjørende er at skolemiljøarbeidet er egnet til å sikre elevene et godt psykososialt miljø, og at brudd på retten til et godt miljø blir oppdaget og håndtert på en effektiv måte. Formålet med skolens plikter etter 9a-4 er å sikre at uønsket/krenkende atferd blir oppdaget og håndtert tidlig. Dette betyr at skolen må ha rutiner for å kartlegge skolemiljøet og den enkelte elevens opplevelse av det psykososiale miljøet. En nødvendig forutsetning for det systemrettede arbeidet er at skolen overfører kravene i kapittel 9a til konkrete mål og handlinger. Skolen må ha planer og rutiner for hvordan elevenes rett skal oppfylles. Skolen blir i 9a-4 pålagt å arbeide aktivt, systematisk og kontinuerlig slik at kravene i kapittel 9a blir oppfylt. Dette innebærer at skolen skal arbeide etter et "føre var" - prinsipp, og forebygge brudd på eleven sin rett etter 9a-1. Skolen kan ikke være passive og avvente at en situasjon oppstår, for eksempel at læreren ser mobbing, eller at noen klager på forholdene. Med kontinuerlig mener en at det systematiske arbeidet må være gjennomgående i skolens arbeid, og ikke bare noe som blir gjort når det oppstår ubehagelige situasjoner eller ved oppstart av hvert skoleår. Arbeidet skal drives hele tiden, gjennom hele skoleåret. Et anti-mobbeprogram eller en perm med internkontrollrutiner som står i en hylle, er ikke tilstrekkelig for å oppfylle kravet til systematisk arbeid. Det systematiske arbeidet skal være gjennomtenkt og planmessig. Planene og rutinene må være innarbeidet og må følges av personalet når det arbeides med saker som omhandler det psykososiale miljøet til elevene. Skoleledelsen har ansvaret for at det systematiske arbeidet er aktivt, systematisk og planmessig. Skolen må for å oppfylle kravet til internkontroll: Sette seg konkrete mål for skolemiljøet og skolemiljøarbeidet Arbeide systematisk og planmessig for å nå målene og forebygge problem Ha rutiner for å følge med på skolemiljøet og den enkelte elevs opplevelse av det, herunder rutiner for å avdekke og håndtere problemer når de dukker opp og kontrollere at rutinene etterleves. 18

19 Skolen må kunne dokumentere at de har et system for internkontroll. Internkontroll innebærer å overføre kravene i lov og forskrift til konkrete mål for skolemiljøet, kartlegge utfordringer, planlegge og iverksette tiltak for å nå målene. Skolen må dokumentere at dette er etablert, og at det faktisk blir fulgt opp. I tillegg til det som blir dokumentert skriftlig, må skolen kunne vise at: internkontrollen dekker alle reglene i kapittel 9a alle ansatte utfører pliktene de har etter loven og kjenner interne mål, rutiner/ planer de ansatte har tilstrekkelig kompetanse om skolemiljøarbeidet og håndtering av utfordringer og hendelser som omhandler skolemiljøet skolen har tiltak for å fremme skolemiljøet og forebygge, avdekke og håndtere krenkelser tiltakene blir iverksatt og planer og rutiner etterleves i praksis ledelsen er aktivt med i arbeidet med skolemiljøet/ internkontrollen I det systematiske arbeidet med det psykososiale miljøet må også andre regler i opplæringsloven tas med. For det første må skolen kartlegge kravene til brukerorgan i kapittel 11. Et sentralt organ i det systematiske arbeidet er skolemiljøutvalget. Ordensreglementet ved skolen er et sentralt virkemiddel i arbeidet med skolemiljøet, og skolen må sørge for at dette er integrert i skolemiljøarbeidet/ internkontrollen. Et system for skolemiljøet som ikke blir sett i sammenheng med ordensreglement er ikke helhetlig nok. I tillegg må skolen trekke inn vurderinger i orden og oppførsel etter forskrift til opplæringsloven Det individuelt rettede arbeidet Skoleeier, skolen, skoleledelsen og de ansatte har alle en plikt til å sikre elevenes individuelle rett etter 9a-1 gjennom individuelt rettet arbeid. Det individuelt rettede arbeidet ved skolen er regulert i 9a-3 andre og tredje ledd i opplæringsloven. Handlingsplikten etter 9a-3 andre ledd Plikten til å behandle anmodninger om tiltak fra elever/foreldre som enkeltvedtak etter 9a- 3 tredje ledd Handlingsplikten 0 lærin sloven 9a-3 andre ledd - likten til å unders ke varsle o ri e inn Dersom nokon som er tilsett ved skolen, får kunnskap eller mistanke om at ein elev blir utsett for krenkjande ord eller handlingar som mobbing, diskiminering, vald eller rasisme, skal vedkommande snarast undersøkje saka og varsle skoleleiinga, og dersom det er nødvendig og mogleg, sjølv gripe direkte inn. Regelen fastslår at alle som er ansatt ved skolen, har en handlingsplikt som innebærer plikt til å foreta undersøkelser plikt til å varsle skoleledelsen og plikt til å gripe inn når det er nødvendig og mulig Handlingsplikten gjelder for alle som er ansatt ved skolen ved at de har et ansettelsesforhold/ en arbeidsavtale med skoleeier. I forarbeidene til loven3 er det uttalt at "ansatte"i praksis ofte vil være lærere og miljøarbeidere, men at plikten også gjelder annet personale. I tillegg til undervisningspersonalet ved skolen kan dette for eksempel være vaktmester, assistenter, kontorog renholdspersonalet. Den ansattes handlingsplikt gjelder fra når han / hun får kunnskap eller mistanke om at en elev blir utsatt for krenkende ord eller handlinger. "Kunnskap om" innebærer at den ansatte faktisk vet at en elev blir utsatt for uakseptabel atferd fra elever, lærer, eller andre ved skolen. En del av Jf. Ot.prp.nr 72( ) 19

20 handlingsplikten er plikten til å undersøke om eleven faktisk har blitt utsatt for krenkende ord eller handlinger, og få klargjort hva som faktisk har skjedd. Handlingsplikten gjelder også dersom den ansatte får mistanke om at en elev er utsatt for ord eller handlinger. Det er altså ikke nødvendig med faktisk kunnskap for at handlingsplikten blir gjeldende. Den ansatte må når han/hun får kunnskap eller mistanke om krenkende atferd, vurdere hva som blir neste steg. Skoleledelsen skal varsles, og i noen tilfeller har den ansatte plikt til å gripe inn. Dette må vurderes konkret i den enkelte situasjonen. I akutte situasjoner, for eksempel når elever slåss eller en overhører krenkende ord til en elev, er det naturlig å gripe inn straks og undersøke nærmere i etterkant hva som faktisk skjedde. Det følger av 9a-3 andre ledd at etter at den ansatte har undersøkt saken og kommet frem til at dette er forhold som bør følges opp, skal skoleledelsen informeres. Skoleledelsen plikter å sikre at alle saker de blir varslet om og blir fulgt opp. Ansatte som varsler etter 9a-3 andre ledd skal tas på alvor. Skolen, ved skoleledelsen, plikter å undersøke saken ytterligere dersom det er behov for dette og sette i verk egne tiltak. Skolen med alle sine ansatte må ha en felles forståelse av når det skal varsles, og hvordan varslingen skal skje. På samme måte må alle ved skolen ha et avklart forhold til terskelen for å gripe inn. Disse avklaringene og rutinene for dette må innarbeides i internkontrollen etter 9a-4. Det er ikke noe krav i 9a-3 andre ledd om at skolen skal fatte enkeltvedtak når det blir iverksatt tiltak etter egne initiativ. Dette skiller seg fra når en elev eller forelder ber om tiltak, jf 9a-3 tredje ledd. At det ikke må fattes enkeltvedtak tar likevel ikke fra skolen ansvaret for å følge opp saken på en formålstjenelig måte. I noen tilfeller vil tiltakene skolen iverksetter, likevel kreve at det blir fattet enkeltvedtak. For enkelte tiltak er det fastsatt eksplisitt i opplæringsloven eller forskrift til denne at avgjørelsen er et enkeltvedtak. Eksempel på dett er bortvisning etter opplæringsloven 2-10 og skolebytte etter opplæringsloven 8a-1 tredje ledd. Ellers er det definisjonen av enkeltvedtak i forvaltningslovens 2 sett i sammenheng med karakteren av tiltaket som er avgjørende for om reglene om enkeltvedtak skal benyttes. Samtidig har skolen et visst handlingsrom knyttet til ordensreglement og opplæringsmessige tiltak. Dette er mindre inngripende tiltak som blir gjort for å gjennomføre opplæringa. Det skriftlige, som enkeltvedtaksformen gir, er viktig for skolens dokumentering av at de har grepet inn og forsøkt å sikre elevens rett etter 9a-1. Plikten til å behandle anmodnin er om tiltak fra elever foreldre 0 lærin sloven 9a-3 tred.e ledd - Eleven foreldra sin rett til å be om tiltak o saksbehandlin a ved skulen Dersom ein elev eller forelder ber om tiltak som vedkjem det psykososiale miljøet, deriblant tiltak mot kjenkjande åtferd som mobbing, diskriminering, vald eller rasisme, skal skolen snarast mogleg behandle saka etter reglane om enkeltvedtak i forvaltningslova. Om skolen ikkje innan rimeleg tid har teke stilling til saka, vil det likevel kunne klagast etter føresegnene i forvaltningslova som om det var gjort enkeltvedtak. Skolen er pålagt gjennom 9a-3 tredje ledd å behandle anmodninger fra elever eller foreldre som omhandler det psykososiale miljøet etter reglene om enkeltvedtak i forvaltningsloven. Dersom det foreligger en slik anmodning, må skolen snarest mulig ta stilling til om elevens rett er oppfylt, og eventuelt hvilke tiltak som skal iverksettes. Det blir understreket at skolen alltid skal fatte enkeltvedtak når elever/foreldre anmoder om tiltak som omhandler det psykososiale miljøet. Skolen har altså en vedtaksplikt. Dersom skolen ikke oppfyller plikten til å fatte enkeltvedtak i saken, kan foreldrene/eleven likevel klage som om det var fattet enkeltvedtak. Anmodninger fra elever og foreldre trenger ikke være skriftlige. Skolen må også ta stilling til muntlige henstillinger. Skolen kan ikke avvise en anmodning fordi den ikke er skriftlig eller unnlate å oppgi hvilke tiltak eleven eller foreldrene ønsker. Skolen kan heller ikke kreve at eleven/foreldrene 20