Til Berlevåg kommune. v/rådmann TILSYNSRAPPORT. Skolens arbeid med elevenes psykososiale skolemiljø. Berlevåg kommune - Berlevåg skole

Transkript

1 Til Berlevåg kommune v/rådmann TILSYNSRAPPORT Skolens arbeid med elevenes psykososiale skolemiljø Berlevåg kommune - Berlevåg skole

2 Innholdsfortegnelse Sammendrag Innledning Om tilsynet med Berlevåg kommune - Berlevåg skole Tema for tilsyn Gjennomføringen av tilsynet Forebyggende og individuelt rettet arbeid Rettslige krav til forebyggende arbeid Fylkesmannens undersøkelser og vurderinger Konklusjon Rettslige krav til individuelt rettet arbeid Fylkesmannens undersøkelser og vurderinger Fylkesmannens konklusjon Rettslige krav til evaluering av det samlede arbeidet med forebyggende tiltak og individuelt rettet arbeid Fylkesmannens undersøkelser og vurderinger Fylkesmannens konklusjon Medvirkning, informasjon og forvaltning Rettslige krav til forvaltning av retten til å be om tiltak Fylkesmannens undersøkelser og vurderinger Fylkesmannens konklusjon Rettslige krav til brukermedvirkning og informasjonplikt Fylkesmannens undersøkelser og vurderinger Fylkesmannens konklusjon Rettslige krav til evaluering av det samlede arbeidet med medvirkning, informasjon og forvaltning Fylkesmannens undersøkelser og vurderinger Fylkesmannens konklusjon Skoleeiers system for nå vurdere og følge opp at kravene blir etterlevd Feil! Bokmerke er ikke definert. 5.1 Rettslige krav Fylkesmannens undersøkelser og vurderinger Fylkesmannens konklusjon Frist for retting av brudd på regelverket Kommunens frist til å rette 35 2

3 Vedlegg: Dokumentasjonsgrunnlaget..36 Sammendrag Berlevåg skole er en trinn skole med 85 elever. Det fins også en SFO på skolen. Skolen har 26 ansatte på tilsynstidspunktet. Skoleledelsen består av rektor og inspektør. Tema for tilsynet har vært skolens arbeid med elevenes psykososiale skolemiljø, jf. opplæringsloven kapittel 9a og forvaltningsloven. I tillegg har vi ført tilsyn med skoleeiers forsvarlige system knyttet til oppfølging av skolens arbeid med elevenes psykososiale skolemiljø. Det overordnede målet med tilsynet er å bidra til at skolens arbeid med det psykososiale miljøet og skolens evne til å forebygge og håndtere krenkende atferd på skolen, styrkes. 9a-1 slår fast at det psykososiale miljøet skal fremme helse, trivsel og læring. Skolemiljøet skal altså ikke bare ha fravær av krenkelser, men også være helse-, trivsels- og læringsfremmende. Videre sier 9a-3 at skolen aktivt og systematisk skal «arbeide for å fremje eit godt psykososialt miljø, der den enkelte eleven kan oppleve tryggleik og sosialt tilhør.» Tilsynet med Berlevåg kommune og Berlevåg skole ble åpnet gjennom brev av Fylkesmannens vurderinger og konklusjoner i denne rapporten, er basert på skriftlig dokumentasjon, intervjuer og samtaler på skolen. Vi har gjennomført intervjuer/samtaler med rådmann, ordfører, rektor, fagleder (inspektør), lærere, assistenter, foreldre og elevrepresentanter. I tillegg har kommunen benyttet seg av anledningen til å kommentere på innholdet i den foreløpige rapporten og levere ytterligere dokumentasjon. Denne dokumentasjonen er det også tatt hensyn til i denne endelige rapporten. Det er derfor foretatt flere endringer i denne rapporten sammenlignet med foreløpig rapport. Hovedfunnet i tilsynet er at skolen jobber planmessig med forebyggende tiltak og med oppfølging av saker når disse er avdekket. Tilsynet finner ikke en samlet evaluering av disse tiltakene. Tilsynet viser videre at skolen ikke har kommet frem til en felles definisjon og forståelse for hva krenkende ord og handlinger er, og Fylkesmannen finner derfor at det vil kunne være personavhengig og ikke systemavhengig hvilke hendelser som blir vurdert som krenkende og dermed en sak for skolens ledelse å håndtere. Det er avdekket 5 lovbrudd med underliggende korreksjonspunkter i tilsynet. I denne tilsynsrapporten er det fastsatt frist for retting av brudd på regelverket avdekket gjennom tilsynet. Fristen er

4 1. Innledning Fylkesmannen åpnet tilsyn med Berlevåg skoles arbeid med elevenes psykososiale skolemiljø etter kap. 9A i opplæringsloven. Det ble samtidig åpnet tilsyn med skoleeiers forsvarlige system etter i opplæringsloven. Det er kommunen som har det overordnede ansvaret for at kravene i opplæringsloven blir overholdt, jf. opplæringsloven første ledd. Kommunen er derfor adressat for denne tilsynsrapporten. I denne tilsynsrapporten er det fastsatt frist for retting av lovbrudd som er avdekket under tilsynet. Fristen er Dersom lovbrudd ikke er rettet innen fristen, vil Fylkesmannen i Finnmark vedta pålegg om retting med hjemmel i kommuneloven 60 d. Et eventuelt pålegg om retting vil ha status som enkeltvedtak og vil kunne påklages, jf. forvaltningsloven kapittel VI. 2. Om tilsynet med Berlevåg kommune og Berlevåg skole Fylkesmannen fører tilsyn med offentlige skoler jf. opplæringsloven 14-1 første ledd, jf. kommuneloven kap. 10 A. Fylkesmannens tilsyn på opplæringsområdet er lovlighetstilsyn jf. kommuneloven 60 b. Fylkesmannens tilsyn med offentlige skoler er myndighetsutøvelse og skjer i samsvar med forvaltningsrettens regler for dette. I de tilfeller Fylkesmannen konkluderer med at et rettslig krav ikke er oppfylt, betegnes dette som lovbrudd, uavhengig av om det er opplæringsloven eller forskrifter fastsatt i medhold av denne, som er brutt. 2.1 Tema for tilsyn I tidligere tilsyn har det vært stort fokus på internkontrollsystemet til kommunene. I dette tilsynet er det internkontrollen ved Berlevåg skole vedrørende arbeidet med elevenes psykososiale miljø som er kontrollert. Kravet til internkontroll i forbindelse med dette er særskilt regulert i opplæringsloven 9a-4, jf. 9a-3 første ledd. Fylkesmannen har ført tilsyn med skolens arbeid med elevenes psykososiale skolemiljø, jf. opplæringsloven kapittel 9a, og dette tilsynet er delt i to deler: 1. Skolens forebyggende og individuelt rettede arbeid, jf. 9a-1, 9a-3 første og andre ledd og 9a Medvirkning, informasjon og forvaltning, jf. 9a-1, 9a-3 første og tredje ledd, 9a-4, 9a-5 og 9a-6, jf. krav til enkeltvedtak etter forvaltningsloven. Det er videre ført særskilt tilsyn med kommunens etterlevelse av opplæringsloven andre ledd i dette tilsynet. Dette er en overordnet regel som pålegger skoleeier å ha et forsvarlig system for oppfølgning av alle lovkrav. I dette tilsynet har vi undersøkt skoleeiers forsvarlige system knyttet til oppfølging av skolens arbeid med elevenes psykososiale skolemiljø. 4

5 Selv om opplæringsloven legger ansvaret på skoleledelsen for den daglige gjennomføringen og etterlevelsen av de kontrollerte reglene, er det kommunen som har det overordnede ansvaret. Det er kommunen som skoleeier som må sørge for at skoleledelsen ved hver enkelt skole oppfyller kravene og pliktene i loven, og at de tilbyr de tjenester og aktiviteter som loven omhandler. 2.2 Gjennomføringen av tilsynet Tilsyn med Berlevåg kommune, Berlevåg skole ble åpnet gjennom brev Fylkesmannen har krevd at kommunen legger frem dokumentasjon, jf. Kommuneloven 60 c. Fylkesmannens vurderinger og konklusjoner er basert på skriftlig dokumentasjon, egenvurdering i RefLex og opplysninger fra intervju. Stedlig tilsyn med intervjuer ble gjennomført , intervju med skoleeier ble gjennomført per Skype Fylkesmannen har også vurdert ny dokumentasjon som kommunen har sendt inn før utløpet av fristen for å utale seg om den foreløpige rapporten. Denne dokumentasjonen inngår nå i det samlede grunnlaget for Fylkesmannens vurderinger og konklusjoner. 3. Forebyggende og individuelt rettet arbeid 3.1 Rettslige krav til forebyggende arbeid Alle elever har rett til et godt psykososialt miljø som fremmer helse, trivsel og læring, jf. 9a- 1. Retten etter 9a-1 er en individuell rett, hvor elevens subjektive opplevelse av miljøet er avgjørende. Elevens individuelle rett er ikke oppfylt med mindre eleven selv opplever at skolemiljøet har en tilfredsstillende virkning på hans eller hennes helse, trivsel og læring. Retten til et godt psykososialt miljø innebærer altså ikke bare en rett til fravær av krenkelser, men en rett til å oppleve at det psykososiale miljøet fremmer hans eller hennes helse, trivsel og læring. Skolen må sørge for at alle elevene ved skolen opplever at det psykososiale miljøet er godt. Loven er ikke oppfylt før alle elevene ved skolen opplever et godt psykososialt miljø. Elevene har plikt til å oppholde seg i skolen hver dag og har ikke like stor mulighet som voksne til å velge sitt miljø. (Ot.prp.nr ). Skoleledelsen skal sørge for at skolen jobber aktivt, kontinuerlig og systematisk slik at elevens rett til et godt psykososialt miljø blir oppfylt, jf. opplæringsloven 9a-3 første ledd og 9a-4. Skolens plikt til å jobbe systematisk og forebyggende (internkontroll) Skolen må arbeide systematisk for å fremme elevens psykososiale miljø, jf. 9a-4 og 9a-3 første ledd. Det forebyggende arbeidet skal være aktivt, systematisk og kontinuerlig for å fremme et godt psykososialt miljø, og må ses i forhold til den overordnede normen i 9a-1 om elevens individuelle rett. 5

6 Skolen skal jobbe etter et «føre-var-prinsipp» og forebygge brudd på elevens rett etter til et godt psykososialt miljø som fremmer helse, trivsel og læring. Systemet må dekke alle kravene i kapittel 9a. Hensikten med det systematiske skolemiljøarbeidet er å sikre at elevens rett oppfylles ved at skolen jobber kontinuerlig og systematisk for et godt miljø og sikrer at problemer oppdages og tas hånd om i tide. Dette kalles også internkontrollregler som skolen må følge for å oppfylle sin plikt til å jobbe systematisk og forebyggende. Fase 1: Skolen må kartlegge situasjonen på skolen i forhold til kravene i opplæringsloven kapittel 9a m.v. Fase 2: Skolen må fastsette konkrete mål for skolemiljøet og skolemiljøarbeidet. Fase 3: Skolen må utarbeide et system for oppfølging av kravene i kapittel 9a. Fase 4: Skolens ledelse må implementere systemet blant de ansatte. Fase 5: Skolens ledelse må sikre at skolemiljøarbeidet er kontinuerlig, aktivt og systematisk, og i samsvar med systemet. Fase 6: Skolens ledelse må jevnlig evaluere skolens system og det systematiske arbeidet. Alle disse fasene er rettslige krav som skolen må oppfylle, jf. 9a-4. Skoleledelsen har ansvaret for den daglige oppfølgingen av skolens systematiske arbeid. Skolen må kunne sannsynliggjøre at de har et system for internkontroll. Systemet må vise hva som skal gjøres, hvordan det skal gjøres, hvem som skal gjøre det, når det skal gjøres og hva som faktisk blir gjort. Systemet må fange opp både hvordan elevene generelt og den enkelte opplever skolemiljøet, og sørge for at det settes inn nødvendige tiltak dersom elevene generelt eller enkeltelever ikke får oppfylt sin rett etter 9a-1. Systemet må hele tiden evalueres. Det forebyggende arbeidet må sees i sammenheng med det individuelt rettede arbeidet ved skolen. Det er viktig for oppfyllelsen av kravet i opplæringsloven at de forebyggende tiltakene som blir planlagt, også etterleves i praksis Fylkesmannens undersøkelser og vurderinger a)skoleledelsen skal sikre at skolen har kjennskap til hvordan elevene generelt opplever det psykososiale miljøet Elevundersøkelsen gjennomføres for trinn hvert år ved Berlevåg skole. For trinn gjennomføres ikke den samme kartleggingen. Det fremkommer av intervju at respondentene anser skolen som liten og oversiktlig. De ansatte mener derfor at de klarer å fange opp trivselen gjennom gode inspeksjonsrutiner, særlig når det gjelder de minste elevene. I tillegg gjennomføres elevsamtale og foreldresamtale to ganger per år etter en felles mal. Dette fremgår både av den skriftlige dokumentasjonen og i intervju. I egenvurderingene bekrefter de fleste respondentene at skoleledelsen sikrer at skolen har kjennskap til hvordan elevene generelt opplever det psykososiale miljøet. Dette bekreftes også i intervju. Her går det frem at resultater fra elevundersøkelsen tas opp i fellesmøter og gjennomgås med lærerne. I tillegg tas elevundersøkelsen opp i elevrådet og i 6

7 samarbeidsutvalg (SU) og skolemiljøutvalg (SMU). Dette bekreftes av den skriftlige dokumentasjonen fremlagt etter mottak av foreløpig rapport. Assistenter deltar som regel ikke på fellesmøtene gjennom skoleåret, og deltar dermed ikke når elevundersøkelsen diskuteres. Det fremkommer imidlertid at de får den samme skriftlige informasjonen som de andre ansatte ved skolen, og at små forhold gjør at de likevel mener de blir informert. Som del av det forebyggende arbeidet, må skolen skaffe seg rede på hvordan eleven opplever det psykososiale miljøet for å kunne sett inn tiltak som sikrer elevens rett. Skoleledelsen må sørge for at skolen har kjennskap til elevens opplevelse av dette. Fylkesmannen vurderer at Berlevåg skole gjennom sine planer og praksis har rutiner for å innhente denne kjennskapen, og at skoleledelsen sikrer at skolen har kjennskap til hvordan elevene generelt opplever det psykososiale miljøet. b)skoleledelsen må sikre at skolen har kjennskap til hvordan den enkelte elev opplever det psykososiale miljøet. I tillegg til elevundersøkelsen, gjennomføres elev- og foreldresamtale minimum to ganger per år. Berlevåg skole har en mal for hva denne samtalen skal inneholde, hvor elevens trivsel inngår. Videre gjennomfører skolen en relasjonskartlegging av alle elever hver høst, hvor personalet analyserer hvordan de tror elevene har det. Dette fremkommer av intervju. Lærerne sier også i intervju at de ved hjelp av observasjon i klassen eller i friminutt, kan fange opp enkelt elever som ikke har det bra. Berlevåg skole har en handlingsplan mot mobbing vedtatt i Denne er under revisjon, men var på tidspunktet for tilsynet ikke ferdigstilt. Handlingsplanen påpeker at elevenes trivsel, eventuelt om eleven opplever mobbing, skal tas opp i elevsamtalen. I tillegg skal kontaktlærerne ha et felles foreldremøte i løpet av skoleåret der trivsel er tema. Av Virksomhetsplan for Berlevåg skole punkt 6.5 Forebyggende psykososialt arbeid går det frem at: «Personalet har daglige morgenmøter for å sikre at viktig informasjon blir gitt til alle voksne.» De ansatte bekrefter gjennom intervju at trivsel/mobbing er tema i samtalene med elever og foreldre. Videre fremkommer det av intervju, at rektor eller kontaktlærer informerer dem som trenger å vite det, når det er enkeltelever som ikke har det bra. Skolen må ha rutiner for å kartlegge skolemiljøet, herunder hvordan elevene generelt opplever det psykososiale skolemiljøet, men også hvordan den enkelte eleven opplever det. Dette kan bl.a. gjøres gjennom elev- og foreldre samtaler, trivselsundersøkelser, elevundersøkelsen og gode inspeksjonsrutiner. Skoleledelsen må legge føringer for hvordan dette arbeidet skal foregå og følge opp arbeidet. 7

8 Fylkesmannen vurderer at Berlevåg skole gjennom sine planer og praksis har rutiner for å innhente denne kjennskapen, og at skoleledelsen sikrer at skolen har kjennskap til hvordan den enkelte elev opplever det psykososiale miljøet. c)skolen må sette seg konkrete mål i arbeidet med å oppnå et godt psykososialt miljø for elevene. Berlevåg skole har utarbeidet en utviklingsplan for i samarbeid med Veilederkorpset, hvor overordnede mål for skolens satsingsområder fremgår. Når det gjelder skolemiljø er resultatmålet for at verdigrunnlaget for skolen «Likeverdig, trygg og motivert» skal gjelde alle involverte. Planen inneholder tre punkter under overskriften Dokumentasjon av endring: «Alle i personalet og elevgruppa kjenner begrepene og vet hva verdiene betyr, elevene bekrefter at arbeidet påvirker skolemiljøet positivt, trivselen på skolen er god.» I virksomhetsplanen omtales også arbeidet med verdier: «Det er et mål at alle på skolen kjenner begrepene og vet hva disse betyr.» Handlingsplan mot mobbing sier at Berlevåg skole har nulltoleranse for mobbing. Ut over dette fremgår ulike tiltak for arbeidet mot mobbing, men mål for arbeidet omtales ikke her. Av den skriftlige dokumentasjonen fremgår det at elevrådet i mai 2016 vedtok kjennetegn på hva de ulike verdibegrepene innebærer i praksis. Det går frem av kommunens uttalelse til foreløpig rapport at disse skal evalueres årlig gjennom elevrådet. I egenvurderingene er det ikke entydig om skolen har satt seg konkrete mål, eller hva disse innebærer; noen av respondentene nevner arbeid med verdier, andre sier de ikke har grunnlag for å svare på spørsmålet. I intervjuene nevnes arbeidet med verdier, og at dette har foregått gjennom en prosess i personalet ved hjelp av Veilederkorpset. Målene skolen setter for skolemiljøarbeidet må være formulert slik at skolen kan vurdere om de har kommet nærmere målet eller ikke. På Berlevåg skole er målet at alle kjenner begrepene og hva verdiene betyr, og at elevene på skolen trives og bekrefter at arbeidet påvirker skolemiljøet positivt. Både gjennom egenvurderinger og intervju går det frem at skolen har jobbet og fortsatt jobber, sammen om å skape innhold i begrepene, slik at verdiene skal ligge til grunn for alt arbeid i skolen. Fylkesmannen finner på bakgrunn av den samlede dokumnetasjonen at Berlevåg skole gjennom kollektive prosesser og god forankring i organisasjonen, har satt seg konkrete mål i arbeidet med å oppnå et godt psykososialt miljø for elevene. 8

9 d)skoleledelsen må sikre at skolen setter i verk generelle forebyggende tiltak basert på kjennskapen til hvordan elevene opplever det psykososiale miljøet. Som tidligere nevnt i rapporten, gjennomfører Berlevåg skole elevundersøkelsen hvert år, og man har også en etablert felles praksis rundt elev- og foreldresamtaler der trivsel er et av flere temaer. I arbeidet med elevundersøkelsen, er det i elevråd og i fellesmøter for lærere utarbeidet tiltak for både lærere og elever. Dette er tiltak som skal medvirke til at elever inkluderes i lek og ikke blir holdt utenfor. Dette fremgår av dokumentet «Etter Elevundersøkelsen » og av intervjuer. Videre fremgår det av intervjuer at skolen har innført «trivselsledere» som er elever med ansvar for å få andre elever med i aktiviteter i friminuttene. Målet med dette er at ingen skal gå alene. Skolen har også etablert «Åpen hall» og skolekantine slik at elevene kan ha felles måltider og et samlingssted i friminutt. I løpet av skoleåret arrangeres det også trivselsdager, og foreldrene arrangerer i tillegg egne aktiviteter jevnlig på skolen, som juleball og sommerfest. I skolens virksomhetsplan omtales disse faste aktivitetene. Her omtales trivselsledere, fellessamlinger for hele skolen, aktivitetsdager, overnattingsturer, elevkantine og andre årlige arrangementer som samler hele skolen. I handlingsplanen mot mobbing nevnes et nært samarbeid mellom skolen og hjemmet som et viktig forebyggende tiltak, i tillegg til fokus på konsekvenser og grenser. Her fremgår også forventninger til både elever, foresatte, medarbeidere og ledelse. Generelle forebyggende tiltak vil si tiltak som er rettet mot en gruppe elever eller mot alle elever. Skoleledelsen er ansvarlig for å sikre at slike tiltak iverksettes, hvordan det skal gjøres og når det skal gjøres. Fylkesmannen finner gjennom tilsynet at Berlevåg skole har innført en rekke forebyggende tiltak for å fremme et godt psykososialt miljø, og Fylkesmannen finner derfor at skoleledelsen sikrer at skolen setter i verk generelle forebyggende tiltak basert på kjennskapen til hvordan elevene opplever det psykososiale miljøet. e)skolen må ha en felles forståelse av hva som er krenkende ord og handlinger. Skolen må i sin felles forståelse av hva som er krenkende ord og handlinger inkludere mobbing, vold, diskriminering, rasisme og enkeltstående handlinger. I handlingsplanen mot mobbing fra 2012 defineres krenkende atferd som «Gjentatte negative handlinger (fysiske og psykiske angrep og/eller utelukkelse fra felleskapet) som rettes mot en eller flere enkelt personer, av en enkeltperson eller en gruppe som handler i forståelse med hverandre». I intervju fremkommer det at skolen ikke lenger bruker denne definisjonen, men tar utgangspunkt i elevens subjektive opplevelse av situasjonen. I skolens rutiner ved melding om krenkende hendelser som inngår som del av lærernes årsplanlegger, defineres krenkende atferd som «Ord eller handlinger som oppfattes som krenkende, eks: Negative kommentarer om meninger eller utseende, latterliggjøring, utestenging, trusler, vold.» 9

10 Ordensreglementet ved Berlevåg skole vedtatt i 2012, forbyr vold, mobbing, rasistiske og diskriminerende utsagn, også på telefon og internett. De ansatte gjennomgår ordensreglementet med elevene ved skolestart. I intervju fremgår det at skolen ikke har en felles definisjon av hva krenkende adferd er, eller hva mobbing er, men at skolen er i gang med en prosess hvor man skal lage en felles definisjon. Intervju sies det også at hva som oppleves som krenkende, vil variere fra elev til elev, og være situasjonsbestemt. I egenvurderingene svarer respondentene ulikt om dette. Krenkelser betyr ord og handlinger som reduserer elevenes opplevelse av trygghet, helse og trivsel, eller som bidrar til å hindre læring eller opplevelse av sosial tilhørighet på skolen. Felles forståelse betyr at skolen sammen må ha definert hva som er krenkende ord og handlinger. Skolens forståelse av krenkende ord og handlinger må omfatte mobbing, vold, diskriminering og rasisme. Den skriftlige dokumentasjonen gir til sammen en definisjon av begrepene som er innenfor regelverket, men er fordelt på flere dokumenter. Fylkesmannen finner dette uheldig, særlig siden respondentene sier at det ikke finnes en klar, felles definisjon av begrepet eller hva skolen legger i det. Fylkesmannen vurderer derfor at prosessene rundt dette så langt ikke har ført til at man på Berlevåg skole har lik oppfatning av hva krenkende ord og handlinger er, til tross for at dette er nedfelt i de ulike planene og rutinene. Fylkesmannen må ta stilling til om skolens praksis er innenfor regelverket eller ikke. Det skal legges vekt på om skolen sammen har definert begrepene og jobbet frem en felles forståelse av hva de innebærer. Den skriftlige dokumentasjonen er til sammen tilstrekkelig, men ulike elementer er tatt inn i ulike dokumenter, og siden respondentene svarer så ulikt i intervju og egenvurdering, finner ikke Fylkesmannen dette sannsynliggjort på tilsynstidspunktet. Fylkesmannen vil imidlertid legge til at skolens kollektive arbeid med verdier, er et godt utgangspunkt for det videre arbeidet med å innarbeide en felles forståelse for hva krenkende ord og handlinger er. Basert på vurderingene av den samlede dokumentasjonen finner Fylkesmannen ikke at skolen har en felles forståelse av hva krenkende ord og handlinger er. Dermed inkluderer denne heller ikke mobbing, vold, diskriminering eller rasisme, selv om disse begrepene nevnes i handlingsplanen fra 2012 og ordensreglementet. f)skoleledelsen må sikre at elevene blir gjort kjent med hva som er krenkende ord og handlinger Skolen har rutine på å ta opp ordensreglementet med elevene jevnlig, og det utarbeides klasseregler i hver enkelt klasse. Som nevnt i forrige punkt, finner Fylkesmannen at skolen ikke har en felles forståelse for hva som er krenkende ord og handlinger. Det fremkommer i intervju at heller ikke elevene er helt innforstått med hva dette innebærer. Noen nevner stygge ord, dytting eller å ikke ta andre 10

11 med i leken, mens andre mener det er individuelt hva man tåler. Klasseregler blir nevnt som noe elevene har vært med på å utarbeide, mens ordensreglementet ikke er like kjent. Fylkesmannen vurderer at mangelen på en felles forståelse blant de voksne om hva som er krenkende ord og handlinger, har ført til at heller ikke elevene har en klar oppfatning av dette. De kjenner ikke til ordensreglementet, men lager egne trivselsregler i klassen. Utover dette kan ikke Fylkesmannen se at skolen signaliserer godt nok til elevene hva terskelen for krenkelser er. Fylkesmannen finner derfor at skoleledelsen ikke sikrer godt nok at elevene blir gjort kjent med hva skolen legger i krenkende ord og handlinger Konklusjon a) Skoleledelsen på Berlevåg skole sikrer at skolen har kjennskap til hvordan elevene generelt opplever det psykososiale miljøet. b) Skoleledelsen på Berlevåg skole sikrer at skolen har kjennskap til hvordan den enkelte elev opplever det psykososiale miljøet. c) Berlevåg skole setter seg konkrete mål i arbeidet med å oppnå et godt psykososialt skolemiljø. d) Skoleledelsen på Berlevåg skole sikrer at skolen setter i verk generelle forebyggende tiltak. e) Berlevåg skole har ikke en felles forståelse av hva som er krenkende ord eller handlinger. f) Skoleledelsen sikrer ikke at elevene blir gjort kjent med hva som er krenkende ord og handlinger. 3.2 Rettslige krav til individuelt rettet arbeid Skoleledelsen skal sørge for at alle ansatte ved skolen undersøker saken og varsler ledelsen, og selv griper inn om det er nødvendig og mulig, dersom de har mistanke om eller kjennskap til at en elev blir utsatt for krenkende ord eller handlinger, jf. friskoleloven 2-4 andre ledd jf. opplæringsloven 9a-3 første og andre ledd og 9a-4. Individuelt rettet arbeid: de ansattes handlingsplikt Handlingsplikten gjelder for alle som har et ansettelsesforhold/en arbeidsavtale med skoleeier. Dette inkluderer også lærervikarer og andre med midlertidige arbeidsavtaler. I tillegg til lærere, ansatte som arbeider i skolefritidsordning/aktivitetsskolen og miljøarbeidere, gjelder handlingsplikten også for eksempel vaktmester, rengjøringspersonale og kontorpersonale som er ansatt ved skolen. Skolen må sørge for at alle ansatte har kunnskap om handlingsplikten, og hva denne innebærer. Dette inngår i det systematiske arbeidet. Handlingsplikten kan inndeles i fire steg: 11

12 1. Den ansatte må undersøke saken Det er tilstrekkelig at en ansatt har mistanke om at en elev er blir utsatt for krenkende ord og handlinger, for at plikten til å undersøke forholdet inntrer. Mistanke innebærer en følelse eller antagelse om at en elev blir utsatt for krenkende ord og handlinger. Det trenger ikke være vedvarende krenkende handlinger, det er tilstrekkelig at den ansatte får mistanke om én krenkende handling eller uttalelse for at handlingsplikten skal inntre. Selv om for eksempel utsagnene fremstår som en del av en akseptert kultur i elevgruppen, er det likevel en krenkelse hvis en eller flere elever opplever det som en krenkelse. 2. Den ansatte må varsle skoleledelsen Dersom den ansatte får bekreftet gjennom undersøkelser at en elev er blitt utsatt for krenkende ord og handlinger, må vedkommende varsle skoleledelsen. Dette kan også gjelde selv om eleven selv sier at han eller hun ikke er utsatt for krenkende ord og handlinger. Det kan være mange grunner til at en elev som for eksempel mobbes, ikke innrømmer dette for en lærer. Når en ansatt varsler skoleledelsen, kan dette skje både skriftlig og muntlig. Det viktige er at skolen har en felles forståelse av når det skal varsles, og hvordan det skal skje. Dette er en del av skolens systematiske arbeid med å sikre elvene et godt psykososialt miljø. 3. Den ansatte må gripe inn selv hvis det er nødvendig og mulig Dersom det er nødvendig og mulig, må den ansatte i tillegg gripe inn selv. Hensikten med denne bestemmelsen er å stanse uønskede handlinger så raskt som mulig for å unngå eller redusere fysiske og psykiske skader hos de involverte. Hva som vil være egnet måte å gripe inn på, avhenger av hvordan eleven blir krenket. Dersom krenkelsen er verbal, plikter den ansatte å stoppe dette. Dersom elever slåss eller fysisk mishandler en annen elev vil det også være nødvendig å gripe inn, men om den ansatte selv skal gå inn og skille elevene vil avhenge av vedkommende sine egne forutsetninger og situasjonen for øvrig. Det kan bare kreves at en ansatt griper inn i en slik i situasjon dersom det anses som forsvarlig. Ansatte skal ikke utsette seg selv for fare. Det kan eventuelt være nødvendig å hente hjelp fra andre eller å ringe politiet for hjelp. 4. Skoleledelsen må oppfylle den krenkedes elevens rett til et godt psykososialt miljø Den enkelte ansattes plikt til å undersøke og varsle ved mistanke om krenkende ord eller handlinger, og å gripe inn selv dersom det er nødvendig og mulig, følger av 9a-3 andre ledd. Selv om det ikke følger av denne bestemmelsen, så har også skolen en plikt til å følge opp saken på en egnet måte slik at den krenkede eleven får oppfylt sin rett til et godt psykososialt miljø. Dette følger av elevens rett til et godt psykososialt miljø etter 9a-1, jf. over. 12

13 3.2.1 Fylkesmannens undersøkelser og vurderinger a) Skoleledelsen må sikre at de ansatte er kjent med sin plikt til å undersøke og til hvordan de skal undersøke forholdet når de har mistanke eller informasjon om at en elev har blitt utsatt for krenkende ord eller handlinger. Av dokumentet Skolens rutiner ved melding om krenkende endelser fremgår det at når noen oppdager eller noen sier i fra om at det har skjedd en krenkende hendelse mot en elev på skolen, eller en elev virker ensom, lei seg eller på annen måte ser ut til ikke å ha det bra på skolen, skal tiltak iverksettes umiddelbart. Videre fremgår det blant annet av dokumentet at den voksne som mottar melding eller selv oppdager hendelsen, skal undersøke saken. Det inngår også en fremgangsmåte for hvordan den voksne kan gå frem. Skolens handlingsplan mot mobbing beskriver hva man skal se etter for å oppdage mobbing. Denne beskriver også varslingsplikten, men ikke den enkeltes selvstendige undersøkelsesplikt. I egenvurderingene svarer respondentene ulikt på dette punktet. Noen mener ledelsen sikrer, mens andre svarer benektende på spørsmålet. I intervju med ledelsen kommer det frem at man har jobbet med ulike caser i personalet, der det blant annet har vært diskutert hvordan man undersøker en slik sak. Lærere og assistenter sier i intervju at de er kjent med at de må undersøke saken, dersom de får mistanke om krenkende atferd. Rutinen er at de skal observere og deretter snakke med den som føler seg krenket selv eller melde til kontaktlærer, dersom de ikke selv har en relasjon til eleven. Denne informasjonen har de ansatte fått gjennom fellesmøter som blir avholdt. Fylkesmannen vurderer at det er godt dokumentert gjennom både skriftlige og muntlige kilder at de ansatte kjenner til undersøkelsesplikten sin. Videre går det frem av intervjuene at de ansatte har en felles forståelse av hvordan de skal undersøke, og at de skal melde til kontaktlærer dersom de ikke selv bør undersøke pga. manglende elevrelasjoner. Fylkesmannen finner imidlertid at skolen ikke har en felles forståelse for når man skal undersøke eller i hvilke situasjoner en skal undersøke. Den enkelte lærers skjønn tillegges stor vekt, og dette kan føre til at terskelen for å undersøke nærmere blir ulik fra lærer til lærer. Fylkesmannen vurderer det slik at de ansatte er kjent med at de skal undersøke og hvordan de skal gå frem, men at de ikke har den samme oppfatningen når det skal skje. Dette omfattes imidlertid av et annet korreksjonspunkt i tilsynet, og gir ikke regelbrudd på dette. Fylkesmannen finner derfor at skoleledelsen sikrer at de ansatte er kjent med sin plikt til å undersøke og til hvordan de skal undersøke forholdet når de har mistanke eller informasjon om at en elev har blitt utsatt for krenkende ord eller handlinger. 13

14 b) Skoleledelsen må sikre at de ansatte er kjent med sin plikt til å gripe inn og til hvordan de skal gripe inn overfor krenkende ord og handlinger dersom det er nødvendig og mulig. Skolens rutiner ved melding om krenkende hendelser sier at en voksen som oppdager krenking skal stoppe hendelsen med en gang. Fremgangsmåte fremgår ikke her. Handlingsplanen mot mobbing omtaler undersøkelser og varsling, men ikke hvordan de ansatte skal gripe inn. Ordensreglementet omtaler konsekvenser ved brudd på reglene, og vold, diskriminering, rasistiske og diskriminerende utsagn medfører samtale med involverte parter, beskjed til foresatte og i alvorlige tilfeller utvisning. I ett intervju kommer det frem at de ansatte vet at de skal gripe inn, men at terskelen for når dette skal skje ikke er konkretisert. De tror likevel de fleste vet hva de skal gripe inn på, men sier også at dette nok kan variere noe fra lærer til lærer. Flere informanter nevner å varsle kontaktlærer om hendelser, og at lærerne løser konflikter på laveste mulige nivå. Egenvurderingene er ikke entydige på dette punktet. Respondentene er delt i synet på om ledelsen sikrer dette eller ikke, og flere sier at dette er uklart eller at de ikke har grunnlag for å svare på spørsmålet. Fylkesmannen finner at den skriftlige dokumentasjonen slår fast at ansatte skal gripe inn, men ikke hvordan ansatte kan gripe inn i ulike situasjoner. Videre synes det som om undersøkelsesplikten og varslingsplikten er langt mer kjent blant respondentene enn plikten til å gripe inn. De ansatte vet at de skal gripe inn, men skolen har ikke en felles oppfatning av hvordan dette skal skje. Fylkesmannen anser at det kan være fare for at de voksne dermed heller overlater ansvaret for å håndtere situasjonen til andre, i stedet for å gripe inn selv. Når heller ikke terskelen for hva man griper inn på er avklart, og man heller ikke definerer krenkende ord og handlinger likt, ser Fylkesmannen en risiko for at det blir personavhengig om man griper inn eller ikke. Det vil i så fall være i strid med regelverket. Fylkesmannen finner dermed at skoleledelsen sikrer at de ansatte er kjent med sin plikt til å gripe inn, men ikke sikrer at de ansatte kjenner til hvordan og når de skal gripe inn overfor krenkende ord og handlinger dersom det er nødvendig og mulig. c) Skoleledelsen må sikre at de ansatte er kjent med sin plikt til å varsle og til hvordan de skal varsle skoleledelsen, når de får kjennskap/mistanke om krenkende ord og handlinger. Skolens rutiner ved melding om krenkende hendelser sier at kontaktlærer skal informeres om alle hendelser og avgjøre om saken skal følges opp videre. Dersom kontaktlærer vurderer at man skal gå videre med saken, varsles rektor som innkaller partene til møte. I Handlingsplan mot mobbing ved Berlevåg skole heter det at alle situasjoner skal rapporteres til klassestyrer. Denne tar kontakt med fagleder/enhetsleder hvis han/hun ønsker hjelp. Egenvurderingene er ikke entydige på dette punktet heller. Av intervju fremgår det at alle hendelser som anses som alvorlige nok, blir skrevet i Fronter eller i samtaleskjema som blir lagt i elevmappen. Kontaktlærer blir varslet og avgjør deretter 14

15 om ledelsen skal varsles. I intervju kommer det videre frem at det er lav terskel for de ansatte til å melde fra om for eksempel omsorgssvikt til rektor. 9a-3 andre ledd sier: «Dersom nokon som er tilsett ved skolen, får kunnskap eller mistanke om at ein elev blir utsett for krenkande ord eller handlingar som mobbing, diskriminering, vald eller rasisme, skal vedkommande snarast undersøkje saka og varsle skoleleiinga ( )». I rutinene Berlevåg skole følger, går varselet til kontaktlærer. Deretter er det kontaktlærer som avgjør om rektor skal varsles eller ikke. Dette er ikke i tråd med regelverket som presiserer et selvstendig ansvar for den som oppdager eller mistenker at elever utsettes for krenkende ord og handlinger, til å varsle skoleledelsen. Fylkesmannen finner derfor at selv om Berlevåg skole har en innarbeidet og felles praksis for varsling, er denne praksisen ikke innfor regelverket. Når det er kontaktlærer som avgjør om rektor skal varsles, er det som ovenfor, en økt risiko for at praksis blir personavhengig og at ansvaret overføres sidelengs i organisasjonen. Dette kan svekke elevenes rettigheter etter 9a-3. Fylkesmannen finner dermed ikke skoleledelsen sikrer at de ansatte er kjent med sin plikt til å varsle og til hvordan de skal varsle skoleledelsen, når de får kjennskap/mistanke om krenkende ord og handlinger. d) De ansatte må undersøke de faktiske forholdene nærmere når de har mistanke eller informasjon om at en elev har blitt utsatt for krenkende ord eller handlinger. Som tidligere nevnt i rapporten, er de ansatte kjent med undersøkelsesplikten og hvordan de skal gå frem. Trivsel er også en fast del av elev- og foreldresamtalen, slik at også denne situasjonen kan benyttes for å undersøke nærmere. I egenvurderingene deler de ansatte seg; noen mener lærerne undersøker, mens andre svarer nei. Elevene er også delte i synet på dette: noen lærere gjør det og andre ikke. Kontaktlærerne er delegert et særskilt ansvar, men det er nært samarbeid mellom kontaktlærer, andre ansatte og ledelse. Det fremgår både av den skriftlige dokumentasjonen og av intervju. Når Fylkesmannen skal avgjøre om skolens praksis er innenfor regelverket eller ikke, må vi vurdere sannsynlighetsovervekt ut fra dokumentasjonen som foreligger. I dette tilfellet spriker informasjonen en hel del. Videre vurderer Fylkesmannen det slik, at dette er et av de viktigste punktene i skolens praksis for å håndtere saker knyttet til elevenes psykososiale miljø. Det er avgjørende for elevene at lærerne har lovmessig praksis når det kommer til handlingsplikten som inkluderer plikten til å undersøke. Tidligere i tilsynet har vi konkludert med at skolen ikke har en felles forståelse av hva krenkende ord og handlinger er. Fylkesmannen ser dermed faren for at også om og når 15

16 undersøkelser settes i gang, er personavhengig, slik både elevene og egenvurderingene sier. Fylkesmannen vurderer det dermed slik at tilsynet har avdekket at noen lærere undersøker de faktiske forholdene, men ikke alle. Skolens praksis er dermed ikke innenfor regelverket, siden undersøkelsesplikten er en individuell plikt som omfatter alle ansatte ved skolen. Fylkesmannen finner dermed ikke at alle ansatte undersøker de faktiske forholdene nærmere når de har mistanke eller informasjon om at en elev har blitt utsatt for krenkende ord eller handlinger. e) De ansatte må gripe inn overfor krenkende ord eller handlinger dersom det er nødvendig og mulig. Den skriftlige dokumentasjonen inneholder som tidligere nevnt, ingen fremgangsmåte for hvordan de ansatte skal gripe inn eller når. Skolens rutiner ved melding om krenkende hendelser slår fast at ansatte skal gripe inn umiddelbart når elever utsettes for krenkende ord eller handlinger. Hva dette innebærer fremgår ikke. I egenvurderingene er det også på dette punktet en deling mellom ja og nei hos respondentene. Elevene sier i intervju at de fleste lærere griper inn når det er uro i gangene eller det skjer noe spesielt i friminuttene. Det er likevel forskjell på hva ulike lærere griper inn på. Dette bekreftes også i intervju med lærerne. Lærerne sier i intervju at lærere løser konflikter på lavest mulige nivå. Videre går det frem at det kan være vanskelig å skille på hva som er krenkende og hva som ikke er det, og at det nok er personavhengig både hva elever oppfatter som krenkende og hva lærere oppfatter som krenkende. Det går også frem av intervjuene at lærerne ikke griper inn på de samme tingene, og at det er ulik praksis i kollegiet på hvilke hendelser man griper inn i. 9a-3 andre ledd sier at den ansatte skal «dersom det er nødvendig og mogleg, sjølv gripe direkte inn.» Som nevnt tidligere, inneholder rutinebeskrivelsene til Berlevåg skole ingen fremgangsmåte for hvordan de ansatte skal gripe inn. Terskelen for når man skal gripe inn er ikke konkretisert, og begrepet krenkende er ikke forstått på samme måte av alle. Fylkesmannen vurderer derfor at det i for stor grad er opp til den enkelte lærers skjønnsmessige vurdering hvilke situasjoner de skal gripe inn i, til at loven er oppfylt på dette punktet. På samme måte som når det gjelder undersøkelsesplikten, er plikten til å gripe inn en individuell plikt som alle ansatte på skolen har. Samtidig må denne plikten utøves slik at det for elevene ikke er avgjørende hvilken voksen som er i nærheten når situasjoner oppstår. Det er dermed fylkesmannens vurdering at lærerne på Berlevåg skole griper inn i mange situasjoner, men at det ikke er avklart tydelig nok når og hvordan dette skal skje til at lovkravet er oppfylt fullt ut. Fylkesmannen finner dermed at ikke alle ansatte griper inn overfor krenkende ord eller handlinger dersom det er nødvendig og mulig. 16

17 f) De ansatte må varsle skoleledelsen når de får kjennskap/mistanke om krenkende ord eller handlinger. Skolens rutiner ved melding om krenkende hendelser sier at kontaktlærer skal informeres om alle hendelser og avgjøre om saken skal følges opp videre. At dette er praksis, bekreftes i intervju. Som tidligere nevnt har alle ansatte en individuell plikt til å varsle skoleledelsen etter 9a-3. Kontaktlærer kan ikke delegeres denne oppgaven. Praksis er dermed ikke innenfor regelverket, når varslinga går til kontaktlærer i stedet. Fylkesmannen finner dermed at de ansatte ikke varsler skoleledelsen når de får kjennskap/mistanke om krenkende ord eller handlinger. I intervju nevner de ansatte og skoleledelsen meldeplikt til barnevernet i sammenheng med plikten til å varsle, undersøke og gripe inn. Fylkesmannen vil her påpeke at handlingsplikten, og spesielt varslingsplikten som inngår i denne etter 9a-3, ikke må forveksles med meldeplikten til barnevernet. g) Skoleledelsen må ha bestemt hvordan de skal følge opp varsling fra de ansatte om krenkende ord eller handlinger. Skolens rutiner ved melding om krenkende hendelser, som inngår i lærernes årsplanlegger slik at den også er kjent av alle ansatte, angir hva rektor skal gjøre når hun får melding fra de ansatte om hendelser. Rutinen er nivådelt etter om saken gjelder en isolert hendelse (nivå 1), gjentatte hendelser (nivå 2) og om retten til et godt psykososialt miljø er brutt (nivå 3). Undersøkelser på nivå 1 og 2 kan føre til at saken blir overført til nivå 3. Den skriftlige rutinen vi viser til i undersøkelsene ovenfor, inneholder en tydelig fremgangsmåte for hva rektor skal gjøre når hun blir varslet. Denne er også kjent for alle ansatte. Fylkesmannen finner derfor at skoleledelsen har bestemt hvordan de skal følge opp varsling fra de ansatte om krenkende ord eller handlinger. h) Skoleledelsen må sikre at skolen iverksetter tiltak når skolen avdekker at en eller flere elevers rett til et godt psykososialt miljø ikke er ivaretatt. Skolens rutiner ved melding om krenkende hendelser sier at rektor skal innkalle til møte med elever, foreldre og lærere, der man blir enige om tiltak. Dette fører rektor i et møtereferat. Tiltakene prøves ut for en avtalt periode og evalueres i et oppfølgingsmøte, i følge rutinen. Rutinen bekreftes i flere av intervjuene. I egenvurderingene er de fleste enige at dette skjer, mens et lite mindretall uttaler at de ikke har grunnlag for å svare på spørsmålet. 17

18 I intervju gir elevene eksempler på konkrete episoder og hvilke tiltak som ble satt i verk for å løse sakene. Det kommer frem at det hjelper å si fra til voksne. Det kommer videre frem i intervjuene med de ansatte, at foreldrene tidlig informeres når hendelser oppstår. Fylkesmannen vurderer at dokumentasjonen samlet viser at det er overveiende sannsynlig at skolens praksis er innenfor regelverket. At elevene viser til konkrete eksempler og uttaler at det hjelper å si fra, tillegges særskilt vekt i vurderingen. Fylkesmannen vil likevel presisere at skolens praksis, slik vi har gjort rede for ovenfor, ikke sikrer at alle saker avdekkes. At alle ansatte har et individuelt ansvar for å undersøke saker og å varsle skoleledelsen, er ikke presisert godt nok ved Berlevåg skole. Dermed risikerer man at ikke alle saker avdekkes. I de sakene som blir avdekket, sikrer imidlertid ledelsen at tiltak settes i verk. Fylkesmannen finner dermed at skoleledelsen sikrer at skolen iverksetter tiltak når skolen avdekker at en eller flere elevers rett til et godt psykososialt miljø ikke er ivaretatt. i) Skoleledelsen må sikre at skolen justerer tiltakene dersom de ikke fører til at elevenes/elevenes rett til et godt psykososialt miljø blir ivaretatt. Skolens rutiner ved melding om krenkende hendelser gir føringer for hvordan saker skal følges opp. Her fremgår det blant annet at tiltakene som er satt i verk, skal evalueres. Dersom situasjonen vedvarer, fortsetter også oppfølgingen av saken, i følge rutinen. Dette bekreftes i intervjuer. Fylkesmannen vurderer at rutinen som beskrives er innenfor regelverket og anser praksis verifisert gjennom intervju. Når saker er avdekket, har Berlevåg skole en fremgangsmåte som ivaretar dette kravet i regelverket. Fylkesmannen finner på bakgrunn av ovennevnte at skoleledelsen sikrer at skolen justerer tiltakene dersom de ikke fører til at elevenes/elevenes rett til et godt psykososialt miljø blir ivaretatt Fylkesmannens konklusjon a) Skoleledelsen på Berlevåg skole sikrer at de ansatte er kjent med sin plikt til å undersøke og til hvordan de skal undersøke forholdet når de har mistanke eller informasjon om at en elev blir utsatt for krenkende ord eller handlinger. b) Skoleledelsen på Berlevåg skole sikrer at de ansatte er kjent med sin plikt til å gripe inn, men ikke at de ansatte kjenner til hvordan de skal gripe inn overfor krenkende ord eller handlinger dersom det er nødvendig eller mulig. c) Skoleledelsen på Berlevåg skole sikrer ikke at de ansatte er kjent med både sin plikt til å varsle og hvordan de skal varsle skoleledelsen, når de får mistanke eller kjennskap om krenkende ord eller handlinger. 18

19 d) De ansatte på skolen undersøker ikke de faktiske forholdene nærmere når de har mistanke eller informasjon om at en elev har blitt utsatt for krenkende ord eller handlinger e) De ansatte på skolen griper ikke inn overfor krenkende ord eller handlinger dersom det er nødvendig og mulig. f) De ansatte på skolen varsler ikke skoleledelsen når de får kjennskap/mistanke om krenkende ord eller handlinger. g) Skoleledelsen ved Berlevåg skole har bestemt hvordan de skal følge opp varsling fra de ansatte om krenkende ord eller handlinger. h) Skoleledelsen på Berlevåg skole sikrer at skolen iverksetter tiltak nå skolen avdekker at en eller flere elevers rett til et godt psykososialt miljø ikke er ivaretatt. i) Skoleledelsen sikrer at skolen justerer tiltakene dersom de ikke fører til at elevenes psykososiale skolemiljø blir ivaretatt. 3.3 Rettslige krav til evaluering av det samlede arbeidet med forebyggende tiltak og individuelt rettet arbeid Skolen må arbeide systematisk for å fremme elevens psykososiale miljø, jf. 9a-4 og 9a-3 første ledd. Det forebyggende arbeidet skal være aktivt, systematisk og kontinuerlig for å fremme et godt psykososialt miljø. Skolens system må fange opp både hvordan elevene generelt og den enkelte opplever skolemiljøet, og sørge for at det settes inn nødvendige tiltak dersom elevene generelt eller enkeltelever ikke får oppfylt sin rett etter 9a-1. Skolen må i sitt systematiske arbeid sørge for at også handlingsplikten blir ivaretatt. Systemet må hele tiden evalueres Fylkesmannens undersøkelser og vurderinger Skoleledelsen skal sørge for at Berlevåg skole evaluerer det samlede arbeidet med forebyggende tiltak og individuelt rettet arbeid knyttet til det psykososiale miljøet, jf. opplæringsloven 9a-3 første og andre ledd og 9a-4. Å evaluere det samlede arbeidet betyr en systematisk gjennomgang av om måten skolen gjennomfører det forebyggende og individuelt rettede arbeidet på, bidrar til et godt psykososialt skolemiljø. Evalueringen bør belyse både effekten og effektiviteten. Evalueringen krever synspunkter fra berørte parter, særlig elever og ansatte. Skoleledelsen skal sørge for at evalueringen blir gjennomført. a) Skoleledelsen må sørge for å evaluere det samlede arbeidet med forebyggende tiltak og individuelt rettet arbeid knyttet til det psykososiale miljøet. b) Skoleledelsen må sørge for å gjøre nødvendige endringer dersom evalueringen skulle tilsi dette. Berlevåg skole gjennomfører en rekke forebyggende tiltak gjennom skoleåret, slik det fremgår i denne rapportens punkt d). Skolen har også flere handlingsplaner som omfatter det individuelt rettede arbeidet, slik vi har sett på tidligere i rapporten. 19

20 Av intervju fremgår det at handlingsplanen mot mobbing og ordensreglementet er under revisjon. Videre fremgår det at de ulike tiltakene evalueres for seg; trivselsleder-ordningen evalueres av gruppa som er ansvarlig for denne, mens elevundersøkelsen vurderes i fellesskap. Læreren sier at evaluering skjer i team og/eller fellesmøter. Foreldre og elever sier i intervju at de har vært med på å foreslå ulike tiltak, men at de ikke har vært med å vurdere effekten av tiltakene. De kjenner heller ikke til endringer. Tiltak for forebygging og individuelt rettet arbeid fremgår av ulike dokumenter. Det enkelte tiltaket vurderes for seg og i ulike fora. Det fremgår ikke av dokumentasjonen at man evaluerer effekten av tiltak, for eksempel vurdert opp mot resultater i elevundersøkelsen eller andre kartlegginger, men at man ser på hvordan gjennomføringen har foregått. Elevråd og FAU har vært med å foreslå tiltak, men det fremgår ikke at disse har vært med å evaluere om tiltakene har virket. Fylkesmannen finner dermed ikke at skoleledelsen sørger for å evaluere det samlede arbeidet med forebyggende tiltak og individuelt rettet arbeid knyttet til det psykososiale miljøet, og dermed heller ikke at det gjøres nødvendige endringer Fylkesmannens konklusjon a) Skoleledelsen på Berlevåg skole sørger ikke for å evaluere det samlede arbeidet med forebyggende tiltak og individuelt rettet arbeid knyttet til det psykososiale miljøet. b) Skoleledelsen på Berlevåg skole gjør ikke nødvendige endringer dersom evalueringen skulle tilsi dette. 4. Medvirkning, informasjon og forvaltning 4.1 Rettslige krav til forvaltning av retten til å be om tiltak Skolen har plikt til å fatte enkeltvedtak Elever og foreldre har rett til å be skolen om tiltak som gjelder det psykososiale miljøet, jf. 9a-3 tredje ledd. Skolen har plikt til å gjøre alle elever og foreldre kjent med denne retten. Informasjonen må formidles slik at det er forståelig for elevene. Dette innebærer at innholdet/formidlingen må tilpasses ulike elevgrupper og årstrinn. Informasjonen må gis til alle foreldre. Når skolen får en slik forespørsel fra en elev eller forelder, så har skolen plikt til snarest mulig å behandle saken etter forvaltningsloven. Det vil si at skolen ved rektor må undersøke om eleven får oppfylt sin rett til et godt psykososialt miljø og deretter fatte et enkeltvedtak i saken, og at dette må skje så raskt som mulig. Enkeltvedtaket kan enten inneholde et tiltak som foreldrene eller eleven ber om, eller et helt annet tiltak. Enkeltvedtaket kan også konkludere med at det ikke skal settes inn tiltak fordi skolen ikke mener det er nødvendig. I 20