TILSYNSRAPPORT. Skolens arbeid med elevenes psykososiale skolemiljø. Vadsø kommune - Vadsø barneskole FYLKESMANNEN I FINNMARK

Transkript

1 Til Vadsø kommune v/rådmann FYLKESMANNEN I FINNMARK TILSYNSRAPPORT Skolens arbeid med elevenes psykososiale skolemiljø Vadsø kommune - Vadsø barneskole

2 Innholdsfortegnelse: Sammendrag Innledning Om tilsynet med Vadsø kommune - Vadsø barneskole Tema for tilsyn Gjennomføringen av tilsynet Forebyggende og individuelt rettet arbeid Rettslige krav til forebyggende arbeid Fylkesmannens undersøkelser og vurderinger Konklusjon Rettslige krav til individuelt rettet arbeid Fylkesmannens undersøkelser og vurderinger Fylkesmannens konklusjon Rettslige krav til evaluering av det samlede arbeidet med forebyggende tiltak og individuelt rettet arbeid Fylkesmannens undersøkelser og vurderinger Fylkesmannens konklusjon Medvirkning, informasjon og forvaltning Rettslige krav til forvaltning av retten til å be om tiltak Fylkesmannens undersøkelser og vurderinger Fylkesmannens konklusjon Rettslige krav til brukermedvirkning og informasjonsplikt Fylkesmannens undersøkelser og vurderinger Fylkesmannens konklusjon Rettslige krav til evaluering av det samlede arbeidet med medvirkning, informasjon og forvaltning Fylkesmannens undersøkelser og vurderinger Fylkesmannens konklusjon Frist for retting av brudd på regelverket Kommunens frist til å rette Vedlegg: Dokumentasjonsgrunnlaget. 45 2

3 Sammendrag Vadsø barneskole er en trinns skole med 452 elever. Det fins også en SFO på skolen. Skolen har 53 ansatte lærere. Skoleledelsen består av rektor, to fagledere og en SFO- leder. Tema for tilsynet har vært skolens arbeid med elevenes psykososiale skolemiljø, jf. opplæringsloven kapittel 9a og forvaltningsloven. Tilsynet er åpnet med bakgrunn i en risikovurdering hvor blant annet medias omtale av skolebussaken inngår. 9a-1 slår fast at det psykososiale miljøet skal fremme helse, trivsel og læring. Skolemiljøet skal altså ikke bare ha fravær av krenkelser, men også være helse-, trivsels- og læringsfremmende. Videre sier 9a-3 at skolen aktivt og systematisk skal «arbeide for å fremje eit godt psykososialt miljø, der den enkelte eleven kan oppleve tryggleik og sosialt tilhør.» Det overordnede målet med tilsynet er å bidra til at skolens arbeid med det psykososiale miljøet og skolens evne til å forebygge og håndtere krenkende atferd på skolen, styrkes. Tilsynet er blitt utført ved en gjennomgang av innhentet dokumentasjon, intervjuer og samtaler på skolen. Vi har gjennomført intervjuer/samtaler med, rektor, fagledere, lærere, assistenter, foreldre og elevrepresentanter. Det er avdekket 5 lovbrudd med underliggende korreksjonspunkter Hovedfunnene i tilsynet er at varslingsrutinene på Vadsø barneskole ikke er tilfredsstillende, og det går for lang tid før saker håndteres av skolens ledelse. Dette kan føre til at elever som ikke har et godt psykososialt miljø ikke blir ivaretatt rettslig, slik loven fordrer. I tilsynet kommer det frem at foreldrene, ikke involveres i den grad de ønsker, i arbeidet rundt elevenes psykososiale miljø. 3

4 I denne tilsynsrapporten er det fastsatt frist for retting av brudd på regelverket avdekket gjennom tilsyn. Fristen for retting er Innledning Fylkesmannen har i perioden fra til dags dato gjennomført tilsyn med elevenes psykososiale skolemiljø på Vadsø barneskole i Vadsø kommune. Det er kommunen som har det overordnede ansvaret for at kravene i opplæringsloven blir overholdt, jf. opplæringsloven første ledd. Kommunen er derfor adressat for denne tilsynsrapporten. I denne tilsynsrapporten er det fastsatt frist for retting av lovbrudd som er avdekket under tilsynet. Fristen er Dersom lovbrudd ikke er rettet innen fristen, vil Fylkesmannen i Finnmark vedta pålegg om retting med hjemmel i kommuneloven 60 d. Et eventuelt pålegg om retting vil ha status som enkeltvedtak og vil kunne påklages, jf. forvaltningsloven kapittel VI. 2. Om tilsynet med Vadsø kommune og Vadsø barneskole 2.1 Tema for tilsyn I dette tilsynet er det internkontrollen ved Vadsø barneskole vedrørende arbeidet med elevenes psykososiale miljø som er kontrollert. Kravet til internkontroll i forbindelse med dette er særskilt regulert i opplæringsloven 9a-4, jf. 9a-3 første ledd. Fylkesmannen har ført tilsyn med skolens arbeid med elevenes psykososiale skolemiljø, jf. opplæringsloven kapittel 9a. Dette tilsynet er delt i to deler: 1. Skolens forebyggende og individuelt rettede arbeid, jf. 9a-1, 9a-3 første og andre ledd og 9a Medvirkning, informasjon og forvaltning, jf. 9a-1, 9a-3 første og tredje ledd, 9a-4, 9a-5 og 9a-6, jf. krav til enkeltvedtak etter forvaltningsloven. 4

5 Selv om opplæringsloven legger ansvaret på skoleledelsen for den daglige gjennomføringen og etterlevelsen av de kontrollerte reglene, er det kommunen som har det overordnede ansvaret. Det er kommunen som skoleeier som må sørge for at skoleledelsen ved hver enkelt skole oppfyller kravene og pliktene i loven, og at de tilbyr de tjenester og aktiviteter som loven omhandler. 2.2 Gjennomføringen av tilsynet Tilsyn med Vadsø kommune, Vadsø barneskole ble åpnet gjennom brev Fylkesmannen har krevd at kommunen legger frem dokumentasjon, jf. Kommuneloven 60 c. Fylkesmannens vurderinger og konklusjoner er basert på, egenvurdering i RefLex, skriftlig dokumentasjon og opplysninger fra intervju. Stedlig tilsyn med intervjuer ble gjennomført Forebyggende og individuelt rettet arbeid 3.1 Rettslige krav til forebyggende arbeid Alle elever har rett til et godt psykososialt miljø som fremmer helse, trivsel og læring, jf. 9a- 1. Retten etter 9a-1 er en individuell rett, hvor elevens subjektive opplevelse av miljøet er avgjørende. Elevens individuelle rett er ikke oppfylt med mindre eleven selv opplever at skolemiljøet har en tilfredsstillende virkning på hans eller hennes helse, trivsel og læring. Retten til et godt psykososialt miljø innebærer altså ikke bare en rett til fravær av krenkelser, men en rett til å oppleve at det psykososiale miljøet fremmer hans eller hennes helse, trivsel og læring. Skolen må sørge for at alle elevene ved skolen opplever at det psykososiale miljøet er godt. Loven er ikke oppfylt før alle elevene ved skolen opplever et godt psykososialt miljø. Elevene har plikt til å oppholde seg i skolen hver dag og har ikke like stor mulighet som voksne til å velge sitt miljø. (Ot.prp.nr ). Skoleledelsen skal sørge for at skolen jobber aktivt, kontinuerlig og systematisk slik at elevens rett til et godt psykososialt miljø blir oppfylt, jf. opplæringsloven 9a-3 første ledd og 9a-4. 5

6 Skolens plikt til å jobbe systematisk og forebyggende (internkontroll) Skolen må arbeide systematisk for å fremme elevens psykososiale miljø, jf. 9a-4 og 9a-3 første ledd. Det forebyggende arbeidet skal være aktivt, systematisk og kontinuerlig for å fremme et godt psykososialt miljø, og må ses i forhold til den overordnede normen i 9a-1 om elevens individuelle rett. Skolen skal jobbe etter et «føre-var-prinsipp» og forebygge brudd på elevens rett til et godt psykososialt miljø som fremmer helse, trivsel og læring. Systemet må dekke alle kravene i kapittel 9a. Hensikten med det systematiske skolemiljøarbeidet er å sikre at elevens rett oppfylles ved at skolen jobber kontinuerlig og systematisk for et godt miljø og sikrer at problemer oppdages og tas hånd om i tide. Dette kalles også internkontrollregler som skolen må følge for å oppfylle sin plikt til å jobbe systematisk og forebyggende. Fase 1: Skolen må kartlegge situasjonen på skolen i forhold til kravene i opplæringsloven kapittel 9a mv. Fase 2: Skolen må fastsette konkrete mål for skolemiljøet og skolemiljøarbeidet. Fase 3: Skolen må utarbeide et system for oppfølging av kravene i kapittel 9a. Fase 4: Skolens ledelse må implementere systemet blant de ansatte. Fase 5: Skolens ledelse må sikre at skolemiljøarbeidet er kontinuerlig, aktivt og systematisk, og i samsvar med systemet. Fase 6: Skolens ledelse må jevnlig evaluere skolens system og det systematiske arbeidet. Alle disse fasene er rettslige krav som skolen må oppfylle, jf. 9a-4. Skoleledelsen har ansvaret for den daglige oppfølgingen av skolens systematiske arbeid. Skolen må kunne sannsynliggjøre at de har et system for internkontroll. Systemet må vise hva som skal gjøres, hvordan det skal gjøres, hvem som skal gjøre det, når det skal gjøres og hva som faktisk blir gjort. Systemet må fange opp både hvordan elevene generelt og den enkelte opplever skolemiljøet, og sørge for at det settes inn nødvendige tiltak dersom elevene generelt eller enkeltelever ikke får oppfylt sin rett etter 9a-1. Systemet må hele tiden evalueres. Det forebyggende arbeidet må sees i sammenheng med det individuelt rettede arbeidet ved skolen. Det er viktig for oppfyllelsen av kravet i opplæringsloven at de forebyggende tiltakene som blir planlagt, også etterleves i praksis. 6

7 3.1.1 Fylkesmannens undersøkelser og vurderinger a) Skoleledelsen skal sikre at skolen har kjennskap til hvordan elevene generelt opplever det psykososiale miljøet Egenvurderingen viser at samtlige informanter (43 stk.) mener at skoleledelsen sikrer at skolen har kjennskap til hvordan elevene generelt opplever det psykososiale miljøet. Noen av informantene kommenterer at dette skjer gjennom trivselsundersøkelser. Ledelsen kommenterer at dette skjer gjennom elevundersøkelser lokalt og nasjonalt og i elevsamtaler gjennom skoleåret. I tilsendt dokumentasjon Plan for elevenes rett til et godt psykososialt miljø 2016/2017 kommer det frem at elevundersøkelsen og trivselsundersøkelsen skal gjennomføres om høsten. I september/oktober skal det gjennomføres sosiogram fra klasse. Undersøkelsene skal presenteres og det skal være en drøfting av resultatene av undersøkelsene med ledelsen, personalet, elevrådet, foreldremøter FAU/SU, to ganger i året - vår og høst etter at resultatene foreligger. I intervju kommer det frem at elevundersøkelsen gjennomføres for 5.-7.trinn hvert år ved Vadsø barneskole. For trinn gjennomføres trivselsundersøkelse. Elevundersøkelsen og trivselsundersøkelsen blir gjennomgått i plenum blant lærerne og hver enkelt lærer ser på resultater fra egen klasse. På småskolen følges trivselsundersøkelsen opp med elevsamtale. Elevundersøkelsen blir fremlagt for elevrådet. Skolens undersøkelser er fremlagt for FAU og resultatet er diskutert. I tillegg gjennomføres elevsamtale og foreldresamtale to ganger per år etter en felles mal. Dette fremgår både av den skriftlige dokumentasjonen og i intervju. Skolen arbeider også med Lions programmet «Mitt valg» (program for utvikling av et godt læringsmiljø og læring av sosial og emosjonell kompetanse) på alle trinn. Assistenter på Vadsø barneskole deltar ikke på fellesmøtene gjennom skoleåret, og deltar dermed ikke når elevundersøkelsen diskuteres. Det fremkommer imidlertid at de får kjennskap til undersøkelsene skolen gjennomfører på fellesmøtet for assistentene, gjennomført av en fra skoleledelsen. 7

8 Vurdering: Som del av det forebyggende arbeidet, må skolen skaffe seg rede på hvordan eleven opplever det psykososiale miljøet for å kunne sett inn tiltak som sikrer elevens rett. Skoleledelsen må sørge for at skolen har kjennskap til elevens opplevelse av dette, og arbeide aktivt, systematisk og kontinuerlig for å fremme et godt psykososialt miljø. Fylkesmannen vurderer at Vadsø barneskole gjennom sine planer og praksis har rutiner for å innhente denne kjennskapen, og at skoleledelsen sikrer at skolen har kjennskap til hvordan elevene generelt opplever det psykososiale miljøet. b) Skoleledelsen må sikre at skolen har kjennskap til hvordan den enkelte elev opplever det psykososiale miljøet. Egenvurderingen viser at samtlige informanter mener at skoleledelsen sikrer at skolen har kjennskap til hvordan hver enkelt elev opplever det psykososiale miljøet på Vadsø barneskole. Ledelsen kommenterer at elevundersøkelsen gjennomføres både lokalt og nasjonalt, og at skolen har elevsamtaler gjennom skoleåret bl.a. i forbindelse med arbeidsplan. Det er også tema på møter i løpet av skoleåret. Vadsø barneskole har Handlingsplan mot mobbing (ikke datert), og et dokument om krenkende atferd (dette dokumentet er under bearbeidelse), i tillegg til Plan for elevenes rett til et godt psykososialt miljø 2016/2017. I Plan for elevenes rett til et godt psykososialt miljø 2016/2017 står det at «skolens undersøkelser, tilsynsordning og formelle og uformelle samtaler med elever og foreldre skal være sentrale for de forebyggende tiltak som skal være med på å fremme et godt skolemiljø». I samme dokument finner vi at elevenes trivsel og trygghet, eventuelt om eleven opplever mobbing, skal tas opp som tema på foreldremøter. I tilsynet kommer det frem at i tillegg til elevundersøkelsen, gjennomføres elev- og foreldresamtale minimum to ganger per år. Vadsø barneskole har en mal for hva denne samtalen skal inneholde, hvor elevens trivsel inngår. I intervju kommer det frem at skolen gjennomfører en sosiometrisk undersøkelse blant alle elever hver høst. Lærerne sier også i intervju at de ved hjelp av observasjon i klassen eller i friminutt, kan fange opp enkeltelever som ikke har det bra. 8

9 De ansatte bekrefter gjennom intervju at trivsel/mobbing jevnlig er tema i samtalene med elever og foreldre. Elevene fyller også ut egne skjemaer, der man følger spesielt opp de elevene som svarer at de ikke trives på skolen. Det blir sendt referat til ledelsen av elevsamtalene. Det kommer frem i intervju at det også benyttes logg for enkeltelever, spesielt hvis det har vært spesielle episoder. Ledelsen ved skolen gjennomfører et program som heter «Snakk med meg». Her går ledelsen ut i klassene og snakker med elever/klasser etter at det er gjennomført observasjon på trinnet. Skolen har også hatt fokus på inspeksjonsrutinene og at de voksne skal ha lik atferd ute i friminuttene. Vurdering: Skolen må ha rutiner for å kartlegge skolemiljøet, herunder hvordan elevene generelt opplever det psykososiale skolemiljøet, men også hvordan den enkelte eleven opplever det. Dette kan bl.a. gjøres gjennom elev- og foreldre samtaler, trivselsundersøkelser, elevundersøkelsen og gode inspeksjonsrutiner. Skoleledelsen må legge føringer for hvordan dette arbeidet skal foregå og følge opp arbeidet. Fylkesmannen vurderer at Vadsø barneskole gjennom sine planer og praksis har gode nok rutiner for å innhente kjennskapen til hvordan hver enkelt elev opplever det psykososiale miljøet. c) Skolen må sette seg konkrete mål i arbeidet med å oppnå et godt psykososialt miljø for elevene. I egenvurderingene er informantene entydig om at skolen har satt seg konkrete mål for arbeidet med det psykososiale miljøet. Vadsø barneskole har utarbeidet Plan for elevenes rett til et godt psykososialt miljø 2016/2017, hvor hovedmål for skolens arbeid med det psykososiale miljø fremgår («Vi vil ha en skole der alle er trygge og trives og tar ansvar for seg selv, sin læring og opplever mestring og utvikling i et mobbefritt miljø»). Skolen har også en Handlingsplan mot mobbing for Vadsø barneskole der vi finner et annet mål for arbeidet, formulert i tre punkter («1. Vadsø barneskole skal ved forebyggende tiltak hindre at elever blir utsatt for mobbing. 2. Rutinene ved skolen skal være så gode at eventuell mobbing kan avdekkes. 3. Det er 9

10 nulltoleranse for mobbing»). Ut over dette fremgår det hvordan skolen skal arbeide forebyggende på skolens ulike nivå. I intervju kommer det frem at de ansatte har vært med på å utarbeide planene i oppstartsfasen for den nye skolen hvor tre skoler ble til en. Dette arbeidet var en del av jobben som ble gjort for å samle de tre skolene i en felles tenking rundt blant annet dette temaet. Planene skal evalueres våren I intervjuene kommer det frem at alle kjenner til at skolen har mål for arbeidet med det psykososiale miljøet på skolen. Vurdering: Målene skolen setter for skolemiljøarbeidet må være formulert slik at skolen kan vurdere om de har kommet nærmere målet eller ikke. Vadsø barneskole har flere mål for arbeidet med det psykososiale miljøet beskrevet i de to nevnte dokumentene. Fylkesmannen finner at målformuleringene i planene bærer preg av å være overordnede mål eller visjoner for arbeidet, mer en konkrete målbare mål. Fylkesmannen finner heller ikke konkrete mål for arbeidet med det psykososiale miljøet. For at det ikke skal kunne skapes usikkerhet om hvilket mål skolen egentlig har, for de ansatte, så vel som for foreldrene, må skolen utarbeide delmål som konkretiserer retningen for skolens arbeid med det psykososiale miljøet. I tilsendt dokumentasjon savner Fylkesmannen at det beskrives hvordan skolen skal kunne måle arbeidet med det psykososiale miljøet ved Vadsø barneskole. Fylkesmannen finner dermed ikke at Vadsø barneskole har satt seg konkrete mål i arbeidet med å oppnå et godt psykososialt miljø for elevene. d) Skoleledelsen må sikre at skolen setter i verk generelle forebyggende tiltak basert på kjennskapen til hvordan elevene opplever det psykososiale miljøet. Egenvurderingen viser at samtlige informanter mener at skoleledelsen sikrer at skolen setter i verk generelle forbyggende tiltak basert på kjennskapen til hvordan elevene opplever det psykososiale miljøet ved Vadsø barneskole. 10

11 I tilsendt dokumentasjon Plan for elevenes rett til et godt psykososialt miljø 2016/2017 finnes forebyggende fokusområder for å påvirke god atferd og god praksis- inndelt i hva og hvordan det skal gjøres. I tilsendt dokument Handlingsplan mot mobbing er det også listet opp hvordan skolen skal arbeide forebyggende mot mobbing på skole og klassenivå. Her nevnes blant annet voksentetthet i friminutt, gode rammer rundt spisesituasjon og fadderordning. I dokumentet Arbeid med sosial kompetanse august 2016 kommer det frem at skolen arbeider med empati, selvkontroll, ansvarlighet, samarbeid og selvhevdelse på småskolen, mens det for trinn arbeides med «Mitt valg». Skolen har sendt inn dokumentasjon med retningslinjer for inspeksjon og årshjul der det fremgår når de forbyggende tiltakene skal finne sted. Ved skolestart deles dokumentet Velkommen til Vadsø barneskole ut. Her finnes et utdrag fra Udir sine brosjyrer om bedre skolemiljø og elevenes psykososiale skolemiljø. Det er også tatt med informasjon om nettstedet nullmobbing.no. Skolen har også sendt inn dokumentasjon på forskrift om ordensreglement for skolene i Vadsø kommune og ordensregler ved Vadsø barneskole, som dokumentasjon på det forebyggende arbeidet på skolen. I handlingsplanen mot mobbing nevnes et nært samarbeid mellom skolen og hjemmet som et viktig forebyggende tiltak, i tillegg til fokus på konsekvenser og grenser. Her fremgår også forventninger til både elever, foresatte, medarbeidere og ledelse. I intervju kommer det fram at ved oppstart av skoleåret og på torsdager gjennom skoleåret, gjennomgår skoleledelsen forventninger til det forbyggende arbeidet med det psykososiale miljøet bla. kap 9 a, og rutiner, med de ansatte. Videre fremgår det av intervjuer at skolen har innført Trivselsledere på Vadsø barneskole. Disse trivselslederne er elever som har ansvar for å få andre elever med i aktiviteter i friminuttene. Målet med denne ordningen er at ingen elever skal gå alene. Skolen gjennomfører årlig Fair Play (fotballturnering) for alle elevene på skolen. De har i tillegg kantine, trinnaktiviteter på tvers av klassene som er et resultat av tilbakemeldinger i elevundersøkelser. I løpet av skoleåret arrangeres det også trivselsdager. Vurdering: Generelle forebyggende tiltak vil si tiltak som er rettet mot en gruppe elever eller mot alle elever. Skoleledelsen er ansvarlig for å sikre at slike tiltak iverksettes, hvordan det skal 11

12 gjøres og når det skal gjøres. Fylkesmannen finner gjennom tilsynet at Vadsø barneskole har innført en rekke forebyggende tiltak for å fremme et godt psykososialt miljø. Disse tiltakene er nedfelt i planene skolen har når det gjelder det forbyggende arbeidet. Praksisen bekreftes i intervju med ansatte. Fylkesmannen finner derfor at skoleledelsen sikrer at skolen setter i verk generelle forebyggende tiltak basert på kjennskapen til hvordan elevene opplever det psykososiale miljøet. e) Skolen må ha en felles forståelse av hva som er krenkende ord og handlinger. I egenvurderingene svarer samtlige informanter at skolen har en felles forståelse av hva krenkende ord og handlinger er. Det kommer ikke frem i egenvurderingen hva som inngår i den felles forståelsen. Det kommer her frem at begrepet er diskutert i fellesskap. I Plan for elevenes rett til et godt psykososialt miljø 2016/2017 defineres krenkende ord og handlinger som mobbing, vold, diskriminering, rasisme og utestenging. Vadsø barneskole har også sendt inn dokumentet Krenkende atferd, som er en definisjon av krenkende atferd, og eksempler på hva denne atferden kan være. Dette dokument er ikke datert, og er fortsatt under bearbeiding. I intervju kommer det frem at dette dokumentet er utarbeidet i fellesskap ved skolestart. Dette for at alle skal ha en felles forståelse av begrepene krenkende ord og handlinger. Det kommer frem i tilsynet at dokumentet skal evalueres. Kommunens forskrift om Ordensreglement for skolene i Vadsø kommune datert 2015 forbyr all bruk av diskriminerende språkbruk, krenkende atferd og mobbing. I Ordensreglementet ved Vadsø barneskole (ikke datert) står det at ingen elever skal mobbes og trakasseres, hverken fysisk, psykisk eller verbalt. I tilsynet kommer det frem at de ansatte gjennomgår ordensreglementet med elevene ved skolestart, og det utarbeides klasseregler i hver klasse. Vurdering: Skolen må i sin felles forståelse av hva som er krenkende ord og handlinger inkludere mobbing, vold, diskriminering, rasisme og enkeltstående handlinger. Krenkelser betyr ord og handlinger som reduserer elevenes opplevelse av trygghet, helse og 12

13 trivsel, eller som bidrar til å hindre læring eller opplevelse av sosial tilhørighet på skolen. Felles forståelse betyr at skolen sammen må ha definert hva som er krenkende ord og handlinger. Den tilsendte skriftlige dokumentasjonen gir til sammen en definisjon av begrepene som er innenfor regelverket, og i intervju bekreftes det at skolen har diskutert seg frem til en felles forståelse av begrepene. Fylkesmannen finner derfor at prosessene skolen har hatt rundt forståelsen av hva som er krenkende ord og handlinger, sikrer at de ansatte på Vadsø barneskole har lik forståelse av hva som er krenkende ord og handlinger. Fylkesmannen vurderer derfor at skolen har en felles forståelse av hva krenkende ord og handlinger er, og skolen har inkludert mobbing, vold, diskriminering, rasisme og enkeltstående krenkelser i denne forståelsen. f) Skoleledelsen må sikre at elevene blir gjort kjent med hva som er krenkende ord og handlinger I egenvurderingene svarer samtlige informanter at elevene blir gjort kjent med hva som er krenkende ord og handlinger. Det kommer her frem at skolen benytter programmet «Mitt valg» i undervisningen. Ledelsen kommenterer at lærerne skal arbeide med dette i klassene. Tilsynet viser at skolen har rutine på å ta opp ordensreglementet med elevene, og det utarbeides klasseregler i hver enkelt klasse. I intervju kommer det frem at dokumentet Krenkende atferd er gjennomgått i elevrådet, og at elevene skulle ta det opp i klassene. Tilsynet viser at kontaktlærerne også skal ta det med elevene og at de snakker om hvordan man skal oppføre seg mot hverandre, og at alle elever er forskjellig. Fylkesmannen vurderte i punktet over at skolen har en felles forståelse for hva som er krenkende ord og handlinger. Det fremkommer i intervju at elevene er innforstått med hva dette innebærer. Noen nevner at det ikke er lov å plage, kommentere utseende, bakgrunn og religion. Det kommer frem i tilsynet at klasseregler blir nevnt som noe elevene har vært med på å utarbeide, og elevene kjenner til ordensreglementet. 13

14 Vurdering: Det kreves en aktiv handling fra skolens side som er egnet til å gjøre elevene kjent med hva som anses som krenkende ord og handlinger. Fylkesmannen finner at det er en felles forståelse blant de voksne om hva som er krenkende ord og handlinger. Dette har ført til at elevene har en felles oppfatning av hva som ligger i begrepene. Elevene kjenner til ordensreglementet, og har utarbeidet egne klasseregler. Fylkesmannen vurderer at skolen har signaliserer godt nok til elevene hva terskelen for krenkelser er. Fylkesmannen vurderer derfor at skoleledelsen sikrer godt nok at elevene blir gjort kjent med hva skolen legger i krenkende ord og handlinger Konklusjon a) Skoleledelsen på Vadsø barneskole sikrer at skolen har kjennskap til hvordan elevene generelt opplever det psykososiale miljøet. b) Skoleledelsen på Vadsø barneskole sikrer at skolen har kjennskap til hvordan den enkelte elev opplever det psykososiale miljøet. c) Vadsø barneskole setter seg ikke konkrete mål i arbeidet med å oppnå et godt psykososialt skolemiljø. d) Skoleledelsen på Vadsø barneskole sikrer at skolen setter i verk generelle forebyggende tiltak. e) Vadsø barneskole har en felles forståelse av hva som er krenkende ord eller handlinger. f) Skoleledelsen sikrer at elevene blir gjort kjent med hva som er krenkende ord og handlinger. 3.2 Rettslige krav til individuelt rettet arbeid Skoleledelsen skal sørge for at alle ansatte ved skolen undersøker saken og varsler ledelsen, og selv griper inn om det er nødvendig og mulig, dersom de har mistanke om eller 14

15 kjennskap til at en elev blir utsatt for krenkende ord eller handlinger jf. opplæringsloven 9a-3 første og andre ledd og 9a-4. Individuelt rettet arbeid: de ansattes handlingsplikt Handlingsplikten gjelder for alle som har et ansettelsesforhold/en arbeidsavtale med skoleeier. Dette inkluderer også lærervikarer og andre med midlertidige arbeidsavtaler. I tillegg til lærere, ansatte som arbeider i skolefritidsordning/aktivitetsskolen og miljøarbeidere, gjelder handlingsplikten også for eksempel vaktmester, rengjøringspersonale og kontorpersonale som er ansatt ved skolen. Skolen må sørge for at alle ansatte har kunnskap om handlingsplikten, og hva denne innebærer. Dette inngår i det systematiske arbeidet. Handlingsplikten kan inndeles i fire steg: 1. Den ansatte må undersøke saken Det er tilstrekkelig at en ansatt har mistanke om at en elev er blir utsatt for krenkende ord og handlinger, for at plikten til å undersøke forholdet inntrer. Mistanke innebærer en følelse eller antagelse om at en elev blir utsatt for krenkende ord og handlinger. Det trenger ikke være vedvarende krenkende handlinger, det er tilstrekkelig at den ansatte får mistanke om én krenkende handling eller uttalelse for at handlingsplikten skal inntre. Selv om for eksempel utsagnene fremstår som en del av en akseptert kultur i elevgruppen, er det likevel en krenkelse hvis en eller flere elever opplever det som en krenkelse. 2. Den ansatte må varsle skoleledelsen Dersom den ansatte får bekreftet gjennom undersøkelser at en elev er blitt utsatt for krenkende ord og handlinger, må vedkommende varsle skoleledelsen. Dette kan også gjelde selv om eleven selv sier at han eller hun ikke er utsatt for krenkende ord og handlinger. Det kan være mange grunner til at en elev som for eksempel mobbes, ikke innrømmer dette for en lærer. Når en ansatt varsler skoleledelsen, kan dette skje både skriftlig og muntlig. Det viktige er at skolen har en felles forståelse av når det skal varsles, og hvordan det skal skje. Dette er en del av skolens systematiske arbeid med å sikre elvene et godt psykososialt miljø. 3. Den ansatte må gripe inn selv hvis det er nødvendig og mulig Dersom det er nødvendig og mulig, må den ansatte i tillegg gripe inn selv. Hensikten med denne bestemmelsen er å stanse uønskede handlinger så raskt som mulig for å unngå eller redusere fysiske og psykiske skader hos de involverte. Hva som vil være egnet måte å gripe inn på, avhenger av hvordan eleven blir krenket. Dersom krenkelsen er verbal, plikter den ansatte å stoppe dette. Dersom elever slåss eller fysisk mishandler en annen elev vil det også være nødvendig å gripe inn, men om den ansatte selv skal gå inn og skille elevene vil 15

16 avhenge av vedkommende sine egne forutsetninger og situasjonen for øvrig. Det kan bare kreves at en ansatt griper inn i en slik i situasjon dersom det anses som forsvarlig. Ansatte skal ikke utsette seg selv for fare. Det kan eventuelt være nødvendig å hente hjelp fra andre eller å ringe politiet for hjelp. 4. Skoleledelsen må oppfylle den krenkedes elevens rett til et godt psykososialt miljø Den enkelte ansattes plikt til å undersøke og varsle ved mistanke om krenkende ord eller handlinger, og å gripe inn selv dersom det er nødvendig og mulig, følger av 9a-3 andre ledd. Selv om det ikke følger av denne bestemmelsen, så har også skolen en plikt til å følge opp saken på en egnet måte slik at den krenkede eleven får oppfylt sin rett til et godt psykososialt miljø. Dette følger av elevens rett til et godt psykososialt miljø etter 9a-1, jf. over Fylkesmannens undersøkelser, vurderinger og konklusjon a) Skoleledelsen må sikre at de ansatte er kjent med sin plikt til å undersøke og til hvordan de skal undersøke forholdet når de har mistanke eller informasjon om at en elev har blitt utsatt for krenkende ord eller handlinger. I egenvurderingene svarer alle respondentene positivt på dette punktet. Av dokumentet Plan for elevenes rett til et godt psykososialt miljø 2016/2017 fremgår en beskrivelse av undersøkelsesplikten og hva denne innebærer. I prosedyren som beskriver ved skolens handlingsplikt jf. 9a- 3 annet ledd, står det at det skal gjennomføres samtale og observasjon når den ansatte undersøker saken. I Retningslinjer for inspeksjon i friminutt og Sfo-tid finner vi at inspiserende ansatte skal være raske til å undersøke. Videre i samme dokument kommer det frem at det er inspiserende ansatt som skal sjekke ut hvis en oppdager en potensiell plage/mobbesituasjon. I tilsendt dokument Krenkende atferd står det at personalet ved Vadsø barneskole plikter å reagere når de ser eller blir fortalt om krenkende atferd ved å gå inn i situasjonen, og ta ansvar for at den blir fulgt opp og stoppet. I samtale med elevene kommer det frem at skolen skal hjelpe de som sier ifra, og at hvis noen blir holdt utenfor undersøker de ansatte nærmere. Det kommer frem i tilsynet at lærerne tar saker fra elever på alvor, og undersøker saken nærmere. De gjennomfører 16

17 samtale med elevene, tar kontakt med ledelsen, noterer hva som har skjedd. Det kommer også frem i tilsynet at det er gitt klar beskjed fra ledelsen om at dette er hver enkelt ansattes plikt. Vurdering: Fylkesmannen finner i tilsynet, både skriftlige og muntlige kilder at de ansatte kjenner til undersøkelsesplikten sin. Fylkesmannen finner at de ansatte er kjent med at de skal undersøke og hvordan de skal gå frem. Fylkesmannen vurderer derfor at skoleledelsen sikrer at de ansatte er kjent med sin plikt til å undersøke og til hvordan de skal undersøke forholdet når de har mistanke eller informasjon om at en elev har blitt utsatt for krenkende ord eller handlinger. b) Skoleledelsen må sikre at de ansatte er kjent med sin plikt til å gripe inn og til hvordan de skal gripe inn overfor krenkende ord og handlinger dersom det er nødvendig og mulig. Egenvurderingene gjennomført av ansatte ved Vadsø barneskole er også entydige på dette punktet. Ledelsen kommenterer at dette er tema på personalmøter i løpet av skoleåret. I Plan for elevenes rett til et godt psykososialt miljø 2016/2017 står det at de ansatte skal gripe inn i situasjonen ut fra den aktuelle situasjonen dersom det er nødvendig og mulig Fremgangsmåte fremgår ikke her. Handlingsplanen mot mobbing for Vadsø barneskole omtaler at de ansatte plikter å gripe inn, men ikke hvordan de ansatte skal gripe inn. Noen av informantene opplever at alle griper inn ved mistanke, og at ansatte ved skolen arbeider mye sammen og tar ansvaret for alle elevene ved skolen. Det skal gripes inn der og da, og dette er diskutert i kollegiet. Andre informanter opplever at ikke alle ansatte på skolen griper inn, og at noen bagatelliserer dette, men at det har vært snakket om en felles terskel for å gripe inn. I intervju med rektor kommer det frem at ledelsen har observert at de ansatte har reagert ulikt, og at skolen etter en evaluering av dette har strammet inn på inspeksjonsrutinene. Rektor har også hatt en gjennomgang med de ansatte på skolen om at alle må gripe inn, og at dette gjelder hver enkelt ansatt. 17

18 Vurdering: Fylkesmannen finner at i Plan for elevenes rett til et godt psykososialt miljø 2016/2017 står det at de ansatte skal gripe inn i situasjonen ut fra den aktuelle situasjonen dersom det er nødvendig og mulig, men fremgangsmåte fremgår ikke her. Det samme gjelder dokumentet Handlingsplanen mot mobbing for Vadsø barneskole der det også omtales at de ansatte plikter å gripe inn, men heller ikke her kommer det frem hvordan de ansatte skal gripe inn. Tilsynet viser at handlingsplikten er kjent for de ansatte på skolen. De ansatte vet at de skal gripe inn (de skal «gripe inn på alt), og at felles terskel for å gripe inn er diskutert på skolen. Som nevnt tidligere, inneholder rutinebeskrivelsene til Vadsø barneskole ingen fremgangsmåte for hvordan de ansatte skal gripe inn. Terskelen for når man skal gripe inn er ikke konkretisert. Tilsynet viser at dette har vært diskutert i fellesskap i forbindelse med utarbeiding av planverk da tre skoler skulle bli en. Likevel er det ikke tydelig at skolen har landet på en felles forståelse for hvilke situasjoner man griper inn i og på hvilken måte. Fylkesmannen vurderer derfor at det i for stor grad kan bli opp til den enkelte lærers skjønnsmessige vurdering hvilke situasjoner de skal gripes inn i, til at loven er oppfylt på dette punktet. På samme måte som når det gjelder undersøkelsesplikten, er plikten til å gripe inn en individuell plikt som alle ansatte på skolen har. Samtidig må denne plikten utøves slik at det for elevene ikke er avgjørende hvilken voksen som er i nærheten når situasjoner oppstår. Fylkesmannen finner dermed at skoleledelsen ikke sikrer at de ansatte er kjent med sin plikt til å gripe inn, og hvordan de skal gripe inn overfor krenkende ord og handlinger dersom det er nødvendig og mulig. c) Skoleledelsen må sikre at de ansatte er kjent med sin plikt til å varsle og til hvordan de skal varsle skoleledelsen, når de får kjennskap/mistanke om krenkende ord og handlinger. Egenvurderingene er også her entydige positive. Rektor kommenterer at temaet er tatt opp på personalmøter i løpet av skoleåret og som tema på planleggingsdagen ved skolestart. I dokumentet Plan for elevenes rett til et godt psykososialt miljø 2016/2017 finner vi undersøkelsesplikten beskrevet. Her kommer det frem at de ansatte ved skolen plikter i alle tilfeller å varsle rektor etter at den enkelte saken er vurdert. I samme dokumentet finner vi i prosedyrer ved skolens handlingsplikt 9a-3 annet ledd, at hvis det er forhold som må følges 18

19 opp, varsles ledelsen og rapportskjema leveres kontoret for avklaring. Informasjon til foreldrene vurderes. Saken vurderes deretter behandlet i ledelsen evt. spes.ped. teamet. I dokumentet Handlingsplan mot mobbing finner vi at ved plaging/mobbing/erting skal kontaktlærer følge opp saken videre og informere rektor. Rektor arbeider sammen med kontaktlærer med saken dersom det er nødvendig. I dokumentet Krenkende atferd finner vi at ved krenkende atferd skal dette stanses med en gang, eleven skal i samtale om oppførsel og kontaktlærere og foreldre skal varsles. Informantene forteller at ledelsen ønsker at varslene skriftliggjøres, enten ved at lærer skriver dem ned eller ved at det noteres av ledelsen. Kontaktlærer vurderer i samarbeid med den som har observert hendelsen, om det varsles videre. Det kommer frem i tilsynet at alvorligheten for varsling ikke er definert på skolen, og at informantene ikke vet om alle har en felles forståelse for når man skal varsle. Noen informanter sier at de har en oppfatning av at terskelen blant de ansatte for varsling på skolen er relativt høy. Elevene mener imidlertid at alvorlige saker varsles til rektor og de tror at lærer sender melding hjem hvis det er noe alvorlig som har skjedd. Vurdering: 9a-3 andre ledd sier: «Dersom nokon som er tilsett ved skolen, får kunnskap eller mistanke om at ein elev blir utsett for krenkande ord eller handlingar som mobbing, diskriminering, vald eller rasisme, skal vedkommande snarast undersøkje saka og varsle skoleleiinga ( )». I tilsendt dokumentasjon fremkommer det divergerende rutiner når det gjelder varsling ved Vadsø barneskole. Det fremkommer i intervju at kontaktlærer og den som har observert hendelsen, sammen vurderer om rektor skal varsles. Av tilsynet fremgår det at Vadsø barneskole har flere ulike beskrivelser av varslingsplikten i dokumentene sine. På denne måte øker risikoen for at praksis på Vadsø barneskole blir personavhengig. Dette kan svekke elevenes rettigheter etter 9a-3. Fylkesmannen vurderer dermed at skoleledelsen sikrer at de ansatte er kjent med sin plikt til å varsle, men ikke hvordan de skal varsle skoleledelsen, når de får kjennskap/mistanke om krenkende ord og handlinger. d) De ansatte må undersøke de faktiske forholdene nærmere når de har mistanke eller informasjon om at en elev har blitt utsatt for krenkende ord eller handlinger. 19

20 Egenvurderingene tilsendt fra skolen viser at alle informantene mener at de ansatte undersøker de faktiske forholdene nærmere når de har mistanke eller informasjon om at en elev har blitt utsatt for krenkende ord eller handlinger. I tilsynet kommer det frem blant informantene at i det øyeblikket en får følelsen av at noe skal undersøkes, så undersøker man saken nærmere. Trivsel er også en fast del av elev- og foreldresamtalen, slik at også denne situasjonen kan benyttes for å undersøke nærmere. Elevene forteller at de voksne tar opp problemer ved at man snakker med en og en, og så med alle som har vært innblandet, for å finne en løsning. Vurdering: Den samlede dokumentasjonen fra tilsynet viser at Vadsø barneskoles praksis er innenfor lovkravet. Fylkesmannen vurderer at de ansatte undersøker de faktiske forholdene nærmere når de har mistanke eller informasjon om at en elev har blitt utsatt for krenkende ord eller handlinger. e) De ansatte må gripe inn overfor krenkende ord eller handlinger dersom det er nødvendig og mulig. I egenvurderingene er respondentene enig om at de ansatte griper inn ovenfor krenkende ord eller handlinger dersom det er nødvendig og mulig. Tilsendt dokumentasjon inneholder som tidligere nevnt, ingen fremgangsmåte for hvordan de ansatte skal gripe inn eller når- «Gripe inn i situasjonen». Skolens rutiner om krenkende atferd slår fast at ansatte skal gripe inn i situasjoner der elever utsettes for krenkende ord eller handlinger. Hva dette innebærer fremgår ikke i den skriftlige dokumentasjonen. Elevene sier i intervju at de fleste lærere griper inn når det oppstår situasjoner eller det skjer noe spesielt i friminuttene, men at det likevel er forskjell på hva ulike lærere griper inn på. Dette bekreftes også i intervju med lærerne og med ledelsen. 20

21 Vurdering: 9a-3 andre ledd sier at den ansatte skal «dersom det er nødvendig og mogleg, sjølv gripe direkte inn.» Fylkesmannen registrerer at det kan være ulik terskel for å gripe inn på skolen, men ifølge elevene tar lærerne tak i situasjonene som oppstår. Det er dermed Fylkesmannens vurdering at lærerne på Vadsø barneskole griper inn i mange situasjoner. f) De ansatte må varsle skoleledelsen når de får kjennskap/mistanke om krenkende ord eller handlinger. I egenvurderingen svarer alle informantene at de ansatte varsler skoleledelsen når de får kjennskap /mistanke om krenkende ord eller handlinger. I Plan for elevenes rett til et godt psykososialt miljø finner vi at de ansatte ut fra hver enkelt sak må skjønnsvurdere om saken skal varsles til rektor. I samme dokument finner vi at «dersom det er forhold som må følges opp, varsles ledelsen skriftlig på skjema for håndtering av konflikter». I intervju med ledelsen kommer det frem at rutinene på skolen er at det varsles både muntlig og skriftlig. Faglederne blir varslet fra sine lærere på sine trinn, og at de ansatte skal gå til nærmeste overordnede eller kontaktlærer. Kontaktlærer vurderer om foreldre skal kontaktes. I intervjuene kommer det frem ulike syn på hva som er gjeldende varslingsrutiner. Noen informanter sier at de ansatte varsler ledelsen tidlig, og at terskelen for å varsle er lav. Skolen har et skjema for varsling og de ansatte er bedt om å levere dette skriftlig. Andre informanter sier at de kjenner til at ledelsen ønsker at de varsler skriftlig og at de kjenner til skjemaet, men at det ikke er så ofte i bruk. Noen informanter sier at de ikke kjenner til om alle hendelser nedtegnes skriftlig, og det kommer frem i tilsynet at noen informanter ikke er kjent med skolens varslingsskjema. Andre informanter hevder at hendelser gjerne registreres for egen del, og at disse meldes til kontaktlærer. 21

22 I intervju med ledelsen kommer det frem at de ikke har hatt så mange saker som omhandler krenkende ord og handlinger. Tilsynet viser at meldinger som gis til kontaktlærer ikke nødvendigvis kommer frem til ledelsen, og det oppfattes som at det kan være vanskelig å nå frem til ledelsen, og at kommunikasjonen med ledelsen oppfattes som tidkrevende; det tar lang tid å få svar. Vurdering: I tilsynet kommer det frem ulike rutiner og praksis for varsling på Vadsø barneskole. På denne måten er det vanskelig å si om Vadsø barneskole har en totaloversikt over hendelser som angår elevenes rett til et godt psykososialt miljø. Det er Fylkesmannens vurdering at ledelsen blir varslet i mange saker, men at terskelen for og fremgangsmåten ved varsling, fremstår som for personavhengig til at skolens praksis totalt sett er innenfor lovkravet. Fylkesmannen vurderer dermed at de ansatte ikke varsler skoleledelsen når de får kjennskap/mistanke om krenkende ord eller handlinger. g) Skoleledelsen må ha bestemt hvordan de skal følge opp varsling fra de ansatte om krenkende ord eller handlinger. I egenvurderingen fra Vadsø barneskole svarer alle informantene positivt på dette. I tilsendt dokument Plan for elevenes rett til et godt psykososialt miljø 2016/2017 finner vi prosedyre ved skolens handlingsplikt jf. 9a-3 der det kommer frem at dersom det er forhold som må følges opp, varsles ledelsen, og rapportskjema leveres kontoret for arkivering. Deretter gis rapportskjema videre til rektor som gjennomfører møte med kontaktlærer for drøfting av eventuelle tiltak og videre oppfølging. Her kommer det frem at saken vurderes behandlet i ledelsen evt. i spes.ped. teamet. Videre blir det gjennomført undersøkelser som samtaler og/eller observasjon. Dette skal skje snarest mulig eller innen tre uker. Videre finner vi at det fattes enkeltvedtak dersom saken fører til stor inngripen for eleven det gjelder. Eventuelle tiltak skal avklares i møte mellom rektor og kontaktlærer (evt. foresatte og andre). Etter dette vurderes tiltak og om saken eventuelt skal dokumenteres. Deretter gjennomføres det møte med foresatte der det tas en gjennomgang og drøfting av det eventuelle innholdet i et enkeltvedtak. 22

23 I intervju med ledelsen kommer det frem at hvis personalet varsler, diskuteres problemet og skolen vurderer om de skal ta kontakt med foreldrene. I intervju med de ansatte kommer det frem at skoleledelsen undersøker saken og agerer ut fra det, og det innkalles til møte. Ikke alle informantene har inntrykk av at det er systematikk i hvordan ledelsen følger opp sakene. Det kommer frem i tilsynet at andre informanter mener at ledelsen tar henvendelser på alvor og jobber raskt videre med de sakene som oppstår. Vurdering: Tilsynet viser at skolen har skriftliggjort prosedyre for hvordan skoleledelsen skal følge opp varslinger fra de ansatte om krenkende ord eller handlinger. Denne prosedyren beskriver en fremgangsmåte for hva rektor skal gjøre når hun blir varslet. Den skriftlige dokumentasjonen blir ikke verifisert i intervju som praksis ved Vadsø barneskole. Selv om skolen har en prosedyre for å følge opp varsling, vurderer Fylkesmannen at denne beskrivelsen ikke er innenfor regelverket. Fylkesmannen mener at prosedyren er for lite konkrete på noen punkter og i strid med regelverket på andre punkter, det siste er knyttet til punkter som omhandler enkeltvedtak. Det er Fylkesmannens vurdering at denne prosedyren kan føre til at saker drar ut i tid, og at elevens psykososiale miljø ikke blir ivaretatt. Vadsø barneskole må sikre at alle henvendelser blir tatt alvorlig. Fremgangsmåten som følges i dag sikrer ikke dette godt nok. Lovkravet er ikke oppfylt på dette punktet. Fylkesmannen vurderer derfor at skoleledelsen ikke har bestemt hvordan de skal følge opp varsling fra de ansatte om krenkende ord og handlinger. h) Skoleledelsen må sikre at skolen iverksetter tiltak når skolen avdekker at en eller flere elevers rett til et godt psykososialt miljø ikke er ivaretatt. I egenvurderingene er alle enige om at skolen setter i verk tiltak når skolen avdekker at en eller flere elevers rett til et godt psykososialt miljø ikke er ivaretatt. Her kommenteres det likevel at det har vært lite informasjon til de ansatte når det gjelder bussaken. I dokumentet Plan for elevens rett til et godt psykososialt miljø 2016/2017 finner vi beskrevet rutiner for å iverksette tiltak når skolen avdekker at en eller flere elevers rett til et psykososialt miljø ikke er i varetatt. Oppfølging skal inkluderes i enkeltvedtaket og skjemaet Evaluering av 23

24 tiltak skal benyttes. Evaluering av tiltakene er en sak i møte mellom ledelsen og kontaktlærer, fremgår det av dokumentet. I intervju med de ansatte kommer det frem at skolen har ulike tiltak (for eksempel ekstra følging i friminutt) som settes i verk ved krenkelser og at tiltakene kan variere ut fra hvilke behov elevene har. Tiltakene blir evaluert og justert, og diskutert med skoleledelsen. Det er oppfølgingsmøter i alle saker etter en gitt tid, der tiltak evalueres og justeres. Vurdering: Rutinene beskrevet i skolens planverk, bekreftes i intervju som praksis ved skolen. Fylkesmannen vurderer derfor at skoleledelsen sikrer at skolen iverksetter tiltak når skolen avdekker at en eller flere elevers rett til et godt psykososialt miljø ikke er ivaretatt. i) Skoleledelsen må sikre at skolen justerer tiltakene dersom de ikke fører til at elevenes/elevenes rett til et godt psykososialt miljø blir ivaretatt. Egenvurderingen fra Vadsø barneskole viser at samtlige informanter mener at skoleledelsen sikrer at skolen justerer tiltak dersom de ikke fører til at elevens rett til et godt psykososialt miljø blir ivaretatt. Det kommer her frem at skoleledelsen avtaler oppfølgingsmøter som står i enkeltvedtaket. I Plan for elevens rett til et godt psykososialt miljø 2016/2017 finner vi føringer for hvordan psykososiale saker skal følges opp. Her fremgår det blant annet at tiltakene som er satt i verk, skal evalueres. Dersom situasjonen vedvarer, fortsetter også oppfølgingen av saken, ifølge rutinen. Dette bekreftes i intervjuer. Vurdering: Fylkesmannen finner at rutinen som beskrives er innenfor regelverket og anser praksis verifisert gjennom intervju. Når saker er avdekket og tiltak er satt i verk, har Vadsø barneskole en fremgangsmåte som ivaretar dette kravet i regelverket. Fylkesmannen vurderer på bakgrunn av ovennevnte at skoleledelsen sikrer at skolen justerer tiltakene dersom de ikke fører til at elevenes/elevenes rett til et godt psykososialt miljø blir ivaretatt. 24

25 3.2.2 Fylkesmannens konklusjon a) Skoleledelsen på Vadsø barneskole sikrer at de ansatte er kjent med sin plikt til å undersøke og til hvordan de skal undersøke forholdet når de har mistanke eller informasjon om at en elev blir utsatt for krenkende ord eller handlinger. b) Skoleledelsen på Vadsø barneskole sikrer at de ansatte er kjent med sin plikt til å gripe inn, men ikke til hvordan de skal gripe inn overfor krenkende ord eller handlinger dersom det er nødvendig eller mulig. c) Skoleledelsen på Vadsø barneskole sikrer at de ansatte er kjent med både sin plikt til å varsle men ikke hvordan de skal varsle skoleledelsen, når de får mistanke eller kjennskap om krenkende ord eller handlinger. d) De ansatte på skolen undersøker de faktiske forholdene nærmere når de har mistanke eller informasjon om at en elev har blitt utsatt for krenkende ord eller handlinger e) De ansatte på skolen griper inn overfor krenkende ord eller handlinger dersom det er nødvendig og mulig. f) De ansatte på skolen varsler ikke skoleledelsen når de får kjennskap/mistanke om krenkende ord eller handlinger. g) Skoleledelsen ved Vadsø barneskole har ikke bestemt hvordan de skal følge opp varsling fra de ansatte om krenkende ord eller handlinger. h) Skoleledelsen på Vadsø barneskole sikrer at skolen iverksetter tiltak nå skolen avdekker at en eller flere elevers rett til et godt psykososialt miljø ikke er ivaretatt. i) Skoleledelsen sikrer at skolen justerer tiltakene dersom de ikke fører til at elevenes psykososiale skolemiljø blir ivaretatt. 3.3 Rettslige krav til evaluering av det samlede arbeidet med forebyggende tiltak og individuelt rettet arbeid Skolen må arbeide systematisk for å fremme elevens psykososiale miljø, jf. 9a-4 og 9a-3 25

26 første ledd. Det forebyggende arbeidet skal være aktivt, systematisk og kontinuerlig for å fremme et godt psykososialt miljø. Skolens system må fange opp både hvordan elevene generelt og den enkelte opplever skolemiljøet, og sørge for at det settes inn nødvendige tiltak dersom elevene generelt eller enkeltelever ikke får oppfylt sin rett etter 9a-1. Skolen må i sitt systematiske arbeid sørge for at også handlingsplikten blir ivaretatt. Systemet må hele tiden evalueres Fylkesmannens undersøkelser og vurderinger a) Skoleledelsen må sørge for å evaluere det samlede arbeidet med forebyggende tiltak og individuelt rettet arbeid knyttet til det psykososiale miljøet. b) Skoleledelsen må sørge for å gjøre nødvendige endringer dersom evalueringen skulle tilsi dette. Egenvurderingen gjort av ansatte ved Vadsø barneskole viser at alle informantene er enig i punktene over. I dokumentet Plan for elevens rett til et godt psykososialt miljø 2016/2017 finner vi at skolen skal ha jevnlig gjennomgang og evaluering av resultater fra elevundersøkelsen, interne rutiner og beste praksis vedrørende elevenes skolemiljø. I årshjul ved Vadsø barneskole finner vi at det i november skal være en oppsummering av elev- og foreldreundersøkelsen. I februar skal det være evaluering av tiltak som er satt inn i forbindelse med elevundersøkelsen. I april finner vi at det skal være en evaluering av kvalitetsplan og i mai skal det være en vurdering av skoleåret. Av intervju fremgår det at handlingsplanen mot mobbing og ordensreglementet er under Revisjon, trivselsleder-ordningen evalueres av gruppa som er ansvarlig for denne, mens elevundersøkelsen vurderes i fellesskap. Læreren sier at evaluering skjer i team og/eller fellesmøter. Det fremgår av intervju at rådsorganene har vært med på å foreslå ulike tiltak, men at de ikke har fått være med å vurdere effekten av tiltakene. De kjenner heller ikke til endringer som blir gjort med de ulike tiltakene. 26