Offentlig pensjon Kurs for FAS-tillitsvalgte 26. 27. februar 2014 Endre Lien, advokatfullmektig
Innhold Presentasjonen består av følgende deler: Innledning Folketrygden Offentlig tjenestepensjon (TPO) Avtalefestet pensjon (AFP)
Innledning I det følgende omtales pensjonsrettighetene innenfor offentlig sektor. Det avgrenses mot kostnads- /premiesiden, kapitalforvaltning samt regnskapsmessige forhold. Utdanningsforbundet har egen pensjonsbrosjyre «Snart pensjonist Om offentlige tjenestepensjonsordninger», samt nettsidene: www.utdanningsforbundet.no/hovedmeny/pensjon NAV har utviklet den nettbaserte pensjonsportalen Din Pensjon, der du kan se hvordan pensjonen din påvirkes av ulike valg. Tilsvarende på pensjonskalkulatorene til Statens pensjonskasse eller på Kommunal Landspensjonskasse (KLP).
Folketrygden (1) Pensjonsreformen Pensjonsreformen trådte i kraft 1. januar 2011. Det nye pensjonssystemet innførte regler om alleårsopptjening, levealdersjustering og fleksibelt uttak av pensjon i alderen 62 til 75 år. Arbeidsinntekt og pensjon kan kombineres fritt, og det er mulig å ta ut gradert pensjon.
Folketrygden (2) Ny uføretrygd Stortinget vedtok 15. desember 2011 endringer i folketrygdloven vedrørende ny uføretrygd og alderspensjon til uføre. Lovendringene trer i kraft i 2015. Hovedprinsippene for ny uføretrygd og alderspensjon til uføre er som følger: Uføretrygden for nye uføre skal ligge på 66 prosent av tidligere inntekt. Dette er noe høyere enn gjennomsnittlig ytelse i dag. Uføretrygden skal fortsatt gi en varig inntektssikring.
Folketrygden (3) Uføretrygden skal skattlegges som lønn. For dagens uføre øker brutto utbetalt uføretrygd for å kompensere for dette. I dag beregnes uførepensjon på samme måte som alderspensjon. Den nye uføretrygden skal beregnes på grunnlag av inntekten de 3 beste av de 5 siste årene før uførheten oppsto. Det etableres en ny ordning som vil gjøre det enklere å kombinere uføretrygd og arbeid, særlig for de med varierende arbeidsevne. Overgang til alderspensjon skal skje ved 67 år. Pensjonsopptjening for de som omfattes av ny opptjeningsmodell i folketrygden gis til 62 år.
Folketrygden (4) Uføres alderspensjon skjermes delvis fra levealdersjustering fra 2011.
Folketrygden (5) Alderspensjon Du kan starte å ta ut alderspensjon når du er mellom 62 og 75 år. For å ta ut alderspensjon før du fyller 67 år, må du ha tilstrekkelig høy opptjening. Dersom du tar ut fleksibel alderspensjon tidlig, blir pensjonen lavere ettersom alderspensjonen blir justert ut fra årskullets forventede levealder på uttakstidspunktet. Uttaksreglene for alderspensjon er nøytrale. Det vil si at om man tar utgangspunkt i gjennomsnittlig levealder for årskullet skal de samlede pensjonsutbetalingene bli like store uansett når pensjonen tas ut.
Folketrygden (6) Eksempel: Du jobber i offentlig sektor og tjener 400.000 kroner. Du ønsker å jobbe til du er 67 år og har ingen planer om å ta ut avtalefestet pensjon (AFP). Du tar ut alderspensjon fra folketrygden fra fylte 62 år og får da en årlig pensjon på 155.000 kroner. Dette kommer i tillegg til lønnsinntekten på 400.000 kroner. Når du slutter i arbeid ved fylte 67 år, endres ikke pensjonen fra folketrygden. Dersom du hadde ventet til fylte 67 år med å ta den ut, ville pensjonen fra folketrygden utgjort 205.000 kroner. Ved uttak fra fylte 62 år får du livsvarig 50.000 kroner mindre i årlig pensjon enn det du ville ha hatt ved uttak fra 67 år.
Folketrygden (7) Vilkår Et minstekrav for å ta ut folketrygd tidligere enn ved 67 år, er at alderspensjonen likevel ikke blir lavere enn minstepensjonsnivået. Minstepensjon utgjør kr 167.963 per 1. mai 2013.
Folketrygden (8) Beregning Alderspensjonen din beregnes ut fra hvilket år du er født. Er du født før 1954, gjelder gamle regler for opptjening. Er du født i perioden 1954 1962, gjelder en kombinasjon av gamle og nye opptjeningsregler. Er du født i 1963 eller senere, gjelder kun nye opptjeningsregler. Beregningseksempler finner du på NAV, samt Utdanningsforbundets pensjonsbrosjyre.
Offentlig tjenestepensjon (1) Tariffpartene i offentlig sektor vedtok 4. juni 2009 at reglene for offentlig tjenestepensjon bruttoordningen skulle videreføres. De fleste av Utdanningsforbundets medlemmer har offentlig tjenestepensjonsordning etter lov om Statens pensjonskasse. Ansatte i kommunale barnehager har kommunal tjenestepensjonsordning etter Hovedtariffavtalen i KS-området (HTA) samt pensjonsvedtekter for Oslo kommune.
Offentlig tjenestepensjon (2) Alderspensjon fra offentlig tjenestepensjonsordning kommer i tillegg til alderspensjonen fra folketrygden, og kan for de fleste tas ut fra fylte 67 år. For å få pensjon fra 67 år, må du samtidig søke om alderspensjon fra folketrygden.
Offentlig tjenestepensjon (3) Vilkår For å ha rett til alderspensjon fra offentlig tjenestepensjonsordning, må ett av vilkårene under være oppfylt: fylt 67 år. nådd den aldersgrense som gjelder for stillingen. tre år eller mindre igjen til aldersgrensen, og summen av din tjenestetid og alder er minst 85 år. fylt 65 år og oppfyller vilkårene for rett til avtalefestet pensjon.
Offentlig tjenestepensjon (4) Beregning Beregningsreglene i det følgende gjelder for deg som er født i perioden 1943 1953. For deg som er født i 1954 eller senere er ikke reglene for tilpasning mellom ny folketrygd og tjenestepensjon på plass ennå. Brutto alderspensjon Full alderspensjon utgjør 66 prosent av pensjonsgrunnlaget. Du får full alderspensjon hvis du har 30 års opptjening i 100 prosent stilling.
Offentlig tjenestepensjon (5) Eksempel: Du skal ta ut alderspensjon fra fylte 67 år. Du har en pensjonsgivende sluttlønn på 400 000 kroner. Du har vært medlem i Statens pensjonskasse i 25 år. Du har jobbet 5 år i 50 prosent stilling og 20 år i 100 prosent stilling. Gjennomsnittlig stillingsstørrelse er derfor 90 prosent. Brutto tjenestepensjon blir da: Pensjonsgrunnlag x 66 % x Tjenestetid/30 x Stillingsprosent x 1/12 400 000 x 66 % x 25/30 x 90 % x 1/12 = 16 500 kroner per måned
Offentlig tjenestepensjon (6) Levealdersjustering Din opptjente pensjon skal justeres i henhold til årskullets forventede levetid på uttakstidspunktet. Dette kalles levealdersjustering. Så lenge levealderen øker, må hvert årskull jobbe lenger enn det forrige for å oppnå samme pensjon. Alle født i 1943 eller senere vil få pensjonen sin levealdersjustert. Dette gjelder både pensjon fra folketrygden og pensjon fra offentlig tjenestepensjonsordning. Pensjonen levealdersjusteres ved at bruttopensjonen deles på et forholdstall.
Offentlig tjenestepensjon (7) Eksempel: Du er født i 1953 og tar ut tjenestepensjon som 67- åring. Pensjonsgrunnlaget er 396 033 kroner. Bruttopensjon (66 prosent av pensjonsgrunnlag) er 261 382 kroner. Forholdstall er 1,054 (gjelder for alle som er født i 1953). Alderspensjon etter levealdersjustering blir da: 261 382 kroner/1,054 = 247 991 kroner* *Før samordning med folketrygden
Offentlig tjenestepensjon (8) Samordning med folketrygden Når en person har rett til flere pensjonsytelser samtidig fra forskjellige offentlige pensjonsordninger, skal det foretas en beløpsmessig samordning av pensjonene. Det vises til lov om samordning av pensjons- og trygdeytelser (samordningsloven). Samordning foregår ved at folketrygdens ytelser utbetales i sin helhet, mens tjenestepensjonen reduseres.
AFP (1) Tariffpartene i offentlig sektor avtalte 4. juni 2009 at reglene for avtalefestet pensjon (AFP) skulle videreføres. I motsetning til i privat sektor består altså AFP som en førtidspensjonsordning for offentlig ansatte mellom 62 og 67 år. Personer som velger å ta ut alderspensjon fra folketrygden før 67 år, kan ikke ta ut AFP i tillegg. Avtalefestet pensjon i offentlig sektor skal ikke levealderjusteres.
AFP (2) Det vil i de aller fleste tilfeller ikke lønne seg å ta ut alderspensjon fra folketrygden, men vanlig AFP. Dette fremgår også av vår brosjyre «Snart pensjonist? Om offentlige tjenestepensjonsordninger», på www.utdanningsforbundet.no.
AFP (3) AFP 62-65 Vilkår For å ha rett til AFP fra fylte 62 år, må du oppfylle følgende vilkår: Du må være i arbeid helt fram til du skal ta ut pensjon. Det spiller ingen rolle om du arbeider hel- eller deltid. Har du hel permisjon uten lønn, kan du ikke få AFP. Du kan heller ikke få AFP dersom du er tidligere medlem.
AFP (4) Du må ha hatt minst ti år med opptjening av pensjonspoeng i folketrygden fra det året du fylte 50 år til og med det året du tar ut pensjon. Eventuelt ti år med opptjening i offentlig tjenestepensjonsordning etter fylte 50 år. I dine ti beste inntektsår etter 1967 til og med året før du tar ut pensjon, må du ha hatt en gjennomsnittlig pensjonsgivende inntekt på minst to ganger grunnbeløpet i folketrygden. De to siste årene før pensjonering må du ha hatt en inntekt som er minst like stor som grunnbeløpet i folketrygden.
AFP (5) Beregning AFP ved 62 år vil som hovedregel tilsvare den alderspensjonen du ville fått fra folketrygden hvis du hadde fortsatt å arbeide fram til du fylte 67 år, pluss et AFP-tillegg på 1700 kroner per måned. Dette tillegget får du uavhengig av om du har hatt hel- eller deltidsstilling.
AFP (6) AFP 65-67 Vilkår For å ha rett til AFP fra fylte 65 år, kreves følgende: Du må være i arbeid helt fram til du skal ta ut pensjon. Det spiller ingen rolle om du arbeider heltid eller deltid. Dersom du har hel permisjon uten lønn, kan du ikke få AFP. Du kan likevel ha delvis permisjon eller delvis pensjon, og også være helt eller delvis sykmeldt. Det samme gjelder hvis du har delvis permisjon med lønn og delvis pensjon.
AFP (7) Du må ha vært medlem i offentlig tjenestepensjonsordning i minst ti år etter at du fylte 50 år. Dersom du ikke fyller betingelsen om ti års medlemskap, kan du likevel ha rett til AFP. Det forutsetter at du oppfyller kravene til ordningen. Det samme gjelder dersom du er ansatt i statlig sektor, men ikke er medlem i Statens pensjonskasse, enten fordi du har arbeidet under minstegrensen for rett til medlemskap, eller fordi du hadde mindre enn fem år igjen til aldersgrensen da du ble ansatt.
AFP (8) Beregning Avtalefestet pensjon utgjør 66 prosent av pensjonsgrunnlaget dersom du har minst 30 års opptjeningstid i full stilling. Er opptjeningstiden din kortere enn 30 år, eller har du arbeidet deltid, vil pensjonen bli tilsvarende redusert. Dersom folketrygdens beregningsmodell er en høyere pensjon, utbetales denne i stedet. Det vil for eksempel kunne gjelde dersom du har kortere opptjeningstid enn 30 år, eller om du har arbeidet deltid en del av medlemstiden. Statens pensjonskasse/klp sørger for at AFP mellom 65 og 67 år blir beregnet etter det beste alternativet.
AFP og inntekt (1) I søknaden om AFP skal man opplyse Statens pensjonskasse hvor mye man kommer til å tjene i tillegg til pensjonen. Dersom det viser seg at den reelle arbeidsinntekten avviker med mer enn 15 000 kroner pr. år fra den sannsynlige inntekten man har oppgitt, må man gi skriftlig beskjed til Statens pensjonskasse. Statens pensjonskasse regner da ut en ny pensjonsgrad og justerer pensjonsutbetalingen.
AFP og inntekt (2) Det er bare pensjonsgivende inntekt som kan føre til avkorting av AFP. Inntekt som ikke er pensjonsgivende etter folketrygdloven 3-15, vil med andre ord ikke påvirke AFP. Som pensjonsgivende inntekt regnes personinntekt etter skatteloven 12-2, dvs. at kapitalinntekt ikke medregnes.
AFP og inntekt (3) Etteroppgjør Hvert år når skatteligningen foreligger, foretas et etteroppgjør. Dersom det viser seg at den faktiske inntekt etter pensjonsavgang avviker med mer enn 15 000 kroner fra den inntekten pensjonen er beregnet etter, fastsettes en ny pensjonsgrad. Man får da enten etterbetalt pensjon, eller må tilbakebetale dersom du har fått for mye utbetalt. Forskrift om kombinasjon av AFP og arbeid
AFP og inntekt (4) Utregning av pensjonsgrad (Forventa framtidig inntekt / tidlegare inntekt*) x 100 = X Pensjonsgraden er lik 100 - X. Redusert AFP vert fastsett ved at full AFP vert multiplisert med pensjonsgraden. Tidlegare inntekt er fastsett av NAV da man tok ut AFP. Tidlegare inntekt blir beregnet på grunnlag av de tre beste av dei fem inntektsåra før pensjoneringsåret.
Alderspensjon og inntekt (1) Hvordan påvirker inntekt tjenestepensjonen fra Statens pensjonskasse? Inntekt fra privat sektor påvirker ikke pensjonen. Inntekt fra offentlig sektor, det vil si en stilling med medlemskap i en offentlig tjenestepensjonsordning, vil redusere pensjonen. Hvis man har pensjonistlønn, blir ikke pensjonen redusert.
Alderspensjon og inntekt (2) Inntekt fra privat sektor Man kan i hovedsak arbeide så mye manvil og fortsatt beholde full alderspensjon fra Statens pensjonskasse. Med privat sektor, menes arbeidsgivere som ikke har offentlig tjenestepensjonsordning. Hvis man har inntekt fra stilling som har offentlig tjenestepensjonsordning, er det viktig at man melder fra om inntekten til Statens pensjonskasse.
Alderspensjon og inntekt (3) Inntekt fra offentlig sektor Hvis man har inntekt fra en stilling i offentlig sektor dvs. en stilling med medlemskap i en offentlig tjenestepensjonsordning påvirker det pensjonen fra Statens pensjonskasse. Dette gjelder selv om man er over 70 år. For stilling i Statens pensjonskasse vil pensjonen bli påvirket uansett hvor stor stillingsstørrelsen er. Pensjonen reduseres etter forholdet mellom pensjonsgrunnlaget og inntekten: Ny pensjonsgrad = (pensjonsgrunnlag inntekt)/pensjonsgrunnlag * 100
Alderspensjon og inntekt (3) Pensjonistlønn Hvis man har pensjonistlønn, blir ikke alderspensjonen i Statens pensjonskasse redusert. Hvis man er alderspensjonist og blir engasjert på pensjonistvilkår, det vil si at du får pensjonistlønn, beholder du som hovedregel pensjonen uten reduksjon. Dette er uavhengig av hvor mye man tjener. For pedagoger som går tilbake til undervisning på pensjonistvilkår, er det en egen beregning av pensjonistlønn. Per 1. januar 2014 beregnes pensjonistlønn for undervisningspersonell tilknyttet kommunal tariff slik: 180 kroner per time x 1 400/årsrammen i faget