Kanskje verdens fineste melk Faktahefte om melkekvalitet TINE Råvare og TINE Rådgiving og Medlem
1. Innledning Vi har kanskje verdens fineste melk i Norge. Kvaliteten på rå melk er i verdenstoppen og vi har liten bruk av antibiotika i norsk melkeproduksjon. Avregnet elitemelksandel er godt over 90 % og summen av uønsket melk i andre og tredje klasse er kun en to prosent. Hvorfor dette faktaheftet da? Jo, fordi vi alle har noe å hente på å utvikle oss og bli bedre, på samme måten som verdens beste idrettsutøvere hele tiden trener og utvikler seg. Gjennom mange år har norsk melkeråstoff stadig blitt bedre. Vi lager produkter basert på dagens melkekvalitet som ikke ville vært mulig med den kvaliteten vi hadde på rå melk for noen år tilbake. Lite tyder på at utviklingen stopper nå. Derimot blir konkurransen hardere og utviklingen går raskere og raskere. Kontinuerlig forbedring og videreutvikling vil derfor prege oss også framover. Det finnes visse minimumskrav til rå melk. Noen av disse er nedfelt i kravspesifikasjonen for rå melk, som forvaltes av Landbruksdirektoratet. Her er det angitt maksimalt krav til bakterieinnhold, temperatur, lukt og smak, medisinrester og fremmedpartikler. Rå melk som ikke tilfredsstiller denne kravspesifikasjonen kan ikke omsettes til våre kunder; meieriene og aktørene i markedsordningen. Vi vraker årlig melk for 10 15 millioner kroner som ikke holder kravspesifikasjonens kvalitetskrav. Ytterligere kvalitetskrav finnes i vårt kvalitetsbetalingsregelverk. Vi omtaler gjerne melk av elite og første klasse som god melk. Melk av andre og tredje klasse regnes som dårlig melk fordi den er mindre egnet som råstoff i en del produkter. Elitemelk gis et pristillegg på grunn av ekstra god kvalitet. Første klasse er basisverdien, mens andre og tredje klasse gis et pristrekk fordi kvaliteten er dårlig. Følgene av dårlig kvalitet på rå melk kan bli økte produksjonskostnader, vraking av melk og ferdige produkter, redusert holdbarhet, smaksfeil, tilbaketrekkinger og omdømmetap. I tillegg til prisdifferensiering inneholder kvalitetsregelverket stoppregler. Om disse inntreffer kan ikke produsenten levere eller få betalt for produsert melk. I det følgende vil vi gå gjennom de ulike parameterne for god melkekvalitet og diskutere hvordan vi gjennom gode rutiner og forebyggende arbeid kan holde og opprettholde god kvalitet på melka. I tillegg vil vi behandle fôring med tanke på tørrstoffinnhold i melk. God melkekvalitet er lønnsomt. I de fleste tilfeller er kvaliteten god, og vi ønsker å løfte all melk opp til dette nivået. Da kan vi si at vi har «verdens finest melk». Dette faktaheftet tar for seg noe grunnleggende. Den brede kompetansen får dere hos Fagrådgiver Melkekvalitet. 2. Melk Melk er næringsrik, biokjemisk kompleks og et svært godt medium for bakterievekst. Dette gjør melk til et følsomt, lett bedervelig produkt. Kumelkas og geitemelkas sammensetning vil variere med rase, individ, årstid, miljø, laktasjonsnummer, laktasjonsstadium, utmelkings-stadium, fôring og helsetilstand. Melk fra friske dyr i et hygienisk godt miljø vil være mest robust og stabil. Melk fra dyr med redusert helsetilstand og miljø vil være varierende og ustabil. 2
3. Bakterier Hva er bakterier? Bakterier er mikroorganismer som finnes over alt i naturen, i jord, i vann, på dyras og menneskers hud og slimhinner, og i deres fordøyelseskanal i store mengder. Det finnet et stort antall bakterietyper i ulike former og størrelser som har mange forskjellige oppgaver og egenskaper. I melk kan ulike bakterier være tilpasset varme og kulde og ulike miljøer med og uten lufttilgang. Dette er utfordrende i både kjøle- og vaskeprosesser, og for meieriets varmebehandlingsprosesser. Hvordan påvirker bakterier melken? Bakterier kan spalte melkesukker, fett og proteiner og med dette ødelegge melka. De inneholder enzymer og skaper smaksstoffer som gir melka dårlig holdbarhet. Jo flere bakterier som finnes i melk desto større er sannsynligheten for ødeleggende prosesser, dårlig lagringsstabilitet og forekomst av zoonotiske bakterier. Rå melk med høyt bakterieinnhold før pasteurisering vil gi et høyere innhold av bakterier etter pasteurisering. Under lagring av rå melk med høy bakterieaktivitet vil det også produseres mer enzymer som ikke drepes ved pasteurisering, og disse vil fortsette sin ødeleggende aktivitet i melken. Hvordan oppstår bakteriene? Hva er naturlig, hva er for høyt nivå? Bakterier finnes over alt i naturen og i dyremiljøer. Vanlige kilder til bakterier i melk er kuas hud og hårlag, fjøsmiljø, liggeunderlag, møkk og fôr, jord og vann, dårlig vasket melkingsutstyr og uhygienisk utførelse av melkingsarbeidet og melkehåndteringen. Bakterier formerer seg ved todeling. Ved gode vekstbetingelser (eks. ved manglende kjøling) deler de seg hvert 20. minutt. På ett døgn kan 100 bakterier gi opphav til 472 000 000 000 000 000 000 000 nye bakterier. I bakterieanalysene er mest vanlige verdi er 3.000 bakterier/ ml. Halvparten av analysene viser resultat lavere enn 11.000 bakterier pr ml. 95% av melka har lavere enn 65.000 bakterier /ml. Dette viser at melka TINE analyserer og mottar er av svært god bakteriologisk kvalitet og at melkingshygienen i norske fjøs er svært god. Gjennomsnittet er 30.000 bakterier / ml. Noen få analyser viser svært høye verdier og påvirker derfor gjennomsnittet. Tankmelk med bakterietall over 150.000/ml innebærer en økt risiko for kvalitetsproblemer når den kommer i tankbilen fordi bakterieaktiviteten med tilhørende enzymer og smaksstoffer ødelegger god melk den kommer i kontakt med. Melka blir mindre lagringsstabil og vil gi kvalitetsproblemer i produksjonen. TINE Råvare får ikke selge melk til sine kunder når bakterieinnholdet er over 600.000 bakterier/ml. Melka blir derfor vraket. Totale vrakkostnader for TINE Råvare var ca 10 mill for 2015. Med strengere bakteriekrav til rå melk vil vrakkostnadene øke til 15 millioner med dagens kvalitetsregler. 3
Hva kan gjøres? Det er derfor de bakterielle prosessene på garden og før pasteuriseringen som er mest avgjørende for melka som råmateriale i industrien. Praktiske tiltak for å styrke den bakterielle kvaliteten på rå melk: - Riktige vaskeinnstillinger for melkeutstyret med tilpasset mengde vann for å oppnå en optimal mekanisk vaskeeffekt i vaskeprosessen. - Det må være tilgjengelig tilstrekkelig med varmt vann og god varme i vannet fram til avsluttet vask. - Vaskemiddelmengde må tilpasses mengde vann og med økt dosering hvis vannet er hardt. - Overvåk vaskeresultat i melkeanlegg og tank løpende - Rutinemessig oppfølging og vedlikehold av melkeutstyret - God hygiene i fjøs og melkingsarbeidet - God opplæring i gode rutiner for alle som har ansvar for melkingsarbeidet - Overvåk gardstankfunksjonen og nedkjølingen av melka 3.1 Sporedannende bakterier Hva er sporedannende aerobe bakterier? Bakterien Bacillus cereus er en sporedannende bakterie som opptrer mest i sommer/høst -og beiteperioden som «Sommersporer». Bakterien har sin naturlige kilde i jord og vann, og trenger tilstedeværelse av luft for å vokse. Ved beite og utegang i sølete og opptråkkede områder vil bakteriene følge kua inn til bås og melking både på jur/spener og klauver/bein. Bacillus kan også følge jordinfisert silofôr via fordøyelsessystemet som møkk tilført melka fra jur/spene. Når bakterien oppfatter livsbetingelsene som ugunstig kapsler de seg inn og danner en robust spore for å overleve inntil videre i en dvaleform. Sporene tåler både høye temperaturer og kjemien fra vaskemidler. Som bakterie i vanlig vekstfase kan Bacillus cereus vokse i melkerester og dårlig reingjort melkeutstyr og også i melk ved kjøletemperatur. Hvordan påvirker aerobe sporedannende bakterier melken? Bacillus-sporer overlever pasteuren og trigges ofte av oppvarmingen til ny vekstfase hvor de kan formere seg effektivt i fravær av, og uten konkurranse fra andre bakterier. Bakterievekst kan skje helt ned til kjøletemperaturer under 4 grader, men vil ha mer aktiv vekst ved dårlig kjøletemperatur og problemet øker derfor ofte om sommeren. Bacillus-bakteriene skiller ut enzymer som påvirker kaseinet og kan koagulere melka uten at den er sur. Drikkemelk og fettrike søte melkeprodukter blir klumpete. Videre vil melkeproteinet brytes ned slik at det blir en bitter smak. Fettkulemembranene vil ødelegges og fettet utsettes for spalting som fører til besk smak. Bacillus kan også gi matforgiftning som oppkast/kvalme og diare, og også gi vekst i ultrapasteuriserte produkter. Når det blir mye Bacillus i rå melk vil de kunne etablere seg i meieriet og skape store kvalitetsproblemer og mye ekstra arbeid. Verdikjedeprosjektet Bacillus cereus ble kjørt i 2014 for å få bukt med meierienes kvalitetsproblemer. Vrakkostandene og kvalitetsproblemene som følge av sporedannende aerobe bakterier ble i 2014 beregnet til ca. 18 millioner kr. Hva er sporedannende anaerobe bakterier? Clostridier er også sporedannende bakterier og danner smørsyresporer eller «Vintersporer» fordi de oftest forekommer i innefôringstida. Bakterien stammer fra jord og vann, og finnes også i stor grad i husdyrgjødselrester på enga, men også på selve graset nærmest jordoverflata. Som bakterie formerer den seg når oksygen ikke er til stede. Ved rett høsting uten gjødsel -og jordinnblanding og en vellykket ensilering uten feilgjæring vil bakteriesporene og bakteriene være lite tilstede i grasmassen og med lite oppformering. Når livsbetingelsene blir ugunstig danner de robuste sporer som de kapsler seg inn i for å beskytte seg på samme måte som «sommersporene». I sporeform tåler disse bakteriene både høye temperaturer og desinfeksjonsmidler. 4
Hvordan påvirker anaerobe sporedannende bakterier melken? I osteproduksjonen kreves et råstoff med svært lavt innhold av sporer for å oppnå et vellykket produkt. Om Clostridiesporer kommer inn i ystekaret vil de senere «klekke» i osten under lagring og produsere gass som får osten til å sprekke. Osten får dårlig smak og lukt og er uegnet for salg. Hvordan oppstår sporedannende bakterier? Hva er naturlig, hva er for høyt nivå? Sporedannende bakterier er naturlig forekommende i jord, vann og gjødsel, men har en egenskap som mange andre bakterier ikke har ved at de kan danne bakteriespore når forutsetningene for videre vekst og formering opphører. Som bakterie har de et krav til næringstilgang, til vann, til ph og at det er/ikke er tilgang på luft. Er ikke livsbetingelsene til stede kan bakteriens liv settes «på vent» (danne spore) i svært lang tid før det igjen er betingelser for ny bakterieaktivitet. Naturlig nivå i melk er ingen vekst av sporedannende bakterier da alle sporer tilføres som forurensning etter at melka har forlatt juret. Vekst i 2 og 3 rør er for høye nivåer. I jord, gjødsel og surfôr kan det være ekstremt høyt sporeinnhold. Hva kan gjøres? Melk med høyt sporeinnhold vil ende opp med forhøyet innhold av sporer i melka også behandling på meieriet. Sporene klekkes under prosessering i meieriet og gir kvalitetsfeil på produktene. Det er billigere for alle ledd i verdikjeden å forebygge enn å reparere. Det er billigere jo tidligere i verdikjeden problemene stoppes. Siden sporer har overlevelsesegenskaper i pasteuren som er utfordrende for meieriindustriens ferdigprodukter må de primære tiltakene skje ute på garden for å begrense sporeinnholdet i leveransen. Riktige tiltak kan redusere sporeinnholdet til god produksjonsmelk. - Sikre vellykket høstet gras uten jord og gjødselrester ved riktig gjødselspredning, slått og grashåndtering - Sikre vellykket ensilering for å unngå ytterligere oppformering av sporer. - Lavt sporebidrag fra innhøstet fôr kan redusere sporetrykket i fjøs og gjødsel til melk betydelig. - God beitehygiene og tilrettelegging for å redusere kuas kontakt med jord fra tråkk -og drivganger. - God dyrehygiene med klipping av dyr og jur - God bås og fjøshygiene - God hygiene i melkingsarbeidet med effektiv fjerning av gjødselrester før påsetting av melkeorgan og riktig melkingsteknikk slik at gjødselrester ikke suges inn i melka - God hygiene for melkeutstyret 5
4. Celletall Hva er celletall i melk? Celletallet er et uttrykk for grad av betennelsesreaksjonen i juret og måles som mengden hvite blodlegemer i melk. Ved bakterieinfeksjon i juret vandrer celler fra blod til melk for å bekjempe bakteriene. Celletall er en etablert parameter som indikator for melkekvalitet og prosessegenskap fordi celler er ganske enkelt å måle i laboratoriet. Hvordan påvirker celletallet melken? Med økt innhold av celler/hvite blodlegemer øker også innholdet av enzymer som kan spalte melkas naturlige bestanddeler. Enzymene kan komme fra melk, fra blod, fra celler fra fettkulemembran, fra sekretoriske celler og bakterier. De kan fortsatt være aktive etter pasteurisering og føre til lukt og smaksfeil og redusert lagringsevne! Økt celletall i melk vil gi dårligere proteinkvalitet og redusert kaseininnhold og osteutbytte i meieriindustrien. Figuren under viser at stofflig innhold og melkas kvalitet endres gradvis i forhold til celletallsnivået. Forandringene oppstår som følge av lekkasjer fra blod og forstyrrelser i næringstilgang til de melkeproduserende cellene i juret. Saltinnholdet øker og fettfritt tørrstoff reduseres. Forandringene i kumelk starter allerede ved 50.000 celler/ml, og begynner å bli tydelige når celletallet passerer 100.000. Geitemelk viser tilsvarende forandringer ved økende celletall men det starter først ved 400-500.000. Celletallet vurderes vanligvis ikke som en kritisk kvalitetsfeil i kumelk fordi kvalitetsbetalingssystemet i mange år har stimulert til god jurhelsestyring og lavt celletall. I geitemelk kan vi derimot påvise melk med så høye celletall at det kan være kritisk for kvaliteten på grunn av bakterieinfeksjoner og skadelige enzymer. Ut over de meiertekniske kvalitetene i rå melk som følge av celletallet uttrykker også lave celletall redusert forekomst av smittsomme bakterier, god dyreetikk og redusert behov for bruk av antibiotika. Hvordan oppstår høyt celletall? Hva er naturlig, hva er for høyt nivå? Celletall i melk øker som oftest som svar på en bakterieinfeksjon. Ofte er potensielt zoonotiske bakterier årsak til celletallsøkningen. Høye celletall indikerer betennelsesreaksjon og redusert jurhelse. Normalt celletall i melk hos norske kyr er 10 000 til 50 000 celler/ml. De fleste internasjonale studiene viser at risikoen for å få mastitt er redusert hvis kucelletallet er under 100 000 celler/ml. Figur A illustrerer normal melk med noen få epitelceller som er avslitt fra melkealveolen (grå) og en enslig blå (hvite blodlegemer) som har passert over fra blod. Figur B illustrerer en akselererende betennelsesreaksjon hvor hvite blodlegemer med sine enzymer jobber for å drepe bakterier og deretter reparere skadd vev i kjertelen. 6
Celletall hos geit Det er viktig å holde fast ved at driftsformen for produksjon av geitemelk i Norge er bruk av fjellbeite og konsentrert kjeeing. Det må være mulig og det må legges til rette for at det kan leveres tilfredsstillende kvalitet mhp celletall i norsk driftsform. Geiter reagerer ofte med svært høye og kortvarige celletallsøkninger i forbindelse med beiteslipp. Celletallet øker også i korte perioder i forbindelse med brunst. Norsk driftsformen medfører derfor en sesongvariasjon i celletallsnivået der det forventes kortvarige økninger i forbindelse med beiteslipp, beiteflytting og brunst. Denne reaksjonen skyldes ikke infeksjon. Data fra Geitekontrollen viser at geiter med normale celletall (uten bakterieinfeksjon) har færre og mindre celletallsøkninger ved beiteslipp og brunst. Det er avgjørende for å ha styring på celletallet og best mulig kontroll på celletall i beite og brunstperiodene at det er tilstrekkelig jurhelsestyring i geiteflokkene. Flokker med stor andel geiter med normale celletall har mye mindre celletallsøkning i beite og brunst perioden. Det må gjøres et arbeid i besetninger som har svært høye celletall i beite og brunst perioden for å redusere dette. Hva kan gjøres? Målrettet celletall- og mastittbekjempelse krever uttak av speneprøver! Hvis det er smittsomme bakterier som er hovedårsak er følgende tiltak aktuelle: Seksjonering, flytt dyret fra flokken hvis mulig Etabler melkerekkefølge eller vask/skyll melkeorgan etter melking av høycelletallskyr TINE Funksjonstest (VADIM) av melkeanlegg og melkingsteknikk og teknisk kontroll av melkeanlegget God hygiene og ventilasjon i fjøs og liggebåser, unngå melkesøl, bruk mye strø Stell og vask av sår på haser, lår, for- og bakbein. Fjern etterbyrdsrester. Månedlige kukontrollprøver Uttak av speneprøver før avsining av alle kyr med geometrisk middel celletall over 100 000 celler/ml og/eller av kyr med klinisk mastitt tidligere i laktasjonen Selektiv sinbehandling av kyr med Staph.aureus, Str.dysgalactiae og/eller Str.agalactiae Utrangering av fiaskokyr med dårlig prognose Sjekk med speneprøve etter kalving at behandling har vært effektiv Hvis det er miljøbakterier som er hovedårsak er følgende tiltak aktuelle: Forbedre melkingshygiene Sjekk rengjøringsrutiner av melkeutstyret TINE Funksjonstest (VADIM) av melkeanlegg og melkingsteknikk God hygiene og ventilasjon i fjøs og liggebåser Unngå fôr og vann av dårlig kvalitet Sørg for gode stell- og foringsrutiner i oppdrett, laktasjon og sinperiode for å gjøre kua robust. Utrangering av fiaskokyr med dårlig prognose 7
5. Frie Fettsyrer Hva er frie fettsyrer? Fettet i melka er samlet i små fettkuler som er omgitt av en membran. Hvis fettkulemembranene ødelegges, frigis fettet og lipaseenzymene i melka vil spalte melkefettet til frie fettsyrer. Innhold av frie fettsyrer er et uttrykk for hvor sterk fettspaltingen av melken har vært. Hvordan påvirker frie fettsyrer melken? Frie fettsyrer måles kjemisk, men er et tallmessig uttrykk for graden av besk smak. Ved nivåer over 0,9 vil FFS kjennes som begynnende besk smak, og ved FFS > 1,1 er besk smak tydelig. Meieriene har i perioder problem med FFS i geitemelk. Melk med FFS > 1,2 blir sortert vekk for å unngå kvalitetsproblem med produktene. Hvordan oppstår frie fettsyrer? Hva er naturlig, hva er for høyt nivå? Fettspalting finner sted dersom fettkulene i melka ødelegges ved for eksempel hard mekanisk behandling, ufullstendig fettsyntese i juret eller økt forekomst av enzymer (lipaser som aktivt nedbryter fett) i melken. Det er sjelden at en enkeltfaktor alene er årsaken til problemet. Spalting av fettmolekyler til frie fettsyrer gir dårlig smak. Dette er i stor grad kjemiske prosesser av enzymatisk aktivitet som skyldes dårlig membranstruktur i fettkuler. Når reaksjonene først starter så akselererer stigende innhold av FFS. Tidlig i laktasjonen er FFS-nivået naturlig lavt på grunn av at fettkulene er mer robuste. I et sent laktasjonsstadium vil fettkuler være svakere og letter gi forhøyede nivåer av FFS. Det mest vanlige nivå av FFS i tankmelk fra geit er 0,1 mmol/l. Halvparten av prøvene er under 0,4. 95 % av prøvene er under 1,2. Svært lite melk har uakseptable nivå av FFS. Men det er allikevel avgjørende at minst mulig av denne melka kommer inn i produksjonskjeden. I 2015 viste 1796 analyser av kumelk (fra 788 produsenter) over 1,1 mmol/l. 69 analyser av geitemelk (fra 24 produsenter) var over 1,5 mmol/l. Hva kan gjøres? Underfôring av energi er en av de viktigste årsakene til problemer med høgt innhold av frie fettsyrer i melka. God energidekning gjennom hele laktasjonen gir grunnlag for bygginga av stabile fettkuler som tåler en del mekanisk påkjenning uten at membranen rundt blir ødelagt. Fôrskifter og overganger ved innsett fra beite med redusert fôropptak eller redusert fôrtilgang kan gi betydelig økning i innholdet av frie fettsyrer, og det er nødvendig å gi erstattende fôr å dekke fôrbehovet. Har en et problem med høyt innhold av frie fettsyrer vil husdyrkontrollprøver være et nyttig verktøy for å sjekke årsaksforhold på individnivå. I kritiske perioder for FFS vil månedlige prøver gi oppdatert og sikrere informasjon om utviklingen. Viser analysene et lavt innhold av frie fettsyrer på enkeltindivid, er årsaken trolig knyttet til den mekaniske behandlingen i melkeanlegget, overføring til tank eller hard nedkjøling og hard omrøring i tanken. Har en prøver der enkeltdyr har høye FFS-nivåer vil det være naturlig å iverksette tiltak i forhold til disse. Er de fleste prøvene høye kan årsaken være knyttet til fôring av dyra, og fôrplanen må tilpasses. Kort tid mellom utmelkingene, som en bl.a. kan få i en melkerobot vil gi en økning av frie fettsyrer i melka. Dette er spesielt viktig å passe på i kombinasjon med dyr som er i slutten av laktasjonen og på vei ned i ytelse. Flere andre faktorer, som f. eks fettinnhold/type fett i fôret, e-vitamin og ulike sjukdommer, kan også påvirke innholdet av frie fettsyrer i melka. Les mer på medlem.tine.no. Der ligger også link til en sjekkliste for frie fettsyrer, som er et godt hjelpemiddel om du skulle ha behov for det. 8
6. Dynamikk i tørrstoffbetaling hos ku Hva er tørrstoffbetaling? Betaling for tørrstoff er nedfelt i kvalitetsregelverket. For kumelk foretas det tillegg eller trekk i forhold til fettinnhold og proteininnhold over eller under en basisverdi. For geitemelk gjøres tilsvarende tillegg eller trekk i forhold til sum fett, protein og laktose over eller under en basisverdi. I 2011 opplevde vi en underskuddssituasjon på fett i kumelk, og etter dette har satsen for fettbetaling i kumelk økt. Det har ført til en sterk økning i fettinnholdet. Øvrig tørrstoffinnhold har også økt siste årene, som vi ser av tabellen under. Utvikling i tørrstoffinnhold 2011 2012 2013 2014 2015 Fettinnhold i kumelk 4,09 % 4,11 % 4,19 % 4,17 % 4,24 % Proteininnhold i kumelk 3,35 % 3,38 % 3,36 % 3,41 % 3,43 % Tørrstoffinnhold i geitemelk 11,31 % 11,52 % 11,74 % 11,79 % 11,91 % Hvordan påvirker foring fettinnholdet i melken? Figur viser byggesteiner for danning av melkefett. En vesentlig del av kyrnes energi-/proteinforsyning stammer fra den mikrobielle gjæringsprosessen som foregår i vomma. Vommikrobene produserer ulike gjæringsprodukter. Høy produksjon av eddiksyre og smørsyre under vomgjæringa vil øke tørrstoffinnholdet i mjølka. 9
Fôrrasjoner med en høy grovfôrandel og et grovfôr med stor andel fordøyelig fiber (NDF) vil øke fettprosenten i melka. En annen måte å stimulere til økt fettinnhold, er å gi tilskudd av fett i fôret, eventuelt at kyrne mobiliserer av eget kroppsfett. Det er mettet fett som vil gi størst positiv effekt på fettinnholdet i melka. Denne muligheten er nå begrenset, ettersom TINE i samarbeid med kraftfôrindustrien har satt en grense på 2,5 prosent tilsatt mettet fett (vanligvis C:16 Palmitinsyre fra palmeolje) i kraftfôr. Forhold ved grovfôret Høstetidspunkt i forhold til grasets utviklingsstadium vil ha vesentlig betydning for fettinnholdet i melka. Surfôr av god kvalitet (dersom det er tilstrekkelig mengde) vil redusere behovet for innkjøpt kraftfôr. Belgvekster som kløver i enga vil som oftest øke fordøyeligheten. En forutsetning er at en tar analyser og tilpasser fôringa etter grovfôrkvaliteten. Vær og høsteteknikk vil også ha betydning for kyrnes evne til å ta opp grovfôr. Rask fortørking opp til 35 % tørrstoff under gode høsteforhold vil være positivt, våte forhold gir fare for intensiv gjæring noe som vil redusere kyrnes opptak. Forhold ved kraftfôret Grovfôrkvaliteten vil påvirke mengden kraftfôr som er nødvendig. Betfiber stimulerer til mer fett i melka, ettersom fôret inneholder mye NDF med høy fordøyelighet. Hva er naturlig, hva er for høyt nivå? Tørrstoffinnholdet og fettprosenten i melka varierer med kyrnes alder, laktasjonsstadium og ytelsesnivå. Det er generelt lavere fettinnhold i 1. laktasjon, og i topplaktasjon og ved høyere ytelse er det generelt både mindre fett og totalt tørrstoff. Vi har fortsatt en stor overvekt av høstkalving i de tunge mjølkeproduksjonsområdene i landet vårt, og dette påvirker også tørrstoffinnholdet gjennom året. Rase og genetikk vil være faktorer som påvirker melkas fettinnhold. Den siste tidens ekstremt høye fettprosent i leverandørmelka kan tyde på at pendelen har gått for langt i retning av fôring for mer fett. Spørsmålet er om det koster mer enn det smaker, dersom det viser seg at kyrne legger fett på kroppen framfor å melke og dermed blir mindre effektive? Hvordan påvirker foring proteininnholdet i melken? Fôringas betydning for proteininnholdet i melka, handler det om normfôring med nok AAT og tilstrekkelig PBV i totalrasjonen. Fôrer vi med for mye protein, reduseres utnyttelsesgraden av AAT hos dyret. Overfôring med protein vil kunne utgjøre en belastning, ettersom dyret må kvitte seg med overskuddsnitrogen. Dette skjer via åndedrettet (metangass) og i urin og gjødsel. I situasjoner med overdekning av protein vil også overskuddsnitrogen skilles også ut i mjølk. Dette måler vi som høye ureaverdier i mjølka. Samspillet mellom rasjonens proteininnhold og dyras energiforsyning styrer proteininnholdet i melken. Dersom vi underfôrer med energi, blir utnyttelsen av proteinet dårlig og proteininnholdet i melka vil være lavt. Tilsvarende vil overfôring med energi ut over norm, kunne øke proteinprosenten i melka, gitt at det er tilstrekkelig proteindekning Balanse og vommiljø På samme måte som at vommiljøet og vommikrobenes evne til å bryte ned fiber, er avgjørende for eddiksyreproduksjonen og syntesen av melkefett, er balansen mellom lettløselig energi og løselig protein (PBV) tilgjengelig for vommikrobene avgjørende for melkas proteininnhold. For lite nitrogen til vommikrobene, vil kunne begrense delingsveksten og produksjonen av mikrobeprotein som utgjør en viktig proteinkilde for drøvtyggere. I ytterste konsekvens vil fibernedbrytinga stoppe opp og en viktig del av energiforsyninga uteblir. På samme måte vil underskudd på energi (sukker/stivelse) i forhold til protein redusere vommikrobenes aktivitet. De vil ikke kunne utnytte alt proteinet (N) i rasjonen, som da må skilles ut. Dette koster ekstra energi i en allerede krevende situasjon for dyret. En tredje utfordring som kan oppstå er om det blir for høy vombelastning (for mye lettløselige karbohydrater i forhold til fiber i rasjonen). Da vil den raske syreproduksjonen til de amylolytiske vommikrobene senke ph i vomveska og gjøre forholdene vanskelige for alle de som skal hjelpe til med å omdanne alt fiberrikt fôr til energi. 10
6.1. Dynamikk i tørrstoffbetaling hos geit Hvordan påvirker tørrstoffet egenskaper i melken? Av melkens hovednæringsstoffer, fett, protein og laktose, er det fettinnholdet som viser størst variasjon og som blir mest påvirka av fôringsmessige forhold. Både osteutbytte, smakskvalitet og ostens konsistens er påvirket av fettinnhold i melka. Mengde og sammensetning av melkefett er en av de viktigste faktorene for geitemelkas teknologiske kvalitet: Osteutbytte, Ostens fasthet, Smak og farge, og for ernæringsmessig kvalitet: Energiverdi, Positive/negative faktorer for human helse. Kort-og langkjeda / metta /umetta fettsyrer. Fett i geitemelk er svært forskjellig fra fett i kumelk. Sammenlignet med kumelk har geitemelka en høyere andel mellomlange fettsyrer (C8:0 og C10:0). Den høyere andelen med disse fettsyrene, er av stor betydning for utviklingen av harsk/besk smak i geitemelk. Fettkulene i geitemelk er mindre enn i kumelk. Dette sammen med at geitemelk, i motsetning til kumelk, mangler stoffet agglutinin som gjør at fettet i geitemelka ikke skiller seg i samme grad som i kumelk. 11
Melkefettsyntese Byggesteiner for fett i geitemelka kommer både fra omsetning av grovfôr i vomma, fra fett tilført i fôret og fra mobilisering av kroppsfett. I gjennomsnitt stammer ca. 50% av fettsyrene i geitemelka fra lipoproteiner i blodet, og kommer i hovedsak fra fordøyelsen av fôrfett. De kan også komme fra mobilisert kroppsfett i en periode med energiunderskudd. Den andre halvparten av fettsyrene blir syntetisert i juret. Eddiksyre og β-hydroksysmørsyre fra vomgjæring er de viktigste forløperne til fettsyresyntesen. Fôrrasjoner som gir høy produksjon av eddiksyre og smørsyre i vom påvirker dermed fettinnholdet i gunstig retning. I praksis vil dette si fôrrasjoner som gir høyt opptak av grovfôr med mye fordøyelig fiber samt høyt innhold av sukker i grovfôret. Fôrrasjoner som gir gunstig forhold mellom tungtløselige karbohydrater og lettløselige karbohydrater er særlig viktig for geit. Figuren under viser effekt av vombelastning på fett% i melk. Fettprosenten er høyest ved en vombelastning på 0,38, men toppen er relativt flat og det er først når vombelastning kommer under 0,2 og over 0,6 at det har tydeligst utslag. Figuren gjelder rasjoner til ku. Det er rimelig å anta at utslaget er det samme for geit, men sannsynligvis ved lavere nivå for vombelastning, da geita er mer ømfintlig for rasjoner med høy vombelastning enn ku. At det også kan bli utslag på fett% ved lav vombelastning, skyldes mangel på sukker og dermed substrat for produksjon av smørsyre i vom. Tilførsel av fett fra kroppsreserver Tilførsel av fett fra kroppsreserver er viktig for fettinnhold i geitemelk. Geita har stor evne til fettmobilisering i tidlig laktasjon og ser ut til å kunne håndtere fettmobilisering i en relativt lang periode uten samme negative konsekvenser for produksjonssjukdommer som ku. Forutsetningen er at geitene er i godt hold men ikke overfeite. Ved negativ energibalanse mobiliseres fett fra fettvev. Mobilisering av fett fører til høyere andel av C18:0, C18:1 og C16: 0 og lavere andel C10 C14, noe som ser ut til å gi mildere smak på melk. Dette er av stor betydning for anvendelse av geitemelk. Tilførselen av fett fra kroppsreserver er avhengig av laktasjonsstadium og energibalanse. Fettinnholdet er høyt like etter kjeing og avtar utover i laktasjonen, på grunn av en fortynningseffekt når melkemengden øker fra kjeing til topplaktasjon Det skjer en gradvis reduksjon i mobilisering av kroppsfett slik at tilførsel av langkjeda fettsyrer fra blod, spesielt C 18 :0 og C 18:1 som grunnlag for fettsyntese i jur blir mindre. Når geitene er i negativ energibalanse mobiliseres betydelige fettreserver. Graden av underdekning med energi har betydning for hvor raskt fettreservene mobiliseres og påvirker utviklingen av fettinnhold i mjølk. Oppbrukte / lite kroppsreserver fører til mangel på langkjeda fettsyrer som substrat for fettproduksjon i jur. En viss fettmobilisering i første del av laktasjonen er gjennom forsøk vist å ha gunstig virkning på nivå av frie fettsyrer i geitemelka. Forståelsen av geitas fettomsetning gjennom laktasjonen og et fôringsregime som tar hensyn til holdmobilisering i tidlig laktasjon og holdoppbygging i seinlaktasjon /tørrperiode er essensielt for å oppnå høyt tørrstoffinnhold i melk og lavt nivå av frie fettsyrer i melk. En helhetlig og langsiktig strategi for fôringen gjennom laktasjon og tørrperiode er nødvendig for å lykkes. 12
Kraftfôr og påvirkning på fettinnhold Både kraftfôrandel og sammensetning av kraftfôr har betydning for fettinnholdet. Når kraftfôrandelen blir så høy at det går ut over vommiljøet vil dette slå negativt ut på fettinnhold i mjølka. Råvaresammensetning i kraftfôr har betydning for fettinnhold, men avhengig av kraftfôrnivå. Ved høye kraftfôrmengder er aktuelt å bytte ut en viss andel av de stivelsesrike råvarene med betefiber. Dette er en råvare som er gunstig for vommiljø og gir vomgjæring med høyere andel smørsyre. Tilførsel av fett fra fôr Tilskudd av fett som består av langkjeda metta fettsyrer (særlig C-16- syrer) øker fettinnholdet i geitemelk og har også gunstig innvirkning på nivået av frie fettsyrer. Spesialkraftfôr til geit har derfor i mange år hatt ekstra høyt innhold av fett som tilfører geitene høy andel langkjeda fettsyrer. For geitemelk er det viktig å merke seg at: Det er i all hovedsak de samme fôringsfaktorene som er positive for økt fettinnhold i melka som er gunstige for nivået av frie fettsyrer i melka. Dette er faktorer som påvirker vommiljø og dermed substrat for syntese av melkefett i jur, tilførsel av fôrfett og mobilisering av kroppsfett. Avl og tørrstoff i geitemelk Ut fra et overordna mål om heving av melkekvalitet og den sterke sammenhengen en har sett mellom høyt tørrstoffinnhold, gode smaksegenskaper og bedre teknologiske egenskaper i geitemelk, har en i avlsarbeidet vektlagt tørrstoffinnhold i geitemelk i svært stor grad. Den genetiske framgangen for fett% har vært betydelig. Pga den negative genetiske korrelasjon mellom melkemengde og melkekvalitetsegenskapene, har genetisk framgang for melkemengde i samme periode vært negativ. 7. TINE Rådgiving melkekvalitetsrådgiving. TRM har et godt mannskap i Fagrådgivere Melkekvalitet som har kunnskap for raskt å rette melkekvalitetsfeil. På oppdrag fra TINE Råvare overvåkes kritiske melkekvalitetsfeil og produsenter kontaktes. Ikke nøl med å ta kontakt med rådgiver. Fagrådgiver Melkekvalitet bidrar med forebygging og problemløsning. Utforming av kvalitetsbetalingssystem vil i stor grad påvirke melkeprodusentens og rådgiverens responstid for å starte arbeid med å rette kvalitetsfeil. TRM erfarer at jo lenger perioden med kvalitetsfeil varer desto mer arbeidskrevende og tidkrevende er det for melkeprodusenten å løse og stabilisere kvaliteten. Situasjoner der kvalitetsfeil forekommer i korte perioder er oftest forårsaket av uhell som er raske å korrigere. Situasjoner der melk med alvorlige kvalitetsfeil leveres over lengere tid må håndteres raskere. Lykke til med et fortsatt godt melkekvalitetsarbeid. 13
Bidragsytere til faglig innhold: Liv Sølverød, Dag Nybakken, Olav Østerås, Helga Kvamsås, Erik Brodshaug, Fagstoff fra TINE Rådgiving og Medlem. Kontaktpersoner TINE Råvare: Eivind Kjuus, 918 07 253, eivind.kjuus@tine.no eller Marit Storhaug, 997 44 294, marit.storhaug@tine.no