Godt råstoff gir kvalitetsprodukter
|
|
- Ådne Bakke
- 8 år siden
- Visninger:
Transkript
1 Godt råstoff gir kvalitetsprodukter Arktisk Landbruk 2009 TINE FoU Senter Knut Erik Grindaker
2 Kvalitetsprodukter Ganske innlysende at godt råstoff er en forutsetning for kvalitetsprodukter, men det kan også gi muligheter for nye produkter Ikke noe negativt sagt om brunosten, men har vi kokt bort behov for kvalitetsfokus rundt råstoffet i denne?
3 Arktisk geitemelk, det ligger noe eksotisk i dette! Har vi egentlig utnyttet potensialet? Ut fra mitt synspunkt er svaret, nei!
4 Godt melkeråstoff, - hva legger vi i det? God hygienisk kvalitet Lavt bakterietall Fri for sykdomsfremkallende bakterier Stabil kvalitet gjennom året Det er da vi oppnår merkevarekvalitet Råstoffet må være robust, tåle transport og lagring i forhold til Fettstabilitet Bakteriologisk kvalitet Gode prosessegenskaper Gode ystingsegenskaper, Godt utbytte (høyt tørrstoff)
5 Bakterieformering Tid Temperatur Hygiene
6 Bakteriologiske utfordringer Psykrotrofe bakterier Sporedannende bakterier Kuldetilpasset De tøffeste i klassen Slekta Pseudomonas dominerer ofte Kraftige varmestabile enzymer Alder øker risiko for eksplosiv utvikling Sporeformen overlever pasteurisering Belegg, gjødselrester, miljø Årtidsproblemer Kan skape kvalitetsproblemer i ferdigproduktene, anaerobe i forhold til hvitoster
7 Fettspalting Lipase-enzymet, lipoproteinlipase (LPL) Fettsyre Glyserol Fettsyre Fettsyre
8 Prioritert ønske vedr. råstoffkvalitet i geitemelk Skal vi ha noe å slå i bordet med i forhold til økt markedssatsing må vi ha Stabil fettfase, lav grad av lipolyse/fettspalting gjennom året, Må ha en robust melk som tåler transport og lagring uten at innholdet av frie fettsyrer stiger vesentlig Det hjelper ikke så mye om vi oppnår bedre ystingsegenskaper og utbytte dersom osten fortsatt er besk og harsk Poengskal a Lavt innhold av frie fettsyrer i råstoff Høyt innhold av frie fettsyrer Alder
9 Målet er prima råstoffkvalitet av geitemelk Veien til målet går først og fremst gjennom å skape optimale produksjonsbetingelser for kvalitetsmelk fra geita Helse Fôring Avl En omvei kan være symptombehandling der vi inaktiverer lipase-enzymet. Effekten blir bedre jo tidligere dette skjer i verdikjeden.
10 Norsk geitemelksråstoff To forbedringsområder i norsk geitemelk Ustabil fettfase; fettspalting og frie fettsyrer Ystbarhet; gendefekt (null-allel) i genet som koder for alfa-s1- kasein. Geiter som er homozygote for null-allelet produserer ikke alfa-s1-kasein. Alfa-s1-kaseinet er også assosiert med beskyttelse i fettet mot lipolyse/fettspalting. Det er mulig å redusere forekomsten av null-allelet ved genkartlegging og ved bevisst bruk av bukker som har minst et allel som er ikke null Franske geiter har genvarianter som gir høy produksjon av alfas1-kasein. Sunnylven-prosjektet går ut på importere gener i form av sæd fra franske Alpine-geiter. Prosjektet har som mål å kartlegge hvilken betydning endring i genfrekvensene har for råstoffkvalitet i geitemelk
11 Gjennomsnittlig innhold av ffs for ulike varianter av genet CSN1S1_E12-F3-0_adjusted (Grindaker, 2007) Exon 12 kan ha enten en 0 (null=delesjon) eller en G eller A 2,0 1,8 1,6 Frie fettsyrer 1,4 1,2 1,0 0,8 0,6 0,4 0,2 0,0 '00 A0 G0 GA AA GG Genotyper
12 Oppfølging av Sunnylvenprosjektet Gruppere geiter etter genstatus Norsk null/null Norsk null/ikke null Norsk ikke null/ikke null Fransk null/ikke null Fransk ikke null/ikke null Måling av koagelfasthet/ystingsegenskaper Proteinsammensetning FTIR-spekter Frie fettsyrer Lukt og smak Forsøksystinger
13 Termisering før gårdstank Frie fettsyrer 3 2,5 2 1,5 1 0,5 Termisert Utermisert 0 Straks 3 døgn 4 døgn 5 døgn 6 døgn
14 Termisering ved henting på gård rullende meieri 3,5 3 2,5 2 1,5 1 Termisert Ikke termisert (blandprøve) 0,5 0
15 Med ønske om ei positiv framtid for geita i Norge! Takk for oppmerksomheten
Hvorfor lages det ikke fetaost av norsk geitmelk? Ragnhild Aabøe Inglingstad
Hvorfor lages det ikke fetaost av norsk geitmelk? Ragnhild Aabøe Inglingstad Hvorfor lages det ikke fetaost av norsk geitmelk? Litt av hvert om fetaost Hvorfor lages det ikke fetaost av norsk geitmelk?
DetaljerSunnylvenprosjektet: Mjølkekvalitet hos fransk alpin-krysninger
NSG - Norsk Sau og Geit Sunnylvenprosjektet: Mjølkekvalitet hos fransk alpin-krysninger Forfatter Knut Erik Grindaker, TINE Helga Kvamsås, TINE Sammendrag Vi har fått bekreftet at endring av kaseingen-status
DetaljerAvlsframgangen på geit de siste 20 årene
NSG - Norsk Sau og Geit Avlsframgangen på geit de siste 20 årene Forfatter Thor Blichfeldt, Norsk Sau og Geit Sammendrag Beregning av avlsframgangen for alle geitene i Geitkontrollen født 1990-2010 viser
DetaljerAvl på Norsk melkegeit
Avl på Norsk melkegeit Friskere geiter, 22. november 2011 Thor Blichfeldt Avls- og seminsjef Norsk Sau og Geit Avlsarbeidet - grunnleggende Kvantitative egenskaper Avlsarbeidet utnytter genetisk variasjon
DetaljerSunnylvenprosjektet: Utprøving av geitrasen fransk alpin
NSG - Norsk Sau og Geit Sunnylvenprosjektet: Utprøving av geitrasen fransk alpin Forfatter Helga Kvamsås, TINE Thor Blichfeldt, Norsk Sau og Geit Sammendrag Ved innkryssing av fransk alpin i norsk mjølkegeit
DetaljerAvlsmessig framgang Avlskonferanse geit november
Avlsmessig framgang Avlskonferanse geit 2012 1.-2. november Ingrid R. Østensen rådgiver geit Norsk Sau og Geit Disposisjon Avlsframgang i avlsbesetningene Indekstall Faktiske enheter Fenotypisk endring
DetaljerTINEs regelverk om bedømmelse og betaling av melk etter kvalitet ved levering til TINE Råvare.
TINEs regelverk om bedømmelse og betaling av melk etter kvalitet ved levering til TINE Råvare. Gjeldende fra 1.1.2015 Regelverket eies og utarbeides av TINE Råvare og vedtas av Konsernstyret i TINE SA.
DetaljerOR HÅVAMÅL: þótt tvær geitr eigi ok taugreftan sal, þat er þó betra en bæn. Hev du geiter tvo og ein tausperra sal, då tarv du ikkje tigge.
OR HÅVAMÅL: Hev du geiter tvo og ein tausperra sal, då tarv du ikkje tigge. http://heimskringla.no/wiki/h%c3%a5vam%c3%a5l På nynorsk ved Ivar Mortensson-Egnund þótt tvær geitr eigi ok taugreftan sal, þat
DetaljerAvlsmålet for geit. Avlskonferansen for geit Gardermoen, desember Thor Blichfeldt. Avls- og seminsjef Norsk Sau og Geit
Avlsmålet for geit Avlskonferansen for geit Gardermoen, 3.-4. desember 2016 Thor Blichfeldt Avls- og seminsjef Norsk Sau og Geit Avlsframgang per år ( R * I ) G = A * ------------- L G : Avlsframgangen
DetaljerGeita i TINE ein ressurs. Geitedagene 2019 Marit Haugen, styreleiar
Geita i TINE ein ressurs Geitedagene 2019 Marit Haugen, styreleiar Eksterne utfordringer Tøffe tider for eierne Styrk og Konkurransekraft TINEs lønnsomhet (mrd NOK) +2 Med STYRK og Konkurransekraft
DetaljerFagdag Geit. Lemonsjøen Fjellstue. 10. juni 2010. Trine Bjørnerås Rådgiver geit NSG
Fagdag Geit Lemonsjøen Fjellstue AVL 10. juni 2010 Trine Bjørnerås Rådgiver geit NSG Gjennomgang av: Avlsbesetninger Bruksbesetninger Kaseingen Avlsnivå i øst Avlsframgang Avlsmodell Avlsbesetninger Bukkeringer
DetaljerGeitavlen i stor endring
NSG - Norsk Sau og Geit Geitavlen i stor endring Forfatter Thor Blichfeldt, Norsk Sau og Geit Sammendrag Skal vi lykkes med avlsarbeidet på geit framover, kreves det økt interesse for avl blant produsentene
DetaljerREFERAT. Møte i Fagrådet for geit
REFERAT Møte i Fagrådet for geit Tidspunkt: Tirsdag 30. oktober kl. 10:00 onsdag 31. oktober 2007 kl. 12:30 Deltakere: Ingrid Arneng (leder), Magnhild Nymo, Veronica Fagerland, Ola Søgnesand, Tormod Ådnøy,
DetaljerKanskje verdens fineste melk. Faktahefte om melkekvalitet TINE Råvare og TINE Rådgiving og Medlem
Kanskje verdens fineste melk Faktahefte om melkekvalitet TINE Råvare og TINE Rådgiving og Medlem 1. Innledning Vi har kanskje verdens fineste melk i Norge. Kvaliteten på rå melk er i verdenstoppen og vi
DetaljerTINEs regelverk om bedømmelse og betaling av melk etter kvalitet ved levering til TINE Råvare.
TINEs regelverk om bedømmelse og betaling av melk etter kvalitet ved levering til TINE Råvare. Gjeldende fra 1.1.2017. Utgave 26.01.2017. Regelverket utarbeides av TINE Råvare og er vedtatt av Konsernstyret
DetaljerLaksefilet får bedre holdbarhet og kvalitet med god hygiene. Solveig Langsrud
Laksefilet får bedre holdbarhet og kvalitet med god hygiene Solveig Langsrud Prosjekt 900938: Produksjonshygiene og holdbarhet av pre-rigor laksefilet, 2013-2015 Rapporter med detaljer på www.fhf.no Kortversjon
DetaljerHoldvurdering og beisk/harsk smak i geitmelk.
Holdvurdering og beisk/harsk smak i geitmelk. Erlend Winje, TINE Meieriet Nord Tor Lunder, TINE Norske Meierier Innledning. Helt fra lansering av Snøfrisk-osten i 1994 har en vært klar over at smaken i
DetaljerHva er TINE`s ønsker for geitemelk? NSG den 3. des Johanne Brendehaug TINE FoU
Hva er TINE`s ønsker for geitemelk? NSG den 3. des. 2016 Johanne Brendehaug TINE FoU Innhold i presentasjonen Status marked og geitemelkeanvendelse TINE 2015-16 Ny TINE strategi geit 2016-18 Kort om de
DetaljerTINE si satsing på rådgiving for geit. Geitehelg i Jølster Harald Volden TINE Rådgiving og Medlem
TINE si satsing på rådgiving for geit Geitehelg i Jølster 23.11.13 Harald Volden TINE Rådgiving og Medlem Hva blir markedet? Statistisk sentralbyrå anslår at det vil bli 20 pst. flere innbyggere i Norge
DetaljerStrategi for geit i TINE
Strategi for geit i TINE Målsetting for geit i TINE i ny strategi Overordnet målsetting Lønnsom omsetning i Norge og internasjonalt basert på dagens volum av geitmjølk (20 millioner liter) Delmål Økonomiske
DetaljerEr det mulig å kvitte seg med bakterier som begrenser holdbarhet på fersk laksefilet?
Er det mulig å kvitte seg med bakterier som begrenser holdbarhet på fersk laksefilet? Solveig Langsrud Prosjekt 900938: Produksjonshygiene og holdbarhet av pre-rigor laksefilet Koordinator FHF: Kristian
DetaljerKanskje verdens fineste melk. Høringsnotat vedrørende melkekvalitet og betalingsregelverk TINE Råvare, mars 2016
Kanskje verdens fineste melk Høringsnotat vedrørende melkekvalitet og betalingsregelverk TINE Råvare, mars 2016 Bakgrunn God melkekvalitet er viktig for lønnsom og effektiv meieriproduksjon, gode produkter
DetaljerI sør-europa. Produksjon av gardsost og upasteurisert mjølk, en mulig næringsveg med utgangspunkt i de bevaringsverdige storferasene?
Produksjon av gardsost og upasteurisert mjølk, en mulig næringsveg med utgangspunkt i de bevaringsverdige storferasene? Av Pascale Baudonnel, ysteteknolog, Matkontakt ved Kompetansenavet Vest, rettleiiar
DetaljerMarkedsaktiviteter Geit fra TINE GRUPPA. August 2014
Markedsaktiviteter Geit fra TINE GRUPPA August 2014 Strategi for geit i TINE Lønnsom omsetning i Norge og internasjonalt, basert på dagens volum av geitemelk Strategiske mål Økonomisk bærekraftig produksjon
Detaljer- Stell godt med bukken!
NSG - Norsk Sau og Geit - Stell godt med bukken! Forfatter Hege Gonsholt, Topp Team Fôring Geit, TINE Sammendrag Det er helt avgjørende at vi tar vare på bukker fram til de får døtre i produksjon og får
DetaljerFLERVALGSOPPGAVER EVOLUSJON
FLERVALGSOPPGAVER EVOLUSJON FLERVALGSOPPGAVER FRA EKSAMEN I BIOLOGI 2 V2008 - V2011 Disse flervalgsoppgavene er hentet fra eksamen i Biologi 2 del 1. Det er fire (eller fem) svaralternativer i hver oppgave,
DetaljerSak 07/04 Innkalling og sakliste
Tidspunkt: Onsdag 21. april 2004, kl. 09.30 14:00 Sted: Nsg sine lokaler i Parkveien 71, Oslo Til stede: Åge Lohn (leder), Veronika Fagerland, Tormod Ådnøy, Anne Nordstoga (vara for Heiko Paulenz), Ewa
DetaljerEffekt av surfôrets høstetid og kraftfôrmengde på mjølkekvaliteten
Effekt av høstetid og mengde I mjølkeproduksjon hos geit Effekt av surfôrets høstetid og mengde på mjølkekvaliteten Ingjerd Dønnem PhD-student Institutt for husdyr- og akvakulturvitenskap, UMB 1 Høstetid
DetaljerFôring, fôrplanlegging og mjølkekvalitet
Fôring, fôrplanlegging og mjølkekvalitet Geitdagene 2013 Fefor Høifjellshotell 23. -25. august 2013 Margrete Eknæs Institutt for husdyr- og akvakulturvitenskap Universitetet for miljø- og biovitenskap
DetaljerHøring forslag til nye kvalitetsbetalingsregler. Høringsfrist 1. juni 2018
Høring forslag til nye kvalitetsbetalingsregler Høringsfrist 1. juni 2018 Innhold 1. Formål, prosess og framdrift 2. Hvorfor endres kvalitetsbetalingsregelverket nå? 3. Hovedtrekkene i alternativt betalingsregelverk
DetaljerNytt fra avlsarbeidet
Nytt fra avlsarbeidet Geitedagene 2019 Thor Blichfeldt Avlssjef Norsk Sau og Geit Avl og semin på geit - Teamet: ca 2,5 årsverk Ewa Wallin rådgiver geit (50%) Jette Jakobsen avlsforsker Inger Anne Boman
DetaljerNr. 2-2013. Ny vår for geitemelk en fettfri proteinbombe
Nr. 2-2013 Informasjonsblad om ernæring fra TINE SA Ny vår for geitemelk Gamalost fra Vik en fettfri proteinbombe Hvorfor drikke melk? Nye regler for merking av mat Nytt regelverk som gjelder fra desember
DetaljerReferat fra telefonmøte i Fagrådet for geit
Referat fra telefonmøte i Fagrådet for geit Tid: mandag 23. mai 2016 kl. 10:00 11:45 Medlemmer: Forfall: NSG adm. Tone Edland, leder Sigurd Vikesland, nestleder Håkon Gjelstad Helga Kvamsås, TINE Meieriet
DetaljerTåler ikke melk? En liten brosjyre om laktoseintoleranse
Tåler ikke melk? En liten brosjyre om laktoseintoleranse Hvis du opplever å få mageplager av å drikke melk kan det være du har laktoseintoleranse. Det betyr at du har redusert evne til å fordøye melkesukker
DetaljerTidspunkt: Onsdag 12. januar 2005, kl. 09:30 15:30. NSG, Parkveien 71, Oslo. Utkast til veiledningshefte for dømming av bukker og geiter
Tidspunkt: Onsdag 12. januar 2005, kl. 09:30 15:30 Sted: Til stede: NSG, Parkveien 71, Oslo Åge Lohn (leder), Veronika Fagerland, Tormod Ådnøy, Heiko Paulenz, Ewa Wallin, Ingunn Nævdal (sekretær) Saker
DetaljerSikkerhet i avlsarbeidet
Sikkerhet i avlsarbeidet Geitedagene, 23. august 2014 Thor Blichfeldt Avls- og seminsjef Norsk Sau og Geit Avlsarbeidet Avlsframgang: Den nye generasjonen er bedre enn den forrige To hovedoppgaver 1. Skape
DetaljerGenomisk seleksjon - nytt tiltak i geiteavlen?
Genomisk seleksjon - nytt tiltak i geiteavlen? Avlskonferansen for geit Gardermoen, 3.-4. desember 2016 Thor Blichfeldt Avls- og seminsjef Norsk Sau og Geit Genomisk seleksjon Hva går det ut på? Hvorfor
DetaljerLøsningsforslag ST2301 Øving 6
Løsningsforslag ST230 Øving 6 Kapittel 2 Exercise 0 Anta at tre genotyper har fitnesser A A A A 2 A 2 A 2 4 0 3. Hva er likevektsfrekvensen? 2. Er denne stabil? 3. Hvorfor kan vi ikke bare bruke formlene
DetaljerBIO 1000 LAB-ØVELSE 2. Populasjonsgenetikk 20. september 2005
Navn: Parti: Journalen leveres senest tirsdag 27. September 2005 i kassen utenfor labben. BIO 1000 LAB-ØVELSE 2 Populasjonsgenetikk 20. september 2005 Faglig ansvarlig: Eli K. Rueness Hovedansvarlig for
DetaljerHar mitt barn kumelkproteinallergi eller laktoseintoleranse?
Har mitt barn kumelkproteinallergi eller laktoseintoleranse? Når man reagerer på kumelk skyldes det vanligvis enten Kumelkproteinallergi = som betyr at man er allergisk eller har en overfølsomhet for proteinet
DetaljerFl S I(E RI DI RE I(TORATETS KJEMISK-TEKNISKE FORSKNINGSINSTITUTT
Fl S I(E RI DI RE I(TORATETS KJEMISK-TEKNISKE FORSKNINGSINSTITUTT ForsØk med frysing av krabbe ved Olaf Karsti R.nr~ 123/71 A. h. 58 BERGEN ForsØk med rrysing av krabbe ved Olaf Karsti ForsØk med frysing
DetaljerKvalitetsmelk Potensialet i bevaringsdyktige storferaser
Kvalitetsmelk Potensialet i bevaringsdyktige storferaser Prof. Gerd E.Vegarud Institutt for Kjemi, Bioteknologi og Matvitenskap, Universittetet for Miljø og Biovitenskap, Ås, 2111 2005 Innhold Melkesammensetning
DetaljerGrasbasert melkeproduksjon. Harald Volden TINE Rådgiving Institutt for husdyr- og akvakulturvitenskap, NMBU
Grasbasert melkeproduksjon Harald Volden TINE Rådgiving Institutt for husdyr- og akvakulturvitenskap, NMBU Forventet økning i global matproduksjon (%/år) og reell prisvekst på ulike matvarer, % Verden
DetaljerP R O T O K O L L fra møtet i Omsetningsrådets arbeidsutvalg
P R O T O K O L L fra møtet i Omsetningsrådets arbeidsutvalg onsdag 22. oktober kl. 11:00 (Møte nr. 8 2008) Møtet ble satt kl. 11:00 Til stede: Fra SLF: Ottar Befring (leder), Steinar Hauge, Pål Haugstad,
DetaljerAnalyser av drikkevann. Johan Ahlin Laboratorieleder, PreBIO avd. Namdal
Analyser av drikkevann Johan Ahlin Laboratorieleder, PreBIO avd. Namdal Analyser av drikkevann Utgangspukt Krav gitt i Drikkevannsforskriften Driftsstøtte til vannverk Bruksmessige problemer Måleusikkerhet
DetaljerNye trender for desinfeksjon av drikkevann
Driftsassistansen i Møre og Romsdal Kristiansund 25.-26. mai 2004 Nye trender for desinfeksjon av drikkevann Jens Erik Pettersen Avdeling for vannhygiene Drikkevannsforskriften ( 1) Formål: Sikre forsyning
DetaljerNæring og protein i nordnorsk grovfôr hva gjør vi? Ievina Sturite Bioforsk Nord Tjøtta
Næring og protein i nordnorsk grovfôr hva gjør vi? Ievina Sturite Bioforsk Nord Tjøtta Disposisjon Satsing for egenprodusert grovfôr Nitrogen (N) kvantitativt viktigste næringsstoff for plantevekst Naturens
DetaljerTINE er det kun melk i en kartong?
TINE er det kun melk i en kartong? Hensikt: Vise at TINE er mer enn melk i en kartong og at vi jobber med mer enn melk. Si litt om kompetansen bak og noen tanker og om behovet fremover Innhold: Kort om
DetaljerNorsk Meieriteknisk Forening Fagdag Bakgrunn, status og videre planer for TINE s laktosefrie produktkonsept
Norsk Meieriteknisk Forening Fagdag Bakgrunn, status og videre planer for TINE s laktosefrie produktkonsept Elin Simonstad Valle TINE FoU 23.10.2013 ??? Hvorfor skal vi ha laktosefrie produkter på det
Detaljerklippfisk produksjon Ann Helen Hellevik Workshop faggruppe saltfisk / klippfisk Tromsø
Resirkulering av salt i saltfisk og klippfisk produksjon Ann Helen Hellevik Workshop faggruppe saltfisk / klippfisk Tromsø 27.10.2010 Innhold: Resultater Del 1. Grunnleggende undersøkelser Del 2. Forsøk
DetaljerGeitedagene 2015 Eivind Kjuus, TINE Råvare
Geitedagene 2015 Eivind Kjuus, TINE Råvare Agenda Melkevolum og markedsbalanse Kvalitet Leveranser geitemelk 2000 20,6 2001 19,7 2002 20,1 2003 19,7 2004 20,0 2005 20,0 2006 19,7 2007 19,4 2008 19,4 2009
DetaljerHvordan sikre at lang holdbarhet ikke går på akkord med trygg mat
Hvordan sikre at lang holdbarhet ikke går på akkord med trygg mat Askild Holck Matvettseminar 11. Mars 17.03.2015 1 Trender som gir ekstra holdbarhetsutfordringer Helse: Lavere nivåer av NaCl, sukker og
DetaljerGRUNNLEGGENDE GENETISKE BEGREPER Del I - en serie om kattegenetikk
GRUNNLEGGENDE GENETISKE BEGREPER Del I - en serie om kattegenetikk Dette er første del i en serie om kattegenetikk. I denne første delen vil jeg ta for meg de ulike genetiske begrepene som blir brukt i
DetaljerGentesting et kraftig verktøy som må brukes med omtanke
NSG - Norsk Sau og Geit Gentesting et kraftig verktøy som må brukes med omtanke Forfatter Inger Anne Boman, NSG Sammendrag I dag kan vi genteste sau for noen egenskaper. Dermed får vi innsyn i arvelige
DetaljerNorsk Gardsost resultatliste landsutstillinga 2011
Årets ost: Juryen har den glede av å gi tittelen Årets ost 2011 til Ruth Uhlving og Magne Henriksen ved Vildenvang gårdsysteri i Troms for en vellagret hvit saltet geitost. Osten er ystet av pasteurisert
DetaljerHøring - Forslag til endringer i Kravspesifikasjon for rå melk under forsyningsplikten
Høringsinstanser i henhold til liste Vår dato: 08.10.2015 Vår referanse: 15/45291-3 Deres dato: Deres referanse: Høring - Forslag til endringer i Kravspesifikasjon for rå melk under forsyningsplikten Landbruksdirektoratet
DetaljerLøsningsforslag ST2301 Øving 6
Løsningsforslag ST2301 Øving 6 Kapittel 2 Exercise 10 Anta at tre genotyper har tnesser A 1 A 1 A 1 A 2 A 2 A 2 4 0 3 1. Hva er likevektsfrekvensen? 2. Er denne stabil? 3. Hvorfor kan vi ikke bare bruke
DetaljerEffekt av høstetid og kraftfôrmengde i mjølkeproduksjon hos geit
5.02.200 Effekt av høstetid og mengde Effekt av høstetid og mengde i mjølkeproduksjon hos geit Ingjerd Dønnem Effekt av høstetid og mengde Bakgrunn Tradisjonelle grovfôrrasjoner har høgt fiberinnhold hemmer
DetaljerHELSEUTSKRIFT - BUSKAP
HELSEUTSKRIFT - BUSKAP HELSEUTSKRIFT - BUSKAP Helseutskriften er et nyttig styringsverktøy for buskapen. Utskriften gir informasjon om helsestatusen i buskapen. Den har en oversikt over økonomiske tap
Detaljerfor arktisk landbruk
Forskningsutfordringer for arktisk landbruk Bjørn Mathisen Nordnorsk Landbruksråd Utviklingstrender Klimaendringer Tørke Flom Matproduksjonspotensialet forskyves Markedsutviklinga Melk Kjøtt Underskudd
DetaljerEvolusjonære prinsipper optimal tilpasning til miljøet
Evolusjonære prinsipper optimal tilpasning til miljøet Dr.philos. Dag Viljen Poleszynski 2017 Grunnleggende forutsetninger 1. Evolusjon har funnet sted 2. DNA-kopiering en nøyaktig prosess 3. Alle arter
DetaljerMarine Proteiner, tekniske utfordringer for produksjon av smaksnøytrale proteiner.
Marine Proteiner, tekniske utfordringer for produksjon av smaksnøytrale proteiner. Seniorforsker Ivar Storrø SINTEF Fiskeri og havbruk Ivar.Storro@sintef.no FHL FAGDAG, TORSDAG 29. NOVEMBER 2012 1 Smak
DetaljerKonsumentenes krav til produksjonen og hvilke konsekvenser dette får for produsentene. NØK kongress 2008 av Henrik Solbu KSL Matmerk, KSL ansvarlig
Konsumentenes krav til produksjonen og hvilke konsekvenser dette får for produsentene NØK kongress 2008 av Henrik Solbu KSL Matmerk, KSL ansvarlig Konsumentene Hvem er konsumentene? Oss alle? Har vi alle
DetaljerLøsningsforslag ST2301 Øving 5
Løsningsforslag ST2301 Øving 5 Kaittel 2 Exercise 6 Har en diloid oulasjon, ser å et locus med to allel A og a. Fitnessene for genotyene er 1 1 + h 0 Hva er likevektsfrekvensen av A som funksjon av h?
DetaljerDa prøver vi oss på en ny utgave av ØKO-Nytt. God lesing samtidig som vi ønsker dere alle en riktig god påskehøgtid.
ØKO-Nytt fra TINE Til alle økologiske melkeprodusenter i TINE Da prøver vi oss på en ny utgave av ØKO-Nytt. God lesing samtidig som vi ønsker dere alle en riktig god påskehøgtid. MVH Terje Øen, nasjonal
DetaljerRånekjøtt forbrukeraspekter og ressursutnyttelse. Animalia, Nofima Mat og UMB
Rånekjøtt forbrukeraspekter og ressursutnyttelse Animalia, Nofima Mat og UMB Hovedmål Å bidra til å løse problemene tilknyttet en fremtidig norsk produksjon og foredling av ukastrert hanngris ved å undersøke
DetaljerFarge avl på spælsau
Farge avl på spælsau Hva er genetikk? Genetikk (av greskt genetikos, som betyr «fruktbar, produktiv»), er læren om arv og gener Læren om arveegenskaper Fargegenetikk = læren om arv av farger Den vanskelige
DetaljerHva med fett? Avfall eller ressurs? Hva er fett og hvilke egenskaper er viktig ved rensing av avløpsvann
Hva med fett? Avfall eller ressurs? Hva er fett og hvilke egenskaper er viktig ved rensing av avløpsvann Eurofins Food & Agro Testing Norway AS Gjermund Vogt Gjermund.vogt@eurofins.no 19 September 2014
DetaljerLøsningsforslag ST2301 Øving 2
Løsningsforslag ST2301 Øving 2 Kapittel 1 Exercise 6 Har et utvalg på 200 individer, fra en populasjon med forventet Hardy-Weinbergandeler for et locus med tre alleler, A 1, A 2 og A 3. Antall individer
DetaljerANALYSER FRA HAV TIL BORD. 20. November 2018 Jennifer Mildenberger og Trygg Barnung Møreforsking Ålesund AS
ANALYSER FRA HAV TIL BORD 20. November 2018 Jennifer Mildenberger og Trygg Barnung Møreforsking Ålesund AS MØREFORSKING ÅLESUND Regionalt allmennyttig institutt Næringsnær forskning og utvikling Forskningsbasert
DetaljerLøsningsforslag ST2301 Øving 9
Løsningsforslag ST30 Øving 9 Kapittel 5 Exercise Hvis vi har et dominant trekk med genfrekvens 0.3, hva er frekvensen av trekket når f = 0? f = 0.? f = 0.5? f =? La A være frekvensen av genet som gir trekket
DetaljerJurhelse Geitedagane Fefor august 2013
Jurhelse Geitedagane Fefor august 2013 Liv Sølverød TINE Rådgiving og medlem TINE Mastittlaboratoriet i Molde Seksjon melkekvalitet og teknikk Helsetjenesten for geit Mastitt Mastitt er den vanligste sjukdommen
DetaljerFRA MØTET I AVLSRÅDET FOR GEIT
REFERAT FRA MØTET I AVLSRÅDET FOR GEIT Møtested: Nsg, Parkveien 71, Oslo Møtetid: Fredag 24. oktober 2003, kl. 09:30 14:45 Til stede: Åge Lohn (leder), geiteholder i Folldal Veronika Fagerland, geiteholder
DetaljerBakgrunn (2) Bakgrunn (3)
Jurinfeksjoner, smittekilder og celletall hos geit Bakgrunn () Geitehelse og rådgivning i sanerte besetninger Oslo, 0. og. april 006 Tormod Mørk Seksjon for produksjonsdyr Generelt begrenset kunnskap om
DetaljerKOMPETANSESENTER -GEIT PÅ SENJA VIDEREGÅENDE SKOLE, GIBOSTAD
PÅ SENJA VIDEREGÅENDE SKOLE, GIBOSTAD Senja vgs skal med samarbeidspartnere tilknyttet geitnæringa, i løpet av en 3-års periode etablere et kompetansesenter for geit. Sentret skal administreres fra Senja
DetaljerBrit Aase Vann og avløp Bærum kommune
Brit Aase Vann og avløp Bærum kommune Tema Drikkevanns utbrudd Desinfisering av nyanlegg Egenskaper ved klor Kloreringsrutiner Kontrollanalyser Vannbåren sykdom I periode 1998-2012 har vi de 4 nordiske
DetaljerEnergistatus og mjølkekvalitet hos geit ved fôring av ulike energikonsentrasjoner
NSG - Norsk Sau og Geit Energistatus og mjølkekvalitet hos geit ved fôring av ulike energikonsentrasjoner Forfatter Ingjerd Dønnem, Institutt for husdyr og akvakulturvitenskap, UMB Åshild T. Randby, Institutt
DetaljerSektor: Melk Tittel: Melk - Endringer i Kravspesifikasjonen for rå melk under forsyningsplikten
Landbruksdirektoratet Side: 17 av 151 Saksnr.: 077/15 Behandling: 14.12.2015 Sektor: Melk Tittel: Melk - Endringer i Kravspesifikasjonen for rå melk under forsyningsplikten Styre/råd: OR Saksnr.: 15/45291-5
DetaljerKraftfôr til geit. Geitedagene Geilo 3.august Helga Kvamsås spes.rådgiver geit TINE
Kraftfôr til geit Geitedagene Geilo 3.august 2019 Helga Kvamsås spes.rådgiver geit TINE Utvikling mot større geiteflokkar Betydelig auke i besetningsstorleik og kvote per bruk 2008: Kvote per bruk gj.snitt:
Detaljerandre egenskaper enn fra villtorsk? Grete Hansen Aas Rubinkonferansen 3.Februar 2010
Har biråstoff fra oppdrettstorsk andre egenskaper enn fra villtorsk? Grete Hansen Aas Rubinkonferansen 3.Februar 2010 Mulige biråstoff fra torsk Rogn Konsum Industri Melke Konsum Ingrediens Mager
Detaljer"Ikke utgått på dato": Tine-tanker omkring differensiert produksjonsstyring for økt fleksibilitet og responsevne
"Ikke utgått på dato": Tine-tanker omkring differensiert produksjonsstyring for økt fleksibilitet og responsevne Terje Bye Leder Metode & Utvikling, Verdikjedestyring TINE SA Anita Romsdal PhD-stipendiat,
DetaljerEffekt av TINE SA sin melkekvalitetsrådgivning på kvalitetsproblemene celletall, bakterietall og frie fettsyrer i kumelk
Masteroppgave 2017 Fakultet for biovitenskap 30 stp Effekt av TINE SA sin melkekvalitetsrådgivning på kvalitetsproblemene celletall, bakterietall og frie fettsyrer i kumelk The effect of TINE SA s milk
DetaljerKan industriell storskala kompostering med fokus på effektivitet gi god nok kompost?
Kan industriell storskala kompostering med fokus på effektivitet gi god nok kompost? Diskusjon rundt biologisk prosess (ikke rundt eventuelle fremmedlegemer eller fremmedstoffer) Ketil Stoknes, forsker
DetaljerHoldbarhet av strimlet kyllingkjøtt
Holdbarhet av strimlet kyllingkjøtt Marit Kvalvåg Pettersen, Dr.Scient MATFORSK, Emballasje-gruppen - en del av Matalliansen NLH - Matforsk - Akvaforsk Betingelser Strimlet kyllingkjøtt ble pakket på Hærland
DetaljerINNHOLD KAPITTEL 1 BARNEHAGEMÅLTIDET
KAPITTEL 1 BARNEHAGEMÅLTIDET... 10 Mat og barn innledning...11 Barnehagemåltidet...11 Hva kjennetegner måltidene i barnehagen?...12 Hva styrer matvalgene i barnehagen?...13 Offentlige anbefalinger og retningslinjer...14
DetaljerREFERAT. Telefonmøte i Avlsrådet for geit
REFERAT Telefonmøte i Avlsrådet for geit Tidspunkt: Torsdag 6. april 2006, kl. 15:00 16:30 Deltakere: Åge Lohn (leder), Veronika Fagerland, Ola Søgnesand, Tormod Ådnøy, Helga Kvamsås, Thor Blichfeldt og
DetaljerMatematisk evolusjonær genetikk (ST2301)
Norges teknisk naturvitenskapelige universitet Institutt for matematiske fag Side 1 av 9 Matematisk evolusjonær genetikk (ST2301) Tirsdag 19. mai 2009 Løsningsforslag (For flere av oppgavene finnes det
DetaljerHvorfor blir det snerk på kakaoen?
Hvorfor blir det snerk på kakaoen? Innlevert av 5D ved Eiksmarka skole (Bærum, Akershus) Årets nysgjerrigper 2011 Ansvarlig veileder: Morten B. Hofsøy Antall deltagere (elever): 21 Innlevert dato: 28.04.2011
DetaljerREFERAT. Telefonmøte i Fagrådet for geit
Telefonmøte i Fagrådet for geit UT REFERAT Tidspunkt: Fredag 22. juni kl. 10.00-12.00 Deltakere: Forfall: Magnhild Nymo (leder), Helga Kvamsås, Tone Edland, Einar Arne Stennes, Hege Gonsholt, Thor Blichfeldt,
DetaljerOVER K V ~ AV ~ FISK T MGmT 1 OG 1 IS, Vb
mm@b%bie OVER K V ~ AV ~ FISK T MGmT 1 KJ@%T hij@vann OG 1 IS, Vb FISICERIDIREKTORATET MØLLENDALSV. 4, BERGEN Nr. 5/84 UNDERSØKELSE OVER KVALITET AV FISK LAGRET I KJØLT SJØVANN OG I IS. Vb Tertnes, G.,
Detaljermmm...med SMAK på timeplanen
mmm...med SMAK på timeplanen Et undervisningsopplegg for 6. trinn utviklet av Opplysningskontorene i landbruket i samarbeid med Landbruks- og matdepartementet. Smakssansen Grunnsmakene Forsøk 1 Forsøk
DetaljerHva betyr FoU for TINE?
Hva betyr FoU for TINE? Et veksthus for innovasjon Hensikt: Formidle hvorfor FoU og innovasjon er viktig. Litt om hvordan vi jobber. Innhold: Hvem er TINE FoU? Hvilke F-områder har vi? Hvordan bruke resultatene?
DetaljerVi bygger vår kostholdsplan på nasjonale retningslinjer for mat og måltider i barnehagen, utgitt av Sosial og helse direktoratet.
Vi bygger vår kostholdsplan på nasjonale retningslinjer for mat og måltider i barnehagen, utgitt av Sosial og helse direktoratet. Vi ønsker at barnehagen og foreldrene skal være bevisste på gode matvaner
DetaljerNorsk matproduksjon i et globalt perspektiv
Norsk matproduksjon i et globalt perspektiv Aktivt Fjellandbruk Årskonferansen 2016 Harald Volden TINE Rådgiving Institutt for husdyr- og akvakulturvitenskap, NMBU Befolkningsøkning globalt og nasjonalt
DetaljerSporer fra grovfôr til mjølk på leiting etter nåla i høystakken
Sporer fra grovfôr til mjølk på leiting etter nåla i høystakken Håvard Nørstebø, veterinær, nærings-phd-kandidat TINE Rådgiving NMBU Veterinærhøgskolen, AMS-prosjektet Hovedveileder: Olav Reksen, NMBU
DetaljerREFERAT. Møte i Avlsrådet for geit
REFERAT Møte i Avlsrådet for geit Tidspunkt: Mandag 26. juni 2006, kl. 10:15 15:00 Sted: Til stede: Geno Store Ree, Stange i Hedmark Åge Lohn (leder), Veronika Fagerland, Ola Søgnesand, Tormod Ådnøy, Helga
DetaljerÅrsplan i Naturfag 1. og 2. klasse Breivikbotn Skole 2011/2012
Årsplan i Naturfag 1. og 2. klasse Breivikbotn Skole 2011/2012 MÅLENE ER FRA LÆREPLANVERKET FOR KUNNSKAPSLØFTET 2006 OG VEKTLEGGER HVA ELEVENE SKAL HA TILEGNET SEG ETTER 2. KLASSE Grunnleggende ferdigheter
DetaljerHÅNDBOK OM FRITAK FRA OVERPRODUKSJONSAVGIFT VED LOKAL FOREDLING AV MELK
HÅNDBOK OM FRITAK FRA OVERPRODUKSJONSAVGIFT VED LOKAL FOREDLING AV MELK Innledning Nedenfor er de enkelte bestemmelser i forskrift 24. juni 2003 nr. 777 om fritak fra overproduksjonsavgift ved lokal foredling
DetaljerREFERAT. Telefonmøte i Fagrådet for geit
Telefonmøte i Fagrådet for geit Tidspunkt: Mandag 2. mars, 2009 REFERAT Til stede: Forfall: Ingrid Arneng (leder), Magnhild Nymo, Ola Søgnesand, Helga Kvamsås, Tormod Ådnøy, Thor Blichfeldt og Trine Bjørnerås
DetaljerMelk fra bevaringsverdige
Melk fra bevaringsverdige storferaser Ragnhild Aabøe Inglingstad 2 Bakgrunn for studien Få avlsdyr men verdt å bevare! Unike egenskaper Karakterisering av melka Genetisk kartlegging i 1999 (Lien) Forskjellig
Detaljer