Tabell 1. Kondisjonstrening 1 (inkludert bare RCT)

Tabell 1. Kondisjonstrening 1 (inkludert bare RCT) Forfatter (år) Utvalg/størrelse /kontroll Intensitet/varighet per Frekvens/ Treningsperiode Niedermann et al. (2013) RCT. > 18 år. Rekruttert fra medlemsforening, poliklinikk og private revmatologiske klinikker i Sveis. Grupper med 2-6 deltakere ledet av fysioterapeut. : 53 : 53 Nordic walking + bevegelighetstrening/ diskusjonsgruppe a 2.5 timer pr. mnd + bevegelighetstrening 2.5 timer I tillegg bedt om å utføre tilsvarende trening hjemme 1 x per uke. Intensitet 55 75 % 65 85 % per 30 min Frekvens 3 x per uke (2 med fysio, 1 alene) Treningsperiode 12 uker Primært utfallsmål Kardiovaskulær form Signifikant endring i kondisjon. Ingen forverring i sykdomsaktivitet (BASDAI) eller smerte. Dagfinrud et al (2011) Systematisk oversikt 5 RCT m/ aerob trening (Karapolat 2009 Analay 2003 2.5 timer pr mnd i diskusjonsgruppe om mestringsstrategier og mindfullness. Ledet av psykolog. Kardiorespiratorisk trening (sport, tur, sykkel, aerobic, svømming). oppgitt Intensitet ert i to studier (lav intensitet: 60-70 %) per Optimal i 4 studier (30-60 min). Frekvens Optimal i 4 studier (3 5/uke) Treningsperiode Optimal i 2 studier (12 uker 9 mndr) aerob kaitet i treningsgruppene sammenlignet med kontroll. 1

Ince 2006 Van Tubergen 2001) Sveaas et al. 2014 axspa iflg ASAS klassifikasjonskriterier, alder 18 70 år, stabilt medisinert (TNF-inhib), BASDAI 3.5 : 13 : 15 Kondisjonstrening og styrketrening overvåket av fysioterapeut 2 x per uke + 1 x per uke individuell trening Ingen trening Kondisjonstrening: 4 x (4 min 90-95 % - 3 min 70 %) Styrketrening: 8 10 rep maks, 2 3 sett / kondisjonstrening 40 min, styrketrening 20 min. 3 x pr uke/ 12 uker Høyintensiv kondisjons- og styrketrening ga signifikant bedring i sykdomsaktivitet (BASDAI), fysisk funksjon og hjerte- og kar risikofaktorer som arteriell stivhet, kondisjon og fettprosent. Studien viste også at ienter som er i en aktiv fase av sykdommen kan trene høyintensivt uten at dette øker sykdomsaktiviteten, og at treningen er vel tolerert. 1) American College of Sports Medicine anbefalinger for trening av kondisjon (4): Moderat intensitet ( 5 d/uke, 30 min/dag, 150 min/uke) eller høy intensitet ( 3 d/uke, 20 min/dag, 75 min /uke) eller kombinasjon av moderat og høy intensiv trening. Treningsperiode 12 15 uker. 2

Tabell 2 Styrketrening 1 Forfatter (år) Dagfinrud 2011 Systematisk oversikt 5 RCT m/styrketrening (Analay 2003, Lim 2005, Fernandez-de-Las- Penas 2005, Cagliyan 2007, Hidding 1993). Utvalg/størrelse /kontroll Belastning Repetisjoner Sett >1 Frekvens trening - Muskelstyrke trening (ben, trunkus. To studier har ikke oppgitt type trening). oppgitt Belastning rapportert (3 studier). tilstrekkelig (2 studier). Repetisjoner 8 10 (1 studie) rapportert (4 studier) Sett Optimal (1 studie) oppgitt (4 studier) Frekvens Optimal i 2 studier(3-7/uke) intervensjon Optimal i 3 studier (12 uker til 9 mndr) 1) American College of Sports Medicine anbefalinger for trening av muskulær styrke: 2-3 d/uke, > 1 sett av 8-12 repetisjoner, 8-10 øvelser for hele kroppen. Treningsperiode 12-15 uker. Verken styrke eller andre relevante fysiologiske responser ble målt i noen av de inkluderte studiene. ACSM anbefalinger for trening av muskulær styrke ble ikke fulgt i noen av studiene..

Tabell 3. Bevegelighetstrening (leddmobilisering og tøyning 1 ) Forfatter (år) Utvalg/størrelse /kontroll Dagfinrud et al (2011) Review 5 RCT (Analay et al. 2003 Fenandez-de- Las-Penas et al. 2005, Cagliyan et al. 2007, Ince et al. 2006, Karapolat et al. 2009). Widberg et al. (2009) (Inkludert i van den Berg et al. 2012) RCT, 20 60 år, stabil medisinering. : 16 : 16 Alle inkluderte var menn Tøyningsøvelser (dynamiske og/eller tøyning) oppgitt Individuelt tilset selvmobilisering og fysioterapiledet mobilisering (aktiv og siv) i collumna og brystkasse. Programmet inneholdt også tøyning av muskulatur, nakkemassasje og avspenning. I tillegg skulle ientene gjøre et Antall repetisjoner Antall repetisjoner optimalt i 1 studie (1-2 er). rapportert i 4 studier Antall repetisjoner oppgitt per tøyning per tøyning Optimalt i 1 studie (45 sek 4 min). rapportert i 4 studier per tøyning: oppgitt, men varighet per behandling var 1 time Frekvens Treningsperiode Frekvens Optimalt i 2 studier (3/uke) Frekvens 2 x per uke Hjemmetrening: 2 x per dag Hjemmetreningen skulle fortsette etter endt intervensjon (8 uker) Treningsperiode Optimalt i 3 studier (12 16 uker) intervensjon 8 uker Oppfølging 4 mndr Liten, signifikant bedring i bevegelighet. spinal bevegelighet (BASMI) i gruppen som fikk mobilisering sammenlignet med kontroll. Bedring i BASMI ved 4 mndr kontroll, men det gis ingen informasjon om denne er signifikant forskjellig fra

Mengshoel & Robinson (2008) Kohorte studie m/single subject design hjemmetreningsprogram med 3 individuelle øvelser. kontrollgruppen. Konkluderer med at hjemmetrening kan vedlikeholde noe av behandlingseffekten. «Usual» fysisk trening Antall Frekvens Redusert spinal. Spesifikk siv repetisjoner per 2 x per uke intervensjon stivhet (5 ) ved mobilisering (utført av oppgitt 30 min 6 uker avslutning og etter 3 Seks ienter manuell terapeuter) av mndr. med AS (4 collumna og thorax Oppfølging menn/2 + tøyningsøvelser 3 mdr Redusert smerte (5 kvinner), 30 47 (hamstrings/iliopsoas) ) ved avslutning år. + hjemmetrening med og etter 3 mndr (3 mobiliserende øvelser ) American College of Sports Medicine anbefalinger for tøyning (4); Frekvens: 2-3 d/uke, Intensitet: hel muskellengde/lett ubehag, Tid: holde statisk tøyning 10 30 sek. Antall repetisjoner: 2-4 x for hver øvelse.

Tabell 4. Treningsprogram med flere elementer Forfatter (år) Durmus et al. (2009) Klinisk kontrollert studie Dronen (2012) RCT (pilot) Aytekin et al (2012) Kohorte studie Utvalg/størrelse /kontroll. Funksjonsklasse I-III. : 25 : 18 : 6 : 6 : 34 : 32 Hjemme-basert treningsprogram 20 øvelser (avspenning, fleksibilitet, styrke, respirasjon, holdning, bevegelighet, tøyning) Ingen trening Pilatestrening på land med ball Pilatestrening i i vann med hjelpemidler Hjemmebasert treningsprogram (bevegelighet, styrke, tøyning, holdning, respirasjon) + brosjyre med treningsmanual 7 dager per uke 2 x per uke 5 dager i uken per per oppgitt per 45 minutter per 30 min - intervensjon 12 uker Pasientene ble oppringt 1 x per uke for å sjekke om de gjennomførte treningsprogrammet. intervensjon 6 uker med veiledet trening + 4 uker selvtrening intervensjon 3 mndr Signifikant bedre funksjon (BASFI), sykdomsaktivitet (BASDAI) fatigue og depresjonsskårer i intervensjonsgruppen umiddelbart etter intervensjon. Begge gruppene fikk bedring i bevegelighet (BASMI) og sykdomsaktiviet (BASDAI). Gruppen på land viste bedring i sykdomsaktivitet (BASDAI) ved fire ukers. Begge grupper fikk bedring i smerte, funksjon og bevegelighet, men det var ingen forskjell mellom gruppene De ientene som ikke 1

Forfatter (år) Gyurcsik et al (2013) Prospektiv kohorte studie uten kontroll klarte å trene 5 er i uken Utvalg/størrelse /kontroll per AS per Individuelt 2 x per uke : 5 fysioterapiprogram m/ 1,5 timer kvinner og 5 holdningsøvelser, manuell menn mobilisering, generelle øvelser, tøyning og funksjonelle øvelser. - intervensjon 3 mndr Redusert smerte, ryggstivhet og thoraxbevegelighet.. Karapolat (2008) randomisert klinisk studie. 18-75 år. : 22 : 16 Sammensatt treningsprogram i gruppe (respirasjon, tøyning, mobilisering, styrketrening) Tilsvarende treningsprogram hjemme NB! Pasientene som kunne gjennomføre gruppebasert treningsprogram ble satt i intervensjongruppen, mens de som hadde problemer med transport eller ikke fikk fri fra arbeide ble satt i kontrollgruppen. 3 x per uke per 45 min av intervensjon 6 uker sykdomsaktivitet (BASDAI), bevegelighet (BASMI), funksjon (BASFI) og søvn i begge grupper. Bedret søvn var signifikant størst i gruppen som hadde gruppebasert trening. Forfattere konkluderer med at det er like bra med trening hjemme som i gruppe. 2

Forfatter (år) Ortancil et al. (2009) Kohorte studie uten kontroll Masiero et al. (2013) ert klinisk studie. Seksvensiell allokering gruppene. Utvalg/størrelse /kontroll per AS i følge per modifiserte 3 x daglig New York 10 min per kriterier : 22. Under behandling av TNF-alfa hemmere : 22 : 23 Pusteøvelser (diafragmatrening, leppeblåsing, thorax ekspansjon) og generelle skulderøvelser. I tillegg brukte de et spirometer i treningen/ ingen kontroll Gruppebasert trening (6-8 per gruppe). Etter avsluttet intervensjon ble. oppfordret til å fortsette med øvelsene hjemme minimum 3 x per uke. En helseperson ringte ientene hver 3dje uke + utdelt brosjyrer og CD med øvelsene. 2 x per uke (fysioterapile det) + Deretter 3 x per uke hjemme per 60 min - intervensjon 6 uker intervensjon 6 uker Oppfølging 12 mndr funksjon (BASFI), funksjonelt lungevolum og styrke i respirasjonsmuskulatur. bevegelighet (BASMI), funksjn (BASFI), sykdomsaktivitet (BASDAI)fatigue og thoraxbevegelighet i intervensjonsgruppen ved avslutning og 12 mndr. Stabil medikamentell behandling Altan et al. (2012) RCT AS i følge modifiserte New York kriterier : 30 Pilates: styrke kjernemuskulatur (mage rygg). Fokuserer på kontrollerte bevegelser, holdning og pust. 3 x per uke per 60 min intervensjon 12 uker intervensjon Oppfølging 12 uker funksjon (BASFI) ved stidspunkt, men ikke ved avsluttet intervensjon. 3

: 25 Benyttet pilatesballer og treningsbånd Ingen intervensjon sykdomsaktivitet (BASDAI) og bevegelighet (BASMI) ved avslutning av intervensjon, men ikke ved stidspunkt. Thoraxbevegelighet og livskvalitet: Ingen forskjell mellom gruppene 4

Tabell 5 Hydroterapi/Bassengbehandling Forfatter (år) Utvalg/ størrelse /kontroll per - Dronen 2012 RCT (pilot) : 6 : 6 Pilatestrening på land med ball Pilatestrening i oppvarmet basseng med hjelpemidler 2 x per uke per 45 minutter intervensjon 6 uker med veiledet trening + 4 uker selvtrening Begge gruppene fikk bedring i bevegelighet (BASMI) og sykdomsaktiviet (BASDAI). Gruppen på land viste bedring i sykdomsaktivitet (BASDAI) ved fire ukers. Christie et al (2014) Kohorte studie med interrupted time series design Pasienter med AS : 36. Gruppebehandling (oppvarming, styrke, bevegelighet, kondisjon, avspenning) i oppvarmet basseng 1 x per uke per 60 min intervensjon 12 uker m/ basseng 5 uker pause 12 uker med basseng 5 uker pause smerte, tretthet, stivhet og økt aktivitet i perioder med bassengbehandling sammenlignet med perioder uten bassengbehandling. Dundar et al. 2014 RCT : 35 Gruppebehandling (sammensatt program) Landbasert hjemmeprogram (sammensatt program) 5 x per uke per 60 min intervensjon/kontroll 4 uker Begge gruppene fikk signifikant bedring i smerte, funksjon (BASFI), stivhet (BASMI), selvrapportert sykdomsaktivitet (BASDAI) og helserelatert livskvalitet. Endringen var signifikant større i gruppen med bassengbehandling for smerte og helserelatert livskvalitet 1

Tabell 6 - Bløtdelsbehandling Forfatter (år) Utvalg/størrelse /kontroll per - Kommentarer Chunco (2011) Case study «Diagnosed with AS» : 1 ient Massasje 7 er totalt per 60 minutter intevensjon 4 uker Bedring i smerte, stivhet og fatigue Konkluderer med at dette er en tilleggsbehandling.