OMRÅDEREGULERING KLEPPESTØ SENTRUM ASKØY KOMMUNE

OMRÅDEREGULERING KLEPPESTØ SENTRUM ASKØY KOMMUNE Forslag til planprogram med konsekvensutredning. UTKAST, 5 DESEMBER 2011 REVIDERT, 28 AUGUST 2012

INNHOLD 1 INNLEDNING 1.1 BAKGRUNN FOR PLANARBEIDET 1.2 MÅL OG FORVENTNINGER 1.2.1 FORELØPIG PROGRAM FOR UTBYGGINGEN 1.3 AVGRENSING AV PLANOMRÅDET 05 05 06 07 08 2 EKSISTERENDE SITUASJON 2.1 EIENDOMSFORHOLD 2.2 PRINSIPPSKISSE FOR KLEPPESTØ 2.3 TRAFIKK 2.3.1 KJØREVEIER 2.3.2 FORBINDELSER FOR GANG- OG SYKKELTRAFIKK 2.3.3 PARKERING 2.3.4 KOLLEKTIVKNUTEPUNKT 2.3.5 DAGENS TRAFIKKTALL 2.4 LANDSKAP 2.4.1 LANDSKAPET 2.4.2 VIKTIGE AKSER 2.5 AREALBRUK 2.5.1 NÆRINGSOMRÅDE/ OFFENTLIG OMRÅDE 2.5.2 TRAFIKKOMRÅDER 2.5.3 SJØOMRÅDER 10 10 10 11 11 12 12 12 13 14 14 15 16 16 16 16 3 OVERORDNEDE RAMMER OG FORUTSETNINGER FOR PLANARBEIDET 3.1 KLEPPESTØ SIN ROLLE SOM SENTER I BERGENSREGIONEN 3.2 LOVVERK OG FORSKRIFTER 3.3 NASJONALE RETNINGSLINJER OG VEILEDENDE DOKUMENT 3.4 REGIONALE PLANER OG FØRINGER 3.5 KOMMUNALE PLANER OG UTREDNINGER 3.6 REGULERINGSPLANER 18 18 18 18 18 20 22 4 PLANTILTAKET 4.1 UTREDNINGSPLIKT 4.2 PLANPROGRAM 4.3 VALG AV PLANFORM OG DELOMRÅDER 4.4 SENTRALE PLANTEMA 4.5 ANDRE TEMA OG PROBLEMSTILLINGER I PLANARBEIDET 25 25 25 25 26 27 5 ORGANISERING AV PLANARBEIDET OG OFFENTLIG PROSESS 5.1 ORGANISERING 5.2 INFORMASJON OG MEDVIRKNING 5.3 FREMDRIFTSPLAN 29 29 30 31 2

6 KONSEKVENSUTREDNING 6.1 ALTERNATIVVURDERINGER 6.2 STEDSUTVIKLING OG IDENTITET 6.3 KLIMATILPASNING OG ENERGI 6.4 TRAFIKK OG FORURENSING 6.5 LANDSKAP OG GRØNNSTRUKTUR 6.6 STRANDSONE OG KYSTLINJE 6.7 KULTURMINNER OG KULTURMILJØ 6.8 NATURMILJØ OG BIOLOGISK MANGFOLD 6.9 NÆRING 6.10 FOLKEHELSE 6.11 BARN OG UNGE SINE INTERESSER 6.12 RISIKO OG SÅRBARHET 33 33 34 35 36 37 38 39 40 41 42 43 43 FIGURLISTE Figur 1. Kleppestø sentrum i Bergensregionen Figur 2. Ortofoto med planavgrensing Figur 3. Avgrensing av planprogrammet Figur 4. Scenario 2 tettstedet, Asplan Viak 2005 Figur 5. Hovedtrafikksystem og gangdrag. Figur 6. Trafikktelling (2005). Figur 7. Landskap. Figur 8. Området vist i gjeldende kommuneplan. Figur 9. Området vist i forslag til ny kommuneplan. Figur 10. Gjeldende reguleringsplaner. Figur 11. Viktige forbindelser. Figur 12. Organisering. Figur 13. Fremdrift. 3

KAPITTEL 1 INNLEDNING 4

Herdla Håpoldo Kjerrgarden Breivik Davanger Ask Hanøy Kollevåg Tveit Ravnanger Nordre Erdal Erdal Hetlevik Follese Strusshamn Florvåg Kleppestø Bergen 1. INNLEDNING Figur 1.Kleppestø Sentrum i Bergensregionen Planprogrammet redegjør for formålet med planarbeidet, både for egen organisasjon og høringsinstansene. Planprogrammet avklarer hva planleggingen skal handle om og hvordan den gjennomføres. Det vil si konkretisering av mål, utredningsbehov og en plan for medvirking fra innbyggere, lag, organisasjoner og høringsinstanser. 1.1 BAKGRUNN FOR PLANARBEIDET Askøy formannskap oversendte følgende intensjonsforslag til rådmannen i formannskapets møte den 12.1.2010: Regulering Kleppestø Sentrum. Rådmannen starter arbeidet med å regulere Kleppestø sentrum. I reguleringsplanen må det blant annet inngå bolig, næring, terminal for kollektiv og p-plasser, kulturhus og hotell. I planprosessen er det ønskelig å få utredet ulike alternativ for gjennomgangstrafikken. Det bør blant annet skje i tett samarbeid med Hordaland fylkeskommune og Askøyveiene AS I 2005 inviterte Askøy kommune til Plan- og designkonkurranse for utvikling av Kleppestø sentrum, hvor hensikten var å inngå en utbyggingsavtale mellom vinneren og Askøy kommune. Parallelt med konkurranse ble det kunngjort oppstart av reguleringsarbeid for Kleppestø Sentrum, og i den forbindelse ble det også utarbeidet forslag til planprogram fro planarbeidet, datert 27/3-2006. Nåværende planprogram er en oppdatering av dette arbeidet i henhold til ny plan og bygningslov. Planprogrammet tar utgangspunkt i de samme politiske føringene som tidligere og søker å ivareta visjonen fra K-sak 40/05: Kleppestø skal bli det mest attraktive og konkurransedyktige sentrum i regionen. 5

Områderegulering Kleppestø - Planprogram med konsekvensutredning Figur 2.Ortofoto med planavgrensing. 1.2 MÅL OG FORVENTNINGER Askøy er en av kommunene i landet med størst prosentvis økning pr. år i befolkningen, og utgjør dermed et av de største pressområdene i Bergensregionene. Siden bompengeordningen opphørte høsten 2006 har det vært en økning av etableringer både når det gjelder bolig og næring. Kommunen har igangsatt arbeid for utvikling av kommunesenteret Kleppestø. Utviklingen av Kleppestø er en av de viktigste sakene for Askøy som lokalsamfunn de nærmeste årene, med store ringvirkninger for boligtilbudet, næringsutviklingen og kulturlivet. Kommunestyret har i sak 40/05 en anbefaling om å gjøre Kleppestø til den mest attraktive og konkurransedyktige sentrum i regionen. Dette er et ambisiøst mål i en stor og kompleks sak, der kommunens rolle først og fremst er å tilrettelegge for privat initiativ. Det betyr at kommunen særlig må sette inn ressurser på styring og tilrettelegging i startfasen, med sikte på å knytte til seg og samarbeide med private investorer som finner planene realistiske og interessante. I en slik sammenheng er det også vesentlig at offentlige og allmenne hensyn og interesser ivaretas. Prosjektet må derfor forberedes godt for at det skal bli vellykket. 6

1.2.1 FORELØPIG PROGRAM FOR UTBYGGINGEN Kaiområdet, som til nå har vært benyttet som parkerings- og trafikkområde bygges ut som sentrumsområde med boliger, forretningsområder og møteplasser for befolkningen. God tilgang til sjøen og havnefronten vil være et svært godt utgangspunkt for en slik utbygging. Det at kommunen selv eier store deler av kaiområdet, er også et godt utgangspunkt for å sikre en fremtidsrettet og bærekraftig utvikling av sentrum. I tillegg til at Kleppestø skal være viktigste handleplass i kommunen, samt administrativt sentrum, skal sentrum også være en opplevelsesrik og interessant møteplass for innbyggerne. Kulturhus/ rådhus I henhold til strategidokumentet Strategidokument nytt kulturhus i Askøy er det konkludert med at det skal bygges nytt kulturhus; at det skal lokaliseres i Kleppestø sentrum og innlemmes i planene for Kleppestø kaiområde. Tidligere har det vært planer for et kombinert rådhus og kulturhus. I arbeidet med områdereguleringen legges det opp til at rådhuset beholder sin eksisterende plassering med mulighet for en utviding av den nordlige delen. Bolig/ næring I forhold til den økte befolkningsveksten har Askøy Kommune en noen ensartet boligmasse å tilby, med eneboliger, tomannsboliger og rekkehus, Mangelen på leiligheter i alle størrelser er stor, og man ser for seg denne boligtypen på kaiområdet. Øvrig bebyggelse kan være kombinerte bygg for kontor/ næring. Det er viktig at estetikk og arkitektur tar hensyn til tilliggende bebyggelse. Det er viktig å tilrettelegge for næringslokaler av ulike størrelser. Problemstillingene med å få til et levende sentrum med aktivitet både på dagtid og kveldstid, er mange og utfordrende. Man tenker seg muligheter kafeer, restauranter, puber, selskapslokaler, overnattingstilbud, gjestehavn / gjestebrygge og lignende. Samtidig er arealet en knapphetsressurs. Arkitektur av høy kvalitet Det er en viktig utfordring å legge til rette for arkitektur og stedsforming av høy kvalitet. Både senteret som helhet og de enkelte bygg må tiltrekke seg oppmerksomhet og positive assosiasjoner, enten en kommer til Kleppestø via sjøveien eller som kjørende/ gående. Videre er det en målsetting å knytte til seg en eller flere funksjoner av regional betydning. I fortsettelsen av dette vil sentrum avle ny aktivitet og bli attraktiv for innbyggere og næringsliv. Offentlige gater og plasser Grønne områder i og rundt sentrum er viktig for folks helse og trivsel. De åpner for lek og fysisk utfoldelse, gode opplevelser og møter med andre mennesker. Naturen er også viktig som landskapsformende element og gir rammer for identitet og estetisk opplevelse. Det er derfor viktig med opparbeiding av felles uterom og parkmessige grøntområder. Kaiområdet er i dag stort sett beslaglagt til parkeringsplass og kollektivterminal. Utvikling av sentrumsområdet vil kunne tilføre gode kvaliteter til Askøys befolkning i form av parker, promenader og bedret tilgang til friluftsområder og sjø. 7

1.3 AVGRENSING AV PLANARBEIDET. Planområdet er i sin helhet regulert. Planområdet avgrenses av boligområdene Løfjellet i øst og inkluderer Fv 563 helt til den møter det nye næringsområdet i Florvåg i nordøst. Planområdet inkluderer Holmedalen og avgrenses av markagrense for Dyrdalsfjellet og området ved Kleppestø barneskole i vest. I sørvest inkluderer planområdet boligområdet Klubben. I Nord avgrenses planområdet av Fv216. I sør reguleres et område ute i sjøen mellom Klubben og Nedre Strand. Planområdet utgjør et areal på ca 890 dekar Figur 3. Planavgrensing 8

KAPITTEL 2 EKSISTERENDE SITUASJON 9

2 EKSISTERENDE SITUASJON 2.1 EIENDOMSFORHOLD Planområdet har en fragmentert eierstruktur med Askøy kommune som den største grunneieren med flere eiendommer i området. Disse fordeler seg på kaiområdet, rådhuset, Løfjellet med mer og utgjør et areal på ca 106 dekar før den siste utfyllingen ved kaien. Andre store grunneiere er Statens Vegvesen og eierne av senteret og områdene rundt. Planavgrensingen inkluderer helt eller delvis ca 600 eiendommmer. Tomtene er av varierende form og størrelse. 2.2 PRINSIPPSKISSE FOR KLEPPESTØ Asplan Viak As utførte i 2005 en planrapport kalt Skisse til videre utvikling av sentrumsområdet. Dette arbeidet ligger som en del av grunnlaget for det videre planarbeidet. Planrapporten inneholder en beskrivelse av eksisterende situasjon og historisk utvikling. Det gis også noen generelle anbefalinger angående muligheter for videre utvikling. Rapporten skisserer to mulige scenario der det ene fokuserer på en videre utvikling av det eksisterende kjøpesenteret i nordre del av planområdet. I scenario 2 fokuseres det på en balansert utvikling med fokus på utvikling av kaiområdet samtidig som senteret får lov å utvikle seg innenfor visse rammer. Scenario 2 kalt tettstedscenarioet blir i rapporten anbefalt som grunnlag for videre utvikling. Figur 4.Scenario 2 tettstedet, Asplan Viak 2005 10

Til Florvåg Til Kleppe KONTOR P P SENTER P BENSINST. BENSINST. BUSS P HANDEL Til Strusshamn / Bergen Hurtigbåt Askøy / Bergen Gangdrag Hovedtrafikkårer Figur 5.Hovedtrafikksystem og gangdrag 2.3 TRAFIKK Hensynet til trafikk til, og gjennom, sentrumsområdet, både i forbindelse med handel og funksjonen som kollektivknutepunkt er en av de store utfordringene i planarbeidet. Norconsult utarbeidet i 2006 et notat som gjennomgår noen av de viktigste forutsetningene og utfordringene i det sentrale planområdet. 2.3.1 KJØREVEIER Rv 563 som er en del av hovedveisystemet på østre del av Askøy, går gjennom Kleppestø Sentrum og fungerer både som gjennomfartsvei og lokal adkomstvei i senterområdet. Det er opparbeidet to større kryssområder rundkjøringer som fordeler trafikken lokalt i området. Fylkesvei, Fv 216, mot Kleppe tar av fra krysset nordøst for Kleppestø senter. Denne veien forbinder de store offentlige skole- og helseutbyggingsområdene nord for Kleppestø sentrum med sentrumsområdet. Lokale atkomstveier forgrenes fra riksvei og fylkesvei frem til de ulike utbyggingsområder. 11

2.3.2 FORBINDELSER FOR GANG- OG SYKKELTRAFIKK Det er to drag for gang- og sykkeltrafikken gjennom Kleppestø sentrum i dag. Det viktigste gangdraget følger hovedveisystemet, riksveien og fylkesveien, og forbinder områdene rundt Kleppestø med Kleppestø sentrum og kollektivterminalene på kaiområdet. Den andre forbindelsen følger veisystemet vest for senterbygningen og er spesielt viktig på strekningen fra rådhuset / senterområdet med videre forbindelse ned mot Kleppestøsundet og terminalområdet. Generelt er sykkelveinettet lite utbygd, spesielt i forbindelse med etableringen av mange nye arbeidsplasser i Florvåg er dette pekt på som et satsingsområde. 2.3.3 PARKERING Det er to store parkeringsområder i Kleppestø i dag. Senterområdet har store parkeringsområder nordøst for bygningen, i tillegg er det en del plasser oppe på taket av senterbygget og sør for senterbygningen samt i området rundt rådhuset. Senterledelsen ønsker ytterligere utbygging av parkeringskapasitet i forbindelse med videre utvikling av senteret. På kaiområdet er det ca 300 oppstillingsplasser som hovedsakelig nyttes som parkering for de som bruker buss og hurtigbåtforbindelsen til Bergen Sentrum. Det er i tillegg parkeringsarealer ved Holmedalen. Ingen parkeringsområder er avgiftsbelagt i dag. 2.3.4 KOLLEKTIVKNUTEPUNKT Kleppestø er et viktig knutepunkt for kollektivtrafikken på Askøy gjennom hurtigbåtforbindelsen til Bergen sentrum og den tilknyttede bussterminalen med omstigning fra båt til buss for videre forbindelse til de ulike deler av Askøy. Funksjonen som trafikknutepunkt ved at all trafikk til og fra Askøy ble kanalisert via fergen mellom Bergen og Askøy, har vært viktig for utviklingen av Kleppestø sentrum fra 1954 da fergekaien ble etablert, fram til Askøybroen ble åpnet i 1992. Etter etableringen av Askøybroen, har man fortsatt den direkte forbindelsen til Bergen sentrum med hurtigbåt for passasjertrafikk. Sammen med kollektivterminalen for buss som bringer passasjerer til og fra båten og Kleppestø sentrum, og tilretteleggingen av gratis parkering for folk som vil bruke båten, har man til nå klart å opprettholde den viktige hurtigbåtforbindelsen. For å opprettholde Kleppestø som trafikknutepunkt er det også i fremtiden viktig å opprettholde og styrke denne hurtigbåtforbindelsen som fungerer som en forstadsbane til Bergen Sentrum. 12

2.3.5 DAGENS TRAFIKKTALL Med bakgrunn i stor trafikkbelastning, 13500 ÅDT på Fv 563, må en se nærmere på mulige veiløsninger for avlasting av sentrumsområdet. Utfordringene er å sikre en utvikling for sentrum som gjør Kleppestø attraktiv gjennom god tilgjengelighet og utvikling av gode kvaliteter i sentrumsområdet. Norconsult leverte 31/3 2006 et notat om muligheter for trafikkavvikling i sentrumsområdet. I Vegvesenets kartdatabase (september 2011) ligger Fv 563 inne med en ÅDT på 13500 biler fra broen og gjennom sentrumsområdet. Fra rundkjøringen i nord fortsetter 8500 ÅDT på RV 563 mot Florvåg og 5500 på Fv 216. Det er også gjort maskinelle tellinger i perioden 26. April 2005 til 8. Mai 2005. I planarbeidet må behovet for nye maskinelle tellinger vurderes siden trafikkbildet er endret etter at Askøybroen ble nedbetalt i 2006.Registreringen er retningsbestemt og fordelt på tider over døgnet. Det er også registrert kjørefart. Tabellen under viser årsdøgnstrafikk på de ulike veistrekningene: Sted ÅDT Gjennomsnitt kjørefart Rv 563 Klampavikvegen ved Rådhuset. 10.000 35 km/t Rv 563 Klampavikvegen mellom 10.200 48 km/t rundkjøringene. Rv 563 Florvågvegen sør for tunnell. 8.400 51 km/t Fv 216 Kleppevegen 6.200 50 km/t Vegarm til P-plass ved senteret 3.000 20 km/t Figur 6.Trafikktelling (2005) Fv 563 er en vei med typisk rushtrafikkmønster morgen og ettermiddag (arbeidsreiser). Det er mest trafikk inn mot søndre rundkjøring på Kleppestø (både østfra og vestfra) om morgenen i perioden 0700-0800, og mest trafikk ut fra søndre rundkjøring på Kleppestø om ettermiddagen i perioden 1500 til 1600. Timetrafikken utgjør ca 10% av årsdøgntrafikken. Tallene viser at en stor andel reisende bruker park & ride området og hurtigbåten til Bergen sentrum til og fra arbeid. Kleppevegen har en mer lokal veifunksjon der trafikken er spredt ut over dagen (innkjøp/ service). Veisystemet ved Kleppestø er robust med hensyn på trafikkavvikling. Rundkjøringen i sør fordeler trafikk til bussterminalen og kaiområdet i tillegg til gjennomgangstrafikken. Rundkjøringen i nord fordeler trafikk til senteret og til fylkesveien i tillegg til gjennomgangstrafikken. Rundkjøringene har en maks timebelastning på 1400-1600 kjt/t og forbinder områdene rundt Kleppestø med Kleppestø sentrum og kollektivterminalene på kaiområdet. Generelt har en firearmet rundkjøring kapasitet på 2000-4000 kjt/t avhengig av utforming og fordeling på veiarmene. Den andre forbindelsen følger veisystemet vest for senterbygningen og er spesielt viktig på strekningen rådhuset/ senterområdet med videre forbindelse ned mot Kleppestøsundet og terminalområdene. 13

Romavgrensing. Akse. Eksponert grøntområde. 2.4 LANDSKAP 2.4.1 LANDSKAPET Figur 7.Landskap Kleppestø Sentrum ligger i et lite daldrag omgitt av markerte åser i vest, nord og øst. I sør åpner dalen seg mot byfjorden. Området består av to store landskapsrom i sør og nord forbundet med en relativ trang dalslukt midt i området. Bebyggelsen knyttet til Kleppestø senter er med på å forsterke det trange området slik at det i dag bare er en smal passasje mellom de to store landskapsrommene. Det nordlige landskapsrommet utgjør nordlige del av senterområdet og kryssområdet samt området rundt Vatnavatnet. Det sørligste landskapsrommet utgjøres av områdene sør for senteret med kaiområdet. Innenfor dette området utgjør Kleppestøsundet et viktig delområde. Dalbunnen omkranses av delvis grønne dalsider med villabebyggelse, delvis bratte fjellskrenter. Fjellskrenten fra senterområdet opp mot Løfjellet er mest markert. De framstikkende vegetasjonskledde nesene på begge sider av Kleppestøsundet sammen med Maltvikaneset øst for kaiområdet er karakteristiske landskapsformasjoner sett fra sjøen og danner en viktig del av strandsonen i området. 14

Området rundt Holmedalen ligger nederst i et parallelt dalføre som ender i Klubbevika. Området som er inkludert i planområdet er preget av store flater som brukes til parkering. Forbindelsen ned til sjøen er i stor grad hindret av Fv 563. 2.4.2 VIKTIGE AKSER Aksen som går fra området mellom rådhuset og Kleppestø senter ut Kleppestøsundet er viktig både visuelt og historisk. Det er i dette området man finner de historiefortellende elementene knyttet til samferdsel og sjø og til den delen av sentrumsbebyggelsen i Kleppestø som først ble etablert rådhuset fra 1958. Denne forbindelsen er også viktig i forhold til klima og luftutskifting for de lavest liggende områdene i nord, rundt nordlige rundkjøring og Vatnavatnet. Stenges denne forbindelsen, kan det være fare for opphopning av luftforurensing i områdene. Det er også viktig å etablere og styrke tverrforbindelser i dalbunnen. 15

2.5 AREALBRUK 2.5.1 NÆRINGSOMRÅDE/ OFFENTLIG OMRÅDE Arealbruken i dag domineres av næringsområdene knyttet til Kleppestø senter. Her finner man et allsidig spekter av private handels- og servicetilbud. Senterbebyggelsen huser i dag også en del offentlige kontorer. I tillegg finner man kommuneadministrasjonens kontorer i Askøy Rådhus. I Holmedalen er det et mindre senter med en miks av bolig og handel. 2.5.2 BOLIGOMRÅDER Store deler av planområdet er preget av ulike typer boligbebyggelse. På Maltvikaneset i sør er der spredt boligbebyggelse. På Løfjellet i vest finnes en rekkehusutbygging mens området mot vest er preget av villabebyggelse. 2.5.3 TRAFIKKOMRÅDER Søndre del av sentrumsområdet domineres av åpne trafikkareal av ulik type; vei, terminalanlegg og parkering på den delvis nedsprengte, delvis utfylte flaten ned mot sjøen. Det finnes 4 mindre, spredtstående bygg, opprinnelig knyttet til skipsfarten, i dette området i dag. 2.5.4 SJØOMRÅDER Båt- og naustmiljøet i Kleppestøsundet er et av få områder i Kleppestø der man fortsatt finner element knyttet til den kulturhistoriske utviklingen av tettstedet. Kaianleggene og byggene langs østsiden av Kleppestøsundet forteller om tidligere transport- og samferdselsmåter, før fergekaien kom. Langs vestre del av Kleppestøsundet finner vi rester av opprinnelig strandlinje mellom mindre kaier, småbåtanlegg og naust. Kleppestøsundet danner, sammen med rådhusbebyggelsen, en visuell enhet der det historiske Kleppestø fortsatt kan oppleves. Disse områdene ble ikke rørt av de store endringene på 1960 70 tallet, med nedsprenging og utfylling på kaiområdet og etablering av Kleppestø torg. Fergekaien og strandsonen langs parkeringsarealet er utfylte områder uten rester av opprinnelig strandsone. Det er påbegynt en videre utfylling som vil utvide arealet med anslagsvis 5000 kvadratmeter. Sjøområdene utenfor er i dag trafikkområde for hurtigbåtanløpene og for småbåttrafikk. Kleppestø-kaien er i dag kommunens beredskapskai. 16

KAPITTEL 3 OVERORDNEDE RAMMER OG FORUTSETNINGER FOR PLANARBEIDET 17

3 OVERORDNEDE RAMMER OG FORUTSETNINGER FOR PLANARBEIDET Det følgende er en opplisting av lover, retningslinjer, samt regionale og kommunale planer og dokument som legger føringer for planarbeidet i Kleppestø. 3.1 KLEPPESTØ SIN ROLLE SOM SENTER I BERGENSREGIONEN Planprosessen legger til grunn et ønske om å styrke Kleppestø sin rolle både som senter for Askøy Kommune og et senter i Bergensregionen. Viktige funksjoner som hotell, kulturhus, rådhus og kollektivterminal skal i tillegg til bolig og næring styrke opp om denne målsettingen. 3.2 LOVVERK OG FORSKRIFTER - Lov om planlegging og byggesaksbehandling - Lov om kulturminner - Lov om forvaltning av naturens mangfold - Lov om folkehelse - Lov om vassdrag og grunnvann - Lov om forbud mot diskriminering på grunn av nedsatt funksjonsevne - Forskrift om konsekvensutredning - Forskrift om rikspolitisk bestemmelse for kjøpesentre - Lov om havner og farvann - Lov om kommunal beredskap 3.3 NASJONALE RETNINGSLINJER OG VEILEDENDE DOKUMENT - St. melding nr 34, (2006-2007), Norsk klimapolitikk - St. melding nr 26, (2006-2007), Regjeringens miljøpolitikk og rikets tilstand. - St. melding nr. 23 (2001-2002) Bedre miljø i byer og tettsteder. - St. meld nr 16, leve med kulturminner (2004-2005), regjeringens kulturminnepolitikk - Rikspolitiske retningslinjer for samordna areal- og transportplanlegging. - Rikspolitiske retningslinjer for å styrke barn og unges interesser i planlegginga - Nasjonal arkitekturpolitikk, August 2009 - T-1442 Retningslinjer for behandling av støy i arealplanleggingen - T-1267 Veileder Fortetting med kvalitet - T-1355 Rapport Virkemidler for bedre arealutnyttelse i byer og tettsteder. - Sentrumsutvikling og handel i Miljøverndepartementets sentrumsveileder fra Miljøbypro grammet. - Stedsutvikling.no - Nasjonal transportplan 2010-2019 - Handlingsplan for økt fysisk aktivitet 2005 2009 - Nasjonal strategi for barn og unges miljø 2007 2016 3.4 REGIONALE PLANER OG FØRINGER Gjeldende planer og føringer: - Fylkesplan for Hordaland 2005-2008 ( forlenget inntil videre) - Regional plan for klima: Klimaplan for Hordaland 2010-2020 18

- Forvaltningsplan for vannregion Hordaland 2010-2015 - Fylkesdelplan Hamn (2003, Ny planprosess er i gang.) - Fylkesdelplan Fysisk aktivitet, idrett og friluftsliv 2008-2012 - Råd om planlegging og forvaltning av strandsona 2007 - Regionalt utviklingsprogram - Regionale friluftsområde i Hordaland - FylkesROS for Hordaland - Regional plan for folkehelsearbeidet i Hordaland 2012-2024 (høringsutkast april 2011) - Strateginotat for reiselivsutvikling 2006-2008 - Statens vegvesens Konseptvalgutredning (KVU) for Bergensområdet. Eldre regionale planer som ikke er rullerte, men fremdeles retningsgivende. - Fylkesdelplan deltaking for alle universell utforming 2006 2009 - Fylkesdelplan for kystsona 2001-2004 - Fylkesdelplan for senterstruktur og lokalisering av service og handel (2002) - Fylkesdelplan for energi (rullering inngår i Fdp Klima) - Fylkesdelplan for kulturminne 1998-2010 - Fylkesdelplan for idrett og friluftsliv 2002-2005 19

3.5 KOMMUNALE PLANER OG UTREDNINGER Askøy Kommune har vedtatte kommunedelplaner og kommunedelplaner under arbeid som også gir føringer for planarbeidet. Kommuneplaner: Kommuneplanens arealdel 2010-2021 er lagt ut til høring, men ikke vedtatt. Kommuneplanens arealdel 2006-2018 er gjeldende og det er trolig at oppstart av planarbeid vil foregå under gjeldende kommuneplan. Kommuneplanens samfunnsdel 2002-2014 ble vedtatt den 20.02.2003. Figur 8.Området vist i gjeldende kommuneplan Figur 9.Området vist i forslag til ny kommuneplan Kommunedelplaner: Energi og Klimaplan 2011 2014 / 2020 Askøy Kommunes Energi og klimaplan ble vedtatt i kommunestyret den 04.05.2011. Formålet med planen er å sikre en planstyrt reduksjon av de direkte klimagassutslippene. Videre legger planen opp til redusert vekst i energiforbruket parallelt med økt bruk av alternative og fornybare energikilder. Askøy kommune må legge til rette for å redusere den private bilbruken. Samtidig erkjenner vi at i en kommune med spredt bosetning i deler av kommunen, vil noen uansett være avhengig av privatbilen. Det vil derfor være viktig å fokusere på klimavennlige transportløsninger og øke andelen som har mulighet til å velge kollektive løsninger. Sammenhengende gang og sykkelveier kan også redusere behovet for privatbilen. Andre kommunedelplaner som skal vurderes i planarbeidet: Kommunedelplan kulturminner (2008 ikke vedtatt) Kommunedelplan idrett og friluftsliv 2006-2009 Kommunedelplan kultur og idrett (planarbeid igangsatt) Kommunedelplan for næring 2005-2009 (2005) 20

Sektorplaner/ temaplaner som skal vurderes i planarbeidet: Sektorplan skole 2010-2013 (2010) Sektorplan Barnehage 2010-2013 (2010) Sektorplan Kultur og idrett 2010-2013 (2010) Strategisk næringsplan for Bergensregionen 2010-2014 Strategidokument Nytt kulturhus i Askøy (2004) Aktuelle handlingsplaner: Boligsosial handlingsplan 2006-2009 Handlingsplan for kulturnæringene 2008-2011 Samferdselsutredning for Askøy (2006) Senterstrukturutredning (2006) Kollektivtrafikk Askøy (2006) Handlingsplan, barn og unge (2004) Plan for sammenhengende sykkelvegnett på Kleppestø og nærområder. (Statens vegvesen 2011) Dokumenter av relevans for planarbeidet utarbeidet i forbindelse med tidligere prosess: Fremdrift hendelser 2002-2007 (oversikt) Utbygging av Kleppestøområdet det - ny konkurranse (F-sak 42/07) Konkurranse om utvikling av Kleppestøområdet - Juryens rapport 27/06 07 Juryens innstilling - reviderte forslag 20/09 07 Juryens innstilling - reviderte forslag 22/04 08 Notat angående kulturhus (NIls Gunnerud 5/11 07) Kleppestø - utbyggingsavtaler - rekkefølgekrav - ops (Notat 25/11 07) Ansvar for miljøforholdene 30/11 07 (notat) OPS innenfor skolesektoren - muligheter for Askøy kommune (notat 03/02 08) Utnyttingsgrad og beregning av utnyttingsgrad (notat 13/12 07) Notat om parkering (udatert) Forslag til planprogram (13/3 06) Kulturhus og rådhus - ønsket innhold (15/6 2006) Kommentarer til anløp for hurtigbåt (14/9 07) Utvikling av Kleppestø sentrum - konkurransegrunnlag (15/11 06) Grunntankene bak utforming av nye Kleppestø (notat - udatert) Vinnerprosjekt fra konkurransen - kort versjon (16/5 08) Presentasjon av vinnerprosjektet - DARK Arkitekter / NCC (22/05 08) 21

Områderegulering Kleppestø - Planprogram med konsekvensutredning 00015-10 00015-00 00015-15 00008-00 00015-00 00008-03 00266-00 00008-00 00008-00 00045-00 00008-00 00008-02 00008-00 00008-00 00107-00 00002-02 00015-00 00063-00 00107-03 00002-03 00002-00 00002-00 00092-00 00002-01 00248-00 00022-00 00022-18 00022-17 00107-00 00028-00 00001-00 00001-00 00073-00 00015-00 00015-00 3.6 REGULERINGSPLANER Figur 10.Gjeldende reguleringsplaner Reguleringsplaner som er gjeldende innenfor planområdet: Plan 15 Kleppestø/ Florvåg (hele) Plan 22 Holmedalen, del av øvre Kleppe (del av) Plan 01 Omregulering av Kleppestø Plan 02-00 Vest for Rådhuset (hele) Plan 02-01 Reguleringsendring gnr 7, bnr 7 og 552, utv. av parkeringsplass Holmedalen (hele) Plan 02-02 Reguleringsendring, veibredde og gjennomkjøringsmulighet, Dalavegen (hele) Plan 02-03 Gnr 7, bnr 12, 16 mfl, Kleppestø (hele) Plan 08-00 Nedre Kleppestø (hele) Plan 08-02 Omregulering terrasseprosjekt Nedre Kleppestø (hele) Plan 08-03 Reguleringsendring, omlegging av Rv 562 nord for Kleppestø senter (hele) Plan 015 Kleppestø/ Florvåg (hele) Plan 015-10 Reguleringsendring, gnr 6, bnr 3 og 980, Olatunet, Florvåg (del av) 22

Plan 015-15 Reguleringsendring for del av Olahaugen, gnr 6, bnr 37, 540, 980 (del av) Plan 022 Holmedalen, del av Øvre Kleppe Plan 045 Sandvika/ Florvåg (del av) Plan 063 Løfjellet (hele) Plan 107 Del av Kleppestø Sentrum (hele) Plan 107-3 Reguleringsendring for gnr 7 bnr 870 (hele) Plan 028 Del av Maltvikaneset (hele) Plan 092 Omregulering gnr 7, bnr 37, 38 mfl. (hele) Plan 073 Tilførselsveier til Askøybroen (del av) Plan 248 Holmedalen terrasse Plan 266 Energigården gnr 7 bnr 848 (hele) Plan 315 Kleppestø panorama, Gnr 7 bnr 228,899 med flere (hele) Tilgrensende planer: Plan 218 Kleppestø del av Solhola Plan 02 Vest for Rådhuset Plan 015 Kleppestø/ Florvåg Plan 08 Nedre Kleppestø Plan 015-15 Reguleringsendring for del av Olahaugen, gnr 6, bnr 37, 540, 980 Plan 015-10 Reguleringsendring, gnr 6, bnr 3 og 980, Olatunet, Florvåg Plan 045 Sandvika/ Florvåg Plan 073 Tilførselsveier til Askøybroen 23

KAPITTEL 4 PLANTILTAKET 24

4 PLANTILTAKET Planområdet for er på cirka 890 daa og strekker seg fra Vatnavatnet i øst og inkluderer Holmedalen i vest. Planarbeidet skal vise vurdering og vekting av ulike typer arealbruk, plassering og størrelser på tiltak, riktig funksjonsblanding og hva det planmessig er behov for av ulike tilbud i området. 4.1 UTREDNINGSPLIKT Planene er vurdert i forhold til forskrift for konsekvensutredninger. Forskriften fastsetter i kapittel II 2 hvilke planer og tiltak som alltid skal behandles etter forskriften: Bokstav d) viser til: områdereguleringer som innebærer utlegging av nye områder til utbyggingsformål, Bokstav e) viser til: områdereguleringer som legger til rette for senere detaljregulering av tiltak nevnt i vedlegg I, Dette vil si at områderegulering for Kleppestø Sentrum må konsekvensutredes. 4.2 PLANPROGRAM Plan- og bygningsloven fastsetter i kapittel 4 at forslagsstiller skal utarbeide planprogram for reguleringsplaner som har vesentlige virkninger for miljø og samfunn (jf forskrift om konsekvensutredning). Planprogrammet skal gjøre rede for formålet med planarbeidet eller tiltaket og hvilke problemstillinger som anses viktig i forhold til miljø og samfunn. 4.3 VALG AV PLANFORM OG DELOMRÅDER Utviklingen av Kleppestø krever et overordnet grep på de fysiske rammebetingelsene, samt valg og vekting av hva stedets skal tilby av service og aktiviteter. Dette taler for at en plan for Kleppestø bør utarbeides i offentlig regi. Etter vedtaket av det tidligere planprogrammet i 2006 er ny plan- og bygningslov trådt i kraft, noe som innebærer at det nå vil være riktig å gjennomføre planarbeidet som en områderegulering. I denne plantypen er kommunen ansvarlig for rammer, innhold og fremdrift i planprosessen. Planprosessen skal gjennomføres som en områderegulering for hele planområdet. Kaiområdet skal detaljplanlegges, dette skal skje parallelt med områdereguleringen. 25