Forslag til: Planprogram for områdereguleringsplan for Vikhammer sentrum. Malvik kommune: åpen - nyskapende - samhandlende



Like dokumenter
Planprogram for planid områdereguleringsplan for Vikhammer sentrum

FORSLAG TIL PLANPROGRAM

PLANFORSLAG FOR DETALJREGULERING Bjerkelivegen Vestre Strøm, del av gnr./bnr. 106/1 FORSLAG TIL PLANPROGRAM

Planprogram. Reguleringsplan for Aksla hyttefelt. Bø, Steigen kommune. ark sara ezeta 1 rønvik terrasse 22, 8012 bodø

Ny Kommunedelplan for Levanger sentrum

Næringsområde på Berg. Blomdals Maskin AS. Planprogram reguleringsplan for Berg

Plan- og bygningsloven som samordningslov

FORSLAG TIL PLANPROGRAM Områdeplan HIS ALLÉ

Forslag til planprogram. Nytt boligfelt Valset, deler av eiendommen gnr. 7 bnr. 1, Agdenes kommune

PLANPROGRAM REGULERINGSPLAN FOR

REGULERINGSFORSLAG FOR HOLTET NYVEIEN 24

Planprogram Kommuneplanens arealdel Froland kommune. Teknisk virksomhet

Forsalg til. Planprogram for Gamle Øvre Eiker stadion Øvre Eiker kommune

- Kommuneplanens arealdel

Planprogram kommunedelplan Sand sentrum

Plansystemet etter plan- og bygningsloven. Seminar for politikere i Buskerud 24. og 25. februar 2016

PLANPROGRAM RETTING AV FEIL I KOMMUNEPLANEN

SAKSFRAMLEGG. Deres ref.: Vår ref.: Saksbehandler: Dato: 15/1060 /28781/15-PLNID Else Karlstrøm Minde Telefon:

Områderegulering for ny atkomst til Meekelva Djupdalen, vestre del

PLANPROGRAM DETALJREGULERINGSPLAN FOR HAUGLAND G.nr. / Br.nr.: 142/

Planprogram. Kommunedelplan for Naturmangfold. Høringsutkast. Foto: Audun Gullesen

Utvalg Møtedato Utvalgssak Planutvalget /18 Kommunestyret /18. Arkivsak ID 18/82 Saksbehandler Jochen Caesar

NI BOLIGTOMTER I TILKNYTNING TIL GRÅÅSEN FORSLAG TIL PLANPROGRAM

KOMMUNEPLANENS AREALDEL

1 Om Kommuneplanens arealdel

Forslag til planprogram

Planprogram for områderegulering av Jåbekk Fengsel

FORSLAG TIL PLANPROGRAM

Utvalg Møtedato Utvalgssak Planutvalget /18. Arkivsak ID 18/398 Saksbehandler Jochen Caesar

Reguleringsplan for xxxxxxxxx Forslag til planprogram (utkast dd.mm.åååå)

PLANPROGRAM DETALJREGULERINGSPLAN FOR GRANEISTØLEN OG BAKKOTJEDNET I ETNEDAL KOMMUNE

Landbruket i kommuneplanen. Lars Martin Julseth

PLANPROGRAM REGULERINGSPLAN FOR ÅRNES TUSSVIKA, SURNADAL KOMMUNE

Planprogram områdeplan for Nodeland sentrum oktober 2014

Varsel om oppstart- Detaljregulering Kisatunet

Risiko- og sårbarhet klimaendringer og klimautfordringer

DETALJREGULERING RUSTEHEI

Fortetting i eksisterende boligområder utvikling av strategier og retningslinjer

Detaljreguleringsplan for Grålum alle 2 / Tuneveien 97 - offentlig ettersyn

DETALJ- REGULERINGSPLAN FOR GNR 9 BNR 1 FNR 269 OG 313, SAMISK HELSEPARK PLANBESKRIVELSE VARSEL PLANOPPSTART

INNHOLD: 1. BAKGRUNN OG FORMÅL FOR PLANARBEIDET 2. BELIGGENHET 3. REGULERLINGSPLAN MED PLANPROGRAM 4. RAMMER FOR PLANARBEIDET

Tlf: e-post: v/ellen M L Sines Tlf.: e-post:

VARSEL OM OPPSTART AV ARBEID MED REGULERINGSPLAN FOR FLUBERG BARNEHAGE I SØNDRE LAND KOMMUNE

Planprogram for kommuneplanens arealdel

HØRING PARKVEIEN-BLØDEKJÆR-SYKEHUSET. Siri Skagestein. FORSLAG TIL PLANPROGRAM Reguleringsplan med konsekvensutredning.

Hvordan legge til rette for en god planprosess etter Plan- og bygningsloven?

Plansystemet etter ny planlov

Forslagsstiller: Vega kommune Plan og utvikling Teknisk avdeling Kommune: Vega Dato:

Ullensaker kommune Regulering

Forslag til planprogram

FORENKLET PLANBESKRIVELSE

SAKSFRAMLEGG. Saksbehandler: Kristin Strømskag Arkiv: 141 Arkivsaksnr.: 17/1361

Ny plandel og jordvernhensyn i planprosessene

SAKSFRAMLEGG. Saksbehandler: Lisbeth Friberg Arkiv: 140 Arkivsaksnr.: 17/3165

Juridiske virkemidler i kjøpesenterstyringen ette ny PBl. Spesialrådgiver Tom Hoel

Kommunedelplan for idrett, fysisk aktivitet og naturopplevelse Planprogram høringsforslag

Varsel om endring i områdereguleringsplan Oppdal sentrum - Høring

BERGEN KOMMUNE Byggesak og bydeler/etat for byggesak og private planer Fagnotat

FORSLAG TIL PLANPROGRAM

DETALJREGULERING FOR HIDRESKOG, DEL AV 060/010 ( ) - 1. GANGSBEHANDLING

Høringsuttalelse - Malvik kommune

Dønna kommune FORSLAG TIL PLANPROGRAM. Kommunedelplan for Solfjellsjøen

Saksgang Møtedato Saknr 1 Utvalg for plan, miljø og teknikk /19

Byplankontorets lille planskole. Del 2: Plansystemet i grove trekk

Arealet er avsatt til fremtidig boligformål i gjeldende kommuneplans areadel ( ) og i høringsutkast til ny kommuneplans arealdel ( ).

SAKSFRAMLEGG. Arkivsaksnummer.: Arkivnummer: Saksbehandler: 07/ &30 Morten Eken

LILLESAND KOMMUNE Planprogram for kommuneplan for Lillesand kommune

Saksbehandler Elise Alfheim Arkiv: PLAID 394 Arkivsaksnr.: 16/ Dato:

PLAN KOMMUNEPLAN FOR RENNESØY AREALDELEN, INNSTILLING TIL 1.GANGS BEHANDLING

LONGYEARBYEN LOKALSTYRE. Dato: Vår ref.: 2010/ L10 Saksbehandler: Vigdis Hole DELPLAN FOR HUNDEGÅRDER I BOLTERDALEN

Regional planbestemmelse. Et nytt verktøy for regional planlegging

PLANPROGRAM - NY KOMMUNEPLAN

AREALPLAN-ID Reguleringsplan Otta sentrum øst. Oppstartsvarsel 17. juni 2016

SAKSFRAMLEGG. Saksbehandler: Jan Erik Pedersen Arkiv: 142 Arkivsaksnr.: 12/108

IBESTAD KOMMUNE. Informasjonsmøte om kommuneplanens arealdel Av: Ole Skardal, prosjektleder juni 2009

Oppstartsmøte for reguleringsplan

Forslag til planprogram vedrørende utarbeidelse av detaljreguleringsplan for Turløype Storvatnet rundt. Forslagsstiller: Herøy Kommune

FORSLAG TIL DETALJREGULERING FOR SKOLE 9910, MED KONSEKVENSUTREDNING - 1.GANGSBEHANDLING AV PLANFORSLAG

Kommuneplanprosessen. Fra kommuneplan til arealplan. Oddvar Brenna Fagansvarlig Plan

MØTEINNKALLING FOR FORMANNSKAPET

Detaljreguleringsplan Høyneset, Follese, Askøy kommune Gnr. 12 bnr. 37 m.fl. Tiltakshaver: Jansen Eiendom AS. Plankonsulent: ABO Plan & Arkitektur AS

REGULERINGSPLAN FOR VERKET SKOLE PLANPROGRAM REGULERINGSPLAN FOR VERKET SKOLE PLANPROGRAM

MØTEINNKALLING FOR FORMANNSKAPET


Kommuneplanen Møte med grunneiere Fyensand

Ny plan og bygningslov plandelen

Saksprotokoll - Bystyret Behandling: Vedtak: Kommuneplanutvalgets innstilling ble enstemmig godkjent.

EN KOMMUNEDELPLAN FOR OMRÅDET FRA KORSEGÅRDEN TIL ÅS SENTRUM RÅDMANNENS REVIDERTE FORSLAG

Kommuneplan for Modum

Konsekvensutredninger etter plan- og bygningsloven. Spesialrådgiver Tom Hoel

Forslag til detaljreguleringsplan for felt NB2 og N3 Jåttåvågen, gnr/bnr 16/1485 og 1480 m.fl., planid 2709 Stavanger kommune

Samlet saksfremstilling Arkivsak 4972/16 30/85 DETALJREGULERING DRAMMENSVEGEN 64 Plan-id:

330 SOKNEDALSVEIEN FASTSETTING AV PLANPROGRAM

Konsekvensutredning av kommuneplanens arealdel. Jørgen Brun, Miljøverndepartementet Plannettverk, Bergen 8. november 2012

SAMLET SAKSFRAMSTILLING

Hva er god planlegging?

Planprogram DETALJREGULERING LANGMYRA SØR GRATANGEN KOMMUNE

SAKSFRAMLEGG. Saksbehandler: Thea Sandsbråten Solum Arkiv: GNR 36/21 Arkivsaksnr.: 18/17

SAKSFRAMLEGG. Varsel om oppstart av planarbeid og offentlig ettersyn av planprogram for områderegulering av Herbergåsen næringspark

Vestre Slidre kommune

Transkript:

Forslag til: Planprogram for områdereguleringsplan for Vikhammer sentrum Malvik kommune: åpen - nyskapende - samhandlende

Navn på plan og tiltaket: PLANID 201505 Områdereguleringsplan for Vikhammer sentrum Administrasjonens forslag Tiltakshaver: Malvik kommune, Rådmannen Planprogrammet ble vedtatt av... i møte den XX.XX.2015. Planleggere: Malvik kommune, Virksomhet for areal og samfunnsplanlegging Endelig utkast: Dato: 2.6.2015 Revidert: Forsidebilde: Rolf Brovold 2 åpen - nyskapende samhandlende

Innholdsfortegnelse 1. Bakgrunn for planarbeidet... 5 1.1. Formålet... 5 2. Planprogrammets hensikt... 5 2.1. Hensikten med planprogrammet... 5 2.2. Krav om konsekvensutredning... 5 2.3. Krav om risiko- og sårbarhetsanalyse (ROS-analyse)... 6 3. Planområdet i dag... 6 3.1. Planområdets lokalisering og avgrensning... 6 3.2. Områdebeskrivelse dagens situasjon... 7 3.3. Eksisterende bebyggelse og arealbruk... 8 3.4. Transportsystem for gående, syklende, kollektiv og bil... 9 3.5. Trafikksikkerhet... 9 3.6. Sosial kontroll... 10 3.7. Grønnstruktur og uterom... 10 3.8. Idrettsanlegg... 10 3.9. Grunnforhold... 10 3.10. Naturfare... 11 3.11. Topografi og naturmiljø... 11 3.12. Næringsliv... 11 3.13. Kulturminner... 11 3.14. Klima... 11 4. Overordnede rammer... 11 4.1. Kommuneplanens samfunnsdel... 11 4.2. Kommuneplanens arealdel... 12 4.1. Sentrumsplanen som områdereguleringsplan... 15 4.2. Eksisterende reguleringsplaner... 16 4.3. Kommunestyrevedtak angående Vikhammer Øvre... 16 4.4. Framtidig demografisk utvikling... 16 4.5. Statlige planretningslinjer for samordnet areal og transportplanlegging... 16 4.6. Rikspolitiske retningslinjer for å styrke barn og unges interesser i planleggingen... 16 4.7. Rikspolitiske bestemmelser for kjøpesentre... 17 4.8. Statlige planretningslinjer for differensiert forvaltning av strandsonen langs sjøen. 17 4.9. Overordnet senterstruktur og lokalisering av handel og næring i Malvik... 17 4.10. Folkehelsespørsmål/Helse i planleggingen... 17 4.11. Universell utforming... 17 4.12. Forholdet til jernbanen... 17 5. Konkretisering av planoppgaven Hva skal vi oppnå med en sentrumsplan?... 18 5.1. Utredningsbehov... 18 5.2. Utbyggingsstrategier og alternativer, spesielt knyttet til boliger... 19 5.3. Sentrumsutvikling med arbeidsplasser og/eller boliger i sentrum... 19 5.4. Sentrumsformål... 19 åpen - nyskapende samhandlende 3

5.5. Trafikk og vegsystemer... 19 5.6. Teknisk infrastruktur... 19 5.7. Kulturminner... 19 5.8. Naturmiljøer/strandsonen/grønnstruktur... 20 5.9. Barn og helse i planleggingen... 20 5.10. Støy... 20 5.11. Samfunnssikkerhet/ROS-analyse... 20 5.12. Sosial infrastruktur... 20 5.13. Miljøkonsekvenser og forholdet til naturmangfoldsloven... 20 6. Konsekvensutredning... 20 7. Planprosessen med informasjon og medvirkning... 20 7.1. Organisering av planarbeidet... 20 7.2. Plan for informasjon og medvirkning... 21 7.3. Framdriftsplan for planprosessen... 22 4 åpen - nyskapende samhandlende

1. Bakgrunn for planarbeidet 1.1. Formålet Planarbeidet blir igangsatt med bakgrunn i kommuneplanens arealdel hvor bestemmelse 8.15 sier at det skal utarbeides en områderegulering for å avklare arealbruk, lokalisering og utnyttelse innenfor hensynssonen (gjennomføringssone Vikhammer (H810_2 i kommuneplanens arealdel plankart). Mer om forholdet til kommuneplanens arealdel står under kapittel 4.2. Forslag til planprogram følger kunngjøring om oppstart av planarbeidet som skal resultere i en sentrumsplan for Vikhammer. Sentrumsplanen skal legge til rette for et Vikhammer sentrum som er godt å bo og være i, både for innbyggere og næringsliv. 2. Planprogrammets hensikt 2.1. Hensikten med planprogrammet Planprogrammet skal beskrive det forestående planarbeidet og de temaer kommunen mener er viktig å få vurdert og eventuelt utredet i den videre planprosessen. Planprogrammet sendes ut på høring samtidig med varsel om oppstart av planarbeidet for Vikhammer sentrum. I plan- og bygningsloven heter det i 4.1 om planprogram, blant annet: " for reguleringsplaner som kan få vesentlige virkninger for miljø og samfunn, skal det som ledd i varsling av planoppstart utarbeides et planprogram som grunnlag for planarbeidet." Og videre: "Planprogrammet skal gjøre rede for formålet med planarbeidet, planprosessen med frister og deltakere, opplegg for medvirkning, spesielt i forhold til grupper som antas å bli særlig berørt, hvilke alternativer som vil bli vurdert og behov for utredninger. Forslag til planprogram sendes på høring og legges ut til offentlig ettersyn senest samtidig med varsling av planoppstart." Etter offentlig ettersyn av planforslaget skal dette fastsettes, med eventuelle endringer. Fastsetting av planprogram kan ikke påklages. Det er kommunestyret som skal godkjenne det endelige planforslaget. 2.2. Krav om konsekvensutredning I plan- og bygningslovens 12-2. Områderegulering, står det følgende: For områderegulering som innebærer vesentlige endringer av vedtatt kommuneplan gjelder 4-1 og 4-2 andre ledd. 4.1 er referert til i forrige kapittel 2.1. I 4.2 om planbeskrivelse og konsekvensutredning heter det " for reguleringsplaner som kan få vesentlige virkninger for miljø og samfunn, skal planbeskrivelsen gi en særskilt vurdering og beskrivelse konsekvensutredning av planens virkninger for miljø og samfunn." åpen - nyskapende samhandlende 5

Om det skal utarbeides konsekvensutredning til planbeskrivelsen vil denne utformes i henhold til vedlegg IV Rammer for innhold i konsekvensutredningen, i Forskrift om konsekvensutredninger for planer etter plan- og bygningsloven. Kommuneplanens arealdel angir allerede Vikhammer med sentrumsformål og gjennomføringssone. Innenfor planområdet er det områder som er blant annet regulert til skog- og jordbruk. Det må i den videre prosessen vurderes om det er behov for å utarbeide en egen konsekvensutredning til planbeskrivelsen. 2.3. Krav om risiko- og sårbarhetsanalyse (ROS-analyse) Plan- og bygningsloven sier følgende i 4-3. Samfunnssikkerhet og risiko- og sårbarhetsanalyse: "Ved utarbeidelse av planer for utbygging skal planmyndigheten påse at risiko- og sårbarhetsanalyse gjennomføres for planområdet, eller selv foreta slik analyse. Analysen skal vise alle risiko- og sårbarhetsforhold som har betydning for om arealet er egnet til utbyggingsformål, og eventuelle endringer i slike forhold som følge av planlagt utbygging. Område med fare, risiko eller sårbarhet avmerkes i planen som hensynssone, jf 11-8 og 12-6. Planmyndigheten skal i arealplaner vedta slike bestemmelser om utbyggingen i sonen, herunder forbud, som er nødvendig for å avverge skade og tap." Til planforslaget skal det utarbeides ROS-analyse. Her skal alle risiko- og sårbarhetsforhold, som har betydning for om områdene innenfor planen er egnet til ny eller endret bruk, vises og hvordan disse forholdene eventuelt endres som følge av planlagt utbygging av områdene. Resultatene fra denne vil vise hvilke hensyn som må tas i videre detaljplanlegging av områdene innenfor planområdet og om det er behov for ytterligere utredning aller analyser. 3. Planområdet i dag 3.1. Planområdets lokalisering og avgrensning Avgrensning for sentrumsplanen for Vikhammer er angitt i kommuneplanens arealdels del 3 arealplankartet, som gjennomføringssone og omfatter kun deler av område avsatt til sentrumsformål på Vikhammer. Bildet under viser gjennomføringssonen markert med grønn skravur og sentrumsformålet med rød og brun farge. Til varsling av planoppstart er det valgt å sette planavgrensningen noe større enn sentrumsformålet og gjennomføringssonen for Vikhammer sentrum er vist i kommuneplanens arealdel. Planavgrensning kan vurderes redusert i det videre arbeidet med sentrumsplanen. 6 åpen - nyskapende samhandlende

Figur 1Bildet til venstre viser gjennomføringssone (grønn skravur med grønn bakgrunn) og sentrumsformål (rød/brun farge) slik de ligger i kommuneplanens arealdel. Bilde til høyre viser området innenfor planavgrensninga slik den vil bli varslet i kunngjøring av oppstart av planarbeid for områdereguleringsplan for Vikhammer sentrum. 3.2. Områdebeskrivelse dagens situasjon Vikhammer sentrum er i dag konsentrert rundt krysset mellom fylkesveg 950 (Malvikvegen) og fylkesveg 941 (Vikhammerdalen). Av tettstedene i Malvik kommune er Vikhammer, med hensyn til befolkningstall, størst med omtrent 6000 innbyggere. Med unntak av landskapsformen er ikke sentrumsområdet spesielt definert, men kan heller beskrives som åpent og noe utflytende. Malvikvegen går gjennom sentrum og er til tider benyttet som omkjøring for E6 når denne er stengt. Området inneholder barne-, ungdoms- og videregående skole, idrettsanlegg, forretninger, servicebedrifter, omsorgsboliger, boliger, jordbruksarealer, motell og campingplass. Sør for Malvikvegen er det hovedsakelig undervisningsbygg og idrettsanlegg. Øst for Vikhammer skole ligger Vikhovlia, et større boligområde med konsentrert bebyggelse og Lukas videregående skole. Nord for Malvikvegen er det en mer variert blanding av forretning, bolig og offentlig tjenesteyting. I tillegg ligger jordbruksarealene nord for Malvikvegen. åpen - nyskapende samhandlende 7

2Oversiktsbilde som viser Vikhammer sentrums hovedtyngde. Til venstre i bildet kan Rema1000 ved lyskrysset skimtes. I forkant ses Malvik videregående skole, med fotballbane. Mot høyre, på nedsiden av Malvikvegen er Vikhammer senter, Vikhammer helsetun og TOBBs boligblokker (foto: Malvik kommune). I forbindelse med planleggingen av utvidelsen av Malvik videregående skole ble det utarbeidet en mulighetsstudie/utviklingsplan i regi av Sør-Trøndelag fylkeskommune. Denne omfatter, i tillegg til utviklingsplan for idrettshallen og skoleområdet også innspill til sentrumsplanarbeidet for Vikhammer sentrum. Rapporten gir analyser av Vikhammer sentrum og er et verdifullt bidrag videre i arbeidet med sentrumsplanen. 3.3. Eksisterende bebyggelse og arealbruk Innenfor sentrumsplanens avgrensning drives det i dag jordbruk. Omdisponering av arealet fra jordbruksformål til annet formål er ikke tidligere konsekvensutredet. Den eldste bebyggelsen i området er stort sett knyttet til de to gårdstunene Vikhammer Øvre og Vikhammer nedre. Ellers er det meste av bebyggelsen innenfor området bygd etter 1945. De to bildene under viser flyfoto fra henholdsvis 1947 og 2010. 1947 8 åpen - nyskapende samhandlende

2010 3.4. Transportsystem for gående, syklende, kollektiv og bil Gjennom Vikhammer sentrum går fylkesveg 950 (Malvikvegen) som er gammel E6-trase. I lyskrysset møter den fylkesveg 941 (Vikhammerdalen) som går opp til boligområdene sør for sentrumsområdet og til E6. Gang- og sykkelvegnettet er forholdsvis sammenhengende langs hoved- og samleveger. Kryssing av Malvikvegen skjer via lysregulering, fotgjengerovergang og underganger. Kryssing av jernbane er i plan for gående ved flere punkter. For jernbanen finnes og to underganger, en nedenfor grensa mellom Vikhammergårdene og en ved Vikhammerløkka. Kollektivtilbudet består av buss og tog. Buss står for flest avganger, med opp til 6 avganger i timen i rushtiden, 1 avgang i timen på kveldstid. Tog har færre avganger med 2 avganger i rushtiden og ellers 1 avgang i timen. I Malvik kommune finnes det og et eget drosjeselskap. Det er offentlig tilgjengelig bilparkering flere plasser innenfor planområdet. Noen større kartlegging av antall og grad av belegg er ikke gjennomført. Lokalvegnettet består av både private og kommunale veger. 3.5. Trafikksikkerhet Vikhammerområdet har trafikksikkerhetsmessige utfordringer med stor biltrafikk og skoler som fører til mange fotgjengere og syklister. Krysset mellom fylkesveg 950 (Malvikvegen) og fylkesveg 941 (Vikhammerdalen) er trafikksikkerhetsmessig en utfordring, selv det er lysregulert. Krysset har relativt stor trafikk av både kjøretøyer og gående/syklende. I tillegg ender fv 941 ned mot Malvikvegen i en bakke. Dette gir spesielle trafikksikkerhetsmessige utfordringer på vinterstid med glatte veger. Det har vært ønsket over lang tid å få til planfrie gangvegkryssinger i dette krysset, ved hjelp av underganger. Storelva, som går i kulvert midt under krysset, gjør det utfordrende å få til en løsning med underganger. åpen - nyskapende samhandlende 9

I tillegg er det en utfordrende fotgjengerovergang noen meter opp i Vikhammerdalen, mellom gang- og sykkelvegen og den videregående skolen. Også Vikhammeråsvegen, som går forbi Malvikhallen, har noen utfordringer når det gjelder trafikksikkerhet. Vegen er bratt og svingete og med til dels for smalt fortau. I tillegg skjer det kryssing, i form av snarveger, av Malvikvegen på flere steder, spesielt i forlengelse av Asplundvegen og ved bussholdeplassen ved Vikhov. Dette kan tyde på at det er behov for flere punkter hvor fylkesvegen kan krysses trafikksikkert av gående/syklende. Det er også trafikkfarlige punkter ved plankryssing av jernbanen, ned mot sjøen. 3.6. Sosial kontroll Mulighetsstudie for Malvik videregående skole påpeker at enkelte soner ved skoleanleggene har vært utsatt for hærverk som kan skyldes at enkelte områder mangler sosial kontroll ved at de ligger tilbaketrukket og skjermet for innsyn. Dette gjelder for eksempel uteområdene på sørsiden av Malvik videregående skole og området bak Malvikhallen og ungdomsskolen. 3.7. Grønnstruktur og uterom Skråningen mellom idrettsanleggene og Vikhammeråsen ligger som en grønn vegg mot sør. Ned Vikhammerdalen går et frodig grøntdrag ned til lyskrysset. Vikhammerelva går gjennom området og er lagt i rør under Malvikvegen ved lyskrysset i en strekning av omtrent 180 meter. Elva kommer frem igjen nedenfor lyskrysset med kantvegetasjon, med boliger tett innpå. Mellom campingplassen og jernbanesporet er det to skogkledte områder. Det er tre områder for sjønære aktiviteter på Vikhammer; Vikhammerløkka, området innenfor Vikhammerskjæret og områdene nedenfor Vikhammer stasjon. Alle tre områdene er tilgjengelige via smale underganger og over kryssing i plan på Vikhammer stasjon. Det finnes og flere kryssinger i plan over jernbanen innenfor planområdet. Dette er en utfordring med hensyn til tilgjengelighet og trafikksikkerhet. 3.8. Idrettsanlegg Ligger i tilknytning til områdene rundt skolene. Her finnes tre fotballbaner, hvorav en har løpebane. I tillegg finnes to idrettshaller. 3.9. Grunnforhold Innenfor planområdet er det ikke påvist store kvikkleireområder, men det er registrert mindre kvikkleirelommer nederst i den bratte skråningen mot sør/øst og vest i området, langs Sjøvegen. Området ligger i sin helhet under marin grense. Mot sør i planområdet ligger det en randmorene. Skråning ned mot skoleområdene og resten av Vikhammer sentrum består av tykk havavsetning. Størstedelen av planområdet, det flateste området uten store stigninger, består av marin strandavsetning. Nord-øst i planområdet (deler av dagens dyrkamark og nord-vest for campingplassen) angis hav- og strandavsetning med usammenhengende eller tynt dekke over berggrunnen (grunnlendt). Nord-øst i planområdet 10 åpen - nyskapende samhandlende

(Vikhammerløkka) og ved utløpet for Vikhammerelva (Stasjonsfjæra) er det registrert bart fjell. 3.10. Naturfare Skrednett angir utløsningsområde for potensielt jord-flomskred i Vikhammerdalen, i planområdets sørlige del langs Vikhammerelva. Sør for planområdet er det angitt flere kvikkleireområder. 3.11. Topografi og naturmiljø Terrenget, med aktuelle utbyggingsområder er stort sett vend mot nordvest. Skråningen mot sør/øst, ovenfor idrettsanlegget, er til dels svært bratt. Vikhammerdalen er også til dels svært bratt. 3.12. Næringsliv Campingplass, bilverksted og bensinstasjon, forretninger, ellers offentlige arbeidsplasser først og fremst knyttet til skoler og de kommunale omsorgsinstitusjonene 3.13. Kulturminner Flere gravminner innenfor planområdet, i følge Riksantikvarens karttjeneste. Tre automatisk fredede kulturminner er markert i kartet til kommuneplanens arealdel. I tillegg er det enkeltgravhauger i området ved Asplundvegen. Det er også eldre bygninger knyttet til de to gårdstunene (Vikhammer Øvre og Nedre) hvor det må gjøres en antikvarisk vurdering av de eldste bygningene. 3.14. Klima Framherskende sommervind er fra vest. Framherskende vintervind er fra sør-sørøst. 4. Overordnede rammer 4.1. Kommuneplanens samfunnsdel Samfunnsdelen gir føringer for hva som skal vektlegges i samfunnsplanleggingen. Følgende er relevant for dette planarbeidet og skal vektlegges for å oppnå overordnede mål og veivalg: konsentrerte bebyggelsessoner legge til rette for at det er mulig å nå arbeidsplasser og private/offentlige helsetjenester uten bruk av bil fokusere på samfunnssikkerhet og beredskap universell utforming og helsefremmende tiltak folkehelse, kriminalitetsforebygging og trafikksikkerhet skal stå i fokus ved utvikling av eksisterende og nye utbyggingsområder tilstrekkelig kvalitet, kapasitet og sikkerhet på energiforsyningsnett, vann- og avløpsanlegg, bredbånd, vegnett samt kommunal bygningsmasse lag, organisasjoner og utvalg skal være sentrale ressurser i utviklingen av lokalsamfunnet åpen - nyskapende samhandlende 11

vektlegge etablering av omgivelser som fremmer folkehelsen sikre sjø, strandsoner, utfartsområder og park/grøntanlegg ta del i utviklingen av en sammenhengende tursti langs sjøen mellom Trondheim og Stjørdal åpne for mangfold i boligbyggingen det skal vurderes behov for å avsette sentrale arealer på Vikhammer til offentlige formål det skal utvikles lokale oppvekstarenaer som muliggjør sambruk flest mulig timer i døgnet kommunen skal fortsette å sikre og bevare kulturminner, og øke tilgjengeligheten til dem det skal legges til rette for utvikling av kulturnæringer ved planlegging og av konsentrerte nærings- og boligområder på Vikhammer skal det benyttes miljøeffektive og klimavennlige løsninger kommunen skal bidra til å redusere utslipp fra motorisert transport det skal utvikles et godt utbygd og trafikksikkert gang- og sykkelvegnett det skal fokuseres på bærekraftig utvikling, med krav om kunnskapsbasert forvaltning i utbyggingssaker skal det tas spesielt hensyn til biologisk viktige funksjonsområder og ivaretakelse av truede og sårbare arter utvikling av kunnskapsnæring skal skje i tilknytning til tettstedene Hommelvik, Sveberg og Vikhammer 4.2. Kommuneplanens arealdel I Kommuneplanens arealdel Malvik kommune 2010 2021 Del 3- Arealplankartet er det satt av en sone på kartet som markerer hvilke område sentrumsplanen for Vikhammer skal omfatte. I «Kommuneplanens arealdel Malvik kommune 2010-2021» heter det i «Del 1 planbeskrivelsen» under pkt. «4.2 Sentrumsformål»: «Gjennomføringssone Vikhammer (H810_2) Sentrumsområdet for tettstedet Vikhammer er vist på arealplankartet som sentrumsformål. Innenfor deler av dette området er det behov for å vurdere den framtidige arealbruken, knyttet opp til blant annet plassering av servicetilbud, barnehage og ungdomsskole, samt veivalget om å legge til rette for kunnskapsbasert næring. På arealplankartet er området som skal vurderes vist på plankartet med en gjennomføringssone. Aktuelle tema og hensyn som skal sees på gjennom en planprosess, omtales i Del 2 Planbestemmelser og retningslinjer.» I «Kommuneplanens arealdel Malvik kommune 2010-2021» heter det i «Del 2 planbestemmelser og retningslinjer» (juridisk bindende bestemmelser vises med tallnummerering og vanlig skrift med ramme rundt, retningslinjer vises med bokstavnummerering og kursiv skrift): 12 åpen - nyskapende samhandlende

2.6 Fortetting 1) Med fortetting menes økt antall boenheter innenfor et allerede regulert område. Det forutsettes at fortettingen ikke skal medføre ulemper for omkringliggende bebyggelse, spesielt i forhold til sol-/skygge-forhold og utsikt. 2) Ønsket fortetting og valgt løsning skal grunngis og bygge på en vurdering av fortettingspotensialet til tomten/området sett i forhold til omkringliggende bebyggelse, områdets karakter, tilgang til grønt- og lekeområder, adkomstforhold og trafikksikkerhet. Vurderingene skal dokumenteres og følge saken. 3) Soner: Sone A: Fortetting/omforming innenfor definert sentrumsformål Sone B: Fortetting i tettbygde områder på Vikhammer; områder/tomter med direkte adkomst fra hovedveg eller samleveg. Sone C: Villahagefortetting i tettbygde områder for boligområdene B 1-10, 13-18, 20-25. Sone boligtype byggehøyde utnyttels es-grad, inntil * min. MUA per enhet ** parkerin gs-krav bil *** Avfallslø sning plankrav A Flerbruks -enheter/ leilighete r 3-6 etg % BYA = 40 % 40 m² hvorav min. 50% i fellesløsn ing 1,5 inkl gjest, fellesløsn ing i kjeller Felles nedgravd X B Småhusbebyggel se, kjede, flermanns -bolig, tunstrukt ur 3 etg, inkl sokkel og loft % BYA = 35 % 200 m², hvorav min. 25 m² i fellesløsn ing ved 4 eller flere enheter 1,5 +0,5 gjest, fortrinnsv is i fellesløsn ing/kjelle r Felles samlepun kt, nedgravd skal vurderes. Frittståen de private dunker tillates ikke. X åpen - nyskapende samhandlende 13

C Enebolig/ 2- mannsbol ig gjeldende plan % BYA = 30 % 300 m², +50 m² per utleieenh et 2 +1 gjest, +1 per utleieenh et Private dunker Plankrav for ikkeregul erte områder Sentrumsformål (S) 1) S1 - Vikhammer: - Sentrumsformålet omfatter forretning, tjenesteyting og boligbebyggelse. - Videreutviklingen av sentrumsområdet skal avklares gjennom plan, jf. Planog bygningsloven 11-9 nr.1, se punktet Gjennomføringssone Vikhammer (H810_2). - Innenfor sentrumsformålet skal boligfortetting skje ihht sone A, Fortetting. 2) S2 - Sveberg: - Sentrumsformålet omfatter forretning og tjenesteyting. Innenfor sentrumsområdet åpnes det ikke for boligbebyggelse. I punkt 8.15 heter det: 8.15 Gjennomføringssone Vikhammer (H810_2) 1) Det skal utarbeides en områderegulering for å avklare arealbruk, lokalisering og utnyttelse innenfor hensynssonen, jf Plan- og bygningsloven 11-9 nr.1. 2) Kommunens handels- og lokaliseringsanalyse med overordnet senterstruktur, skal legges til grunn for planarbeidet. 3) Det er knapphet på ledige arealer på Vikhammer. Prinsippet om fortetting og en konsentrert utbygging skal legges til grunn. a) Sentrumsinnhold: - tjenesteyting (offentlig) som skole, barnehage, idrett, grønt - møtearenaer og offentlige (by-)rom - konsentrert kunnskapsbasert og arbeidsintensiv næring; kontorarbeidsplasser - konsentrert boligutbygging (eks. leilighetskonsepter, boliger på toppen av næringsbygg/forretning) - kollektivknutepunkt for buss og tog med parkering - dagligvarehandel og øvrig grunnleggende service- og handelstilbud (frisør, etc) b) Kontakten med sjøen og tilgang til den med sikt og ferdsel, prioriteres. Fylkesvegen skal ikke framstå som en barriere, alternativer skal vurderes inkludert miljøtunnel. c) Hovedprinsipp lokalisering: - nord for fylkesvegen 950: (offentlig), skole, idrett og grønt, noe boligfortetting/ avtrapping mot eksisterende boligområder - sør for fylkesvegen 950: næring/kontorlokaler, boliger/leilighetskonsepter, offentlig 14 åpen - nyskapende samhandlende

d) Høyder: - 4-6 etg sør for fv950-2-3 etg nord for fv950 - Holde lav høyde nord for fv950 slik at inn- og utsynet mellom Vikhammer og sjøen ikke reduseres, og man opprettholder og legge til rette for nær kontakt mellom stedet og sjøen. Offentlige bygg som skole og barnehage og idrettsanlegg/-baner er bygg og anlegg som det hensiktsmessig å holde lav høyde på (sammenlignet med konsentrert næring og bolig), slik at disse funksjonene på sikt bør flyttes nord for fv950. - på sørsiden av fv950 og opp mot den bratte Vikhammeråsen kan man bygge mer konsentrert og i høyden ut fra terrenget. - krysset ved Rema/Prix (dagens handelssentrum) åpne for høyere utnyttelse også nord for fv950, men ikke på bekostning av sol- og lysforholdene for tilgrensende boliger. Oversikten er ikke uttømmende. (Sitat slutt.) 4.1. Sentrumsplanen som områdereguleringsplan Som vist over skal planen for Vikhammer sentrum iht. kommuneplanens bestemmelse 8.15 utformes som en områdereguleringsplan. Gjennom arbeidet med sentrumsplanen for Hommelvik, har administrasjonen erfart at det er utfordrende og vanskelig å utarbeide en så detaljert områderegulering at den kan legges direkte til grunn for utbygging. For slike planer bør det kreves detaljreguleringsplaner som grunnlag for utbygging. Områdereguleringsplanen for Vikhammer sentrum vil derfor ikke presenteres like detaljert som områdereguleringsplan for Hommelvik sentrum. Arbeidet med planen skal resultere i en plan som viser arealdisponering på området, samt utnytting og høydesetting. Sentrumsplanen kan alternativt ha form som en kommunedelplan etter plan og bygningslovens kapittel 11. En områdereguleringsplan er mer detaljert enn en kommune- eller kommunedelplan, og gir samtidig større rettigheter for berørte grunneiere og naboer som vil bli direkte underrettet om mulighet for å påklage planvedtaket. En områdereguleringsplan medfører dermed også en mer ressurskrevende planprosess enn en kommunedelplan, men gir et bedre styringsverktøy og flere avklaringer i selve sentrumsplanen slik at krav om videre detaljregulering kan unngås i større grad. Plandokumentet for sentrumsplan for Vikhammer vil bestå av et plankart med bestemmelser og retningslinjer. Plankartet og bestemmelsene vil være juridisk bindende, mens retningslinjene vil utdype hva som er ønskelig. Det skal i tillegg utarbeides en planbeskrivelse som skal følge reguleringsplanen. Planen skal gi langsiktige og forutsigbare rammer for den framtidige utviklingen av sentrum for alle brukere av stedet; beboere, næringsdrivende, grunneiere, investorer og besøkende. Planen vil ikke angi noe definert tidsperspektiv eller gyldighetsramme, men revideres ved behov når den ikke lenger fungerer hensiktsmessig. Plandokumentet vil være et viktig verktøy og virkemiddel for gjennomføringen av fysiske utviklings- og utbyggingstiltak i sentrum. Det er viktig at planen er tydelig og forutsigbar på overordnet rammeverk og viktige strukturer som grøntstrukturer, vegføringer og eventuell bevaring av verdifulle bygninger. Innenfor dette rammeverket må planen være fleksibel og gi rom for gode idéer og nyskapende og spennende løsninger. åpen - nyskapende samhandlende 15

4.2. Eksisterende reguleringsplaner Det er tidligere utarbeidet reguleringsplaner og bebyggelsesplaner for store deler av Vikhammer sentrum. Det vil videre i planprosessen vurderes om det er noen av disse som skal videreføres, eller om det skal utarbeides nye rammer for utbygging innenfor allerede regulerte områder. 4.3. Kommunestyrevedtak angående Vikhammer Øvre Det ble i kommunestyremøte den 15.1.2015 vedtatt følgende angående eiendommen Vikhammer Øvre (gnr/bnr 4/1, på nordsida av Malvikvegen): "Ny barnehage på Vikhammer: Det dispenseres fra kravet til områderegulering for gjennomføringssone Vikhammer jfr kommuneplanens arealdel pkt 8.15.1 og tillater at det igangsettes utarbeidelse av privat planforslag for eiendommen Vikhammer Øvre gnr. 4b nr. 1 i Malvik kommune. Det forutsettes at det reguleres inn 6 avd. barnehage innenfor planområdet. Barnehagen skal stå ferdig i 2017. Overskuddsmasse skal ivaretas for nydyrking i Malvik kommune. " Om arbeidet med privat planforslag igangsettes vil de to planarbeidene gå tilnærmet parallelt og dermed være avhengige av hverandre. Det er rimelig å anta at en detaljreguleringsplan for eiendommen vil gå raskere enn planarbeidet for Vikhammer sentrum. 4.4. Framtidig demografisk utvikling Området ligger i nærheten til Trondheim i pendleravstand. Det vil i løpet av planarbeidet vurderes om det bør, og i hvor stor grad det er behov, for nye arealer for næring/kontor/forretninger (altså nye/flere arbeidsplasser). Folketallet øker i Malvik kommune og det vil være behov for flere boliger i kommunen. Tettbebyggelsen på Ytre Malvik, med Vikhammer som sentrum, er begrenset av dyrket mark mot sør og øst, mot Trondheim mot vest og mot sjøen i nord. Dette betyr at de utbyggingsområdene som skal betjenes av Vikhammer som servicesentrum, er klart begrenset. Planene på for Vikhammer sentrum må derfor utvikles ut fra en maksimal utbygging gjennom fortetting og mulig langsiktig framtidig utbygging på de ubebygde områdene på Saksvik, i tillegg til Vikhammergårdene. 4.5. Statlige planretningslinjer for samordnet areal og transportplanlegging Hensikten med retningslinjene er å oppnå samordning av bolig-, areal- og transportplanleggingen og bidra til mer effektive planprosesser. Retningslinjene skal bidra til et godt og produktivt samspill mellom kommuner, stat og utbyggere for å sikre god steds- og byutvikling. 4.6. Rikspolitiske retningslinjer for å styrke barn og unges interesser i planleggingen Formålet med disse rikspolitiske retningslinjene er å: 16 åpen - nyskapende samhandlende

a) Synliggjøre og styrke barn og unges interesser i all planlegging og byggesaksbehandling etter plan- og bygningsloven. b) Gi kommunene bedre grunnlag for å integrere og ivareta barn og unges interesser i sin løpende planlegging og byggesaksbehandling. c) Gi et grunnlag for å vurdere saker der barn og unges interesser kommer i konflikt med andre hensyn/interesser. 4.7. Rikspolitiske bestemmelser for kjøpesentre Målet med den rikspolitiske bestemmelsen om kjøpesentre er å styrke by- og tettstedssentrene og legge til rette for miljøvennlige transportvalg, dvs. unngå en utvikling med byspredning, økt bilavhengighet og dårligere tilgjengelighet for dem som ikke disponerer eller ønsker å bruke bil. Det overordnede og langsiktige målet er å utvikle bærekraftige og robuste by- og tettstedsstrukturer som også bidrar til å redusere klimagassutslippene. 4.8. Statlige planretningslinjer for differensiert forvaltning av strandsonen langs sjøen Formålet med disse retningslinjene er å tydeliggjøre nasjonal arealpolitikk i 100-metersbeltet langs sjøen. Målet er å ivareta allmenne interesser og unngå uheldig bygging langs sjøen. 4.9. Overordnet senterstruktur og lokalisering av handel og næring i Malvik Rapport utarbeidet av Transportøkonomisk institutt på oppdrag for Malvik kommune i 2012. Kommer med anbefalinger av hvilke type formål som bør legges til Vikhammer ut i fra ulike fremtidsbilder. Rapporten er ikke politisk behandlet, men utarbeidet med utgangspunkt i vedtak i kommuneplanen. 4.10. Folkehelsespørsmål/Helse i planleggingen Malvik kommune har folkehelse som et av kommunens satsingsområder, med egen folkehelsekoordinator, og gjennomfører jevnlig en LEV VEL-undersøkelse, hvor kommunens befolkning svarer på en spørreundersøkelse som spør om hva de anser som betydningsfullt for å fremme god helse og livskvalitet. 4.11. Universell utforming Malvik kommune er en ressurskommune innen universell utforming. Dette betyr at Malvik kommune skal være en foregangskommune på området. Formålsbestemmelsen i plan- og bygningsloven sier at prinsippet om universell utforming skal ivaretas i planleggingen og kravene til det enkelte byggetiltak. Det samme gjelder hensynet til barn og unges oppvekstsvilkår og estetisk utforming av omgivelsene. 4.12. Forholdet til jernbanen Det er etter at kommuneplanens arealdel ble vedtatt startet planarbeid i regi av Jernbaneverket for å utrede alternative traseer for ny dobbel spors jernbane gjennom Malvik. Noen alternativ viser at jernbanen skal gå utenom Vikhammer sentrum. Om jernbanen ikke skal gå gjennom åpen - nyskapende samhandlende 17

Vikhammer sentrum må det nå vurderes hvordan dette vil virke inn på området og hva dette vil bety for fremtidig utvikling av Vikhammer sentrum. Skal jernbanen fortsatt gå innom Vikhammer vil linja sannsynligvis legges noe annerledes enn den ligger i dag, dette vil ha betydning for utforming av endelig sentrumsplan. 5. Konkretisering av planoppgaven Hva skal vi oppnå med en sentrumsplan? 5.1. Utredningsbehov Gjennom arbeidet med sentrumsplanen for Vikhammer skal et framtidig sentrum for Ytre Malvik avklares. Med utgangspunkt i den vedtatte kommuneplanens arealdel er det gjort en nærmere konkretisering av planoppgaven. I det følgende er det forsøkt å konkretisere planoppgaven nærmere, men det kan likevel gjennom den videre planprosessen dukke opp spørsmål og temaer som ikke er tatt med her. For å kunne få et bredt kunnskapsgrunnlag for utarbeiding av det endelige planforslaget, er det nødvendig å gjennomføre administrative utredninger. Mulige utredningstema: forholdet til dyrka mark innenfor planområdet, med tanke på frigiving til utbyggingsformål behovet for ulike typer boliger behovet for nye arealer for utvidelse av handels- og servicetilbudet på Vikhammer framtidige behov for areal til skoler framtidige behov for areal til ulike omsorgstilbud framtidige behov for areal til barnehager behov for nye arealer til næringsbygg (kontor og enkle industribygg) behov for arealer til idrettsanlegg behov for ulike grøntarealer (parker, turveger, lekeplasser, strandarealer, osv.) opp mot behovet for nye utbyggingsarealer innenfor planområdet behov for renovasjonsanlegg behov for vann- og avløpsanlegg knyttet til planen hvordan det framtidige vegnettet (inkludert vegtekniske forhold) skal være innenfor planområdet, både for biler, syklende og gående. Trafikksikkerhet må være et viktig grunnlag i disse vurderingene hvordan folkehelseperspektivet og barn og unges, funksjonshemmedes og eldres interesser skal ivaretas i planarbeidet og utformingen av det endelige planforslaget kulturlandskap og kulturminner innenfor området konsekvenser for samfunnssikkerhet og beredskap behov for å avsette reservearealer til framtidige ukjente behov hvordan fortetting skal skje innenfor eksisterende bebygde områder 18 åpen - nyskapende samhandlende

Temaene som skal vurderes skal gjøres ut i fra et referansepunkt (null-alternativet) der dagens situasjon og potensiale innenfor vedtatte planer beskrives. Ytterligere tema kan tas inn etter offentlig høring av planprogram. 5.2. Utbyggingsstrategier og alternativer, spesielt knyttet til boliger Hvilke boligtyper skal det legges til rette for i sentrum, hvor skal de lokaliseres, hvor tett skal de lokaliseres, hvor høye kan nye bygg bygges og hvor mange boliger skal det legges til rette for? I hvilke områder bør det legges til rette for fortetting, og hvor bør det være villabebyggelse? Hvordan sikre en hensiktsmessig fordeling av areal mellom boliger og andre viktige sentrumsfunksjoner som handel og andre næringsarealer, kulturformål og offentlige funksjoner? Hvordan legge til rette for parkeringsplasser til ulike sentrumsformål uten å beslaglegge areal på gateplan? Hvilke områder bør være aktuelle for rehabilitering (riving og nybygging)? 5.3. Sentrumsutvikling med arbeidsplasser og/eller boliger i sentrum Forholdet mellom boliger og arbeidsplasser vil ha betydning for lokal verdiskapning og næringsliv og tilgjengelige arbeidsplasser i eget lokalområde. 5.4. Sentrumsformål Hvor skal offentlige formål, handel- og andre næringsarealer med eventuelt bolig plasseres innenfor planområdet. 5.5. Trafikk og vegsystemer Hvordan skape gode forhold og legge til rette for syklende og gående. Er det behov for parkeringshus? Bør det sikres ladestasjoner for elsykkel eller elbiler? Er det behov for endrede plasseringer av bussholdeplasser. Er det behov for, og mulighet til, å etablere park and ride for jernbane og buss? Er det behov for endrede parkeringsløsninger innenfor sentrumsområdet? Hvilke føringer vil en endret jernbanetrasé gi for sentrumsområdet? Hvilke vegstandard bør det være for de forskjellige områdene innenfor sentrumsplanen? 5.6. Teknisk infrastruktur Om det er behov for å ruste opp teknisk infrastruktur innenfor planområdet, må dette vurderes og eventuelt tas med i arbeidet med sentrumsplanen. 5.7. Kulturminner åpen - nyskapende samhandlende 19

Kulturminner må sikres og det må gjøres en antikvarisk vurdering av den eldre bebyggelsen på Vikhammergårdene. 5.8. Naturmiljøer/strandsonen/grønnstruktur Det må gjøres en vurdering av naturmiljø og grønnstruktur innenfor området. I tillegg må tilgjengelighet til strandsonen vurderes nærmere. 5.9. Barn og helse i planleggingen Det skal gjennomføres barnetråkkregistrering. LEV VEL-resultatene vil være en del av vurderingene av hva områder innenfor planavgrensninga skal brukes til. Hensyn til støy fra veg og jernbane må veie tungt i utformingen av Vikhammer sentrum. 5.10. Støy Det må vurderes om påvirkning fra støy kan reduseres innenfor planområdet. 5.11. Samfunnssikkerhet/ROS-analyse Det skal utarbeides en egen risiko- og sårbarhetsanalyse for sentrumsplanen. Denne vil være en del av planbeskrivelsen. 5.12. Sosial infrastruktur Kapasiteten til skoler, barnehager og omsorgsboliger/sykehjem må utredes. Kapasiteten må vurderes i forhold til befolkningsframskrivingen for kommunen og Vikhammer. 5.13. Miljøkonsekvenser og forholdet til naturmangfoldsloven Forholdet til naturmangfoldslovens 7 (prinsipper for offentlig beslutningstaking i 8 til 12) skal følges i det videre planarbeidet. 6. Konsekvensutredning Som sagt i kapittel 2.2 er det mulighet for at det må utarbeides konsekvensutredning til planforslaget. Denne skal i så fall utformes i henhold til vedlegg IV Rammer for innhold i konsekvensutredningen i Forskrift om konsekvensutredninger for planer etter plan- og bygningsloven. 7. Planprosessen med informasjon og medvirkning Til grunn for det videre planarbeidet vil det ligge et kunnskapsgrunnlag om dagens situasjon, basert på kartlegging, forstudier, rapporter, framskrivninger, samt føringer fra nasjonalt, regionalt og lokalt hold. Videre vil medvirkningsinnspill underveis i planprosessen bli viktig. 7.1. Organisering av planarbeidet Styring av planprosessen: Planprogrammet legges ut på høring av utvalg ARESAM, som igjen vedtar endelig planprogram for områderegulering for Vikhammer sentrum. 20 åpen - nyskapende samhandlende