Styreleder Jan Ole Mellbys tale til årsmøtet i Geno 2016

Styreleder Jan Ole Mellbys tale til årsmøtet i Geno 2016 Velkommen til Hamar, og spesielt velkommen til dere som er her på Geno sitt årsmøte for første gang, med stemmerett eller som gjest. Selv håper jeg på noen interessante dager her på Hamar, med en avstikker til Store Ree for festmiddag og utdeling av avlspriser. Geno er snart halvveis i strategiperioden fram til og med 2018. Selv mener jeg vi hele tiden har fokus på kjerneområdene i strategien og målet om å bidra til økt konkurransekraft for norske bønder. Dette gjennom tiltak på avl, en effektiv verdikjede ved å skape en innovativ og kommersiell organisasjon og ved å ekspandere internasjonalt. Mye av dette står i årsberetningen, men jeg vil i løpet av talen komme inn på noen av temaene. Styret er opptatt av helheten i Geno gjennom god drift, og her er gode rapporteringsrutiner og systemer viktig. Samtidig må vi også løfte blikket for å se hva som kan komme. Her er strategidokumentet et viktig hjelpemiddel. Samarbeidsklimaet mellom ledelsen og administrerende direktør og styret er etter min mening meget godt. Jeg vil benytte anledningen på styrets vegne å takke alle ansatte for jobben dere gjør for Geno. På inntektssiden er Geno avhengig av godt salg. Derfor er det med stor tilfredshet jeg konstaterer at en milepæl er nådd når vi siste året har solgt over en million sæddoser. Av totalt 1 031 600 solgte doser er 85 prosent, eller eksakt 874 000, NRF-doser, fordelt med 419 000 i Norge og 455 000 solgt gjennom Geno Global. Legg merke til at vi har omtrent konstant salg i Norge, og at det er Geno Global som står for økningen. Geno hadde 350 millioner kroner i omsetning i fjor, en økning på 8 prosent fra året før. Resultatet er på 14, 6 millioner kroner for morselskapet og 9, 7 millioner for hele konsernet. I utgangspunktet hyggelige tall, men her har overgangen fra ytelsesbasert til innskuddsbasert pensjonsordning for de ansatte forkludret resultatet, noe som blant annet har ført til at egenkapitalen er redusert til 43,6 prosent. Her kan det imidlertid nevnes at styret er meget tilfreds med at vi har kommet til enighet med de ansattes organisasjoner om å gå over til innskuddsbasert pensjonsordning. Dette gir Geno mye mer

forutsigbare pensjonskostnader fremover, noe som også kontrollkomitéen har vært opptatt av. Økonomisjefen kommer til å gi en detaljert gjennomgang av regnskapet etterpå. Avl og Produksjon I 2015 tror jeg styret har hatt avl på agendaen på hvert eneste styremøte. Året startet med en prosess som førte fram til et vedtak om at Geno ikke skulle søke medlemskap i NAV Nordisk Avlsverdivurdering. Dette var ikke en enkel avgjørelse, men vi kom til at det var riktig å satse videre på å bygge egen kompetanse. Gjennom dette sikrer vi en metodikk som kan videreutvikle styrken i avlsarbeidet på NRF. Samtidig understreket styret at det er mye som forener avlsorganisasjonene i Norden og at vi er positive til å videreutvikle samarbeidet. Det ble også vedtatt en justering av avlsmålet, hvor profilen på avlsmålet er beholdt. Egenskapen «jurhelse» ble felles betegnelse for mastitt og celletall. Avslutningsvis ble det hele toppet med et enstemmig styrevedtak i desember, med overgang til genomisk seleksjon (GS). Det er brukt mye ressurser på et grundig utviklingsarbeid, der både ny teknologi og nye modellberegninger ligger til grunn for utfasing av avkomsgransking og overgang til GS. Dette representerer den største endringen i avlsopplegget på NRF siden avkomsgransking ble innført på 1950-tallet. Geno har hatt et godt system for avkomsgransking der stor bruk av ungokser, og dermed store dattergrupper, har gitt avlsverdier med høy sikkerhet også på egenskaper med lav arvbarhet. Dette har stilt spesielle krav til at den nye GS-teknologien må fungere godt for å kunne konkurrere med avkomsgranskingene. Styret mener at vi er der i dag. Storfegenomet ble kartlagt i 2009. Siden da har det pågått og foregår fortsatt et intenst forskningsarbeid over hele verden for å kunne anvende denne kunnskapen inn i avlsoppleggene. Hovedeffekten av GS-teknologien er at generasjonsintervallene kan halveres. Geno har brukt både tid og ressurser på å sikre at metoden fungerer etter hensikten. Først ble det foretatt en GSkartlegging av alle oksene, deretter har innsamling av GS-analyser fra hunndyra

bidratt positivt. Dette vil fortsette også i år. Målet er at GS-testing på egne hunndyr på besetningsnivå kommer på plass i løpet av året. Etter årsmøtedebatten skal dere få en grundigere gjennomgang av GSmetodikken fra avlsavdelingen, og husk at kukontroll og kvigemåling blir minst like viktig i fremtiden. Nå i februar var det en kombinasjon av avkomsgransking og GS-beregninger. Dermed har Geno for første gang inkludert både kukontroll- og genotypedata i grunnlaget for å velge ut NRF-eliteokser. Jeg tror vi nå kan tilby medlemmene tidenes beste eliteokser. Ni avkomsgranska og ni GS-okser ble valgt ut og flere toppokser er på gang. Så her er det bare å glede seg. Jeg kan blant annet nevne 11078 Gopollen med 38 i avlsverdi blant de avkomsgranska oksene, og 11690 Roen med 41 i avlsverdi og 11312 Horn med 40 i avlsverdi blant oksene valgt ut på grunnlag av genotypeverdier. Økt Avlsinteresse? Jeg tror avlsinteressen nå vil få et løft, for når det blir slutt på ungoksene, kan hvert enkelt hunndyr i besetningen få sitt eget oksevalg. Dette bør også gi økt stimulans til å bruke avlsrådgiverne til å sette opp avlsplan for besetningen. Det vil imidlertid ta flere år før vi er i mål med den store omleggingen av avlsverdiberegningene. Dette vil også medføre store logistikktilpasninger for produksjonsavdelingen. Flere og yngre okser skal produsere sæd og byttes ut oftere, og en del av sæddosene skal også produseres med SpermVital-teknologi. Vi er spente på hvordan markedet både her hjemme og internasjonalt vil reagere. Videre skal vi fase ut Hallsteingård innen 2020. Det betyr at vi må ha et opplegg for våre gamle «matadorer», og ikke minst kjøttfeoksene. Kjøttfeoksene står i test på Staur, kun en mil unna Store Ree. Utfordringen med å ta kjøttfeoksene inn på Store Ree, er at de auksjoneres bort og skal ut til kjøttfeprodusenter for «å leve livet» etter at de har produsert nok sæddoser for semin. Hvis vi ikke legger inn en ut-karantenering av disse oksene, risikerer vi at Store Ree blir

kontaktbesetning om det skulle oppstå mistanke om sjukdom hos en av dem som har kjøpt okse. Tar vi med at en fremtidig embryosatsing på kviger også blir lokalisert til Store Ree, så skjønner vi at produksjonsansvarlig Bjørn Gulbrandsen har mange brikker i bevegelse. Samtidig har jeg et ønske om at vi skal få på plass en linje for kjønnsseparert sæd, markedet viser en økende etterspørsel her. Markedet I det norske markedet har vi siste året hatt nesten 1 prosent økt tilslutning til semin og er nå på 85,7 prosent. Det er kjempeflott, og 90 prosent semintilslutning i løpet av 2018 er fortsatt målet i strategien. Økt bruk av Heatime og aktivt besøk hos produsenter som bruker egen okse er fokusområder. Vi solgte 1900 flere sæddoser i Norge i fjor enn året før. Vi hadde en liten nedgang på NRF, men en økning på over 2000 doser med kjøttfesæd (20 prosent mer bruk av kjøttfesæd på melkebruket). Ellers opplever vi et melkemarked som er i balanse ved at kvotene er redusert med 3 prosent inneværende år. Lagrene er fulle og i tillegg leverer vi melk med høyt innhold av fett og protein. Vi sliter med en økende andel av importerte melkeprodukter som er produsert på utenlandsk melk, et marked den norske melkeprodusenten burde hatt en større andel av, spesielt når vi vet at eksporten av Jarlsbergost på dagens nivå har blitt utfordret gjennom Prisutjamninga. Dette kan fort føre til at antall melkekuer reduseres betydelig, og dermed blir det færre mordyr til rekruttering i melke- og storfekjøttproduksjonen. I likhet med at utenlandske meieriselskap ser på det norske markedet som attraktivt, opplever vi at utenlandske avlsselskaper gjør samme vurdering. Vi ser en økt aktivitet i det norske markedet. Vi må møte dette gjennom å være konkurransedyktige på pris, service og kvalitet. Samtidig vil vi minne om at når vi mener det er viktig å produsere norsk melk på norske ressurser, så er genetikken en del av denne verdikjeden. Nettopp ved å tenke hele verdikjeden fra avl og fôr til produksjon og foredling, kan vi videreutvikle noe som er unikt og som gir våre medlemmer økt konkurransekraft i et marked med økende konkurranse.

Ser vi på storfekjøttet, så har vi en konstant underdekning. Grip derfor muligheten til å produsere mer storfekjøtt. De siste årene har vi hatt en utvikling med mer og mer spesialisering i melkeproduksjonen. Noe av drivkreftene bak dette er at melk gir størst dekningsbidrag per kvadratmeter ved nybygg. I tillegg oppleves spesialisering som faglig interessant. Det er lett å sammenlikne egne prestasjoner med kollegene sine resultater og vi opplever anerkjennelse som dyktige bønder. En annen faktor kan være at mange har mindre tro på en langsiktig god økonomi i kjøttproduksjonen enn i melkeproduksjonen. Hvis vi ser på den aktuelle markedssituasjonen, så er dette et paradoks. Internasjonalt er melkeproduksjon inne i en meget stor krise. Forrige uke var det demonstrasjoner i Finland og aksjoner i Frankrike. Selv de meste spesialiserte og effektive produsentene i EU taper nå penger. De som har både kjøtt og melk kommer bedre ut. Selv melkeprodusentene på New Zealand, som over tid har tilpasset seg meget lave melkepriser og er verdens mest kostnadseffektive, taper penger. Mandagens Dagens Næringsliv omtaler at det er opprettet grupper som skal forebygge at produsenter tar livet av seg. I Norge skal melkeproduksjonen nå ned med 3 prosent, mens det er behov for mer kjøtt. Det er grunnlag for å vurdere om utviklinga i Norge er riktig. Er fortsatt spesialisering den riktige veien å gå? Når melkemarkedet er mettet og de mest kostnadseffektive taper penger, så kan en undres over om det er riktig å følge etter i samme løype. Gode modeller for effektiv kombinert produksjon av melk og kjøtt gir redusert sårbarhet for den enkelte. Spørsmålet er om dette elementet kommer godt nok fram når ulike kalkyler vurderes. Mitt råd er derfor å inseminere mer med kjøttfesæd for å skape mer norsk storfekjøtt og rekruttere flere av krysningshodyra inn som ammekuer. Med GS på plass og mer kjønnsseparert sæd tilgjengelig, mener jeg det bør bli plass til flere krysningsdyr på melkebruket uten at det bør gå ut over rekrutteringa eller den avlsmessige framgangen. Dette er også klimasmart.

Datterselskaper Geno Global as Geno etablerte datterselskapet Geno Global as for mer enn 10 år siden. Vi så innledningsvis at vi nå selger flere sæddoser gjennom Geno Global enn vi gjør i Norge. Det betyr at vi lykkes mer og mer med vår strategi, som er å ekspandere internasjonalt. NRF har styrket sin nr. 1 posisjon på eksport av nordiske røde gener. Målet er fortsatt økt vekst, og med de gode oksene vi har nå bør det være mulig. Men utfordringen er lav melkepris i EU og konkurranse fra andre seminselskaper. Da er det godt å kunne vise til at krysningsdyr med NRFgenetikk bidrar positivt på bunnlinjen hos våre kollegaer i mer enn 30 land. I år har Geno Global et overskudd på 2,4 millioner, bravo! SpermVital as I fjor oppnådde SpermVital en markedsandel på 18 posent i Norge. Hittil i år har faktisk over 20 prosent benyttet seg av sæd med SpermVital-teknologi. Det er inngått avtaler med flere seminselskaper i Europa og interessen er klart økende. SpermVital er inne i mange forskningsprosjekter, blant annet jobbes det med å tilpasse teknologien til svin. FoU-prosjekter til en samlet verdi av 45 millioner de nærmeste tre åra, gjør at staben stadig blir utvidet. Norsk Landbrukssamvirkes innovasjonsspris 2016 ble tildelt SpermVital. Gratulerer nok en gang! Cryogenetics as Gledelig er det å se at Cryogenetics har tatt en ledende posisjon innen reproduksjon på fisk. Flere avls- og havbruksselskaper omtaler Cryogenetics som en viktig teknologileverandør i forbindelse med selskapenes fremtidige vekst. Sebrafisk-satsingen i USA har krevd mer kapital og ressurser enn antatt, og det tar tid å få innpass med selskapets teknologi i dette markedet. Nå er det imidlertid tegn som tyder på at markedet er i ferd med å løsne. Så langt i 2016 er

20 prosent av salgsbudsjettet på sebrafisk avtalt og det er kø for å få utført frysetjenesten. Fokuset i år er på bedre forretningsmodell med økt inntjening og videreutvikling av nye teknologier. BioBank as BioBank har fått betydelig mer å gjøre etter at genomisk seleksjon har gjort sitt inntog både hos Norsvin, Geno og AquaGen. Dette har muliggjort investering i mer automatisert utstyr, som igjen senker enhetskostnadene. Flott er det også at Mattilsynet har godkjent merketang for uttak av DNA-prøver ved merking av dyra, noe det kan bli aktuelt å benytte. Geno regner med å ha på plass ordning for at produsentene kan sende inn DNAprøver av egne hunndyr i løpt av året. Politisk næring Vi har en Regjering som er i ferd med å leve opp til sin ambisjon om forandring. Veldig mange ordninger er nå under revidering/endring eller sendt ut på høring. Markedsbalanseringsutvalget har sett på markedsordningen, en viktig bærebjelke mener vi for et landbruk over hele landet. Vi mener det er viktig at Regjeringen viser ydmykhet i forhold til de ordninger som faktisk fungerer godt og ikke gjennomfører endringer basert på ideologi. Vi bør ta lærdom av at melkemarkedet i EU kollapset etter fjerning av kvotene. Dette har skapt økonomisk krise for melkeprodusentene der og med påfølgende store politiske utfordringer. Selv om dette ikke er direkte overførbart til Markedsbalanseringsutvalget, så viser det at en skal ha stor respekt for å foreta endringer i kompliserte systemer som faktisk fungerer godt, og som i tillegg er finansiert gjennom næringa selv. På engelsk sier de; «If it ain t broken, don t fix it». Sist ut er Grønn Skattekommisjon, som for landbruket vil gi økte klimakostnader og redusert sysselsetting. Grønn Skattekommisjon foreslår å redusere produksjonsstøtten for rødt kjøtt. Utvalget har ikke lyttet til innspillene fra Norsk Landbrukssamvirke, der det ble vist til at det vil være dårlig ressurs- og

klimapolitikk å innføre avgifter for å redusere kjøttproduksjonen i Norge. Dette må være et opplagt paradoks i og med at det kan dokumenteres at den norske kua og produksjonsmåten gir lave klimagassutslipp i internasjonal målestokk. Dessuten er vi avhengige av husdyr for å utnytte norske fôrressurser. Nordmenns kjøttkonsum er ikke høyt sammenlignet med andre land, men avgiftsskjerpelser kan gjøre norsk matproduksjon mindre robust overfor en økende internasjonal konkurranse. Forrige uke ble det kjent at fagmiljøene som har levert grunnlagsmaterialet til den Grønne Skattekommisjonen har funnet ut at det var feil i sammenlikningsgrunnlaget, noe som har medført at utvalget som foreslo avgift på norsk rødt kjøtt kan ha basert forslaget på feil tall. Jeg mener næringa må være positiv til å finne klimasmarte løsninger og bidra til nødvendig reduksjon av utslipp, men jeg mener også at tiltakene må være solid faglig forankret. Det er det eneste som vil gi tiltakene legitimitet over tid. Min klare oppfordring er derfor at Regjeringen iverksetter en gjennomgang av datamaterialet og kommer tilbake med forslag som baserer seg på riktig faglig dokumentasjon. Den ganske ferske erfaringen med dieselbiler, der de har gått fra å være klimavennlige til å få periodisk kjøreforbud, bør tilsi at det er verdt å sette en fot i bakken. I årsberetningen ser vi at Geno har hatt besøk av flere ministere, faktisk flest fra Frp. Vi tar det som et tegn på at de ønsker å lære mer om avl og hva avl, satt i system år etter år, kan bidra med fremover inn i det «grønne skiftet». Jeg må i den sammenheng vise til den flotte omtalen Geno og NRF fikk i A- magasinet den 19. februar, under tittelen «Arvesølvet». En sann og fantastisk reportasje, kan egentlig bare legges inn i Wikipedia. Klima Ca. 9 prosent av de menneskeskapte klimaendringene kommer fra landbruk, hevdes det. Geno mener at gjennom avl har vi bidratt til at klimaavtrykket fra storfeproduksjon har blitt redusert. Det er ikke «prompen», men «rapen» som er utfordringen knyttet til metanutslipp, noe som vår statsminister også har lært etter hvert.

Vi må ta tak i utfordringene, for her kommer det krav fra samfunnet gjennom politikken. Det er viktig at vi klarer å få et positivt omdømme ved å gjennomføre tiltak som kan gi bidrag i positiv retning. Igjen pekes det på NRF sine fortreffeligheter med god melkeproduksjonsevne samtidig som den er en god kjøttprodusent. Et annet element som trekkes fram i klimarapporten, er den gode dyrehelsa og fruktbarheten vi har i Norge. Det med god helse og fruktbarhet er faktisk meget positivt for klimaet, fordi det betyr at dyra er i produksjon. Få tomdager og lite tid i sjukebinger uten produksjon gir klart det beste klimaavtrykket. Det er gjennom utnytting av fotosyntesen ved beiting og høsting av gras at drøvtyggernes eminente evne til å omdanne gras til energi ligger. Samtidig med at vi gjennom avl stadig er på jakt etter økt fôreffektivitet, bedre helse og fruktbarhet. I en verden hvor det trengs mer mat framover blir det feil å skylde på at rødt kjøtt er årsaken til den menneskeskapte klimaendringen. Her kan det nevnes at norsk storfekjøtt ligger på langt under halvparten av hva importert storfekjøtt bidrar med av klimautslipp, omtalt som karbonlekkasje. Så dette er nok en oppfordring til å produsere mer storfekjøtt på norske ressurser, og NRF-kua er en vinner her. Samlokalisering Den 8. mai i fjor var det offisiell åpning på Melkefabrikken, hvor Geno, Tyr og Norsvin nå har felles kontorer. Hensikten var å bygge et sterkere fagmiljø og utnytte synergier. Dette har blitt et fagsenter for avl som gjør det lettere å spille på lag både internt og utad. Samtidig har vi mulighet å skryte av våre «samboere» og kompensere manglende størrelse gjennom gode samarbeidsløsninger. Alle organisasjonene er også tilknyttet bioklynga Arena Heidner. Genos tanker fram mot jordbruksforhandlingene Hovedpunktet er «økt produksjon på norske ressurser over hele landet».

Videre; Økt lønnsomhet for å øke produksjonen av storfekjøtt, også sett i et klimaperspektiv. Økt lønnsomhet med nyinvesteringer og overgang til løsdrift, vi trenger både små og store bruk også i framtiden. Dekning for kostnadsvekst. Gjøre grovfôr mer attraktivt og lønnsomt, også beite. Styrke rekrutteringa til landbruket, også kompetanse og forskning. Lik pris for inseminering i hele landet. Geno ønsker å øke fokuset på godt grovfôr ved årets jordbruksforhandlinger. Vi har hatt en økende avdrått de siste åra, men 80 prosent av dette skyldes økt kraftfôrbruk, ifølge Tine rådgiving. Vi har nok melk, og for å minske sårbarheten på gården bør vi utnytte ledig kapasitet til å produsere mer storfekjøtt, helst gjennom mer bruk av norskprodusert grovfôr. Jeg synes vi bør sette oss et mål om økt andel norsk fôr til melkekua. Vi var i 2014 på 83 prosent norsk fôrandel mot 86 prosent for 5 år siden. I forhold til omdømme og sårbarhet burde vi i Geno sammen med hele næringa sette oss et mål om 90 prosent norsk fôrandel i løpet av de neste 5 år. Veien videre Geno var 80 år i november i fjor, men jeg opplever et meget innovativt samvirke med en fantastisk god merkevare gjennom NRF. Det er en livskraftig 80-åring som har bestemt seg for å gå over til ny avlsverdiberegning med gradvis overgang til GS-data. Dette er noe som kommer til å berøre stort sett alle ansatte og også oss eiere. Det at NRF med sine kvaliteter er en unik merkevare, er viktig å ta med seg videre. Jeg har tro på økt avlsinteresse de kommende årene, siden vi kan velge eliteokser til hele besetningen. Noen vil toppe det hele med GS-testing av hunndyra sine for å perfeksjonere seg videre. Spennende! Da håper jeg på et aktivt og konstruktivt årsmøte, lykke til og takk for oppmerksomheten!