Deltakelse i hjerterehabilitering viktig også for kvinner



Like dokumenter
Tverrfaglighet i hjerterehabilitering ved Sykehuset i Vestfold. Kari Peersen Spesialfysioterapeut og phd stipendiat

«Ingen snakker med meg om sex» - seksuell helse hos kvinner med hjertesvikt

HJARTEAVDELINGA REHABILITERING ETTER HJARTESJUKDOM

Hvordan forebygge hjerte-karsykdom Hva er fakta, hva er myte? Erik Øie

Cardiac Exercise Research Group (CERG)

HJARTEAVDELINGA REHABILITERING ETTER HJARTESJUKDOM

Kvinner og hjertesykdom

HJARTEAVDELINGA REHABILITERING ETTER HJARTESJUKDOM

Jobbfast forskningspoliklinikk for traumer og psykososiale belastninger i arbeidslivet. Denne presentasjonen. Mobbing definisjon

Hjerterehabilitering for alle

A N N Y S E K K I N G S TA D S P E S I A L SY K E P L E I E R

Mobbing definisjon. Formål Jobbfast Status for «Jobbfast» prosjekt om mobbing

Hjertehelse- kjenn din risiko Karianne Svendsen PhD Student, Ernæring

Tverrfaglig ryggpoliklinikk

Mosjon som medisin? Trening ved hjertesykdom og «diabetes»

Nasjonal faglig retningslinje: Forebygging av hjerteog. Steinar Madsen Statens legemiddelverk og Helse Sør-Øst. Faggruppen

Maskulinitet, behandling og omsorg Ullevål sykehus Marianne Inez Lien, stipendiat. Sosiolog. Universitetet i Agder.

HØYINTENSITETSTRENING ER EFFEKTIVT

Forskning og kvalitetsregistre hvilke muligheter finnes? Kaare Harald BønaaB Trondheim

Møteplass for mestring

Rehabiliteringstilbud for kreftpasienter - dagrehabilitering ved Radiumhospitalet vs døgnrehabilitering ved Røros rehabiliteringssenter

Valnesfjord Helsesportssenter Rehabilitering for Voksne

Kjønnsforskjeller etter hjertekirurgi. Kari Hanne Gjeilo, PhD, Forsker /1. amanuensis Klinikk for thoraxkirurgi, St. Olavs Hospital og HIST

Metoderapport (AGREE II, 2010-utgaven)

TVERRFAGLIG RYGGPOLIKLINIKK Nybrottsarbeid av rein glede

INKONTINENSUTREDNING. Må det gjøres så vanskelig?

Sjømat og helse hos eldre

VELKOMMEN til hjerterehabilitering

Søvnapnoe og hjertesvikt. Tobias Herrscher Bjørkeng

Sluttrapport for "Sammen for mer aktivitet" Prosjektnummer

Ola Marsteins innlegg på Kunnskapssenterets årskonferanse 6. juni 2006

Er det farlig å være tynn når man er gammel?

Oppfølging av pasienter med hjertesvikt

Status, fremdrift og mål for Prioriteringsutvalget

Frisklivssentralen. Hvem er vi? Hva har vi å tilby? Hvordan virker det? Ulike «forsøk» rettet mot overvektige Barn og overvekt Helsefremmende tiltak

Forsterket rehabilitering Aker FRA. Helseetaten, Oslo kommune

Figuren nedenfor viser at det er få leger som har veldig lange lister eller korte lister. Antall fastleger fordelt på listelengde

Vurdering av global VV-funksjon etter hjerteinfarkt

ict Avtale om driftstilskudd timer/uke uker/år &(\-; % av pasientene hadde rett til full refusjon fra folketrygden

Valnesfjord Helsesportssenter Rehabilitering for Voksne

Ny strategi for ikke-smittsomme sykdommer

Analyse av hjertemarkører på Troponin T, NT-proBNP og D-dimer. Test early. Treat right. Save lives.

Unicare Fram AS Beskrivelse av delytelse R

Livsstilsbehandling ved sykelig overvekt. Randi Wangen Skyrud Sykehuset Innlandet HF Kongsvinger overvektspoliklinikken

Migrasjon og helse. Landskonferanse for sosialt arbeid i somatiske sykehus Ida Marie Bregård, sykepleier, NAKMI Ida.bregaard@nakmi.

Medisinske uforklarlige plager og sykdommer Helgelandssykehuset. Ann Merete Brevik

Invitasjon. OSLO september konferanse. hukommelsesklinikker 25 års jubileum. Foto: OUS / Anders Bayer

Tromsøundersøkelsen forskningsgull og folkehelsebarometer

:57 QuestBack eksport - Tjenester til eldre med hjerneslag, spesialisthelsetjenesten

Kort om: Lovisenberg sykehus

Informasjon til helsepersonell vedrørende sammenhengen mellom Sprycel (dasatinib) og pulmonal arteriell hypertensjon (PAH)

Diabetes og Trening. Emnekurs i diabetes Peter Scott Munk

GJENNOMBRUDDSPROSJEKT FOR SYKEHJEM. Seksjonsoverlege Paal Naalsund Geriatrisk seksjon Haraldsplass sykehus,bergen. 25/9-08

Frisklivssentralen i Surnadal

Hvorfor jobbe. kunnskapsbasert?

Forebygging av hjerteog karsykdom

Ryggrehabilitering. Klinikk for fysikalsk medisin og rehabilitering Side 1 av 5

Hva er en god henvisningsprosess?

«Veien tilbake til et aktivt liv» Rehabilitering av seneffekter etter

Alstahaug Sandnessjøen, Alstahaug Frisklivssentral søker om å bli regional Utviklingssentral i Helseregion Nord

Nærings-ph.d. Bergen Februar, 2011

Mot til å møte Det gode møtet

Hypertensjon og risiko for kardiovaskulær sykdom

Samhandlingsprosjekt kols Tysvær kommune, Haugesund sjukehus/ lungeseksjonen, LHL og FOUSAM

Et samarbeidsprosjekt mellom Lungeavdelingen - St. Olavs Hospital, Trondheim Kommune. InnoMed. NSF FLU Fagmøte i Bergen 10.

Status, fremdrift og mål for Prioriteringsutvalget

Samer snakker ikke om helse og sykdom»

Vil alderen påvirke hvordan pulsen endres når man spiller Tetris?

Primærforebygging av hjerte- og karsykdom. Emnekurs i kardiologi februar 2014 Rogaland legeforening Egil Vaage

Attakkforløp HUS

Helserelatert livskvalitet hos hjertepasienter

Det barn ikke vet har de vondt av...lenge Gjør noe med det, og gjør det nå!

Læring - utvikling - mestring

Appendix 5. Letters of information

Geronto-kardiologi eller Kardiologi hos eldre ( 65) Peter Scott Munk Overlege, PhD Kardiologisk seksjon 2012

Invitasjon til «EMNEKURS I HJERTE-KARSYKDOM 2017» ved Diakonhjemmet Sykehus

Hedmark fylke Helseundersøkelsen

Ergometrisk stressekkokardiografi

Effekten af styrke- og balancetræning for personer med demens på plejehjem

Muntlig spørsmål fra Bent Høie (H) til helse- og omsorgsministeren - om Kreftgarantien

PROGRAM. Mandag Mandag Tirsdag Tirsdag Tirsdag 28.06

Samhandlingsreformen Hovedinnhold:

Gravide kvinners røykevaner

Koordinerende enhet for habilitering og rehabilitering

Hva er biologisk alder? Trening for prestasjon, helse og livskvalitet

Fastlegers henvisningspraksis til radiologiske undersøkelser

Analyse av troponin T, NT-proBNP og D-dimer Større trygghet rundt diagnostikk av hjerte- og karlidelser i primærhelsetjenesten

Utviklingsprosjekt: Pasientforløp for nysyke psykosepasienter over 18 år i St Olavs Hospital HF. Nasjonalt topplederprogram. Solveig Klæbo Reitan

Valnesfjord Helsesportssenter Rehabilitering for Voksne

TVERRFAGLIG SAMARBEID I POLIKLINIKKEN

Akutt kardiologi. - med fokus på klinikk og behandling i usentrale strøk. Andreas Hagen LIS medisin, Bodø. Credit: Anders Hovland

Hva er biologisk alder? Trening for prestasjon, helse og livskvalitet

Oversikt. Høy intensitets intervall trening. Egne forskningsdata Fysiologiske mekanismer for trening Compliance/motivasjon Sikkerhet Oppsummering

Pasientforløp - overvekt. For pasient. Oppfølging Kontakter. Utredning Behandling Kontroll. For henviser. Administrative opplysninger

ORTOGERIATRIEN PÅ HARALDSPLASS

Studietur til Cuba mars 2011

BAKGRUNN OG RESULTATER FRA HELSEUNDERSØKELSEN I FINNMARK OG TROMS

Samhandling på lang sikt. - Tilbake til kommunene

Norsk helseøkonomi i en brytningstid har vi de riktige virkemidlene?

Styrketrening i rehabilitering NSH

Transkript:

Deltakelse i hjerterehabilitering viktig også for kvinner Kjersti Oterhals, Fag- og forskningssykepleier, Hjerteavdelingen, stipendiat UiB/ Tone M. Norekvål, PhD fag- og forskningssjukepleiar, Hjerteavdelingen, HUS 1. amanuensis, Universitetet i Bergen / Høgskolen i Bergen 1

Effekt av hjerterehabilitering Betydelig forskning viser at hjerterehabilitering har effekt: reduserer død uansett årsak (uavhengig av koronardiagnose, type rehabiliteringsprogram, mengde treningsintervensjon, lengde på oppfølging) reduserer total kolesterol, systolisk BT lavere andel selvrapportert røyking (Clark AM et al, Ann Intern Med 2005;143:659-672) (Taylor RS et al, Am J Med 2004; 116:682-92) Rehabilitering er klasse 1 anbefaling (class I evidence) i ESC/AHA/ACC guidelines (Mosca L et al, Circulation. 2007;115:1481-1501) (Graham I et al, Eur J Cardiovasc Prev Rehabil. 2007; Suppl 2:S1-113) Hjerterehabilitering og kvinner Kvinner har like stor nytte av hjerterehabilitering trass i dårligere helsestatus når de starter rehabilitering flere tilleggsykdommer (artritt, osteoporose, urininkontinens) mer depresjon er eldre bur oftere alene (Mosca L et al, Circulation. 2007;115:1481-1501) (Graham I et al, Eur J Cardiovasc Prev Rehabil. 2007; Suppl 2:S1-113) 2

Kvinners deltaking i hjerterehabilitering Deltakelse i rehabilitering er kun på 15-30% Deltakelsen er lavere for kvinner enn menn: 10-15% av kvinnene som fyller kriteriene deltar 25-30% av mennene Eldre deltar sjeldnere enn yngre (Brown TM et al, JACC 2009;54:515 21) (Wenger N, J Am Coll Cardiol 2008;51:1619 31) (Rolfe DE et al, J Cardiovac Nurs 2010; 25(4):332-341) Kvinners deltaking i hjerterehab Kvinner sin deltakelse i rehabilitering har ikke bedret seg siste tiår Karakteristika ved deltakarene endrer seg: Andel pasienter over 75 år har økt med 59% Gjennomsnittlig vekt har økt fra 84.7 til 88.5 kg Flere er overvektige (35%), har diabetes (52%), og hypertensjon (48%) Fysisk arbeidskapasitet har sunket med 10% Bruk av evidensbasert medikamentell behandling har økt betydelig, spesielt kolesterolsenkende midler (fra 25% til 77%) (Audelin MC et al J Cardiopulm Rehabil Prev 2008;28(5):299-306) 3

3 kritiske punkt Henvisning Opptak / starte rehabiliteringsprogrammet Gjennomføring Henvisning til hjerterehabilitering ACC/AHA retningslinjer: Alle pasienter med koronarsykdom skal henvises til hjerterehabilitering De som ikke bli henvist: Høyere alder Mindre hjerteinfarkt Tilleggs sykdommer (Thomas RJ et al, JACC 2007;50:1400 33) (Brown TM et al, JACC 2009;54:515 21) 4

Årsaker til manglende deltaking i HR (Grace SL et al Gen Hosp Psychiatry. 2002;24(3):127-34. ) Årsaker til å ikke ville delta i HR Årsaker til at noen ikke ønsker å delta i hjerterehabilitering Deltar i annen reahbilitering 1 Må på arbeid 1 Har ikke tid 3 legen tror ikke jeg trenger det 0 Vil ikke høre på andres problemer 0 Ønsker ikke å bli minnet om sykdommen 0 Er ikke i god nok form 4 Vil ikke tilbake til sykehuset 0 For langt å reise 14 Ønsker ikke å være opptatt av sykdommen 4 Har ikke transport 7 Takler det godt på egen hånd 2 0 2 4 6 8 10 12 14 16 5

Fullføring av program kvinner blir sjeldnere henvist starter sjeldnere opp fullfører ikke så ofte som menn De som ikke fullfører har oftere depresjon er oftere overvektige (Sanderson BK & Bittner V, Am Heart J 2005;150:1052-8) Skreddarsydde program "Jeg var engstelig. Jeg var redd for å gjøre ting. Men klassen gjorde at jeg føler meg mer trygg. " (Moore S, J Cardiopulm Rehab 1996,16(2):123-129 1996) Vi må tenke nytt skal vi øke kvinneandelen på hjerterehabiliteringen og at de faktisk fullfører Første kvinneprogrammet (Women-only CR) i Canada: 315 deltakere (1996-2004); 85% fullførte programmet (Price J et al, Can J Cardiovasc Nurs 2005;15(3):32 41) 6

Eget kvinne program 10 kurstimer med psykososial tema, sosial støtte, og 36 treningstimer Større fullføring i dette kjønnsspesifikke programmet tradisjonelt program kvinneprogram (Beckie TM & Beckstead JW. J Cardiopulm Rehabil Prev 2010;30(3):147 56) (Beckie TM et al, J Cardiovac Nurs 2010;25:52-60) Konklusjon Evidensen for hjerterehabilitering er klar Rehabilitering er underforbrukt hos begge kjønn Deltaking i rehabilitering er lavere hos kvinner enn menn Henvisningsraten er lavere Drop-out er høyere Kvinner har like stor nytte av rehabilitering Skreddersydde program for kvinner øker andelen som gjennomfører og utkomme relatert til helse 7

Hjerterehabilitering HUS Tverrfaglig team: Sykepleiere: Fysioterapeuter: Leger: Anita Isaksen, Irene Drotningsvik Ingunn Mjøs, Wenche Nordnes Anne Kask, Hall Schartum-Hansen, Ottar Nygård Ernæringsfysiolog: Likemann fra LHL: Jane Mai Fjellstad Bjarte Korsvold Hjerterehabilitering HUS Oppstart 1-2 uker etter utskriving fra sjukehus 3 dager i 5 veker ( mandag, tirsdag og torsdag) Møllendalsbakken 11: Undervisningsrom & treningssal 8

Hjerterehabiliteringen ved Haukeland Universitetssjukehus 9