Seminar: Nordområdemeldingen, forsyningssikkerhet og muligheter for kraftbransjen, Tromsø 8.9.2011 Rettidig energiforsyning i en industriell Nordområdsatsing: Samlet strategisk satsing eller svarteperspill? Inge Berg Nilssen Seniorforsker Norut Northern Research Institute, Alta
Bakgrunn: Oppdragsgiver: Energi Norge www.norut.no/alta Oppdragsgivere: LU EBL (Energi Norge) FSN (DEFO) Energiselskap i nord
Økt energiforbruk som følge av industrielle utbygginger i nord? En viktig forutsetning for ny industriell verdiskaping i nordområdene er bruk av naturgass som innsatsfaktor i nye industriprosesser. Nå 1 % innenlands bruk. Nytt vindu åpner seg: Teknologisk utvikling - utvinning av metan fra ukonvensjonelle kilder vil det etableres en verdensmarkedspris for naturgass løsrevet fra oljeprisutviklingen? I dag: lavkost-fortrinn i Saudi-Arabia og andre gulfstater. Vil dette kunne utlignes av kort vei til markedene for foredlede metaller og industrimineraler og konkurransedyktige gassinnsatsfaktorpriser? Små volum investeringer. Mindre gassfelt eller oljefelt med assosiert gass nær land (av Goliat-typen) Satsing på ny industri basert på malmer og industrimineraler. Ny minerallov. Kartlegging. Eus råvaredirektiv. Karbonfangst (integrerte industriprosesser i en CO2-nøytral prosessindustri). Nye funn: nok til både rørtransport og industriutvikling
Petroleumsaktiviteten som driver: Barentshavet: Ny linje Balsfjord-Hammerfest dekker behovene til Snøhvit Tog I og Tog II / evt. Duggpunktanlegg for rørtransport samt Goliat (I dag avhengige av egne gasskraftverk for å oppnå N-1 situasjon). Dersom nye større industrielle etableringer og satsinger skal forsynes innenfor N-1 kriteriet, må det investeres i ytterligere nettforsterkninger i tillegg til de planlagte linjene fra Ofoten og nordover. Skrugard 110 km nord for Snøhvit-feltet vil kunne gi grunnlag for en selvstendig utbygging: Statoil antyder utbygging i raskt tempo, anslagsvis 5-6 år. Det vil nettmessig ikke være mulig før etter 2018. Gassfunn på Skalle og Nordvarg, letekampanje pågår Norge og Russland skal være enige om at tildelingen av lisenser langs delelinja i Barentshavet («Nytt område») kan starte i 2013-2014. Oljedirektoratets framtidsbilder fram mot 2040 med åpning av nye leteområder
Petroleumsaktiviteten som driver: Lofoten og Vesterålen: Kunnskapsinnhenting for det Nord-østlige Norskehav (OED ) Prosess fram mot tidlig 2013. Innspill innen 1.10.2011 KI om samfunns- og næringsmessige virkninger og ringvirkninger Ringvirkningene av en eventuell utbygging vil bli større med en samtidig utbygging av samferdsels- og annen infrastruktur og satsing på kompetansebygging. Har vi nok kunnskap om mulige synergieffekter for lønnsom vindkraftproduksjon, annet forbruk og forsyningssikkerhet ved en eventuell utbygging av utbygging av kraftforsyning til petroleumsaktivitet?
Ny fornybar produksjon som driver: Spesielt Finnmark og Nord-Troms har de største vindkraftressursene i landet, der produksjon av vindkraft har den laveste produksjonskostnad i Europa Spesielt Nordland og Troms har mange muligheter for utbygging av småkraft basert på vannkraft. Klimaforliket, EU20-20-20 og sertifikatmarked: I den grad kraften ikke går til økt innenlands forbruk må denne kraften eksporteres. Begrensninger i nettet bidrar til at det på kort sikt ikke er mulig å utnytte hele vindpotensialet i Nord-Norge Utfordring: uregulert kraftproduksjon med behov for økt kapasitet i nettet og som kan gi komplisert nettdrift på alle nivåer.
Behov for styrking av kompetansen i Nord-Norge: Andel av de sysselsatte (2010) med
Endring i næringsstruktur og arbeidsmarked: For å komme på nivå med landet utenom Oslo Nye fagarbeidere Nye ingeniører Nordland - 2 600 Troms 1 300 1 000 Finnmark 800 900 Nord-Norge 1 300 4 500
Endring i næringsstruktur og arbeidsmarked: For å komme på nivå med Møre og Romsdal Nye fagarbeidere Nye ingeniører Nordland 900 1 100 Troms 2 500 - Finnmark 1 300 450 Nord-Norge 4 700 1 550 Har utdanningsinstitusjonene i Nord-Norge tilstrekkelig evne og vilje til konsentrasjon, samhandling og arbeidsdeling? Stimulerer finansieringssystemet til dette? Hva kan energibransjen i Nord-Norge bidra med?
En industriell satsing i nordområdene: Tidsaspektet er viktig. Verdien av ressursene kan først realiseres når infrastruktur er på plass slik at den kan transporteres til kunden. Det tar tid å bygge ut infrastruktur. Skal disse prosessene starte når behovet for infrastruktur er dokumentert samfunnsmessig lønnsomt eller legges det vekt på en strategisk satsing ut fra nasjonale politiske interesser på lang sikt? Hver sektor har egne behandlingsorganer og regelverk. Kraftsektoren har konsesjonsbehandling med lang og usikker fremdrift. Transportplaner rulleres men oppfylles sjelden. Petroleumsvirksomheten og ulik næringsvirksomhet gjør det på sin måte. Saksbehandlingstiden er forskjellig. Flere land er involvert i felles utnyttelse av infrastruktur som vegnett, kraftnett og havner. Disse har hver har egne interesser og behov, noe som neppe bidrar neppe til å forenkle situasjonen En helhetlig og vellykket satsing i nord krever at det tas spesielle grep. Det er et klart behov for samordning av satsing mellom ulike sektorer. Infrastrukturen i nordområdene er svak innen alle sektorer og det kreves store ressurser for å møte utfordringene.
Skaidi-Varangerbotn i Statnetts nordområdeprogram og utviklingsstrategi 420-kV-linjen Skaidi-Varangerbotn er en forutsetning for å sikre en forsyningssikkerhet inn til Finnmark. Første fase i en todelt strategisk satsing. Ny 420 kv linje Varangerbotn- Pirttikoski (Arctic Circle) er nødvendig for å etablere en robust løsning basert på en forsyningssikkerhet i Finnmark med en sterk tosidig forsyning på 420 kv, der strømforsyning østfra supplerer den mer vær- og klimautsatte forsyningslinjen fra Ofoten. (illustrasjon fra Statnett) Dette representerer en stor investering som kan gi en utfordrende og dermed usikker beslutningsprosess og framdrift - det vil være et politisk spørsmål om det her må tas spesielle grep eller om man kan risikere en form for svarteperspill der ulike aktører søker å skyve ansvaret over på andre
(Noen vil kanskje mene at påfølgende bildebruk er respektløs. Intensjonen er kun å illustrere institusjonelle aktører)
Systemansvarlig i kraftsystemet: Statnett er «på hugget» med en ambisiøst utviklingsstrategi og Nordområdeprogram Arctic Circle Sonderinger mot Russland om kraftutveksling i større skala.. Samtidig er de pålagt å begrunne sine investeringer ut fra samfunnsøkonomisk lønnsomhet etter Finansdepartementets retningslinjer for investeringer i offentlig sektor. På det nåværende tidspunkt foreligger det ikke konkret forbruk eller produksjon som kan skrives inn i slike samfunnsøkonomiske beregninger
Petroleumsnæringen: Linjen begrunnes med økt forbruk og fornybar kraftproduksjon. Problemstillinger knyttet til anleggsbidrag vil da komme opp. Har aktuelle aktører med forbruk som petroleumsnæringen så langt gitt signaler om vilje til å bidra med anleggsbidrag for å dekke sine egne behov for nettutvikling? Er petroleumsnæringen opptatt av å sikre en tosidig forsyningssikkerhet til sine aktiviteter i Vest-Finnmark? Er det sannsynlig å forvente at framtidige aktører vil «forhåndspåmelde» seg for å drive denne utbyggingen igjennom?
Produsentene: Linjen begrunnes med økt forbruk og fornybar kraftproduksjon. Problemstillinger knyttet til anleggsbidrag vil da komme opp. Har utbyggere av fornybar kraft så langt gitt signaler om vilje til å bidra med anleggsbidrag for å dekke sine egne behov for nettutvikling? Er det sannsynlig å forvente at framtidige aktører vil «forhåndspåmelde» seg for å drive denne utbyggingen igjennom?
Forbrukerne: Finansiering av de store sentralnettinvesteringer er et tema som vil komme på dagsordenen. En må regne med interessekonflikter mellom produksjon, kraftintensiv industri og alminnelig forbruk i drøftingene om Sentralnettariffen i årene fremover.
Konsesjonsutsteder: Konsesjonsbehandling er omfattende og krever utredning av mange problemstillinger. Linjen berører reindriftsområder med de arealkonflikter som knytter seg til dette. Dette vil kunne medvirke til at utredningsog beslutningsprosessen kan bli langvarig.
Når forbruk og produksjon blir dokumentert, er spørsmålet om linjen kan stå ferdig tidsnok til å dekke behovet ut fra erfaringene for konsesjonsbehandling og beslutningsprosess i slike saker. Det er derfor betimelig å reise en diskusjon om hvorvidt bevilgninger direkte over statsbudsjettet er det strategiske grepet som er nødvendig for å få realisert Skaidi-Varangerbotn som et kritisk element for en industrielt basert nordområdesatsing.
Kontaktinformasjon Inge Berg Nilssen ingen@norut.no 78 45 71 03/ 41 64 41 05 Besøk Norut Alta på www.norut.no/alta