Arbeidsnotat 2010:1004. Kraftsektoren i Nordområdene innspill til en nordområdetenkning. Inge Berg Nilssen og Karstein P. L.

Transkript

1 Arbeidsnotat 2010:1004 Kraftsektoren i Nordområdene innspill til en nordområdetenkning Inge Berg Nilssen og Karstein P. L. Sandvik

2 Forsidefoto: Meridianstøtta i Hammerfest. Foto Inge Berg Nilssen

3 Tittel: Forfattere: Kraftsektoren i Nordområdene innspill til en nordområdetenkning Inge Berg Nilssen og Karstein P.L. Sandvik Norut Alta- arbeidsnotat: 2010:1004 Oppdragsgiver: Prosjektleder: Oppsummering: Energi Norge Inge Berg Nilssen Dette arbeidsnotatet er resultatet av et samarbeidsprosjekt mellom Norut Alta og Norut Narvik på oppdrag fra Energi Norge. Notatet er et innspill til Energi Norges strategiprosess i tilknytning til nordområdesatsingen. Notatet omhandler forhold knyttet til mulig økt energiforbruk som følge av industrielle utbygginger i nord, mulig fremtidig petroleumsaktivitet som driver for nytt forbruk, industriutbygging og kraftutbygging i nabolandene, nettutviklingen og nordområdenes plass i framtidige norske forpliktelser i EUs fornybarsatsing. Tilgang på infrastruktur vil til enhver tid være en av de viktigste økonomiske rammebetingelsene for lokalisering og utvikling av næringsvirksomhet. Spesielt i nordområdene med store avstander, sårbart miljø, krevende klima og utfordrende topografi blir dette viktig. Det er et behov for en helhetlig strategisk satsing på infrastruktur i nordområdene, der denne utfordringen sees i full bredde, og omfatter både nærings-, energi-, miljø- og andre politiske forhold. Emneord: Nordområdesatsingen. Energisektoren Dato: Oktober 2010 Antall sider: Utgiver: 21 sider + vedlegg Norut Northern Research Institute, Alta Markedsgata 3, postboks 1463, 9506 ALTA Foretaksnummer NO MVA Telefon/telefaks: / E-post: post@finnmark.norut.no Hjemmeside: Trykk: Norut Northern Research Institute, Alta Norut Northern Research Institute, Alta, 2010

4

5 Innhold 1. Status Mulig nytt forbruk Økt energiforbruk som følge av industrielle utbygginger i nord?... 2 Petroleumsaktiviteten som driver for nytt forbruk: Konsesjonstildelinger og leteaktivitet... 6 Lofoten, Vesterålen og Senja... 6 Mulige nye industriprosjekter FoU-arbeid Omgivelsene... 9 Industriutvikling i omgivelsene - Sjtokman-utbyggingen... 9 Kraftutbygging i omgivelsene Finland, Russland Nettutvikling Sentralnettet Regional og distribusjonsnett Kompetanse og utdanningsbehov Samarbeid med Nordvest-Russland Generelt etter delelinjeavtalen Kraftsektoren Nordområdenes plass i europeiske klimaforpliktelser Mulige showstoppere Behov for helhetlig infrastrukturplanlegging Flaskehalser i nettet - prisområder Oppsummering og konklusjon Kilder Vedlegg: - The Narvik Renewable Energy Community - Scientific and technological status at NUC in Narvik

6

7 1 1. Status Den nordlige landsdelen kjennetegnes av lange avstander, krevende topografiske og klimatiske forhold og sårbar natur. Bosettingen er i hovedsak langs en relativ smal kystlinje med fjorder fjell og øyer. Her er det krevende og kostbart å bygge ut infrastruktur. Samlet sett har Nord-Norge hatt et stabilt folketall de siste 30 år på ca innbyggere. Det har imidlertid skjedd en endring i bosetting og sysselsetting gjennom betydelig vekst i sentra som Bodø, Tromsø og Alta og fraflytting fra småkommunene. I kraftsammenheng omfattes Nord-Norge av Finnmark, Troms, Nordland samt deler av Nord- Trøndelag. Området har et kraftoverskudd på nærmere 5 TWh i et normalår. Finnmark (øst for Goulas) er det kraftoverskudd på 0,7 TWh over året, men underskudd i vintersesongen. For Nordland og Troms er det et samlet kraftoverskudd på 4,2 TWh, hele området nord for Ofoten har et kraftunderskudd på vinteren. Fram til 2015 forventes det at petroleumsindustrien i Hammerfest området vil bidra til å svekke kraftbalansen i Finnmark med 3 TWh til et kraftunderskudd på 2,2 TWh. Det foreligger også omfattende planer for utbygging av vindkraft i området. Nordland og Troms er regioner med mye industri og flere av landets største vannkraftverk. Samlet forventes det at fram til 2015 vil kraftoverskuddet øke med 2,5 TWh til 6,7 TWh i hovedsak med bakgrunn i ny småkraft/vannkraftproduksjon og noe vindkraft. Det er praktisk talt ikke foretatt investeringer i sentralnettet i landsdelen de siste 20 år. Fra Balsfjord og videre nordover er nettet svakt og har hverken kapasitet eller tilfredsstillende leveringssikkerhet til å møte behovet til olje- og gassvirksomhet eller annen næringsutvikling av noe omfang. Nettet begrenser også mulighetene til å utnytte vindkraftressursene i dette området. Videre er nettkapasiteten ut av landsdelen også begrenset. Spesielt Nordland, med stort kraftoverskudd, er avhengig at driften av kraftintensiv industri opprettholdes. Potensialet for ny fornybar kraft er stort. Spesielt gjelder dette småkraftverk og vind. (kilde: Statnett s Nettutviklingsplan okt.2009) Avstander og bosettingsmønster bidrar til at landsdelen er svært transportintensiv, og infrastrukturen blir dermed en viktig rammebetingelse for den videre utvikling. Før siste Kraftsektoren i Nordområdene innspill til en nordområdetenkning (kommentarutgave)

8 2 verdenskrig var sjøtransport viktigst, men i siste del av forrige århundre ble mer og mer av transporten flyttet over på land slik at vei, jernbane og fly i dag er helt dominerende transportmåte. Investeringer i infrastruktur som veier og jernbaner har ikke fulgt opp denne utviklingen, og dette etterslepet oppleves som et problem når det gjelder videre næringsutvikling i landsdelen. Spesielt gjelder dette stamveinettet. Utviklingen av kraftnettet må derfor settes inn i et helhetlig bilde når det gjelder infrastruktur. Størrelsen på disse investeringene gjør dette blir et av de viktigste og mest konkrete elementene i en nordområdestrategi i sammenheng med en nasjonal strategi for olje- og gass, industriutvikling og samarbeid med våre naboer i nordområdene. Regjeringen har gitt signaler om å satse i nord. Mål og midler og tempoplan i denne nordområdesatsingen er fortsatt uklar. Ut fra samfunnsdebatten spriker det fortsatt mye. Noen politiske strømninger synes å tro på Nord-Norge som en nasjonalpark, mens andre har små motforestillinger mot kortsiktige løsninger når det gjelder å finne og utnytte ressursene i landsdelen. Aktivitet og bosetting i Nord-Norge har i hovedsak vært basert på utnytting av stedlige naturressurser og da spesielt marine ressurser, energi og bergverk. Det er ingen grunn for at fremtiden skal endre på dette. En må imidlertid regne med at kravet til bærekraftig utvikling og miljøhensyn vil ha stor oppmerksomhet og vektlegges sterkt i det som skal skje i årene fremover. Før rammebetingelsene basert på en mer klar nasjonal nordområdestrategi er på plass, er det vanskelig å komme med konkrete innspill. Men mulige utviklingsbaner kan en imidlertid gjøre noen resonnementer rundt. 2. Mulig nytt forbruk. Økt energiforbruk som følge av industrielle utbygginger i nord? En vesentlig forutsetning for utbygging av overføringskapasitet og el-forsyning i Nordområdene vil være forventet økt forbruk av elektrisk energi. I nord vil dette handle det om økt energiforbruk som følge av industrielle utbygginger. Hovedbegrunnelsen for linjeforsterkningen Ofoten-Hammerfest reflekterer dette. I konsesjonssøknaden for denne utbyggingen er gjenåpning av gruvedriften i Syd-Varanger, planer om optimalisering og trykkstøtte på Snøhvit trinn 1, fullelektrifisering av Goliat og etablering av Snøhvit trinn 2, noe som gjør at lasten i kraftnettet i Finnmark dobles eller tredobles i løpet av få år, vektlagt som viktige forutsetninger. For Goliat-utbyggingen har Stortinget forutsatt at feltet skal drives med kraftforsyning fra land så snart kraftsituasjonen er styrket, senest For Snøhvit tog 2 gjennomfører lisenshaverne nå en mulighetsstudie, der beslutning om eventuell videreføring av prosjektet skal fattes ved årsskiftet 2010/2011. Mulig produksjonsstart for et slikt anlegg kan være en gang mellom 2015 og Gruvedriften ved Sydvaranger Gruver Norut - Northern Research Institute Alta Arbeidsnotat

9 3 ble gjenåpnet i 2009 etter omfattende investeringer. Forventet kraftuttak ved full drift i fase 1 er rundt 40 MW. Sydvaranger planlegger å doble produksjonskapasiteten. Dette vil kreve et uttak på 70 MW. Et eksempel på en annen type industrielt utviklingsprosjekt som nå pågår, og som har som formål å bedre ressursutnyttelse av levert elektrisk energi, er planene til Finnfjord AS om gjenvinning av deler av energien som brukes i produksjonsprosessen ved å bruke røykgassen som varmekilde i et vannbåret varmesystem og til å produsere damp som igjen driver en turbin og generator. Dette vil gi bedre energiutnyttelse. Finnfjord er en av Europas ledende produsenter av ferrosilisium (FeSi), og leverer også silika, et verdifullt stoff i moderne betongteknologi. Finnfjord bruker i dag i underkant av 1 TWh elektrisk energi per år. En viktig forutsetning for ny industriell verdiskaping i nordområdene er bruk av naturgass som innsatsfaktor. Denne målsetningen er også nedfelt i regjeringens nordområdestrategi Nye byggesteiner i nord: regjeringen ønsker å legge til rette for at petroleumsnæringen kan stimulere til annen næringsvirksomhet, herunder med petroleum som innsatsfaktor. 1 Tilsvarende målsetninger om bruk av gass i Norge har i flere tiår vært en del av det politiske bildet. Til tross for dette er fortsatt ikke mer enn 1 prosent av norsk naturgassproduksjon anvendt innenlands i Norge, og det meste av energikrevende norsk industri baseres fortsatt kun på elektrisitet fra vannkraft. Det er imidlertid to forhold som tilsier at det nå kan åpne seg et vindu for å reorientere denne tradisjonelle utviklingsbanen. Det ene forholdet er påskyndet av teknologisk utvikling for utvinning av metan fra ukonvensjonelle kilder som skifer- (horisontal boring ) og kulleier, noe som har medført en dramatisk økning i tilbudet av gass fra disse nye kildene, særlig i USA 2, som på kort sikt har redusert det amerikanske importbehovet og drevet prisene på rørtransportert gass og LNG nedover. På lengre sikt kan dette i følge flere analytikere kunne 1 Utenriksdepartementet: Nye byggesteiner i nord, side 24, pkt Potensialet for produksjon av naturgass fra tilsvarende ressurser på land i Europa vil være begrenset av produksjonsbetingelser som nærhet til eksisterende distribusjonsinfrastruktur og avstand fra grunnvannsressurser og befolkningstette områder. Kraftsektoren i Nordområdene innspill til en nordområdetenkning (kommentarutgave)

10 4 føre til at det etableres en verdensmarkedspris 3 for naturgass løsrevet fra oljeprisutviklingen. Dette betyr igjen at de lavkost-fortrinnene som Saudi-Arabia og andre gulfstater har i dag etter hvert kan utlignes av kort vei til markedene for foredlede metaller og industrimineraler kombinert med konkurransedyktige gassinnsatsfaktorpriser. Til dette bildet hører også at innenlands bruk av gass til industriproduksjon ikke fordrer de samme volumene som det som kreves for investering i lønnsom gasseksport til utlandet. Det er mindre gassfelt eller oljefelt med assosiert gass nær land (av Goliat-typen) som i første omgang vil være mest aktuelle for ilandføring og industrialisering. Denne typen potensielle funn er typisk for siste borekampanje i Norskehavet. Det andre forholdet som kan medvirke til en re-orientering er at det er vedtatt en ny minerallov. Den nye mineralloven gir bedre og mer forutsigbare rammevilkår for leting og utvinning av mineraler i Norge. Mineralnæringen er i den nye loven sikret bedre tilgang til grunn og forekomster, og leteretten til grunneiers mineraler er utvidet. Det er imidlertid nødvendig å øke kartleggingen av malm- og mineralforekomstene i Nord-Norge. Svensker og finner har hatt ti ganger så stor innsats på dette området, og har funnet betydelige forekomster. Mens Europa er selvforsynt med bygge- og industrimineraler er de europeiske landene særlig importavhengig av metalliske mineraler og konsentrater og ikke minst "high-tech"-metaller 4. For å ivareta sitt behov for sikre og nye kilder for mineraler i sine nærområder under de endringer som i dag finner sted i den globale arbeidsdelingen, har EU-kommisjonen derfor igangsatt et eget råvareinitiativ med europeiske politiske strategier på tre områder for åsikre Europa tilgang til råmaterialer. Det første strategiområdet er knyttet til å endre de internasjonale reguleringene av handel og investeringer slik at EU-landene kan operere under de samme betingelser som nye økonomiske stormakter som Kina, India og Brasil. Det andre strategiområdet er å fremme effektiviteten i bruken av råvarene ved mer resirkulering og redusert konsum. Det tredje området er å utvikle strategier for å redusere Europas avhengighet av import av mineraler ved å øke malmutvinning og produksjon av mineraler på det Europeiske kontinentet. Det er særlig det siste området som er relevant i en nordområdesatsing, og kommisjonen vektlegger særlig de nye gruveinitiativene som er tatt i Sverige og Finland. 3 Langtidskontraktene for naturgass baseres i dag i stor grad på prisjusteringer regulert ut fra oljeprisutviklingen 4 Som kobolt, platina, titan og andre sjeldne grunnstoffer. Norut - Northern Research Institute Alta Arbeidsnotat

11 5 Figur 2-1 Ledende produsentland for utvalgte metaller 5. I regjeringens forslag til statsbudsjett for 2011 er det foreslått å bevilge 100 millioner kroner ekstra over fire år i tillegg til NGUs normale letebudsjett til kartlegging av mineralressurser, hovedsakelig i Nord-Norge, der det antas at de største verdiene befinner seg. NGU Norges geologiske undersøkelse planlegger allerede fra våren 2011 en omfattende geofysisk kartlegging fra fly og helikopter i nord, og ut fra flykartleggingen skal mer detaljerte undersøkelser i felt utføres. Industriutvikling i nord basert på foredling av mineralliske og metalliske råvarer ved bruk av elektrisitet i en kombinasjon med naturgass har også en klimaside, idet det kan utvikles integrerte industriprosesser i en CO2-nøytral prosessindustri, slik at det blir tilnærmet null utslipp av CO2 og andre klimagasser 6 5 Figur fra presentasjonen "Mineral resources in Norden; status, potential and challenges", direktør Morten Smelror, NGU, konferansen "Where gas meet ore", Kirkenes Ved industriell foredling av naturgass vil en stor andel av energien og karbonet fra naturgassen finnes igjen i produktet. Kraftsektoren i Nordområdene innspill til en nordområdetenkning (kommentarutgave)

12 6 Petroleumsaktiviteten som driver for nytt forbruk: Konsesjonstildelinger og leteaktivitet I 20. konsesjonsrunde i 2010 ble det tildelt ni nye utvinningstillatelser i Barentshavet, som er den minst utforskede åpnede petroleumsprovinsen på sokkelen.og 12 nye utvinningstillatelser i Norskehavet. I Norskehavet har leteaktiviteten den siste tiden gitt relativt små funn. I Barentshavet står man høsten 2010 og 2011foran stor leteaktivitet i tillegg til boring av avgrensings- og produksjonsbrønner. I 21. konsesjonsrunde, som danner grunnlag for tildeling av nye utvinningstillatelser våren 2011, er det største antallet omsøkbare blokker i Barentshavet. Lofoten, Vesterålen og Senja Status Stortinget har ikke åpnet for petroleumsvirksomhet i områdene Barentshavet Nord, Troms II, Nordland VII, deler av Nordland VI og kystnære område utenfor Nordlandskysten. Regjeringen tar nå, blant annet med begrunnelse i å høste erfaringer fra utblåsingen i Mexicogulfen, sikte på å legge fram melding om oppdatering av forvaltningsplanen for Barentshavet- Lofoten til Stortinget ved utgangen av første kvartal Det er så langt lagt til grunn at meldingen blant annet vil ta stilling til spørsmålet om det skal gjennomføres en konsekvensutredning for petroleumsvirksomhet i områdene utenfor Lofoten og Vesterålen, slik som forutsatt i den politiske plattformen til regjeringen. Det er bare boret to undersøkelsesbrønner i havområdene utenfor Lofoten, Vesterålen og Senja, og den geologiske utviklingshistorien er komplisert. Oljedirektoratets anslag over uoppdagede ressurser har derfor et stort usikkerhetsspenn. 7 Funn og utnyttelse av drivverdige forekomster utenfor Lofoten, Vesterålen og Senja vil få store konsekvenser for for utbygging av infrastruktur for elektrisitetsforsyning i regionen. Kraftforsyning til en eventuell utbygging av petroleumsaktivitet i Lofoten/Vesterålen I kraftsystemutredningsområdet Nordre Nordland og Sør-Troms, som samlet er et overskuddsområde, er det alt vesentligste av kraftproduksjonen lokalisert til Narvik Energinetts konsesjonsområde, mens Lofoten, Vesterålen, Andøy og Harstad er 7 Basert på seismiske undersøkelser gjennomført de siste årene har Oljedirektoratet anslått forventet utvinnbare oljemengder i Nordland VI, Nordland VII og Troms II til 1,3 milliarder fat oljeekvivalenter. Statoils anslag er høyere, 2-3 milliarder fat. Norut - Northern Research Institute Alta Arbeidsnotat

13 7 underskuddsområder. Det 132kV maskede nettet vestover i regionen inngår i sentralnettet 8, mens regionalnettet er knyttet til sentralnettet i Kanstadbotn og Sortland, Lofotringen ble trukket ut av sentralnettet i Store deler av regionalnettet er rundt 50 år gammelt og er modent for oppgradering. Det er 13 eiere i dette regionalnettet, åtte med områdekonsesjon. Ved en eventuell framtidig petroleumsutbygging i Lofoten/Vesterålen vil det være aktuelt å forsyne installasjoner og eventuelle prosessanlegg med kraft. Det vil da være behov for en kraftig opprustning av overføringsnettet i regionen. Dette vil kunne gi synergieffekter for eksisterende industri som i dag har kapasitetsbegrensinger i sin kraftforsyning og for vindkraftprodusenter i området, idet opprustning av overføringsnettet vil kunne gi bedre lønnsomhet for vindkraftproduksjon i området. Lofoten og Vesterålen har et stort potensial for vindkraftproduksjon, og det har vært stor interesse for å utvikle små og store vindkraftverk. Begrensingene i nettkapasiteten medfører at mange av prosjektene først kan realiseres etter Mulige nye industriprosjekter FoU arbeid Forskningsråds-programmet GassMaks har som overordnet målsetning økt verdiskaping for samfunnet gjennom industriell foredling av naturgass økt verdiskaping i naturgasskjeden gjennom styrket kunnskapsutvikling, næringsutvikling og internasjonal konkurransekraft. Programmet retter seg mot prosessindustrien, FoU-miljø og myndighetene. Et av prosjektene i dette programmet er GassMat Gass til materialer. Den overordnede målsetningen til dette prosjektet er å utrede potensialet for industriell videreforedling av naturgass sammen med malm/mineralforekomster i Nordområdene. Dette skal oppnås ved å etablere industriklynger hvor gass og malm er viktige innsatsfaktorer. Det skal også være et sterkt fokus på fangst og deponering av CO2. Statoil, LKAB, Celsa, Fesil og Alstom er industrielle partnere i dette prosjektet, som gjennomføres i SINTEF-regi. Parallelt og samordnet med GassMat gjennomføres også prosjektet GeoNor Industriell verdiskaping basert på geologiske ressurser i nordområdene. Prosjektet, som er finansiert gjennom Utenriksdepartementets Barents2020-program skal utrede integrerte industriløsninger i Nord-Norge basert på forekomstene av gass, malm og industrimineraler i landsdelen. Prosjektet gjennomføres i samarbeid mellom SINTEF, Norut, NTNU og NGU og en industriell referansegruppe. I GassMaks-regi er det også utarbeidet em mulighetsstudie for bruk av gass i Nordland. Rapporten er utarbeidet av ei arbeidsgruppe med ressurspersoner fra industri- og utviklingsmiljøene i Nordland, Norut, Forskningsrådet og fylkeskommunen. En av konklusjonene herfra er at at regionale myndigheter anbefales å påvirke de politiske miljøer 8 Kvandal, Kvitnes, Kilbotn, Hinnøy, Sortland, Kanstadbotn, Ballangen, Skjomen, Sildvik og Narvik Kraftsektoren i Nordområdene innspill til en nordområdetenkning (kommentarutgave)

14 8 slik at konsekvensutredninger (PUD) for utbygging av nye olje- og gassfelt inkluderer utredning om industriell bruk av naturgass. Et av motivene for utvidelselsplanene ved Sydvaranger Gruver som er nevnt ovenfor, er at selskapet arbeider med flere forskjellige prosjekter for produktutvikling, blant annet videreforedling av konsentrat til pellets gjennom bygging av et pelletsverk i Kirkenes. Produksjon av råstoff til DR-pellets og superrene jernmalmprodukter vurderes også. Dette vil medføre at store deler av verdiskapningen som skjer gjennom videreforedling av jernmalmkonsentrat vil kunne foregå i Sør-Varanger fremfor i utlandet. Felles disse nye produktene er bruk av flotasjon for å kunne oppnå tilstrekkelig kvalitet på jernmalmkonsentratet. Slike produkter kan også tenkes som utgangpunkt for videre industriell bearbeiding der naturgass inngår som innsatsfaktor, for eksempel i DRI-anlegg (direkte reduksjon av jernmalm) 9 av den typen som LKAB, Höganäs og Statoil planlegger ved Tjeldbergodden. Avhengig at infrastrukturtilrettelegging kan også Kirkenes utvikles til et knutepunkt for bearbeiding av malmer og mineraler i nærliggende områder i Finland og Russland. Også eksemplet fra Finnfjordbotn AS ovenfor kan tenkes videreutviklet ved å erstatte kull og koks med biokarbonat og naturgassbasert Carbon Black, noe som vil forutsette en langsiktig forskning og utvikling av prosessene, blant annet knyttet til gassbasert prosessering av kvarts og silisium. Det som trolig er Norges største kobberfunn med en anslått verdi på minst 19,5 milliarder kroner er kartlagt i Repparfjord i Finnmark 10, og prosjekteringsselskapet Nussir ASA arbeider nå med å bygge opp et selskap for utvinning, oppredning og frakt med produkssjonstart tidligst i Markedssituasjonen er lovende, idet verdens kobberlagre er i ferd med å tømmes og den globale kobberetterspørselen øker drastisk. Det finnes også flere kobberforekomster i Nord-Norge Prosesser for videre foredling av kobberkonsentrat basert på naturgass er også tenkelig. Ledende personer i Alcoa har også tatt til orde for å bygge aluminiumsverk og gasskraftverk i Finnmark 11. Utvikling av integrert industriutbygging basert på fornybar energi i nordområdene, naturgass og malm- og mineralressurser 12 vil kreve mye kapital og også nybygging/videreutvikling av industriklynger. En slik strategi reiser også flere spørsmål av regional interesse: 9 I et tradisjonelt jernverk lages jern ved at jernmalmen smeltes og «reduseres» ved hjelp av koks i masovner. Oksygenet i jernmalmen binder seg til karbonet i koksen og blir til CO2. Prosessen gir store CO2-utslipp. Men i stedet for koks, kan man benytte naturgass til å «redusere» jernmalmen. Hydrogenet i naturgassen tar da karbonets plass som reduksjonsmiddel og danner ren vanndamp i stedet for CO2 10 Forekomstene inneholder til dels også anrikninger av edelmetaller som sølv gull og platina 11 Bernt Reitan, avtroppende toppsjef for aluminium i Alcoa, til Dagens Næringsliv Norut - Northern Research Institute Alta Arbeidsnotat

15 9 Hvilke regionale løsninger for en utvikling av gassfelter i nordområdene kan en integrert industriell strategi bidra til å skape? Hvordan kan utnytting av spesifikke geologiske ressurser og felter i nord møte behovene i de europeiske markedene og hvordan vil en slik produksjon påvirke disse markedene Hvilke muligheter for integrerte løsninger ligger i den etablerte industrielle strukturen i nord? Hvilke nye strukturer må skapes? Hvordan kan utvikling av nye teknologiske løsninger bidra til nye løsninger for hhv. Utvikling av gassfelter i nord, infrastruktur og geologisk basert industri? Hvordan sikre rammebetingelser som kan skape et godt klima for slike investeringer? Hvordan sikre at en industrialisering i nord av denne type bidrar til bærekraftige samfunn i nord, dvs. positive regionaløkonomiske ringvirkninger og god samhandling med øvrige næringer og samfunn? 3. Omgivelsene Industriutvikling i omgivelsene Sjtokman utbyggingen Arbeidet med planlegging, finansiering og utbygging av infrastrukturen for første fase av Sjtokman-utbyggingen 13 er organisert i Sthokman Development AG, eid av partnerskapet Gazprom, Total og Statoil. Statoil har overført mellom 60 og 80 personer til SDAG for å arbeide med prosjektet. Arbeidet i SDAG er nå konsentrert om teknisk modning av prosjektet fram til den nå todelte investeringsbeslutningen, der beslutningen om offshore-utbygging 14 og utbygging av fasiliteter for eksport av gass gjennom North Stream-rørledningen er flyttet ut til mars 2011 og investeringsbeslutningen om et eventuelt LNG-anlegg i Teriberka øst for Murmansk er utsatt til desember samme år, mens produksjonsstart er forutsatt i I designet for LNG-anlegget inngår gasskraftverk med installert effekt på 600 MW. 12 som i dag er dårlig kartlagt i de norske områdene 13 Dette enorme feltet er planlagt utbygd i tre faser, hver med en produksjon på 23,7 milliarder Sm 3 per år, fase 1 med halvparten av produksjonen transportert til Europa gjennom North Stream Pipeline og halvparten eksportert som LNG fra LNG-anlegg i Teriberka. 14 Havbunnsrammer med stigerør til FPU-flyter og rørledninger til land Kraftsektoren i Nordområdene innspill til en nordområdetenkning (kommentarutgave)

16 10 Figur 3-1 Utbygging av ilandføringsanlegg for gass fra Sjtokman-feltet i Teriberka. Elementer i investeringsbeslutning 1 og 2. Figur fra SDAG Det har vært spekulert i norske media om hvorvidt flytende atomkraftverk, tilsvarende det russerne nylig har bygget 15 for utplassering i Jakutsk (reaktorkapasitet 70 MW) kan være aktuellt som energiforsyning for Sjtokman offshore. Det har også vært spekulert i hvorvidt LNG-delen av prosjektet vil bli utbygget. Kraftutbygging i omgivelsene Finland, Russland I juli i år vedtok det finske parlamentet å godkjenne planene om utbygging av et atomkraftverk i nord, enten i Simo mellom Kemi og Oulu eller Pyhäjoki sør for Raahe, i tillegg til ett i sør. Fra før har finnene fire atomkraftverk i drift og et under bygging. Vedtaket om bygging av nye atomkraftverk er knyttet til målsettingen om at Finland skal bli selvforsynt med el. Et slikt atomkraftverk i nord vil innvirke på overføringsbehovet, både sørover i Finland og i det nordiske nettet, og være en viktig faktor for utbygging av deler av ringforbindelsen Arctic Circle De to eldste reaktorene ved Kola Atomkraftverk I Polniarye Zori, som står for halvparten av Murmansk fylkes elektrisitetsproduksjon skulle opprinnelig være nedstengt i Etter oppgraderinger har de russiske myndighetene gitt lisens til videre drift, og levetiden for disse to reaktorene er blitt forlenget til Rosenergatom har i flere år hatt planer om å investere i bygging av et atomkraftverk II med to nye reaktorer på Kola, men dette har så 15 Påbegynt i Severodvinsk, men senere flyttet til Baltic Shipyeard i St.Petersburg på grunn av kapasitetsproblemer ved Sevmash-verftet Norut - Northern Research Institute Alta Arbeidsnotat

17 11 langt strandet på høye kostnader, manglende finansiering, og manglende sentral prioritering av prosjektet. Et sterkt fall i elektrisitetsetterspørselen i regionen har ikke gjort den finansielle situasjonen til kraftverket bedre. En utbygging av atomkraftverk I Nord-Finland vil sannsynlig også medføre sterk nedgang I den finske importen. Finland er en av hovedkjøperne av russisk el-kraft og mottar nær halvparten av den russiske eksporten 16. Hva som vi skje med dette kraftverket når den forlengede levetiden utgår vil derfor sannsynligvis i stor grad være knyttet til i hvor stor grad den eksisterende råvareproduserende industrien i Nordvest- Russland klarer å oppnå konkurransedyktighet i et marked med stigende etterspørsel etter deres produkter. På den andre siden er det et stort potensial for energieffektivisering i alle sektorer i Russland. Fra norsk side er det et ønske å få stanset atomkraftverket på Kola. Når det gjelder den øvrige kraftproduksjonen i Nordvest-Russland, har energiselskapet TGK- 1, som eier vann-, kull- og oljekraftverkene i hele Nordvest-Russland, gjennomført store investeringer i kraftverkene i senere tid (19 milliarder rubler i 2009 og planlangte 16 milliarder i 2010) til tross for fallende elektrisitetsforbruk. TGK-1 har blant annet nylig oppgradert en av sine fire generatorer i Sebryanskaja-kraftverket i Teriberka. Dette kraftverket står for 1/3 av vannkraftkapasiteten på Kola-halvøya. Også varmekraftverket i Murmansk, som i dag fyres på tungolje, vurderer TGK1 å fyre med gass. 4. Nettutvikling. Sentralnettet 17 Hovedutfordringene for nettutvikling på kort sikt er: Kraftforsyning til petroleumsindustri i Finnmark, Ny småkraft- og vannkraftproduksjon, spesielt i Nordland. Ny vindkraftproduksjon i hele området. 16 Samlet overføringskapasitet 1300 MW på 400 kv-linjer, i dag bare tilrettelagt for eksport fra Russland, men det arbeides med tilrettelegging for to- veis overføring. Til sammenligning er overføringskapasiteten mellom Norge og Russland ca 50 MW før oppgradering av overføringsnettet med ny transmisjonslinje. 17 kilde: Statnett s Nettutviklingsplan okt.2009 Kraftsektoren i Nordområdene innspill til en nordområdetenkning (kommentarutgave)

18 12 For å møte disse utfordringene arbeider Statnett med følgende prosjekter: Ny 420 KV linje Ofoten Balsfjord og Balsfjord Hammerfest for å forsyne planlagt nytt kraftforbruk i Finnmark. Dette gir også rom for vindkraftproduksjon i Troms og Finnmark. Forsterking av Ofoten/Rana og sørover og/eller til Sverige ved økning av kraftoverskuddet i Nord-Norge. Nye stasjoner og transformatorer for å ta i mot ny småkraft og vindkraft. Ny 420 KV linje Skaidi Varangerbotn Finland for å sikre kraftforsyning ved større omfang økt kraftforbruk i Finnmark og integrere større mengder vindkraft i Finnmark. Samlet utgjør prosjektene investeringer på 8 mrd NOK de nærmeste 10 årene ( ). Av dette er ca 0,6 mrd besluttet eller pågående prosjekter. Frem til 2025, foreligger det prosjekter for i alt 12 mrd NOK. Statnett har tatt initiativ overfor de lokale netteierne i nord med sikte på et tettere samarbeid i arbeidet med planlegging og utvikling av sentralnettet. Disse prosjektene planlegges videreført i en ringforbindelse mellom Nord-Norge, Nord- Finland og Nord-Sverige, kalt Arctic Circle, som en sterk tosidig forbedring av forsyningssikkerheten i nordområdene, herunder vil det være aktuelt å videreføre kraftledningen fra Varangerbotn ned til 420 kv nettet i Finland (Pirttikoski). Figur 4-1 Arctic Cirkle, figur fra Statnett Norut - Northern Research Institute Alta Arbeidsnotat

19 13 Regional og distribusjonsnett. Regional- distribusjonsnettet eies og drives av 38 nettselskap. Bortsett fra Troms Kraft Nett AS og HelgelandsKraft AS som har de to største nettselskapene er de fleste svært små selskap med få abonnenter som allerede i dag har høy nettleie. Situasjonen bedres noe ved at Nord- Norge slipper MVA på elektrisk kraft og Finnmark og Nord-Troms slipper også energiavgift. Forsterking av Sentralnettet må følges opp med tilsvarende opprusting på lavere nettnivåer. I denne sammenheng er det naturlig å stille spørsmål om nettstrukturen er hensiktsmessig for å møte disse utfordringene. Finnmark og Nord-Troms har som eksempel 10 nettselskap som må ha kompetanse og kapasitet til å planlegge, utvikle, finansiere og drifte nettet. En større satsing i nordområdene bidrar til at det naturlig at nettstrukturen kommer på dagsorden. 5. Kompetanse og utdanningsbehov Kraftbransjen i Norge har store utfordringer når det gjelder rekruttering av kompetanse for å møte de utfordringer knyttet nettutvikling, nettdrift og ny kraftproduksjon som nå blir aktuelt med bakgrunn i den investeringstørke som vi har hatt de siste 20 årene. Det er ingen grunn til å forutsette at Nord-Norge skulle ha større rekrutteringsproblemer enn resten av landet. Innen den vidergående skole er mangelen på lærlingeplasser et større problem enn søkere til stillinger innen elektrofaget. Bortvalget i videregående skole, som er størst i yrkesfaglige studieretninger og som også er et landsomfattende problem, er størst i Finnmark, med de to andre nordnorske fylkene på påfølgende plasser. 18 Det er både strukturelle, skolemessige og individuelle årsaker til bortvalg. Et av tiltakene mot bortvalg vil være i større grad enn i dag ta bruk alternative løp, blant annet med mer praksis og mindre skole. Et slikt løp kan for eksempel være utdanningsretningen Tekniske og almenne fag (TAF) 19. Dette tilbudet, som er et samarbeid mellom skole og næringsliv, tilbys i dag ikke i skoler i Nord-Norge. Når det gjelder utdanning og forskning på høyere nivå er det viktig å være klar over at Høgskolen i Narvik (HiN) i mange tiår har hatt utdanning på Bachelornivå og nå også på Masternivå. Viktig i denne sammenheng er at HiN nå er den eneste sted i landet utenom NTNU som har Master-utdanning innen elektrofag. HiN har i dag til sammen ca 1600 studenter med plass til flere. Hvert år utdannes det ingeniører som Bachelor innen elektro og 8-10 som Master innen elektroteknologi. Utdanningen skjer i nært samarbeid med 18 Lie, Ivar et. al.: Bortvalg og gjennomstrømning i videregående skole i Finnmark. Analyser av årsaker og gjennomgang av tiltak. Norut Alta-rapport 2009: Kraftsektoren i Nordområdene innspill til en nordområdetenkning (kommentarutgave)

20 14 bransjen og Y- veien innen elektrteknologi har vært et populært tilbud som har bidratt med å få frem mange dyktige og motiverte fagfolk. Også forskningsmiljøet i Narvik har hatt sterk vekst de senere år. Samlokalisert med HiN har Norut Narvik med ca 30 forskere med forskningsgrupper innen: materialteknologi, konstruksjoner, fornybar energi og miljøteknologi. Sammen med HiN bygges opp et senter for kaldt klimateknologi. 6. Samarbeid med Nordvest Russland. Generelt etter delelinjeavtalen Undertegningen av avtalen om delelinje i Barentshavet mellom Norge og Russland 15. september i år innleder en ny fase i næringssamarbeidet mellom de to landene. Særlig gjelder det samarbeidet om utvinning av petroleumsressurser, som også er et av hovedelementene i avtaleteksten. Den russiske naturressursministeren har også bekreftet at Statoil vil bli hovedsamarbeidspartneren for Russland i utviklingen av Barentshavet, en posisjon andre selskap må forhandle seg til. Norsk teknologi og utstyr og norsk erfaring i offshorevirksomhet og miljø- og sikkerhetspraksis blir også vektlagt av russiske myndigheter. Norske leverandørselskap har på ulikt vis posisjonert seg med etableringer i Murmansk eller Kirkenes for leveranser til Sjtokman-utbyggingen. Det sterke kravet til russisk innhold i alle underleveranser til SDAG - for å styrke teknologioverføring til Russland vil kunne styrke konkurransefortrinnet til leverandører med basis i Kirkenes, ikke minst dersom norsk-russisk avtale om visumfri passasje for grenseboere i større grad muliggjør bruk av russisk arbeidskraft i kontraktene. Kraftsektoren Norsk-russisk samarbeid Norge og Russland signerte i april 2010 en intensjonsavtale om samarbeid om energieffektivisering og bruk av fornybar energi. Dette er et viktig steg, ut fra at tidligere har energidialogen vært mest konsentrert om investeringsvilkår og markedsutviklingen for olje og gass. Varanger Kraft har i over 50 år hatt et samarbeid med russerne og finnene basert på regulering av Enaresjøen og Pasvikvassdraget (2 norske og 5 russiske kraftstasjoner) Norut - Northern Research Institute Alta Arbeidsnotat

21 15 Finske eierinteresser på russisk side De tidligere enkeltstående kraftselskapene (vann- og kull/olje-) 20 i Murmansk fylke, Karelske Republikk, Leningrad fylke og St.Petersburg er siden 2005 fusjonert inn i selskapet Territorial Generating Company nr 1 TGK-1. Gjennom datterselskapet Gazprom Energo Holding har nå gassgiganten Gazprom skaffet seg majoritetskontroll over dette selskapet ved å ha sikret seg 51,78 prosent av aksjene. I følge Interfax planlegger Gazprom ytterligere konsentrasjon gjennom fusjon av TGK-1 og Gazprom-eide Mosenergo (TGK-3), et av Russlands største energiselskap. Finske Fortum gikk inn i TGK-1 fra starten i 2005 og eier nå 25,66 prosent av aksjene. Fortum er følgelig en betydelig aktør i kraftsektoren i Nordområdene Nordområdenes plass i europeiske klimaforpliktelser Klimaforliket mellom alle politiske partier bortsett fra FrP sammen med EU legger sterke føringer for Norges energi- og klimapolitikk i tiden fremover 22. Spesielt målet om produksjon av 20 % ny fornybar kraft er utfordrende for Norge som allerede i dag har praktisk talt all kraftproduksjon basert på vannkraft. I den grad kraften ikke går til økt innenlands forbruk må denne kraften eksporteres. Utfordringen forsterkes ved at den nordiske kraftbalansen som helhet utvikler seg i retning av et overskuddsmarked med de konsekvenser dette har for kraftpris og behov for overføringskapasitet i nettet. Nord-Norge og spesielt Finnmark og Nord-Troms har de største vindkraftressursene i landet og hvor produksjon av vindkraft har den laveste produksjonskostnad i Europa. Spesielt Nordland og Troms har mange muligheter for utbygging av småkraft basert på vannkraft. Annen ny fornybar kraft som bølge- og tidevann er også i utvikling basert på ressurser i landsdelen. Både avstander innen landsdelen og ikke minst avstand til kraftmarkedet i sør og mot Europa bidrar til at tilknytting til Sentralnettet og eventuell videre transport mot et marked er 20 Lenenergo, Kolenergo og Karelenergogeneratsiy 21 Selskapet eier som kjent også ¼ av handelsselskapet Ishavskraft gjennom Fortum Markets OY 22 Den høye fornybarandelen vi allerede har i Norge vil by på store utfordringer dersom denne skal økes i tråd med det EUs beregningsmetoder tilsier, med mindre Norge får betydelige lettelser i forhold til denne metoden, se Bøeng, Ann Christin: Konsekvenser for Norge av EUs fornybardirektiv, Statistisk Sentralbyrå, Økonomiske analyser 4/2010, Kraftsektoren i Nordområdene innspill til en nordområdetenkning (kommentarutgave)

22 16 utfordrende og krever betydelige investeringer. Dette er uregulert kraftproduksjon med behov for økt kapasitet i nettet og kan komplisere nettdriften på alle nivåer. Her har vi en situasjon hvor miljø- og klimamål hvor det er villighet til betydelig subsidiering for å nå målene, møter markedspriser på kraft. Fortsatt er det uklart hvordan dette skal finansieres og hvem som til syvende og sist tar regningen. Hva er rammebetingelsene for eventuelle anleggsbidrag og kostnadene med å overføre kraften til et marked som kanskje ligger på kontinentet? Innføringen av et sertifikatmarked sammen med Sverige kan gi stimulans til investeringer i ny fornybar kraft. På norsk side vil trolig småkraft basert vann bli prioritert. Begrensninger i nettet bidrar at det på kort sikt ikke er aktuelt utnytte hele vindpotensialet i Nord-Norge. Det er derfor rimelig å anta de ambisiøse målene som er satt skal nås vil dette ta utgangspunkt i vindproduksjon utenfor nordområdene. På sikt ligger det muligheter i å utnytte disse ressursene, spesielt dersom kraften kan anvendes til industrivirksomhet i området. 8. Mulige showstoppere Showstoppere vil være av politisk, infrastrukturmessig og markedsmessig karakter. Noen slike mulige showstoppere er sammenfattet stikkordsmessig nedenfor: Havområdene utenfor Lofoten og Vesterålen er et viktig gyteområde for torsk, som følge av en kombinasjon av næringsrikt atlanterhavsvann og en smal kontinentalsokkel. Spørsmålet om åpning av områdene utenfor kysten av Lofoten, Vesterålen og Senja for leting etter olje og gass skaper stort engasjement, og opinionen i Nord-Norge er delt. Motstanderne frykter en risiko for forurensende oljeutslipp som kan gi store konsekvenser for fiskeri- og turistnæringen, mens tilhengerne ser dette som en mulighet for næringsutvikling i landsdelen. Når det gjelder olje- og gassvirksomhet lengre nord har det hittil ikke vært like stor motstand. Med i opinionsbildet hører også at mange frykter at olje- og gassressursene ikke vil gi merkbare ringvirkninger i landsdelen ved at ressursene vil bli transportert ut av landsdelen i rør eller direkte fra feltet, og med den konsekvensen at det ikke vil bli skapt varige arbeidsplasser og ny verdiskaping Manglende infrastruktur (olje- gassledninger til kontinentet). Dersom gassledningsnettet ikke blir videreført fra Norskehavet og det ut fra prisutviklingen blir mindre attraktivt med LNG, kan en få en løsning der det blir kun en russisk ledning til Europa fra Barentshavet (North Stream) med den markedsmakt som følger av dette. Norge utvikler ikke infrastruktur tidsnok slik at næringsutviklingen knyttet til ressursene i nordområdene lokaliseres andre steder. Norut - Northern Research Institute Alta Arbeidsnotat

23 17 Forventningene om store petroleumsfunn innfries ikke. Markedsutvikling innen olje og gass bidrar til at lønnsomheten ikke blir god nok. 9. Behov for helhetlig infrastrukturplanlegging Som nevnt innledningsvis så er fortsatt mye uklart når det gjelder nordområdesatsingen. Utviklingen på energisektoren må vurderes i et helhetsperspektiv i forhold hele samfunnsutviklingen. Statnett er systemansvarlig for det norske kraftsystemet og har lagt opp til en strategi basert på opsjonsstyrt planlegging med sikte på å legge til rette for at behov som måtte oppstå kan imøtekommes. Signalene om utviklingen av Snøhvit og Goliat gjør det naturlig fremme de planer som foreligger i nettutviklingsplanen. Elektrifisering av Snøhvit I, Snøhvit II og Goliat er hovedbegrunnelsen for tiltaket. Så langt ser det ikke ut til at det er funnet gass nok til at det er forsvarlig å bygge ut Snøhvit II. Gassprisen er redusert og LNG er ikke like attraktivt i USA. Sterke krefter vil hindre petroleumsvirksomhet utenfor Lofoten og Vesterålen og noen vil ha slutt på ny petroleumsvirksomhet på norsk sokkel i nordområdene som helhet. Enigheten om delelinjen mellom Russland og Norge åpner for at noe kan skje i denne del av Barentshavet. Kanskje kan russiske initiativ bidra til forsert utvikling som vi i dag ikke har oversikt over. Ny industri basert på malmer og industrimineraler og gass har store muligheter nordområdene i en fremtid som har behov for råvarer og mest mulig miljømessige bærekraftig produksjon. Satsing på prospektering i Sverige og Finland har funnet ressursene. Det samme har Russland. En sterkere innsats på norsk side etter den nye Mineralloven som trådde i kraft fra årsskiftet, forventes å gi de samme resultater i våre nordområder. Dette kan bidra til behov for forsert utbyggingen av infrastruktur. Utviklingen av kraftnettet må ses i et helhetlig perspektiv i sammenheng med annen infrastrukturen og behov i samfunnet. I dette tilfelle er det også viktig å trekke inn forholdet til våre naboer. Krav til leveringssikkerhet og fleksibilitet gjør det naturlig å koble kraftnettet til svensk og finsk nett i nordområdene. Det samme gjelder vegnett. Narvik er knyttet til det svenske jernbanenettet. Det vurderes å knytte Kirkenes til det russiske samtidig som det utredes muligheter for jernbane til Skibotn fra det finske nettet. Sverige og Finland har malmer og mineraler og vi har isfrie havner. Tidsaspektet er viktig. Hver sektor har egne behandlingsorganer og regelverk. Kraftsektoren har konsesjonsbehandling med lang og usikker fremdrift. Transportplaner rulleres men oppfylles sjelden. Petroleumsvirksomheten og ulik næringsvirksomhet gjør det på sin måte. Kraftsektoren i Nordområdene innspill til en nordområdetenkning (kommentarutgave)

24 18 Saksbehandlingstiden er forskjellig. Som eksempel gikk det raskt og greit med Ormen Lange på Aukra, mens det ennå ikke er gitt konsesjon for Ørskog - Fardal. Konsesjonsbehandlingen kan bli en flaskehals i fremdriften også i nord. I denne sammenheng er det ikke lett å se for seg hvordan vi skal lykkes med å få en helhetlig og vellykket satsing i nord uten at det tas spesielle grep. Det forhold at det er flere land involvert som hver har egne interesser og behov bidrar neppe til å forenkle situasjonen. Spørsmålet i denne sammenheng er vel om Norge er aktiv nok og tar de initiativ som er nødvendig for at vil blir premissgiver i utviklingen. Alternativet kan bli at andre leder an i utviklingen i nordområdene. 10. Flaskehalser i nettet prisområder. Det er rimelig å anta at det også i fremtiden ikke vil bli bygd ut nett slik at vi unngår flaskehalser og dermed prisområder. Dette vil påvirke investorer både når det gjelder ny kraftproduksjon og nytt forbruk. Landsdelen har tilgang på ny fornybar kraft og spesielt vindkraft som kan bidra til at spesielt Finnmark blir et lavprisområde. Subsidier i form av sertifikater kan likevel bidra til lønnsomhet.. Innføring av prisområder i Sverige vil trolig på kort sikt også gjøre Nord- Sverige til lavprisområde. I kraftbransjen i Nord-Norge er det en uttrykt bekymring for at de fleste prosjekter som vil ligge inne i de forpliktelser Norge vil få om å bygge ut vel 25 TWh fornybar energi krever offentlig støtte for å bli lønnsomme. Samtidig har kraftkrevende industri fått svekkede rammebetingelser, og det er uavklart om de får nye langsiktige kraftavtaler som gjør deres virksomhet lønnsom fremover. Dette kan i verste fall bety at markedet reduseres med opp mot 30 TWh (intervju med administrerende direktør Ove A. Brattbakk i Helgelandskraft, NæringsRapport ) 11. Oppsummering og konklusjon Nordområdenes rikdom på ressurser er bakgrunnen for den store oppmerksomhet som området har fått i de senere år. Maritime ressurser i havet, olje- og gass, mineraler og malmer er allerede påvist. Forventningene til nye store funn er store. Norge forvalter store arealer på land og utenfor kysten og har store utfordringer med sårbart miljø, krevende klima og en topografi som sammen med avstandene gjør det kostbart å utvikle infrastruktur. De viktigste aktørene ved siden av Norge er Russland, Sverige og Finland, men også EU har gitt klare uttrykk sine interesser med bakgrunn i de strategiske råvarer som forventes å finnes i området. Norut - Northern Research Institute Alta Arbeidsnotat

25 19 Store synergier kan oppnås gjennom samarbeid. Spesielt gjelder dette felles utnyttelse av infrastruktur som vegnett, kraftnett og havner. Den til enhver tid tilgang på infrastruktur vil være en av de viktigste rammebetingelser for utvikling av samfunn og lokalisering av næringsaktiviteter. Det tar tid å få på plass en infrastruktur som gjør det mulig å gi nordområdesatsingen et konkret innhold. Skal en komme videre må det tas noen viktige strategiske beslutninger: Forvaltning av marine ressurser vil legge føringene. Norge forvalter store havområder. Beslutninger omkring forvaltningen av de marine resursene legger sterke føringer på annen aktivitet i de disse område spesielt gjelder dette mulige miljø- arealkonflikter med olje- og gass- næringen. En samlet forvaltningsplan for olje- og gass er ikke lagt. Det er stor usikkerhet knyttet til olje- og gass- virksomheten nordover. Infrastrukturen med olje- og gass- ledninger til Europa ender i Norskehavet. Lofoten-Vesterålen ser ut til å være et skille. Delelinjen er nå avklart med Russland. Hva skjer videre? Innsats på prospektering etter malmer og mineraler kan legge nytt næringsgrunnlag. Med bakgrunn i ny minerallov satses det betydelige midler på økt prospektering etter malmer og mineraler. I tillegg til allerede kjente ressurser kan det ligge til rette for betydelig næringsaktivitet i området? Når skal infrastrukturen utvikles? Det tar tid å bygge ut infrastruktur. Spesielt gjelder dette plan- og beslutningsprosessen. Skal disse prosessene starte når behovet for infrastruktur er dokumentert samfunnsmessig lønnsomt eller legges det vekt på en strategisk satsing ut fra nasjonale politiske interesser på lang sikt? Verdien av ressursene kan først realiseres når infrastruktur er på plass slik at den kan transporteres til kunden. Effektiv infrastruktur er avgjørende for lønnsomheten. Det er et klart behov for samordning av satsing mellom ulike sektorer. Infrastrukturen i nordområdene er svak innen alle sektorer og det kreves store ressurser for å møte utfordringene. Da er det nødvendig med en sektorovergripende samordning for å optimalisere ressursbruken. Det bør være en hvoedmålsetting å få til samordning med de andre landene i nordområdene. Store synergier kan oppnås gjennomsamarbeid mellom aktørene. Kraftnettet løses best gjennom samarbeid med de øvrige nordiske landene. Også Russland kan bli en viktig partner på sikt. Det samme gjelder vegnettet. Jernbanenettet er knyttet til Europa gjennom Sverige, Finland og Russland. Malmtransporten fra Nord-Sverige har i mer enn 100 år gått med jernbane til Narvik og derfra på skip ut i verden. Skipstransport er fortsatt den mest rasjonelle råvaretransport, og det er kun Norge og Russland som har isfrie havner. Kraftsektoren i Nordområdene innspill til en nordområdetenkning (kommentarutgave)

26 20 Fra norsk side har det så langt vært UD som har ledet det nasjonale engasjementet i nordområdesatsingen. Vi mener tiden er inne for å se på utfordringen i full bredde hvor spesielt nærings-, energi-, miljø-, og andre politiske forhold behandles i sammenheng og legges tilgrunn for en strategisk satsing på infrastruktur i nordområdene. Dette må på plass så raskt som mulig dersom Norge skal ha muligheten til å ivareta våre interesser og legge premissene for at vi får en ønsket rolle i utviklingen av nordområdene ut fra egne interesser og behov. Alternativet kan være å tilpasse oss utviklingen basert på andres initiativ og interesser. Norut - Northern Research Institute Alta Arbeidsnotat

27 Kraftsektoren i Nordområdene innspill til en nordområdetenkning (kommentarutgave) 21

28 22 Kilder EUs råvareinitiativ: Økt satsing på mineralleting i Norge: Ny minerallov: Snøhvit Tog 2: Ressursgrunnlang Lofoten, Vesterålen, Senja, Barentshavet GassMaks, GassMat og GeoNord: gassmaks%2fhovedsidemal Gassmaks Nordland: Alcoa-leder om aluminiumsverk i Finnmark: Sjtokman-utbyggingen: Statoil i Sjtokman: Norut - Northern Research Institute Alta Arbeidsnotat