Nord-Norge fremtidens energikammer men hva med forsyningssikkerheten? Fredd Arnesen Avdelingssjef Troms Kraft Nett AS

Transkript

1

2 Nord-Norge fremtidens energikammer men hva med forsyningssikkerheten? Fredd Arnesen Avdelingssjef Troms Kraft Nett AS

3 Agenda Om Troms Kraft Nett Forsyningssikkerhet Drivere for nettutvikling i landsdelen Oppsummering

4 Troms Kraft Nett AS Nord-Norges største netteier Ansvarlig for ett av Norges lengste linjenett på km (tilsvarer Tromsø- Thailand) Overfører omlag 2,5 TWh per år nettkunder i 15 kommuner Utfordrende topografi og klima Effektiv drift Nettleie under landsgjennomsnittet

5 Hvordan er forsyningssikkerhet i NN Kilde: NVE, avbruddsstatistikk 2010 Årsaker: Finnmark og Nord-Troms på enden av et langt og svakt sentralnett (132 kv) Ytre faktorer som klima Grisgrendte strøk med få reservemuligheter

6 Forsyningssikkerheten er redusert i s-nett Timer med redusert forsyningssikkerhet i Nord-Norge Antall timer i året uten reservekapasitet til å dekke behovet ved driftsavbrudd i sentralnettet er økende I 2008 hadde vi 1100 timer med N Kilde: Statnett

7 Hendelser i S-nett med avbrudd i NN 28. januar MW lokalt forbruk utkoblet (Tromsø og Alta) som følge av linjeutfall i sentralnettet med påfølgende produksjonsstans februar Utkobling av Finnfjord smelteverk, lokalt forbruk samt bruk av gasskraft på Melkøya som følge av linjeutfall i sentralnettet 2-3.mars Mørklegging Narvik/Harstad -100 MW som følge av linjeutfall i sentralnettet. Anstrengt drift i flere uker. Kilde: Statnett

8 Forsyningssikkerhet etter energiloven Kraftbransjen har stått overfor omfattende endringer siden energiloven ble innført i Mange av disse har betydning for forsyningssikkerhet og sårbarhet (spesielt i sentralnett, og i enkelte regionalnett) De siste årene har det vært begrenset med investeringer i kraftsystemet sammenliknet med tidligere år. Etter hvert som elektrisitetsforbruket har økt, har dette resultert i en mer anstrengt kraftbalanse og hardere drift av komponenter og kraftsystemet totalt sett. Redusert forsyningssikkerhet i sentralnettet Vil vise seg i de regionale nettene?

9 Vår bekymring mht. forsyningssikkerheten Kraftsystemet er en aldrende infrastruktur, og behovet for re- og nyinvesteringer øker raskt

10 Vår bekymring mht. forsyningssikkerheten (2) Fraværende investerings-incentiver i økonomisk reguleringsmodell Dagens inntektsrammeregulering er en konkurranse om å utsette investeringer Nettselskapene tar samfunnsansvar - men trenger en ny inntektsrammemodell som gir investeringsincentiver for å møte våre utfordringer mht. forsyningssikkerhet

11 Kilde: Statnett Investering sentralnett

12 Drivere for nettutvikling i NN Norsk oljeindustri flyttes nordover Elektrifisering av oljeinstallasjoner Rike geologiske forekomster i nordområdene Næringsutvikling Vekst i tradisjonelle næringer (fiskeri, mv) Ny kraftproduksjon (vind, tidevann, havvind, småkraft, etc) EUs fornybarhetsdirektiv Klimautfordringer For å få storskala næringsutvikling i NN må samfunnet legge til rette med riktig infrastruktur både i sentral- og regionalnett

13 Oppsummering Nettselskapene (inkl. Statnett) i nord er en viktig bidragsyter i nordområdesatsningen Mulighetene for nettutviklingen/næringsutvikling i Nord- Norge er betinget av: Politisk vilje Kapital, kompetanse og ressurser Investeringsincentiver i nettsektoren Gir muligheter for landsdelen, næringslivet og innbyggerne

14 TK SATSER PÅ FORSYNINGSSIKKERHETEN Regionalnettsinv. 90 mill kr Muliggjør økt kapasitet innen Pelagisk industri på Sommarøy + reiseliv På sikt et bidrag for å styrke forsyningssikkerheten på Senja

15 Appendix

16 Leveringspålitelighet

17 Norsk oljeindustri flyttes nordover

18 Potensial innenfor petroleum Utbygging av Snøhvit og Goliat gir betydelig antall nye varige arbeidsplasser Dersom alle kjente felter utvikles vil dette kunne gi nye varige arbeidsplasser Elektrifisering krever st sterkere nett på land Konjunkturbarometer for Nord-Norge, høsten 2010

19 Bergindustri Rike geologiske forekomster i nordområdene Kobber, sølv, gull og malm Økende råvarepriser Jernmalm i Syd- Varanger; verdi 100 milliarder Jernmalm i Rana; verdi 90 milliarder Kobber for 16 milliarder I Kvalsund, Finnmark Mulig gullalder for bergindustrien i nord?

20 Nord-Norge som utskipningshavn Utskipning av jernmalm fra Pajala i Norrbotten i Sverige for Northland Resources Utskipning fra Kolari i Finland via Skibotn i Troms?

21 Nordøstpassasjen Isfritt polhav åpner snarvei til Asia Tschudi og Syd-Varanger Gruve første ikke-russiske skip som frakter jernmalm til Kina gjennom nordøstpassasjen Giske er overbevist om at med Nordøstpassasjen åpen for trafikk store deler av året, vil dette få stor betydning.

22 Tradisjonelle næringer Fiskeri Pelagisk fisk gyter stadig lenger nord Makrellbestanden flytter seg nordover, og makrelleksport opplever en kraftig vekst Oppdrett; potensialet er stort i de nordligste fylkene - Troms og Finnmark (kilde; Institute of Marin Research)

23 Mulighetenes landsdel Finnmark er det fylket i landet med størst vindkraftpotensial; gode vindressurser, mindre ising. Vindkraftpotensialet Nord-Norge er minst like stort som dagens totale norske vannkraftproduksjon Potensial for havvind er enormt Hva gjør vi med potensialet? Videreforedling i landsdelen Eksport av ny fornybar energi

24 Havvind Direktoratgruppe foreslår 15 områder utredet Norges vassdrags- og energidirektorat, Direktoratet for naturforvaltning, Fiskeridirektoratet, Kystverket og Oljedirektoratet Vindkraft til havs representerer store muligheter Verken problemfritt eller lettvint

25 420 kv ledning Ofoten - Balsfjord Kapasiteten øker fra 270 til 370 MW Driftstid uten reserve reduseres nesten til null Ofoten-snittet 2008 mai 2011 (kapasiteten øker fra 270 til 370 MW med Ofoten Balsfjord på drift) Kilde: Statnett

26 Dagens regulering - svakheter Uklare/fraværende investeringsincentiver Lite forutsigbar DEA ikke egnet til å beskrive forskjeller i effektivitet mellom selskapene Tar ikke hensyn til geografi Lite kommuniserbar