Notat E 39 Svegatjørn Rådal Statens vegvesens 3 prioriterte alternativ til massedeponi: Deponi 1 - Hordnesskogen, Deponi 2 - Hordnesveien, og Deponi 3 - Krokeide. Vurdering av og kulturmiljø Tine Eikehaug, Statens vegvesen, 29/8 2010 Steinkonstruksjon med ukjent opprinnelig funksjon (K3), i Deponi 1 Hordnesskogen. Hovedkonklusjon Ingen av de foreslåtte massedeponiene har store, kjente konflikter med r, og ut fra de opplysningene man har i dag kan alle brukes som massedeponi. Men det bør likevel bemerkes at kulturlandskapstypen i hele Deponi 1 - Hordnesskogen representerer en viktig epoke i jord- og skogbruksarbeidet i området. Ut fra et kulturhistorisk ståsted vil det være negativt om dette forsvinner. 1
Deponi 1 Hordnesskogen (Stend g.nr/b.nr 97/1) Planområdet er en del av et større kulturmiljø på gården Stend. Gården er rik på r hvor Hordnesskogen fra gammelt av har vært utmark bestående av småkupert myr- og skogsområder. Myrene er drenert opp i nyere tid og området tilplantet med kulturskog. Den hundre år gamle kulturskogen er et i seg selv. Det er ingen kjente automatisk fredete r innenfor planområdet, men på innmarken til gården Stend er det registrert mange funn fra steinalderen og fremover i tid. Nærheten til de automatisk fredete ne i området indikerer at også planområdet har vært brukt i forhistorisk tid. Det at planområdet ligger ca. 50 meter over havet gjør det trolig for høyt til å finne steinalderlokaliteter. Men det kan finnes spor etter kullproduksjon, som blant annet var vanlig i dette området i seinmellomalderen. Muligens kan man også finne bygningsrester i området, men sannsynligvis ikke gårdsanlegg. Planområdet er vurdert til å ha middels til lite potensiale for nye funn av automatisk fredete r. En av de mange drenneringsgrøftene som er laget i Hordnesskogen. I nyere tid har Hordnesskogen vært brukt som utmarksområde for gården Stend, blant annet ble det beitet her fram til tidlig 1900-tall. Det var også noe naturskog her fra gammel av som ble nyttet, mest til gårdens eget bruk. På 17-1800-tallet, da det generelt var lite skog, spedde man på med torv som brensel, og også innenfor planområdet er det spadd torv i myrene. Området ble tilplantet med kulturskog som en del av skogreisingsarbeidet ved Stend jordbruksskole. Skogreisingen på Stend er å regne som et pionerarbeid i granplantingen på Vestlandet. Arbeidet tok til på slutten av 1860-tallet. Dette feltet ble beplantet tidlig på 1900-tallet. Skogreisingen krevde at myrene ble drenert, og man finner derfor et utall håndspadde grøfter/kanaler på kryss og tvers i hele området. Disse er stort sett mellom 50-100 cm dype, og 70-80 cm brede. 2
En bygdevei fra 1887 (K1) går gjennom søndre del av området. Den ble laget av private midler, og var i bruk til 1922 da «nye» Hordnesveien ble bygget sør for Viksåsen. Langs vegen er det minst én stolpesko til strøm/telegraflinje og restene av en grind (fra 2.verdenskrig?). Bygdevei fra 1887 (K1) gjennom Hordnesskogen. Til høyre skimtes stolpesko fra strøm/telegraflinje. Under synfaringen ble det observert tre tørrmurskonstruksjoner like nord for myra på nordsiden av Viksåsen. De er mest trolig bygget på 1800-tallet, men kan også være eldre. To av dem er grunnmurer etter bygninger, sannsynligvis et torvhus (K2) og en skinflor (utefjøs for kyr) (K4). Den opprinnelige funksjonen til den tredje konstruksjonen er usikker (K3), da den buer i fasongen og skråner svakt oppover (se bilde side 1). Kan hende er det en lasterampe i tilknytning til skogs- eller torvdrift? Stend hadde på 1800-tallet ti husmannsplasser, men ingen i planområdet. Den nærmeste var Pålamyra like nord-øst for planområdet. Konklusjon Deponi 1 Hordnesskogen Ingen store konflikter med r, men man vil tape et historiefortellende kulturlandskap. De ruinene som går tapt er ikke av stor verdi, men må sees på som en del av et større kulturmiljø. Velges dette alternativet må man tilpasse deponiet best mulig til terrenget for ikke å forringe opplevelsen av det helhetlige kulturmiljøet på Stend. 3
Deponi 2 Hordnesveien (Hordnes gnr/b.nr 98/8,10) Planområdet er i dag innmark på gården Hordvik og ligger i en liten dal omkranset av lave knauser. Det er ingen kjente automatisk fredete r innenfor planområdet og heller ikke på resten av gården Hordvik. Deponi 2 Hordnesveien er stort sett dyrket mark. Området ligger ca. 10-20 meter over havet, og var i steinalderen en fin vik som må ha passet godt for bosetning. Men området er i nyere tid delvis oppdyrket, noe som i en viss grad reduserer sannsynligheten for funn fra denne perioden. Gården Hordvik skal ha blitt ryddet før vikingtida, og etter muntlig tradisjon har det vært en gravrøys på Ytre Vågsholmen som nå er borte. Potensialet for å gjøre nye funn av automatisk fredete r innenfor planområdet vurderes til å være middels/middels til stort. Man kan finne både bosetningsspor fra jernalderen, men særlig steinalderlokaliteter langs den gamle strandkanten. Fra nyere tid bærer planområdet først og fremst preg av oppdyrking gjennom flere generasjoner. To bekker som renner gjennom området er grøftet og kantsatt, og under bakken finnes flere generasjoner med dreneringskanaler. Mot gården Eikhaugen på vestsiden av området er det gamle steingarder (K5). Like utenfor planområdet er det fem hus som er registrert i SEFRAK (K6 - K10), men disse er vurdert til å ha liten verdi. Konklusjon Deponi 2 Hordnesveien Ingen store konflikter med r, men middels/middels til stort potensial for å finne til nå ukjente automatisk fredete r. Et deponi vil også endre det historiske jordbrukslandskapet, men dette kan kompenseres med god utforming i ettertid. 4
Deponi 3 Krokeide (Rød g.nr/b.nr 94/flere) Planområdet ligger for det meste i utmark for gården Rød, på en flate (Rosemyra) bestående av myr og frittvoksende naturskog. Men planlagt tilkomstvei i nord går delvis over innmark. Det er ingen kjente automatisk fredete r innenfor planområdet, men på innmarka vel 50 meter opp fra sjøen i Breivika er det registrert to gravrøyser, samt funnet en flintdolk, noe som tyder på at gården var bosatt i førkristen tid. Største delen av planområdet ligger vel 55-75 meter over havet, noe som trolig gjør det for høyt til å finne steinalderlokaliteter. På grunn av områdets beskaffenhet med dype, våte myrer på flata, og snaufjell mot øst, er det liten sannsynlighet for å finne fornminner også fra andre perioder. Potensialet for å finne nye, til nå ukjente automatisk fredete r vurderes til å være lite. Søndre del av Deponi 3 - Krokeide kalles Rosemyra og har vært brukt som torvmyr. Det må likevel legges til at like vest for planområdet, mellom Breivika og Storavatnet, er det stor sannsynlighet for å gjøre funn fra steinalder i de lune vikene som ligger langs fjellfoten og opp mot myra. I nord, ved gården Rød, hvor tilkomstvegen er planlagt like sør for tunet, er det tre SEFRAKregistrerte hus (K11 K13). Etter registreringen i 1991 har ett av disse (stove fra 1600-tallet) brent ned, og ett (løe fra 1800-tallet) blitt revet, og bare grunnmurene etter disse står igjen. Det tredje er et uthus fra 1800-tallet. På tunet er det også en gammel utedo, noe som i dag begynner å bli sjeldent. På Rød er det også et krigsminne fra 2. verdenskrig, en skytestilling (K14) i betong som ligger like ovenfor Krokeidevegen, helt sør i tunet. 5
Over: Skytestilling (K14) fra 2. verdenskrig på Rød. Over: Kjerreveg til torvmyra (K18). Under: Torvhus fra ca. 1900 (K19). Den planlagte tilkomstvegen ved Rød går i starten over dyrka mark. Her er det gamle steingarder (K15 K16) som skiller utmarken og innmarken. Alderen på steingardene er uviss, men de er mest trolig bygget før 1900. Fra tunet på Rød og opp til myra går det en gammel sti. Første delen av denne, like sør for tunet, er bygget som en oppmurt veg (K17) gjennom et urete og vanskelig parti, et vegarbeid som ikke ble ferdigstilt. Denne er ca. 20-30 meter lang, og fortsetter deretter som opptråkket sti gjennom den bratte kleiva opp til myra. Stien er i ag nokså gjengrodd. Myra har vært brukt som torvmyr. På vestsiden, mot Breivik, går det en fint oppmurt kjerreveg, ca. 200 meter lang, kjerreveg (K18). De første 100 meterne ligger den flatt i terrenget, mens de siste 100 meterne ned mot Breivik er flott oppmurt i det skrånende terrenget. Vegen her er ca. 2 meter bred og opp mot 2 meter høy. Veien starter omtrent der myra begynner, og ca. 50-75 meter av vegen ligger innenfor planområdet. Det ligger også murer etter et torvhus (K19) langs vegen, men like utenfor planområdet. Både vegen og torvhuset er bygget rundt år 1900, og har høy lokal, muligens også regional, verdi. Bruken av torv som brensel har trolig pågått siden 1700-tallet, og det er mulig at det kan finnes rester etter flere torvhus rundt myra. Konklusjon Deponi 3 Krokeide Ingen konflikter med r og lite potensiale for å finne til nå ukjente fredete r. Uproblematisk å bruke myra i forhold til r. 6
Metode for arbeidet med vurdering av r og kulturmiljø Undersøkelsene er gjort etter en gjennomgang av kilder som Riksantikvarens database Askeladden, SEFRAK-registeret, og relevant historisk litteratur, samtaler med kjentfolk, historielag og grunneiere, samt synfaring og vurdering av alle tre deponiforslag i felt. Kilder Databaser Askeladden: Riksantikvarens søk. Arkeoland: Kulturminnesøk hos Bergen museum med blant annet tilvekstfortegnelsene til de arkeologiske landsdelsmuseene SEFRAK-registeret: Hordaland fylkeskommune, Kartivest. Litteratur Fagerheim, Hilde 2010: Stend frå høvdingesete til representasjonsstad. Hordaland fylkeskommune. Larsen, Jacob 1980: Fana bygdebok 1: Fra de eldste tider til 1665. Larsen, Jacob 1984: Fana bygdebok 4: Gards og ættesoge. Liland, Sigurd 1948: Soga um skogen i Fana. Kolbrenning og anna i 1566-67. I årboka Frå Fjon til Fusa 1948. Situations Kart over Steene-Gaard forfattet af Werner Hosewinkel Christie 1776. Statsarkivet i Bergen. Skre, Oddvar 1998: Inst i Fanafjorden. Eit historisk attersyn. I Fana historielag Årsskift 1998/1999. Skre, Oddvar 2008: Skogen i Fana gjennom tidene. Skre, Oddvar 2008: Husmannsplassar på Stend. Fana historielag, Årsskrift 2008. Øye, Asbjørn 1966: Stend jordbruksskule 1866-1966. Øye, Asbjørn 1978: Då det var ti husmannsplassar på Stend. I bladet Fanajul -78. Muntlige kilder Oddvar Skre, Fana historielag. Johannes Brodahl, grunneier på Hordnes. Vidar Lerøy, grunneier på Rød. Kari Breivik, grunneier på Rød. Jostein Aadland, grunneier på Rød. Tom Rød, grunneier på Rød. 7
Reguleringsplan for E39 Os - Bergen K3 K2 K4 Deponi 1 - Hordnesskogen Tegnforklaring!. avgrensning deponi 0 50 100 ± 200 m K1
Reguleringsplan for E39 Os - Bergen K6 K7 K8 K5 K10 K9 Deponi 2 - Hordnesvegen Tegnforklaring!. avgrensning deponi 0 50 100 ± 200 m
Reguleringsplan for E39 Os - Bergen K11 K14 K15 K16 K17 K18 K19 Deponi 3 - Krokeide Tegnforklaring!. avgrensning deponi 0 50 100 200 m ± K12 K13