Hvem setter agendaen? Eirik Gerhard Skogh April 25, 2011
Dagens tilbud av massemedier er bredt. Vi har mange tilbud og muligheter når vi vil lese om for eksempel den siste naturkatastrofen, den nye oljekrigen, dagens politiske krangel eller naboens hund som ble reddet ned fra en steinrøys. Hvilke faktorer er det som setter dagsorden for medias innhold? Er det journalistene, eiere, politikk, kilder eller annonsører som setter dagsorden i dagens mediebilde? En nyhet er en hendelse som enten noen observerer eller deltar i. Dette er grunnprinsippet for en nyhet, men ikke alle hendelser er like viktige eller relevante i et nyhetsbilde. Aviser og andre nyhetskanaler har ikke nødvendigvis den sammen vinklingen på en hendelse[7]. En nyhet fremstilles i forhold til vinklingen den enkelte journalisten har tatt, hva som blir lagt mest vekt på, hvem som får sympatien osv. Nyheter er med på å konstruere vårt syn på virkeligheten enten det er på lokalt, nasjonalt eller internasjonalt nivå. Som nevnt når ikke alle hendelser ut i nyhetsbildet. Hvis vi ser for oss vår årlige legesjekk så vil ikke dette nå media om man ikke er en person med en viss status, som for eksempel statsminister eller en annen form for offentlig person. Uansett så er en legesjekk en hendelse, og det er informasjonen om denne hendelsen som enten når eller ikke når nyhetsbildet[7]. Et nyhets selskap eller en journalist sin jobb er å ta avgjørelser om hvilke hendelser som er relevante for publikum. Disse hendelsene finnes ikke uten kilder. Det er ikke ofte at journalister har direkte kontakt med en hendelse som kunne blitt en nyhet. Informasjonen som blir til en nyhet, kommer for eksempel fra noen som deltar i en hendelse, fra noen som observerer den eller de som har personlige eller offentlige interesser i hendelsen. En nyhet starter som oftest etter at en hendelse har skjedd eller etter at informasjon 1
har begynt å gå mellom kildene og journalistene[7]. Et eksempel kan være ved en togulykke. Her får journalistene informasjon fra passasjerer, eksperter på transport, tog selskap eller kanskje produsentene av togene. Ofte stoler journalister på presse meldinger, regjeringen, eller hverandre for å finne ut hva som skjer i verden. I Norge er NTB(Norsk Telegrambyrå) den største leverandøren av nyheter til Norges ledende papir og nettaviser, radio og TVstasjoner[8]. Dette er ofte grunnen til at vi finner de samme nyhetene i de forskjellige mediene i Norge idag[6]. En annen faktor som spiller inn på dagsorden, er den økonomiske og sosiale eliten som eier og styrer medieselskapene. Dette er eiere som ofte har interesser i andre virksomheter. Et eksempel i Norge på dette er Orkla som produserer mat, drikke, vaskemiddel og mer; samtidig som de har interesser i media. Selv om eierne ikke skal blande seg inn i den daglige driften, kan de allikevel påvirke mediebildet ved å være kilder, gjennom annonse kjøp eller ved å kritisere det medie innholdet de ikke liker. Siden eierne setter kriteriene for hvordan selskapene deres opererer, ser man at konsentrasjon av eierskap også kan føre til mindre konkurranse, det påvirker både publikum og annonsemarkedet[6]. De kommersielle mediene finansieres primært av annonsemarkeder. Annonsører kan igjennom store finansielle bidrag forvente seg en form for innflytelse på innhold i det aktuelle mediet. Både underholdnings og nyhets medier velger selv ut programmer og nyheter som de mener tiltrekker seg store tilskuertall. Hensikten er å tjene mest mulig penger på annonser. Publikum har på langt nær denne makten over mediene. Annonsører verdsetter ofte publikum med høy handlekraft og unge kjøpere som ikke har den samme 2
merke tilknytningen som et mer voksent publikum kan ha[7]. Annonsene ønsker å komme i kontakt med så mange brukere som mulig. De kommersielle mediene, både TV, Radio og Tv-kanaler har som mål å tjene mest mulig penger på annonsemarkedet. Som nevnt skaper dette stor innflytelse på media fra annonsørene. TV-kanalene ønsker å legge opp ett program for dagen og ett for kvelden for å dekke flest mulige aldersgrupper. Slik skapes et forutsigbart publikum for annonsørene, som igjen gir økte inntekter. På denne måten kan annonsørene kontrollere innhold og ha innflytelse på hva, hvordan, og utvalg av program og nyheter[7]. Nyheter om krig har blitt fremstilt på forskjellige måter i mange nyhets kanaler. Igjennom de forskjellige krigene har det ofte blitt skapt en historie om en god part mot en ond. Dette har blitt avspeilet igjennom de forskjellige ståstedene journalister og nyhets selskap har tatt, der iblant informasjons kontroll eller militær sensur. Informasjon som kommer ut i media, blir en del av den sosiale realiteten for mange. Nyheter har potensiale til å endre publikums meninger og holdninger. Det finnes eksempler på tilbakeholding av informasjon fra kilder, som har resultert i endringer i publikums holdninger til saken. Et eksempel er Golf krigen i 1991. I USA var nyhetene om krigen sjeldent rettet negativ mot USA. Grunnen kan være at informasjonsflyten til media ble gitt av det militære. Golf krigen ble sett på som den viktigste agendaen for mediene og publikum. I meningmålinger etter krigen, så man positive endringer i folks oppfatning av George W. Bush. Propaganda og tilbakeholding av informasjon har vært en viktig del for det militære, både i Norge og andre land. Det er gode eksempler på hvordan agendaen kan bli styrt av andre enn mediene[7]. 3
Media blir styrt av langt flere faktorer enn mediene selv. Journalister og redaktører må forholde seg til annonsører, eiere, tilbakeholding av informasjon med mer. Dette kan føre til et bilde av verden som ikke alltid er slik den er. Mediene ønsker seg mange lesere så derfor velger de ofte nyheter som har større oppslutning enn andre nyheter. Ofte går samme temaer igjen hvert år. Skatt er noe som mange interesserer seg for og derfor er det et emne vi ofte ser i media. Hva som er viktig i en sak kan variere. Den aktuelle Libya krigen er et godt eksempel på dette. Her er norske jagerfly bruket i krigen[3]. Media er opptatt av hva aktiviteten består i. Militærets tilbakeholdning av informasjon kan være vesentlig i denne typen av nyheter. Politiske partier kan ønske å få rammene rundt en sak over i sin favør. I 1997 fikk Høyre gjennomslag for to endringer i dokumentaren om partiets valgkamp i dokumentarserien Bak lukkede dører [1]. Media har gjennom deres agenda endret politikk og regler i samfunnet. I etterdønningene av Maria Amelie saken, har staten gjort endringer i reglene for arbeidsinnvandring i Norge[5]. FRPs Siv Jensen har vært ute i hardt vær om dagen etter saken om ordfører kandidaten i Stavanger. Dette har ført til vanskeligheter for både partiet og Siv Jensen sin posisjon som partileder. Igjennom hardt press fra media har det kommet frem at omstendigheten rundt denne saken var noe partiet hadde kunnskap om lenge før det kom ut i nyhetsbildet[2]. Medias dekkning av monstermastene i Hardanger gjorde mye for publikums holdninger til saken. Dette førte til at planene ble lagt på is til nye utredninger hadde blitt gjennomført[4]. Selv om media møter mye press utenifra, er det til sist journalister og redaktører som har ansvaret for å ha en etisk og kritisk journalistikk. Når 4
den fjerde statmakt kaller er det nesten umulig for for eksempel politikere å si nei. De sakene som media ikke tar opp, vil heller ikke skape debatt. Ingen har jo da hørt om dem. Vissheten om at det finnes en kritisk og overvåkende presse gjør at næringslivet og myndighetene vokter sine beslutninger og maktbruk. 5
Bibliography [1] Line Midsjø. Nrk avviser dokumentar-kritikk. Webside, 06.08 2008. [2] NRK Nyheter. Får sterk kritikk fra sine egne. Webside, 27.03 2011. [3] NRK Nyheter. Norge bomber mest i libya. Webside, 20.04 2011. [4] NRK Nyheter. Sjøkabel i hardanger blir dyrt og vanskelig. Webside, 31.01 2011. [5] Justis og politidepartementet. Regelendringer for arbeidsinnvandring. Webside, 21.01 2011. [6] Ture Schwebs and Helge Østbye. Media i samfunnet. Det Norske Samlaget, 5 edition, 2007. [7] Pamela J. Shoemaker and Tim P. Vos. Gatekeeping Theory. Routledge, Taylor and Francis books, 2009. [8] Norsk Telegrambyrå. Om oss. Webside, 11.04 2011. 6